Kortversjon. Forslag til. med konsekvensutredning. E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli

Transkript

1 Kortversjon Forslag til Kommunedelplan med konsekvensutredning Eidsvoll kommune E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli Januar 2007

2 Fellesprosjektet Eidsvoll/Minnesund Skaberud/Sørli Planlegging av E6 med 4 felt langs søndre del av Mjøsa og Dovrebanen med dobbeltspor fra Eidsvoll til Sørli er en utfordrende oppgave. Tiltakene er viktige lenker i transportsystemet mellom Osloområdet og Mjøsregionen, og i videre forstand viktige ledd i det nasjonale nettet for transporter mellom Østlandet og Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Om prosjektene E6 mellom Gardermoen og Kolomoen (66 km) er i dag i hovedsak en tofelts motorveg. Vegstrekningen, som går gjennom de to fylkene Akershus og Hedmark, er en svært viktig del av kommunikasjonssystemet på Østlandet. Det er flere problemer knyttet til vegstrekningen. Det gjelder spesielt: mange alvorlige ulykker, derav en svært stor andel møteulykker økende problemer med trafikkavviklingen, det vil si forsinkelser og periodevis lite forutsigbar reisetid. I tillegg til å løse ulykkes- og framkommelighetsproblemene vil en bedre standard på E6 stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. Utbyggingen er forutsatt delfinansiert med bompenger. Strekningen Minnesund-Skaberud er en av flere utbyggingsparseller i vegsystemet. Dovrebanen mellom Eidsvoll og Trondheim er en av hovedstrekningene i det nasjonale jernbanenettet og har en viktig funksjon i transport av personer og gods mellom det sentrale Østlandsområdet og Midt- og Nord-Norge. Strekningen fra Eidsvoll til Hamar og Lillehammer har også en viktig regional funksjon i persontransporten mellom Mjøsbyene og hovedstadsområdet. For at jernbanen skal kunne ta sin del av den generelle trafikkveksten og avlaste trafikkøkningen på veg, må togtilbudet utvides med flere avganger. Hovedbegrunnelsen for å planlegge modernisert bane med dobbeltspor er: Kapasiteten på strekningen er i dag fullt utnyttet. Dette innebærer at det ikke er mulig å øke antall tog på strekningen uten at det går ut over kjøretid og/eller punktlighet. Det er på sikt et mål å kunne øke frekvensen på Intercitytog til halvtimesfrekvens, samt at man i dimensjonerende time må ta høyde for to kryssende fjerntog og to kryssende godstog, tilsammen 8 tog/time. Om kommunedelplanen Tiltakene krever plan etter plan- og bygningsloven. Slik plan er nødvendig både for endelig vedtak om finansiering, og for vedtak om utbygging. En kommunedelplan skal først og fremst avklare alternativ for veg og jernbane. Vedtatte alternativer vil bli fulgt opp med mer detaljerte reguleringsplaner. Reguleringsplanene er bl a grunnlag for grunnerverv. Kommunedelplanene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005). Det vil si at det kreves et planprogram i forkant av planleggingen, og at konsekvenser av planen må dokumenteres særskilt. Et felles planprogram ble utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbaneverket i samarbeid med Eidsvoll og Stange kommuner. Programmet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006 etter forutgående høring og offentlig ettersyn i perioden 7. juli til 15. september Programmet redegjør for hvilke forutsetninger som skal gjelde, herunder hvilke alternativer som skal vurderes. Det omtaler også hvilke utredninger og annen dokumentasjon som skal følge planen. Planarbeidet med konsekvensutredning er utført av Statens vegvesen og Jernbaneverket som tiltakshavere, i nært samarbeid med kommunene. Utvikling, bearbeiding og siling av alternativer har vært sentralt i planleggingen. Det er utarbeidet særskilt dokumentasjon om dette. Alternativene i planforslaget er forankret i vedtak i Eidsvoll kommune. Planvedtak om alternativ er en forutsetning for å få finansiert prosjektene, dvs budsjettvedtak og, for E6 sin del, beslutning om delvis bompengefinansiering. Om denne kortversjonen Det samlete planmaterialet omfatter en rekke tekstdokumenter, kart og illustrasjoner. Se oversikt på siste side. Kortversjonen er ment å gi en oversiktlig presentasjon av prosjektene, planalternativene og de vesentligste konsekvensene. Målgruppen er først og fremst allmennheten, dvs grunneiere, brukere av E6 og Dovrebanen og andre interesserte. Mange og viktige nyanser blir borte i en slik kortframstilling. Bruk derfor sakens øvrige dokumenter for å få en bedre innsikt i planforslaget. Om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplanen sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn. I høringsperioden vil det bli avholdt åpne møter. Disse vil bli kunngjort særskilt. Uttalelser til planforslaget kan omfatte både synspunkter om alternativene og vurderingene av konsekvenser. Begrunnete uttalelser er viktig for å nå fram. Uttalelsene til planen vil være del av kommunens samlete grunnlag for planvedtak. 2 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

3 Alternativer i Eidsvoll kommune Oversiktskartet viser de veg- og banealternativene som fremmes i kommunedelplanen. På de neste sidene er det en mer detaljert beskrivelse av alternativene og konsekvensene av dem. Standard profiler for veg og bane er vist på s 14. Planen er delt i strekninger der det for de to nordre er visse avhengighet mellom veg og jernbane. Alternativene er utformet slik at valg på én strekning ikke påvirker valg på den neste. Strekning A starter nord for Eidsvoll stasjon og går fram til og med Minnesund. Det er ett alternativ; i sør nytt spor på utsida av dagens bane og en mer rettlinjet trasé over Vorma ved Minnesund. Strekning B går fra Minnesund til nordre del av Korslund. Generelt legges det opp til å rette ut dagens veg- og banetraseer. Det er tre alternativer, som skiller seg ved løsning mellom Langset og Ørbekk / Korslund. Det er vist mulighet for framtidig togholdeplass ved Langset. E6 har kryss ved Langset, som i dag. Strekning C og del av strekning D går fra Korslund via Morskogen til fylkesgrensa. Jernbanen er foreslått i tunnel forbi Morskogen, hvor strandsonen blir frigitt. Et vegalternativ går i hovedsak i dagen langs nåværende trasé, mens et annet alternativ har tunnel forbi Morskogen. På D-strekningen legger et alternativ opp til å gå gjennom Strandlykkja i dagen, og et er basert på tunnelløsning. Den nødvendige koordineringen mellom kommunene om valg av alternativ på strekning D er forutsatt gjort i forbindelse med planbehandlingen. Det er planlagt gjennomgående fylkesveg på hele strekningen. Det er planlagt kryss på E6 ved Langset samt på Strandlykkja (alt D1), Hestnes (alt F2a) og Skaberud i Stange. Dersom kombinasjonen D2 og F3 blir vedtatt i Stange, vil det bli 23 km mellom kryssene ved Langset og Skaberud. Dette gir en lite tilfredsstillende tilknytning til det overordnete vegnettet, selv om det blir gjennomgående lokalveg. Det kan alternativt vurderes kryss nord i Eidsvoll kommune eller mellom Strandlykkja og Kleverud i tilknytning til reguleringsplanleggingen. Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

4 Strekning A, Eidsvoll stasjon-minnesund (jernbane) Områdebeskrivelse Strekning A omfatter området på vestsiden av Vorma langs dagens jernbanetrasé fra nordenden av Eidsvoll stasjon til Minnesund fram til og med kryssingen av Vorma. Tiltaket Tiltaket består av 7,3 km dobbeltsporet jernbane, ny bru over Julsruddalsevja og ny bru på ca 860 meter over Vorma ved Minnesund, samt nødvendige planskilte kryssinger av banen. Rester av gammel bane nedlegges. Eksisterende jernbanebru kan bli stående men får ingen jernbanemessig funksjon. Det er mulige fyllingsområder for overskuddsmasser sør for Minnesund stasjon. Alternativ A1 Alternativet går i dagtrasé på hele strekningen med brukryssing øst for dagens jernbanebru over Vorma. Dobbeltsporet følger dagens trasé på Vormasiden fra Eidsvoll stasjon til Doknes og videre til Sætre. Før og etter passering av Julsruddalsevja på bru passerer alternativet 2 tunge jordskjæringer. Nord for Sætre svinger traseen ut over odden vest for gårdsbebyggelsen på Kråkvål og Bjørknes og krysser halvøya i en dyp skjæring. Brukryssingen over Vorma når land øst for nåværende jernbanebru. Fotomontasjene viser de to mest omfattende terrenginngrepene på strekningen. Brukryssingen i Minnesundet er tilpasset Skibladners krav til fri høyde. Langs Vorma ved Julsruddalsevja Bru over Vorma og Minnevika Foto Tiliatech, 3d-visualisering ViaNova 4 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

5 Vesentlige konsekvenser på strekningen Landskapsbilde og reiseopplevelse Strekningen omfatter tre vidt forskjellige landskap; Vorma som er et særegent landskapsrom, kulturlandskapet ved Bjørknes og Kråkvål samt selve Minnesundet. Utfyllingen i og mot Vorma vil bli mer eksponert enn dagens bane. Inngrepet ved Bjørknes og Kråkvål er relativt stort, men lite eksponert. Konsekvensene for Minnesund-landskapet vil være avhengig av hvilken utforming den nye brua får. Reiseopplevelsen vurderes å bli god og uendret. Naturmiljø Fuglelivet i Vorma med sidevassdrag ble fredet i Vorma fra Eidsvoll til Minnesund er et spesielt viktig overvintringsområde for vannfugl, men også viktig rasteområde for fugl. Gruntvannsområdene er dessuten viktige næringsområder for fugl. I tillegg er det enkelte viktige naturtypelokaliteter knyttet til vannmiljøet. Jernbanetiltaket medfører arealbeslag av gruntvannsområder (mudderbanker) og andre, mindre naturtyper. Alt i alt vurderes dette å gi middels til store negative konsekvenser for naturmiljøet. Særlig anleggsfasen kan være kritisk for vannfugl, pga forstyrrelse og midlertidige konstruksjoner mm. Kulturminner Sundstedet Minnesund er et nasjonalt viktig kulturmiljø, med flere generasjoner samferdselsanlegg representert. Brumiljøet, med de to vegbruene og den gamle jernbanebrua, vil bli vernet med ulike virkemidler som ledd i oppfølging av nasjonale verneplaner. Den nye jernbanebrua vil bryte dette kulturlandskapet. Banen vil i tillegg medføre inngrep i andre objekter med viktige verneverdier. Nærmiljø og friluftsliv Området brukes først og fremst til friluftsliv, der kvalitetene er knyttet til Vorma med båtbruk og fiske, og strandområdene ved Minnesund. Inngrepet langs Vorma vil berøre friluftslivsinteresser i liten grad, og ikke endre dagens situasjon vesentlig. Den nye jernbanebrua ved Minnesund vil trolig redusere områdets kvalitet for friluftsliv. Naturressurser Inngrepet ved Bjørknes og Kråkvål medfører tap av fullverdig dyrka mark. Noe av dette kan vinnes inn gjennom oppfylling, bl a i dagens jernbanetrasé. Landbrukets produksjonsgrunnlag berøres ellers i begrenset grad. Vorma er viktig for energiproduksjonen nedstrøms, og redusert avrenningskapasitet kan få vesentlige konsekvenser. Beregninger viser at utfyllingen langs Vorma og ny bru neppe vil medføre oppstuving eller påvirke avrenningsforholdene på annen måte. Brua ved Minnesund kan medføre endrete strømningsforhold lokalt. Nærmere studier av alternativ utforming på brukonstruksjonen er påkrevet for å forebygge slike effekter. Bosetting og utbyggingsmønster Ny jernbanetrasé vil i begrenset omfang berøre boliger og fritidsboliger med byggeforbud og innløsning. Det er ingen planer om videre utbygging i dette området. Oppsummering Hensynet til Vorma, både som naturmiljø og som del av et nasjonalt vannkraftsystem, er vesentlige momenter på denne strekningen. Dessuten medfører jernbanekryssingen av Vorma ved Minnesund både landskapsmessige og kulturhistoriske utfordringer. Viktige leveområder for vannfugl i Vorma Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

6 Strekning B, Minnesund Korslund nord Områdebeskrivelse Strekning B omfatter området fra Minnesund gjennom Langset, Ørbekk og Korslund. Lengden er ca 6,1 km. Tiltaket Ny dobbeltsporet bane, ny 4-felts E6, gjennomgående lokalveg, toplanskryss på Langset, tilpasset mulig framtidig holdeplass for Dovrebanen i Langsetområdet, lokalvegkryssinger av veg og bane. Rester av gammel bane nedlegges og kan inngå som del av turveg/sti langs Mjøsa. For alternativene B1 og B1b er det lagt opp til utvikling av eksisterende offentlig badeplass og båthavn ved Støjordet som avbøtende tiltak for inngrep i andre deler av strandsonen i dette området. Grustaket ved Langset er et mulig deponi for overskuddsmasser. Alternativ B1 E6 følger dagens trasé med utvidelse på østsiden. Dovrebanen krysser under E6 og etter en 1 km lang strekning ute i Mjøsa ligger traseen øst for dagens bane gjennom Ørbekkområdet til den knyttes til eksisterende kryssingsspor ved Molykkja. Videre går både E6 og Dovrebanen inn i ca 600 meter lange teknisk nødvendige tunneler til Korslund. Gjennom Korslund går banen øst for dagens trasé og videre nordover fra Framnes legges E6 og Dovrebanen på en ca 450 m lang fylling ut i Mjøsa fram til Korslund nord. Alternativ B1a Alternativet går i tunnel for både veg og bane fra dagens kryss på E6 ved Langset til nordre del av Korslund. Alternativet berører i svært liten grad nåværende bebyggelse og eventuelle framtidige byggeområder. Alternativ B1b Fram til tunnelpåhuggene ved Langset er dette alternativet lik B1a. Det etableres tunneler for både veg (800 m) og bane (400 m) gjennom deler av Ørbekk. Alternativet tar hensyn til et eventuelt framtidig utbyggingsområde mellom Langset og Ørbekk og sikrer en korridor mellom dette og friluftsområdet på Ørbekkstranda. Fra Molykkja og nordover er alternativet lik alternativ B1 med dagløsning gjennom Korslund. Langset Tunneltoppen. Foto Interconsult 6 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

7 Vesentlige konsekvenser på strekningen Landskapsbilde og reiseopplevelse Området har et variert landskap, som bl a er preget av strandsonen med viker og svaberg. Området er også preget av dagens veg og jernbane, som begge bryter sammenhengen i landskapet. Ved alternativ B1 vil strandsonen over lengre strekninger ligge på fyllinger, som er eksponert fra Mjøsa, eller i skjæringer, med lokale landskapsvirkninger. Vegen vil forsterke dagens terrenginngrep, først og fremst pga høyere skjæringer. Ved alternativ B1b unngås terrenginngrepene mellom Langset og Ørbekk, men tunnelportalene vil være markerte inngrep. Krysset ved Langset er her et mindre dominerende inngrep, ved at det ligger lavere i terrenget. I begge tilfellene er det Korslundområdet som blir mest utsatt. Alternativ B1a unngår som B1b terrenginngrepene mellom Langset og Ørbekk og i tillegg inngrep helt opp til Korslund. Alternativ B1a er det mest skånsomme for landskapet, men også her blir inngrepet nord for Korslund relativt omfattende. Illustrasjonene viser terrenginngrepene ved Korslund. På neste side er det vist tilsvarende visualiseringer fra Langset-Ørbekk. Reiseopplevelsen ved alt B1 vil bli tilnærmet uendret fra dagens situasjon. Lange tunneler for veg og bane vil redusere reiseopplevelsen. Alt i alt vurderes derfor alternativene B1 og B1b å være likeverdige, og negative for landskapsbilde og reiseopplevelsen. Alt B1a vil pga forbedringer av dagens situasjon være positivt, til tross for at reiseopplevelsen blir dårligere. Naturmiljø Ved Ørbekk er det flere viktige naturtypelokaliteter. Disse berøres av både alt B1 og B1b; mest av B1. Resten av området har mer triviell natur, selv om det også her er innslag av rikere flora. Tunnelstrekningen på B1a gjør at dette alternativet får få konsekvenser for naturmiljøet. Alt B1a gir en lang inngrepsfri korridor øst-vest, kun brutt av lokalvegen. Alt B1b gir en tilsvarende men kortere korridor. Dette vil uansett være gunstlig for viltarter. Kulturminner De berørte kulturmiljøene er Ørbekk og Korslund. Ved alternativ B1 vil jernbanen berøre gårdsmiljøet ved Ørbekk. Både ved Ørbekk og Korslund vil anleggene bidra til å stykke opp sammenhengen mellom gårdsmiljøene og Mjøsa i enda større grad enn tilfelle er i dag. Alternativ B1b vurderes også for kulturminner å være noe gunstigere enn alternativ B1. Ved alt B1a berøres kulturminner i liten grad. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljøinteressene er knyttet til boligområdet Langset og grendene Ørbekk og Korslund med både boliger og fritidsboliger. Området har dessuten et viktig badeområde, Støjordet (Ørbekkstranda). Øvrige friluftskvaliteter er begrenset. Alternativ B1 og B1b Foto Interconsult 3d-visualisering ViaNova Inngrepene ved Ørbekk og Korslund ved alt B1 vurderes å være negative pga mer dominerende transportanlegg. Strandområdet ved Støjordet blir likevel mer attraktivt pga større areal, tryggere atkomst og støyskjerming. Tunnelalternativene B1b og særlig B1a vil forbedre situasjonen ytterligere på denne strekningen. Boliger som ikke blir revet eller innløst vil få nytte av de forutsatte støytiltakene (se s 12). Naturressurser Naturressursene i området er først og fremst skogsmark, men også mindre innslag av dyrka mark. Arealbeslaget av produktiv skogsmark er likt for alternativene B1 og B1b. Dette er likevel relativt lite. Arealbeslaget av produktive landbruksarealer ved alt B1a er begrenset. Alternativ B1a Foto Interconsult 3d-visualisering ViaNova Mulig påvirkning på lokal grunnvannsforsyning forutsettes erstattet med andre løsninger. Utfylling i Mjøsa vil ikke påvirke magasinkapasiteten. Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

8 Alternativ B1 Langset-Ørbekk. Foto Interconsult 3d-visualisering ViaNova Alternativ B1b Langset-Ørbekk. Foto Interconsult 3d-visualisering ViaNova Alternativ B1a Langset-Ørbekk. Foto Interconsult 3d-visualisering ViaNova 8 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

9 Bosetting og utbyggingsmønster På strekningen berøres bolig- og fritidsbebyggelse på Langset, Ørbekk og Korslund. Langset er et boligområde som fortsatt er under utbygging. Området har god tilgang til skole og andre servicefunksjoner. Langset berøres i liten grad av planene, som på denne strekningen er lik for alle alternativene. Området får et sikrere kryss, sikrere atkomst til stranda, og muligheter for ny holdeplass på jernbanen. Illustrasjonen viser en mulig utvidelse av boligområdet ved Langset-Ørbekk. Alternativ B1 begrenser mulighetene noe. Ørbekk er ei spredtbygd grend med om lag 20 boliger og vel 30 fritidsboliger. Ved alternativ B1 og B1b blir hyttesamfunnet mer enn halvert, pga omfanget av innløsninger. Boligmiljøet blir av samme grunn redusert med ca 15 %. Korslund er først og fremst et hytteområde, med omlag 45 fritidsboliger. Det er om lag 20 boliger. Ved alt B1 og B1b må trolig om lag 15 % av boligene og 1/3 av fritidsboligene innløses. Se for øvrig nærmere omtale og illustrasjoner på s 12. Ved alternativ B1a er det ikke behov for å innløse boliger eller fritidsboliger på Ørbekk og Korslund. Oppsummering strekning B Hensynet til eksisterende bebyggelse er vesentlig på denne strekningen. Alternativ B1 og B1b vil forsterke den oppsplittingen av grendene som E6 og Dovrebanen medfører i dag. Alternativ B1b vil ivareta framtidige utbyggingsmuligheter. Alternativ B1a vil i svært liten grad gripe inn i dagens bebyggelse og framtidige muligheter. Kartet er et utsnitt av støyberegningen for alt B1 og B1b ved Korslund, uten støyskjermingstiltak. De gule områdene vil få akseptable støyforhold. Se også s 12. For øvrig er rekreasjonsinteressene ved Støjordet viktige. Disse vil i noe varierende grad bli forbedret i alle alternativene. For kulturlandskapet, både bygningsmiljø og naturmiljø, vil det være en viss nytte i å få en kortere eller lengre tunnelstrekning fra Langset og nordover. Mulige framtidig holdeplass ved Minnesund; i prinsippet likt for alle alternativ. Her er alt B1a og B1b illustrert. Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

10 Strekning C og D, Korslund-Morskogen-fylkesgrensa Områdebeskrivelse Strekning C omfatter den ca 4 km lange strekningen fra Korslund nord til Skrårud sør for fylkesgrensa. Tiltaket Ny dobbeltsporet bane, ny 4-felts E6, gjennomgående lokalveg (dels ny, dels opprustet). Ombygging av lokalveger og atkomster. Rester av gammel bane nedlegges og kan eksempelvis inngå som del av turveg/sti langs Mjøsa. Planavklaringen for E6 medfører at grunnlaget for vegvesenets innsigelse mot spredt bebyggelse på Morskogen bortfaller. Alternativ C1 E6 følger dagens trasé med utvidelse på østsiden. Ved Ulvin bygges en kort miljøkulvert (ca 30 m). Dagens E6 kryssinger i form av overgangsbruer erstattes alle av nye konstruksjoner og tilhørende omlegginger av lokalvegnettet. Dovrebanen legges i en ca 2300 m lang tunnel fra Brøhaug til Morskogen nord. Fra nordre tunnelmunning følger banen strandkonturen på Mjøssida av eksisterende spor fram til strekningsdelet ved Skrårudstua. Alternativ C2c E6 følger dagens trasé gjennom Brøhaug med utvidelse mot øst. Rett nord for Brøhaug legges E6 i ca 2300 meter lange tunneler forbi Ulvin. Herfra fram til strekningsdelet på høyde med Skrårudstua følger E6 dagens trasé med utvidelse på østsiden. Dovrebanen er som i alternativ C1. Morskogen. Foto: Interconsult Strekning D i Eidsvoll kommune: I alternativ D1 følger E6 dagens trasé med utvidelse mot øst fra Skrårud og fram til Strandlykkja (nytt toplanskryss ved Morstua). Dovrebanen følger strandkonturen videre fra Skrårudstua på Mjøssida. I alternativ D2 følger E6 dagens trasé med utvidelse mot øst fra Skrårud og fram til Budalen ved fylkesgrensa (ikke kryss ved Strandlykkja). Dovrebanen skjærer inn i terrenget ved Skrårudstua og går i tunnel fram til Strandlykkja stasjon. 10 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

11 Vesentlige konsekvenser på strekningen Landskapsbilde og reiseopplevelse Morskogenområdet har spesielle visuelle kvaliteter, særlig med kulturlandskapet rundt Ulvin og Skrårud. E6 har brutt sammenhengen i det opprinnelige jordbrukslandskapet, men vegen dominerer likevel ikke visuelt. Begge alternativene medfører relativt store inngrep ved Brøhaug. Alternativ C1 gir i veginngrep gjennom Hellum-Morskogen-Skrårud. For banens del unngås inngrep ved Morskogen. Alternativ C2c er positivt for landskapet ved at dagens veglinje kan fylles igjen. Reiseopplevelsen ved dette alternativet blir imidlertid vesentlig dårligere. Naturmiljø Kulturlandskapet ved Ulvin har flere verdifulle naturtypelokaliteter. Også Budalen på fylkesgrensa er et viktig naturmiljø. Naturområdene for øvrig er lokalt viktige leveområder for hjortevilt. Veginngrepet ved Ulvin gjør at alternativ C1 vil ha store negative konsekvenser, mens alt C2c ikke har nevneverdige ulemper. Budalen, som bl a er en viktig trekkorridor, berøres av begge vegalternativene (D1 og D2). Kulturminner De viktige kulturmiljøene er først og fremst Ulvin og til en viss grad Skrårud. Vegutvidelsen ved alt C1 og D1/D2 bidrar til å redusere disse verdiene. Med rene tunnelløsninger, C2c, kan det opprinnelige kulturmiljøet settes tilbake til opprinnelig stand. Nærmiljø og friluftsliv Morskogen er et lite, men viktig område for bolig og fritidsbebyggelse, selv om alle servicefunksjoner er borte. Strandområdet er dels opparbeidet for badeog båtliv. Øvrige friluftskvaliteter på strekningen er begrenset. Alternativ C1 på strekningen Brøhaug-Ulvin Med de forutsatte støytiltakene er det ingen vesentlige forskjeller mellom vegalternativene mht inngrep i bomiljøer. Det er utvilsomt positivt for friluftslivet at jernbanen fjernes fra strandsonen. Begge alternativene er derfor positive for nærmiljøet. Naturressurser Naturressursene i området er først og fremst skogsmark, men også innslag av dyrka mark ved Brøhaug, Morskogen og Skrårud. Arealbeslaget, særlig av dyrka mark men også av produktiv skogsmark, er størst for dagalternativene. Alternativene med tunnel, C2c og D2, får knapt konsekvenser for landbruket. Mulig påvirkning på lokal grunnvannsforsyning forutsettes erstattet med andre løsninger. Utfylling i Mjøsa vil ikke påvirke magasinkapasiteten. Øvrige naturressurser blir ikke berørt. Alternativ C2c på strekningen Brøhaug-Ulvin Alt C1 ved Ulvin Foto Interconsult,3d-visualisering ViaNova Bosetting og utbyggingsmønster Med unntak av Brøhaug, griper planene i liten grad inn i etablerte grender. Statens vegvesen har i påvente av en avklaring om utvidelse av E6 tidligere hatt innsigelse mot et område for spredt boligbygging på Morskogen. I og med at det nå kommer en avklaring, og med de forutsatte støytiltakene, kan denne innsigelsen frafalles. Oppsummering Hensynet til kulturlandskapet, både bygningsmiljø og naturmiljø, samt rekreasjonsinteressene ved Morskogen, er vesentlige momenter på denne strekningen. Det vil være en vesentlig nytte for disse verdiene at jernbanen fjernes fra stranda dette gjelder for begge alternativer. En felles tunnelstrekning ved Morskogen gir begrenset tilleggsnytte. Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

12 Andre vesentlige konsekvenser av tiltakene i Eidsvoll Støysituasjonen før og etter Antall støyutsatte boliger, Eidsvoll Berørte boliger og fritidsboliger 80 Fritidsbolig byggeforbud Bolig byggeforbud Fritidsbolig innløst Bolig innløst Gul sone Rød sone A1 B1 B1a B1b C1 C2c D1 D2 5 0 A0 A1 B0 B1 B1a B1b C0 C1 C2c Antall støyutsatte fritidsboliger, Eidsvoll A0 A1 B0 B1 B1a B1b C0 C1 C2c Gul sone Rød sone Figuren viser hvor mange boliger og fritidsboliger som berøres av de enkelte alternativene. De viste tallene er pga datagrunnlaget noe for høye. Til sammenlikning bor det i dag om lag 70 personer i 100 m-sonen langs E6 fra Minnesund til Budalen. Dette tilsvarer ca 30 boliger. Antall fritidsboliger som trolig må innløses er relativt stort både for B1, B1b og C1. Disse tre alternativene gir også et stort antall eiendommer med framtidig byggeforbud, dvs i 100 m-sonen langs E6 og 30 m- sonen langs Dovre-banen. Grafene viser antall støybelastete boliger og fritidsboliger i dagens situasjon (0) uten skjermingstiltak, og for hvert alternativ med de forutsatte skjermingstiltakene. Aktuelle tiltak er skjerming ved veg og bane, eller lokale tiltak ved bolig eller fritidsbolig. Gul sone er støynivå mellom 55 db og 65 db (3 db høyere for banestøy), mens rød sone er støynivå over 65 (68) db. Det er beregnet sum støy for veg og bane. Etter retningslinjene for støy er støysonen med belastning over 65 db for veg og 68 db for bane ikke egnet for ny støyømfintlig bebyggelse. I den gule sonen kan ny bebyggelse tillates, dersom støysituasjonen lokalt er eller kan gjøres akseptabel. Arealforbruk Arealforbruk (daa), Eidsvoll kommune A1 B1 B1a B1b C1 C2c D1 D2 Annet Vann Øvrig jord og skog Prod barskog Dyrka mark Helse og trivsel Med de forutsatte støytiltakene vil miljøforholdene i de bebygde områdene bli bedre. En mer trafikksikker veg vil være positivt mht faktisk og opplevd trygghet. Utbyggingsfasen kan derimot være en betydelig ulempe for befolkningen. Dette omfatter faktorer som endringer i naboforhold, økonomisk usikkerhet ved grunnerverv, støy, ulemper med midlertidige vegomlegginger osv. Ulempene kan forebygges med god informasjon, mulighet for medvirkning og andre aktive tiltak fra Statens vegvesen, Jernbaneverket og entreprenørene. Tiltakshaverne har her et stort ansvar. Samfunnssikkerhet Analysen av risiko og sårbarhet viser at det, med unntak av enkelte strekninger med dårlige grunnforhold, ikke er særskilte risikofaktorer ved utbygging av E6 og Dovrebanen gjennom Eidsvoll. I driftssituasjonen vil det være forskjeller mellom løsninger som i hovedsak går i dagen og løsninger med lengre tunneler. Konsekvensene av en ulykke i tunnel kan være vesentlig større enn tilsvarende hendelse i dagen, pga større skadeomfang og vanskeligere redningsforhold. Den særskilte risikoen en har under utbygging, både for trafikanter og omgivelsene, må håndteres særskilt. Figuren viser samlet arealforbruk for alle alternativene, fordelt på markslag. Spesielle forhold er kommentert ved omtalen av de enkelte strekningene. 12 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

13 Andre vesentlige konsekvenser av tiltakene i Eidsvoll Strandsonen Tilgjengelighet til strandsonen Endringer i strandsonen, Eidsvoll Avstand mellom strandkant og jernbane A0 A1 B0 B1 B1b C0 C1 D0 D1 D2 Mer enn 50 m m 0-15 m Figuren viser hvor lange strekninger jernbanen ligger i avstander 0-15 m, m og mer enn 50 m fra strandkanten til Vorma og Mjøsa. Dagens situasjon er A0 osv. Jernbanen vil fortsatt legge beslag på ganske lange strandstrekninger langs Vorma og den søndre delen av Mjøsa. Ved Morskogen kan betydelige strandarealer bli tilgjengelige for allmennheten. Ulvin-Morskogen Ved alternativ C1 er det forutsatt en miljøkulvert for å forbedre dagens situasjon og gjenskape noe av den landskapsmessige sammenhengen i området. Tursti langs Mjøsa på jernbanefylling Der strandsonen er planlagt på fylling i Mjøsa, er det forutsatt gangmulighet for allmennheten, med tilknytning via sikre over- eller underganger. En slik sti vil knytte gjenværende områder med naturstrand sammen. Illustrasjonen over viser et typisk snitt. For alternativ B1 og B1b er det forutsatt å oppgradere Ørbekkstranda/Støjordet for bading, båtliv og annet friluftsliv. Dette er et tiltak for å avbøte ulemper andre steder der jernbanen beslaglegger strandsonen. Badeplass og båtplass ved Ørbekk vist sammen med alt B1b Miljøkulvert ved Ulvin, alternativ C1 Illustrasjonen viser framtidig situasjon ved Morskogen-Ulvin, alternativ C1. Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

14 Standard veg- og baneprofiler Typisk tverrsnitt for ny E6 her vist i en situasjon med fjellskjæring. Dette er et typisk profil på lengre strekninger gjennom Eidsvoll kommune. 10:1 eller slakere 5:1 (10:1) Utvidelsen skjer normalt på østsiden av dagens E6 slik at dette profilet er sett mot syd. 1:2 1:5 1:5 0,75 0,75 1,5 2,0 3,5 3,5 3,5 2,0 3,5 1,5 2,5 1,5 1,3 0,5 0,5 0,5 20,0 meter 1:1,5 1:1,5 min 3,5 Venstre spor 0,77 min 4,4 Høyre spor min 3,5 1:1,5 min 1,0 helning avhenger av fjellkvaliteten Fanggrøft med inntil 3,0m dybde og 8,0m bredde ved behov Typisk tversnitt for ny Dovrebane her vist i halvskjæring med fjellskjæring på den ene siden og fylling på den andre. min 3,0 Sammenfatning av ikke prissatte konsekvenser Tabellen viser oppsummering av konsekvensvurderingene for de ikke prissatte konsekvensene for alle alternativer i Eidsvoll kommune. For nærmere forklaring av symboler og grunnlaget for vurderingene vises det til planbeskrivelsen og temarapportene (se siste side). Alt. Landskapsbilde Naturmiljø Nærmiljøfriluftsliv Kulturmiljø Naturressurser Utbyggingsmuligheter og arealbruk Samfunnssikkerhet A1 --/ Påvirkes lite Ingen spesielle forhold B1 -/-- -/-- -/ /- Noe begrensninger i framtidige muligheter Nærhet mellom transportårene B1a + 0/- ++ 0/- 0 Små begrensninger i Lange tunneler framtidige muligheter B1b /- Små begrensninger i framtidige muligheter; Som B1, i tillegg en ekstra tunnel bevarer grendene C / /- Påvirkes lite Ingen spesielle forhold C2c Påvirkes lite Lang vegtunnel D / /-- 0/- Påvirkes lite Ingen spesielle forhold D Ikke kryss, ellers ingen ulemper Lang vegtunnel 14 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007

15 Sammendrag Kostnader Grafen illustrerer anleggskostnader for hhv E6 (rød) og Dovrebanen (blå) for alle alternativene. Kostnader for D-strekningen omfatter også Stanges del, som er den største. mill kr Anleggskostnader Eidsvoll (med hele D-strekningen) A1 B1 B1a B1b C1 C2c D1 D2 Bane Veg Vesentlige nytte- og ulempemomenter A-strekningen (kun bane) Utbyggingskostnader: Ca 1000 mill kr (alt A1) Spesiell nytte og ulempe: Inngrep i Vorma. Brukryssing kritisk for landskapsbilde og kulturmiljø. B-strekningen Utbyggingskostnader: B mill kr, B1a 2200 mill kr og B1b 1600 mill kr. Spesiell nytte og ulempe: Alle alternativene legger til rette for et større friområde ved Støjordet. B1a og B1b kan åpne for et større utbyggingsområde nordover fra Langset og gir en barrierefri strekning. I motsetning til B1 og B1b, skåner B1a i tillegg grendene Ørbekk og Korslund. C- og D-strekningene Utbyggingskostnader: C1 vel 1100 mill kr, C2c vel 1400 mill kr; unntatt D-strekningen i Eidsvoll. Spesiell nytte og ulempe: Begge alternativene frigjør en lengre strandstrekning ved Morskogen. Alt C1 medfører inngrep i landskapet og natur- og kulturmiljøene. Forskjeller i samfunnsmessig nytte For alternativene i Eidsvoll er det ingen forskjeller i kjøretid. Den transportmessige nytten, knyttet til høyere hastighet både på veg og bane, er derfor tilnærmet lik for alle alternativene. Det er heller ikke påviselige forskjeller i den trafikksikkerhetsgevinsten en oppnår, uttrykt som redusert antall ulykker. Den samfunnsmessige nytten oppstår først og fremst når hele vegstrekningen er bygd ut, og når jernbaneparseller som øker kapasiteten er bygd ut. Den vesentligste forskjellen mellom alternativene gjelder anleggskostnader. Merkostnadene ved løsningene med lange tunneler, dvs B1a og C2c, er betydelige. Oppfølging av kommunedelplanen Reguleringsplaner Valg av alternativ veg- og banelinje skjer gjennom behandlingen av denne kommunedelplanen. Planvedtaket må følges opp med reguleringsplaner. Hvor mange reguleringsplaner, dvs hvor lange strekninger hver plan skal omfatte, vil bli drøftet med kommunen. Reguleringsplanene skal fastsette traseene i detalj, avklare detaljer i lokalvegsystemet og konstruksjoner, innarbeide støytiltak og andre miljøhensyn, avklare riggområder og andre midlertidige tiltak som er nødvendige for utbyggingen, mm. På de strekningene det er nærhet mellom veg og bane, vil det bli utarbeidet felles reguleringsplan for de to tiltakene. I Eidsvoll gjelder dette B-, C- og D- strekningene. A-strekningen omfatter kun jernbane. Plan- og bygningsloven fastsetter rutiner for offentlighet og medvirkning, og disse vil selvsagt bli lagt til grunn. Jernbaneverket og Statens vegvesen innser at dette er omfattende tiltak, og er innstilt på å legge aktivt til rette for medvirkning i plansakene. For å sikre anleggsstart for E6 i 2010, må reguleringsplaner for vegen være godkjent i Jernbaneverkets og Statens vegvesens erverv av grunn og rettigheter skjer på grunnlag av reguleringsplanene. Om nødvendig kan planene brukes som ekspropriasjonshjemmel, men etatene ønsker å oppnå frivillige avtaler. Spesielle oppfølgingsprogrammer Som del av den videre planleggingen vil det bli utarbeidet særskilte programmer for å ivareta ulike hensyn: Et miljøoppfølgingsprogram skal redegjøre for de konkrete tiltakene som skal gjennomføres i detaljplan- og anleggsfasen, og de rutinene som skal følges for å forebygge miljøskader. En kvalitetsplan skal beskrive rutiner for å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS). Her inngår trafikksikkerhetstiltak og andre risikoforebyggende tiltak i anleggs- og driftsfasen. Gjennomføring E6 er forutsatt delvis bompengefinansiert, mens Dovrebanen i sin helhet er forutsatt finansiert over statsbudsjettet. Spørsmålet om parallell (samtidig og samordnet) utbygging av veg og bane er under diskusjon. Vegen (E6 med tilhørende omlegginger og utbygging av kryss og lokalveg) er uansett forventet å starte i 2010 og være ferdig i Deler av banestrekningen kan bli bygd fram til Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar

16 Foreliggende dokumenter Kommunedelplanen omfatter følgende dokumenter: Planbeskrivelsen med konsekvensutredning Plankart; 1 for strekning A, 3 for strekning B og 2 for strekning C med søndre del av strekning D. Illustrasjonsplan; komplett tegningshefte med plan- og profiltegninger i målestokk 1: for veg og bane, landskapsillustrasjoner, støysonekart mm. Det er i tillegg utarbeidet ytterligere dokumentasjon som også er tilgjengelig: Temarapporter Landskapsbilde Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturressurser Hydraulikk (Vorma og Minnesund) Bane- og vegtrafikkstøy Utbyggingsmønster og arealbruk Risiko og sårbarhet Anleggsgjennomføring Skisseprosjekt store bruer Andre sentrale dokumenter Planprogram for kommunedelplanene (mai 2006) Silingsdokumentasjon (rapport; juni 2006) Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene (2002) Konsekvensutredning for E6 Gardermoen-Moelv (2003) Traséutredning Dovrebanen Eidsvoll-Hamar (2005) Kommuneplan for Eidsvoll kommune (med arealdel) (2003) Planmaterialet og rapportene er tilgjengelig på internett: Kontaktinformasjon Ytterligere opplysninger om kommunedelplanen og prosjektene kan fås ved henvendelse til: Eidsvoll kommune v/ teknisk etat tlf , post@eidsvoll.kommune.no Rådhusgt 1, 2080 Eidsvoll Statens vegvesen v/ Jarle Kr. Tangen, tlf / , post@e6-dovrebanen.no Jernbaneverket v/ Helge Voldsund, tlf / , post@e6-dovrebanen.no 16 Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Dovrebanen i Eidsvoll kommune. Januar 2007