Den nye fylkeskommunen har vi fått det til?

Transkript

1 FYLKESTINGET I EIDFJORD JUNI 2011 FYLKESRÅDMANNENS TALE Fylkesordfører, 2011 er det første året for den nye fylkeskommunen, dvs. fylkeskommunen slik den ble etter regionalreformen. Selve reformen er egentlig resultatet av lang tids utvikling og politisk prosess, faktisk over i hvert fall en ti-årsperiode. Den nye fylkeskommunen har vi fått det til? Etter sykehusreformen fra 2002 fikk fylkeskommunene et nytt hovedoppdrag, nemlig regional utvikling: Fylkeskommunene skulle ta lederskapet i arbeidet med å utvikle fylket. Vi skulle gå fra å ha hovedvekt på tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse til samfunnsutvikling i bred betydning. Og arbeidet skulle skje i nært samarbeid med andre sentrale parter i regionen gjennom partnerskap. Forventningene var store, oppskriftene uklare og virkemidlene nokså avgrenset. Det må legges til at dette oppdraget fikk sin endelige utforming etter at regjeringen la på is et forslag om å overføre omfattende oppgaver fra fylkesmannen til fylkeskomumnen. Mange oppfattet derfor oppdraget med regional utvikling som et plaster på såret. Slik tenkte vi ikke i Hordaland fylkeskommune. Vi tok ballen og etablerte etter hvert et helt nytt lagspill for å fremme regional utvikling. For folk og fylke! proklamerte den gode medarbeider Jan Per Styve i et oppstemt øyeblikk. Nå 10 år etter er det naturlig å stille spørsmål ved om vi har lykkes. Har vi fått det til? Hva har vi fått til? Jeg mener Hordaland fylkeskommune har lykkes godt og at vi gradvis har klart å styrke vår regionale rolle. Også tilbakemeldinger fra Kommunal- og regionaldepartementet bekrefter at vi gjør en god jobb som regionalutvikler.

2 2 La meg i denne omgang avgrense meg til å nevne tre forhold: For det første arbeider vi i dag på en ny måte. Vi har etablert tett samarbeid og partnerskap med sentrale aktører som tidligere kun var på listene våre over aktuelle høringsinstanser. Eksempel på dette er NHO, LO, Universitetet og høyskolene, Bergen Næringsråd og lokale næringsforeninger, Norges forskningsråd, sentrale industrimiljø, fylkesmannen og mange flere. Dette gir oss mye større kraft til å løfte Hordaland sine interesser og arbeide ut fra omforente strategier. Selvsagt er det også med å prege vår dagsorden, slik at vi i mye større grad enn før tar opp saker som eksterne parter spiller inn til oss. Bredden i besøkslistene til møter med politisk ledelse, med undertegnede og regionalavdelingen er i seg selv en god illustrasjon på dette nye samspillet. For det andre er vi aktive på mange flere arenaer enn tidligere. Nye arenaer er for eksempel forsking, havbruk, klimaspørsmål, friluftsliv, folkehelse, bredbandutbygging, store fyrtårnprosjekt ute i kommunene, omstillingsarbeid og lokalsamfunnsutvikling. For å nevne noen. Når vi bruker 170 millioner kroner hvert år til særskilte tiltak innen regional utvikling og næringsutvikling, sier det seg selv at vi faktisk er en sentral aktør. For det tredje har vi etablert et særskilt tett samarbeid med kommunene. Kommunene er og skal være våre viktigste samarbeidspartnere. Dette burde være selvsagt, men slik var det ikke for 10 år siden. Siden den gang har vi lagt stor vekt på å utvikle samarbeidet både gjennom regionrådene og direkte med den enkelte kommune. Det handler både om å lytte til kommunene sine behov og innspill, støtte og stimulere utviklingsarbeidet i kommunene og etablere omforente strategier og innsats. Tilbakemeldingene fra kommunene bekrefter at de ser på fylkeskommunen som en viktig medspiller. Forvaltningsreformen fra 2010 ga oss nye oppgaver innen regional utvikling. Det har vi klart på en utmerket måte. Alt bør ligge til rette for å overføre enda flere oppgaver til fylkeskommunen i hvert fall til Hordaland fylkeskommune.

3 3 Vårt oppdrag innen regional utvikling innebærer enkelt sagt at vi skal bry oss om alt som har betydning for folk, næringsliv og kommuner, bygd og by. Vi skal ta et lederskap i dette arbeidet, og utnytte bredden av virkemiddel som fylkeskommunen samlet rår over. Målet er å styrke Hordaland som en innovativ og konkurransedyktig region. Fylkeskommunens rolle som politisk organ gir oss både styrke og legitimitet. Jeg håper at vi i årene fremover med dette utgangspunktet vil bli enda dyktigere og tydeligere i vårt regionale lederskap. Det handler bl.a. om å sette dagsorden for Hordaland, definere sentrale utfordringer og strategier og gjennom samarbeid og partnerskap mobilisere til felles innsats for fylket vårt. Men det koster å være kar. Nye oppgaver til fylkeskommunen, ikke minst innen samferdsel, er begrunnet med demokrati og nærhet og med antagelser om riktigere bruk av ressurser gjennom lokal kunnskap. Ofte er likevel ønsket om å lykkes regionalt i all enkelhet et spørsmål om viljen til å bruke penger. Ønsket om å lykkes er et kostnadsdrivende element som en bør være oppmerksom på. Jeg vil også se litt tilbake på utviklingen i økonomien i denne fylkestingsperioden. Hovedtrekket for utviklingen er at fylkeskommunen har vokst i omfang og at driftsutgiftene er vesentlig større. Våre driftsutgifter har økt fra knappe 4 milliarder kr i 2007 til nesten 6 milliarder kr i Det er store tall det er snakk om. Våre økonomiske resultatet har imidlertid ikke vært like gode alle årene. Målt med netto driftsresultat var resultatene svake både i 2007, 2008 og ble derimot et godt år med et netto driftsresultat på 5,5 %. Utsiktene for inneværende år er igjen at vi kommer svakt ut utsiktene i tertialrapporten er et resultat så vidt over det vi må ha for unngå regnskapsunderskudd. Om driften viser stor vekst, er det likevel lite i forhold til investeringene. For 2011 er det planlagt å investere for nesten 2,7 milliarder kr. Tallet for 2007 var bare 296 mill. kr, dvs nærmere en nidobling på fire år. Den nærmest eksplosive veksten i investeringene skyldes at fylkeskommunene fra og med 2010 fikk utvidet ansvar innenfor veisektoren. Det må likevel legges til at investeringene i

4 var lave i forhold til foregående år, og at 870 mill blir dekket av bompengeinntekter i Investeringer må finansieres. En viktig finansieringskilde på veisiden er bompenger der prosjektene innenfor Bergensprogrammet utgjør størsteparten. Det er viktig å merke seg at de løpende bompengeinntektene fra bilistene ikke er tilstrekkelige til å finansiere de store utbyggingene. Bompengeselskapene som fylkeskommunen i stor grad eier tar derfor opp lån som blir stilt til disposisjon for fylkeskommunen som byggherre. Lån må som kjent betales tilbake og derfor vil de løpende bompengeinntektene fra bilistene i Bergensprogrammet i tiden fram til 2025 gå med til å betale tilbake bompengeselskapets lån, slik inntektene i programmet er nå. Fylkeskommunen finansierer ellers investeringene ved lån eller driftsmidler. I 2010 og 2011 har vi tatt opp nokså nøyaktig 1 milliard kr i nye lån hvert år. Dette viser godt igjen på den samlede lånegjelden som har steget fra 2 milliarder kroner i 2007 og er i budsjettet for 2011 regnet til å bli nesten 5,5 milliarder kroner ved utgangen av året. De store utbyggingene innenfor skole- og veisektoren koster. Lån medfører kapitalutgifter og økende lånegjeld medfører økende kapitalutgifter. Den siste fireårsperioden har rente- og avdragskapitlet økt fra 128 mill. kr i 2007 til 330 mill. kr i budsjettet for Som vi alle vet, har rentenivået denne perioden vært lavere enn det Norges Bank omtaler som normalrente. Med stigende rentenivå og økende lånegjeld vil kapitalutgiftene ta en stadig større del av våre disponible midler enn for fire år siden. På ett område har vi, fylkesordfører, fått en del kritikk de siste årene. En del av kritikken har vært forståelig, noe har vært fra særinteresser og noe har vært usaklig. Det er likevel på dette området kollektivtrafikken at jeg er mest fornøyd med det vi har fått gjennomført; nemlig anbud etter bruttoprinsippet, overtakelse og etablering av infrastruktur for busser, nytt bussmateriell, universell utforming, bedre miljøteknologi, nytt billetteringsutstyr, nye billettyper, lav prisutvikling, bedre publikumsinformasjon, forbedrete eller nye kollektivterminaler, innfartsparkering og til dels nye rutet. I tillegg har vi fått bybanen i gang med suksess og vi er i ferd med å

5 5 bygge neste etappe og etappe tre av bybanen er under finansiering. Det har aldri skjedd mer i kollektivtrafikken i Hordaland enn i denne fylkestingsperioden. Det er fullt mulig fortsatt å finne feil i det vi gjør, men påstanden rasering av tilbudet, kaos og lignende utsagn som vi har hørt savner rot i virkeligheten. For de som fremdeles måtte ha slike tanker, vil jeg bare nevne at foreløpige tall for kollektivtrafikken i år viser vekst i inntektene på ca 5% ut over prisstigningen, i praksis viser dette også en tilsvarende vekst i antall passasjerer. Dersom veksten på 5% holder ut året, vil dette være en rekordvekst fra et år til det neste. Skyss gjennomfører også fornøydhetsundersøkelser blant våre reisende. Tallene for første kvartal i år viser at andelen reisende som alt i alt er ganske eller svært godt fornøyd er slik: Bergen Sør 93%, bybanen 99% og Sunnhordland 97% for å nevne noen. Jeg nevner for ordens skyld at markedsundersøkelsene utføres av en ekstern aktør. Anbudsutsettingen av kollektivtrafikken er nå gjennomført i den forstand at alt er lagt ut på anbud, men kontraktkjøring kommer ikke i gang før i juni neste år for siste kontrakt. Det betyr at full økonomisk uttelling av anbudskontraktene ikke kommer før i Det er meget betydelige beløp som samlet blir spart inn og som bl.a. finansierer merkostnadene med den standardøkningen vi har i kollektivtilbudet. Ellers ser det nå ut til at vi vil få en fireårsavtale med staten om belønningsmidler, med 550 mill for fireårsperioden. Dersom dette nå går i orden, slik vi må ha lov å tro, bør vi med dette også ha lagt til rette for en langsiktig statlig medvirkning i utbyggingen av bybanen i Bergen. Selv om svært mye er gjort innen kollektivtrafikken i inneværende periode, blir neste fylkestingsperiode likevel ingen sjarmøretappe: Det skal gjøres vanskelige finansieringsvedtak om utbygging av bybanen og spørsmålet om restriktive tiltak for biltrafikken er ikke avklart. Mange andre gode samferdselstiltak skal prioriteres og noen ganger må prosjekt legges til side.

6 6 Investeringene i neste fylkestingsperiode vil uansett bli høye; ny videregående skole i sentrum, ny skole i Åsane og store investeringer på Voss vil være med og sørge for det. Også større investeringer i kultursektoren er kommet på dagsorden og må vurderes nærmere i budsjett og økonomiplan. Med liten eller ingen vekst i økonomien, slik jeg leser tegningen fra sentralt hold, er det driften som må ta en større del av investeringskostnadene, men dette får vi la ligge til senere på høsten og det nye fylkestinget.