MMM-PROSJEKTET I KRISTIANSAND

Transkript

1 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE EE MMM-PROSJEKTET I KRISTIANSAND Mestring Motivasjon - Måloppnåelse Frafallsforebygging i grunnopplæringen - Prosjektsamarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune

2 2 INNHOLD Sammendrag... 3 Målgruppe... 4 Hovedmål... 4 Delmål... 4 Resultatmål... 4 Prosjektskoler... 5 Kort situasjonsbeskrivelse... 5 Elever som ikke burde slutte - bortvelgere - en felles utfordring 6 Elever som sluttet i de videregående skolene i Kristiansand skoleåret 2004/ Bortvelgere... 6 Tallmateriale fra skolenes meldeskjemaer... 6 Karriereplanlegging og pedagogiske utfordringer... 7 Forsterket kompetanse... 7 Prosjektorganisering... 9 Styringsgruppe... 9 Referansegruppe... 9 Prosjektledelse... 9 Oppstart av prosjektet... 9 Planlagte tiltak - Delprosjekt I Planlagte tiltak Delprosjekt II Evaluering... 12

3 3 Sammendrag 1. Prosjektet har som formål å forbedre rutiner og systemer knyttet til elever som er i risikosonen for å velge bort videregående opplæring. Fokus vil være på de kritiske overgangene mellom grunnskole og videregående skole og mellom videregående og bedrift. Det skal utvikles gode rutiner og systemer for informasjonsflyt og samarbeid på tvers av skoleslag og opplæringsarenaer. 2. Prosjektet vil videreutvikle og legge til rette for lærekandidatordningen med kompetansebevis for elever som opplever at de ikke mestrer skolehverdagen. Mange av disse elevene har høyt fravær i grunnskolen, og de står ofte i fare for å utvikle atferd preget av sterk passivitet eller uro. I videregående gir de ofte opp og avbryter opplæringen. En lærekandidat får et kompetansebevis som skal vise hva han/hun har lært, dvs. hvilke læreplanmål som er nådd. 3. I samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring bør det for elever som er i risikosonen for bortvalg, lages en karriereplan og andre plandokumenter som for eksempel individuelle tiltaksplaner. Karriereplanen (KP) må ses i sammenheng med en evt. individuell tiltaksplan. Arbeidet med KP bør starte når eleven er på 8. trinn. Det skal legges avgjørende vekt på mestring, motivasjon og måloppnåelse, ut fra elevens evner og forutsetninger. Målene må være tydelige for hvert årstrinn, og planen skal legge til rette for myk, men strukturert overgang mellom ungdomsskolen og videregående skole/opplæring. Den enkelte elev skal selv delta i planleggingen og følges opp jevnlig i samsvar med planen og i samarbeid med de foresatte. Målene i planen skal justeres (uten ugrunnet opphold) hvis elevens utvikling tilsier det. 4. Prosjektet legger systematisk kompetanseutvikling om bortvalgsproblematikken til grunn. Den vil omfatte PPT, skoleledelsen, rådgivere og kontaktlærere i begge skoleslag, samt nøkkelpersoner i fagopplæringssystemet, også i opplæringskontorer, opplæringsringer og bedrifter. Felles kunnskap, holdninger og systematisk samarbeid (retningslinjer og rutiner) i skole- og bedriftsopplæringen skal styrkes, spesielt om hvordan lærekandidatordningen bør gjennomføres i praksis. 5. Oppfølgingstjenestens (OTs) forebyggende arbeid vil bli rettet inn mot kompetanseutviklingen i prosjektet. Dette arbeidet vil skje ved at OT systematisk formidler erfaringer og kompetanse om bortvalg til kontaktlærerne i grunnskolen og videregående skole. 6. Prosjektskissen nedenfor viser mål, delmål, resultatmål og planlagt tiltak, valg av prosjektskoler, kort situasjonsbeskrivelse, samt informasjon om organisering, prosjektledelse, framdriftsplan og evaluering.

4 4 Målgruppe Elever i grunnskolen og i videregående skole som befinner seg i risikogruppen for å velge bort videregående opplæring, og som ut fra tiltaksplan, karriereplanlegging og veiledning, trenger tilrettelagt videregående opplæring. Lærekandidatordningen med kompetansebevis som mål etter 2+2 modellen kan være et av tilbudene som gis i denne sammenheng. Perioden 2007/2008 omfatter kun elever fra Fiskå, Møvig og Karuss skoler (delprosjekt I), og på videregående nivå er det Vågsbygd vgs, Tangen vgs og Kvadraturen skolesenter som er med. Prosjektet kan inkludere flere grunnskoler og videregående skoler i prosjektperioden. Hovedmål Forsterke motivasjon for fortsatt læring og mestring for elever i risikogruppen for bortvalg ved overgang grunnskole- videregående skole og skole-bedrift. Prosjektet kan sammen med skolene sørge for at skolene gir den enkelte elev i målgruppen reelle muligheter til å gjennomføre et tilpasset opplæringsløp som kvalifiserer for arbeidslivet på grunnkompetansenivå eller høyere. Opplæringen skal baseres på elevens evner og forutsetninger. Delmål 1. Intensivere arbeidet med informasjon overfor grunnskolen og videregående skoler om muligheten for å gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som mål (lærekandidatordningen). 2. Målrette rådgivertjenesten i prosjektet ved å involvere rådgiverne mer aktivt i et systematisk arbeid med målgruppa. 3. Oppfølgingstjenestens forebyggende arbeid forsterkes ved at den systematisk formidler erfaringer og kompetanse om frafall til kontaktlærere i grunnskolen og videregående skole. 4. Vurdere fremtidig organisering av lærekandidatordningen. 5. Utvikle et system for å sikre informasjonsflyt og samarbeid ved overgang mellom grunnskole og videregående skole, og mellom videregående skole og bedrift. 6. Utvikle rutiner for veiledning av minoritetsspråklige foresatte mht barnas utdanningsog yrkesvalg. 7. Evaluere dagens inntakssystem og praksis, samt utrede ulike måter å organisere inntakssystemet på slik at inntakssystemet bidrar til å forebygge bortvalg. Resultatmål 1. Redusere antall elever fra Kristiansand som slutter i grunnkurs fra 6,8% våren 2005 (skoleåret 2004/2005) til mindre enn 3% våren 2009 (skoleåret 2008/2009). Det vises til oversikt og tabell side 5 nedenfor. 2. Utforme modeller for delprosjekt I og delprosjekt II som kan realiseres i andre kommuner og fylkeskommuner.

5 5 Prosjektskoler Grunnskoler i Kristiansand: Fiskå, Møvig og Karuss skoler Videregående skoler i Kristiansand: Aktuelle skoler i forhold til elevenes karriereplanlegging, spesielt Tangen vgs, Vågsbygd vgs og Kvadraturen skolesenter. Kort situasjonsbeskrivelse I NIFU publikasjonen Stayere, sluttere og returnerte hevder forsker Eifred Markussen at Lærekandidatordningen og kompetanseformen kompetanse på lavere nivå fins innenfor norsk videregående opplæring ut fra erkjennelsen at det alltid vil være en del av et årskull som ikke har forutsetninger for å gjennomføre det opplæringsløpet og tilegne seg den kompetansen som er nødvendig for å få studie- eller yrkeskompetanse. Nasjonale myndigheter jobber med å videreutvikle ordningen med kompetanse på lavere nivå, og i St.meld. nr. 16 ( ) skisseres følgende tiltak: Departementet har derfor invitert de faglige rådene til et samarbeid om en ytterligere konkretisering av forslaget i GIVO-rapporten. Samarbeidet vil gå ut på å konkretisere noen eksempler på kompetanse på lavere nivå som kan bli tilbudt i lærebedrifter, og som vil bli etterspurt i arbeidslivet. Departementet satser på å prøve ut slike eksempler i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter. Deretter vil det bli tatt stilling til om slike ordninger skal bli innført mer permanent og i en bredere skala. På grunnlag av utprøvingen vil det bli vurdert om tiltaket kan gjennomføres innenfor rammen av dagens regelverk. I tråd med GIVO-rapportens forslag vil departementet foreslå å endre betegnelsen kompetanse på lavere nivå til grunnkompetanse for å gjøre slik kompetanse mer attraktivt som mål for opplæringen. Departementet vil o o o i samarbeid med arbeidslivets parter konkretisere noen eksempler på grunnkompetanse som kan bli tilbudt i lærebedrifter, og som vil bli etterspurt i arbeidslivet prøve ut eksempler i noen fylkeskommuner i samarbeid med arbeidslivets parter på grunnlag av utprøvingen ta stilling til om slike ordninger skal bli innført mer permanent og i en bredere skala Når hele årskullet har rett til å begynne i videregående skole, er det nødvendig å ha ordninger som gjør at alle kan gjennomføre opplæringen ut fra sine forutsetninger. Lærekandidatordningen og kompetansebevis er etter vår vurdering en mulighet som er for lite benyttet for å tilpasse opplæringen individuelt. Gjennom disse ordningene kan opplæringen tilpasses med individuell tiltaksplan og utfordringene vil kunne utvides i samsvar med elevens utvikling og evne til å mestre. Læreplanmålene kan justeres og tilpasses den enkeltes forutsetninger, evner og anlegg. Eleven vil i større grad kunne arbeide med det han/hun klarer best. Gjennom mestring skapes motivasjon og trivsel. Da vil også læringstrykket kunne økes til maksimal innsats sett i forhold til elevens forutsetninger. Det er ingen formelle hindringer for å endre en slik individuell tiltaksplan til mål om full kompetanse hvis elevens utvikling tilsier det. Det skal gjennomføres evaluering av elevens tiltaksplan hvert halvår. Dette innebærer at lærernes arbeid med å tilpasse opplæringen må videreutvikles, blant annet ved å satse på varierte arbeidsmetoder, ulike læringsarenaer og innsikt i læringstiler.

6 6 Mulighetene som tilbys gjennom lærekandidatordningen, mener vi vil bidra til å redusere antall sluttere, spesielt de som gir opp fordi skolen blir for vanskelig. Eller de som så vidt kommer gjennom grunnskolen med svært høyt fravær, og så slutter i videregående fordi de ikke opplever mestring. Dette innebærer store utfordringer (f. eks. i forhold til skolekultur, holdninger, kompetanse, organisering) som krever målrettet og strukturert samarbeid på tvers av skolenivåer, hos skoleledere, rådgivere, kontaktlærere og faglærere, samt med fagopplæringssystemet. Informasjon og samarbeid med foresatte er en forutsetning. Elever som ikke burde slutte - bortvelgere - en felles utfordring Grunnskolen er obligatorisk. Der er det derfor formelt ingen bortvelgere eller drop-out elever. Videregående opplæring har et bortvalgsproblem fordi det ikke er skoleplikt. Når en elev i videregående skole velger å avbryte opplæringen, skyldes dette enten at eleven selv aktivt ønsker det, eller at forhold ved skolen medvirker til at eleven velger å slutte. Eleven endrer da status fra elev til OT-ungdom og får tilbud i regi av oppfølgingstjenesten. (OT = oppfølgingstjenesten) Det er viktig at grunnskolen har en klar bevissthet om hvem som er potensielle bortvelgere i videregående skole. Disse elevene har normalt store kunnskapshull i forhold til opplæringsmålene i grunnskolen. Når de så begynner i videregående skole med full kompetanse som mål, skal de samtidig tette igjen alle kunnskapshull fra grunnskolen. Dette er urealistisk. Det eneste realistiske er at elevene begynner i videregående skole på det kunnskapsnivå de har ved avslutning av 10. årstrinn. For at videregående skole skal kunne gi en individuelt tilpasset opplæring fra skolestart, er det nødvendig at grunnskolen er en aktiv medspiller, sammen med eleven og foresatte. For å lykkes best mulig, må elevens kontaktlærer i grunnskolen og mottakerskolens kontaktlærer sammen med elev, foresatte og rådgivere, utarbeide en realistisk plan for oppstart av skoleåret, samt utveksle informasjon som er av betydning for videre planarbeid, både med tanke på tiltaksplan og karriereplan. Dette innebærer forsterket systematisk samarbeid mellom elev, foresatte, grunnskolen og den videregående skolen før elevens skoleferie. Elever som sluttet i de videregående skolene i Kristiansand skoleåret 2004/ Bortvelgere Oppfølgingstjenesten har registrert at det i skoleåret 2004/2005 sluttet 117 elever hjemmehørende i Kristiansand kommune. Av de 117 elevene var det 71 elever som sluttet i grunnkursene. De aller fleste var fra årets avgangskull (født1988) i grunnskolen. Ettersom et årskull i Kristiansand er på ca elever, gir dette en bortvalgs-prosent for grunnkurselever fra Kristiansand kommune på 6,8 % (71 av 1050). Hvis en ser på det totale elevtallet (3820) ved videregående skoler i Kristiansand og forutsetter at de fleste er kristiansandere, blir prosenten som sluttet 3,1 (117 av 3820) Tallmateriale fra skolenes meldeskjemaer Stort fravær oppgis å være hovedårsaken til at elever avbryter opplæringen. Det er stor sannsynlighet for at stort fravær ikke er hovedårsaken, men en konsekvens av enten fagvansker og/eller feilvalg og/eller mistrivselog/eller skolens evne til å drive tilpasset opplæring. Stort fravær er derfor en god indikator på om elever er i faresonen for å avbryte opplæringen.

7 7 For enkelte elever, spesielt i grunnkurs, er det krysset i flere rubrikker. Dette fører til at det totale antall registreringer av årsak er større enn antall elever som har sluttet i 2004/2005 (GK: 71 elever og VKI/II: 46 elever = 117 elever) KURS Mistrivsel Konflikt Fagvansker Stort fravær Feilvalg Annet skoletilbud Arbeid Flyttet til Boforhold GK VKI/II SUM Annet eller ikke besv. Karriereplanlegging og pedagogiske utfordringer Karriereplanleggingen for elevene starter formelt på 8. trinn og må følge elevens modning og utvikling gjennom hele opplæringsløpet. Planleggingen for prosjektets målgruppe stiller ekstra store krav til veilederne både i grunnskolen og i den videregående skolen. Nye muligheter, blant annet gjennom tettere samarbeid mellom grunn- og videregående skole, er beskrevet i høringsutkast til ny forskrift til opplæringsloven. Hvis medarbeiderne i prosjektet greier å informere og motivere målgruppen elever og deres foresatte til å akseptere at opplæringen i videregående skole skal begynne på det faglige nivået elevene har ved avslutning av 10. trinn, da står videregående skole overfor pedagogiske utfordringer. Hvordan tilrettelegge, organisere og gjennomføre motiverende og tilpasset opplæring i samsvar med elevenes individuelle mål/opplæringsplaner? Forsterket kompetanse Prosjektet skal i samarbeid med skolene og fagopplæringen sørge for at det skjer en systematisk kompetanseheving på bortvalgsproblematikken for skoleledere, rådgivere, kontaktlærere (i grunnskolen og videregående) og instruktører i bedrifter som etterspør dette. Prosjektet kan, i samarbeid med skolens ledelse, OT, PPT, fagopplæringen og andre aktuelle samarbeidsparter med støttefunksjoner, være sentrale i utarbeidelse av kompetansehevingsprogrammer. Individuelle tiltaksplaner, Individuell opplæringsplan (IOP) og tilpasset opplæring Alle elever som er i faresonen for bortvalg bør ha en individuell tiltaksplan og følge et tilrettelagt opplæringsløp i tråd med planen. Det skal i tillegg startes en prosess med å utvikle karriereplan i samarbeid med eleven. Arbeidet tiltaksplanen starter i grunnskolen, og planen evalueres og justeres halvårlig. Skolene er ansvarlige for å initiere og gjennomføre dette arbeidet. PPT og andre aktører med støttefunksjoner blir viktige medspillere i planutviklingen, for elever som har sakkyndig vurdering og IOP. Når eleven skal over på videregående skole, starter en strukturert overføringsprosess i elevens 10. skoleår. PPT videregående og PPTgrunnskolen involveres i overføringen og planarbeidet, for elever med sakkyndig vurdering og IOP. Før skoleferien skal det, sammen med rådgiver fra mottakende skole som får elever som starter opplæringen ut fra individuell tiltaks- eller opplæringsplan, holdes et møte hvor temaet blir skolestart og hvordan legge opp arbeidet, spesielt de første skoledagene.

8 8 Dette er begynnelsen på et systematisk arbeid som skal videreføres gjennom hele opplæringsforløpet. Prosjektet har som formål å få laget rutiner som skolene bør implementere i sine egne ordinære rutiner. Elevene skal gjennomføre grunnskolen innenfor rammene som er trukket opp i lovverk og plan. Prosjektet ønsker å legge vekt på å gi tilpasset opplæring innenfor det ordinære skoletilbudet, samt å prøve ut fleksible alternative opplegg der elevene så raskt som mulig kan reintegreres i den vanlige skolehverdagen Karriereveiledning og faget Utdanningsvalg De pedagogiske utfordringene i grunnskolen knytter seg først og fremst til å arbeide fram et program der elevene blir engasjert og motivert innenfor en konstruktiv ramme. Ut fra denne tankegangen blir karriereveiledningen et viktig verktøy der faget Utdanningsvalg bør gi nye muligheter. Faget skal bl.a gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer utdanningsprogrammene, samt gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning. For å få til dette, kan hospitering i videregående eller lokalt arbeidsliv, eller bruk av IKT, være aktuelle virkemidler (Fra Lokal utarbeiding av læreplaner i programfag til valg på ungdomstrinnet ). Karriereveiledning forutsetter et systematisk samarbeid mellom rådgivningstjenesten og kontaktlærere, og må omfatte begge skolenivå og bidra til klar rollefordeling. Dette ivaretas av karriereveiledningsprosjektet som er et samarbeid mellom alle kommunene i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune.

9 9 Prosjektorganisering Styringsgruppe Utdanningssjef, V-A fylkeskommune, (leder) Stedfortreder for skoledirektøren, Kristiansand kommune Leder av fagopplæringen i Vest-Agder Referansegruppe Rektorer på samtlige deltakerskoler Leder for PPT, Kristiansand kommune Leder for PPT videregående opplæring i fylkeskommunen. Representanter fra rådgivningstjenesten (ungdomsskolene og de videregående skolene) Representanter fra Oppfølgingstjenesten (OT) Inviterte ressurspersoner o Referansegruppa bidrar med spredning av informasjon, ideskaping og motivasjon i prosjektet Prosjektledelse Prosjektleder har ansvar for hele prosjektets framdrift og gjennomføring, herunder - Sekretær for styringsgruppa og referansegruppa - Oppstart, koordinering og framdrift i arbeidsgruppene - Informasjon i prosjektet, eksternt og internt - Oppfølging av føringer fra styringsgruppa - Evalueringen Oppstart av prosjektet Informasjon 1. Styringsgruppe og arbeidsgruppe informeres 2. Utdanningssjefen i fylkeskommunen informerer på møte i rektorgruppen om prosjektet generelt og presiserer hva som må fokuseres for å få til en bedre oppstart for søkere som velger planlagt individuell kompetanse (Kompetansebevis). Leder for PPT videregående opplæring inviteres. 3. Skoledirektøren i Kristiansand informerer rektorene i grunnskolen. Leder for PPT grunnskole inviteres. 4. OT-leder informerer oppfølgingstjenesten om prosjektet. 5. Rektor på prosjektskolene, grunnskolen, informerer personalet på egen skole om prosjektet. 6. Rektor på prosjektskolene, videregående skole, informerer personalet på egen skole om prosjektet. 7. PPT-leder, Kristiansand, informerer eget personale. 8. PPT-leder, fylkeskommunen, informerer eget personale.

10 10 9. Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen informerer på rådgiversamling for begge skoleslag. 10. Behov for informasjonsmateriale for prosjektet vurderes 11. Det gjennomføres felles skoleledermøte for rektorene i grunnskolen og de videregående skolene i Kristiansand. 12. Prosjektlederne utarbeider forslag til driftsbudsjett for prosjektet. Drøfting: PPTvideregående drøfter prosjektet med PPT grunnskole for å avklare deres rolle og hva de kan bistå med i ulike faser av prosjektet. Planlagte tiltak - Delprosjekt I Arbeidsgruppe I Prosjektleder (leder for gruppa) Leder for OT YoU-veileder ved Tangen vgs, YoU-veileder ved Kvadraturen skolesenter YoU-veileder ved Vågsbygd vgs, og rådgivere fra de 3 ungdomsskolene. En representant fra PPT grunnskole og en fra PPT videregående opplæring Andre trekkes inn etter behov.* *Sammensettingen av gruppene er p.t ikke endelig Revidert tiltaksliste for delprosjekt I: Tiltak 1 MMM-prosjektet kan være rådgivende for utdanningssjef og skoledirektør på gjeldende saksfelt. Det kan også være en støttefunksjon for de skolene som ønsker hjelp til å øke kompetansen på forebyggende arbeid. Tiltak 2 MMM-prosjektet viderefører arbeidet med å implementere en felles rutine for å identifisere potensielle bortvelgere i grunnskolen. Rutinen omfatter også videre arbeid med eleven. Et av tiltakene blir å fokusere på kommunens arbeide med å forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter. Prosjektleder er aktiv støttespiller for skolene. Tiltak 3 MMM-prosjektet viderefører arbeidet med implementering av en felles overgangsrutine, mellom grunnskole og videregående skole, for elever i bortvalgssonen. Tiltak 4 Det tilføres midler til en veilederstilling slik at tiltaket med veiledning av minoritetsspråklige foreldre blir opprettholdt og rutiner implementeres i skolene. Tiltak 5 MMM-prosjektet avdekker systemiske forhold som vanskeligjør forebygging og tilrettelegging av opplæringssituasjonen for elever i risikosonen for bortvalg og rapporterer dette til utdanningssjef og skoledirektør.

11 11 Rammer for arbeidet med overgangsrutiner, jfr. tiltak 3 A: Overgangen grunnskole videregående opplæring Rådgiverne utgjør bindeleddet mellom videregående skoler og grunnskolene Elever som er i faresonen for bortvalg og som søker inntak til videregående opplæring med individuell tiltaksplan gis en indivduell vurdering av søknaden. Bruk av verktøy: Framtidsvalg (Utdanningsvalg) og skoletest.no. Risk-detekor o.a. Kontaktlærer sammen med rådgiver for elever i grunnskolen holder planleggingsmøte sammen med den aktuell rådgiver og avdelingsleder i videregående skole. Elev og foresatte bør, om mulig, delta i planleggingen. Møtet holdes før skoleferien. Før skolestart: Informasjonsoverføring og planlegging om hvordan arbeidet bør legges opp de 3 første skoledagene. Kontaktlærere, rådgivere og PPT deltar på møtet. Dette punkt forutsetter endringer i dagens inntakssystem. Det utarbeides modell for rutiner knyttet til overgangen mellom grunnskolen og videregående skole for de elevene som ungdomsskolene identifiserer som potensielle bortvelgere. PPTgrunnskole bidrar med sin kompetanse etter skolenes og elevenes behov. Det er ønskelig med deltakelse på faste planlagte oppfølgings- og evalueringsmøter. Ved behov bistå skolene med veiledning. B: Underveis i videregående skole PPTvideregående bidrar med sin kompetanse etter skolenes og elevenes behov. Det er ønskelig med deltakelse på faste planlagte oppfølgings- og evalueringsmøter. Ved behov bistå skolene med veiledning. Etter første termin, ca.15. februar rapporterer skolene til utdanningsavdelingen alle elever som velger kompetansebevis på Vg1. Utdanningsavdelingen sender standard rapporteringsskjema til alle videregående skoler. Oppfølgingstjenesten informerer kommunen fortløpende om bortvelgere i målgruppen. Planlagte tiltak Delprosjekt II Arbeidsgruppe II Prosjektleder (leder for gruppa) Fagopplæringskonsulent En representant for videregående skoler: Tangen videregående skole og Kvadraturen skolesenter. Opplæringskontor, NAV, PPTvideregående Konsulentene i fagopplæringen, representanter fra grunnskolen og andre trekkes inn etter behov *. Sammensettingen av gruppene er p.t ikke endelig

12 12 Revidert tiltaksliste for delprosjekt II: Tiltak 1: Utforme forslag til sett av rutiner for det tradisjonelle lærekandidatløpet som omfatter formidling av lærekandidater, kvalitetssikring,- oppfølging,- samt dokumentasjon av opplæringen. Tiltak 2: Foreslå, utrede og bistå med å implementere alternative opplæringstilbud for ungdom som sikter mot planlagt kompetanse på lavere nivå/grunnkompetanse. Tiltak 3: Foreslå, utrede og bistå med å implementere systemrettede tiltak som bidrar til at ungdom som er vanskelige å formidle til læreplass, fullfører og består videregående opplæring. Tiltak 4: Være oppdatert på tall for gjennomstrømning i Vest-Agder fylkeskommune, og bidra til at det utvikles indikatorer som viser andelen elever som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå/grunnkompetanse. Tiltak 5: Være rådgivende instans for utdanningssjef og skoledirektør på gjeldende saksfelt. Prosjektet kan også være en støttefunksjon for de skolene som ønsker hjelp til å øke kompetansen på forebyggende arbeid. Evaluering Prosjektlederne lager en rapport som inneholder innspill i fra skolene. Det utformes et spørreskjema som skolene skal svare på.