Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 - Bjarne Kristian Sveås

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 26/1 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 - Bjarne Kristian Sveås Dokumenter i saken: 1 I Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 Bjarne Kristian Sveås 2 U Vedr. søknad om bygging av seterveg til Bjarne Kristian Sveås Røsbjørgvollen 3 U Anmodning om uttalelse til bygging/oppgradering Fylkesmannen i Sør - Trøndelag av seterveg. 4 U Anmodning om uttalelse til søknad om Sør - Trøndelag fylkeskommune bygging/oppgradering av seterveg 5 I Uttalelse - bygging av seterveg - Samsjøen - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Røsbjørgvollen - Midtre Gauldal 26/1 - Bjarne Kristian Sveås 6 I Uttalelse til søknad Sør-Trøndelag fylkeskommune 7 I Søknad om å anlegge vei fra Samsjøen til Bjarne Kristian Sveås Røsbjørgseter som privat bomvei 8 U Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 Fylkesmannen i Sør - Trøndelag 9 I Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Midtre Gauldal 10 U Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 - Bjarne K. Sveås Bjarne Kristian Sveås 11 S Søknad om bygging av landbruksvei - gbnr 26/1 - Bjarne Kristian Sveås Saksopplysninger Bjarne K. Sveås, 7295 Rognes søker om tillatelse til å bygge enkel traktorveg/personbilveg for landbruksformål på strekningen fra Samsjøen til Røsbjørgvollen i Midtre Gauldal kommune. Søknaden gjelder delvis opprusting av gammel setervegtrase og noe nybygging på enkelte strekninger innenfor den valgte traseen. Vegen er tenkt bygd i vegklasse 8 og formålet med vegen er hovedsakelig jordbruksformål.

2 Det kan antydes at næringsinteressene dreier seg om nærmere 80% av totalinteressene. Vegen er planlagt bygd med tanke på oppstart av tradisjonell melkeseterdrift og utnyttelse av eiendommens beiteressurser. Søkeren driver melkeproduksjon i relativt nytt løsdriftsfjøs på Røsbjørgen på Rognes. Han har nettopp kjøpt en naboeiendom for å sikre seg tilgang på dyrkajord i forbindelse med utvidelse av produksjonen. Han er eneste bruker som driver aktivt jordbruk på Røsbjørgen, og har valgt å satse på gåden som eneinntektskilde. Seterdrifta er en del av denne satsningen. Han hadde følgende dyr ved årsskiftet: - 16 melkekyr - 32 øvrige storfe - 60 verpehøns Han hadde følgende areal i drift ved : - fulldyrka jord til slått og beite 253 dekar - innmarksbeite 48 dekar totalt 301 dekar Av dette er nå 183 dekar i egen eie. Han leier resten av arealene fra nabobruk. Melkekvoten er pr i dag på l, fra neste år, vil kvoten være l inkl leid kvote. Han må ha omkring 22 årskyr for å produsere denne nye kvoten. Med så stor buskap blir det knapt med beitearealer ved gården. Etablering av seterdrift vil åpne muligheten for nye beiteareal. Søknaden er oversendt til fylkesmannen i Sør Trøndelag og Sør Trøndelag fylkeskommune for uttalelse. Fylkeskommunen v/knut Stomsvik skriver i brev av at de ikke har spesielle merknader til den aktuelle landbruksvegen, men minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8. Fylkesmannen skriver i brev av at de ønsker mer utredning omkring de driftsmessige og økonomiske fordelene som oppnås med tiltaket. Dette er senere utredet mer i brev fra søker av Dette sammen med konkretisering i brev fra kommunen ble oversendt fylkesmannen Viser til uttalelse fra fylkesmannen i Sør Trøndelag av , hvor kommunen bes om på bakgrunn av søkers planer for turisme og hyttebygging, å utrede de totale interessene som knytter seg til vegbyggingen og å foreta vurdering om andre interesser enn jordbruk utgjør en større del av formålet med vegen, og om søknaden dermed skal behandles etter pbl. Røsbjørgvollen er eiendommens seter hvor det tidligere er drevet melkeseterdrift, fram til Da gikk brukerne med buskapen heimefra via Burusjøen og til setra. Andre brukere fra Kotsøy brukte samme adkomst/seterveg via Røsbjørgvollen og til sine setervoller ved Samsjøen (Åsarlia). I dag vil det ikke være realistisk å benytte denne gamle setervegen heimefra for å komme til seters. Det vil bli langt mer rasjonelt å kjøre den andre vegen fra Samsjøen da dette blir en betydelig kortere strekning å bygge veg. Planlagt vegstrekning berører kun søkerens eiendom. Han slipper derfor å bygge veg på andre sine eiendommer. I tillegg vil denne løsningen bygge opp under forretningsideen om å kunne selge lokalproduserte produkter til egne hyttebrukere på egen eiendom. Det er fradelt en rekke hyttetomter fra søkeren sin eiendom. Disse vil representere et potensiale i forhold til salg av produkter i første omgang. Noen av dem vil også benytte seg av muligheten til å få veg fram til hytta. Dette er vurdert til å representere ca 20 % av interessene. 5 av hyttene ligger med tilknytning til vegens første 600 m, og 1 hytte ligger like ved setra. Kun 6 av hytteeierene har altså meldt inn interesse for deltagelse i vegen. Det er fradelt i alt 18 hyttetomter fra eiendommen gbnr 26/1, 3 av disse har festekontrakt. Mange av disse ligger for nære eksisterende veg til Samsjøen til at det er interessant med ny vegtilknytning.

3 Viser til befaring sammen med byggesaksingeniør i kommunen og grunneier/søker. Her ble det påvist at den valgte traseen vil følge gammeltraseen mange steder, og det ble videre opplyst om hvilket behov søkeren har for veg i forhold til kvalitet på vegen, og at det vil bygges veg som kun dekker behovet for kjøring med traktor og personbil. Etter vår vurdering samsvarer dette mest med vegklasse 8 lett traktorveg. Hyttebyggingsplanene gikk ut på å selge de festede eksisterende tomtene til hytteierne. Dette er gjennomført. Inntektene fra dette salget finansierte kjøpet av naboeiendommen. Turismeplanene går ut på å selge produkter til hyttefolket ved Samsjøen. RETTSLIG UTGANGSPUNKT Planlegging og bygging av veger som har som formål tradisjonell landbruksvirksomhet, er regulert gjennom Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål. Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av nyttige og nødvendige landbruksveger skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger samtidig som det tas hensyn til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av vegframføringen. Forskriften omfatter veger der tradisjonell jord- og skogbruksvirksomhet er hovedformålet. Der andre formål er vesentlige, skal planlagte veger behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Vedtak etter forskriften skal fattes på grunnlag av en helhetlig vurdering av vegens nytte opp mot de ulemper den fører med seg. Vurdering Økonomi: Søkeren har oppgitt at byggekostnaden vil komme på omkring kr ,- for hele strekningen inkl kjøp av knusing for toppdekke kr ,- og dieselkostnader til kr ,-, og rep./ vedlikehold av maskiner kr ,-. Kr ,- er egeninnsats med egen maskin til kr. 200,- pr. m veg. Reelle innkjøpskostnader blir derfor kr ,-. Søkeren har egen 3,5 t gravemaskin med gummibelter. Denne er meget skånsom med terreng, men vil likevel tilfredssstille behovet for denne vegen. Det er meget grunnlendt i vegtraseen. Dette gjør at vegen kan legges mye på fjell, og på stedlige masser. Kun på kortere strekninger over myrpartier er det nødvendig med duklegging. Det må legges til grunn at vegen kan brukes i lang tid framover. Det må likevel beregnes avskrivningstid. Denne settes til 30 år for å finne årlig kostnad. Denne blir på knappe kr ,-. Beregnet driftsoverskudd på produksjonen er satt til kr ,-, etter at rentekostnader på nytt lån til veg, avskrivninger og driftskostnader er fratrekt. I dette ligger setertilskudd på ,- og salgsinntekter beregnet til kr ,-. Brukeren har oppgitt at det er nødvendig med andre investeringer som utbedring av fjøs, teknisk utstyr og vanntilførsel beregnet til kr ,-. Kommunen kan bidra med tilskudd gjennom ulike ordninger til disse investeringene. Det må kunne påregnes at de 6 interesserte hytteeierne vil bidra med kostnadsdekning i vegen. Dette gjør at likviditeten med prosjektet blir bedre. Brukeren har oppgitt at inngangsbilletten blir kr ,- pr tomt. Dette utgjør da kr ,-, altså 24 % av totalkostnaden, tilnærmet 20 % av interessene.

4 Totalt sett er dette et prosjekt med reelt økonomisk overskudd for brukeren. Vi er enig i at søkers valgte vegalternativet er best mht økonomi og muligheter for utvikling av seterdrifta mtp salg av lokalproduserte produkter til hyttebrukere omkring Samsjøen. Søker har en stor fordel i så henseende i forhold setervoller som ligger på statsallmenninger med svært få hytter i nærområdene. Kundegrunnlaget vurderes å være bra i utgangspunktet, spesielt når han har så vidt mange på egen eiendom (18). Vi mener at graden av egenfinansiering er realistisk. Det synes derfor å være økonomisk grunnlag for gjenopptakelse av seterdrifta. Andre alternativer til vegframføring. Med bakgrunn i at det er stilt spørsmål omkring det kan være aktuelt med tilknytning til annen veg under bygging i området, ble dette vegalternativet sett på ved retur til Samatun på befaringen. Dette alternativet vurderes å være betraktelig tyngre å gjennomføre med vanskelig linjevalg i kupert terreng. Denne vegen, Hålivegen til Holvollan bygges i vegklasse 5 for tømmertransport med bil u/henger, og er et stort veganlegg sett i sammenheng med det søker ønsker å gjennomføre. Han har meddelt at tilknytningsavgifta til denne blir på kr ,-. Dessuten skal vegen være stengt med bom. Denne vegen vil ikke kunne tjene som tilknytningsveg for hytter på søkers eiendom på samme enkle måte som omsøkte veg. I tillegg må denne traseen bygges over langt bløtere strekninger før den kan tilkobles den bygde vegen. Søkeren oppgir at han ikke har graveutstyr som kan ta utfordringene med denne traseen. Arbeidet med dette trasevalget må settes bort til andre. Dette vil medføre en helt annen byggekostnad for vegadkomst. Men, den vil kanskje bli mindre synlig i terrenget og ca 500 m kortere. Det avgjørende må være om denne vegen vil tjene formålet med bygging av veg til Røsbjørgvollen. Dette vegalternativet må bygges utlukkende på naboeiendommer. Dette er ingen ønskelig situasjon, men kan løses gjennom jordskiftesak. Dette vil rimelig nok ta noe mer tid å få avklart. Det vil også bli nødvendig med søknad til Melhus kommune. I jordskiftesaken må det også avklarers bruksordninger for denne vegen, da søkeren ønsker at kundene skal kjøre til setra for å kjøpe melkeprodukter. Med bakgrunn i forretningside med salg av melkeprodukter til egne hyttebrukere i starten, vil ikke dette alternativet være særlig gunstig, da kundene må kjøre mye lengre via Samatun og Håen for å komme til Røsbjørgvollen. Dette vil nok ha negative virkninger for salget av produkter. Vi mener derfor at dette alternativet ikke vil tjene formålet med bygging av veg til Røsbjørgvollen. Dette må tillegges mest vekt selv om dette alternativet vil representere noe kortere veg. Strekningen fra heimegården via Burusjøen vurderes helt uaktuell pga lengde og dermed kostnad. Andre forhold. Andre forhold som må vurderes er om vegframføringen kommer i konflikt med kulturminner. I følge fylkeskommunen vil den ikke gjøre det. Befaringen avdekket heller ikke noe i denne sammenhengen. Miljø Tiltaket berører inngrepsfri natur i liten grad. INON området må endres noe. Det pekes på at det finnes en eksisterende gammel setervegtrase i området. Tiltaket berører ikke viktige viltområder i kommunen jfr. viltkartverket.

5 Tiltaket kommer ikke i berøring av tamreininteresser. Viser til regionplan for fjellreionen i Sør - Trøndelag av hvor distriktgrensene for tamreindrifta i Essand, Femund og Riast/Hylling er trekt utenfor kommunen. Vegbyggingen vil vanskelig kunne gi landbruksfaglige helhetsløsninger da det er kun en bruker som får nytte av vegen, og det heller ikke er særlig med skog i området. Dette er naturlig da det er kun en bruker i området som har melkekvote, og vil reetablere seterdrift. Problemstillingen blir mindre relevant. Området er ikke underlagt restriksjoner i vernesammenheng. Arealet ligger i sone 2 på kommuneplanens arealdel, hvor det er tillatt med spredt fritidsbebyggelse. Søknaden er ikke vurdert ut fra et evt. ønske om flere hytter innenfor samme sone 2 område. Spesielle hensyn Fylkesmannen og kommunen har arbeidet aktivt for reetablering av seterdrift i trøndelagsfylkene. Dette bl.a. gjennom interreg. Prosjektet grenseløs seter/febodriket. Det er uttrykt at seterdrifta er selve smykkesteinen i trøndersk landbruk. Dette gjelder ikke bare den etablerte seterdrifta. Kommunen har premiert nyetablering av seterdrift gjennom å bruke smil midler til nye seterfjøs. Vi mener det er viktig at kulturhistoriske verdifulle driftsmåter blir ivaretatt også gjennom reetablering i nye områder hvor det tidligere er drevet seterdrift. Midtre Gauldal kommune er en av kommunene i landet som har mest aktiv seterdrift. Dette har sammenheng med at det mange steder tidlig ble bygd veg fram til setervollene. I Budalen har dette bl.a. ført til landskapsvern i seterdalene, og disse er i år blitt fylkets bidrag i den nye ordningen Utvalgte Kulturlandskap. På nasjonalt nivå er det sterkt fokus på seterdrifta og det den representerer av goder ikke bare for brukeren gjennom utnyttelse av utmarksbeiter med mer, men også for allmenheten gjennom ivaretakelse av kulturlandskap, opplevelser og lokale mattradisjoner. Ut fra dette innstiller landbruksforvaltningen på at det kan bygges setervegadkomst til Røsbjørgvollen som omsøkt etter inntegnet trase på kart revidert Økonomiske konseskvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune gir tillatelse til bygging av enkel traktor/personbilveg fra Samsjøen til Røsbjørgvollen som omsøkt på eiendommen til Bjarne K. Sveås. Vegen skal bygges i en vegklasse som gjør at den kan brukes som jordbruksveg fram til setra, og tjene hovedsakelig formålet tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon og foredling av produkter på setra for salg i nærområdet. 2. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningslovens 7. Begrunnelse: Midtre Gauldal kommune vurderer det slik at tiltaket ikke vil redusere INON områdene i området i så stor grad at det ikke kan godtas. Reetablering av seterdrift i området vurderes å være så verdifullt for næringsutviklingen på eiendommen og for området at det må tillegges mer vekt enn de evt. ulemper som måtte oppstå. 3. En endelig avklaring av aktuell vegklasse må avklares i forbindelse byggesøknad av vegen etter PBL, som meldingssak. 4. Vegen skal være ferdig innen Vedtak er hjemlet i forskrift om planlkegging og godkjenning av veier for landbruksformål; FOR nr Vedtaket kan påklages til fylkeslandbruksstyret.

6