Søknad om odelsfrigjøring for eiendommen Røsbjørgen, gbnr 26/2 i Midtre Gauldal kommune

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 26/2 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om odelsfrigjøring for eiendommen Røsbjørgen, gbnr 26/2 i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Søknad om odelsfrigjøring for eiendommen Røsbjørgen, gbnr 26/2 i Midtre Gauldal kommune 2 I Søknad om odelsfrigjøring av eiendommen Røsbjørgen - Midtre Gauldal 26/2 3 I Oversendelse av odelsfrigjøringssak til behandling i kommunen - eiendommen Midtre Gauldal 26/2 4 S Søknad om odelsfrigjøring for eiendommen Røsbjørgen, gbnr 26/2 i Midtre Gauldal kommune Advokat Tore Halland Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger Viser til oversendelse fra fylkesmannen i Sør Trøndelag av som ber om at kommunen forbereder saken på vanlig måte før den oversendes til fylkesmannen for vedtak. Saken legges fram for behandling i hovedutvalget for næring, plan og miljø slik at det kan gjøres tilrådning til vedtak på politisk nivå. Advokat Tore Hallan ved Adnor advokat søkte på vegne av Bjarne Kristian Sveås om odelsfrigjøring av eiendommen Røsbjørgen gbnr 26/2 i Midtre Gauldal kommune. Bakgrunnen for dette var at ved stevning til Trondheim tingrett , gikk advokat Frode Kvernrød på vegne av Edith Aune Nordberget til odelsløsningssøksmål mot Bjarne Kristian Sveås. Sveås kjøpte denne eiendommen fra Peder O. Aune, 7295 Rognes og fikk konsesjon på ervervet i vedtak 45/09 i Midtre Gauldal kommune den

2 Det ble satt som vilkår at: Sitat. Ervervet eiendom gbnr 26/2 sammenføyes med gbnr 26/1, og drives sammen med denne i minst 5 år. Driveplikten begynner å løpe i Sitat slutt. Det ble gitt samtykke til deling av gårdstunet i sak 41/09 den Her inngikk tillatelse til fradeling av ca 2 dekar med bolighus i samsvar med jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 93 h), som omsøkt Selgerne av eiendommen bor i dette bolighuset i dag. Bjarne Kristian Sveås eier eiendommen Røsbjørgen gbnr 26/1 hvor det drives med melkeproduksjon i relativt nytt løsdriftsfjøs. Eiendommen har følgende arealer i hht Skog og Landskap : 68 dekar dyrkajord, 26 dekar innmarksbeite, 1940 dekar skog og 1500 dekar annet areal. I tillegg til at han driver grasproduksjon på eget areal og ervervet areal fra 26/2, leier han dyrkajord i nærområdet til gården. Eiendommen Røsbjørgen gbnr 26/2 som det søkes om odelsfrigjøring på, består av 87 dekar dyrka jord, 2 dekar innmarksbeite, 454 dekar skog og 491 dekar annet areal. Eiendommene gbnr 26/1 og 26/2 har felles grenser. Saken behandles etter odelslovens 31. Rettslig utgangspunkt Den som er saksøkt i ei odelsløsningssak, kan etter odelslovens 31 kreve at eiendommen blir frigjort for eldre odelsrett. Odelslovens 31 lyder slik, sitat: Erverv av tilleggsareal til landbrukseigedom. I den mon odelsrett vil kunne skiple ei eigedomstileigning som departementet har godkjent av di kjøperen bør få tilleggsjord, kan departementet fri slik jord for eldre odelsrett. Odelsfrigjering kan skje når det ikkje er tvil om at omsynet til odelsrettshavarane må vike av di eigedomstileigninga inneber ei god løysing. Søknad om odelsfrigjering må setjast fram av eigaren innan 2 månader, rekna frå stemning i løysingssak blei forkynt for ham. Sitat slutt. Dette betyr at det må vurderes om odelsrettshaverne må vike dersom eiendomservervet innebærer en driftsmessig god løsning. I dette ligger om den frivillige løsningen innbærer god bruksrasjonalisering. Jordloven har til formål å legge forholdene til rette for at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Dette følger av jordlovens 1. Vurdering De formelle vilkårene for odelsfrigjøring anses å være tilstede. Sveås har behov for den tilleggsjord han har kjøpt.

3 Dette betyr videre at det må gjøres en skjønnsmessig vurdering og avveining mellom odelsmessige hensyn og rasjonaliseringshensyn. Kommunens vurdering baseres bl.a. på avveininger som er gjort i følgende saker: Delingssak. Kommunen viser til delingssak 41/09 den hvor det ble gitt tillatelse til fradeling av tomt på 2 dekar med bolighus etter jordlovens 12, som omsøkt av Peder O. Aune. Dette bolighuset var hovedvåningen på eiendommen gbnr 26/2 som nå er omsøkt frigjort for odelsrett. Det ble gjort følgende landbruksfaglige vurdering i delingssaken, sitat: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at landets arealressurser kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og de som har yrket sitt i landbruket. Av forarbeidene framgår at det er et hovedmål å styrke driftsenhetene. Det gjelder derfor i størst mulig grad å sørge for å bevare landbrukets ressursgrunnlag. I hht jordlovens 12 kan deling bare tillates dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, kulturlandskapet og den samfunnsnytten er fradeling vil gi. sitat slutt. Kommunen valgte å gå inn for samtykke til deling av eiendommen som beskrevet med bakgrunn i at samfunnsnytten ble vurdert større enn ulempene for landbruket. Dette betyr at kommunen helt fra starten av har vurdert at det er sterke rasjonaliseringshensyn i saken helt fra delingsspørsmålet kom opp som sak. Det var opplyst at søkeren Peder O. Aune hadde lagt ned drifta på gården, at han ønsket å selge jorda til nabobruk som driver melkeproduksjon, og at han fortsatt ønsker å bo i området i sitt eget hus. Sveås har tatt i bruk arealressursene på eiendommen, og han har restaurert driftsbygningen for kjøttproduksjon på storfe. Det er investert omkring ,- i forbindelse med ombyggingen fra sauefjøs til storfefjøs. Konsesjonssak. Viser til konsesjonssak 45/09 den hvor kommunen ga konsesjon til Bjarne Kristian Sveås for ervervet av eiendommen Røsbjørgen gbnr 26/2 til en pris på kr ,-. Det ble satt vilkår om at eiendommen gbnr 26/2 sammenføyes med gbnr 26/1, og drives sammen med denne i minst 5 år. Driveplikten begynte å løpe fra og med Formålet med ervervet var å sikre tilstrekkelig med arealressurser til egen eksisterende eiendom for framtidig drift med husdyr og melkeproduksjon. Formålet er derfor i tråd med sentral landbrukspolitikk hvor det legges vekt på bruksrasjonalisering gjennom å skape større enheter, som kan resultere i et mer robust landbruk, med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Større og mer rasjonelle enheter er viktige faktorer for å kunne lykkes med dette. Kommunen vurderte at eiendommen framstår som tilleggsjord etter fradeling av bolig. Landbruksforvaltningen vektla at bosettingen i området ble styrket gjennom valgte løsning med frasalg av jord- og skogressurser til naboeiendom. Av supplerende opplysninger kan nevnes at eiendommene har felles grenser som gjør at drifta av eiendommene gbnr 26/ 1 og 2 blir rasjonell på flere måter, for eksempel gjennom utnyttelse av skogressursene.

4 Og videre at Sveås fikk tillatelse til å bygge seterveg fram til Røsbjørgvollen fra Samsjøen i Viser til vedtak 254/09 den Han har planer om å reetablere seterdrift på setra så snart vegen er ferdig. Vegen går over begge eiendommene, og han har vurdert å bygge nytt seterfjøs på ervervet eiendom 26/2. Kommunen mente at reetablering av seterdrift med melkeproduksjon i området måtte vurderes å være så verdifullt for næringsutviklingen på eiendommen, og for området at det må tillegges mer vekt enn de evt. ulemper som måtte oppstå. Viser til bilag 6 fra Sveås som beskriver situasjonen på eiendommen før og etter erverv av areal. Melkekvoten har økt fra 83 tonn til 154 tonn. Med bakgrunn i dette mener kommunen at det finnes meget gode grunner for å kunne tilrå at odelsretten må vike for den gode driftsmessige løsningen som er skapt gjennom kjøp av tilleggsjord i denne saken. Odelsløser Edith Aune Nordberget har interesse av å overta eiendommen, og det oppgis at det er veldig viktig for henne å bevare eiendommen i slekta. Hun har planer om å tilflytte eiendommen så snart det er praktisk mulig. I og med at tidligere eier bor i bolighuset på eiendommen, vil hun være henvist til å evt. bygge nytt våningshus. Hun har planer om å gjenoppta sauedriften på eiendommen med bakgrunn i at eiendommens jordressurser, og driftsbygning inkl. seter er godt egnet for denne type drift. Kommunen er enig i at jordressursene på eiendommen egner seg godt til grasproduksjon. For øvrig er saueholdet i området på Rognes på vikende front grunnet store rovdyrtap på gaupe og bjørn. Andre brukere har avviklet eller flyttet buskapene til alternative beiteområder utenfor Rognes. Det blir derfor vanskelig å bruke utnytting av gårdens beiteressurser for sauehold som noe godt argument for odelsløser. Beiteressursene egner seg bedre for storfe, og i forbindelse med reetablering av seterdrift med melkeproduksjon. Driftsbygningen på eiendommen er ombygd til kjøttproduksjon på storfe. Det må gjøres omfattende ombygging av denne for å tilpasse den for sauehold igjen. Vi har ikke gjort kostnadsberegning av dette arbeidet, men antar at det vil koste like mye å tilbakeføre bygningen til sauehold som det kostet å bygge om til storfe. Sveås sin eiendom er styrket med tilførsel av jordressurser. Dette har medført at driftsgrunnlaget på denne eiendommen er vesentlig bedret. Dette har en positiv effekt på bosettingsspørsmålet for denne eiendommen, og i området. Sveås avsluttet arbeid utenfor eiendommen når han fikk tilført mer jord. Kommunen er i tvil om det er mulig å opprettholde varig bosetting på begge eiendommene over tid. Eiendommen gbnr 26/2 har for lite dyrkajord til å skaffe tilstrekkelig med inntekt fra sauehold som selvstendig enhet slik arealsituasjonen er i dag. Det er sannsynlig at det må skaffes inntekter utenfor bruket. Med den beliggenhet eiendommene har, noe avsides på Røsbjørgen med bratt og noe vanskelig adkomst opp fra Rognes, virker det logisk og positivt å kunne bidra i en prosess med bruksrasjonalisering som gjennomført i denne saken. Dette vil styrke bosettingen i størst mulig grad i dette området og føre til at melkeproduksjonen kan videreføres på Sveås sin eiendom. Kommunen vil derfor etter en samlet vurdering og avveining av de faktiske og relevante forhold tilrå at søknaden om odelsfrigjøring bør innvilges. Selv om hensynet til odelsretten og de odelsberettigede veier tungt, er kommunen ikke i tvil om at hensynet til odelsrettshaverne må vike da den frivillige løsningen gir en meget god bruksrasjonalisering.

5 Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune tilrår med hjemmel i odelslovens 31 at søknaden fra Bjarne Kristian Sveås, 7295 Rognes om odelsfrigjøring på eiendommen Røsbjørgen gbnr 26/2 innvilges. Dette begrunnes med at det gjennom den frivillige løsningen med kjøp av eiendommen Røsbjørgen gbnr 26/2 oppnås en meget god bruksrasjonalisering i et område hvor det er behov for å styrke ressursgrunnlaget på et bruk med melkeproduksjon. Dette er i tråd med sentral landbrukspolitikk hvor det legges vekt på bruksrasjonalisering gjennom å skape større enheter som kan resultere i et mer robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Saken oversendes til fylkesmannen i Sør Trøndelag som gjør vedtak.