Hva er MI? 2. Endringsmotivasjon 4. Hvor befinner personen seg i spørsmålet om motivasjon? 5. En enkel sammenfatning av rammene i MI 6

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Hva er MI? 2 Endringsmotivasjon 4 Hvor befinner personen seg i spørsmålet om motivasjon? 5 En enkel sammenfatning av rammene i MI 6 De 4 bærebjelkene i teknikken 7 Hvordan bekrefte personen 9 Utredninger og kvalitetskontroll 10 MI i hverdagen 11 MI som forretningsmodell 12 1

3 HVA ER MI? MI står for «motiverende intervju», men kalles også «Motiverende Samtale». MI er en samtalemetode som ble utviklet på tallet. Opphavsmennene er etablerte psykologer som fokuserte på å hjelpe mennesker med misbrukproblematikk. William F. Miller og Stephen Rollnick så behovet for å inspirere og motivere til forandring istedenfor å kreve nye adferdsmønstre hos sine klienter. Tatt i betraktning det arbeidsområdet opphavsmennene hadde, er det ikke rart at disse teknikkene er så effektive og direkte i sin utforming. Resultatet av deres arbeid ble til en samling teknikker med tydelig, karakteristisk systematikk der en av hovedkomponentene handler om å lytte til personens tolkning av situasjonen for å identifisere innganger som man deretter kan bruke til å påvirke vedkommende i konstruktiv retning og dermed medvirke til forandring. Kunnskapen vi har i dag, viser at motiverende samtale er en effektiv samtaleteknikk som kan brukes med det formål å hjelpe personer til å skape endringer i sin livsstil. Dokumenterte studier viser effekt på vidt forskjellige hverdagsområder. Fra misbruk av substanser, mat og alkohol, til manglende fysisk aktivitet. MI brukes i dag også som en forretningsmodell. 2

4 GRUNNSYN Motiverende samtale er basert på en overbevisning om at alle mennesker har et iboende potensial til å finne den motivasjonen som kreves for å kunne gjennomføre en forandring. Likevel kreves ofte aktiv støtte fra sakkyndige for å kunne navigere seg frem til egenkonfrontasjon og et realistisk syn på den situasjonen man er i. Forenklet kan man se motiverende samtale som et genuint samarbeid mellom for eksempel terapeut og klient, og eller HR/leder og medarbeider hvor man genererer en fokusert form for veiledning. Formålet med arbeidet er å inspirere og hjelpe individer til å selv ta neste skritt istedenfor å gi svar og konkrete råd om hva personen skal gjøre for å endre tilværelsen sin. Psykoanalyse og andre terapiformer har eksistert lenge og blitt praktisert flittig over hele verden. Man har brukt samtalen som verktøy for å nå frem til individet og for å finne årsaken til det som personen opplever som vanskelig og begrensende i sitt liv. Kognitiv adferdsterapi har fokusert direkte på problemløsning og konkret forandring mens de tidligere terapiformene har søkt dypere for å finne årsaker til personens opplevelse. De som frivillig oppsøker en psykolog for å få hjelp med et problem, er med all sannsynlighet nærmere en forandring enn en som har blitt tvunget inn til samtale. I arbeidet med behandling av misbrukere og utsatte personer er det ikke uvanlig at forandring er et nytt alternativ som psykologen eller terapeuten introduserer som en mulig vei. I disse tilfellene kan veien til forandring kreve langvarig arbeid med å finne motivasjon og vilje. Den egne viljen til forandring er avgjørende for utfallet av motiverende samtale og når man dessuten slåss mot avhengighetssituasjoner er det viktig å legge stor vekt på å finne riktig inngang. 3

5 ENDRINGSMOTIVASJON Den første egentlige definisjonen på hva motiverende samtale er ble formulert av opphavspersonene som «en klientfokusert samtale med hensikt å lokke til forandring gjennom å hjelpe klienter med å utforske sin ambivalens.» Noen år senere valgte man å omformulere definisjonen og legge mer vekt på samarbeid og motivasjon. «Motiverende samtale er en samarbeidsorientert, fokusert veiledning som skal lokke frem og styrke motivasjonen til endring.» Å finne viljen og motivasjonen til å endre sin situasjon er kjernen i motiverende samtale. Selv om man tar utgangspunkt i personens aktuelle situasjon og følelsesmessige tilstand, finnes det et tydelig målrettet fokus som medfører en viss styring. Det handler ikke om at samtaleleder skal agere som mentor og komme med råd, men heller å presentere og reflektere sammen med personen for å finne nye veier. Når man snakker om forandring og motivasjon er det ikke en fast tilstand der personen enten er umotivert eller motivert. Gråsonen mellom disse ytterlighetene er stor. Innenfor rammen for motiverende samtale aksepterer man det faktum at personen kan befinne seg på helt ulike steder når det gjelder motivasjon til forandring. Som terapeut går en stor del av samtalen ut på å identifisere hvor personen befinner seg for å bruke den kunnskapen til å finne innganger til å styre kommunikasjonen og veilede personen. 4

6 HVOR BEFINNER PERSONEN SEG I SPØRSMÅLET OM MOTIVASJON? Det er ikke alltid forandringen skjer i henhold til boken. Ofte faller man tilbake i rutiner og må endre. Denne modellen forklarer hvordan: Ikke klar: Snakke om problemet og forbedre personens innsikt Tvilende: Styrke personens selvtillit og diskutere argumenter for endring Klar : Tydeliggjøre målbilder og retning Handling: Veilede til forandring og forebygge tilbakefall Vedlikehold: Understreke gevinstene med forandring Lete etter veier for å opprettholde kursen. Når man innser hvor personen befinner seg kan man veilede i samtalen slik at det gir best gjensvar. Noe forenklet kan skjemaet nedenfor være til hjelp for en som ikke har erfaring med motiverende samtale fra før. I venstre kolonne ser du hvor personen er i forhold til motivasjon. I den høyre hvordan det kan komme til uttrykk: Ikke klar Tvilende Klar Handling Vedlikehold Uengasjert, uvillig til forandring Uengasjert, men ønsker forandring Aktiv, men ikke hengiven Nylig tatt tak i forandringen Holdt seg aktiv og fokusert en stund Tenk på at dette er en grov forenkling og bare en indikasjon på hvordan man kan identifisere motivasjonsfaktorer. 5

7 EN ENKEL SAMMENFATNING AV RAMMENE I MI: BE OM LOV til ta opp temaet: Er det ok at? GI RESPONS utfra hvor personen befinner seg i sin motivasjon for forandring Ulike varianter: 1. Ikke klar: Vekke interesse, tilby informasjon) 2.Usikker: Utforske ambivalensen 3. Klar: Støtte handling På en skala fra 1-10 der 0 betyr ikke viktig i det hele tatt og 10 betyr veldig viktig, - Hvor viktig er det for deg å? - Hvor sikker er du på at du kunne klare å? INFORMASJONSBYTTE - Utforsk hva personen vet: Hva vet du om? - Tilby informasjon kort tilpasset personens forkunnskaper. - Utforsk hva dette innebærer for personen. BEKREFTE - Egenskaper: Du er en person som - Handlinger: Du har ÅPNE, UTFORSKENDE SPØRSMÅL - Hvordan ser du på? - Hva tenker du om? - Hva innebærer dette for deg? - Hva vet du om? - På hvilken måte? LYTTE OG REFLEKTERE - Samtidig som du er tvilende, vil du - Du tenker - Så du lurer på SAMMENFATTE og spørre om du har oppfattet personen riktig. HUSK! - Vær oppmerksom på forandringsprat. Lokk fram og forsterk det. Reflekter, bekreft eller utforsk mer når du hører det. - Lytt og utforsk motivasjonen. 6

8 TEKNIKKEN De 4 bærebjelkene i motiverende samtale som teknikk og behandlingsform er: 1. Vise empati 2. Utvikle alternativer 3. Følge med i motstanden 4. Oppmuntre til autonom forandring 1. EMPATI: I samtalen viser man som samtaleleder empati for den en skal veilede/samtale med. Det innebærer å legge sine egne vurderinger og idéer fullstendig til side for å komme til innsikt om personens situasjon og egen opplevelse. Motiverende samtale er en samtaleteknikk som ikke dømmer personen, uansett hvilken situasjon han eller hun befinner seg i. For å komme nær personen og skape et trygt rom for åpen diskusjon kreves en genuin interesse og stor empati. 2. UTVIKLE ALTERNATIVER: For å styrke motivasjonen og viljen til å gjennomføre større forandringer kreves drivkraft og forståelse for forskjellen mellom hvordan man lever i dag og hvordan man skulle ønske å leve. Dette oppnår du ved å snakke om konsekvensene som personen har opplevd og hva den nåværende innstillingen har resultert i. Vei det negative og positive opp mot hverandre for å få personen til å begynne å søke alternativer. 3. FØLGE MED I MED MOTSTANDEN: Det kommer til å oppstå motstand mot forandring i de fleste konsultasjoner en gjennomfører. Rett og slett fordi det kreves en forandring som personen selv ikke tror er mulig å få til alene. Forbigående motvilje til forandring er en naturlig del av arbeidet og det innebærer at dere må ta utgangspunkt i situasjonen og jobbe derfra. Tilbakefall til gamle mønstre er også vanlig og ikke en indikasjon på at man har gjort noe feil. 4. OPPMUNTRE TIL AUTONOM FORANDRING: Noe man har oppdaget er at påtvunget forandring ofte gir motsatt effekt. Å presse noen til å endre adferd utløser ofte forsvarsmekanismer og motsetninger. Når en jobber med motiverende samtale er formålet å inspirere personen til egne fremskritt. Individets egne argumenter for forandring er ofte de beste og de som kommer til å gjøre størst forskjell. - Som samtaleleder i motiverende samtale handler alt om å få personen til å ta et skritt av gangen mot en forandring. Motivasjonen er det grunnleggende i all forandring og ved å styrke personens selvtillit og vilje til endring, kan man oppnå bade rask og langsiktig forandring. - Å lytte aktivt og vise empati er grunnlaget for alt innen motiverende samtale. Men selv om man har en empatisk og åpen holdning i samtalen, er det viktig å legge ansvaret over på personen. Som samtaleleder i motiverende samtale, er rollen ikke å komme med tips og fortelle om hvordan man skal få frem for endre tilværelsen. Det er i stedet meningen at personen skal bli styrket og gjøre sitt forandringsarbeid av fri vilje! For å komme dit kreves at man lytter og finner en mulig innfallsvinkel som er på bølgelengde med personens motivasjon. 7

9 SAMTALEN I engelsk litteratur bruker man noe som kalles OARS, på norsk kan vi oversette dette til ÅBRO for å huske hvordan man skal agere i samtalen. Dette konstruerte ordet kommer fra forbokstavene i: Åpne spørsmål Bekreftelse Refleksjon Oppsummering ÅPNE SPØRSMÅL - Hva er grunnen til at du er her i dag? - Hva ønsker du å forandre på? - Hvordan ser forandringen ut for deg? BEKREFTELSE - Ikke- verbale bekrefelser (nikke, si mm osv) - Gjenta nøkkelord - Gi ros og bekreftelse på positive utsagn REFLEKSJON - Holde fokus på utsagn som støtter positiv forandring - Lytte etter det som motiverer til endring - Reflekter rundt de positive egenskapene til personen OPPSUMMERING - Oppsummer det du har hørt - Fokuser på utsagn om positive endringer - Anerkjenn andre utsagn også Ut fra disse enkle punktene kan man komme langt med motiverende samtale. Man kan også se fellesnevnere med andre terapi- og samtaleteknikker. Åpne spørsmål har til hensikt å få samtalen i gang. Et konkret og tydelig spørsmål kan få et ja eller nei. Dette fører ikke samtalen fremover og kommer ikke å være til nytte når man vil komme til kjernen av et større problem. Et spørsmål som Føler du deg nedstemt? oppfordrer til et bekreftende eller benektende svar. Her kan samtalen ofte stoppe opp. Et alternativ kan være å omformulere spørsmålet til Hvordan har du det idag? Noe som oppfordrer til en beskrivelse av dagsformen. Selvfølgelig kan en motvillig klient unnvike også slike spørsmål, men sannsynligheten er større for at man får i gang en samtale. De fleste klienter er tross alt tilstede av fri vilje selv om det kan behøves hjelp til å komme i gang med samtalen. 8

10 HVORDAN BEKREFTE PERSONEN Å vise engasjement og interesse for personen er avgjørende for samtalen og for sluttresultatet. Det finnes flere måter å bekrefte personen på under en konsultasjon og det å dele sine refleksjoner er en metode som kan være utmerket. Riktig formulert blir det en sammenfatning av det personen har sagt og en måte å vise at man lytter og tar inn det personen uttrykker. Det finnes en forskjell mellom enkel- og kompleks refleksjon. Komplekse refleksjoner inneholder til en viss grad en konklusjon og en dypere forståelse. Den enkle refleksjonen er mer en direkte gjentakelse. Her er noen eksempler som viser forskjellen: Eks. 1 Klient: Jeg liker ikke å gå på jobb. Det er så tøff stemning i teamet vårt. Enkel refleksjon: Du vil ikke gå på jobb. Kompleks refleksjon: Du føler deg ubekvem med sjargongen på jobben. Eks. 2 Klient: Jeg føler meg stresset når jeg kommer hjem. Det er helt kaos! Enkel refleksjon: Det er rotete hjemme. Kompleks refleksjon: Du rekker ikke alt du vil gjøre hjemme. 9

11 UTREDNINGER OG KVALITETSKONTROLL Motiverende samtale har spredt seg som en virkelig effektiv teknikk når man vil motivere til forandring av livsstilproblematikk eller andre situasjoner som krever hjelp. Det finnes evidensbaserte rapporter om MI selv om man ikke er helt klar over hvilke situasjoner som best kan løses med denne teknikken. Dette er en samtaleform som anbefales i helsevesenets retningslinjer og også innenfor polititjenesten snakker man om motiverende samtale for å inspirere til endret innstilling hos kriminelle. Strategi for implementering i klinisk praksis er under utvikling. Men det kreves også at man tar frem retningslinjer om kontinuerlig tilbakemelding og oppfølging. Forskning og studier blir publisert regelmessig. De siste årene har det kommet over 200 publikasjoner årlig i dette temaet, noe som er en rask økning sammenlignet med tidligere år. Folkehelseinstituttet i Sverige og Helsedirektoratet i Norge har skrevet mye om samtaleteknikken motiverende samtale og har reist spørsmål rundt hvordan vi kan sikre oss at MI utføres på riktig måte. Det er viktig å være sikker på at det som praktiseres er evidensbaserte teknikker. Ytterlige studier er etterspurt. KODING Kvalitetssikring av terapiformer er vanskelig å utføre. I arbeidet med å kvalitetssikre MI har man valgt å bruke MITI som er en kodingsmanual. Å kode en samtale innebærer at en upartisk sakkyndig lytter til innspillinger av konsultasjoner og vurderer empatien og diskusjonsånden. Videre ser man på informasjonen, lukkede og åpne spørsmål, enkle/komplekse refleksjoner og hvordan de er relatert til samtaleteknikken. Når man får kodet en samtale kan man forstå i hvilket omfang man har hatt en motiverende samtale. Det finnes en relativt stor validitet i kodingen som utføres, noe som innebærer at terapeuten har mulighet for å finne områder å jobbe videre med for å kunne tilby motiverende samtale uten altfor stor innblanding av annen terapi. 10

12 MI I HVERDAGEN Det finnes mange med interesse for samtaler som kanskje allerede bruker flere av de teknikkene som inngår i motiverende samtale. Det handler i bunn og grunn om menneskelige og myke teknikker basert på å kunne lytte og engasjere seg i det man hører. Få av oss liker pekefingre og tøffe krav om hvordan vi burde leve. Slik tilnærming fungerer heller ikke i behandling og terapi fordi man lett havner i forsvarsmekanismer og situasjoner hvor samtalen låser seg. Empati er en av de egenskapene man virkelig må jobbe med når man arbeider med mennesker, og for mange er ikke dette noe man bare bruker i sitt yrke, men noe man bærer med seg i livet generelt. Her er to eksempler på hvordan teknikkene i motiverende samtale kan påvirke og stenge/ åpne for videre diskusjon: A: Jeg kjøpte avisen denne uken og så etter ledige jobber. MI: Hva så du som interesserte deg? Ikke MI: Var det alt du gjorde, å lese i avisen? A: Jeg klarte å la være å drikke to dager denne uken. MI: Virkelig? Bra gjort! Hvordan klarte du det? Ikke MI: Så det betyr at du drakk fem dager denne uken. Innenfor motiverende samtale finnes en tanke om alles iboende potensiale til å finne den motivasjonen som kreves for å endre tilværelsen fnnes inne i dem selv. Denne innstillingen er ofte noe som påvirker våre relasjoner og samtaler også privat. Å jobbe med motiverende samtale er noe som kan påvirke hverdagen også utenom den tiden man jobber med det. Etterhvert som man venner seg til positive tanker og aksepterer motgang som en del av fremgangen, har man ofte lettere for å resonnere på samme måte rundt andre ting man spontant opplever. Å ha en empatisk innstilling i sin kommunikasjon handler om å lytte og ta utgangspunkt i den andres situasjon i samtalen. Personens egne tanker om forandring er de som vil ha størst effekt for han eller henne. 11

13 MI SOM FORRETNINGSMODELL Vanligvis hører vi om motiverende samtale når det dreier seg om helse og omsorg og behandling av problemer. Men likevel har MI tatt skrittet ut i forretningslivet som en effektiv teknikk i salg og markedsføring. Selv om dette går utenfor det som kalles motiverende samtale, og kanskje til og med kan sees på som uetisk for den som jobber som terapeut eller psykolog, er det faktisk et skoleeksempel på hvordan man kan raskt kan inspirere til forandring. Likevel bør man ha i bakhodet at det i forretningslivet ofte er snakk om betydelig mer økonomiske enn personlige beslutninger, noe som påvirker hvor rask og tydelig en slik forandring blir. Eksempelet under viser en autentisk salgsmal ved et direkte møte. Kan du tenke deg en forandring som kunne være relevant for virksomheten? Hvorfor kunne du være villig til å gjennomføre en slik forandring? Omformuler og gjenta argumentene. Denne forandringen er viktig fordi... Anerkjenn resonnementet kunden har. Beskriv tendenser du observerer hos kunden. Det virker som du tviler på hvor raskt dere kan regne med å... Hvor sikker føler du deg på å kunne implementere forandringen, på en skala fra ? Hva skal til for å komme høyere? Hvis du skulle gjennomføre forandringen, hva kunne da være neste skritt? Hvis kunden utrykker usikkerhet i spørsmålet om forandring kan du si beslutningen kommer helt an på deg. Hvordan føles alt dette nå? Uansett hvor effektiv denne malen er for de som bruker den, kan man se visse likheter med opplegget i motiverende samtale: Å identifisere hvor personen er med hensyn til beslutning om forandring og å legge ansvaret helt over på han eller henne. 12

14 Synes du MI virker som et spennende verktøy og kunne tenke deg å lære mer? HumaNova holder jevnlig 3 dagers kurs i Motiverende samtale med kursbevis. Vi har også andre utdanninger som løfter relasjonskompetansen din. Mer info og kursdatoer finner du på Velkommen innom! HumaNova er Nordens største psykosynteskole med over 20 års erfaring. Vi utdanner landets ledende coacher, samtaleterapeuter, par & relasjonsterapeuter og organisasjonskonsulenter. I tillegg tilbyr vi vårt 1 årige grunnår i personlig vekst. Hilsen Oss hos HumaNova.no Baldersgate 11 på Frogner i Oslo Tlf