ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Fylkesmannen i Telemark Til Tinn kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tinn kommune Rjukan barneskole april 2016

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Tinn kommune Rjukan barneskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Retting Videre saksgang Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Temaet for dette tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsyn med Tinn kommune ble åpnet gjennom brev Veiledning og formøte ble gjennomført 20.januar. Gjennomføringen av intervjuer ble avholdt 18.februar. Sluttmøte ble avholdt 13.april. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Funn Det er avdekket lovbrudd. Vi viser til kapittel 7 - Retting. Status på rapporten og veien videre. Fylkesmannen har i kapittel 3-5 konstatert lovbrudd. Tinn kommune har hatt mulighet til å uttale seg skriftlig til forhåndsvarselet. I endelig tilsynsrapport får kommunen en rimelig frist til å rette lovbrudd. 3

4 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Tinn kommune Rjukan barneskole: 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Tinn kommune ble åpnet gjennom brev av 7.januar Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de 5

6 ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser: Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Skolens lærere utarbeider årsplaner i alle fag med utgangspunkt i LK06. Lærerne har en frist for når årsplanene skal legges ut på Fronter. Det utarbeides ukeplaner på bakgrunn av årsplanene. I egenvurderingen sier ledelsen at ukeplanene følger en mal for å sikre at målene er kjent for elever og foresatte. Ledelsen følger dette opp på trinnmøter hvert halvår. De har også utarbeidet lokale læreplaner i matematikk, engelsk og norsk for å sikre at alle kompetansemålene blir nådd. Disse planene ligger på Fronter. Lærerne er ikke pålagt å bruke planene eller å bruke en fast mal for læreplanarbeidet. Ledelsen sier under intervjuet at lærerne har en frist for innlevering av årsplanene, men at det ikke følges godt nok opp eller kontrolleres systematisk nok. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. Ledelsen har bedt lærerne fokusere på mål for timen. Lærerne skriver mål på tavla, og målene gjentas muntlig. Ledelsen er i gang med skolevandring og gjennomfører medarbeidersamtaler, der rektor etterspør mål og vektlegging av kompetanse. Skolen har utarbeidet felles utviklingssamtaleskjema. Avdelingslederne følger opp teamene. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget. Det ligger lokale læreplaner i matematikk, engelsk og norsk på Fronter, som ledelsen har laget. Ledelsen har en gjennomgang av arbeidsbeskrivelsen til lærerne i starten på skoleåret. Lærerne sier i intervjuet at de utarbeider årsplaner stort sett bare på trinnvise team, og at de ikke oppfatter det som en helhetlig plan for skolen. Lærerne har som oftest overgangsmøter med trinnet over når de skal gi fra seg en klasse. Ledelsen sier i intervjuet at de ikke har noen bestemte føringer, eller en systematikk for progresjonen mellom hovedtrinnene. De kontrollerer ikke alle årsplanene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen har skriftlige arbeidsinstrukser for ulike stillinger. I instruksen til kontaktlærer står det følgende: «Kontaktlærer har i samarbeid med spes.ped.lærer ansvar for utarbeiding av IOP, og leverer den til spes.ped.koordinator for gjennomlesing og godkjenning.» I Rutine for spes.ped.koordinator står det i et av punktene: «Spes.ped.koordinator leser gjennom og godkjenner alle IOP-er og årsrapporter.» Hun har en egen sjekkliste for avkrysning av levert og godkjent IOP. Listen for våren 2015 som gjelder IOP-er for skoleåret , viser at enkelte IOP-er blir etterspurt eller sendt tilbake for rettelser. Fristen for å levere inn IOP for kommende skoleår er 15.mai. I elevsakene Fylkesmannen har lest fant vi to IOP-er for skoleåret som ikke var ferdigstilt før 31.januar og 1.februar Spes.ped.koordinator har lagt ved et skriv i den tilsendte 7

8 dokumentasjonen fra skolen, der hun forklarer dette forholdet og sier at det har vært en glipp. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Enkeltvedtakene vi har mottatt sier noe om innhold, omfang og organisering. De inneholder ikke klare opplysninger om avvik fra læreplaner. De sakkyndige vurderingene er heller ikke tydelige når det gjelder avvik. I fem av de seks elevsakene vi har vurdert viser IOP-ene at elevene har avvik fra LK06, uten at det er slått fast og er en del av vedtaket. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Alle IOP-ene har tydelige læringsmål. I malen for IOP står det grunnleggende ferdigheter som overskrift for alle fagområder. Skolen benytter i stor grad inkluderende spesialundervisning i klassen. Når 3.klasse og klassens spesialundervisningselever har samme tema, arbeides det på ulike nivåer. Når elevene likevel trenger ro eller spesifikk oppfølging for å lære nye ting, går de ut med lærer alene eller i små grupper. Spesiallærer får timeplaner fra kontaktlærer. 6.trinn har samme ukeplan for klassen som for elever med særskilte behov for tilpasninger. 3.3 Fylkesmannens vurderinger: Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Læreplanene forutsetter at skolen tilpasser kompetansemålene lokalt. Gjennom det lokale arbeidet med LK06 har skolen et handlingsrom for hva planen skal inneholde og hvordan læringsarbeidet skal organiseres. De lokale målene skal likevel bygge på de nasjonale, og være tydelige på hva eleven skal mestre ifølge kompetansemålene. Både avsatt tid til læreplanarbeid og mal for årsplan med rubrikk for kompetansemål, er en del av rektors system for å sikre at opplæringens innhold knyttes til kompetansemålene i faget. Ledelsen ved Rjukan barneskole setter av tid og har læreplanarbeid som en del av arbeidsinstruksen til lærerne. Fylkesmannen ser at ledelsen har noen føringer for læreplanarbeidet, men at de ikke kontrollerer at alle kompetansemålene er på plass. Ledelsen er i gang med skolevandring og gjennomfører medarbeidersamtaler, men knytter det ikke tydelig nok opp mot læreplanarbeidet. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. Elevene har rett til å kjenne til målene for opplæringen, og til å vite hva som blir 8

9 vektlagt i vurderingen av kompetansen. Skolen og rektor skal ha et system for å sikre at dette skjer. For Fylkesmannen kan det se ut som om arbeidet med utviklingssamtaleskjemaet, synlige mål, og løpende gjennomgang i undervisningen og den jevnlige påminnelsen fra ledelsen ivaretar elevens rett til å kjenne til mål. Vi finner det sannsynliggjort at systemet ivaretar at elevene er kjent med hva som blir vektlagt, selv om det i intervjuene ble sagt at det området hadde et forbedringspotensial. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget. Fagplanene for hvert trinn må også henge sammen, slik at de bygger på hverandre. Planene skal både sikre at alle kompetansemålene fra LK06 blir ivaretatt og på hvilke trinn som de får en hovedtyngde. Rjukan barneskole sitt arbeid med årsplaner og ukeplaner blir ikke i stor nok grad gjort på tvers av trinn og team, eller ved at det lages sammenhengende planer over flere trinn. Rektor har ikke et system i læreplanarbeidet som sikrer en sammenheng eller progresjon, selv om lærerne trinnvis arbeider med sine trinn og at det er overgangsmøter. Læreplanarbeidet ved skolen er ikke organisert på en slik måte at det ivaretar progresjonen mellom hovedtrinnene i LK06, eller på hvilke trinn det skal være en hovedtyngde. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP I to av de seks elevsakene vi sjekket fra Rjukan barneskole for skoleåret var ikke IOP ferdigstilt før en måned etter nyttår. For den ene eleven forelå den sakkyndige vurderingen For den andre Enkeltvedtak ble fattet henholdsvis og Skolen har forklart at disse elevene var «nye» elever med vedtak, og lærerne fikk beskjed om at IOP skulle være ferdig i løpet av høsten. Første utkast ble ikke godkjent, og det måtte lages nye utkast. Og disse var ikke ferdige før etter jul. Skolen erkjenner at dette har tatt altfor lang tid. Fylkesmannen har registrert en oppfatning i deler av personalet om at lærer må bli kjent med eleven før det kan lages IOP. Dette er en misforståelse. Det er enkeltvedtaket alene basert på sakkyndig vurdering - som danner rammen for innholdet i IOP. Vedtakene forelå i god tid før kommende skoleår, og er juridisk bindende for innholdet, omfanget og organiseringen av opplæringen. Det er viktig at IOP-ene foreligger ved skolestart slik at elevene får oppfylt den juridiske retten til spesialundervisning. Fylkesmannen mener det er nødvendig at både holdninger og praksis endres og blir helhetlig, slik at alle elever med vedtak om spesialundervisning har IOP på plass så snart som mulig. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Det er PP-tjenesten som er kommunens sakkyndige instans, og som skal utrede elevens behov. Vi ser at PP-tjenesten er vage i formuleringene når det gjelder 9

10 avvik. Eksempler er: «Eleven skal oppnå grunnleggende basisferdigheter» og: «Eleven bør ha mindre pensum». Det siste er et direkte sitat fra spesialisthelsetjenestens rapport. Et annet forhold er at PP-tjenesten - i mal for pedagogisk rapport som skal følge tilmeldingen ber lærerne bl.a. om å vurdere elevens behov for avvik etter læreplanen. Lærerne blir også bedt om å vurdere hva som er realistiske mål for opplæringen. Dette forholdet har også kommet til uttrykk i en av de sakkyndige vurderingene vi har lest: «Skolen må kartlegge om eleven kan følge LP i norsk, matte og engelsk». På tross av at PP-tjensten har bedt lærerne om å svare på dette, tar ikke PP-tjensten eksplisitt stilling til om eleven skal ha avvik fra LK06 eller ikke. Heller ikke i enkeltvedtakene er det tatt stilling til avvik fra LK06. Likevel er det konstatert avvik i flere individuelle opplæringsplaner. IOP kan ikke inneholde mål som avviker fra kunnskapsmålene dersom dette ikke er slått fast i enkeltvedtaket. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal presisere om eleven har behov for avvik fra kunnskapsmålene. Sakkyndig vurdering er - etter oppl. 5-3 første setning - utgangspunktet for enkeltvedtaket. Når denne vurderingen ikke gir tydelig tilråding om eventuelle avvik, har ikke rektor tilstrekkelige opplysninger til å fatte et gyldig vedtak. Det kan ikke overlates til lærerne å definere avvik. Vi har sett og hørt at skolen har en praksis der lærerne i samarbeid med spes.ped.koordinator finner ut av hvilke læringsmål eleven skal ha eller ikke ha, og om eleven skal ha avvik. Dette er det ikke anledning til å gjøre, fordi det er enkeltvedtaket som er det rettslige grunnlaget for spesialundervisningen, og det er PP-tjenesten som skal utrede og tilrå hvilke vansker og behov eleven har. Fylkesmannen må dermed slå fast at IOP-ene - på grunn av disse følgefeilene - ikke samsvarer med innholdet i enkeltvedtakene. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. I skolens mal for IOP står det grunnleggende ferdigheter over hvert fagområde. Det foreligger en mal for hvert av områdene lesing/norsk, regning/matematikk, engelsk og sosiale ferdigheter samt et ark der fag/emne står åpent. Fylkesmannen er noe usikker på skolens forståelse av grunnleggende ferdigheter når begrepet er brukt på denne måten. I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Ferdighetene er integrert i kompetansemålene. For oss ser det ut til at flere avvik består av læringsmål fra lavere klassetrinn. Det er noe uklart om enkelte læringsmål er tatt bort. Vi ser likevel i eleveksemplene at alle har mål for opplæringen som lar seg evaluere, og velger å forstå skolen slik at det er fokus på de grunnleggende ferdighetene som 10

11 redskap for videre læring i alle fag. Hvis mål skulle ha vært fjernet, er det PPtjenestens oppgave å vurdere dette. Vi ser også at skolen legger opp spesialundervisningen slik at elevene blir mest mulig integrert i klassen, og at spesialundervisningselevene ofte arbeider med de samme temaene som resten av klassen. 3.4 Fylkesmannens konklusjon: o Rektor sikrer ikke i tilstrekkelig grad at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget (se pålegg 1 a). o Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen. o Rektor sikrer at elevene kjenner til hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. o Rektor sikrer ikke at det innenfor kompetansemålene er progresjon mellom de ulike trinnene (se pålegg 1 b). o Ikke alle elever med vedtak om spesialundervisning får IOP så raskt som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet (se pålegg 2 a). o På grunn av saksbehandlingsfeil samsvarer ikke innholdet i IOP med enkeltvedtaket, herunder når det er gjort avvik fra LK06 (se pålegg 2 b,c og d). o IOP-ene har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 11

12 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven

13 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser: Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. I intervjuer og i innsendt materiale fremkommer det at lærerne gjennomgår målene for hver time eller hvert tema. Målene formidles muntlig, på tavla eller på ukeplanen. Elever som har IOP får en gjennomgang av sin ukeplan hver uke. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. I egenvurderingsskjemaet skriver lærerne at de gjennomfører elevsamtaler, ukesjekker og systematisk observasjon av lesing -SOLing. Lærerne forteller i intervjuene at de samtaler med elevene om hva de legger vekt på i vurderingen ved å modellere og demonstrere. Det gis både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger til elevene om læringsarbeidet. Lærerne forteller om oppsummeringer etter en time eller et tema. I noen fag blir det brukt kriterier og måloppnåelse. På innsendte ukeplaner kan vi se lekser og fagmål: Hva eleven skal lære å gjøre. I innsendt dokumentasjon ser vi eksempel på måloppnåelse i LESELØVENE. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I utviklingssamtaleskjemaet tas det utgangspunkt i kartlegginger. Gjennom elev- og lærersamtalen går en gjennom ulike ferdigheter og læringsmål. De vurderingene som en kommer frem til skal resultere i en fremovermelding. Gjennom ipad-prosjektet har lærerne jobbet prosess, med mer oppmerksomhet på hva eleven må gjøre videre i arbeidet. Lærerne gjennomfører SOL systematisk observasjon av lesing - med fremovermeldinger, prøver og ulike sjekker. I intervjuet av lærerne får vi eksempler fra blant annet kroppsøvingsfaget der elevene får en direkte tilbakemelding om mestring og veiledning i hva de ev. må øve mer på for å bli flinkere. I egenvurderingsskjemaene og intervjuene kommer det frem at størrelsen på elevgruppen virker inn på hvor mye underveisvurdering som utføres, og hvor tett de kan være på hver enkelt elev. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Lærerne sier i intervjuene og i egenvurderingsskjemaet at de har litt ulik bruk av metoder og vurderingsspråk. I noen fag lages det tankekart og utarbeides kriterier og mål sammen med elevene. I matematikk brukes egenvurderingsskjema med før- og ettertest. Der gjennomføres også samtaler med elevene. I kroppsøvingsfaget deltar elevene under hele læringsprosessen. I noen fag vises det frem elevarbeider som har høy måloppnåelse. I utviklingssamtaleskjemaene er det en rubrikk for «Elevens kommentar». 13

14 Elevundersøkelsen viser at skolen har et lavt skår på de spørsmålene som handler om elevmedvirkning i eget læringsarbeid. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Skolens utviklingssamtaleskjema inneholder vurdering av faglig kompetanse i alle fag. Den inneholder ulike kartlegginger og tilpasninger, samt en rubrikk for fremovermelding. Dette skjemaet sendes hjem og tas med tilbake for en gjennomgang på utviklingssamtalen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Vi har mottatt årsrapporter i fire av de seks elevsakene. To elever på 3.trinn var nye, og får den første årsrapporten våren Skolen har en felles mal for dette arbeidet. Årsrapportene vi har lest er ulikt utfylt. 4.3 Fylkesmannens vurderinger: Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal være kjent med målene for opplæringen. Alle elever uavhengig av årstrinn skal både informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fag. Lærerne ved Rjukan barneskole beskriver en dialog med elevene der de er bevisste på å fortelle elevene hva de jobber med nå, og hva de skal lære. Fra de fagene som Fylkesmannen fikk presentert, ble det forklart hvordan dette ble gjort i klasserommet eller gymsalen. På egenvurderingsskjemaet og under intervjuet svarer lærerne at de er usikre på om det er godt nok. Fylkesmannen anser det sannsynliggjort at lærerne har en innarbeidet praksis på dette. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for en kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Denne underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan gis både skriftlig og muntlig. Lærerne ved Rjukan barneskole kommuniserer grunnlaget for vurdering for elevene. Fylkesmannen har gjennom innsendt dokumentasjon og intervjuer fått eksempler på at det er innarbeidet ulike strategier og praksis- både muntlig og skriftlig, på dette veiledningsarbeidet. 14

15 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og skal inneholde en begrunnet informasjon om kompetansen og gi veiledning om hvordan kompetansen kan økes. Lærerne ved Rjukan barneskole gjennomfører systematisk observasjon av lesing (SOLing). Prosjektet med ipad er med på å utvikle en god praksis i underveisvurderingen. De kartlegger elevene etter en oppsatt plan. Elevene får tilbakemeldinger på mestring underveis, men ikke god nok veiledning om hva de må gjøre for å øke den faglige kompetansen sin knyttet opp mot læreprosessen til den enkelte. I utviklingssamtaleskjemaet som skolen benytter og i annen tilbakemelding etter prøver, er ikke fremovermeldingene tydelig nok. Elevene får ikke god nok veiledning på hva han må jobbe med faglig for å øke kompetansen sin. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevinvolvering er ikke en del av underveisvurderingen som kan velges bort eller benyttes på bare noen av klassetrinnene. Med elevinvolvering menes bevisstgjøring av elevenes egen lærings- og utviklingsprosess. Underveisvurdering skjer ikke bare gjennom elevsamtaler to ganger i året, men er den løpende og systematiske prosessen der elevene skal delta aktivt. Elevene skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Læreren skal legge til rette for slik egenvurdering i det daglige læringsarbeidet, og ved bruk av for eksempel læringsstrategier bevisstgjøre elevenes læring. Lærerne ved Rjukan barneskole beskriver forskjellig vurderingspraksis litt avhengig av faget. For de fagene vi har fått presentert, har ikke alle en god nok løpende og systematisk praksis som involverer elevene. Lærerne sier under intervjuet at de ikke har gode nok metoder for elevmedvirkning. Noe av årsaken forklares med store klasser. Elevundersøkelsen ved skolen bekrefter en lav skår på elevmedvirkning i eget læringsarbeid. Hverken i innsendt materiale eller intervjuer har Fylkesmannen sett at skolen har en god nok praksis - for elevenes involvering i eget læringsarbeid. Elevene må være deltakere i utforming av kriterier for måloppnåelse og i eget læringsarbeid ved f.eks. bruk av læringsstrategier. Lærerne kan også forsterke det med systematisk bruk av læringssamtaler både enkeltvis, grupper og i fellesklasse. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Rjukan barneskole har utviklingssamtaler to ganger i året. Fylkesmannen har fått en forståelse gjennom intervjuene at dette er et skjema som alle lærerne ved 15

16 Rjukan barneskole bruker fra 1.-7.trinn - uavhengig av vedtak og type opplæring, og som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene. I vurderingen av faglig kompetanse er det et felt for «Fremovermelding». Skjemaet sikrer ikke hva en «fremovermelding» eller en veiledning bør inneholde for at elevene skal kunne øke sin kompetanse i faget, selv om skjemaet sendes frem og tilbake mellom hjem og skole for å sikre en god kommunikasjon. Vi ser i utfylte skjema som vi har hatt tilgang til, at det blandes mellom begreper fra innsats og faglig prestasjoner. Mye av vurderingsspråket er også lite egnet som en fremovermelding- eks. «Fortsette å jobbe like bra framover», «Du er veldig flink til å skrive engelsk. Du kan bli enda mer muntlig aktiv i timene», Du arbeider godt på skolen. Fortsett med det», «Arbeid mest med glosene hjemme». Eksempel på fremovermeldinger i utfylt skjema som gir en tydeligere veiledning er: «dersom hun ønsker å utvikle seg videre, kan hun prøve å finne mer relevant info, så noe om hva hun tenker om emnet, komme med gode spørsmål der hun ikke har funnet det hun lurer på osv.» Disse tilbakemeldingene viser ikke elevene en tydelig retning for hvordan de kan jobbe videre med å øke kompetansen sin. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Når det gjelder årsrapport på spesialundervisning, viser eksemplene en noe ulik praksis i vurderingene. Lærerne skriver detaljert om hva elevene har gjort, men læringsmålene blir ikke alltid tilstrekkelig vurdert. Under rubrikken vurdering/grad av måloppnåelse viser eksempler blant annet et avkrysningssystem som bare viser at målet er nådd/på veg/ikke nådd. Eksempler viser også at lærer sier mye om atferd under den faglige vurderingen. Hvis eleven viser ulik unngåelsesatferd, bør det vurderes om veien videre for eksempel bør inneholde en ny metodikk som kan bidra til å bedre læringsutbytte for eleven. Når konsekvenser for den videre spesialundervisningen skal skisseres, må dette være relatert til konkrete læringsmål i fagplanene for trinnet, og ikke bare i øving på spesifikke ferdigheter i norsk, matte og engelsk. Selv om skolen har en felles mal for årsrapportering, vurderer Fylkesmannen at skolen ikke har en felles innarbeidet praksis, og må konkludere med at noen årsrapporter ikke tilfredsstiller kravene til innhold. 4.4 Fylkesmannens konklusjon: o Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. o Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. 16

17 o o o o o o Lærerne gir elevene systematiske tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. Lærerne gir ikke elevene i tilstrekkelig grad tilbakemelding på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget (se pålegg 3 a). Lærerne sørger ikke i tilstrekkelig grad å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid (se pålegg 3 b). Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene. Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin (se pålegg 3 c). Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at alle årsrapportene inneholder en kvalitativ vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, eller en tilråding om veien videre (se pålegg 3 d). 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. 17

18 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser: Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har et «Årshjul internkontroll» med oversikt over fastsatte datoer for ulike aktiviteter. Her finner vi blant annet tidspunkter for nasjonale prøver og trinnmøter med gjennomgang av resultatene fra de gjennomførte kartleggingsprøvene. Et av temaene er drøfting av utfordringer knyttet til resultatene av kartleggingsprøvene. Skolen har innført jul til jul-lærer. Denne har som formål å jobbe fra jul i 1.klasse til jul i 2.klasse rettet mot leseopplæringen. Det er satt av sju uketimer til dette. Læreren skal kunne hjelpe til med å kartlegge elever, observere opplæringen i det daglige og gi veiledning til klasselærer. Ønsket er å sikre leseopplæringen. I perioder kan jul til jul-læreren gjennomføre «kurs» for elever med ulike behov. På Fronter er det tilgang til ressursrom for fag, kartlegginger m.m. Personalet har hatt en felles kompetanseheving (Lampeland), blant annet på vurdering av elevenes læringsprosess og læringsresultater (ulike kartleggingsprøver og SOL sistnevnte et system for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling med registrering i Vokal for den enkelte elev). Ifølge vedlagt informasjon er Vokal et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Barneskolene i Tinn har en forpliktende plan for årstrinn og målerverktøy. Kontaktlærer er ansvarlig for at prøvene gjennomføres i det aktuelle tidsrom. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. 18

19 I intervjuene ble det ikke redegjort for en praksis som tilsier at en systematisk vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø er innarbeidet ved skolen. I PP-tjenestens omfattende førtilmeldingsskjema/ pedagogiske rapport er disse elementene heller ikke nevnt. Punkt 3 i skjemaet om hvilke tiltak som er prøvd ut i skolesammenheng, og hva som har fungert/ikke fungert er riktignok med, men ingen rubrikk til redegjørelse for vurdering og utprøving av de nevnte systemiske punktene som kontrollspørsmålet viser til. Skolen har fått opplæring i og innført LP-modellen for analyse av pedagogiske utfordringer (LP = læringsmiljø og pedagogisk analyse). I intervju ble det sagt at modellen ikke har blitt fulgt opp i det siste. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Skolen har et ressursteam som tar i mot henvendelser fra lærerne når de er bekymret for elever. Skolen har et godt innarbeidet system for å melde saker til ressursteamet ved skolen. Det er teammøter hver uke. Spes.ped.koordinator er tilgjengelig. Hun sitter også i skolens lederteam. Det er en fast kontaktordning med PPT-medarbeider på skolen hver annen uke. Lærer melder saker til spes.ped.koordinator. Ledelsen ved skolen har faste samarbeidsmøter med PPT hver tredje måned. Her blir både enkeltelever og generelle saker drøftet. 5.3 Fylkesmannens vurderinger: Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rjukan barneskole har et skriftlig og innarbeidet system for å følge med på den enkelte elevs faglige utvikling og framgang. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Skolen har - etter det Fylkesmannen kan se ingen felles retningslinjer som ivaretar vurderingen av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for den enkelte elev som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er ikke sagt noe i intervju som tilsier at det blir satt i gang konkrete tiltak for å undersøke om metodikk, tilbakemeldingspraksis eller relasjonelle forhold rundt eleven kan være opphavet til manglende prestasjoner. Regelen om utprøving av tiltak innenfor den ordinære opplæringen står i 5-4. Det er ikke nødvendig med samtykke fra foresatte i denne sammenhengen. Utprøving av tiltak kan være nyttig for PPtjenesten å kjenne til, men vurderingene om det systemrettet arbeidet er heller ikke løftet fram av PP-tjenesten i tilmeldingsskjemaet. 19

20 Fylkesmannen ser at LP-modellen kan være et godt redskap for å bedre den systemiske praksisen i arbeidet med å forstå og håndtere ulike hinder for læring. En av hensiktene med bestemmelsen i 5-4 er å øke læringsutbytte innenfor den ordinære undervisningen ved bruk av tilpasset opplæring. Kommunen har et verktøy LP-modellen som skolene kan bruke. Denne bør revitaliseres både hos PP-tjenesten og på skolen. Det er viktig at de elementene som kontrollspørsmålet etterspør blir en integrert del i vurderingen av elevenes læringsutbytte. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Det systematiske arbeidet i ressursteamet bidrar til å sikre vurderingen av om elevene har behov for spesialundervisning. Rektor holdes orientert. 5.4 Fylkesmannens konklusjon: o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. o Skolen har ikke en plan som sikrer at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø (se pålegg 4 a). o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor v/spes.ped.koordinator. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav: Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter 20

21 blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 og 6.3 Fylkesmannens undersøkelse og vurdering: Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Rjukan barneskole har et samtaleskjema som de bruker i overgangen fra barnehage til skole. Her fylles det ut opplysninger om språkutvikling. For elever med annen språkbakgrunn enn norsk skal det fylles ut et inntakssamtaleskjema. Dette skal underskrives av foreldrene. Her skal det fremkomme opplysninger om hvilket språk foreldrene benytter i kommunikasjon med barnet, om barnet snakker andre språk, hvordan barnet behersker de ulike språkene, antall år på skole i hjemlandet, hvor lenge og på hvilket klassetrinn og om eleven har fått lese og skriveopplæring på morsmål. Skolen opplyser at de bruker kartleggingsmateriellet til Udir for å vurdere om eleven har behov for særskilt språkopplæring. På bakgrunn av inntakssamtalen og kartlegginger vurderes særskilt språkopplæring. Hvem som gjør hva reguleres i «Rutiner for mottak av nye fremmedspråklige elever på Rjukan barneskole», som er sendt med. Fylkesmannen vurderer at fremgangsmåten er innarbeidet på skolen, og sikrer at elevene ferdigheter i norsk blir kartlagt. I egenvurderingsskjemaet skriver ledelsen at de per dags dato ikke har morsmålsopplæring i Tinn kommune. Dette bekreftes i intervjuet. Det vurderes og gis tospråklig fagopplæring på skolen, men det vurderes ikke om elever også kan ha behov for morsmålundervisning. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen har en velkomstklasse, der fremmedspråklige elever starter når de begynner. Samtidig får eleven tildelt ordinær klasse på trinnet, der de er til stede 21

22 i blant annet praktisk-estetiske fag så raskt som mulig. I «Rutiner for mottak av nye fremmedspråklige elever på Rjukan barneskole» står det at velkomstlærer hele tiden skal evaluere det tilbudet eleven får. Dette skal gjøres ved å gjennomføre to utviklingssamtaler i året med foresatte, der vurderinger og kartlegginger av faglig og sosial fremgang legges frem. Elevene har ITP (individuell tilpasset plan), halvårsvurdering, årsrapport og utviklingssamtaler. Vi finner at skolen har en fremgangsmåte, både nedfelt i rutiner og praksis, som sikrer at elever med særskilt språkopplæring får kartlagt norskferdigheter underveis i opplæringen. Rjukan barneskole opplyser i sin tilbakemelding at det har manglet kommunale føringer for denne elevgruppen, og skolen er derfor i gang med et arbeid kalt «plan for minoritetsspråklige» som det håper å ferdigstille innen høsten 2016, og har sendt denne med sammen med øvrig dokumentasjon. Planen er imidlertid ikke vurdert av Fylkesmannen, da den fortsatt ikke er ferdig eller iverksatt. 6.4 Fylkesmannens konklusjon: o Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. o Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring (se pålegg 5 a). o Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 7. Retting Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. 1. Tinn kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Rjukan barneskole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 og 3-1. Tinn kommune må se til at: a. rektor har et system som sikrer at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget b. rektor har et system for arbeidet med læreplanene som sikrer progresjon i kompetansemålene gjennom trinnene c. rektor sikrer at opplæringen samlet dekker - alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget - individuelle opplæringsmål i IOP 2. Tinn kommune må sørge for at arbeidet med enkeltvedtak og individuelle opplæringsplaner ved Rjukan barneskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1, 5-3 og 5-5. Det betyr at skolen må se til at: 22