Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Saker til behandling Untatt off. PS 38/14 Tilstandsrapport grunnskolen 2013 PS 39/14 Tertialrapport pr PS 40/14 Kommunereformen og Inderøy kommune - Oppfølging av utredingsansvaret PS 41/14 Valgdag - kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 PS 42/14 PS 43/14 PS 44/14 PS 45/14 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 Musikk i Nord-Trøndelag - Ny rammeavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune om lokaler og bruk Endring av reguleringsplan for Venna - Behandling etter høring. Bosetting av flyktninger - tilleggsanmodning Godkjenning av lokal forskrift for fartsregulering i Straumen. Søknad om fritak fra politiske verv - Edel Johanne Aaland Brøndbo Inntrøndelag Helse- og beredskapshus - framdriftsplan Lønnspolitiske retningslinjer Inderøy IL - Søknad om økt støtte til Inderøy Skipark - Petter Northug skistadion

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 51/ Kommunestyret 38/ Tilstandsrapport grunnskolen 2013 Rådmannens forslag til vedtak Tilstandsrapport for grunnskolen i Inderøy 2013 tas til orientering. Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Otte Vatn Omforent forslag til tillegg til rådmannens innstilling: Hovedutvalg folk er godt fornøgd med læringsmiljøet i grunnskolen er vi skårer likt eller bedre med landsgjennomsnittet på alle områdene. Samtidig er vi bekymret for resultatene på de nasjonale prøvene, spesielt ved enkelte av barneskolene. Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av Da må en også se på kultur, organisering, og skolestruktur. Avstemming Omforent forslag enstemmig Innstilling i Hovedutvalg Folk Tilstandsrapport for grunnskolen i Inderøy 2013 tas til orientering.

6 Hovedutvalg folk er godt fornøgd med læringsmiljøet i grunnskolen er vi skårer likt eller bedre med landsgjennomsnittet på alle områdene. Samtidig er vi bekymret for resultatene på de nasjonale prøvene, spesielt ved enkelte av barneskolene. Rådmannen bes legge fram en helhetlig gjennomgang av fremtidig skoledrift, spesielt med tanke kvalitetsforbedring, i løpet av Da må en også se på kultur, organisering, og skolestruktur. Vedlegg 1 Tilstandsrapport grunnskolen i Inderøy 2013 Bakgrunn Skoleeier plikter, i følge Opplæringsloven Ansvarsomfang, å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen omhandlende læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal behandles politisk. Vurdering Rådmannen velger å rapportere på lokale målsettinger sett i forhold til tilstandsrapporten fra 2012 og Kvalitetsplan for grunnskolen (vedtatt i 2013) - i diagram lagt opp i rapporteringsmal fra Utdanningsdirektoratet. Det vises til selve tilstandsrapporten vedrørende fakta og vurderinger. Rådmannen vil gi en nærmere orientering i møte. Gjennomgående er de målte resultater gode - eller i alle fall akseptable - både på læringsresultat og læringsmiljø. Vi registrerer likevel spesielt en del læringsresultater som svakere enn de vi har målsatt og forventet. Dette kan skyldes tilfeldigheter og kortsiktige variasjoner, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Det er likevel all grunn til å holde fokus på oppfølgningen av kvalitetsplanen og de tiltak for å styrke skoletilbudet som der er skissert. Vi har i så måte gode prosesser på gang. Konklusjon Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013 tas til orientering.

7 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Fredag 8. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø,

8 Kan inneholde data under publiseringsgrense. må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

9 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Elevdemokrati og medvirkning Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...45 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Tilstandsrapporten 2013 forteller oss fakta om dagens nivå ut fra resultat oppnådd i skoleåret Rådmann legger fram rapporten for 2013/14 med fokus på måloppnåelse sett i lys av mål satt opp i Kvalitetsplanen for grunnskolen, vedtatt i oktober 2013, og tilstandsrapporten i Kvalitetsplanen skal være et styringsdokument i arbeidet med å utvikle kvaliteten på vårt skoletilbud jfrvår visjon; Best i lag! Inderøy kommune har redusert antall årsverk i grunnskolen i takt med reduksjon i elevtall. Det er et mål for Inderøy kommune å beholde lærertettheten på et nivå som i dag. Inderøy kommune skal jobbe for en god læringskultur som forsterker læringstrykket i skolen. Det skal være fokus på grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring som arbeidsform i skolen skal implementeres, og det skal være god samhandling som sikrer elevene et optimalt læringsutbytte. Alle skolene skal jobbe systemisk med læringsmiljø og mot mobbing i grunnskolen i Inderøy. Inderøy kommune har ikke nådd sitt mål om å forbedre summen på grunnskolepoeng. Vi ligger i år på 38,9 poeng. Det 1,8 poeng under score på 40,7 som vi hadde vi hadde i Dette er en indikator som forsterker betydningen av fokus på kompetanse i grunnskolen. En bedre tilbakemeldingskultur og tettere oppfølging skal gjøre det mulig å nå målsettingen om å være på nasjonalt nivå eller over. Inderøy kommune som skoleeier deltar i Oppvekstprogrammet sitt skoleringsprogram "Kommunen som skoleeier og kommunen som barnehagemyndighet." Denne skoleringsarenaen skal gi oss ny kunnskap og bidra til at vi blir styrket som skoleeier med fokus på et helhetlig oppvekstløp. Arbeidet med å bli en bedre skole skal ivarets av skoleeier, virksomhetsledelse og klasseledelse. Kommune skal ha høye ambisjoner for Inderøy-skolen. Vi må ha som en absolutt målsetting å være på eller over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater på nasjonale prøver, standpunktkarakterer, grunnskolepoeng og resultater fra Elevundersøkelsen. Side 4 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

11 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret skal Inderøy ungdomsskole delta i Utdanningsdirektoratet sin satsing Ungdomstrinn i utvikling. Det er lagt opp til en nasjonal satsing på skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving i alle landets ungdomsskoler i perioden Denne satsingen skal ha fokus på læringsmiljø som bidrar til bedre resultater i alle fag. Inderøy kommune er med i 3. pulje. Kommunen ønsker å tilby barneskolene en skolebasert kompetanseutvikling omtrent på linje med ungdomstrinn i utvikling. Vi har en høy andel elever som får spesialundervisning. I 2013 hadde 11 % av antall elever i grunnskolen enkeltvedtak etter opplæringsloven 5.1. Dette er et høyt antall timer, og det er et mål å tilpasse opplæringen bedre og derigjennom redusere antall timer til spesialpedagogisk undervisning. Målet er et tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever gjennom tilpasning og tett dialog i all hovedsak innenfor den ordinære opplæringa. Det er en utfordring at det er på ungdomsskoletrinnet vi får flest enkeltvedtak. Dette betyr at vi har en jobb å gjøre med å vri ressursene våre på en måte som gjør at vi jobber forebyggende. Fokus på tidlig innsats og god samhandling for barn og unge skal bidra til at vi utvikler oss i riktig retning Alle valg som tas med tanke på satsingsområder må basere seg på ståstedsanalyse på egen skole, en lokal tilpasning og være i tråd med Kvalitetsplan for grunnskolen i Inderøy. Positive trekk Ser en positiv utvikling over tid. Elevundersøkelsen Støtte fra lærer: Høy skår (4,3 av 5 mulige) og på linje med NT, kommunegruppen og nasjonalt. Vurdering for læring: Relativt høy skår (3,9) og høyere enn NT, kommunegruppe 11 og nasjonalt. Noe sprik mellom skolene lokalt. Læringskultur: Høy skår på ungdomsskolen sammenlignet med NT, kommunegruppe 11 og nasjonalt. Barneskolene skårer høyere enn ungdomskolene men er jevnere med nasjonalt nivå, NT og kommunegruppen. Mestring: Høy skår (4,1) og over kommunegruppen, nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Mobbing: Meget bra skår; 1,2 mot 1,3 for kommunegruppen, NT og nasjonalt (her er lav verdi positivt). Særlig godt resultat vedrørende elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger per måned eller oftere: 2,9 mot over 5 for kommunegruppe 11, NT og nasjonalt. Nasjonale prøver Nasj.prøver ung.trinn lesing: Færre elever på mestringsnivå 1og flere elever på nivå 5. Nasj.prøver 5.trinn regning: Flere lever skårer på nivå 3 (20,3 %) - en klar forbedring fra (14,3 %). Nasj.prøver ungd.trinn regning: Færre elever på mestringsnivå 1 og 2 og flere elever på nivå 3, 4 og 5. Positiv utvikling. Litt bedre skår enn NT, kommunegruppe og nasjonalt på nivå 3 og 4. Litt færre på nivå 1 sammenlignet med de tre samme gruppene. Nasj.prøver 5.trinn engelsk: Noen flere på mestringsnivå 3. Side 5 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Nasj.prøver ung.trinn engelsk: Liten positiv framgang: færre på mestringsnivå 1 og en liten økning på nivå 5. Avviker ikke merkart fra resultatene i de sammenlignbare gruppene. Eksamenskarakterer: Ligger over kommunegruppe11, NT og nasjonalt i matematikk skriftlig eksamen: 3,3 (Nasjonalt 3,1). Standpunkt matematikk: Inderøy: 3,5. Dette er på linje med kommunegruppe 11 og nasjonalt. 0,10 over NT. Engelsk skriftlig standpunkt: Meget bra: 3.9 og på linje med nasjonalt og kommunegruppe 11. Over NT (3,8). Utfordringer: Nasjonale prøver Nasj.prøver 5.trinn - lesing: For stor andel elever på mestringsnivå 1 (40,7 %) og for få elever på nivå 3 (8,6 %). (3 er høyeste nivå) Negativ utvikling fra Dårligere resultat enn NT, kommunegruppe11 og nasjonalt. Negativ utvikling på 3 av 6 skoler. Nasj.prøver ung.trinn lesing: Færre elever på mestringsnivå 4 (dårligere enn alle de tre sammenligningsgruppene) og flere elever på nivå 2 (likt med NT). Nasj.prøver 5.trinn - regning: For stor andel elever på mestringsnivå 1 (40,5 %). (3 er høyeste nivå) Negativ utvikling fra Dårligere resultat enn NT, kommunegruppe11 og nasjonalt. To skoler har ikke elever som skårer på nivå 3. Nasj.prøver 5.trinn engelsk: Svakere resultat enn kommunegruppe 11, NT og nasjonalt. Norsk hovedmål: Ligger så vidt under i norsk hovedmål, både eksamen og st.punkt, sammenlignet med kommunegruppe 11, NT og nasjonalt. Engelsk skriftlig eksamen: Under både NT og nasjonalt med 0,2 (3,6 kontra 3,8). Grunnskolepoeng: Stor nedgang fra 40,7 i til 38,9 i NT: 39,4. Nasjonalt: 40,0. Vi har en forholdsvis stor andel elever med spes.ped. Side 6 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Inderøy kommune vil, med sin skolestruktur, videreføre lærertettheten på det nivå som er i dag. Barneskolene har en fhv. høy lærertetthet, noe som delvis skyldes antall barneskoler og lavt elevtall per skole. Ungdomskolen har en noe lavere lærertetthet enn barneskolene og en svak nedgang fra året før. Den ligger under NT og nasjonalt nivå. Dette kan delvis forklares med at ungdomsskolen er en fhv. stor skole med ca. 300 elever. Det et mål å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom ordinær undervisning. Inderøy kommune har et klart mål om å vri ressursene som i dag brukes på spesialundervisning over på styrking av leseopplæringen for alle elever og i alle fag. Inderøy ungdomsskole skal starte opp med satsingen Ungdomstrinn i utvikling. Dette er et statlig forsøk med fokus på styrking av lærertettheten. Satsingen er nasjonal, og utdanningsdirektoratet har regi på programmet. Inderøy kommune er med i 3.pulje. Side 7 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lærertettheten i Inderøy har gått noe ned sammenlignet med tilstandsrapportene de tre siste år. På barne- og mellomtrinnet ligger vi omtrent likt med andre i kommunegruppe 111 og sammenlignet med andre kommuner i eget fylke. Vi har større lærertetthet enn den nasjonale. Isammenligning med oss selv hadde vi i ,3 % større lærertetthet pr. elev på barnetrinnet. På ungdomstrinnet ligger vår lærertetthet klart under det nasjonale, sammenlignet med andre kommuner i eget fylke og sammenlignet i kommunegruppe 11. I sammenligning med oss selv ligger vi på 1,9 % under lærertetthet i Inderøy kommune har som mål å bli bedre på "tidlig innsats", det vil si at vi skal gi rask hjelp når behovet avdekkes, uavhengig av klassetrinn. God samhandling skal bidra til at vi gir eleven den støtte og hjelp som er nødvendig for å sikre et godt læringsutbytte. Vi har satset på samhandling mellom PPT, andre hjelpeinstanser og skolene i Inderøy kommune. (jf. håndbok; God samhandling for barn og unge og deres familier). Gjennom å ha fokus på god samhandling og "tidlig innsats," er det et mål å få mindre behov for spesialundervisning på de eldste elevene. Side 8 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

15 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vi har en vei å gå på ungdomstrinnet, og vår deltakelse i satsingen; "Ungdomstrinn i utvikling" vil være et tiltak for å fokusere på læringsmiljø, satm at vi må ha et reflekterende forhold til at Inderøy kommune ligger rimelig langt under på lærertetthet i ungdomsskolen sammenlignet med kommunegruppe 11. andre kommuner i Nord-Trøndelag og nasjonalt Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgendee delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Elevtallet i Inderøy har de senere år gått merbart ned. Antall årsverk lærere har gått ned i takt med reduksjon i elevtall. Dette har et økonomisk og kvalitetsmessig perspektiv, og det vil i tiden framover være nødvendig å drøfte gruppestørrelser og antall undervisningsstillinger. Både økonomiske og kvalitetsmessige hensyn må avveies. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltallll Talet på elevar» Årsverk for undervisningspersonale , ,3 Inderøy kommune skoleeier, Grunnskole Side 9 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

16 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Elevframskriving fram mot 2020 viser en ganske dramatis nedgang i elevtall, det er derfor viktig å jobbe aktivt i forhold til bolyst, samt framstå som en attraktiv oppvekstkommune Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Elevene i Inderøy skal oppleve støtte fra lærerne, dette skal trygge dem i læringsmiljøet, å bidra til at alle elever får et optimalt læringsutbytte. Skalaen elevene kan svare går fra er det beste scoringstallet. Inderøy kommune skal ligge så nært opp til 5 som mulig. Ligger vi under 4 er det et signal som må følges opp med særskilte tiltak Side 10 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Skalaen er fra 1-5 og høy verdi betyr positivt resultat. Inderøy kommune ligger helt likt det nasjonale nivå, andre kommuner i Nord Trøndelag og kommunegruppe Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Inderøy kommune har vært med i pulje tre på Utdanningsdirektoratet sin satsing påvurdering for læring. Målsettingen er at grunnskolen i Inderøy skal ha innført arbeidformen vurdering for læring. I diagrammet kan vi se at Inderøy kommune er på god vei i dette arbeidet. Vi ligger høyere på scoringslisten enn det nasjonale, kommunegruppe 11 og de andre kommunene i Nord Trøndelag. Det er et mål for oss å fortsette denne positive utviklingen i skoleåret 2014/15. I hovedsak dreier arbeidsformen vurdering for læring seg om å implementere en ny tilbakemeldingskultur i skolen. Lærerne skal involvere elevene i dialogen om læringsmål, basert på Side 11 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. kompetanseplan. Foreldre/foresatte skal også være involvert i dette arbeidet. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Arbeidsformen vurdering for læring er en arbeidsform som avkrever fokus på læringsmiljø og klasseledelse. Det er interessant å se at Mosvik og Røra skole, som er to av våre pilotskoler, har så høy scoring. Side 13 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Elevenes tilbakemelding på at de opplever at arbeidsformen praktiseres, er på mange måter "sannhetens øyeblikk" i forhold til å få svar på om vi lykkes med det arbeidet vi holder på med. Inderøy kommune får dette bekreftet og vil fortsette sitt arbeid med implementering av arbeidsformen Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Inderøy kommune skal ha en læringskultur som bidrar til at elvene får et optimalt læringsutbytte. Elevene skal få klar veiledning og få vite hvordan de skal arbeide for å bedre læringsresultatene. Veiledningen skjer underveis i skoleåret/skoleløpet i undervisningssituasjoner i klasserommet, gjennom elevsamtaler, konferansetimer, skriftlige tilbakemeldinger og halvårsvurderinger. På ungdomsskolen har vi høy score på læringskultur sammenlignet med kommunegruppe 11, andre kommuner i Nord- Trøndelag og nasjonalt. På barnetrinnet har vi høyere score enn ungdomsskolen, men er jevnere med nasjonalt nivå, andre kommuner i Nord- Trøndelag og kommunegruppen. Vi har et mål om å kommer over tallet 4 på læringskultur. Dette sees i sammehng med våre satsingsområder beskrevet i kvalitetsplan for grunnskolen. Side 14 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune må både på barnetrinnet og ungdomstrinnet jobbe aktivt med læringskultur. Vi har klare målsettinger, men for å nå dem må det være kontinuerlige prosesser i gang fra skoleeier og på enhetsnivå. Fokus på; * Gjennomgående god ledelse * Vurdering for læring * Leseopplæringsprosjekt, lesing i alle fag * Grunnleggende ferdigheter Mestring Indeksen viser elevenes opplevelsee av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 15 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Inderøy kommune har som mål at alle elever skal oppleve høy grad av mestring og trivsel med skolearbeidet, jfr Kvalitetsplan for grunnskolen i Inderøy. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune scorer bra på mestring. Det er grunn til å tro at vår satsing på vurdering for læring har bidratt til at vi i større grad lykkes i arbeidet med elevene på dette området. Vårt fokus på læringsmiljø skal på sikt bidra til at vi blir enda bedre på dette området Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Side 16 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune har nulltoleransee for mobbing. Skolene har handlingsplaner for dette arbeidet. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har bedre score på dette enn nasjonale verdier, sammenlignet i egen kommunegruppe og samenlignet med andre kommuner i Nord-Trøndelag. Det er allikevel slik at vi har hatt utfordringer på området tidligere. Skoleåret 2013/ 2014 har en skole blitt fulgt opp nærmere. Denne skolen viser i dag gode resultater Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Side 17 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Nulltoleranse for mobbing. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har en veldig liten andel elever som opplever mobbing 2-3 ganger i uken når vi sammenligener nasjonalt, med kommuner i Nord Trøndelag og med kommunegruppe 11. Sett opp i mot vår nulltoleranse er vi ikke i mål, men vi får bekreftet at vi er på god vei, og det skyldes sannsynligvis en tett oppfølging mot den enkelte elev og klassene, ikke bare faglig, men ogsåmed tanke på et godt sosialt læringsmiljø Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelsee av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 18 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Inderøy kommune skal legge til rette for, samt bidra til, at elevene medvirker til et godt sosialt fellesskap og et godt læringsmiljø. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune ligger på dette området helt på det jevne med nasjonal verdi og andre kommuner i Nord-Trøndelag. Inderøy kommune skal jobbe aktivt for å nå en høyere score. Tilbakemelding fra elevene på at vi i stor grad lykkes i arbeidet med implemenetering av arbeidsformen vurdering for læring, signaliserer at elevene gjerne vil og har noe å bidra med i tilretteleging av et godt læringsmiljø som gagner dem både som enkeltindivid og i gruppe-sammenheng Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Side 19 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Inderøy kommune skal stabilisere seg på et nivå over landsgjennomsnittet i engelsk, lesing og regning. Prosjekt leseoplæring skal bidra til at vi får flere opp på nivå tre, og at vi får færre elever på nivå en. Side 20 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 23 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har altfor høy andel på nivå en. Det er et klart mål å styrke leseferdighetene, det settes derfor inn et læringstrykk på lesing i alle fag. Lærere følges opp med etterutdannaing på leseopplæring. To lærere fra hver skole. Regi Oppvekstprogrammet. Vi satser på kompetanseutvikling i lesing og satser på systematisk observasjon og lesing. (SOL) Det er fortsatt for mange svake lesere i kommunen, dette antallet skal reduseres, og flere elever skal opp på nivå 2 og 3. Sammenlignet nasjonalt, med kommuner i Nord-Trøndelag og i kommunegruppe 11, har Inderøy kommune flere på lavere nivå og færre på nivå Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Inderøy kommune har som mål å ligge over nasjonalt snitt i nasjonale prøver. Side 24 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8.trinn i lesing ligger bedre an enn 5. trinn når vi sammenligner oss i kommunegruppen, med andre kommuner i Nord-Trøndelag og nasjonalt. Vi har færre på nivå 1 og de fleste opp på nivå 4 og 5. på nivå 3. Det er allikevel slik at vi kan se et potensialet i å få flere Men vi har faktisk flere på nivå 5 enn nasjonalt. Vi kan si at det er noe beroligende i at resultatet er bedre på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, men vi får også bekreftet at læringstrykket på barnetrinnet skal økes. Lykkes vi i dette arbeidet vil forbedre resultater på 5. trinn, og det er sannsynlig at resultatene på 8. trinn kan bli enda bedre. Inderøy kommune er av den oppfatning om at dette til en viss grad handler om kompetanse hos lærerne.en satsing på etterutdanning i regi av Oppvekstprogrammet er derfor riktig å delta på. Det er også andre forhold som spiller inn på resultatet, her kan nevnes; * Læringskultur * Læringstrykk Side 26 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. * Støtte fra lærer Disse elementene er beskrevet i Kvalitetsplan for grunnskolen, og er betydningsfulle indikatorer som avgjør hvorvidt vi lykkes i kunnskapsproduksjon hos elevene. Fokuset på gjennomgående god ledelse, prosjekt vi løfter på ulike fagområder og implementering av arbeidsformen vurdering for læring skal bidra til at vi blir bedre Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Inderøy kommune skal ligge over nasjonalt gjennomsnitt for nasjonale prøver. Side 27 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har en for stor andel av elvene på nivå 1. Det er også innenfor regning et behov for å øke læringstrykket. Dette handler nok noe om kompetanse, samt at fokus må rettes på regning i alle fag. Gjennom Utdanningsdirektoratet sin satsing på Kompetanse for kvalitet skolerer vi 4 lærere i matematikkfaget skoleåret 2014/15. Sammenlignet nasjonalt, med andre kommuner inord Trøndelag og i kommunegruppe 11 har vi for mange på nivå 1. Flere elever skal ligge på nivå 2 eller Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: Side 30 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunktt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Inderøy kommune har som mål å ligge på eller over landsgjennomsnittet for nasjonale prøver Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune opprettholder ambisjon om å være bedre en nasjonalt nivå. For mange elever er på nivå 3. Det er et mål å løfte flere elever opp på nivå 4 og Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 32 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Inderøy kommune skal ligge på eller over nasjonalt nivå. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 33 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har for stor andel på nivå 1 og 2, det skal jobbes for å redusere andelen på nivå 1, og øke andelen på nivå 3. Side 34 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Inderøy kommune har som mål å ligge på eller over landsgjennomsnittet for nasjonale prøver. Side 35 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 36 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 37 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 38 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har nådd målsetting om å få færre elever på nivå 1. Når vi sammenligner oss ellers har vi et stort potensialet i å få flere elever på høyere nivå. Dette vil vi jobbe med i tråd med målsettinger i kvalitetsplan for grunnskolen Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Inderøy kommune skal minst ligge på, helst over, nasjonalt nivå når det gjelder karakterer i matematikk, norsk og engelsk. Side 39 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune når målsettingenn innenfor matematikkfaget. På skriftlig examen ligger vi over, på standpunkt likt med nasjonalt nivå. Engelsk skriftlig også likt med nasjonalt nivå. Dette betyr at vi har en vei å gå for å nå målene våre. Det må være godt læringstrykk i alle fag, men spesielt må fokus dreies mot norsk pg engelsk. I matematikk får vi nå noe kompetanseheving gjennom videreutdanning for lærere. Leseopplæringsprosjektet er et tiltak opp mot både norsk, engelsk og matematikkfaget, Side 40 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Inderøy kommune skal ligge på eller over nasjonalt snitt når det gjelder grunnskolepoeng. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 41 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Inderøy kommune har ikke nådd sitt mål om å ligge på eller over nasjonalt snitt når det gjelder grunnskolepoeng. Dette er faktisk en reell svekkelse av fjorårets resultat med 40,7 i gunnskolepeong. Det er en reell nedgang med 1,8 poeng. Inderøy ligger under sammenlignet med kommunegruppe 11, og i sammenligning g med andre kommuner. 1, 8 poeng under nasjonal verdi. Inderøy kommune har vedtatt kvalitetsplan for grunnskolen i Planen skal være et styringsdokument for å nå målsettinger på resultat i grunnskolen. Kvalitetsplan for grunnskolen må opreasjonaliseres for å sikre at vi går i riktig retning. Indikatoren på at vi ligger under nasjonal verdi, utfordrer oss på å sjekke ut om vi har den kompetanse som er nødvendig for å nå målesetting. En nedgang på 1,8 poeng er så drastisk at vi bør følge utviklingen nøye, og resultat i Det kan også være slik at nedgangen av en eller annen årsak har gitt et tilfeldig utslag Gjennomføring Side 42 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Det er et mål at elever i Inderøy skal være motiverte til å gjennomføre videregående skole. Inderøy kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Inderøy kommune skoleeier 98,1 98,1 Kommunegruppe Nord- 11 Trøndelag fylke Nasjonalt 97,8 Inderøy kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Inderøy ligger likt sammenlignet med kommunegruppe 11, og over nasjonal verdi. Dette mener vi indikerer at Inderøy i stor grad når målsettingen på dette området Eget kapittel Om Eget kapittel Side 43 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Inderøy kommune har i sin kvalitetsplan for grunnskolen presentert hvordan vi skal følge opp grunnskolen i Inderøy. Følgende er sagt; Oppfølging. Som skoleeier har kommunestyret ansvaret for at kravene i Opplæringsloven og den forskrifter blir oppfylt. Et av kravene er at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. I Inderøy kommune skal status for måloppnåelse i forhold til kvalitetsplanens satsingsområder, samt andre mål som gjelder for skolens virksomhet, synliggjøres. Rådmann legger fram rapporten til drøfting i første kommunestyremøte på høsten. Økonomi Gjennomføring av kvaltetsplan forutsetter budsjettmessige bevilgninger som samsvarer med skoleeiers forventninger til kvalitet i skolen. Evaluering Kvalitetsplan for grunnskolen evalueres årlig og vil revideres i sin helhet i 2017 Inderøy kommune deltar på Oppvekstprogrammet sin skoleringsarena; Kommunen som skoleeier og kommunen som barnehagemyndighet. Vår deltakelse i dette programmet vil gi oss ny kunnskap som bidrar til at vi er i vekst og utvikling i grunnskolen i Inderøy. I tillegg kommer kontinuerlig oppfølging av den enkelte skole. Assisterende rådmann gjennomfører årlige skolebesøk, og følger opp den enkelte skole i dialog med rektor. Rektormøter avholdes hver måned. I rådmann sin stab bidrar også oppvekstfaglig rådgiver i skolefaglig utviklingsarbeid. Side 44 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Inderøy kommune kan på flere områder si at vi når våre målsettinger i sammenligning med andre kommuner i eget fylke, i kommunegruppe 11 og på nasjonalt nivå. Sett i lys av å ha et høyt ambisjonsnivå og i lys av vår visjon Best- i lag, har vi potensialet for å løfte oss på flere områder. Kompetanse er et stikkord i denne sammenheng, og skoleeiers fokus på kompetanseheving og fokus på gjennomgående god ledelse i skolen, vil styrke oss på dette området. Lærerrollen skal stå i fokus, og det viktigste arbeidet vil være satsing på læringsmiljø, fokus på profesjonsutøvelse i lærerrollen og etablering av en arbeidsform som ivaretar at skoleledelsen, lærerne og elevene gir hverandre tilbakemeldinger og bidrar til at vi er i en kontinuerlig forbedringsprosess som gir gode resultater i skolen. Vurdering for læring som arbeidsform skal bidra til at det jobbes tettere og bedre opp mot elevene, læringstrykket skal økes. Læringstrykk "Det er læreren som utgjør den avgjørende forskjellen for kvaliteten i skolen, finner Hattie (2009) gjennom sine omfattende metaanalyser. Når det gjelder lærerens bidrag til elevenes faglige læring, er det at læreren signaliserer forventninger til elevene, et forhold som særlig trekkes fram. Dette er kjernen i begrepet læringstrykk, nemlig at elevene opplever krav og forventninger om at de skal lære".(turmo 2011) Side 45 av 45 - Tilstandsrapport for grunnskolen august 2014

52 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Grethe Haugan Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 64/ Hovedutvalg Folk 61/ Formannskapet 62/ Kommunestyret 39/ Tertialrapport pr Rådmannens forslag til vedtak 1. Tertialrapport pr tas til etterretning 2. I driftsregnskapet gjøres det følgende budsjettendringer for 2014: Ansvar Endringen skyldes Revidert budsjett Endring Revidert budsjett 800 Rammetilskudd og inntektsutjevning reduseres 810 Avsetning til disposisjonsfond reduseres Pr Rådmannen vedtar detaljert driftsbudsjett 4. I investeringsregnskapet gjøres det følgende endringer for 2014 og i prosjektenes kostnadsrammer:

53 Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån Behandling i Hovedutvalg Natur Saksordfører: Izabela Vang Izabela Vang fremmet følgende forslag:

54 5. Rådmann bes om å hensynta systematiserte erfaringer fra endringer og overskridelser i tidligere prosjekt ved planlegging av nye prosjekter for å optimalisere gjennomføring og prosjektstyring. Rådmann bes samtidig å presentere oppfølgingsmåte / metodikk for IOKS spesielt, og bes om løpende rapportering på dette til hovedutvalgene og formannskapet. Avstemming Rådmannens innstilling med tillegg av pkt. 5 fremmet i møte enstemmig Innstilling i Hovedutvalg Natur Tertialrapport pr tas til etterretning 2. I driftsregnskapet gjøres det følgende budsjettendringer for 2014: Ansvar Endringen skyldes Revidert budsjett Endring Revidert budsjett 800 Rammetilskudd og inntektsutjevning reduseres 810 Avsetning til disposisjonsfond reduseres Pr Rådmannen vedtar detaljert driftsbudsjett 4. I investeringsregnskapet gjøres det følgende endringer for 2014 og i prosjektenes kostnadsrammer:

55 Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån Rådmann bes om å hensynta systematiserte erfaringer fra endringer og overskridelser i tidligere prosjekt ved planlegging av nye prosjekter for å optimalisere gjennomføring og prosjektstyring. Rådmann bes samtidig å presentere oppfølgingsmåte / metodikk for IOKS spesielt, og bes om løpende rapportering på dette til hovedutvalgene og formannskapet.

56 Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Siv Furunes Ragnhild Kjesbu fremmet tilleggsforslag i samsvar med punkt 5 i uttalelse fra hovedutvalg Natur Avstemming Rådmannens forslag med tilleggsforslag fremmet av Ragnhild Kjesbu enstemmig vedtatt. Innstilling Vedtak i Hovedutvalg Folk Tertialrapport pr tas til etterretning 6. I driftsregnskapet gjøres det følgende budsjettendringer for 2014: Ansvar Endringen skyldes Revidert budsjett Endring Revidert budsjett 800 Rammetilskudd og inntektsutjevning reduseres 810 Avsetning til disposisjonsfond reduseres Pr Rådmannen vedtar detaljert driftsbudsjett 8. I investeringsregnskapet gjøres det følgende endringer for 2014 og i prosjektenes kostnadsrammer:

57 Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån Rådmannen bes om å hensynta systematiserte erfaringer fra endringer og overskridelser i tidligere prosjekt ved planlegging av nye prosjekter for å optimalisere gjennomføring og prosjektstyring. Rådmannen bes samtidig om å presentere oppfølgingsmåte/metodikk for IOKS spesielt, og bes om løpende rapportering på dette til hovedutvalgene og formannskapet.

58 Behandling i Formannskapet Saksordfører: Petter Vesterås Petter Vesterås fremmet forslag i samsvar med uttalelser fra hovedutvalg Natur og hovedutvalg Folk Avstemming Saksordførers forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet Tertialrapport pr tas til etterretning 11. I driftsregnskapet gjøres det følgende budsjettendringer for 2014: Ansvar Endringen skyldes Revidert budsjett Endring Revidert budsjett 800 Rammetilskudd og inntektsutjevning reduseres 810 Avsetning til disposisjonsfond reduseres Pr Rådmannen vedtar detaljert driftsbudsjett 13. I investeringsregnskapet gjøres det følgende endringer for 2014 og i prosjektenes kostnadsrammer:

59 Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån Rådmannen bes om å hensynta systematiserte erfaringer fra endringer og overskridelser i tidligere prosjekt ved planlegging av nye prosjekter for å optimalisere gjennomføring og prosjektstyring. Rådmannen bes samtidig om å presentere oppfølgingsmåte/metodikk for IOKS spesielt, og bes om løpende rapportering på dette til hovedutvalgene og formannskapet. Vedlegg 1 Tertialrapport pr regnskaps- og aktivitetsutvikling

60 Bakgrunn Rådmannen legger fram tertialrapport pr om status for drift og investeringer i forhold til vedtatt budsjett Rapporten inneholder en vurdering av avvik fra budsjett, rapportering om finansforvaltning og nærvær. Vedtatt investeringsbudsjett for 2014 har bevilgninger på 56 prosjekter med en total brutto investeringsramme på kr. 82,110 mill. Ved tertialrapportering , k-sak 28/14, ble investeringsrammen økt til 154,250 mill. i hovedsak begrunnet i endret betalingsplan til IOKS. Gjennomgangen av investeringsprosjektene pr viser behov for endring i prosjektrammer samt endring i budsjett på flere prosjekter for Vurdering For driften er det prognosert et avvik på ca. 4 mill. kr med en margin på +/- 2 mill. Rådmannen foreslår å redusere avsetningen til disposisjonsfondet med kr 2 mill. på grunn av forventet svikt i rammetilskudd og inntektsutjevningen. For øvrig legger rådmannen til grunn av tiltak som er og vil bli iverksatt er tilstrekkelig til å holde budsjettrammene på drift. Investeringsregnskapet Inderøy oppvekst- og kultursenter (IOKS) er framdriftsmessig i rute. I forbindelse med detaljprosjektering av bygningsmassen ser prosjektledelsen behov for å utrede og avklare enkelte brukerbehov, oppgradering av tekniske anlegg, krav fra brannsyn samt muligheter for økte spillemidler til prosjektet. I sum vil dette gi økte investeringskostnader, men samtidig økt finansiering fra spillemidler og besparelser i framtidig driftskostnader. Styringsgruppe vil prioritere tiltakene, og eventuelt forslag til endret prosjektramme vil bli framlagt for formannskapet i møtet. Det mest utfordrende, sett fra rådmannens side, er varslingen om en ytterligere vesentlig kostnadsøkning ved Mosvik skole. Dette vil ha begrunnede forklaringer. Samtidig må jeg beklage at prognosen første tertial ikke fanget opp dette sluttresultatet. Vi viser til vedlagte tertialrapport for ytterligere kommentarer. Konklusjon Se innstilling

61 TERTIALRAPPORT REGNSKAPS OG AKTIVITETSUTVIKLING PR Innledning Rådmannen viser til økonomireglementet bestemmelser om tertialrapportering. Det skal rapporteres til kommunestyret på pr Tertialrapporten omfatter rapport om regnskaps- og aktivitetsutvikling for drift, investeringer, finansforvaltning og nærvær. Rapporten er avviksfokusert og angir en årsprognose. Områder hvor regnskap- og aktivitetsutviklingen så langt ikke indikerer avvik i forhold til budsjett og plan vil i utgangspunktet ikke bli kommentert. Vi har lagt om presentasjonen av tertialregnskapet noe fra tidligere år. Presentasjonen «Hovedoversikt drift» nedenfor er spesifisert i samsvar med forskriftsmessige regnskapsoversikter. 2. Driftsregnskapet Økonomisk hovedoversikt avvik driftsbudsjett Tabellen økonomisk hovedoversikt se nedenfor - viser en samlet oversikt på hovedområder ansvarsområdene og fellesområdene. Tabellen omfatter fire kolonner: 1. Opprinnelig netto driftsbudsjett 2. Revidert netto driftsbudsjett 3. Vurdert avvik på årsbasis 4. Avvik i prosent på årsbasis Når rådmannen rapporterer beløp i kolonnen «vurdert avvik på årsbasis» så innebærer det at: 1. rådmannen forventer på rapporteringstidspunktet, angitte overskridelser/besparelser i forhold til årsbudsjettet 2. budsjettbalanse vil kreve budsjettrevisjon og tiltak som vil måtte foreligges politisk nivå til godkjenning. Rådmannen vil alltid i rapporteringen gi en overordnet oppdatert vurdering av: forventninger til avvik fra vedtatt driftsbudsjett forventninger til regnskapsmessig resultat (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk) I tabellen angis negative avvik i inntekter med negative tall (-). For utgifter angis merforbruk avvik med negativ tall (-) og innsparinger angis med positive tall (+). Sammenfatning regnskap og aktivitet pr En prognose. Aktivitetsutviklingen er stort sett i samsvar med opprinnelig budsjett og plan ved utgangen av 2. tertial og vi regner med å kunne gjennomføre aktivitetsplanen slik den ligger i budsjett- og økonomiplan. 1

62 Totalt sett anslår rådmannen et merforbruk på ca. 4 mill. kroner med et slingringsmonn på +/- 2 mill. kroner. Dette er knyttet til en svikt i skatteinntekter, samt merforbruk på oppvekstområdet, bistand og økonomisk sosialhjelp. Se underliggende spesifikasjon «Hovedoversikt driftsregnskap» nedenfor. Enhetenes driftsrammer som følge av mindreutgifter som følge av lavere arbeidsgiveravgift fra er nedjustert. Frigjorte midler som er beregnet til kr 4,5 mill. er avsatt på disposisjonsfondet. 2

63 Hovedoversikt driftsregnskap Opprinnelig budsjett 2014 Revidert Budsjett Vurdert avvik Avvik i % på årsbasis Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue ,00 % Ordinært rammetilskudd ,82 % Skatt på eiendom ,00 % Andre direkte eller indirekte skatter ,00 % Andre generelle statstilskudd ,00 % Sum frie disponible inntekter ,53 % FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte ,00 % Gevinst finansielle instrumenter 0 0 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,00 % Tap finansielle instrumenter 0 0 Avdrag på lån ,00 % Netto finansinntekter/-utgifter NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Til ubundne avsetninger ,00 % Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift ,00 % ANSVARSOMRÅDER Politisk virksomhet ,00 % Fellesadm., plan og næring ,00 % Oppvekst ,43 % Helse, omsorg og sosial ,52 % Kultur ,00 % Kommunalteknikk ,00 % Vann 0 0 0,00 % Avløp 0 0 0,00 % Diverse Fond 0 0 0,00 % Inn-Trøndelag Regnskap & Lønn 0 0 0,00 % Fellesområde inntekter ,00 % Fellesområde diverse ,00 % Fellesområde tilleggsbevilgninger ,00 % Avskrivninger ,00 % SUM ansvarsområder ,30 % Regnskapsmessig merforbruk

64 Kommentarer til hovedoversikt driftsregnskap Frie disponible inntekter Vi har i opprinnelig budsjett lagt til grunn anslag fra Kommunenes Sentralforbund prognosemodell for skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd, samlet inntekt på 371,2 mill. kroner inklusiv naturressursskatt. Skatteinngangen på landsbasis siste del av året vil være med å påvirke våre inntekter. De siste årene har inntekter fra skatt gitt merinntekter i regnskapene. Dette er en konsekvens av veksten i økonomi og skattegrunnlag en vekst som har vært undervurdert i statsbudsjettene. Vi ser et trendskifte i 2013 og tørr ikke med grunnlag i skatteinngangen i kommunesektoren så langt forvente merinntekter i forhold til KS modellens prognose inneværende år. Pr viser prognoser for rammetilskudd og skatteinntekter mindreinntekt på ca. 2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for året. Inntekter fra eiendomsskatt forventes som budsjettert. Finansinntekter og -utgifter Rentenivået er omtrent som budsjettert. Det er budsjettert med minimumsavdrag. Det legges grunn at budsjettrammene for rente og avdragsområdet er tilstrekkelig. Netto avsetninger Revidert budsjett er korrigert for overgang til sone II for arbeidsgiveravgift (10,6 %) og med effekt fra Innsparingen kr 4,5 mill. er avsatt til disposisjonsfond i henhold til kommunestyrets vedtak sak 28/14. Ansvarsområdene Politisk virksomhet Aktiviteten er i hovedsak som planlagt, men utgifter til godtgjørelse for politisk virksomhet ligger noe høyt også i andre tertial. Vi prognostiserer likevel ikke et merforbruk så langt, men sannsynligheten for overskridelse er større enn det motsatte. Budsjett for kontroll og tilsyn synes satt noe lavt. Usikkerheten utgjør i størrelsesorden kr ,-. Fellesadministrasjon, plan og næring For enhet plan, byggesak og oppmåling er det er noe større aktivitet enn budsjettert, men dette dekkes av økte inntekter. For øvrig er aktivitets- og tjenestenivået i samsvar med budsjett. Prognoser viser merutgifter til IKT. For enkelte andre interkommunale samarbeid er det foretatt reguleringer av aktiviteten som medfører mindreutgifter. Budsjettrammen forutsettes tilstrekkelig. 4

65 Oppvekst Aktivitets- og tjenestenivået er i samsvar med budsjett. Samlet for området prognoseres et merforbruk på ca. 0,5 mill. på årsbasis samlet sett for skoler og barnehager. For flere skoler er det iverksatt tiltak for å redusere kostnadsnivået. Budsjettet for 2014 er stramt og det tar tid og ta ned kostnadene på skoleområdet tilsvarende reduksjoner i rammetilskuddene. De mindre skolemiljøene er spesielt sårbare for ytterligere kutt. Helse, omsorg og sosial Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett muligens noe høyere. Samlet for området prognoseres et merforbruk på ca. kr 2 mill. på årsbasis for enhetene bistand, omsorg og sosial. Prognosen for mindreforbruk kommer ut slik: Bistand og omsorg har for høyt aktivitetsnivå. Det er iverksatt tiltak men prognose viser merutgifter på ca. kr 1,3 mill. Institusjonsopphold i andre kommuner som økte med 30 % fra 2013, samt at det ikke er budsjettert forventet merutgifter til legetjenesten ca. kr Dette kan medføre et merforbruk. Helse, rehabilitering og barnevern. Utgifter til tilskudd til private fysioterapeuter forventes å bli høyere enn budsjetter. Dette skyldes at økning i priser fra 1.juli er høyere enn forutsatt samt at noen utgifter som gjelder 2013, er regnskapsført i NAV. Prognose viser at trenden med overforbruk på økonomisk sosialhjelp gir et sannsynlig overforbruk på årsbasis på ca. 1 mill i år. Dette skyldes at vi har fått en stor økning i antall brukere. Dette er brukere med sammensatt problematikk, unge, flyktninger og voksne med barn. Vi arbeider aktivt og systematisk for å få brukere ut i arbeid og aktivitet eller over på statlige ytelser. Økonomisk sosialhjelp er imidlertid en rettighet og forbruk vil være avhengig av antall brukere til enhver tid. Mange har behov for supplerende sosialhjelp pga. lave statlige ytelser. (Uføretrygd og AAP). Kultur Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Det er en viss usikkerhet knyttet til kostnadene knyttet til Mint-samarbeidet. Vi arbeider med en ny avtale med fylkeskommunen og bruk av tjenester. Kommunalteknikk Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Prognose viser at forbruk er i henhold til budsjettrammen. Vann Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er noe høyere enn budsjettert. Dette kan knyttes til lite nedbør og økt vannforbruk, samt omlegging av hovedvannledning og påkobling. Selvkostområdet vann hadde i 2013 et merforbruk som medførte at selvkostfond ble benyttet. Pr er det et merforbruk på kr som ikke er inndekket, og som må dekkes inn i senere år. 5

66 Avløp Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i noe lavere med budsjett, men vi forventer balanse for selvkostområdet pr Selvkostfondet for avløp utgjør pr kr 1,6 mill. kr. Inn-Trøndelag Regnskap og lønn Det samlede aktivitetsnivå og tjenestenivå er i samsvar med budsjett. Prognoser viser ikke avvik i forhold til årsbudsjett. Fellesområdet inntekter Salg av konsesjonskraft forventes som budsjettert. Fellesområdet diverse Budsjetterte utgifter til pensjon antas å være tilstrekkelig. Fellesområdet tilleggsbevilgninger Lønn og arbeidsgiveravgift Det er i budsjettet avsatt kr 7,440 mill. kr til lønnsoppgjøret. Dette antas å være tilstrekkelig, med en mulig innsparing. Avskrivninger Kostnads- og inntektsføring av avskrivninger er lagt til samme ansvarsområde og skal i utgangspunktet komme ut med netto lik 0,- og dermed ikke påvirke resultatet. I tillegg til ordinære avskrivninger blir kapitalkostnader fra VA-området regnskapsført slik at vi budsjetterer med en netto inntekt. Avskrivninger regnskapsføres årlig på høsten. 6

67 3. Investeringer Investeringsregnskap 2.tertial 2014 (1000 kr) Prosj Prosjekt Ramme Rev ramme Rev ramme Brukt pr. Tot forbr pr Rev budsj Endring Rev budsj nr mai.14 sep mai.14 sep.14 sep.14 Administrasjon m.v Fagprogram for meldingsutveksling Utskiftning av IKT-verktøy Digitalisering av eiendomsarkiv Økonomisystem -nye moduler ehandel - programmodul og impl Nytt rådhus trinn II -familiesenter Oppvekst og kultur 6001 Mosvik skole - oppgradering Inderøy kulturhus - nytt amfi Nils Aas kunstverksted - utvidelse Kunstgr.bane Sandvollan - midl. finansiering Helse og omsorg 7001 Bofellesskap Nessjordet Kommunale utleiboliger - opprustning Velferdsteknologi Boliger flyktninger Eiendom - opprustn generelt 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad U-skolen, bygn.m.tilpassning Sikker avfallshåndtering - HMS Sakshaug Kirke- enøk tiltak Energimerking bygg(krav) Tiltak nye krav heiser Heggstad krk - inngangsparti Sakshaug bhg - etablering av møterom Utbygging/boligtomter 9109 Sandvollan - Langåsen boligfelt Straumen - utbygging Nessjordet Straumen - utbygging Nessjordet NTFK Lillesund - tilrettelegging/salg av tomter Opparbeidelse av næringsarealer/bygg Inderøy stedsutvikling 9106 Mosvik sentrum - stedsutvikling Vei 9002 Forsterkning/dekkelegging Røra/Flaget. Stoppeplass/informasjon Traktor - utskifting Sakshaugvegen og Vennalivegen VAR-Tjenester Vann Røra, Vådal - sammenkopl. med Steinkjer Røflo - Røra, utskifting hovedledning Røra stasjon- Austadlia Diverse anlegg utskiftning Ny vannledning /sammenkobling Skjemst Røflo vannbehandlingsanlegg Avløp 9208 Ombyg. Slamanlegg Røra renseanl Renov. Renseanlegg Skjelvågen Nytt ledningsanlegg Li til Ferstad Nytt ledningsnett Småland Nordre Ledningsnett Røra Annet 8504 Fjernvarmesentral Venna Total investering/utlån eks. startlån

68 Det er relativt mange foreslåtte endringer ved denne tertialrapporteringen. Rådmannen har derfor prioritert beskrivelse av nye prosjekter og prosjekter med endring i totale kostnadsrammer. Nye prosjekter Det er foreslått etablering av møterom ved Sakshaug barnehage med kr for å kunne gjennomføre samtaler med foreldre. Prosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i Tjenesteleder veg, vann og avløp er på plass på kommunalteknikk og dette vil forbedre oppfølging og framdrift på investeringsprosjektene spesielt innen dette fagområdet. Det er allerede foretatt en gjennomgang av VA-planen sammen med uteseksjonen. Dette har resultert i forslag til omprioritering herunder oppstart med forprosjekt for to nye prosjekter i Begge prosjektene er enten med i økonomiplanen eller listet opp i gjeldende VA-plan. Innenfor selvkostområdene vann og avløp er det etablert en ny kalkyle for selvkostberegninger. Beregningene viser et større underskudd enn forventet innenfor selvkostområdet vann. Rådmannen vil komme med en bredere vurdering i forbindelse med budsjett Det må forventes en sterkere økning i VAR-avgiftene i 2015 enn tidligere forutsatt. Endring i kostnadsrammer 5010 Økonomisystem -nye moduler En større oppgradering og omlegging av regnskapssystemet Agresso gjennomføres i september Inntrøndelagskommunen går over til sentral driftsløsning (ASP) og Inderøy sin andel av kostnadene forventes å bli knapt kr ehandel - programmodul og impl. Prosjektet gjennomføres i første fase uten investeringskostnader prosjektet avsluttes som investeringsprosjekt Nytt rådhus trinn II familiesenter Det er valgt å ta felles adgangskontroll samt noe brannsikring for begge etasjer i den gamle delen av rådhuset med på dette prosjektet Nils Aas kunstverksted utvidelse Formannskapet har i møte 5.september 2014 godkjent avtale med Straumen Sentrum Invest (selskap under stiftelse) om kjøp av arealer i COOP-bygget samt kjøp av eiendommen ned mot sjøen mellom rød og grønnbrygga til en samlet sum av 5,0 mill. kr. Med tillegg av omkostninger foreslås det å øke kostnadsrammen til 5,2 mill. kr Mosvik skole oppgradering Sluttregningen for det bygningsmessige ble vesentlig høyere enn forventet. I tillegg er det påkommet ekstra utgifter til oppkopling av 110-semtral, sluttfinish utvendig på bygningsmassen samt til oppsetting av lekeapparater mm på uteområdet. Rådmannen vil i forbindelse med sluttrapport for investeringsprosjekter komme tilbake med en detaljert beskrivelse av merforbruket på dette prosjektet. 8

69 7004 Inderøyheimen - oppgr. bad Oppgradering av badene har ikke overraskende avdekket uforutsette utfordringer som vannrør i vegger, fall på gulv, nye sluker, etc. Fjerning av vegger medfører naturlig ønske om skifte av gulvbelegg. Det viktigste er at det nå samtidig med ombyggingen også etableres takheiser. Totalt forslås investeringsrammen utvidet fra 1,5 til 2,2 mill. kr Heggstad krk inngangsparti Planleggingen har vist at løsning for inngangspartiet blir ca. kr dyrere enn opprinnelig forutsatt. Det foreslås å øke kostnadsrammen til kr Samtidig reduseres bevilgning i 2014 til enøk-tiltak til kirker med kr Fjernvarmesentral Venna Kostnadene ved legging av fjernvarmerør ved rundkjøring, bankbygget og utbygging på Nessjordet har blitt noe større enn forutsatt. Samtidig har det vært riktig å foreta legging av rør samtidig med øvrig anleggsarbeid i området. Det er nå inngått avtale med fjernvarmeleverandør om bygging av fjernvarmesentral på tomt til Venne eiendom. Avtale om makeskifte av tomt er inngått. Etter gjeldende framdriftsplan skal fjernvarme fra nytt anlegg leveres innen 1.februar Det var i tidligere kostnadsanslag ikke tatt høyde for utkjøp av eksisterende avtaler med Nord-Energi. Dette er nå innarbeidet i ny prosjektramme på 6,8 mill. kr. Andre større prosjekter Med bakgrunn i politiske vedtak er det startet planlegging av bofellesskap (4+5 boenheter) på Nessjordet. Planlegging har foreløpig ikke gitt grunnlag for endring av rammen for prosjektet. Tilbud på forprosjekt Sandvollan barnehage er innhentet. Det er planlagt å få forprosjektet fram til politisk behandling samtidig med budsjett Finansiering av budsjettendringer Budsjettendringene foreslås finansiert slik: Budjsett Endring Rev budsj Endring Rev budsj Finansiering 2014 mai.14 mai.14 sep.14 sep.14 Total investering/utlån eks. startlån Investeringsfond Disposisjonsfond/næringsfond Egenfinansiering Tilskudd/statstilskudd/fylkeskommune Dekkes av mva-komp Inntekter fra salg Netto lånebehov Vi har fått bekreftet at fylkeskommunens investeringstilskudd på 35 mill. kr. til IOKS, i sin helhet blir utbetalt i Dette alene forsterker finansiering av investeringene med 18 mill. kr. Anslaget på tomtesalg er justert noe ned i forhold til etterspørsel hittil i år. Totalt forventes at netto lånebehov reduseres med 18,1 mill. kr. i 2014 sammenlignet med rapportering 1.tertial. 9

70 4. Finansforvaltning Aktiva - likviditet Likvide midler i bank utgjør pr dato 118,6 mill. Det er gjort tiltak slik at innskudd i Grong Sparebank blir redusert til 10 mill. kr. Likviditeten er akseptabel og driften går som normal. Låneopptak i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 28/14 budsjettrevisjon i juni inntil kroner 48,122 er gjennomført pr dato. Dette låneopptaket vil styrke likviditeten som vil bli noe anstrengt når reguleringspremien til KLP kr 18 mill. forfaller 2. oktober. Fordringer (ekskl. premieavvik) utgjør 26,5 mill. kroner og er redusert med 2,3 mill. kroner siden Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik) og er et uttrykk for likviditet. Kommunens arbeidskapital og beholdningen av ubrukte lånemidler gir et bilde av kommunens likvide situasjon. Arbeidskapitalen ekskl. ubrukte lånemidler pr er negativ kr -39,9 mill. kroner og er svekket i forhold forrige tertial. Kommunestyrets vedtak om ytterligere låneopptak på inntil kr 48,122 mill.- er ikke tatt opp pr dato Ytterligere låneopptak vil gi økningen i ubrukte lånemidler. Ubrukte lånemidler styrker, på kort sikt, likviditeten Utvikling likviditet Likviditet ekskl ubrukte lånemidler Likviditet inkl ubrukte lånemidler Vi har ikke hatt behov for å bruke kassakreditten i 1. tertial, men likviditeten har vært anstrengt før det første låneopptak ble gjennomført i mars. Vi forventer at likviditeten vil være anstrengt til nytt låneopptak er gjennomført. Låneportefølje Kommunestyrets vedtak om låneopptak for 2014 på kr 39,563 er tatt opp og låneportefølje er ved utløpet av 2. tertial 2014 på 469,,242 mill. kr. Ubrukte lånemidler utgjør 77,1 på samme tidspunkt. Netto lånebelastning utgjør 392,,1 mill. kr. 10

71 Lånebelastning tall i 1000 Regnskap Regnskap 2013 Regnskap 2012 Brutto lånegjeld Ubrukte lånemidler Lånebelastning netto Nto. lånegjeld/driftsinntekter - KOSTRA 72,10 % 72,30 % Våre långivere med andel av total lånemassen i prosent og mill. kr. er pr som følger: Kommunalbanken 90 % (ca. 421 mill.) KLP/Kommunekreditt 3 % (ca. 12 mill.) Husbanken 7 % (ca. 36 mill.) Lån med flytende rente er sikret for et volum på 160 mill. kroner ved sikringskontrakt (FRA). Dette betyr at rentekostnaden for denne delen av den flytende lånemassen er kjent for Vi har pr dato ikke lån i sertifikat eller obligasjonsmarkedet. I følge vårt finansreglement skal lån med fastrente og lån med flytende rente utgjøre minimum 20 % hver av vår låneporteføljer (dvs. mellom 20 % og 80 %). Vår forvaltningsstrategi søker å kombinere en målsetting om forutsigbare rentekostnader på kort sikt og lavest mulige rentekostnader på lengre sikt. Med et lånegjeldsnivå noe over landsgjennomsnittet, ville det være naturlig å holde en noe høyere fastrenteandel enn minimumskravet i finansreglementet. Med fallende renter har vi sikret en større del av låneporteføljen gjennom såkalte rentebytteavtaler. Dette er et alternativ til fastrenteavtaler. Alle rentebytteavtaler er inngått gjennom vår hovedbank-forbindelse. 160 mill. kroner av lån med flytende renter rentesikret til gjennomsnittlig rentesats 3,05 % rente. Andel fast og flytende rente 58,81 % 0 7,10 % 34,10 % Andel fastren og rentesikrin Lån med fastrente Rentesikrings taler Flytende rente/nibor Våre fastrentelån har utløp fram til 2017 og med renter varierende fra 3,93 % til 5,10 %. Rentesikringsavtalene har utløp fra 2014 til

72 Flytende lån er knyttet til 3 måneders Nibor eller «per tiden» rente. Lån knyttet til 3 mnd. Nibor rentejusteres hver tredje måned. Betingelsene er pr dato - gjennomgående 3 mnd. Nibor tillagt inntil 0,4 % i margin. Kostnader knyttet til kommunens rentesikringsavtaler basert på snitt rentesats flytende på 2,7 %, er budsjettert til ca. 1,8 mill. kroner. Kostnadene knyttet til fastrentelånene er ikke beregnet. Rådmannen anser at låneforvaltningen er gjennomført i samsvar med kravene i finansreglementets retningslinjer. 5. Nærvær 2. tertial Nærvær: For 2014 har vi en målsetting om en nærværsprosent på 93,5 %. Samlet nærvær (egenmeldt og langtidsmeldt inngår i oversikten) Tabell nr. 1 kilde Agresso fraværsmodul oppdatert

73 Sentrale nærværsaktiviteter 2. tertial: Nærvær var hovedfokus på ledersamling i juni hvor vi drøftet videre oppfølging av ny IA avtale Heltid reduksjon av uønsket deltid: Rapport for 2. tertial viser følgendee utvikling knyttet til heltid reduksjon av uønsket deltid: Stilingsnummer med id.nr 244 til og med id.nr 293 inngår i grunnlaget, hvor kun faste stillinger tas med. Stillingsutvidelser 2. tertial: 7 faste medarbeidere har fått stillingsutvidelse, hvorav 5 har fått til 100 % stilling. 13

74 Arkivsak. Nr.: 2014/128-2 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 14/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 13/ Hovedutvalg Natur 66/ Hovedutvalg Folk 64/ Formannskapet 64/ Kommunestyret 40/ Kommunereformen og Inderøy kommune - Oppfølging av utredningsansvar Rådmannens forslag til vedtak Eventuelt forslag til vedtak legges fram i møtet. Behandling i Eldres råd Rådmannens notat ble utdelt i møtet. Avstemming Enstemmig Uttalelse i Eldres råd Rådmannens notat tas til etterretning. Eldres råd ønsker å være aktivt med i prosessen. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådmannens notat ble utdelt i møtet.

75 Avstemming Enstemmig Uttalelse i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådmannens notat tas til orientering. Rådet bes holdes løpende orientert i prosessen. Behandling i Hovedutvalg Natur Ordfører la fram et tilleggsnotat. Tilleggsnotatet vedlegges protokollen. Omforent forslag til vedtak: Rådmannens notat tas til orientering. Inderøy kommune slutter seg i hovedsak til vurderingene i rådmannens notat og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse temaer som er omtalt i tilleggsnotatet. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig og gjennomføre dette innen fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. Ordføreren bes kontakte nabokommuner for å undersøke i hvilken grad flere kommuner er interessert i en utredning. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og Kommunestyret tar endelig stilling til sammenslåingsspørsmålet etter folkeavstemningen. Utredninga skal fokusere på fordeler og ulemper for kommunens innbyggere. Avstemming Omforent forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Hovedutvalg Natur Rådmannens notat tas til orientering. Inderøy kommune slutter seg i hovedsak til vurderingene i rådmannens notat og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse temaer som er omtalt i tilleggsnotatet. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig og gjennomføre dette innen fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. Ordføreren bes kontakte nabokommuner for å undersøke i hvilken grad flere kommuner er interessert i en utredning. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og Kommunestyret tar endelig stilling til sammenslåingsspørsmålet etter folkeavstemningen. Utredninga skal fokusere på fordeler og ulemper for kommunens innbyggere.

76 Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Ida Stuberg foredro saken for hovedutvalget Otte Vatn fremmet forslag i samsvar med hovedutvalg Natur med endring av rekkefølge for punkt 3 og 4. Avstemming Enstemmig som forslag fremmet i møtet. Innstilling i Hovedutvalg Folk Rådmannens notat tas til orientering. Inderøy kommune slutter seg i hovedsak til vurderingene i rådmannens notat og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse temaer som er omtalt i tilleggsnotatet. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. Ordføreren bes kontakte nabokommuner for å undersøke i hvilken grad flere kommuner er interessert i en utredning. Utredningen skal fokusere på fordeler og ulemper for kommunens innbyggere. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og kommunestyret tar endelig stilling til sammenslåingspørsmålet etter folkeavstemmingen. Behandling i Formannskapet Saksordfører: Leif Hjulstad Saksordfører fremmet forslag i samsvar med uttalelser fra hovedutvalg Natur og hovedutvalg Folk med unntak av punkt to: «Ordfører bes.» Avstemming Saksordførers forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet Rådmannens notat tas til orientering. Inderøy kommune slutter seg i hovedsak til vurderingene i rådmannens notat og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse temaer som er omtalt i tilleggsnotatet. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. Utredningen skal fokusere på fordeler og ulemper for kommunens innbyggere. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og kommunestyret tar endelig stilling til sammenslåingspørsmålet etter folkeavstemmingen. Vedlegg 1 Notat Kommunereformen og Inderøy kommune

77 Bakgrunn Formannskapet anmodet i siste møte rådmannen om å legge fram en sak som grunnlag for drøfting av Inderøy kommunes oppfølging av utredningsansvaret i kommunereformen. Rådmannen har valgt å utarbeide et notat som vedlegges saken. Notat ettersendes.

78 Notat Inderøy kommune og forholdet til kommunereformen. Et foreløpig forslag til tilnærming og prosess Fra: Til: Rådmannen Hovedutvalg og formannskapet Formannskapets oppdrag mv Rådmannen ble i siste møte bedt om å lage et vurderingsgrunnlag for kommunens oppfølgning av utredningsansvaret i kommunereformen. Jeg har valgt og gjøre det i form av et notat. Notatet beskriver noen forutsetninger som vil være av relevans for vurderingen av videre prosess. Jeg har forsøkt å peke på de viktigste forhold som i denne fase har betydning for hvordan Inderøy kommune bør nærme seg denne prosessen. Det er avslutningsvis formulert noen foreløpige forslag til tilnærmingsmåter og prosess. Viktige møtearenaer for prosessdrøftinger i høst. Den 3. oktober er det innkalt til et felles formannskapsmøte for kommunene i Inn-Trøndelag. I dette møtet vil prosess for oppfølgning av kommunereformen være et tema. Det sentrale spørsmål er hvordan en eventuelt skal samarbeide i Inn-Trøndelagsregionen om en utredning. Det er videre etablert en nærmere dialog mellom Inn-Trøndelagsregionen og Innherred Samkommune i denne fasen. Det ble gjennomført et møte på Stiklestad hvor kommunene i Inn-Trøndelagsregionen og Innherred Samkommune gjensidig orienterte om status og foreløpige holdninger. Det avholdes et nytt møte medio oktober.

79 Kommunereformen. Målsettinger og krav til kommunenes oppfølgningsforpliktelse Stortinget har vedtatt premissene for en kommuneform, jfr Stortingsmeldingen fremlagt i mai Kommunene forutsettes å gjennomføre utredninger for å klargjøre sin posisjon i et fremtidig kommunelandskap. (jfr. Stortingsmeldingen) Kommunereformen har en relativt klar målsetting forankret i et relativt bredt flertall i Stortinget. Målsettingen er større og mer robuste kommuner som er i stand til å møte morgendagens utfordringer; overta flere og mer spesialiserte oppgaver fra øvre forvaltningsnivå, møte stadig sterkere kvalitetskrav i tjenesteytingen, møte økte krav til forvaltningsrollen blant annet som følge av økt vekt på rettigheter, styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler og styrke det lokale demokrati. I forhold til demokratiaspektet er det en premiss at dagens situasjon, med utbredt bruk av interkommunale samarbeidsordninger, vertskommuneløsninger, IKS er mv, representerer et demokratiproblem. Det er ikke angitt et eksakt krav til minimum kommunestørrelse(som f.eks i Danmark). Ekspertutvalgets innstilling 1 antyder innbyggere som et minimum. Det understrekes at kommunesammenslåing er et frivillig valg som må tas etter en lokal prosess. Det forventes at en del kommuner vil forbli små som følge av store avstander. I slike tilfeller vurderes demokratiutfordringen (utfordringer i forhold til politisk deltakelse) som så vidt store at øvrige argumenter for større enheter (målt i befolkning) må vike. Når det gjelder disse kommunene vil det bli arbeidet med å få på plass en hjemmel for pålegg om kommunesamarbeidsløsninger på kritiske tjenesteområder. Nærmere om kommunenes oppfølgningsforpliktelser eller utredningsansvar. Forpliktelsen er ikke lovforankret, men forankret i Stortingets behandling og merknadene fra flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Det refereres fra fylkesmannens oppdragsbrev: Departementet vil peke på at flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Videre understreker flertallet at Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap.» Kommunene kan velge ikke å engasjere seg i «lokale prosessar» knyttet til kommunereformen. For kommuner på vår størrelse vil det også være mulig, men kanskje ikke realistisk eller formålstjenlig. Det vil være slik at Inderøy kommune har en egeninteresse i ikke å stille seg utenfor prosessen. Vår vurdering av fremtidig ønsket posisjon kan åpenbart ikke være uavhengig av hvordan dette landskapet blir seende ut. Eksempelvis vil det åpenbart være enklere å bestå som egen kommune i en situasjon hvor det fremtidige kommunelandskapet reduseres til 350 kommuner sammenlignet med 100!

80 Hva er kravet til innhold og omfang av en utredning eller prosess? Det oppfattes slik at alle kommuner er «pålagt» et utredningsansvar. Hvor langt går et slikt utredningsansvar? Dette er ikke klargjort i detalj, men må fortolkes i lys av målsettingene med reformen sterkere (og dermed større) kommuner. Det forventes at kommunene utreder mulige nye kommuneenheter som et alternativ til «status quo». Det gjelder primært de mindre kommunene. Regjeringen legger stor vekt på gode og godt forankrede prosesser. Det skisseres ideelle løp som innebærer sterk involvering av de ulike interessentene nevnt ansatte, arbeidstakerorganisasjonene, politikere, lag og foreninger, lokalbefolkningen, næringslivet og media mv. Det ideelle løpet forutsetter at kommunene systematisk utreder konsekvenser av alternative valg i forhold til det kriteriesett ( se nedenfor) som er skissert som relevante for vurdering av en «god» kommune. Innbyggerne skal høres. Det er ikke krav om folkeavstemning. Til dels anbefales andre metoder for å høre lokalbefolkningen og interessentene. Andre metoder som teoretisk kan være aktuelle som hørings- eller forankringsinstrumenter: - Generelle spørreundersøkelse av ulike omfang og deltakelse - Utvidede folkehøringer. Eks. Representativt utvalg på f.eks 200 personer inviteres til folkemøte med «seminarpreg» i Kulturhuset - Fokusgrupper gruppeintervju. Definere interessentene, og gjennomføre gruppeintervjuer. - Referansegrupper/innbyggerpanel (som eventuelt følger prosessen) Kritiske beslutningstidspunkter Kommunereformen Det er viktig å merke seg den fremdriftsplan som er lagt for kommuneformen. Det er i realiteten tre fremdriftsplaner å følge: Fremdriftsplan 1. Snarlig utredning og konklusjon. Sammenslåing fra Denne kommunegruppen gjennomfører kommunesammenslåingen med grunnlag i Kgl resolusjon innen mai 2016 og kommunestyrebeslutning senest desember Kommunene får sammenslåingsstøtte og reformstøtte. Kommunene beholder inndelingsstøtte med grunnlag i gjeldende inntektssystem. Fremdriftsplan 2. Utsatt utredning og konklusjon. Sammenslåing fra Denne kommunegruppen gjennomfører kommunesammenslåingen med grunnlag i kongelig resolusjon juni 2017 som konkluderer/sammenfatter ny kommunestruktur. Kommunene får

81 sammenslåingsstøtte og reformstøtte. Kommunene får inndelingsstøtte med grunnlag i nytt inntektssystem. Dette forutsettes å være på plass i Fremdriftsplan 3. «Avventende» De kommunene som velger ikke å gå sammen med andre kommuner i nye enheter. Kommunene får i utgangspunktet ikke sammenslåingsstøtte og reformstøtte etter vedtatt insentivsystem. Kommunene må forholde seg til nytt inntektssystem. Følgende tidsbilde for fremdrift er beskrevet i Stortingsmeldingen og gjelder p.t.: Det legges en vesentlig tilleggsmotivasjon for mindre kommuner til å holde tempo i utredningen. Ved beslutning om sammenslåing ved kgl. resolusjon i mai 2016, vil grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd (som beholdes over 15 år) være dagens inntektssystem. Med grunnlag i gjeldende politiske signaler kan det forventes en reduksjon av tilskuddsnivåene til de minste kommunene. I dagens inntektssystem er det følgende vesentlige elementer som understøtter de minste kommunene 1) basistilskuddet 2) småkommunetilskuddet 3) distriktstilskuddet og 4) inntektsutjevningen. I forhold til fremtidige økonomiske rammebetingelser, vil tilsynelatende mindre endringer i inntektssystemet være av betydelig større betydning enn effektene av engangstilskuddene (reformtilskuddet) knyttet til kommunereformen. Om Inderøy kommune får sine inntekter fra rammetilskudd og skatt redusert med 2%, tilsvarer det et årlig inntektstap på ca 8 mill. kroner. Med en langtidsrente på 4 % tilsvarer dette en nåverdi eller investering på 200 mill. kroner. Til sammenligning utgjør reformstøtten fra 5 mill. kroner til 30 mill. kroner avhengig av størrelsen på sammenslåingen. Bemerk følgende vedrørende tidsplanen og som åpenbart kan ha betydning for vurdering av kommunestruktur:

82 1. Oppgavefordelingen. Denne vil være fremmet til behandling i form av melding til Stortinget våren Prinsipper for fremtidig regionstruktur. På samme tidspunkt vil det, etter alt og dømme, være fremmet forslag til prinsipper for fremtidig regionstruktur. Begge forutsetninger er vesentlige for å kunne danne seg en godt begrunnet mening om relevant kommunestørrelse. I forhold til fremdrift etter alternativ 1, kommer disse (foreløpige) avklaringer relativt sent dog tidsnok til at konklusjoner kan hensyntas i sluttfasen av en beslutningsprosess som følger fremdriftsplan 1. Fremtidig inntektssystem vil ikke være kjent på dette tidspunkt - om ikke Regjeringen velger å gi noen «tydeligere» signaler i denne fasen. Litt om kriteriene for en funksjonell kommune i henhold til Ekspertutvalgets utredning 1. Ekspertutvalget (mars 2014) har listet 10 kriterier/krav til en funksjonell kommune med bakgrunn i målsettinger for kommunens virksomhet. Ekspertutvalget har i tilegg konkretisert noen hovedanbefalinger: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Det må tilføyes at stortingsflertallet ikke har sluttet seg til ekspertutvalgets anbefaling om en «minimum» kommunestørrelse. Når et gjelder punkt to så vil dette argumentet f.eks tilsi at kommunestrukturen i større grad innrettes etter felles bo og arbeidsmarkeder. Det vil kunne tilsi større enheter for eksempel i våre områder. Til punkt tre; punktet fokuserer på behovet for å redusere statlig detaljstyring og styrke det lokale selvstyret.

83 Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Rettssikkerhet Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima og miljø Tilrettelegging for positiv utvikling i samfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølge Statlig rammestyring Det vises til Stortingsmeldingen og Ekspertutvalgets utredning for en nærmere gjennomgang. Det vil føre for langt i denne sammenheng og gjøre en sammenfattende vurdering av Inderøy kommunes posisjon som selvstendig kommune opp mot dette kriteriesettet. Det er denne oppgaven som ligger i selve utredningsansvaret. Kommunen inviteres/avkreves en grundig utredning av sterke og svake sider ved gjeldende struktur vurdert opp mot alternative strukturer konkret større sammenslåtte kommuner. Om en skal gjøre en grov vurdering og betraktning av status vil den være som følger: Inderøy kommune ivaretar de samfunsmessige hensyn på en gjennomgående gode måte. Vi leverer god kvalitet på våre tjenester, forvaltningsfunksjonene ivaretas på måte som ivaretar rettssikkerheten, vi har en aktiv samfunnsutviklingsfunksjon og demokratihensynet ivaretas på en god måte. All statistikk og undersøkelser tilsier dette. Det innebærer ikke at det ikke er forbedringspotensialer. Det er åpenbart at økte krav til kvalitet, rettigheter mv utfordrer oss. Det vil dog utfordre hele kommunesektoren. De mindre kommunene vil

84 ikke kunne ha samme utviklingskapasitet som de store. De minste kommunene kan likevel ha like god «utviklingsevne» gjennom større og «raskere» evne til omstilling. Den store utfordringen er likevel knyttet til finansieringssystemet. Om dette endres vesentlig til ugunst for distriktskommuner og inntektssvake kommuner, så vil naturlig nok bildet endres. Økonomiske insentiver for en kommunesammenslåing. Det er lagt opp til følgende: 1. Sammenslåingsstøtte 20 mill. kroner. (gjelder flatt for alle sammenslåinger) Til sammenligning fikk Inderøy ca 16 mill. kroner. 2. Reformstøtte fra 5 til 30 mill. kroner avhengig av størrelse. For en eventuell sammenslåing av Inn-Trøndelagsregionen, utgjør reformstøtten 30 mill. kroner. For en sammenslåing til mindre enn innbygger er tilskuddet 5 mill. kroner. 3. Inndelingstilskuddet. (differansen mellom nåværende inntektsnivå og framtidig etter sammenslåing) Gjeldende ordning videreføres. Inndelingstilskuddet beholdes i 15 år og avvikles over 5 år. Bemerk at ved gjennomføring av en kommunesammenslåing etter fremdriftsplan 1, legges nåværende inntektssystem til grunn. 4. Det gis ikke tilskudd til selve utredningen (prosessen). Det kan være aktuelt for fylkesmannen å bruke skjønnsmidler. Reformstøtten kan ikke karakteriseres som betydningsløs, men er i et lengre perspektiv likevel lite vesentlig. Omsatt til årlige tilskudd utgjør et engangstilskudd på 30 mill. kroner for en eventuell kommunesammenslåing i Inn Trøndelag 1,2 mill. kroner i året av et totalbudsjett på netto ca 2 mlrd. (0,5 promille) Den viktigste rammebetingelsen er fremtidens inntektssystem, som anført over. Inderøy kommunes rammebetingelser over tid. Når det gjelder Inderøy kommunes finansielle stilling så gjelder fortsatt at denne på kort sikt er relativt god. I et lengre perspektiv ser vi åpenbare utfordringer. Det økonomiske framtidsbildet som må være en del av vårt grunnlag for vurdering av strategi opp mot kommunereformen kan illustreres slik: 1. Revidert budsjett 2015 gjøres opp med et netto driftsresultat på vel 20 mill. kroner. 2. Midlertidige inntekter sum inndelingstilskudd og Ingar utgjør vel 33 mill. kroner. 3. Effekten (i 2014) av redusert arbeidsgiveravgift utgjør ca 4 mill. kroner

85 Om vi ikke hadde hatt inndelingstilskudd, Ingar og redusert arbeidsgiveravgift, så ville vi hatt et kortsiktig behov for økonomiske kutt i størrelsesorden 17 mill. kroner minimum. ( 27 mill. kroner dersom en skulle tilfredsstilt normen for et akseptabelt driftsresultat.) Dette bildet må suppleres med risikoen for at fremtidig inntektssystem vil svekke rammebetingelsene for distriktskommunene og det faktum at budsjetter og regnskaper de siste år gjøres opp med historisk lave renter. Dette kan oppfattes som en statisk analyse, men som likevel reflekterer en økonomiske risiko som ikke kan overses. Om en antar at Inderøy kommunes befolkning over tid holder seg på dagens nivå, som er lavere en målsettingen men uansett en realistiske planforutsetning, så kan det om en del år vise seg at den statiske analysen var tilstrekkelig dynamisk. Mulige konstellasjoner som alternativ til status quo. Ut fra de signaler som så langt er gitt, oppfattes at den politiske majoriteten i Inderøy kommune ønsker å beholde Inderøy kommune som en selvstendig kommune. Om denne posisjonen skal dras ut i det «ytterste», vil det innebære at den videre prosess kun vil bestå i å finne ut av forutsetningene for uendrede kommunegrenser. Det kan f.eks være utvidelse av samarbeidsordninger i Inn-Trøndelags og Innherredsområdet. Det vil eventuelt være en del av den videre prosess å finne ut av hvilke nye kommunekonstellasjoner som kan være aktuelle å «se nærmere på». Etter rådmannens skjønn er de mulig interessante alternativer til gjeldende struktur: 1. Inn-Trøndelagsregionen. Vi har allerede et velfungerende strategisk og tjenestesamarbeid i regionen. (ca innbyggere) 2. En større Inn-Trøndelags/Innherredskommune, jfr. ekspertutvalgets råd om å innrette kommunestrukturen mer etter naturlige samfunnsutviklingsområder. 3. Inderøy/Leksvik. En kommune på inntil innbyggere. Inderøy og Verdal er nabokommuner og ville gi en nykommune med vel innbyggere. Hvilke alternativer som er aktuelle å utrede må avklares sammen med våre samarbeidspartnere og naboer. Hovedpoenget er at det eventuelt! skal tas beslutninger om strukturer mest sannsynlig skal vare i 50 år og mere. Det er viktig i tidligfasen ikke å låse seg til ett alternativ. Det avgjørende for valget av en eventuell ny kommunekonstellasjon vil være på hvilken måte den over tid vil påvirke samfunnsutviklingen i Inderøy herunder det offentlige tjenestetilbudet. Dette vil være avhengig av mange forhold, men to hovedmomenter: Inderøysamfunnets relative innflytelse i «nykommunesamfunnet» og «nykommunesamfunnets» framtidige vekstevne.

86 Forslag til prosesstilnærming fra Inderøy kommune. Foreløpig skisse. Innledningsvis anser rådmannen at selv fremdriftsplan 1 (med beslutning innen utgangen av 2015) gir rimelig god tid til utredning. Hovedframdrift Jeg legger til grunn at det er nødvendig og ha i beredskap muligheten for å kunne gjøre beslutninger etter fremdriftsplan 1, dvs innen utgangen av Dette fordi det er nødvendig å kunne hensynta risikoen for redusert inndelingstilskudd ved fremdriftsplan 2. Det inviterer til følgende grove tidsplan: Fase 1 september 14 september 15 Utredningsfase Fase 2 september 15 desember 16 Beslutningsfase (ved fremdrift etter alternativ 1) Ved beslutning om av en eller annen grunn ikke å følge tidslinjen for fase 1, forskyves beslutningsfasen (med eventuelle tilleggsutredninger) tilsvarende. Hovedpoenget ved i denne fase å skissere en utredningsplan etter framdriftsplan 1, er å ivareta muligheten for å beholde inndelingstilskudd etter dagens inntektssystem. Det vil selvsagt når som helst være mulig å endre denne fremdriftsplanen etter politisk beslutning. Eventuelt valg av alternative utredninger Det må initielt holdes tett kontakt med samarbeidspartnere og naboer for avklaring av hvilke konstellasjoner som eventuelt er aktuelle å utrede og på hvilket nivå. Endelig avklaring av hvilke konstellasjoner som er aktuelle kan først skje våren 2015 etter at melding om oppgavedeling og regionløsning foreligger. (fortsatt under forutsetning av at framdriftsplan 1 følges) Utredningens og prosessens innhold Den ideelle utredning og prosess er beskrevet over. Det skal gjennomføres en vurdering av gjeldende kommunestruktur opp mot en alternativ struktur relatert til de kriterier som er listet opp i stortingsmeldingen, jfr. også ekspertutvalgets utredning. Det forutsettes bred medvirkning og forankring i Inderøysamfunnet underveis. Utredningens gjennomføring. Ressursbehov. Departementet har lagt til rette med et analyseverktøy som skal lette kommunenes arbeide med utredning og prosess. Dette verktøyet klargjøres i disse dager.

87 Det er naturlig for oss og samarbeide primært med de øvrige kommunene i Inn- Trøndelagssamarbeidet om selve analysearbeidet. Vi bruker og vil også bruke utredningsressurser i Innherred Samkommune så langt som naturlig. Det gjenstår og se om det er behov for ekstern bistand utover det.

88 Grov milepælsplan for arbeidet med kommunereformen i Inderøy kommune Jeg legger til grunn at formannskapet utgjør politisk styringsgruppe for arbeidet og orienteres fortløpende månedlig. Politisk og administrativ styringsgruppe i Inn-Trøndelagsregionen vil naturlig ha utredningen på dagsorden i alle møter. Valg av utredningsalternativer (alternative konstellasjoner til dagens struktur) låses i prinsippet ikke endelig før våren (ved fremdriftsplan etter alternativ 1) Jeg forutsetter i milepælsplanen at fremdriftsplan 1 følges. På et hvilket som helst tidspunkt kan selvsagt dette endres etter politisk beslutning. Det må lages en egen dog enkel informasjonsplan. Ekstensiv bruk av hjemmeside og Facebook er aktuelt September Åpningskonferanse Stiklestad Tidlig kontakt nabokommuner for gjensidig orientering Hovedutvalg og formannskap drøfter foreløpig prosessplan 2014 Oktober Kommunestyret informeres og behandler en foreløpig prosessplan Formannskapet behandler «endelig» prosessplan med informasjonsplan Utrednings- og analysearbeidet i gang Kommunereform på hjemmeside 2014 November Åpent møte Inderøy kulturhus Desember Underveis rapportering til kommunestyret Eventuelle revurdering av strategi, prosess og utredningsalternativ 2015 Januar Underveisrapportering formannskapet 2015 Februar Underveisrapportering formannskapet 2015 Mars Kommunestyret informeres. Eventuelle revisjoner i prosessplan. Åpent møte Inderøy kulturhus 2015 April Underveisrapportering formannskapet 2015 Mai Underveisrapportering formannskapet Utrede konsekvenser for prosess av melding om oppgaver og regionreform 2015 Juni Kommunestyret informeres. Eventuelle beslutninger om endringer av strategi og prosess som følge av meldinger. Endelig beslutning valg av «fremdriftsplan» 1, 2 eventuelt 3. Melding til fylkesmannen om endelig valg av fremdriftsplan 2015 August Underveisrapportering formannskap 2015 September Forberede sak som grunnlag for «endelig» beslutning for hovedutvalg og formannskap Oktober Kommunestyret. Foreløpig beslutning om alternative valg. Beslutte høringsprosedyre November Gjennomføring av høringer Desember Kommunestyret. Endelig beslutning om valg.

89 Arkivsak. Nr.: 2014/628-2 Saksbehandler: Berit Slåttnes Aune Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 54/ Kommunestyret 41/ Valgdag - kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Rådmannens forslag til vedtak I henhold til valglovens 9-2 vedtar kommunestyret at det ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 avholdes en dags valg mandag 14. september. Formannskapet oppnevnes som valgstyre og som leder og nestleder oppnevnes henholdsvis ordfører og varaordfører. Valgstyret delegeres myndighet til å avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Valgstyret delegeres myndighet til å oppnevne medlemmer, leder og nestleder i stemmestyrene. Behandling i Formannskapet Saksordfører: Christina Wolan Avstemming Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet I henhold til valglovens 9-2 vedtar kommunestyret at det ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 avholdes en dags valg mandag 14. september. Formannskapet oppnevnes som valgstyre og som leder og nestleder oppnevnes henholdsvis ordfører og varaordfører.

90 Valgstyret delegeres myndighet til å avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Valgstyret delegeres myndighet til å oppnevne medlemmer, leder og nestleder i stemmestyrene. Bakgrunn I statsråd 6. juni 2014 ble den offisielle valgdagen for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 fastsatt til mandag 14. september Kommunestyret kan selv bestemme om det også skal avholdes valg søndag 13. september Dette krever tilslutning fra 1/3 av medlemmene. Det har ved de siste valgene vært holdt endagsvalg i Inderøy kommune. Valglovens 4-1: I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Valglovens 4-2: Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst 3 medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrene til valgstyret. Valglovens punkt: Kommunestyret eller valgstyret etter delegasjon avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringene i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Valglovens 9-3, 4. punkt heter det ang. oppnevning av medlemmer til stemmestyrene: Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke. Vurdering: Det viser seg at det har lite å si for valgdeltakelsen om valget avholdes over en eller to dager. Ved å velge endagsvalg blir belastningen på stemmestyrene, samt behovet for lokaler også mindre. Når det gjelder valgstyret så foreslås det på lik linje med tidligere år at formannskapet oppnevnes med ordfører og varaordfører som henholdsvis leder og nestleder. Valgstyret foreslås delegert myndighet til å oppnevne medlemmer samt leder og nestleder til stemmestyrene samt at valgstyret også delegeres myndighet til å avgjøre hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i.

91 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 60/ Kommunestyret 42/ Musikk i Nord-Trøndelag. Nye avtaler med Nord-Trøndelag fylkeskommune om lokaler i Inderøy kulturhus og bruk/formidling av profesjonelle musikktjenester. Rådmannens forslag til vedtak 1. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram ny leieavtale med Mint i Inderøy Kulturhus basert oppdaterte leiebehov. 2. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram en ny avtale om bruk av profesjonelle musikktjenester fra Mint - til erstatning for avtale behandlet i kommunestyresak 48/12. Det forutsettes at øvrige kommuner i Innherred også deltar og at betingelser for øvrig er akseptable. 3. Det settes en øvre ramme for avtalen på inntil kr ,-, jfr. budsjett for Disponering av rammen forutsetter konkrete og forhåndsavtalte leveranser basert på prioriterte behov. Det forutsettes en årlig vurdering av omfanget i forbindelse med den ordinære budsjett- og økonomiplanbehandlingen. Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Ragnhild Kjesbu Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt

92 Innstilling i Hovedutvalg Folk Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram ny leieavtale med Mint i Inderøy Kulturhus basert oppdaterte leiebehov. 5. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram en ny avtale om bruk av profesjonelle musikktjenester fra Mint - til erstatning for avtale behandlet i kommunestyresak 48/12. Det forutsettes at øvrige kommuner i Innherred også deltar og at betingelser for øvrig er akseptable. 6. Det settes en øvre ramme for avtalen på inntil kr ,-, jfr. budsjett for Disponering av rammen forutsetter konkrete og forhåndsavtalte leveranser basert på prioriterte behov. Det forutsettes en årlig vurdering av omfanget i forbindelse med den ordinære budsjett- og økonomiplanbehandlingen. Vedlegg 1 Særutskrift - Framtidig distriktsmusikerordning i regionen. Utkast til ny samarbeidsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og Inderøy kommune. 2 Utskrift kommunestyresak 48/12 Bakgrunn Leieavtaler Nord-Trøndelag fylkeskommunen har sagt opp gjeldende leieavtale med Inderøy kommune om leie av lokaler i Inderøy kulturhus og bedt om en ny og betydelig mindre omfattende avtale om leie av kontor og mulig tilgang til øvingslokaler. Dette har primært bakgrunn i vedtak om å flytte administrasjonen til Steinkjer. Det arbeides nå med en ny avtale basert på endringer i leiebehov. Gjeldende leieavtale omfatter et nettoareal på ca 400 kvm til en husleie på vel kr ,-. Frigjort areale vil inngå i det nye oppvekst og kultursenteret delvis som en del av fellesarealet for kommune og fylkeskommune. Vertskommuneavtale Mint Inderøy kommune Det ble medio 2012 inngått en avtale om at Inderøy kommune skulle disponere og administrere en fylkesmusikerressurs innenfor en bruttoramme på kr ,-. Denne ressursen var forutsatt disponert på Innherred etter en omtrentlig tilsvarende modell som Namsos. I 2013 ble fylkeskommunen godtgjort ca kr ,- over denne avtalen. Det er en felles erfaring og enighet om på administrativt og kulturfaglig nivå om at denne avtalen ikke har fungert etter hensikten og at det er behov for endringer. For 2014 er budsjettert med en ramme på kr ,-. Midlene er så langt udisponert i påvente av en eventuell ny avtale.

93 Det arbeides nå med en avtalemodell til erstatning for 2012-avtalen hvoretter Innherredskommunene inngår direkte avtaler med fylkeskommunen om bruk av fylkesmusikerressursen innenfor forhåndsavtalte rammer. Vurdering. Vedrørende leieavtalen. Fylkeskommunen har sagt opp avtalen i samsvar med reglene for oppsigelse i gjeldende avtale. Med basis i den omlegging som har skjedd i Mint er dette som forventet. Ny avtale vil bli basert på et betydelig lavere arealbehov. (10-20 % av opprinnelig) Avtale om bruk av fylkesmusikerne. (Kommunestyresak 48/12) Som anført foran har denne avtalen ikke fungert som forutsatt. Det har vist seg 1) uklart hvilke tjenester som faktisk kan ytes fra Mint 2) utfordrende og planlegge bruken av Mint-ressursen 3) og naturlig nok utfordrende og omsette til andre kommuner. Avtalemodellen var generelt for komplisert og vi har undervurdert behovet for administrative ressurser knyttet til håndteringen av en slik avtale. En ordning hvoretter fylkesmusikerressursen i praksis forvaltes av to forvaltningsnivåer må bli komplisert. Fylkeskommunen ønsker nå å inngå direkte avtale med Innherredskommunene (og Hint) om disponering av en del av fylkesmusikerressursene til profesjonelle oppdrag lokalt. Det er naturlig for Inderøy kommune og inngå avtaler på lik linje med de øvrige kommunene og på samme relative nivå. I 2014 har vi budsjettert med et beløp på kr ,- til kjøp av tjenester. Dette bør danne en øvre ramme for avtale om fremtidig kjøp av tjenester. Uansett må disponering av rammen basere seg på konkrete avtaler om leveranser basert på lokale behov for musikertjenester. Konklusjon Det tilrås at rådmannen gis fullmakt til å forhandle fram nye avtaler om leie av lokaler og bruk av Minttjenester basert på kommunens faktiske behov for slike tjenester.

94 Arkivsak. Nr.: 2012/525-6 Saksbehandler: Reidun Huseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 78/ Kommunestyret 48/ Distriktsmusikerordningen i Nord-Trøndelag - videreføring og lokalisering i Inderøy Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det inngås avtale med fylkeskommunen om videreføring av distriktsmusikergruppe Inderøy basert på fylkeskommunens avtaleutkast med følgende endringer: a) Vertskommunen, s. 1: «I den kommunale delen av stillingen er til enhver tid rektor ved kulturskolen kontaktperson», endres til: «Kommunen oppnevner kontaktperson». b) Tidsramme for avtalen, s. 2: «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » endres til «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » Ved avslutning av avsnittet tilføyes: «Avtalen kan sies opp med ett års varsel i avtaleperioden». 2. Rådmannen inngår endelig avtale og kan foreta redaksjonelle endringer før undertegning. 3. Det arbeides videre med en avtale med Investkommunene om samarbeide vedrørende bruk. Behandling i Formannskapet Saksordfører: Leif Hjulstad

95 Lise Eriksen tok opp spørsmål om sin habilitet for behandling av saken da hun er samboer med daglig leder. Hun ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Avstemming: Rådmannens forslag enstemmig. Innstilling i Formannskapet Det inngås avtale med fylkeskommunen om videreføring av distriktsmusikergruppe Inderøy basert på fylkeskommunens avtaleutkast med følgende endringer: a. Vertskommunen, s. 1: «I den kommunale delen av stillingen er til enhver tid rektor ved kulturskolen kontaktperson», endres til: «Kommunen oppnevner kontaktperson». b. Tidsramme for avtalen, s. 2: «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » endres til «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » Ved avslutning av avsnittet tilføyes: «Avtalen kan sies opp med ett års varsel i avtaleperioden». 2. Rådmannen inngår endelig avtale og kan foreta redaksjonelle endringer før undertegning. 3. Det arbeides videre med en avtale med Investkommunene om samarbeidet vedrørende bruk. Lise Eriksen tiltrådte møtet igjen. Behandling i Kommunestyret : Saksordfører: Leif Hjulstad Lise Eriksen tok opp spørsmål om sin habilitet for behandling av saken da hun er samboer med daglig leder i musikktjenesten i N-T. Mads Skaugen tok opp sin habilitet for behandling av saken da han er sønn av daglig leder i musikktjenesten i N-T. De ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Avstemming: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Det inngås avtale med fylkeskommunen om videreføring av distriktsmusikergruppe Inderøy basert på fylkeskommunens avtaleutkast med følgende endringer:

96 a. Vertskommunen, s. 1: «I den kommunale delen av stillingen er til enhver tid rektor ved kulturskolen kontaktperson», endres til: «Kommunen oppnevner kontaktperson». b. Tidsramme for avtalen, s. 2: «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » endres til «Denne avtalen gjelder fra og med til og med » Ved avslutning av avsnittet tilføyes: «Avtalen kan sies opp med ett års varsel i avtaleperioden». 2. Rådmannen inngår endelig avtale og kan foreta redaksjonelle endringer før undertegning. 3. Det arbeides videre med en avtale med Investkommunene om samarbeidet vedrørende bruk. Lise Eriksen og Mads Skaugen tiltrådte møtet igjen. Vedlegg 1 Samarbeidsavtaler, utkast 2 Utredning fra arbeidsgruppe INVEST 3 Formannskapssak nr. 9/12 4 Formannskapssak nr. 32/12 Bakgrunn Etter flere møter mellom Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, behandlinger i Fellesnemnda og i Inderøy formannskap, ble det i Inderøy formannskap , sak 32/12 gjort følgende vedtak: Det nedsettes et forhandlingsutvalg med representanter fra INVEST-kommunene, ledet av rådmannen i Inderøy kommune. Utvalgets oppdrag er å forhandle med fylkeskommunen med sikte på å inngå avtale vedr. framtidig distriktsmusikerordning, lokalisert til Inderøy. Fylkeskommunens «Utkast til samarbeidsavtale mellom Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune om distriktsmusikergruppe Inderøy» og «Mulighetsstudie for framtidig lokalisering av Musikk i Nord-Trøndelag (MiNT) og distriktsmusikertjeneste i Inderøy» kan danne grunnlaget for forhandlingene. Saken er grundig belyst gjennom utredning fra arbeidsgruppe INVEST, og er tidligere behandlet i Fellesnemnda og i Inderøy formannskap ( F9/12, F32/12 ). Det kan være at rådmannen kunne ha inngått avtale med disse endringer med grunnlag i de vedtak som tidligere er fattet. Med grunnlag i den politiske interesse Mint-saken naturlig har ber rådmannen om politisk godkjenning av avtaleresultatet. I samråd med rådmennene for de øvrige Investkommunene har rådmannen i Inderøy gjennomført forhandlinger med Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fylkeskultursjefen.

97 Det er gjort visse mindre justeringer i forhold til fylkeskommunens avtaleutkast som er tilnærmet en eksakt kopi av inngått avtale med Namsos kommune. Den viktigste er at gjennomføringen formelt settes til slik at Inderøy kommune får tid til å innarbeide økonomiske konsekvenser gjennom den ordinære budsjett og økonomiplanprosessen; herunder etablere et samarbeidsopplegg med Steinkjer og Verran kommune (i først hånd) om bruken av ressursen. Lokaliseringen av Mints administrasjon var ikke tema for drøfting. Inderøy kommunes holdning til dette spørsmålet er klar om at MinT s administrasjon fortsatt bør ligge i Inderøy kommune. Vurdering Utredningen fra arbeidsgruppe INVEST drøfter ulike sider ved dagens distriktsmusikerordning, og vurderer muligheter som kan imøtekomme forventningene fra fylkeskommunen. Bl.a. drøfter den hvordan, og i hvilken grad Inderøy kommune og de øvrige INVEST-kommunene kan benytte seg av ordningen, og samtidig bidra til at det fortsatt skal være et tilbud om profesjonell musikkformidling i regionen, i fylkeskommunal regi, støttet av INVEST-kommunene. Det er også gjort overslag i forhold til kostnader, der Inderøy kommune påtar seg de største forpliktelsene, bl.a. for å kunne bidra til utvikling innen korps-miljø og korpsmusikk i kommunen (Jfr. vedlegg 2). Utgangspunktet for denne situasjonen er at Namsos kommune har forhandlet fram en «vertskommuneløsning». Det har vært vanskelig å se for seg en annen hovedløsning for en avtale mellom Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi må anta at det har vært et spørsmål om å gå for dette prinsippet eller i praksis si nei takk til en avtale. Det siste kan være et lite aktuelt alternativ med den kulturprofil som Inderøy kommune har og den tilknytning distriktsmusikerne allerede har til Inderøy. Om kommunestyret velger å gå for avtalen blir det nå opp til de gode krefter avtaleparter og samarbeidsnettverk - og vise at dette en en modell som gir merverdier som kan forsvare kostnadene. I den grad modellen ikke skulle vise seg å gi forventede resultater, er det åpnet for 1 års gjensidig oppsigelsesfrist i avtaleperioden på 5 år. Det presiseres at spørsmålet om lokaliseringssted for Mint-administrasjonen ikke har vært gjenstand for forhandling. Det er ikke lagt inn betingelser i avtaleutkastet. Rådmannen anser at begrunnelsen for fortsatt lokalisering til Inderøy styrkes ved en eventuell inngåelse av denne avtalen. Konklusjon Se forslag til vedtak

98 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 65/ Kommunestyret 43/ Endring av reguleringsplan for Venna - Behandling etter høring. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas endret detaljreguleringsplan for Venna slik den er vedlagt. Behandling i Hovedutvalg Natur Saksordfører: Bjarne Kvistad Avstemming Rådmannens innstilling enstemmig Vedtak i Hovedutvalg Natur Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas endret detaljreguleringsplan for Venna slik den er vedlagt. Vedlegg 1 Planbeskrivelse 2 Plankart 3 Reguleringsbestemmelser 4 Innspill til offentlig ettersyn (5 stk) 5 A. Alvær, Reguleringsplan for Venna - innspill til planarbeidet Bakgrunn

99 I forbindelse med bygging av Inderøy oppvekst og kultursenter (IOKS) har det vært ønskelig å endre reguleringsplanen for noen punkter som spesielt gjelder løsning av trafikkforhold. Det er behov for direkteavkjøring til fv. 761 for varelevering til baksiden av kulturhuset, og for eiendommen gnr 4 bnr 15 (Melhus/Andersen). Dette for å unngå å få biltrafikk gjennom det nye skoleområdet. Det er også planlagt endring av vegsystemet ved at dagens rundkjøring ved idrettsbanen flyttes lengre nord, i forbindelse med den nye parkeringsplassen som anlegges hvor samfunnshuset står i dag. Mindre deler av ny ungdomsskole vil også komme i konflikt med reguleringen av dagens veg og byggegrense ved rundkjøringa. Deler av utbyggingen som er igangsatt er gjort delvis med dispensasjon fra den gjeldende reguleringsplanen. For gjennomføring av IOKS har det også vært ønskelig å kunne innlemme eiendommen gnr 4 bnr 67 (Alvær) i det offentlige arealet. Dette både for å få utnytte plassen til bedre utforming av skoleområde og til trafikkanlegg. Reguleringsspørsmålet ble behandlet 7. april av Hovedutvalg Natur hvor det ble gjort et prinsippvedtak på de nevnte endringene i reguleringsplanen, og hvor det ble delegert til administrasjonen å ferdigstille plandokumentene for utlegging til offentlig ettersyn. Planen ble utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn fram til 15. august. I høringsperioden har det kommet innspill fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget, NVE og Statens vegvesen. Det er ingen vesentlige innsigelser til endringsforslaget, men Statens vegvesen ber om at det innarbeides bestemmelser som sikrer frisiktsonene ved nye og eksisterende avkjøringer innenfor planområdet. Vurdering For å imøtekomme Statens vegvesens innspill er det lagt inn følgende ny reguleringsbestemmelse: «Frisiktsoner For alle avkjøringer og kryss til offentlig veg innen planområdet gjelder vegnormalens bestemmelser for utforming og siktkrav (pr dato Håndbok 017).» Når det gjelder gnr. 4/67, har det pågått forhandling om overtakelse av eiendommen. Rådmann håper fortsatt at en vil komme til enighet om en innløsningspris. Dersom en ikke kommer til enighet, vil en endret reguleringsplan gi hjemmel for å ekspropriere eiendommen dersom kommunen finner at det er nødvendig eller også gi grunnlag for at eier kan kreve at kommunen innløser eiendommen. Eier av gnr. 4/67 har ikke kommet med nytt innspill til planforslaget i høringsperioden, men det vises til innspill i forhåndsvarslingen hvor eier bl.a. ber om at eiendommen opprettholdes som boligformål siden det ikke er blitt enighet om hva som er markedspris på eiendommen. Konklusjon Ut fra innspillene til planforslaget og tidligere drøfting, anbefaler rådmannen at reguleringsplanen vedtas slik den ble lagt ut til offentlig ettersyn med endring i reguleringsbestemmelsene som er beskrevet i saksframlegget.

100 ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VENNA PLANBESKRIVELSE Sist revidert Bakgrunn: Forslag til endret reguleringsplan fremmes for å tilrettelegge for bygging av Inderøy oppvekst og kultursenter - IOKS. I forhold til gjeldende reguleringsplan er det behov for noen mindre endringer i plankartet: 1. Endring av trafikkmønsteret som følge av at dagens samfunnshus rives og at det bygges ny parkering og snuplass for busser. 2. Omregulering av eiendommen gnr 4 bnr 67 fra bolig til offentlig formål. 3. Etablering av to nye avkjørsler og stenging av en avkjørsel til Fv Fjerning av gjennomgående gangveg og kjøreveg gjennom skoleområde. I tillegg gjøres det mindre justering av vegtraseer, avkjørsler og annet. Målsetning med planarbeidet: Målsetning med planarbeidet er å tilpasse reguleringsplan slik at Inderøy oppvekst og kultursenter IOKS kan bygges i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Forhåndsvarsling: Oppstart av planarbeid ble annonsert med annonse og brev til berørte grunneiere. Prosjektarbeidet med IOKS har pågått over en lengre periode. Det har i denne prosessen også vært informasjon til naboer og samråd med de offentlige institusjonene som holder til innenfor området. Eier av gnr 4/67 er innforstått med kommunens ønske om å innløse eiendommen og bolighuset, og det har gjennom en periode pågått forhandlinger om en innløsningspris. Vurdering av samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet: Ved regulering av området i 2010 ble følgende forhold vurdert: Endring av reguleringsplan for Venna Straumen sentrum side 1

101 Geoteknikk: Geotekniske forhold i området er vurdert i gjennom rapport R og R utført av Multiconsult AS i 2010 og De konkrete utbyggingsplanene innenfor området er vurdert opp mot disse rapportene sammen med supplerende undersøkelser. Det vurderes ikke at endringene som foreslås i reguleringsplanen vil ha noen betydning for den geotekniske stabiliteten for området. Trafikksikkerhetsmessige forhold: Det vurderes ikke at endring i vegtrase og snuplass for busser vil ha negative konsekvenser for trafikksikkerheten. Nye avkjørsler til fv. 761 er forhåndsvurdert av Statens vegvesen, og det er så langt vurdert at dette samlet vil bedre trafikksikkerheten fremfor ha ha trafikken gjennom skoleområdet. Bygningstekniske forhold: Reguleringsendringen vil ikke ha konsekvenser for slike forhold. Det forutsettes at gjeldende bygnings- og branntekniske forskrifter følges. Overvann/flom: Endringer i planen vil ikke ha konsekvenser i forhold til flomproblemer. Det forutsettes at eksisterende overvannsanlegg dimensjoneres tilstrekkelig i forbindelse med detaljprosjektering innen området. Det vurderes ikke at endringene som er foreslått i reguleringsplanen vil ha vil ha noen konsekvens for samfunnssikkerhet, risiko eller sårbarhet. Miljøfaglige vurderinger: Det er i følge kommunens registreringer av biologisk mangfold ikke spesielle natur- eller miljøkvaliteter innen reguleringsområdet som gjør at planen kan komme i konflikt med naturmangfoldslovens bestemmelser Beskrivelse av endringsforslaget: Arealbruk: Område T1 Opprinnelige område T1 og T2 slås sammen og gis benevnelsen T1. Det omfatter Inderøy ungdomsskole og Inderøy samfunnshus, Inderøy Kulturhus og Inderøy Videregående skole med tilhørende parkerings- og utearealer. Angitt minste uteoppholdsareal på 4000 m2 (T1) og 3000 m2 (T2), slås sammen og settes til 7000 m2 for det nye område T1. Plan- og bygningslovens generelle begrensning på 9 m mønehøyde og 8 m gesimshøyde gjelder fortsatt for området. Område T3, N1, N2, N3 foreslås det ingen endringer for. Endring av reguleringsplan for Venna Straumen sentrum side 2

102 Område B1 Det foreslås at eiendommen gnr 4 bnr 67 omreguleres fra bolig til offentlig tjenesteyting, mens eiendommen gnr 4 bnr 15 opprettholdes som en boligeiendom. Utbyggingen av IOKS har behov for større areal på baksiden av Inderøy kulturhus for å få til gode, langsiktige og trafikksikre løsninger. På den gjenliggende boligtomten, 4/15, foreslås det ingen reguleringsmessige endringer, bortsett fra at det åpnes for å kunne ha avkjøring rett ut på fv Endring av reguleringsplan for Venna Straumen sentrum side 3

103 X X X X I n d e r ø y k o m m u n e Reguleringsplan for Venna X PBL AREALFORMÅL Bebyggelse og anlegg ( pkt.1) Boligbebyggelse Tjenestyting Forretning/Kontor/Tjenestyting Samferdsel og teknisk infrastruktur ( 12-5 pkt 2) Kjøreveg Parkeringsplasser Gang/sykkelveg Annen veggrunn - grøntareal Kollektivholdeplass Energinett X LINJESYMBOLER m.m. Planens begrensning Formålsgrense Bebyggelse som forutsettes fjernet Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert fotgjengerfelt Ekvidistanse 1 m Målestokk: 1:1000 Digitalt kartgrunnlag (FKB) N Nordpil Revidering av plankart Dato Sign. Saksbehandling iflg. plan- og bygningsloven Saksnr. Dato Sign. 1. gangs behandling - administrativt etter delegasjon Offentlig ettersyn perioden: 2. gangs behandling i Hovedutvalg Natur Kommunestyrets vedtak X Planen utarbeidet av: Y Inderøy kommune, Plan-Byggesak-Oppmåling Y Plankart dato Y Y Y

104 REGULERINGSPLAN FOR VENNA REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelsene sist revidert Generelle bestemmelser Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) - Offentlig tjenesteyting (Undervisning-Forsamlingslokaler-Administrasjon) - Forretning/Kontor/Tjenesteyting - Boliger Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 pkt 2) - Kjøreveg - Gang/sykkelveg - Fortau - Energinett - strømforsyning Tidligere planvedtak: Reguleringsplanen detaljerer området avsatt til offentlig bebyggelse i kommunedelplan for Straumen. Reguleringsplanen opphever bebyggelsesplan for Nedre Venna, vedtatt Byggegrenser: Byggegrense mot offentlig veg som er angitt på plankartet er bindende. Parkeringsplasser, og skilt, samt tiltak beskrevet i byggesaksforskriften 4-1, kan plasseres uavhengig av byggegrense så fremt det ikke hindrer sikt for sikker trafikkavvikling. Mindre bygninger boder, renovasjonskur, carport etc. kan plasseres inntil 15 m fra senter på fv Frisiktsoner For alle avkjøringer og kryss innen planområdet gjelder den til en hver tid gjeldende vegnormalens bestemmelser for frisiktsoner (pr dato Håndbok 017) Parkering: Før det gis tillatelse til utvidelse eller endring av bebyggelse/virksomhet skal parkeringsanalysen i planbeskrivelse oppdateres, og det skal sannsynliggjøres at det nye tiltaket har tilstrekkelig parkeringsdekning Universell utforming: Reguleringsbestemmelser for Venna Side 1 av 3

105 Offentlig tilgjengelig bebyggelse, utearealer og veger skal sikres god tilgjengelighet for alle - dvs. være tilrettlagt også for funksjonshemmede. Minimum 5 % av parkeringsplassene skal forbeholdes HC-parkering Byggehøyde og utnyttelsesgrad: Angitt byggehøyde og grad av utnytting beregnes i henhold til Tekniske forskrifter til planog bygningslovens kap III Automatisk fredede kulturminner: Dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk fredede kulturminner, må arbeide straks stanses og kulturavdelingen i fylkeskommune varsles, jfr. kulturminneloven Trafikkstøy: Anbefalte støygrenser gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplaner (T1442) gjøres bindende for planområdet. 2. BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL: 2.1. Offentlig Tjenesteyting Området kan benyttes til bebyggelse og anlegg for offentlig og privat tjenesteyting som undervisning, forsamlingslokaler og administrasjon. Anlegg for fjernvarme kan bygges innenfor området. Innen områdene kan det oppføres bygninger, anlegg og parkeringsplasser tilhørende reguleringsformålet. Område T-1 skal ha minste uteoppholdsareal (MUA) på 7000 m2. Område T-2 kan bygges med inntil 6000 m2 BYA inkludert parkeringsplasser Forretning/Kontor /Tjenesteyting Området kan benyttes til forretningsdrift offentlig og privat tjenesteyting og kontor. Innenfor områdene kan det også tillates næringsdrift, lager og fjernvarmeanlegg. Det kan oppføres bygninger, anlegg og parkeringsplasser som samsvarer med reguleringsformålet. Område N1 kan bebygges med inntil 3000 m2 BYA inkludert parkeringsplasser. Område N2 kan bebygges med inntil 1600 m2 BYA inkludert parkeringsplasser. Område N3 kan bebygges med inntil 4000 m2 BYA inkludert parkeringsplasser Område avsatt til frittliggende boliger Området kan bebygges med frittliggende boliger. Reguleringsbestemmelser for Venna Side 2 av 3

106 Hovedbygg skal ha saltak eller pulttak. Mindre tilbygg og frittstående bygg underordnet hovedbygget tillates med andre takformer. Maksimal mønehøyde er 7,5 m målt til planert terreng. Hver tomt kan bebygges med inntil 26 %-BYA. 3. RETNINGSLINJER: Samtlige bygg med behov for oppvarming skal ha vannboren varme. Mindre justering av veglinjer og plassering av adkomster kan gjennomføres hvor det ikke har negative konsekvenser for trafikkavvikling og sikkerhet. Reguleringsbestemmelser for Venna Side 3 av 3

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116 Arne Alvær Vennavegen Inderøy III II Inderøy kommune Vennalivegen Inderøy REGULERINGSPLAN FOR VENNA - INNSPILL TIL PLANARBEIDET Jeg viser til Deres skriv datert 4. februar 2014 vedrørende innspill til planarbeidet vedrørende revisjon av reguleringsplan for Venna. Adkomst til Kulturhusets nordost-side Jeg vil i denne forbindelse vise til Fylkesmannens skriv datert 15. september 2003 vedrørende byggetillatelse for tilbygg til Inderøy kulturhus (biblioteket) der det kun ble gitt midlertidig tillatelse til å benytte oppgruset trasé mellom vår eiendom 4/67 og kulturhuset som adkomst til parkeringsplassen mv på østsiden av kulturhuset. Denne dispensasjon gjaldt til det nye tilbygget var ferdigstilt. Ved kommunens behandling av klagen den 26. juni 2003 uttalte kommunen at den ville vurdere å starte planprosess med sikte på å endre eksisterende bebyggelsesplan, særskilt med hensyn til parkering og adkomst, jfr side 10 i Fylkesmannens ovennevnte skriv. Med det planarbeid som nå skal startes opp, er det god anledning til å få gjennomført ovennevnte. Jeg har for noen år tilbake vært i kontakt med Statens Vegvesen vedrørende mulighet for ny avkjørsel til baksiden av Kulturhuset fra fv 761. Tilbakemeldingen var at dette kunne det være mulig å få til. Vi må derfor be om at det i planarbeidet legges opp til ny avkjørsel fra fv 761 til baksiden av Inderøy Kulturhus, og at denne vei/byggverk legges minst 4 meter fra grensen til eiendommen 4/67. Samtidig må eksisterende anleggsvei langs grensen til 4/67 f:jernes, jfr Fylkesmannens vilkår i ovennevnte byggetillatelse. Vi har ingen merknad til en eventuell ny gangvei inntil Kulturhusets nordøst-side og ikke langs vår eiendom. Omregulering av 4/67 Inderøy kommune har tatt kontakt med oss om å få kjøpe vår boligeiendom 4/67 til markedspris. Vi er i en livsfase der vi er meget godt tjent med boligen og dens sentrale beliggenhet. Vi har derfor ikke noe behov for å flytte. Vi har likevel vært villige til å selge vår boligeiendom til Indrøy kommune.

117 Det viser seg at Inderøy kommune likevel ikke er interessert i å kjøpe eiendommen 4/67 til markedspris som opprinnelig antydet, og heller ikke til et prisffivå som gir grunnlag for anskaffelse av en tilsvarende eiendom på Inn-Trøndelag når det gjelder størrelse, standard og beliggenhet. I tillegg til å være boligeiendom, er den også et investeringsobjekt. En omregulering til offentlig formål vil gi et betydelig verdifall samtidig som den vil bli vanskelig å omsette. I tillegg vil ytterligere utnyttelse av den 1,9 mål store eiendommen til boligformål bli stoppet. Det lille boligområdet som er her vest for fv 761 med 2 boliger, vil det være ødeleggende for miljøet om det kun blir en boligeiendom igjen. Vi må derfor be om at det i planarbeidet blir lagt opp slik at eiendommen fortsatt blir regulert til boligformål. Inderøy, den 20. februar 2014 Arne Alvær Vedlegg: Side 1, 10 og 11 i fylkesmannens skriv datert 15. september 2003

118 Arkivsak. Nr.: 2014/745-5 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 54/ Formannskapet 55/ Kommunestyret 44/ Bosetting av flyktninger - tilleggsanmodning Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune kan ikke forplikte seg på en økning av bosetting av flyktninger utover de rammer som er vedtatt. Rådmannen gis fullmakt til fortløpende og vurdere mulighetene for økt bosetting, herunder fullmakt til å gå utover rammene, dersom dette anses forsvarlig. Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Trond Bjørken Forslag fra Inderøy SV/Siv Furunes Inderøy kommune bør følge oppfordringene fra Mangfolds- og integreringsdirektoratet om å fatte et nytt vedtak for 2014 og 2015 og bosette 20 flyktninger hvert av disse årene. Forslag fra Inderøy A/P v/trond Bjørken Inderøy kommune skal ha en økning i forhold til vedtak på 40 i perioden 2014 til 2016 og så langt som mulig imøtekomme IMDIs ønske om 20 per år.

119 Avstemming Siv Furunes trakk sitt forslag. Forslag fra Inderøy A/P v/trond Bjørken enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg Folk Inderøy kommune skal ha en økning i forhold til vedtak på 40 i perioden 2014 til 2016 og så langt som mulig imøtekomme IMDIs ønske om 20 per år. Behandling i Formannskapet Saksordfører: Signar T. Berger Avstemming Enstemmig i samsvar med uttalelse fra Hovedutvalg folk, med tillegg av pkt. 2 i rådmannens innstilling. Innstilling i Formannskapet Inderøy kommune skal ha en økning i forhold til vedtak på 40 i perioden 2014 til 2016 og så langt som mulig imøtekomme IMDIs ønske om 20 per år. Rådmannen gis fullmakt til fortløpende å vurdere mulighetene for økt bosetting, herunder fullmakt til å gå utover rammene, dersom dette anses forsvarlig. Vedlegg 1 Bosetting av flyktninger- tilleggsanmodning for 2014 og KS - behov for økt bosetting Bakgrunn Inderøy kommune har mottatt forespørsel om å bosette flere flyktninger enn vedtatt kvote på 13 flyktninger i 2014 og Det er Mangfolds- og integreringsdirektoratet som anmoder kommunen om å fatte et nytt vedtak for 2014 og 2015 og bosette 20 flyktninger hvert av disse årene. Inderøy kommune hører med til de kommunene som bosetter færre enn det som forventes ut fra de «normer» som Mangfolds- og integreringsdirektoratet går etter. Vurdering Oversikt som viser antall bosatte og med familiegjenforente voksne og barn: Bosetting år Antall voksne Antall barn (til august) 4 2

120 For å gjennomføre bosettingen av 13 flyktninger i år så er kommunen avhengig av å få mulighet til å leie bolig/leiligheter på det private markedet. Dette jobbes det med, men det er ikke lett. Byggingen av nye boliger vil ikke være ferdig før i mars Dersom antallet økes til 20 flyktninger i år så vil således den største utfordringen være å skaffe bolig/leiligheter. I tillegg så vil antallet personer som skal ha norskundervisning øke så mye at det vil være behov for en ny stilling til norsk undervisning. Vi vet at nøkkelen til en bra integrering ligger i å beherske språket. Det betyr intensiv undervisning og mindre grupper i undervisningen. Plasser til språkpraksis og arbeidspraksis og senere arbeid er i tillegg en utfordring ved å øke opp antallet bosatte til 20 flyktninger i år og neste år. Det skal tillegges at bosettingen av flyktninger så langt har gått tilfredsstillende. Med nye, sentrale og funksjonelle lokaliteter for flyktningetjenesten er forholdene lagt godt til rette for administrative, pedagogiske og andre støttetjenester. Hovedutfordringen er i dag arbeidspraksis og senere arbeid. Tilbudet er begrenset det gjelder både i private virksomheter og hos Inderøys suverent største arbeidsgiver Inderøy kommune. Konklusjon Rådmannen vil tilrå at Inderøy kommune ikke forplikter seg på og øke inntaket, men at rådmannen gis en generell fullmakt til å se på mulighetene og eventuelt gå over vedtatte rammer for inntak dersom dette anses forsvarlig.

121 I 0 JUNI2014 Integrerings- og mangfoldsdirektorat< Inderøy kommune Komm.nr.: 1756 IIl II06889 Postadresse: Pos.138 Siuppt n h~ IIBesøk Peter 2 (inr. Kjøprr 7670 INDERøY E-post: Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann Sentralhord: 24 Telefaks DERES REF VÅR REF DATO asa Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 n r Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen vurdere å bosette flere flyktninger i 2014 og Henvendelsen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Inderøy har vært en nyttig bosettingskommune for IMDi i årevis. Samtidig er det en kjensgjerning at kommunen tilhører en gruppe mellomstore kommuner i Midt-Norge som har bosatt færre flyktninger enn det innbyggertall og øvrige forutsetninger skulle tilsi. IMDi og KS ønsker derfor en kapasitetsøkning i kommunen slik at årlig bosettingstall blir mer logisk ut fra kommunens størrelse. De andre kommunene som får en lignende henvendelse er ørsta, Fræna, Haram, Herøy, Sula, Sykkylven, Malvik, Orkdal, Skaun, Oppdal og Rissa. Kommunen har fattet vedtak om å bosette 13 flyktninger i 2014 og 13 flyktninger i På bakgrunn av at det må bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi med dette kommunen om å fatte nytt vedtak for 2014 og 2015 og bosette 20 flyktninger hvert av disse årene. IMDi forstår at kapasitetsøkning medfører utfordringer. IMDi vil derfor avsette ressurser til å øke kontakten med de nevnte 12 kommuner. Vi vil tilby de av disse kommunene som vedtar å øke bosettingen, et særskilt samhandlings- og utviklingsnettverk. Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Fra 2012 til i dag har kommunenes vedtak økt fra drøyt 5800 til 7700 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn tidligere. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling.

122 Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det både i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt restansen på over 4000 flyktninger som kommunene så langt ikke har plasser til i år. Forutsatt at kommunene samlet makter å bosette ca flyktninger så vel inneværende som neste år, vil bosettingsbehovet for 2016 og 2017 reduseres ned mot 8000 pr. år ut fra dagens prognoser. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser både i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet 22.april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. IMDi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Det bes om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter alle vedtak som bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Rune Foss, rsf@imdi.no, tlf: i IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til imdimidtnor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Det vises til vedlagte brev fra KS. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Inderøy kommune! Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1\1\ mit Marit Elin Eide regiondirektør assisterende regiondirektør Vedlegg: Bakgrunn for anmodningen Brev fra KS 2

123 Vedlegg Nærmere om bakgrunnen for anmodningen Staten ved IMDi anmodet i fjor kommunene om å bosette flyktninger i Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. Kommunene har hittil vedtatt å bosette 7527 flyktninger i år. IMDis oppdaterte prognose tilsier at kommunene vil vedta totalt 7700 plasser. Med et nivå på om lag 8000 årlige bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige forventede antallet nye flyktninger, i følge siste prognoser. Det egentlige bosettingsbehovet for 2014 er imidlertid økt til Nasjonalt utvalg for bosetting mv., som er et partssammensatt utvalg fra staten og kommunene, har derfor satt som mål at det skal bosettes flyktninger både i 2014 og Det trengs altså en særlig innsats fra kommunene disse to årene. Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS som ble fornyet 22.april Samarbeidsavtalen skal bidra til økt bosetting av flyktninger som har fått opphold i Norge. htt : en.no nb de bid aktuelt nvheter 2014 Avtale-cm-a-bosetteflere-fl ktnin er-.html?id= Grunnen til det økte bosettingsbehovet er at en høyere prosentandel av de som kommer som asylsøkere, har beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse. Og at UDI har effektivisert sin saksbehandling. Kommunene har heller ikke økt sin kapasitet raskt nok. Det er i dag over 5500 flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til en kommune. Over 700 av disse er barn i familier, hvor av 200 barn har bodd mer enn tre år i asylmottak. I tillegg til de som bosettes fra asylmottak, skal 1620 overføringsflyktninger i 2014 gjenbosettes fra landet de oppholder seg i. Nasjonalt utvalg har bestemt at IMDi skal rette en ny henvendelse til kommunene om å fatte vedtak om de manglende plassene i 2014 og Dersom kommunene vedtar plasser i 2014 og 2015, tilsier prognosene at det vil være behov for å bosette 8000 flyktninger i årene 2016 og Dersom kommunene vedtar færre enn plasser i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 øke tilsvarende. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens behovet for vil være på 430 per år. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddene utgjør 8,2 milliarder kroner i Da er ikke ordinære overføringer til kommunene tatt med. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider htt : no thskudd. Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til firma ost.trondheim husbenken.no. Det vises også til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale 3

124 oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Ved henvendelse til IMDi kan den enkelte kommune få oppdaterte plantall for bosettingsbehovet i sin kommune i kommende 3-års periode basert på gjeldende prognose. Dette kan bidra til økt forutsigbarhet for kommunen. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom en kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Modellen er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder 2-årig heldags og helårig introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som både de selv og næringslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til positiv befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen planlegger for noe familiegjenforening i tillegg til det antallet kommunen vedtar å bosette personer kom til landet i 2013 for gjenforening med flyktninger. IMDi legger vekt på å gi god informasjon om aktuelle familiegjenforeninger ved utsøking. IMDi tilstreber også i et flerårsperspektiv at antall familiegjenforente fordeles rettferdig mellom kommunene. Familieinnvandrede til personer som inngår i målgruppen for integreringstilskudd, utløser selv dette tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: Bistand i den langsiktige planleggingen av bosettingsarbeidet; herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, ekstratilskudd for funksjonshemmede, Husbankens boligfinansieringsordninger m.v.). Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger. Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og intro. Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen. Ved at det for disse ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse, gir dette bl.a. mulighet for å ta imot flere flyktninger til lavere kostnad. 4

125 Nye og fortsatt uerfarne bosettingskommuner vil i høst bli tilbudt et felles opplæringstilbud fra IMDi i tillegg til tilbud om kurs i regi av KS. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: wwwimdi.no. Ta gjerne kontakt med IMDi hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. 5

126 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON he Norwegian Association of Local and Regional Authorltles IlIl Til kommunene Vår referanse:09/ Arkivkode:033 Saksbehandler:Nina Gran Deresreferanse: Dato: Behov for økt bosetting KSviser til ekstra anmodningsbrevfra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av personer med innvilget opphold i landet for 2014 og 15. Pågrunn av det rekordhøye antallet som venter i asylmottak, er det nå et stort behov for å få bosatt mange flyktninger raskestmulig. KSvil derfor anmode kommunene om å bosette et høyere antall i 2014 og 15. Kommunene har gjort en veldig bra jobb i bosettingsarbeidetsiste år, og i første kvartal 2014 er 35% flere bosatte enn pr tilsvarende tidspunkt i fjor. Pgaraskere saksbehandlingav utlendingssakeri Utlendingsdirektoratet, flere asylsøkereog høyere andel som fikk opphold i 2013, sitter det nå i asylmottak og venter på bosetting. Det er om lag 4000 flere enn hva som har vært vanlig tidligere år. Av dissehar om lag 4000 personer med godkjent opphold ventet på bosetting i en kommune i mer enn seksmåneder etter at vedtaket om opphold er fattet. For KSer det svært viktig å sikre dagens bosettingsmodellsom er basert på frivillighet. KSmener at andre alternativer som er spilt inn i debatten, som for eksempel statlig tilvisningeller åpen selybosetting uten restriksjoner, vil svekke kommunenes arbeid med god integreringav nyankomne flyktninger. 22 april i år ble avtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger og asylsøkere fornyet med den nye regjeringen. Avtalen er basert på frivillighet for kommunesektoren og gode rammebetingelser på feltet, og forutsetter at bosettingsbehovetdekkes. Den gjelder for 2 år og vil evalueres årlig. Målet i avtalen er å bosette personer i 2014 og 15. Måloppnåelse krever en ekstra innsatsfra kommunene. Parallelt med dette har også KSforeslått konkrete forbedringer rammebetingelsene for bosetting. KSLandsstyrevedtok følgende enstemmig uttalelse : «Det er viktigfor kommuneneå beholdefrivillighetsprinsippet for mottakav flyktninger,og KS menerbeste måtenå unngåstatligtvangvil være at kommunenei praksisviserat de kan løse behovetfor bosetting basertpå gjeldendeavtale. KS landsstyreoppfordrerden enkelte kommunetil å vurdereom det er potensialefor økt bosetting,under forutsetningom tettereoppfølgingog kompetansetilførsel fra det regionaleapparatettil Integrerings-og mangfoldsdirektoratetog Husbanken. Landsstyretmenerat den prekæresituasjonenfor lengeventedeflyktningeri mottaktilsierat staten ytterligeremå forsterkesine boligpolitiskevirkemidler.forå sikrekompensasjonav kommunenesutgifter, må også integreringstilskuddet økes betraktelig,jfr. Beregningsutvalgetsresultater,og det må gjeninnføres kompensasjonfor ressurskrevendetjenestertil personersomkommerpå familiegjenforening.»(hele uttalelsenliggerpå ks.no) Haakon VIls gate 9 T: ksipks.no Bankglro Postboks 1378, VIka, 0114 Oslo F: Org. nr lban: N

127 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 58/ Kommunestyret 45/ Godkjenning av lokal forskrift for fartsregulering i Straumen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Inderøy kommune går inn for at det innføres forskrift om fartsbegrensning for båttrafikken i tidevannsstrømmen gjennom Straumen i Inderøy kommune, ihht fremlagte forslag til forskrift. 2. Forskriften trer i kraft så snart den er godkjent av Kystverket. Behandling i Hovedutvalg Natur Saksordfører: Mads Skaugen Avstemming Enstemmig som rådmannens innstilling. Innstilling i Hovedutvalg Natur Inderøy kommune går inn for at det innføres forskrift om fartsbegrensning for båttrafikken i tidevannsstrømmen gjennom Straumen i Inderøy kommune, ihht fremlagte forslag til forskrift. 4. Forskriften trer i kraft så snart den er godkjent av Kystverket. Bakgrunn I sak 55/13 i Hovedutvalg for Natur, orienterte ordfører om båttrafikken i Straumen. I den forbindelse

128 ble rådmannen bedt om å forberede en sak/opplegg for utarbeidelse av en lokal forskrift for regulering av båttrafikken i Straumen. Inderøy kommune har i tillegg forpliktet seg til å regulere båttrafikken gjennom Straumen, som et resultat av mekling mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunen, i forbindelse med reguleringsplanen for Straumen og Nessjordet. Lokalt forskriftsarbeid på dette området er hjemlet i forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø av , nr. 1546, 4, 1. ledd: Innenfor kommunens sjøområde og i kommunenes innsjøer og elver, kan kommunestyret treffe enkeltvedtak og fastsette lokale forskrifter om fartsbegrensninger. Forskrifter fastsatt av kommunestyret skal godkjennes av Kystverkets hovedkontor før de gis virkning. Forslag til lokal forskrift for fartsregulering i Straumen ble lagt ut til høring etter vedtak i kommunestyret den , med høringsfrist Ved høringsfristens utløp var det mottatt 4 uttalelser. Alle uttalelsene støtter kommunens forslag til forskrift om fartsbegrensning for båttrafikken i tidevannsstrømmen gjennom Straumen. I 3 av uttalelsene pekes det særlig på hensynet til Ærfuglen som begrunnelse for at de går inn for forskriften. Det er ikke mottatt høringsuttalelser med kritiske bemerkninger til innføringen av lokal forskrift. Vurdering I meklingsmøte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Inderøy kommune den 14. desember 2012, vedrørende reguleringsplan for Straumen og Nessjordet, ble det vedtatt et meklingsresultat som konkluderte med at kommunen skulle iverksette arbeid med regulering av båttrafikken gjennom Straumen. Som en konsekvens av dette ble det våren 2013 satt ut skilter i begge ender av Straumen. Skiltene oppfordret båtfolket til å regulere farten etter forholdene samt ta hensyn til ærfuglen. Utplasseringen av skilt var hjemlet i forskrift om fartsbegrensning i sjø, elv og innsjø, 2: Fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. Fra kommunens side ble skiltene vurdert å være tilstrekkelig til å regulere båttrafikken i henhold til den nasjonale forskriften, og den kjensgjerning at hastigheten på tidevannet varierer mye gjennom døgnet. I etterkant har kommunen mottatt henvendelser fra primært beboere ved Straumen om at nåværende skilting ikke er tilstrekkelig til å ivareta de ulike interessene i Straumen, og at det vil være behov for å iverksette strengere tiltak for å regulere båttrafikken. 2 av høringsuttalelsene peker da også på viktigheten av konkrete tiltak for å ivareta hensynet til små båter, fiskeinteressene og skader i strandsonen som følge av bølgeslag. Fylkesmannens Miljøvernavdeling peker på nødvendigheten av å regulere farten på båttrafikken for å ivareta hensynet til Ærfuglen. Det er særlig båttrafikkens spredning av ærfuglkullene på vår og tidlig sommer som oppfattes som problematisk. I motsetning til dette konkluderer NINArapporten om båttrafikken gjennom Straumen med at man ikke har kunnet registrere negativ virkning på Ærfuglbestanden som en følge av båttrafikken. I disse undersøkelsene har man imidlertid ikke sett på konsekvensene av stor fart. Med andre ord, det foreligger et alt for spinkelt kunnskapsgrunnlag om forholdet mellom båttrafikken og ærfuglbestanden til å kunne konkludere med at fartsregulering skal ha noen positiv effekt på ærfuglbestanden.

129 Regulering av farten gjennom Straumen er først og fremst problematisk med hensyn til farten på tidevannet. På det sterkeste er tidevannsstrømmen opp til 9 knop. Et spørsmål som er naturlig å stille er hvordan strømhastigheter på fra 5-9 knop vil påvirke farten på en småbåt som går medstrøms i 5 knops fart. Et annet spørsmål er hvordan man håndhever en fartsgrense i slike sammenhenger. Usikkerheten rundt disse spørsmålene skaper en god del tvil om hva som vil være riktig i denne saken, men en ting er imidlertid rimelig sikkert, og det er at det er lettere å håndheve en eksakt fartsgrense på 5 knop, enn en anbefalt fartsgrense. Etter som høringsuttalelsene i denne saken er entydige for innføring av forskrift av sikkerhetsmessige grunner og at en eksakt fartsgrense på 5 knop er lettere å håndheve enn en anbefalt fartsgrense, synes det å være riktig å vektlegge nasjonal forskrift av , nr. 1546, 2 og 4, når det skal fattes vedtak om innføring av lokal forskrift, sitat: 2. Fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. 4. Innenfor kommunens sjøområde og i kommunens innsjøer og elver, kan kommunestyret treffe enkeltvedtak og fastsette lokale forskrifter om fartsbegrensninger. Forskrifter fastsatt av kommunestyret skal godkjennes av kystverkets hovedkontor før de gis virkning. Konklusjon Se for øvrig forslag til vedtak.

130 Forskrift om fartsbegrensning for båttrafikken i tidevannstrømmen gjennom Straumen i Inderøy kommune. Forskrift fastsatt av kommunestyre (dato) med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4 første ledd, gitt med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 13. Forskriften er godkjent (dato) av Kystverkets hovedkontor i medhold av forannevnte forskrift 4 første ledd. 1 (fartsbegrensning) 5 knop er høyeste tillatte hastighet gjennom tidevannsstrømmen i Straumen i Inderøy kommune. Ved måling av hastighet skal det tas hensyn til hastigheten på tidevannsstrømmen. 2 (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøyer, b) fartøyer med lege om bord, c) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. 3 (dispensasjon) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av kommunestyret. 4 (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 62 så fremt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. 5 (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft

131 Kirsti S. og Kjetil Stubbe Strandv INDERØY Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Svar høring Lokal forskrift for fartsregulering av båttrafikken i Straumen. Viser til høring om forslag til ny lokal forskrift for fartsregulering av båttrafikk i Straumen med hjemmel i forskrift av 15.desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø..osv. Høringsfristen er satt til 13.juni Høringsbrev datert ref.nr. 2013/ Undertegnede støtter Inderøy kommune sitt forslag til fartsbegrensning på max 5 knop hastighet gjennom tidevannsstrømmen i Straumen. Da det viser seg at skiltingen som ble gjort våren 2013 ikke er tilstrekkelig. Men at det må gjøres ytterligere tiltak for å regulerer båttrafikken. Begrunnelse for det: 1. Hensynet til liv da noen båtførere ikke avpasser farten etter forholdene, og tar ikke hensyn til annen båttrafikk. Har opplevd/observert flere ubehagelige situasjoner i mindre båter da større båter passerer. Båter med mye fart skaper store bølger. 2. Viktig med regulert trafikk for Ærfuglen. Vi ser en negativ tendens for den. Støtter Fylkesmannens Miljøvernavdeling sin uttalelse der. 3. Store bølger som oftest har sammenheng med fart skaper endringer i fjæra. Over flere år har vi sett at bølgene endrer landskapet. 4. Det kunne gjerne vært montert et skilt under Straumbrua som minner båtførerne om fartsbegrensningen. Ønsker at innstillingen fra Rådmannen blir vedtatt, og at skiltingene blir endret straks det er godkjent av Kystverkets hovedkontor. Hilsen Kirsti S. og Kjetil Stubbe (beboere ved Straumbrua samt bruker av småbåt).

132 Fartsbestemmelse i Straumen. Uttalelse fra Willy Sundfær file:///c:/ephorte/ephortetemp/pdfdocproc/ephorte-ind-p/70241_fix.html Side 1 av journalfør Med vennlig hilsen Jon Arve Hollekim - Rådmann / Inderøy kommune -----Opprinnelig melding----- Fra: Svein Arne [mailto:sveinarne.s@gmail.com] Sendt: 13. juni :05 Til: Jon Arve Hollekim Emne: Fartsbestemmelse i Straumen Fartsbestemmelse i Straumen Viser til tidligere samtaler med Bjørn Bakhaug. De r det henstilles om at jeg må henvende meg skriftlig til kommunen for å få klarhet i følgende spørsmål: Da småbåthavna ble utvidet, ble det stilt visse krav fra fylkesmannen om fartsreguleringen gjennom Straumen. Disse har ikke kommunen etterfulgt. Det har kun kommet opp skilt om anbefalt fartsgrense på 5 knop. Noe svært mange ikke følger. Jeg kan ikke se at dette er etter fylkesmannens anbefalinger. Som aktiv fisker gjennom 50 år ser jeg godt hvordan høy hastighet fører til uheldige konsekvenser for miljøet i Straumen. Stein og sand vasker ut fjæra, slik at landskapet forandres. Den nyoppsatte tidevannskværna har allerede tatt skader av bølgene som skapes ved høy hastighet. Bølgene som skapes blir også stående i Straumen og rulle og skaper farlige situasjoner for de mindre farkostene som ferdes på sjøen som småbåter og kanoer. Ærfuglbestanden har gått markant ned de siste årene, en av årsakene er at ærfuglungene blir skilt fra moren som konsekvens av bølgene som skapes etter høy fart, de er også svært sårbare for høy lyd. Jeg har vært i kontakt med NINA, Norsk institutt for naturfag ved Arne Follestad. I telefonsamtalen med NINA informerte han at de ikke har sett på konisikvensen av høy båtfart og bølger mot land som medfører utgravininger av fjæren samt belastning på båter som ligger i fjærekanten. Høy båtfart har medført ulykker i straumen. Jeg ble påkjørt en gang for noen år siden og i fjor var jeg utsatt noen en nesten ulykke når jeg var ute å fisket. Det er kun 500 meter med fartsbestemmelse jeg ønsker blir innført i straumen. Mvh Willy Sundfær Sendt fra min ipad

133 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma JUNI2014 III II Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Vår dato:vår ref.: /2430 Deres dato:deres ref.: / Miljøvernavdelingens uttalelsehøring- lokalforskriftforfartsregulering avbåttrafikken i Straumen, Inderøykommune Fylkesmannens miljøvernavdeling viser til oversendelse av Saken gjelder høring av lokal forskrift for fartsregulering av båttrafikken i Straumen, Inderøy kommune. Miljøvernavdelingen mener at fartsregulering i Straumen er et godt tiltak for å ivareta hensynet til ærfuglen. Med hilsen Bjørnar Wiseth Miljøverndirektør Thomas Aarskog Seniorrådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Miljøvernavdelingen: Thomas Aarskog Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Postadresse: Postboks Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Statens hus Strandveien 38 Telefon: Org.nr.: Saksbehandler: Thomas Aarskog fmnttaa@fylkesmannen.no

134 2 3 APR,2014 ' Inderøy kommune Att: Bjørn Ingolf Bakkhaug Deres referanse 2013/ Inderøy Lokal forskrift for fartsregulering av båttrafikken i Straumen høring Vi har behandlet saken i møte den Vi har ingen innvendinger mot forslag til forskrift. M d vennlig hilsen men Velforening Ola Stuberg (,

135 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Rita Dahl Staberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 65/ Kommunestyret 46/ Søknad om fritak fra politiske verv - Edel Johanne Aaland Brøndbo Rådmannens forslag til vedtak: Edel Johanne Aaland Brøndbo gis fra dags dato og ut valgperioden fritak fra vervet som medlem i kommunestyret og hovedutvalg Natur. Som nytt medlem av kommunestyret trer Hermod Løkken inn fra dags dato og ut valgperioden For samme tidsrom velges nytt medlem i hovedutvalg Natur: Behandling i Formannskapet Saksordfører: Christina Wolan Avstemming Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet Edel Johanne Aaland Brøndbo gis fra dags dato og ut valgperioden fritak fra vervet som medlem i kommunestyret og hovedutvalg Natur. Som nytt medlem av kommunestyret trer Hermod Løkken inn fra dags dato og ut valgperioden

136 For samme tidsrom velges nytt medlem i hovedutvalg Natur: Vedlegg 1 Søknad om fritak fra politiske verv for inneværende periode - Edel J Aa Brøndbo Bakgrunn Edel Johanne Aaland Brøndbo søker fritak fra sine politiske verv for resten av valgperioden. Hun begrunner søknaden med studier som krever obligatorisk oppmøte, noe som er uforenlig med godt politisk arbeid. Edel går på sykepleieutdanningen ved HiNT, og studiet er både arbeidskrevende og har streng fraværsregistrering. Hun er fast medlem i kommunestyret og hovedutvalg Natur. Vurdering Kommuneloven 15 nr. 2 lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. 16. Opprykk og nyvalg 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer så vidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Rådmannen anbefaler søknaden innvilget som omsøkt, slik at Karen Elise Wiik Langfjæran gis fritak ut inneværende valgperiode fra vervet som medlem i hovedutvalg Folk og kommunestyret. Konklusjon Søknaden anbefales innvilget som omsøkt.

137 2 AUG II I Mosvik 18.august 2014 Inderøy Kommune v/ordfører Søknad om fritak fra politiske verv for inneværende periode. Etter en grundig vurdering av min situasjon og med bakgrunn i de erfaringer jeg har gjort meg siste året, søker jeg herved om fritak fra politiske verv, det vil si som kommunestyrerepresentant, som medlem av Hovedutvalg Natur og som vara til Formannskapet. Begrunnelse: Jeg startet et 3-årig studie ved HINT på Levanger høsten H1NTkrever obligatorisk oppmøte og har fraværsregistrering opp til 2 ganger pr dag for oss på sykepieiestudiet. Itillegg til å ha et arbeidskrevende studieforløp, ser jeg at det å sette seg så grundig inn i de politiske sakene som jeg ønsker, ikke lar seg så enkelt gjennomføre. Jeg innser også at jeg med hyppige forfall til de politiske møtene, skaper uforutsigbarhet for det politiske miljøet i Inderøy kommune, for mitt parti og for vararepresentanter. Jeg håper på en god løsning for alle parter på min søknad. Med vennlig hiisen.> Edel Johanne Aaland Brøndbo Arbeiderpartiet, rep

138 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 13/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 12/ Hovedutvalg Folk 62/ Formannskapet 66/ Kommunestyret 47/ Inntrøndelag Helse- og beredskapshus - framdriftsplan Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune vil i samarbeid med kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa, igangsette nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 2. Steinkjer kommune gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse 4. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 5. Økonomiske konsekvenser av utbyggingen søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 6. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes.

139 Behandling i Eldres råd Avstemming Enstemmig som rådmannens forslag Uttalelse i Eldres råd Rådmannens forslag til vedtak 7. Inderøy kommune vil i samarbeid med kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa, igangsette nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 8. Steinkjer kommune gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse 10. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 11. Økonomiske konsekvenser av utbyggingen søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 12. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes. Behandling i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Avstemming Enstemmig som rådmannens forslag Uttalelse i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Inderøy kommune vil i samarbeid med kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa, igangsette nødvendig arbeid for å etablere første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, det vil si byggetrinn 1, alternativ A. 2. Steinkjer kommune gjennomføres tilbudskonkurranse for detaljprosjektering høsten Det forutsettes at detaljprosjektering igangsettes primo I prosjekteringsperioden arbeides det blant annet videre med: i. investeringstilskudd fra stat ii. driftstilskudd til kommunale akutt døgnplasser iii. optimalisering av driftsutgifter og arealutnyttelse

140 4. Utbyggingen forutsetter at avtaler med partnere og leietakere er inngått. 5. Økonomiske konsekvenser av utbyggingen søkes innarbeidet i kommende årsbudsjett/økonomiplaner. 6. Det forutsettes en grundig gjennomgang av økonomien før byggetrinn 2 og 3 igangsettes. Behandling i Hovedutvalg Folk Saksordfører: Otte Vatn Forslag fra Inderøy AP og SV: 1. Inderøy kommune må se utbygging av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus i sammenheng med utredning av fremtidig kommunestruktur. 2. Inderøy kommune inngår ikke forpliktende avtaler om første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus før utredning om framtidig kommunestruktur forligger. Olaf Stuberg fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Forslag fra Inderøy AP og SV ble trukket. Avstemming Olaf Stuberg sitt forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg Folk Saken utsettes Behandling i Formannskapet Saksordfører: Lise Eriksen Saksordfører fremmet følgende forslag på vegne av Inderøy AP og Inderøy SV: 3. Inderøy kommune må se utbygging av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus i sammenheng med utredning av fremtidig kommunestruktur. 4. Inderøy kommune inngår ikke forpliktende avtaler om første etappe av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus før utredning om framtidig kommunestruktur foreligger. Signar Berger fremmet følgende forslag: Saken utsettes Avstemming Signar Bergers forslag enstemmig vedtatt

141 Innstilling i Formannskapet Saken utsettes Vedlegg 1 Rapport revidert 25 august Bakgrunn Utredning av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus har pågått siden våren I første fase ble det gjennomført brede, involverende prosesser for å skape forankring hos både offentlige og private aktører, brukerrepresentanter og frivillige. Prosessene omfattet også konseptutvikling, hvor resultatet var et tydelig helsefremmende og forebyggende perspektiv, som har vært førende for den videre utredningen. Saken har flere parter; Steinkjer kommune, Inderøy kommune, Verran kommune, Snåsa kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Det er dessuten flere både private og offentlige helseaktører som blir berørt av planene. Forskning og utviklingsområdet har vært deltakere fra starten. Helse- og beredskapshuset skal videreføre og videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i tråd med signalene i den kommende kommunereformen. Satsingen er regionens svar på Samhandlingsreformens utfordringer, dvs. mer helhetlig tjenestetilbud, økt forebyggende innsats og dekke framtidige behov (endret demografisk utvikling og sykdomsbilde). Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus planlegges derfor som et regionalt helsetjeneste- og kompetansesenter i Inn-Trøndelagsregionen, med sterk fokus på hvordan samordna og kvalifiserte helse- og beredskapstjenester kan bringes nærmere innbyggerne i hele regionen. Saken bygger på følgende vedtak: Steinkjer kommunestyre Inn-Trøndelag helsehus søkes etablert med utgangspunkt i den foreliggende utredningen. 2. Det etableres et beredskapshus, som søkes samlokalisert med Inn-Trøndelag Helsehus, for å ta ut størst mulig gevinst av etableringene. Etableringskostnaden søkes innarbeidet i økonomiplanen med oppstart i Etableringen av helsehus forutsetter at det gjøres positive vedtak om medfinansiering med samarbeidspartnere i helsesamarbeidet. 4. Etableringen av helsehus og beredskapshus forutsetter også at det inngås bindende leieavtaler med eksterne leietakere, samt at fraflyttede kommunale arealer leies ut med avtaler tilsvarende dagens inntektsnivå. 5. Arbeidet i prosjektgruppa og tilhørende organer videreføres i 2014 med vanlig rapportering til politiske organer. 6. Denne prosjektgruppa foretar detaljert planlegging av Inn-Trøndelag helsehus som inkluderer grundigere økonomiske beregninger samt arkitektforslag. 7. Arealet på Nordsileiret anbefales for nybygg. Etablering i Fylkets Hus foretrekkes dersom rask avklaring i Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Inderøy kommunestyre Inderøy kommune slutter seg i hovedtrekk til vedtaket fattet i Steinkjer kommunestyre om å søke å etablere Inn-Trøndelag helsehus.

142 2. Politisk styringsgruppe for kommunehelsesamarbeidet forestår den løpende oppfølging av utredningsarbeidet. Det forutsettes egne saker forelagt kompetente politiske organ i den enkelte kommune før endelig beslutning om utbygging tas. 3. Alle deltakende kommuner inkluderes i styringsgruppen for planlegging av helsehuset, og skal, så langt som naturlig, ha representasjon i referansegruppen samt i aktuelle arbeidsgrupper. 4. Nødvendige avtaler knyttet til etableringen av Helsehuset fremforhandles innen utgangen av september Videreutvikling av helsehuset må skje på et helsefaglig grunnlag. 6. Inderøy kommune har pt en gjennomgang av alle tjenesteområder i kommunen. Eventuelle nye samarbeidsområder må komme etter en gjennomgang av hvilke tjenester vi ønsker å drive innen egen kommune. 7. Økonomien i prosjektet må avklares mer detaljert så snart som mulig Verran kommunestyre Verran kommune deltar i det videre utredningsarbeidet knyttet til etableringen og evt. deltakelse i InnTrøndelag Helsehus. 2. Som representant til administrativ styringsgruppe oppnevnes: Anita Ulstad. Snåsa kommune har ikke hatt saken til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunestyrevedtakene er det gjennomført et skisseprosjekt i 2014, hvor innholdet i helse og beredskapshuset og økonomiske beregninger har stått i fokus. Det ble tidlig etablert en referansegruppe, med representanter for trepartssamarbeidet (administrasjon, tillitsvalgte og politikere), fagpersonell og brukerrepresentanter fra hele Inn-Trøndelagsregionen. For å inkludere samarbeidspartnere i sterkere grad, ble styringsgruppa og arbeidsgruppene utvidet med representanter fra samarbeidskommunene og Helse Nord-Trøndelag. De ulike arbeidsgruppene har arbeidet ut fra tildelte mandat, vedtatt av styringsgruppen for prosjektet. Følgende aktiviteter er gjennomført for å forankre arbeidet hos både politisk og administrativ ledelse i regionen, øvrige samarbeidspartnere og andre aktører: - Åpent møte for alle interesserte ble avholdt i februar Referansegruppa har vært innkalt til tre møter i Samhandlingsmøte for alle legene og helseadministrasjonen i Inn-Trøndelagskommunene i mars Flere orienteringer i politisk og administrativ styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet - Dialogmøte med forskings- og utviklingsaktører i regionen i april - Møte med ledelsen i Helse Nord-Trøndelag i april - Møte med nasjonalt program for leverandørutvikling og Sintef i juni Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoretat ga støtte til utredningen av Inn-Trøndelag Helsehus i 2012 og 2013, og ba om at aktiviteter som rettet seg mot følgende mål ble prioritert: - Å stimulere til kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. - Fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. - Bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. - Stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjeneste tas i bruk. - Bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) formidler at framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste skal innbefatte helhetlige og samordnede tjenester som omfatter forebyggende tiltak,

143 utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Planen framholder at det er en målsetting at tilgjengeligheten til tjenestene skal økes, og kvaliteten og kompetansen skal heves. Planen omtaler lokalmedisinske senter som kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Det planlagte Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er en lokal variant av et slikt senter hvor samlokalisering av tjenester skal føre til styrket folkehelse og oppfølging av svake grupper, styrking av fagmiljø, styrking av muligheter til å rekruttere personell, og som sikrer befolkningen nærhet til nødvendige helse- og omsorgstjenester og styrker samarbeidet med forskningsinstitusjonene. For å kunne ivareta Samhandlingsreformens intensjoner og møte framtidens behov for tjenester, er blant annet helse- og beredskapshuset planlagt å gi rom for en økning i antall sengeplasser både i Inn- Trøndelag distriktsmedisinske senter og i rehabiliteringsenheten. Den framlagte rapporten for helse- og beredskapshuset har søkt å ta høyde for konsekvenser av iverksetting av kommunereformen. Reformen gir signaler om sentralisering av enkelte tjenester, noe som er hensyntatt ved arealdisponering i planene. De aller fleste operative helsetjenestene vil bli gitt lokalt også etter en kommunereform. Løsningsalternativer Lokalisering og bygning Utbyggingen er planlagt i tre byggetrinn. Første byggetrinn er det presentert to ulike alternativ A og B. Alternativ A innbefatter DMS Inn-Trøndelag, Steinkjer interkommunale legevakt, rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng, ambulansetjenestene, Inn-Trøndelag brannvesen, sivilforsvaret, pasientog brukerombudet, audiograftjeneste og fellesarealer. Alternativ A legger opp til at hovedfløya bygges i 4 etasjer. Alternativ B inneholder alle ovennevnte tjenester og tilbud unntatt rehabilitering sengepost og - dagtilbud inkl. behandlingsbasseng som overføres til byggetrinn 2 og dermed i et eget bygg. Alternativ B kan bygges med 3 etasjer. Steinkjer kommunestyre vedtok i møte at det i det videre arbeidet skulle legges til grunn tomtearealet utenfor Steinkjer sykeheim. Etablering i Fylkets hus skulle foretrekkes forutsatt rask og positiv avklaring med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Rådmannen har i dialog med fylkeskommunens ledelse fått tilbakemelding på at dette alternativet er uaktuelt. Reguleringsbestemmelsene for tomta utenfor Steinkjer sykeheim har en størrelse og utnyttingsgrad som gir plass for byggetrinn 1 og 2, men ikke for byggetrinn 3. Arronderingen av de to første byggetrinnene må tilpasses et eventuelt byggetrinn 3. Det er derfor nødvendig å endre gjeldende reguleringsplan med hensyn på størrelse (noe utfylling i sjø) og utnyttingsgrad. Eierskap og organisasjon Som eierform er både kommunalt foretak, interkommunalt selskap, aksjeselskap, kommunalt eierskap og vertskommunemodell vurdert (rapporten, kapittel 7). Styringsgruppa konkluderer med at kommunalt foretak vil være å foretrekke for denne type bygg. Når det gjelder selve organiseringen av helse- og beredskapshuset er det et punkt det skal arbeides intensivt med videre for at det skal lykkes å hente ut de forventede samhandlingsgevinstene. Planene for dette er nærmere beskrevet under punktet veien videre, nedenfor. Økonomi

144 Rapporten presenterer bygningsmessige kostnader for byggetrinn 1 i kap. 9. De samlede kostnadene inkludert bygningsmessig driftskostnad for kommunene er fremstilt i kap. 11. Byggetrinn 2 og 3 vil bli kostnadsberegnet senere. Kostnader knyttet til tjenesteproduksjon er omtalt i kap. 10, men er foreløpig tallfestet bare for Steinkjer kommune og i begrenset grad. Investeringskostnader Prosjektet representerer økte årlige kostnader for alle kommunene jfr. tabeller side i kap. 11 i rapporten. Alternativ A er rimeligere for samarbeidskommunene enn alternativ B. Det skyldes at Steinkjer kommune, gjennom aktivitet i arealene, tar en større andel av utgiftene knyttet til fellesarealene i alternativ A. Ekstrautgiftene for kommunene Inderøy, Verran og Snåsa er i hovedsak knyttet til etablering av ny brannstasjon. Alle kommunene må påregne medfinansiering i ny brannstasjon. Kostnadene til ny brannstasjon vurderes å bli lavere om den inkluderes i helse- og beredskapshuset enn om den blir bygd uavhengig av dette, grunnet sambruk av arealer med andre aktører. Steinkjer kommune må påregne utgifter forbundet med eventuell flytting av sine kommunale helsetjenester (som beskrevet i byggetrinn 1, alternativ A og senere byggetrinn). Etterbruk Det henvises til kapittel 12 i vedlagt rapport. Veien videre Rapporten for Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er sendt til styret for Helse Nord-Trøndelag, representantskapet for Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for sivilforsvaret i Nord-Trøndelag for behandling. Svar forventes å foreligge i løpet av september Det er opprettet kontakt med NHO Leverandørutviklingsprogrammet (hvordan økt dialog mellom kunde og leverandør bidrar til bedre løsninger og økt konkurranse), med tanke på at detaljprosjekteringen av helse- og beredskapshuset gjennomføres som en pilot innenfor programmet. Pilot for leverandørdialog vil bli iverksatt basert på resultatet av den politiske behandlingen av denne saken. I tillegg til bygningstekniske forhold vil videre prosjektering omfatte en arbeidspakke innen organisering for effektiv drift av helse- og beredskapshuset. Dette søkes gjennomført innenfor partnerskapsavtalen med Sintef. Arbeidet vil inkludere samhandling med eksterne offentlige og private aktører og planer for lederutvikling. Målet er å hente ut størst mulig synergieffekt av samlokalisering av tjenester i form av helhet i tjenestetilbudet og optimal kvalitet og kostnadseffektivitet. I en eventuell prosess omkring etablering, vil vi også legge til rette for innovasjon i skjæringspunktet mellom offentlige og private tjenestetilbud, brukere og frivilligheten. Kostnader med detaljprosjektering utgjør normalt % av byggekostnadene, altså millioner kroner. Prosjekteringskostnadene er innarbeidet som en del av de byggekostnader som er vist i rapporten. Vurdering Rådmannen mener at rapporten gir en oversiktlig og god presentasjon av de foreløpige planene for Inn- Trøndelag helse- og beredskapshus i tråd med bestillingen fra kommunestyre. Resultatene av skisseprosjektet er godt mottatt i arbeidsgrupper og referansegruppa. Vi gjør også oppmerksom på at finansiering av ny brannstasjon uansett må påregnes, ettersom Inn- Trøndelag Brannvesen IKS ikke har akseptable lokaler pr i dag. Det er jobbet intensivt med å optimalisere arealene i "helsedelen" av helse- og beredskapshuset. Det kan være mulig å hente ytterligere arealgevinster i beredskapsdelen av huset. Dette må avklares etter

145 at vi har fått uttalelser fra styret i Helse Nord-Trøndelag, representantskapet i Inntrøndelag Brannvesen IKS og ledelsen for ivilforsvaret i Nord-Trøndelag. Utgangspunktet for helsedelen av prosjektet var å få hensiktsmessige lokaler for de interkommunale helsetjenestene (byggetrinn 1, alternativ B). Under utredningsarbeidet er det avdekket at man ved å inkludere Steinkjer kommune sin rehabiliteringsenhet (alternativ A) kan oppnå fordeler, med hensyn til utnytting av tomta og optimalisering av driftsarealene i bygget. Det kan gjøres flere betraktninger på bakgrunn av de beskrivelsene som rapporten gir av de to alternativene. Alternativ B innebærer et hovedbygg i tre etasjer og større omfang i byggetrinn 2. Alternativ A har derimot hovedfløy i fire etasjer, med tilnærmet lik rominndeling i 3. og 4. etasje. Dette er rasjonelt både arealmessig, bygningsteknisk og driftsmessig. Utbygging av hovedfløya i 4 etasjer er kostnadssparende med tanke på grunnforhold og infrastruktur, sammenlignet med en løsning hvor arealer for rehabiliteringsenheten legges inn i byggetrinn 2. Ved å samle enheter som har døgnbemanning, oppnår man optimal bruk av personalet og kostnadseffektiv drift. Ved å samle sengepostene i ett bygg vil man få større mulighet for fleksibel bruk av senger henholdsvis til bruk ved DMS eller rehabilitering. På grunn av dette har alternativ A den laveste driftsog kapitalkostnaden av de to løsningene i byggetrinn 1. Det er teknisk mulig å bygge ut alternativ B, med fundamenter dimensjonert for fire etasjer og senere utbygging av en fjerde etasje. Det vil imidlertid medføre økte kostnader og driftsmessig ulempe. Det kan oppstå utfordringer knyttet til vannskader i forbindelse med å heve huset med en etasje. Under en slik byggeperiode må dessuten aktiviteten i hele fløya flyttes over i andre lokaler på grunn av støy og uro. Valg av alternativ A innebærer flytting av DMS og rehabiliteringen og vil gi 20 nye institusjonsplasser. Dette innebærer en kraftig forsering av Steinkjer kommunes planer for utbygging innen omsorgssektoren. Konsekvenser for nabokommunene: Flytting av DMS Inn-Trøndelag til Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus vil gi muligheter for økt samhandling med andre aktører som f.eks. legevakta og ambulansetjenesten. Dette vil også medføre mindre transport for pasienter ved DMS som trenger legetilsyn utenom avtalt tid for lege ved DMS. Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus tar mål av seg til å bli et kompetansesenter innen helse i regionen. Det vil ha stor verdi for DMS Inn-Trøndelag å være samlokalisert med andre helseaktører i dette senteret. En planlagt fleksibel bruk av rehabiliteringsplassene og DMS-plassene i det nye helse- og beredskapshuset vil gi gode muligheter for at sengeplassene blir brukt til beste for innbyggerne i hele regionen. Bygging av ny brannstasjonen vil gi kommunene økte utgifter framover. Ved å inkludere brannstasjonen i Inn-Trøndelag helse- og beredskapshuset oppnås synergieffekter i form av sambruk av arealer samt at det gir muligheter for bedret samhandling mellom beredskapsetatene og mellom beredskapsetatene og helsetjenestene. Disse synergieffektene faller bort om brannstasjonen bygges uavhengig av helse- og beredskapshuset. Noen sammenfattende vurderinger. Inderøy kommune har p.t. et strategisk samarbeid i Inn-Trøndelagsregionen, jfr. sist vedtatte styringsdokument. Samarbeidet har som formål og utvikle bedre tjenester basert på gjeldende kommuneinndeling og har for så vidt som et av sine begrunnelser og «forebygge» behov for kommunesammenslåing.

146 Når kommunereformen først er lansert og med krav til relativt raske beslutningsprosesser er forutsetningene for beslutninger om større regionale samarbeidsprosjekter naturligvis noe endret. Slike beslutninger kan fremstå som om man begrenser fremtidige strukturvalg før utredning er gjennomført. Dette er en generell betraktning og bør ikke påvirke vår vurdering av dette prosjektet. Når det gjelder Inn-Trøndelag Helsehus så er rådmannen av den oppfatning at kommunen skal medvirke til realiseringen. Prosjektet har åpenbare potensialer. Våre forpliktelser går ikke utover de forpliktelser som allerede er inngått, jfr. DMS-tilbudet. De økte økonomiske forpliktelser er håndterlige. Konklusjon Det vises til rådmannens forslag til vedtak.

147 Steinkjer kommune Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus Rapport august 2014, revisjon J Oppdragsnr.: