SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den kl. 10:00. på Alta voksenopplæringssenter

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den kl. 10:00 på Alta voksenopplæringssenter Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. TILLEGG - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/13 13/3997 ÅRSMELDING OPPVEKST OG KULTURSEKTOREN 30/13 13/3789 REGNSKAPSRAPPORT 1.KVARTAL 2013 Vedlagt: Notat til sak 19/13 Godkjenning Årsregnskap og Årsmelding 2012 Alta, Trine Noodt Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 ÅRSMELDING OPPVEKST OG KULTURSEKTOREN Saksbehandler: Per Hindenes Arkiv: 210 A00 Arkivsaksnr.: 13/3997 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget godkjenner framlagt årsmelding for Barn og unge sektoren SAKSUTREDNING: Vedlegg: Årsmelding for barn- og unge sektoren 2012 Andre saksdok.: Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 (ikke vedlagt) Bakgrunn: Denne årsmeldingen søker å gi en samlet rapportering til kommunen for sektorens ulike virksomhetsområder. Samtidig som årsmeldingen rapporterer vil kommentarer også redegjøre for sektorens utfordringer. Her vil det naturlig bli gitt vurderinger der det skues bakover, mens hovedfokuset vil være på morgendagen. Barn unge sektoren dekker følgende tjenesteområder: Skoler Barnehager Barn og unge tjenester Ungdommens hus Oppvekstadministrasjon Side 2 av 13

3 Barn- og unge sektoren rapporterer også i den samlede årsmelding som legges fram i sammenheng med årsregnskapet. Den årsmeldingen er imidlertid svært begrenset, og det er vurdert som rett å avlegge en årsmelding for politisk nivå med betydelig detaljering. Årsmeldingen for 2012 har i tillegg med Tilstandsrapport for grunnskolen som eget vedlegg. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Meldingen har ingen økonomiske konsekvenser. Vurdering: Årsmeldingen er tilbakeskuende i det den rapporterer det som har skjedd i Rapportering er krevende fordi barn- og unge sektoren dekker et stort faglig område med omfattende virksomhet. Det er en avveining mellom å rapportere for detaljert og å rapportere for generelt. I årsmeldingen er disse hensyn avveiet, og det gis til dels svært detaljert rapportering på noen områder. Årsmeldingen er voluminøs, og det kan innvendes mot den at det er lite luft i den i form av bilder og illustrasjoner. Det har det dessverre ikke vært ressurser til. Jeg håper at årsmeldingen brukes som informasjon og kanskje også som et oppslagsverk i forhold til de ulike aktivitetsområder og virksomheter i sektoren. Kommunestyret lagde retning for sektorens innsats på skoleområdet da det ble gjort slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. Systematisk oppfølging av felles struktur i undervisningen Systematisk utvikling av bedre vurderingspraksis med hovedvekt på vurdering for læring Side 3 av 13

4 I årsmeldingen skues det også framover, og det pekes på utfordringer sektoren stå overfor. I kortform er disse områdene omtalt som utfordringer i 2013: a. Sikre økonomisk balanse Det økonomiske resultatet for 2012 viser at det er utfordringer knyttet til å endre sektorens ressursanvendelse i løpet av et driftsår. Dette skyldes at ressursene i det alt vesentlige er bundet i personalkostnader knyttet til tjenesteproduksjonen. Endringer i forbruk kan derfor bare finne sted gjennom reduksjon i antall ansatte. Sektoren driver i all hovedsak tjenester rettet mot barn og familier, og endringer i forbruk vil berøre tjenestetilbudet direkte. For 2013 er det fortsatt viktig å ha fokus på økonomisk kontroll ved At sektoren samlet når budsjettmål for 2013 At sektoren samlet har dynamisk kraft til å justere prioriteringer og forbruk i løpet av budsjettåret At sektoren viderefører fokus på å sikre arbeidet med å øke sektorens inntekter Sektoren har i 2012 videreført oppfølging av de 33 virksomhetene knyttet til økonomistyring og budsjettkontroll. De tiltak som iverksettes må underbygge den kommunale strategi om myndiggjorte ledere med ansvar for virksomhetenes samlede drift: faglig, personalmessig og økonomisk. En bærekraftig utvikling må sikre at den dynamikk som ligger i den valgte organisasjonsmodell ivaretas fordi myndiggjorte ledere vil sikre at tjenestene tilpasses brukerbehov, at beslutninger tas på lavest mulig nivå og virksomhetene vil utnytte den evne de har til omstilling og utvikling. For alle deler av sektoren må følgende budsjettposter overvåkes særskilt: Fastlønn Vikarlønn Annen lønn Overtidslønn Det er etablert gode rutiner for økonomisk styring i Barn og unge tjenesten. Rutinene medfører kunnskap om forbruk, men det er samtidig slik at vi både innenfor barnevernsområdet og habilitering må leve med betydelig økonomisk usikkerhet. På disse områdene er budsjettene å betrakte som om lag bevilgninger. Tiltak som iverksettes på disse områdene er hjemlet i lovverk der kommunen ikke uten videre kan la være å iverksette tiltak begrunnet i budsjettsituasjonen. Vedtakene som iverksettes er begrunnet i t lovverk der kommunen har en Side 4 av 13

5 ubetinget handlingsplikt og plikt til å bære kostnadene. Derfor kan vi ikke forutsi eller beskrive i detalj hvilke vedtak som vil bli gjort og den økonomiske konsekvens av disse. b. Fokus på kvalitet og utvikling Sektoren leverer tjenester til innbyggerne, og fokus på kvalitet er avgjørende for at innbyggerne skal oppleve at sektoren leverer som forventet. Fokus på kvalitet innebærer et systematisk fokus på forbedringsarbeid og på kvalitetssikring. Det er avgjørende at alle virksomheter har systematisk fokus på utvikling av gode planer, oppfølging av kommunale prioriteringer og systematisk kompetanseutvikling av personalet. Kvalitetsutvikling betinger at kommunen bygger videre på de ansattes kompetanse, og det betinger at vi legger til rette for utviklingsarbeid i den enkelte virksomhet med basis i overordnede føringer. Innen for denne føringen ligger også et eksplisitt krav om likeverdighet i utmåling av tilbud til barn og familier. Det er viktig for troverdighet og bærekraft at det arbeides systematisk med at tilbud som leveres ikke er forskjellige fra barn til barn og familie til familie basert på den enkeltes evne til å argumentere og arbeide for sin sak. c. Etablering av ny samlokalisert døgnenhet. I dag har sektoren to heldøgnsdrevne enheter: barneavlastningen i Follums vei og tiltaksbasen på Sandfallet. Sektoren mangler viktige treningstilbud for ungdom i forhold til å foreberede disse på selvstendige liv i egen bolig. Standard på de boligtilbudene vi har er ikke tilstrekkelig, og det er nødvendig å sikre denne tjenesten bedre og mer hensiktsmessige lokaler. Samlokalisering av døgndrevet avlastningstilbud for familier ved at barneavlastning og tiltaksbase samlokaliseres i et nytt bygg. Dagens enheter drives som to ulike virksomheter i dag. Vi har en betydelig etterspørsel etter avlastning. Slik avlastning er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. En ny og samlokalisert enhet kan gi stordriftsfordeler samtidig som vi kan sikre barn bedre tilbud der barn føler at dette er deres 2.hjem. Plangruppe for utredning av tiltaket har beskrevet behov og løsningsmodeller. Det er viktig å få denne planprosessen drevet videre med sikte på å realisere en slik døgnenhet innenfor denne økonomiplanperioden. I arbeidet vil det være viktig å vurdere om eksisterende byggmasse kan frigjøres og ombygges til formålet eller om det må bygges nytt. Gjennom budsjettvedtaket for 2013 er det avsatt planmidler slik at vi i løpet av 2013 vil få fram et grunnlag for beslutning om bygging av en ny avlastningsenhet. Side 5 av 13

6 d. Å skape en kultur for læring der det er like tøft å være god på skolen som å spille fotball eller.. Kommunestyret behandlet i mars 2013 tilstandsrapport for grunnskolen, og kommunestyret har vedtatt prioritering og retning for den videre utvikling av skoler i Alta. Kommunestyret identifiserte følgende hovedområder for forbedringsarbeidet: Prinsipp 1 Kvaliteten av et utdanningssystem kan ikke bli bedre enn kvaliteten på dets lærere. Konsekvens: fokus på lærerkompetanse og lærertetthet. Prinsipp 2 Den eneste måten å forbedre resultatene på er å forbedre det som faktisk skjer i klasserommene. Konsekvens: Klasserommet må være den viktigste arena for forbedring. Prinsipp 3 Et godt skolesystem krever at hvert enkelt barn er viktig/må lykkes. Konsekvens: Grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering for læring, klasseledelse og tidlig innsats er de faglige fokusområdene. Prinsipp 4 God skoleledelse er en avgjørende, tilretteleggende faktor for gode skoleresultater Må analysere styrke og svakhet ved arbeidet til den enkelte lærer Ha systemer for oppfølging av lærere med opplæring og veiledning Lærende miljø på skolen Forsknings/kunnskapsbasert forbedring av praksis Side 6 av 13

7 Konsekvens: Rektorer med faglig fokus i klasserommet og evne til å utvikle skolens kollektive læring. Følgende innsatsområder prioriteres: a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene vi. Samarbeid mellom hjem og skole b. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: Side 7 av 13 - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke

8 - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som: - Leseprøver - Regneprøver - Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet i skolenes arbeid med elevenes læring. f. Gjennomføring av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres: - Struktur i opplæringa - Læringsmiljø og felles regler for oppførsel - Læringsresultater 1. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse. 2. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: - Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn Side 8 av 13

9 - Fokus på kosthold og sunne kropp i sunt legeme - Fokus på For å få en venn må du være en venn Side 9 av 13

10 Sak 30/13 REGNSKAPSRAPPORT 1.KVARTAL 2013 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/3789 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 34/13 Hovedutvalg for helse- og sosial /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen iverksette nødvendige tiltak for å komme i regnskapsmessig balanse ved årsavslutningen. 3. Det iverksettes ingen nye driftstiltak og/eller opprettelse av nye stillinger inneværende år, dersom dette ikke fører til økte inntekter eller kan finansieres gjennom eksterne midler. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Regnskapsrapport 1.kvartal 2013 Side 10 av 13

11 Sak 30/13 Netto budsjett pr. tjenesteområde Tjenesteområde Regnskap Forbr i % KorrBud 2013 OpprBud 2013 Regnskap Regnskap 2012 Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,8 % Sum POLITISK VIRKSOMHET ,4 % Sum inntekter ,3 % Sum utgifter ,4 % Sum RESERVER ,3 % Sum inntekter ,9 % Sum utgifter ,0 % Sum FELLES STØTTE ,7 % Sum inntekter ,8 % Sum utgifter ,3 % Sum SAMFUNNSUTVIKLING ,9 % Sum inntekter ,0 % Sum Sum utgifter ,3 % Sum OPPVEKST OG KULTUR ,9 % Sum inntekter ,9 % Sum utgifter ,2 % Sum HELSE- OG SOSIAL ,9 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,0 % Sum NÆRINGSFONDS ,8 % Sum inntekter ,4 % Sum utgifter ,1 % Sum DRIFT- OG UTBYGGING ,2 % Sum inntekter ,5 % Sum utgifter ,9 % Sum SELVKOSTOMRÅDET ,4 % Sum utgifter ,0 % Sum REVISJONEN ,0 % Sum utgifter ,5 % Sum HAVNEVESEN ,5 % Sum utgifter ,0 % Sum KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % Sum inntekter ,5 % Sum utgifter ,5 % Sum SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,5 % Sum inntekter ,7 % Sum utgifter ,0 % Sum RENTER OG AVDRAG 738 1,0 % Sum inntekter 0 0,0 % Sum utgifter 0 0,0 % Sum TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK 0 0,0 % Sum utgifter 292 5,9 % Sum FONDS 292 5,9 % Sum utgifter 0 0,0 % Sum DISP.FOND TIL INVESTERING 0 0,0 % Sum inntekter ,0 % Sum AVSKRIVNINGER ,0 % Sum inntekter 0 0,0 % Sum utgifter 0 0,0 % Sum ÅRETS DRIFTSRESULTAT 0 0,0 % Side 11 av 13

12 Sak 30/13 Rådmannens kommentar - økonomiske konsekvenser: Regnskapsrapporten pr 1. kvartal 2013 viser at Alta kommune styrer mot er merforbruk i år på ca 18 mill. Det er i hovedsak Helse- og sosialtjenesten, men og til en viss grad Oppvekst og kulturtjenesten som rapporterer om forventet merforbruk. Det største merforbruket er innenfor følgende tjenester: - Barn- og ungetjenesten (4,4 mill) - Skole/SFO (3 mill) - Sykehjemmene (2 mill) - Sykestua (2,6 mill) - Sosialhjelp (6 mill) Det finnes forklaringer på det meste av merforbruket, men det gir grunnlag for bekymring i forhold til regnskapsresultatet for Alta kommune har minimalt med reserver, samt at planlagte strukturendringer bl.a. innefor skole ikke vil bli gjennomført. Dette vil gi kommunen noen utfordringer både på kort og lang sikt. Dette medfører at man både politisk og administrativt må ha fokus på økonomistyring, og begrense kostnadene så mye som mulig på områder som ikke rammer brukerne direkte. Lønnskostnadene er en nøkkelfaktor i forhold til sluttresultatet. Rådmannen forutsetter at tjenesteområdene gjør det som er mulig for å holde seg innefor tildelte budsjettrammer. De respektive Hovedutvalgene må følge opp denne målsettingen. Netto driftsresultat var 12,6 mill i opprinnelig budsjett Kommunestyrets vedtak om vei til Bia, tilskudd til Alta IF og tilskudd til Aurora Kino IKS svekket netto driftsresultat med til sammen 3,7 mill. I tillegg vil bruk av overførte fondsmidler fra i fjor ytterligere svekke budsjettert netto driftsresultat med 0,7 mill. Kommunestyret har vedtatt at ingen skoler skal legges ned. I vedtatt budsjett ligger det forutsetninger om innsparinger som det da må finnes alternative inndekninger for. Dvs at det må fattes vedtak om alternative kutt. Det kan ligge en oppside i en større skattevekst enn det som er tatt inn i denne regnskapsrapporten, samt at det er mulig å håpe på økte overføring til kommunene i kommuneøkonomiproposisjonen som kommer i mai, men neppe mer enn at vi med stram styring og ved å utsette alle kostnader som kan utsettes, kan håpe på et netto driftsresultat i nærheten av null. Regnskap 2012 viste et mindreforbruk på 12,7 mill som i rådmannens innstilling anbefales avsatt til bufferfond og investeringsfond. Hver krone av dette som eventuelt brukes til å finansiere nye driftstiltak i 2013 vil svekke budsjettert netto driftsresultat i 2013 ytterligere. Side 12 av 13

13 Sak 30/13 Rådmannen vil, dersom den økonomiske utviklingen tilsier det, iverksette nødvendige tiltak for minimum å komme ut av 2013 i regnskapsmessig balanse. Det er i tillegg viktig at Hovedutvalgene følger opp innenfor sine respektive ansvarsområder. Rådmannens lederteam vil 2. og 3. mai starte budsjettarbeidet for 2014 og Økonomiplan I henhold til Kommunestyrets vedtak når det gjelder strukturendringer m.m har rådmannen ei målsetting om å utarbeidet et årsbudsjett for 2014 og en økonomiplan som vil være på plussiden. Men vi vil være langt unna målet om 3% netto driftsresultat i I tillegg vil regnskapssituasjonen for 2013 og behovet for innstramninger bli tema. Kort tid etter denne samlingen vil Økonomiutvalget bli innkalt til et drøftings-/orienteringsmøte. Til junimøte i Kommunestyret vil rådmannen utarbeide en sak vedrørende foreløpige budsjettrammer for 2014 og økonomiplan Ut over dette vil investeringsnivået i økonomiplanperioden bli gjennomgått. Innstilling: 1. Kommunestyret tar regnskapsrapport 1/2013 til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen iverksette nødvendige tiltak for å komme i regnskapsmessig balanse ved årsavslutningen. 3. Det iverksettes ingen nye driftstiltak og/eller opprettelse av nye stillinger inneværende år, dersom dette ikke fører til økte inntekter eller kan finansieres gjennom eksterne midler. Side 13 av 13