Dokumentasjon. og arealbruk. Kommunedelplan med konsekvensutredning. E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner

Transkript

1 Dokumentasjon Temarapport: Utbyggingsmønster og arealbruk Kommunedelplan med konsekvensutredning E6, Minnesund Skaberud Dovrebanen, Eidsvoll Sørli i Eidsvoll og Stange kommuner Januar 2007

2 Utgitt av: Opplag: Foto (forside): Øvrige fotos: Kartgrunnlag: Utarbeidet av: Fagansvarlig: Fellesprosjektet E6 Dovrebanen, Statens vegvesen/jernbaneverket 50 eks. Forøvrig digital distribusjon jf Interconsult Fagansvarlig, ellers angitt Statens kartverk Asplan Viak AS Tone B Bjørnhaug E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

3 Forord Statens vegvesen og Jernbaneverket har i samarbeid med Eidsvoll og Stange kommuner utarbeidet forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Minnesund og Skaberud, og nytt dobbeltspor for Dovrebanen mellom Eidsvoll stasjon og Sørli (tømmerterminalen). Dette er en del av arbeidet med utvidelse av E6 til 4 felt mellom Gardermoen i Ullensaker og Kolomoen i Stange, og dobbeltspor for Dovrebanen mellom Eidsvoll og Hamar. Plan for tiltakene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Statens vegvesen og Jernbaneverket har i egenskap av tiltakshavere utarbeidet et program for planarbeidet, jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Miljøverndepartementet har, blant annet på grunn av sakens geografiske kompleksitet, besluttet at Samferdselsdepartementet er ansvarlig myndighet for å fastsette planprogrammet, jf 15 i forskrift om konsekvensutredninger. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. mai 2006 etter forutgående høring og offentlig ettersyn i perioden 7. juli til 15. september Planprogrammet ble november 2006 utvidet til også å innbefatte et alternativ med lengre tunneler mellom Langset og Korslund nord i Eidsvoll kommune. Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet ett i hver kommune og underlagsdokumentasjon. For de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet, er det utarbeidet særskilt dokumentasjon. Foreliggende underlagsrapport omfatter tema Utbyggingsmønster og arealbruk. Rapporten er grunnlag for den samlede konsekvensvurderingen i planforslagene. Sandvika, januar 2007 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

4 2 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

5 Innhold 1 TILTAKSBESKRIVELSE OM TEMARAPPORTEN AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET PLANPROGRAMMET METODE Arbeidsmetode Grunnlag DAGENS UTBYGGINGSMØNSTER EIDSVOLL KOMMUNE Befolkningsutvikling Boligutvikling Sosial infrastruktur Næringsområder/ arbeidsplasser STANGE KOMMUNE Befolkningsutvikling Boligutvikling Sosial infrastruktur Næringsområder/ arbeidsplasser INNBYGGERE LANGS E6 I DAG PLANSTATUS OG PLANLAGT UTBYGGING REGIONAL PLANSITUASJON EIDSVOLL KOMMUNE STANGE KOMMUNE UTBYGGINGSMULIGHETER KONSEKVENSER AV PLANEN FOR AREALBRUK OG UTBYGGINGSMULIGHETER KONSEKVENSER FOR EKSISTERENDE BEBYGGELSE Generelt Eidsvoll Stange KONSEKVENSER FOR VEDTATTE UTBYGGINGSMULIGHETER Eidsvoll Stange KONSEKVENSER FOR ANDRE UTBYGGINGSMULIGHETER KONSEKVENSER SAMMENDRAG KONSEKVENSER FOR EKSISTERENDE AREALBRUK OG VEDTATTE UTBYGGINGSMULIGHETER Eidsvoll Stange KONSEKVENSER FOR ANDRE UTBYGGINGSMULIGHETER REFERANSER...23 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

6 4 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

7 1 Tiltaksbeskrivelse Planområdet omfatter transportkorridoren fra Eidsvoll stasjon i Eidsvoll kommune til Skaberud/Sørli i Stange kommune. Planområdet er delt i 8 delområder som betegnes strekninger. Hver strekning har så ett eller flere alternativer for veg og bane. Alternativer fra de enkelte strekningene kan kombineres fritt med alternativene på tilstøtende strekninger. På fellesstrekningen, som omfatter strekningene B, C, D og E, er det enkelte alternativet en samlet løsning for veg og bane. Tabellen under gir en kort beskrivelse med nøkkeltall for de enkelte alternativene i planforslaget. Tegninger og illustrasjoner finnes sammen med øvrige rapporter her: Alt Kort beskrivelse Tiltak Lengde (m) Tunnel (m) *1) Bruer (m) *1) Strekning A, Eidsvoll stasjon til Minnesund A1 Dovrebanen langs Vorma og ny bru over Minnesund Dovrebanen Fellesstrekningen Minnesund Kleverud, E6 og Dovrebanen Strekning B, Minnesund Korslund nord B1 E6 og Dovrebanen i hovedsak i dagløsning. Tunnel gjennom Tunneltoppen. Kryss på Langset. E B1a B1b E6 og Dovrebanen i tunnel fra kryss på Langset til Korslund nord. Som B1a fram til Langset men nå med korte tunneler i området Langset-Ørbekk. Strekning C, Korslund nord - Skrårud C1 Dovrebanen i tunnel fra Brøhaug gjennom Morskogen og E6 i dagløsning. C2c Dovrebanen i tunnel gjennom Morskogen (som C1) og E6 i tunnel fra Brøhaug til nord for Ulvin. Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen E Dovrebanen Strekning D, Skrårud Strandlykkja st. D1 E6 og Dovrebanen i dagløsning gjennom E Strandlykkja. Kryss på Strandlykkja. Dovrebanen D2 E6 og Dovrebanen i tunnel gjennom Strandlykkja. E Dovrebanen Strekning E, Strandlykkja st. Kleverud E1 E6 og Dovrebanen i dagløsning. E6 splittet i egne traseer for nordgående og sydgående. E Dovrebanen Fra Kleverud og nordover skiller E6 og Dovrebanen lag og har ikke direkte innbyrdes avhengigheter Strekning F, Kleverud Skaberud (Kun E6) F2a E6 i dagløsning med kort tunnel gjennom Espa E F3 E6 i lang tunnel fra Kleverud og gjennom Espa E Strekning G, Kleverud Steinsrud st. (Kun Dovrebanen) G1 Dagløsning Kleverud - Espa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G1a Tunnel Kleverud - Espa, Lavbru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G2 Tunnel Kleverud - Espa, Høybru over Tangenbukta, Dagløsning til Steinsrud st. G7 Tunnel Kleverud Fansrud med dagsoner ved Skaberud og Viksdammen. Dagløsning til Steinsrud. G8 Dagløsning med tunnel ved Espa. Fra Skaberud som G7. Strekning H, Steinsrud st. - Sørli H1 Dovrebanen i dagløsning Dovrebanen *1) Omfatter ikke kulverter eller miljølokk. Bruer < 100 meter er ikke med i oversikten. Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen Dovrebanen E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

8 Alternativer i Eidsvoll kommune 6 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

9 Alternativer i Stange kommune E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

10 2 Om temarapporten 2.1 Avgrensning av fagområdet Under dette temaet drøftes sannsynlige samfunnsmessige endringer som tiltaket bidrar til lokalt og regionalt. Temaet er bredt definert og omfatter i utgangspunktet regionale virkninger, ringvirkninger, lokalt utbyggingsmønster og tettstedsutvikling. Regionale virkninger og næringsmessige ringvirkninger er belyst i fylkesdelplanen for transportkorridoren [litt: 1] og i konsekvensutredningen for E6 [litt: 2]. Temaet utbyggingsmønster og arealbruk har grensesnitt mot temarapporten Friluftsliv og nærmiljø, som tar opp forhold knyttet til barrierevirkning og bruk av arealer, hva gjelder friluftsliv og nærmiljø både innenfor eksisterende byggeområder og LNF-områder. Videre har temaet et grensesnitt mot temaet bane- og veitrafikkstøy som omhandler endringer i støyforhold som følge av planen, og denne faktoren er således ivaretatt i denne utredningen [litt: 37]. 2.2 Planprogrammet I planprogrammet er det redegjort for målsetning med temaet, arbeidsmetode og grunnlag. Innholdet refereres kort her og i neste kapittel. De regionale virkninger av prosjektet er redegjort for i tidligere konsekvensutredning og fylkesdelplan. Disse refereres ikke her. I dette prosjektet konsentreres utredningene om tiltakenes virkninger på arealbruk i bebygde områder og planlagte fremtidige områder. Videre utredes hvordan eksisterende transportknutepunkter, herunder kollektivtransport, påvirkes av tiltakene, samt hvorvidt tiltakene muliggjør nye slike punkter i overensstemmelse med eksisterende og planlagt arealbruk. Det er i utgangspunktet ønskelig å unngå bebyggelse tett inntil veg og banetraseen, og planarbeidet skal avklare hvilke byggegrenser som skal inn i kommunedelplanen. Vurderingene er basert på følgende mål: At utbyggingsmønsteret påvirkes mest mulig i en retning som er i tråd med eller styrker vedtatte arealplaner (kommuneplaner og fylkes(del)planer). At eventuelle endringer i utbyggingsmønsteret, som konsekvenser av tiltaket, ikke i seg selv bidrar til å skape større konflikter. 2.3 Metode Arbeidsmetode På grunnlag av vurderinger av lokale forhold innenfor planområdet er metoden forenklet noe i forhold til det som er beskrevet i planprogrammet [litt: 9]. Konsekvensene av de alternative tiltakene er vurdert og beskrevet for de to kommunene Eidsvoll og Stange, i forhold til følgende parametere: Arealbeslag, for både eksisterende og fremtidige fastlagte utbyggingsområder Endret tilgjengelighet, spesielt senterområdene Minnesund/Langset og Tangen, for både eksisterende og fremtidige fastlagte utbyggingsområder Støy- og luftforurensningsbelastning for fremtidige fastlagte utbyggingsområder Endret barrierevirkning for fremtidige fastlagte utbyggingsområder Konsekvenser av alternative byggegrenser i forhold til tiltakene 8 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

11 2.3.2 Grunnlag Følgende hovedkilder danner grunnlag for vurdering av konsekvensene for utbyggingsmønsteret: Arealplaner (kommuneplaner, kommunedelplaner mv) for Stange og Eidsvoll kommuner Ortofoto Bedrifts- og foretaksregisteret Befolkningsdata stedfestet på koordinat GAB-register Støy- og luftforurensningsdata på arealform (flater eller soner) Samtaler med kommunene E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

12 3 Dagens utbyggingsmønster Dagens situasjon er beskrevet med vekt på befolkningsutvikling, boligutvikling, sosial infrastruktur og næringsområder (arbeidsplasser). Boligområder og områder med sosial infrastruktur har som regel et skjermingsbehov i forhold til vei (pga støy), og et fortrinn i å ligge nært knyttet til kollektivknutepunkt. Næringsområder vil ofte ha et behov for god tilknytning til det overordnede veinettet, men dette vil være avhengig av den konkrete virksomhetens beskaffenhet og funksjon, for eksempel hvorvidt det er lett næring (handel) med behov for god publikumstilgjengelighet eller tyngre næring med stort transportbehov. Arbeidsplasser knyttet til landbruksvirksomhet er ikke kartlagt. 3.1 Eidsvoll kommune Befolkningsutvikling Følgende grunnkretser ligger innenfor planområdet og berøres direkte av tiltakene/ alternativene og som anses relevante for temaet. Se også kart, figur 3-1. GRUNNKRETS INNBYGGERE AREALSTØRRELSE (km 2 ) INNBYGGERE/km 2 Setre 255 5,5 46,0 Langset 373 6,2 59,9 Ørbekk 68 8,4 8,1 Morskogen ,5 4,3 Sum ,7 Tabell 1: Innbyggere og grunnkretser innenfor planområdet i Eidsvoll Morskogen (144 innbyggere) har en vesentlig lavere befolkningstetthet enn de øvrige grunnkretsene. Selv om kretsen er spredtbygd ligger konsentrasjonen av bosatte i vestre deler, dvs i tilknytning til E6 og jernbanen. Langset er den primære grunnkretsen (373 innbyggere) som utgjør Langset tettsted, som er skolesentret i Nordbygda, ett av fire hovedområder i kommunen. Langset er det mest befolkningstette området i planområdet (innenfor Eidsvoll kommune). Befolkningstilveksten i Eidsvoll kommune var på 1,6 % i perioden I perioden var befolkningsveksten totalt på ca 11 % (1841 innbyggere), dvs en gjennomsnittlig økning på 1,1 % (185 innbyggere) pr år. Det tas sikte på inntil 2 % årlig befolkningsøkning i kommunen i kommende kommuneplanperiode ( ). 10 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

13 Figur 3-1 Innbyggere i berørte og tilgrensende grunnkretser E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

14 3.1.2 Boligutvikling Tidligere erfaringstall viser at for å nå en befolkningsøkning på 2 % i året, må det bygges gjennomsnittlig nye boenheter pr år. Ny bosetting lokaliseres slik at man får en best mulig utnyttelse av eksisterende barnehager, skoler og teknisk infrastruktur. I boligprogrammet tas det sikte på at det til enhver tid skal være tilgang på byggeklare tomter i alle kommunens hovedområder, herunder Nordbygda. I tilknytning til Langset tettsted ligger Langsetåsen, et område som er avsatt og regulert til boligområde. Området er på ca 360 daa og gir plass til anslagsvis 300 boliger. Kommunens boligbyggingsprogram anslår en utbygging på 15 boliger pr år innenfor området i perioden , basert på gjeldende utbyggingsavtale Sosial infrastruktur Innenfor planområdet ligger det en skole, Langset skole, øst for E6 og jernbanen. Den har 165 elever fordelt på 7 klassetrinn. Det er ikke satt av areal til fremtidig utvikling Næringsområder/ arbeidsplasser Innenfor planområdet er det Langset sentrum som har de fleste næringsvirksomhetene/ arbeidsplassene (område avsatt til byggeområde for nåværende forretnings- og kontorformål/ sentrumsformål), med JaFs Minnesund (gatekjøkken) og en dagligvarebutikk (Kiwi m/ post i butikk og apotek). Dagens virksomheter betjener primært et lokalt marked, hvor god tilgjengelighet til lokalveinettet er det viktigste. Området hadde tidligere god tilknytning til E6 og funksjoner som var knyttet til gjennomfartstrafikk (veikro og bensinstasjon), men da E6 ble lagt om ble disse funksjonene etter hvert lagt ned. Det er ikke satt av areal til fremtidig næringsutvikling innenfor planområdet. 3.2 Stange kommune Befolkningsutvikling Følgende grunnkretser ligger innenfor planområdet og berøres direkte av tiltakene/ alternativene og som anses relevante for tema. Se også kart, figur 3-1. GRUNNKRETS INNBYGGERE AREALSTØRRELSE (km 2 ) INNBYGGERE/km 2 Mostue ,6 4,3 Hestnes ,1 7,1 Espa ,9 3,0 Skaberud 200 7,2 27,7 Sjøsveen 26 2,7 9,7 Hov 418 2,9 143,2 Kongsparten 96 8,1 11,8 Vik 240 7,4 32,6 Mosebekken ,1 13,7 Sum ,0 Tabell 2: Innbyggere og grunnkretser innenfor planområdet i Stange Espa, Hestnes og Mostue (574 innbyggere) har en vesentlig lavere befolkningstetthet enn de øvrige grunnkretsene. Selv om disse kretsene er spredtbygde ligger konsentrasjonen av bosatte i vestre deler, dvs i tilknytning til E6 og jernbanen. Grunnkretsene Hov, Skaberud og Vik (858 innbyggere) inngår i Tangen tettsted, og Tangen er det mest befolkningstette området i planområdet (innenfor Stange kommune). Tangen skolekrets hadde 1342 innbyggere i Dette var en økning på 1,9 % (25 innbyggere) siden 1998, dvs en årlig vekst på ca 0,3 %. I Tangen-området har det vært en nedgang i antall førskolebarn i denne 12 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

15 perioden. Til sammenligning var befolkningsøkningen i hele Stange kommune på 3,4 % (603 innbyggere) i samme periode, dvs en årlig vekst på ca 0,6 %. I kommuneplanen fra 1998 ble det lagt til grunn en prognose om årlig befolkningsvekst på 0,2 % i planperioden for Stange kommune. Reell årlig vekst i perioden var ca 0,6 %. Den største veksten i kommunen skjer i Stange, Hoberg og Arstad skolekretser, nord i kommunen. Stange skolekrets hadde en vekst på 8,6 % i perioden , og antall innbyggere var 3670 i Kommunens målsetting for videre befolkningsutvikling er uttrykt slik i høringsutkast til Kommuneplanens arealdel for : For å trygge og utvikle våre lokalsamfunn vil Stange kommune arbeide for en befolkningsvekst på 0,5-0,6 % årlig, tilsvarende ca innbyggere i Boligutvikling Nedenstående tabell viser boligbygging i perioden i skolekretsene som omfattes av planområdet og tiltakene (Tangen og Stenby), sammenlignet med skolekretsene Stange og Hoberg nord i kommunen, og med kommunen som helhet. UTVALGTE SKOLEKRETSER SUM PERIODEN GJENNOMSNITT PR ÅR Tangen 41 6 Stenby 5 0,5 Stange Hoberg Kommunen som helhet Tabell 3: Boligutvikling Stange kommune, Tabellen viser at det har vært lite boligbygging innenfor planområdet i perioden i forhold til de nordre delene av kommunen. Likevel finner man en merkbar økning på Tangen fra Tangen er ett av tre satsningsområder for både bolig- og tettstedsutvikling i Stange kommune. Dette er også nedfelt i Fylkesdelplan for SMAT, hvor Tangen defineres som et lokalsenter. I SMAT-planen anslås det et boligbehov på 500 boliger i Tangen i planperioden ( ), hvorav 40 boliger som fortetting. Fremtidige boligområder er foreslått lagt nord for Tangen sentrum (Vikskogen og Vik-Saxrud), og dette er også lagt inn i kommuneplanens arealdel høringsutkast. Disse boligområdene ligger i en avstand på 0,5-1 km fra Tangen stasjon. I tillegg er det i gjeldende kommuneplan vedtatt to områder for fremtidig boligbygging syd for Strandlykkja. Det ene ligger i tilknytning til Mostuvangen og er regulert. Det andre er vesentlig større og ligger mot grensen til Eidsvoll kommune. Dette området er nylig omregulert til fritidsbebyggelse Sosial infrastruktur Innenfor planområdet ligger det to skoler. Tangen skole (fulldelt skole) ligger vest for Tangen stasjon, sammen med samfunnshus og barnehage. Det er avsatt areal til fremtidig utvikling av skoleområdet. Stenby skole (fådelt; klasse) ligger langs E6, mellom Espa og Hestnes, med avkjøring via Hestnes. Det er ikke satt av areal til fremtidig utvikling Næringsområder/ arbeidsplasser Innenfor planområdet er det Tangen sentrum som har de fleste næringsvirksomhetene (område avsatt til byggeområde for nåværende kontor), bl.a. dagligvarebutikk (Spar m/ post i butikk og apotek), frisør og kiosk. Campingplassen (avsatt til byggeområde for nåværende erverv) dominerer arealmessig. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

16 Ved Skaberud er det et industriområde, Veensvangen, med flere virksomheter, samt Oddens verksted. Stange allmenning er for øvrig en vesentlig næringsaktør i Stange kommune. Ved Espa stasjon, øst for sporene, ligger det byggeområde for nåværende erverv ved Espa stasjon med dagligvarebutikk (Coop m/ post i butikk og apotek). Ved Hestnes (Mjøsvang) øst for E6 ligger det veikro og bensinstasjon innenfor byggeområde for nåværende erverv. Industrien ved Skaberud, veikroa, bensinstasjonen og til dels campingplassen, er virksomheter innenfor planområdet som har behov for god tilknytning til det overordnede veinettet (E6). De øvrige næringsområdene betjener primært et lokalt marked, hvor god tilgjenglighet til lokalveinettet er det viktigste. Det er ikke satt av areal til fremtidig næringsutvikling innenfor planområdet. Litt lenger nord, ved Skavabakken, er det avsatt arealer til næring. 3.3 Innbyggere langs E6 i dag Figuren viser hvor mange innbyggere som bor i nærheten av dagens E6. Innbyggere langs E6 Inntil 500 m fra vegen m m Sum Budalen-Skaberud Minnesund-Budalen Figur 3-2 Innbyggere i sonene 100 m og 500 m langs dagens E6 Minnesund-Skaberud Differansen mellom 100 m- og 500 m-sonene er i det alt vesentlige folk som bor oppå Langsethøgda, oppe i lia på Espa og nede mot Mjøsa på Skaberud. Av om lag 50 boliger i grendene Ørbekk og Korslund ligger over halvparten i de nedre, vegnære delene av grendene. 14 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

17 4 Planstatus og planlagt utbygging 4.1 Regional plansituasjon Fylkesdelplanen Regional utviklingsplan for Romerike (Akershus fylkeskommune) og fylkesplan for Hedmark (16) (Hedmark fylkeskommune) legger opp til en arealbruk som bygger videre på dagens arealbruksmønster, og spesielt til å konsentrere næringsog boligbygging til knutepunktene. Utviklingsplanen for Romerike skisserer E6- /Dovrebanekorridoren som langfingeren i et regionalt grep med fem fingre, dog underlagt prinsippet om å satse på etablerte tettsteder i hver finger. Fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene omtaler også regional utvikling som følge av de aktuelle transporttiltakene [litt: 1]. Det konkluderes med at de vil bygge opp under en utvikling av Mjøsbyen (Hamar-regionen pluss Elverum kommune, Lillehammerregionen og Gjøvik-Land-Totenregionen). I kapitlet lokale utfordringer påpekes det at utbygging av veg og bane vil øke utbyggingspresset på arealer i nærheten av disse kommunikasjonsårene. Dette vil kunne ha både positive og negative konsekvenser. Det er en utfordring for kommunene å takle utbyggingspresset på en god måte. Utbygging av veger vil generelt sett øke presset for lokalisering av bolig og næring langs vegnettet, mens utbygging av jernbane og bedre togtilbud vil gjøre nærhet til jernbanestasjoner mer attraktivt. Utvikling av jernbanetilbudet vil øke interessen og markedsverdien av sentrale deler av Hamar, og både Stange og Hamar tettsteder kan bli attraktive lokaliseringssteder for bolig og næring. Og videre: Det vil være en spesiell utfordring å opprettholde et markert skille med et grønt belte (Green Belt) mellom bebyggelsen i Osloregionen og bebyggelsen i Hamar-regionen slik at bebyggelsen i de to byregionene ikke flyter over i hverandre i dette mellomlandet. Det vil kunne bli et press på boliglokalisering langs Mjøsa innenfor 30 minutters kjøretid fra arbeidsplasser på nedre Romerike og i tilknytning til Gardermoen. For Eidsvoll og Stange kommuner vil det være en utfordring å holde kontroll med en slik motorvegorientert boliglokalisering. Fylkesdelplanen for Mjøsa gir retningslinjer for behandling av byggesaker langs Mjøsa. Det kreves reguleringsplan for utbygging i 100 m-beltet mot stranda, dog ikke innenfor eksisterende anlegg. På strekningen Minnesund-Tangen vil derfor dagens bane i praksis sette dette prinsippet tilside. Fylkesdelplan for SMAT, (SMAT-planen), har som viktigste mål at det skal gis mulighet for befolkningsvekst i Hamarregionen. For å klare det, er det behov for nye arealer til utbygging, samtidig som etablerte bolig- og næringsarealer må fortettes. SMAT-planens andre hovedmål er at fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamar-regionen skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. I SMAT-planen er Tangen definert som et lokalsenter, hvor offentlig og privat tjenesteyting, kultur og fritidstilbud og handelstilbud som er dimensjonert for å dekke lokale behov bør lokaliseres. 4.2 Eidsvoll kommune Arealdelen i gjeldende kommuneplan , som ble vedtatt i kommunestyret , viser E6 og Dovrebanen som viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Veg og bane vises i nåværende traseer uten at det er angitt noe om omlegging eller utvidelse. I kommuneplanen er tilstøtende arealer i alt vesentlig angitt under fellesbetegnelsen landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) med innslag av spredt boligbebyggelse og hytter, og med tilhørende bestemmelser, mål og retningslinjer. Unntatt er byggeområdene inntil Hovedbanen/Dovrebanen ved Eidsvoll, byggeområdene på Minnesund/Langset og området for spredt boligbygging ved Morskogen. For byggeområdene foreligger vedtatte reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Det er ikke i noen av disse planene tatt høyde for omlegging eller utvidelse verken av veg eller bane. Området for spredt bebyggelse (LNF, B-området) ved E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

18 Morskogen er unntatt rettsvirkning inntil en planavklaring for E6 foreligger. Når det gjelder næringsutvikling, forutsetter kommuneplanen at planlagte byggeområder for næringsformål i tilknytning til E6 ikke skal nyttes til kjøpesentra eller annen konsentrasjon av detaljhandelsvirksomhet. 4.3 Stange kommune Kommuneplanens arealdel for Stange ble vedtatt av kommunestyret E6 og Dovrebanen utgjør viktige deler av kommunikasjonssystemet gjennom kommunen. I planbeskrivelsen er det presisert at planutkastet ikke omhandler endringer av E6 og Dovrebanen på de strekninger som inngår i foreliggende kommunedelplan, og det henvises til dette arbeidet. Det er vist omlegging av lokalvegnettets tilknytning til E6 ved Tangen ved at eksisterende kryss er vist endret til et ruterkryss og flyttet fra Vikselv til Skavabakken. Arealbruken langs veg og bane, spesielt fra Tangen og sørover, er i det vesentlige vist som LNF-område. Ved Espa er det vist områder for spredt boligbebyggelse på begge sider av E6 og med byggeavstand 100 m fra vegen, samt område for offentlig byggeformål/skole ved Stenby skole og område for næringsformål/handel/service ved Hestnes/veikroa. 4.4 Utbyggingsmuligheter Strekningen Minnesund-Skaberud har gode kvaliteter som mulige utbyggingsområder når det gjelder solforhold. På den annen side er mange av områdene værutsatt. Deler av området er videre mindre egnet til utbyggingsformål pga topografien. Uten at det er gjort nærmere kartanalyser, må det antas at området primært er egnet til bolig- eller hyttebygging, og i mindre grad næringsformål som krever større flate arealer. Etterspørselen etter boliger i området i dag er ikke stor. Dette kan indikere at boligsøkende oppfatter alternativer nærmere arbeidsplasskonsentrasjonene i Hedmark og Romerike-Oslo som mer interessante. I løpet av planprosessen har Eidsvoll kommune skissert en utbyggingsmulighet i forlengelsen av eksisterende boligområde og gjeldende plan ved Langset. Dette er omtalt i kap E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

19 5 Konsekvenser av planen for arealbruk og utbyggingsmuligheter De regionale virkninger av prosjektet er det redegjort for i tidligere konsekvensutredning og fylkesdelplan. I denne planen begrenses vurderingene til tiltakets virkninger på arealbruk i bebygde områder og planlagte fremtidige områder. 5.1 Konsekvenser for eksisterende bebyggelse Generelt De direkte konsekvensene for eksisterende bebyggelse og bolig- og fritidsboligområder er knyttet til antall og andel boliger og fritidsboliger som må innløses som følge av arealbeslag eller fordi de ikke kan støyskjermes, eiendommer som får restriksjoner med byggeforbud langs veg og bane, og boliger og fritidsboliger som ligger i støyutsatte områder. Nedenfor presenteres anslag for antall innløste enheter og antall enheter i byggeforbudssonen. Byggeforbudet er 100 m for E6 og 30 m for Dovrebanen. Reguleringsplan kan evt fastsette andre grenser. Tallene er sannsynligvis for høye pga feilregistreringer i den databasen som er brukt. Boliger og fritidsboliger som ligger i støyutsatte områder er omtalt i temarapporten om støy (litt: 37) Eidsvoll Fritidsbolig byggeforbud Bolig byggeforbud Fritidsbolig innløst Bolig innløst A1 B1 B1a B1b C1 C2c D1 D Figur 5-1 Boliger og fritidsboliger Eidsvoll byggeforbud og innløsning Figuren viser omfang av byggeforbud og innløsning i Eidsvoll kommune. På B-strekningen er det for alt B1 og B1b et relativt stort omfang av boliger med byggeforbud og fritidsboliger som må innløses. Dette rammer først og fremst grendene Ørbekk og Korslund. Selv om den gjenværende bebyggelsen får akseptable miljøforhold, er dette relativt omfattende inngrep i etablerte bomiljøer. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

20 5.1.3 Stange Fritidsbolig byggeforbud Bolig byggeforbud Fritidsbolig innløst Bolig innløst D1 D2 E1 F2a F3 G1 G1a G2 G7 G8 H1 Figur 5-2 Boliger og fritidsboliger Stange byggeforbud og innløsning Figuren viser omfang av byggeforbud og innløsning i Stange kommune. På D- og F-strekningene er det for alt D1 og F2a et relativt stort omfang av boliger og fritidsboliger med byggeforbud i hhv Strandlykkja og Hestnes/Espa. Banealternativene fra Kleverud og nordover, unntatt G7, medfører også slike restriksjoner. 5.2 Konsekvenser for vedtatte utbyggingsmuligheter Eidsvoll Deler av vedtatt, men ubebygd, utbyggingsområde ved Langset ligger innenfor planområdet (se plankart for strekning B, alt B1, B1a og B1b). Den nordvestre delen av utbyggingsområdet ligger i støysone over 55 db for alle alternativene, men området kan sannsynligvis skjermes slik at tilfredsstillende støynivå oppnås. Skjerming etter at ny E6 er bygd må bekostes av utbygger. Området for spredt boligbygging ved Morskogen ligger i det alt vesentlige utenfor 100 m-sonen fra ny E 6 (alt C1), men er innenfor støysonen over 55 db for dette alternativet. Det må ses nærmere på hvordan området kan støyskjermes. Området kan evt brukes til erstatningstomter, men dette krever avklaring i reguleringsplan. Alternativ C2c berører ikke utbyggingsmulighetene på Morskogen. Se fig E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

21 Figur 5-3 Område for spredt boligbygging ved Morskogen (fra kommuneplanens arealdel; innsigelse foreligger) Stange Utbyggingsområdet Mjøsli ved Strandlykkja, rett ved fylkesgrensa, som nylig er omregulert fra bolig til fritidsbebyggelse, berøres verken av byggeforbudsbeltet eller støy over 55 db. Regulert boligområde øst for fylkesvegen, Søelia, ligger delvis i støysonen over 55 db for alt D1. Aktuelle skjermingstiltak vil bli vurdert i reguleringsplanen. Områder for spredt boligbygging ved Espa berøres i noen grad av støy fra alle alternativene, unntatt G7. Se fig 5-4. Tangen tettsted berøres først og fremst ved at dagens trasé og stasjonsområdet blir frigitt til andre formål. Denne situasjonen krever nytenking og ny planlegging av vegsystem, sentrumsfunksjoner, boligbygging mm. Det er foreløpig ikke grunnlag for å utdype dette, annet enn at muligheten bør være positiv for Tangen tettsted. Utviklingsmulighetene ellers vil sannsynligvis være ulike enten banen med holdeplass kommer vest for eller øst for tettstedet, hhv alt G1/G1a/G2 eller G7/G8. De vestre alternativene kan åpne for at utbyggingsområder i vest (jf kommuneplanen) blir realisert først, mens de østre alternativene åpner for en vekst østover. For sentrum kan en holdeplass i vest bety ulemper i form av gjennomgangstrafikk, men også muligheter knyttet til utvikling av servicetilbud. Ved Tangen berøres planlagte utbyggingsområder noe av støy fra jernbanen, i uskjermet situasjon. Dette gjelder både for alternativene over Tangenhalvøya, og for alternativene over Viksdammen. E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

22 Figur 5-4 Områder for spredt boligbygging ved Espa (fra kommuneplanens arealdel) 20 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

23 5.3 Konsekvenser for andre utbyggingsmuligheter Ut fra gjeldende lokale, regionale og nasjonale forutsetninger vil det være flere begrensninger knyttet til en mulig utbygging av området. Avgrensning og utforming av utbyggingsområder må balanseres mot hensynet til landskap, verdifulle naturområder, dyrka mark og ikke minst strandsonen. Videre må det forventes at hensynet til mulig kollektivtransportbetjening og kommunal økonomi vil være viktige momenter. Vurdert ut fra bærekraftkriterier som miljøkonflikter, kollektivtransport og kommunal økonomi synes begge de berørte kommunene å ha mer attraktive utbyggingsområder hhv fra Langset og sørover og fra Tangen og nordover, enn i områdene nærmere fylkes-/kommunengrensa. De mest attraktive utbyggingsområdene relatert til dette prosjektet vurderes å være ved Langset i Eidsvoll og på Tangen i Stange. En slik tettstedsvekst antas å være forankret i regionale føringer, jf kap 4.1, og derfor være påregnelig. Eidsvoll kommune har skissert et mulig utbyggingsområde fra Langet mot Ørbekk, se fig 5-5. Alternativ B1 vil begrense mulighetene ved Støjordet, men ellers gi rom for et større utviklingsområde. Med alternativene B1a og B1b har kommunen større handlingsrom. Området er avgrenset mot nord med tanke på kulturlandskapsverdiene ved Ørbekk. Figur 5-5 Utbyggingsmuligheter (skravert) ved Langset-Ørbekk nord for eksisterende bebyggelse (gult) E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar

24 6 Konsekvenser sammendrag 6.1 Konsekvenser for eksisterende arealbruk og vedtatte utbyggingsmuligheter Eidsvoll Grendene Ørbekk, Korslund og Brøhaug blir berørt ved at både boliger og fritidsboliger blir innløst. Dette skyldes både arealinngrepet som de to tiltakene medfører, og at enkelte bygninger ikke kan skjermes tilfredsstillende mot støy. Deler av vedtatt, men ikke utbygd, utbyggingsområde ved Langset ligger innenfor støysone over 55 db for alle alternativene, men kan sannsynligvis skjermes tilfredsstillende. Utbyggingsområdet ved Morskogen vil bli berørt av støy over 55 db fra alt C1. Støyskjermingstiltak må vurderes. Området er ikke berørt av alternativ C Stange Hestnes-Espa-området og i noen grad Strandlykkja blir berørt ved at både boliger og fritidsboliger må innløses. Dette skyldes både arealinngrepet som de to tiltakene medfører, og at enkelte bygninger ikke kan skjermes tilfredsstillende mot støy. Med vegalternativet F2a kommer vegen enda nærmere Stenby skole og barnehage enn i dag. Anlegget blir liggende innenfor byggeforbudssonen og vil få vanskelige støyforhold; dette gjelder spesielt utendørs oppholdsarealer og barnehagen. Det kan være aktuelt å flytte skolen og barnehagen, og planen har satt av erstatningsområde ved Hestnes. Det planlagte boligområde øst for fylkesvegen på Strandlykkja, Søelia, er delvis berørt av støy over 55 db for alternativ D1 og områder ved Espa berøres i noen grad av støy fra alle alternativene, unntatt G7. Konsekvensene for Tangen tettsted er i hovedsak at det må tenkes nytt mht stedets utvikling når dagens trasé og stasjonsområdet frigis. Ulike traséalternativer vil ellers kunne gi ulik utslag i utviklingsretning og takt, der vestre alternativer fremmer tidlig utvikling i vest og omvendt. Holdeplasslokalisering vest for sentrum kan gi trafikkproblem, men også serviceutvikling. 6.2 Konsekvenser for andre utbyggingsmuligheter Vurdert ut fra bærekraftkriterier som miljøkonflikter, kollektivtransport og kommunal økonomi, fremstår områdene fra Langset og sørover og fra Tangen og nordover som mer attraktive utbyggingsområder enn områdene nærmere fylkes-/kommunegrensa. De mest attraktive synes å være Langset i Eidsvoll og Tangen i Stange. Et utbyggingsområde fra Langset mot Ørbekk, skissert av Eidsvoll kommune, vil bli noe begrenset av alternativ B1 ved Støjordet, mens alternativene B1a og B1b gir kommunen større handlingsrom. 22 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar 2007

25 7 Referanser Felles referanser Litt. Tittel/Nettadresse Dato/År 1 Fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyen, hovedrapport April Konsekvensutredning E6, Gardermoen - Moelv Nasjonal Transportplan Mars Jernbaneverkets handlingsprogram for periodene og Fylkesdelplan for Romerike: Romerike møter framtida: regional utviklingsplan Oktober Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandområder. Akershus, Hedmark, August 1995 Oppland 7 Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens vegvesen Juni Dovrebanen Eidsvoll - Hamar, Siling av alternativer, Jernbaneverket Juni Planprogram for kommunedelplaner med konsekvensutredning for E6 Mai 2006 Minnesund-Skaberud og Dovrebanen Eidsvoll-Sørli, i Eidsvoll og Stange kommuner. Fastsatt av Samferdselsdepartementet Vedlegg: Merknadsbehandling med vurdering av lang tunnel. 10 Trafikkgrunnlag E6 Gardermoen Kolomoen før/etter innføring av bompenger Oktober Formingsveileder E6 Gardermoen - Biri Juni 2006 Plandokumenter og temarapporter 21 1a Kommunedelplan med KU - Hovedrapport - Eidsvoll Januar b Kommunedelplan med KU - Hovedrapport - Stange Januar a Kommunedelplan med KU - Kortversjon - Eidsvoll Januar b Kommunedelplan med KU - Kortversjon - Stange Januar a Silingsdokumentasjon Eidsvoll - vedlegg til Ia Juni b Silingsdokumentasjon Stange - vedlegg til Ia Juni a Illustrasjonsplan - Tegningshefte - Eidsvoll Januar b Illustrasjonsplan - Tegningshefte - Stange Januar Temarapport Landskap Januar Temarapport Naturmiljø Januar Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Januar Temarapport Kulturminner og kulturmiljø Januar Temarapport Naturressurser Januar Temarapport Hydraulikk Januar Temarapport Bane- og vegtrafikkstøy Januar Temarapport Anleggsgjennomføring Januar Temarapport Risiko- og sårbarhetsanalyse Januar Temarapport Skisseprosjekt store bruer Januar Temarapport Utbyggingsmønster og arealbruk Januar 2007 Diverse 51 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Januar 2005 (støyretningslinje) T Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinje) TA-2115 Januar 2005 Fagspesifikke referanser for denne rapporten Fylkesdelplan for SMAT i 13 by- og tettsteder i Hamarregionen , Januar 2002 Hedmark fylkeskommune Kommuneplan Eidsvoll Kommuneplan Stange Januar 2006 E6 Dovrebanen i Eidsvoll og Stange kommuner. Utbyggingsmønster og arealbruk. Januar