MØTEINNKALLING SAKLISTE 44/14 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUVIKLING - MØTE DEN 26. NOVEMBER 2014.

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for samfunnsutvikling Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 44/14 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUVIKLING - MØTE DEN 26. NOVEMBER /14 SYKKELBYPROSJEKTET-ENDELIG EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD 46/14 AVGIFTSPARKERING - EVALUERING 47/14 BUDSJETT 2015 LILLEHAMMER KOMMUNE Lillehammer, 19. november Ingrid S. Bungum leder

2 Sak 44/14 Sak 44/14 FAGUTVALG FOR SAMFUNNSUVIKLING - MØTE DEN 26. NOVEMBER Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/14 Fagutvalg for samfunnsutvikling DRØFTING: Kl kl.10.30: Workshop vedrørende Lillehammer kommunes utarbeidelse av innovasjonsstrategi. Jfr. vedtak i kommunestyret sak 90/14. Innledning ved utviklingssjef Nanna Egidius. ORIENTERINGSSAK: Kl : Grusuttak i Hovemoen for å frigjøre næringsarealer v/næringssjef Eirik Haagensen. SAKER TIL BEHANDLING: Kl o Sykkelbyprosjektet endelig evaluering av tiltak i Storgata Nord. Kl o Avgiftsparkering evaluering. Lunsj Kl o Budsjett Lillehammer, den 19. november Side 2

3 Sak 45/14 Sak 45/14 SYKKELBYPROSJEKTET-ENDELIG EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD Saksbehandler: Roar Skotvoll Arkiv: Q21 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 12/13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Kommunestyret /13 Formannskapet /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /14 Kommunestyret /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /14 Kommunestyret Vedlegg: Analyse av handelsutviklingen Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at trafikkreguleringen i Storgata nord videreføres som en permanent ordning. Bakgrunn: Det trafikkregulerende tiltaket med envegskjøring og tillatt tovegs sykling i Storgata nord ble etablert høsten 2012, og var planlagt med en endelig evaluering etter to år. Etter vedtak i kommunestyret den 25. april 2013 ble det foretatt en gjennomgang av tiltaket høsten Kommunestyret vedtok med bakgrunn i dette at endelig evaluering skulle gjennomføres høsten Som grunnlag for den endelige evalueringen skulle det gjennomføres en handelsanalyse. Fakta: Kommunestyret fattet følgende vedtak den 23. januar 2014: 1. Midlertidig tiltak i Storgata Nord med en-vegs trafikk nordover, to-vegs sykkelfelt og kantparkering videreføres. 2. Endelig evaluering av tiltaket gjennomføres høsten 2014 og som grunnlag for evalueringen forutsettes det gjennomført en kvalitetsmessig god handelsanalyse, i tillegg til oppdaterte trafikk og sykkeldata. 3. Videreføring av sykkelbyprosjektet integreres i prosjektet byutvikling Lillehammer, samordnet areal og transportplanlegging. Lillehammer kommune vedtok 1. september 2009 å delta i prosjektet for sykkelbysatsing i Oppland. Det ble inngått avtale med Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen for perioden Avtalen ble 1. juni i år forlenget til å gjelde fram til og med Side 3

4 Sak 45/14 Trafikkreguleringen av Storgata nord inngår som ett av flere tiltak tilknyttet sykkelbyprosjektet i Lillehammer. Envegskjøring med etablering av to-vegs sykkelfelt med tillatt sykling mot kjøreretningen ble iverksatt 12. august Tiltaket var fra starten forutsatt evaluert etter 2 år, dvs. høsten Tiltaket i Storgata nord er et ledd i å etablere en infrastruktur for et sammenhengende hovednett for sykkel. By-utviklingen i nord og en fortettet bystruktur gjør det nødvendig å tilrettelegge med gode trafikkløsninger som inviterer til økt bruk av miljøvennlige transportformer. Sykling skal være raskt, enkelt, trygt og komfortabelt. Vurdering: Satsningen på sykkel som alternativt og attraktivt framkomstmiddel inngår blant som en del av oppfølgingen av kommunedelplan for trafikk og transport ( ). I Nasjonal Transportplan er sykkelstrategi en viktig del av transportpolitikken i byområdene. For at sykkel skal bli et naturlig transportvalg for flere må innsats på mange områder prioriteres. Ett av de viktigste kriterier for å lykkes med at flere velger sykkel som transportmiddel er en attraktiv trygg sykkelinfrastruktur og et sammenhengende hovedrutenett av god standard. Synliggjøring av Storgata nord som hovedrute for sykkel var et viktig kriterium for valgt løsning. To-vegs sykkeltrafikk og en-vegs biltrafikk ble valgt for å kunne beholde eksisterende kantparkering på strekningen, noe som også var et ønske fra store deler av handelsnæringen. Da det alltid vil knytte seg usikkerhet til eventuelle konsekvenser gjennom en større trafikkregulering, var det opprinnelig forutsatt en evaluering av tiltaket etter 2 år. Med bakgrunn i dette ble tiltaket gjennomført med enkle og rimelige løsninger innenfor eksisterende vegareal. I forkant av gjennomføring av tiltaket med trafikkreguleringen ble det foretatt risikovurderinger, trafikkmålinger og utført analyser for å vurdere eventuelle trafikale konsekvenser. Foreløpig evaluering mars Det ble foretatt en foreløpig evaluering av tilrettelegging for syklende i Storgata i mars 2013, kun 6 måneder etter gjennomføring av tiltaket. Evalueringen konkluderte med at det var lite som tilsa at de trafikale konsekvensene var slik at tiltaket måtte reverseres med bakgrunn i trafikksituasjonen. Det var også stor usikkerhet om tilbakemeldinger vedrørende nedgang i besøkende og omsetningstall i Storgata nord kun var isolert for dette området eller om det gjaldt for sentrum og Lillehammer generelt. Konklusjonen var at tiltaket videreføres, men at det skulle foretas en ny evaluering høsten Her forutsettes som grunnlag oppdaterte trafikktellinger, trafikkdata og en kartlegging av handelsutviklingen i det aktuelle området sammenlignet med sentrum og Lillehammer generelt. Evaluering gjennomført november/desember Som grunnlag for denne evalueringen av selve trafikkomleggingen ble det det foretatt nye analyser og utarbeidet en rapport (Cowi november 2013). Side 4

5 Sak 45/14 Statens vegvesen ved gjennomførte høsten 2013 en trafikksikkerhetsinspeksjon av tiltaket i Storgata. Det legges til grunn at vesentlige punkter i denne rapporten vil bli tatt hensyn til ved en utforming til permanent løsning. Begge rapportene ble lagt fram som vedlegg til saksframlegg vedrørende foreløpig evaluering av tiltak i Storgata nord i januar Biltrafikken: I Fåberggata viste tall fra 2013 at den sørgående trafikken økte med ca kjøretøy per dag, mens den i nordgående retning var tilnærmet uforandret. Makstimetrafikken (fra kl ) økte med ca. 140 kjøretøy/time og var omtrentlig på samme nivå som beregnet før reguleringen. Det er i 2014 ikke registrert endringer i trafikkmengde. I Storgata økte trafikken i nordgående retning etter omleggingen. Det er videre klare indikasjoner på at trafikk som svinger til venstre fra Fåberggata og inn i sidegatene totalt sett har økt etter omreguleringen. Dette gjelder spesielt for Tomtegata. Trafikken i Sigrid Undsets veg har økt i perioden. Økningen er noe større enn beregnet før analysen. Det er sannsynlig at denne økningen i stor grad skyldes en overføring av trafikk fra Storgata etter envegsreguleringen. Storhovearmen har registrert 2500 kjøretøy per dag etter åpning. Det antas at denne har hatt marginal betydning for trafikken i Fåberggata. En samlet vurdering av konsekvensen for biltrafikken er at tiltaket har ført til noen endringer i trafikkmønsteret, men at dette ligger innenfor det som var forventet og i.h.t. analysene som er foretatt i forkant. En mulig overføring av gjennomkjøringstrafikken fra sentrum til Sigrid Undsets veg (øvre omkjøringsveg) vurderes som positivt og er en ønsket utvikling. Kollektivtrafikken: Et overordnet mål er å få flere til å velge de miljøvennlige transporttilbudene i byområdene og det er derfor viktig å skape et godt samspill mellom kollektivtrafikk, sykling og gåing. Det foreligger ingen indikasjoner på at prioriteringen av syklende og gående i Storgata har fått noen direkte innvirkning på passasjertallet for kollektivtrafikken. Det arbeides imidlertid med planer for utvidelser av venstresvingfelt i kryss Fåberggata for å forbedre avviklingskvaliteten for kollektivtrafikken. Sykkeltrafikken: Fra juni 2013 startet man en kontinuerlig telling av syklister i Storgata. I gjennomsnitt pr. døgn (juni-september) har i overkant av 400 syklister passert tellepunktet. På de mest trafikkerte dagene opptil 800 syklister. En sammenligning av trafikken juni-september 2013 med tilsvarende for 2014 viser at trafikken har holdt seg stabilt syklister passerte tellepunktet i perioden. 85% av trafikken skjer i ukedagene og er typisk størst morgen og ettermiddag (rushtider). Tilsvarende fordeling gjelder også mellom sommer og vinter. 85% av sykkeltrafikken foregår i perioden april-oktober. Parkering: Antall gateparkeringsplasser er blitt opprettholdt i tilnærmet lik antall som før trafikkreguleringen. Handel og næring Side 5

6 Sak 45/14 Det er ikke gjennomført noen nullpunktsmåling før innføring av envegskjøring, og dette gjør det utfordrende å si noe om hvilken påvirkning tiltaket har hatt på handelen. For å kompensere for dette har det, etter vedtak i Kommunestyret og senere oppfølging i Fagutvalg for samfunnsutvikling, blitt gjennomført en omfattende kartlegging av varehandelen i Lillehammer. Primærformålet har vært og forsøksvis få kvantifisert effekter av envegskjøring, men rapporten gir også et generelt kunnskapsgrunnlag om varehandelsutviklingen i Lillehammer. Det må presiseres at analysene er blitt gjort på aggregerte nivåer (ikke for enkeltstående butikker) og at det ikke har vært mulig å isolere for andre forhold som kan har hatt betydning for utviklingen. Konklusjonen i rapporten er som følger (Institutt for bransjeanalyser, 2014): Hovedkonklusjonen av de gjennomførte analyser er at det ikke kan påvises noen dramatiske endringer i omsetningen som kan ses på som en konsekvens av trafikkomleggingen i sentrum. Sentrum Nord ser ut til å være lite berørt av trafikkomleggingen. Omsetningstallene for servicebedriftene tyder på at disse bedrifter til en viss grad er berørt av omleggingen. Sentrum Sør er det området som er sterkest berørt av endringer i trafikkmønsteret. Dette gjelder spesielt for lettere faghandel, bransjeområder som ses på som ryggraden for sentrumshandel. Endringene synes å falle sammen med tidspunktet for innføring av nytt trafikkmønster. Også for servicebedriftene kan vi se en svakere utvikling. Strandtorget har i liten grad dratt nytte av omleggingen. En viss økning innen lettere faghandel på bekostning av Sentrum Syd, kan imidlertid registreres. Det har vært gjort kvalitative vurderinger knyttet til punktet som gjelder Sentrum Sør, og rådmannen finner det svært lite sannsynlig at en omlegging til envegskjøring kan ha hatt negative konsekvenser for sentrum sør uten at det har hatt tilsvarende eller større negative konsekvenser i sentrum nord. Det er derfor nærliggende å konkludere med at funnene i sentrum sør skyldes andre forhold, slik som eksempelvis mye gravearbeider i søndre del av sentrumskjernen. Varehandelskartlegging gir ingen signaler om negativ påvirkning for sentrumshandelen av envegskjøringen. Det utelukker ikke at enkeltbutikker kan ha blitt særskilt berørt, men det er altså vanskelig å se noen klare negative tegn på et mer overordnet plan. Konklusjon: Trafikkavviklingen er samlet sett vurdert å ligge innenfor det som var forventet. Det er gjennom analyser ikke framkommet vesentlige negative konsekvenser som pr. nå innebærer at tiltaket,-med bakgrunn i trafikkavviklingen, må reverseres. Det anbefales å beholde nordgående kjøreretning, da det gir best flyt i trafikken og færre konflikter i kryss med Tomtegata. Kvantitative data fra handel og næring tyder på at det ikke har vært noen negativ effekt knyttet til trafikkreguleringen. Mulig unntak kan være helt nord i området. Det anbefales derfor at strekningen fra Hammersengvegen til Even Langset veg åpnes for to-vegs biltrafikk ved fjerning av kantparkering. Side 6

7 Sak 45/14 Sykkelbyprosjektet er vedtatt videreført for perioden Målsetningen er fortsatt økt sykkelbruk i tråd med nasjonale målsetninger. Tiltaket i Storgata nord er et ledd i tilretteleggingen for et sammenhengende hovednett for sykkel. Rådmannen kan ikke se at tiltaket i Storgata etter endt 2-årig prøveperiode samlet sett har medført vesentlige negative konsekvenser. Trafikkreguleringen med en-vegsregulert gate og to-vegs sykkeltrafikk foreslås derfor videreført som permanent ordning. Permanent trafikkregulering kompletteres med fokus på bedret trafikksikkerhet og økt trygghet for syklende (-og gående). Det kan eksempelvis innebære bredere og mere synlige sykkelfelt, enhetlige og tydelige vikepliktsforhold, samt forbedret kryssutforming i Storgata / Tomtegata. Storgata fra Tomtegata til Lilletorget,- som nordre del av «handelsaksen» langs miljø- og gågata, bør utvikles til et byrom i tråd med prinsippene og intensjonene i Byplanen om Lilletorget som et urbant knutepunkt. En permanent løsning kan være et bidrag til en utvikling mot et byrom med torgpreg, aktiviteter og tilrettelegging for en «fortauskultur». For å ivareta helheten med byromskvalitet, funksjon som transportåre samt hensyn til næringslivet, legges det opp til bred medvirkning fra berørte parter ved uttegning av løsninger. Redusert biltrafikk over Lilletorget vurderes i sammenheng med tilrettelegging for gående og syklende sammen med en estetisk oppgradering. Det innledes samarbeid med gårdeiere om opprustning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Midlertidig tiltak i Storgata nord med en-vegs trafikk nordover, to-vegs sykkelfelt og kantparkeringer videreføres. Det gjøres tilpasninger i henhold til anbefalingene fra gjennomført trafikksikkerhetsvurdering utført av Statens vegvesen. 2. Det utredes løsning for to-vegs biltrafikk med sykkelfelt på strekningen Hammersengvegen Even Langseths veg, tiltaket gjennomføres våren Det utarbeides et forprosjekt, inklusive trafikkplan, for Lilletorget og tilgrensende gater. Forprosjektet legges fram som egen sak innen 1. oktober Lillehammer, 18. november Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 7

8 Sak 47/14 Sak 46/14 AVGIFTSPARKERING - EVALUERING Saksbehandler: Kay Berg Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Kommunestyret /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Kommunestyret /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling / Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: I saken presenteres erfaringene med gratis parkering i sentrum etter kl på kommunale parkeringsplasser. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i budsjett 2013 en prøveordning for alle kommunale parkeringsplasser som ble evaluert av kommunestyret i november Evalueringen innebar en endring ved at tiltak rettet mot P husene i sentrum ikke ble videreført. Gratis parkering i sentrum på offentlige P-plasser etter kl ble videreført i budsjettet for Fagutvalget for samfunnsutvikling skal foreta en evaluering av ordningen høsten Fakta Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett 2013, pkt. 26 følgende: «Det avsettes inntil 2 millioner kroner for raskest mulig å igangsette en prøveordning for alle kommunale parkeringsplasser hvor første påbegynte time parkering er gratis på hverdager. Den sentrale reserven settes til totalt 8 millioner. Tiltaket finansieres ved bruk av 2 millioner fra reserven. Kommunestyret ber videre Fagutvalg for Samfunnsutvikling utrede og fremme en sak 2. halvår 2013 til kommunestyret basert på gjeldende planverk for et mer attraktivt sentrum. Saken skal omhandle vurdering av hvilken effekt ny parkeringsordning gir, samt fremme en utredning av hvordan evt. gratis sentrumsbuss og andre tiltak kan bidra til å skape mer aktivitet i sentrum.» På bakgrunn av budsjettvedtaket behandlet kommunestyret den 25. april 2013 sak om endringer av prøveordningen, hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Prøveordning for alle kommunale parkeringsplasser med første påbegynte time gratis på hverdager endres til: a) Offentlig avgiftsparkering i gate endres fra på hverdager til på hverdager. Side 8

9 Sak 47/14 b) Første time gratis parkering i Sentrum og Øya parkeringshus i tidsrommet på hverdager og på lørdager. c) Gratis offentlig parkering lørdager på Lurhaugen d) Oppføring av automatisk henvisningsskilt i Bankenkrysset til Sentrum og Øya parkering. 2. Tiltaket iverksettes fra og med mai Evaluering av ordningen ble lagt frem for kommunestyret i november 2013 hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Gratis kommunale parkeringsplasser mellom og videreføres. 2. Gratis lørdagsparkering i Lurhaugen videreføres. 3. Skilting til P-hus forutsettes gjennomført i Ubrukte midler for 2013 overføres til Videre vedtok kommunestyret i forbindelse med budsjett 2014, pkt. 23 følgende: «Ordningen med gratis parkering i sentrum etter kl 15 videreføres som i dag på kommunale P-plasser jmf kommunestyresak 92/13. Kostand kroner 1 mill. Kommunestyret ber fagutvalget for Samfunnsutvikling foreta en grundig evaluering av ordningen høsten Tiltaket finansieres ved å redusere disposisjonsfondet tilsvarende.» Vurdering: Prøveordningen er innført som et tiltak for å stimulere til et mer attraktivt sentrum. I tillegg var en av målsetningene ved gratis parkering fra kl å øke aktiviteten i sentrum i tidsrommet mellom I evalueringen i november 2013 ble det påpekt at det er vanskelig å se noen konkret effekt etter en prøvetid på kun seks måneder. Endringer i handelsmønster, trafikk, kjøre- og parkeringsmønster må vurderes over en lengre periode. Ordningen har nå vært i drift i ett år og seks måneder. Forretningsinnehavernes uttalelser knyttet til ordningen Ved evalueringen i 2013 ble det i samarbeid med Lillehammer sentrum drift samlet erfaringer fra ulike forretninger i sentrum. Uttalelsene den gang viste at forretingsinnehaverne var entydig positive til tiltaket, men at de var noe mindre konkrete på om gratisparkeringen hadde en direkte innvirkning på antall kunder og omsetningen i butikkene. Det var imidlertid en generell oppfatning av at gratis offentlig gateparkering etter kl hadde medført noe større aktivitet i sentrum i tidsrommet mellom kl Lillehammer sentrum drift mener at det ikke er noen vesentlige endringer med tanke på de innspillene som ble gitt høsten 2013 i forhold til dagens situasjon. Påvirkning på handel Det er ikke gjennomført noen nullpunktsmåling før innføring av redusert betaling for parkering, og dette gjør det svært vanskelig å si noe om hvilken påvirkning dette har hatt på handelen. I den nylig gjennomførte varehandelskartleggingen ble heller ikke leverandøren bedt om å vurdere parkeringstiltaket eksplisitt. En kvantifisering av betydningen for varehandelen vil slik sett ikke være hensiktsmessig, all den tid det ville innebære for mye usikkerhet. Side 9

10 Sak 47/14 Ser man på tilgjengelige rapporter/forskning om parkering, er det mye som tyder på at gratis parkering er positivt, men neppe det viktigste tiltaket for et attraktivt sentrum. Viktigere er det uansett at parkering er lett tilgjengelig. En gjennomgående utfordring med det som finnes av forskning, er at de er gjort i større byer enn Lillehammer, der kollektivtrafikken er viktigere enn i Lillehammer. Det er dermed ikke åpenbart at forskningen har direkte overføringsverdi til Lillehammer. Lillehammer sentrum drift har brukt billigere og gratis parkering aktivt i sin markedsføring. I den første fasen etter at tiltaket ble innført, skapte også tiltaket mye positiv oppmerksomhet. Selv om oppmerksomheten har dabbet litt av, mener Lillehammer sentrum drift fortsatt at billig og gratis parkering er et viktig tiltak. Dette er basert på en kvalitativ oppfatning av situasjonen, og ikke på et datagrunnlag som kan gi mer objektive funn. Parkering bør i fremtiden sees opp mot andre sentrumstiltak, slik at ressurser kan legges i tiltakene som næringsliv og kommune sammen mener har størst effekt. Parkeringstiltaket er såpass kostbart at det ikke kan vurderes isolert fra andre tiltak som kan ha positiv effekt for sentrum. Offentlig avgiftsparkering Offentlig avgiftsparkering i sentrumsområder er ett nødvendig trafikk-regulerende tiltak med hovedhensikt å regulere tilgjengelighet for varetransport, kollektivtransport, privatbilisme, parkering for forflytningshemmede, gående m.m. Høy trafikktetthet uten regulering bidrar til redusert trafikksikkerhet. Parkeringshusene Parkeringshusene ble kompensert for bortfall av inntekter i første del av perioden med prøveordning. Prøveordningen i parkeringshusene var gratis parkering første time. Etter evalueringen i 2013 ble denne delen av ordningen ikke videreført. Parkeringshusene melder om en generell nedgang i inntektene fra fjoråret, men Sentrum P- hus har i samme periode en økning i utleie av avtaleplasser. Skilting til P-hus En del av prøveordningen var å få planlagt og gjennomført god henvisningsskilting til byens to parkeringshus. Parkeringshusene har til enhver tid ledig kapasitet som må utnyttes på en bedre måte. Det er med bakgrunn i kommunestyrets vedtak utarbeidet en skiltplan fra Statens vegvesen, i samarbeid med Lillehammer kommune. Godkjent skiltplan viser en forsterket skilting til P-husene fra innfartsveger til sentrum og i sentrum. Automatisert skilting i Bankenkrysset er i denne omgang ikke realisert. Skiltplanen er tidligere diskutert i fagutvalg for samfunnsutvikling og vil bli iverksatt i løpet av Intensjonen ved prøveordning med redusert betalt parkeringstid var for å stimulere til et mer attraktivt sentrum. Vurderingene og innspillene gir ingen klare indikasjoner på om ordningen faktisk har den virkningen som var forutsatt. Oppfatningen er at det må vurderes andre helhetlige tiltak for å stimulere til et mer attraktivt sentrum. Kostnadene ved prøveordningen er høye og bør ikke gå på bekostning av å opprettholde framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøtiltak tilknyttet sentrum Side 10

11 Sak 47/14 I forbindelse med arbeidet med Byutvikling 2044(Samordnet Areal- og transportplanlegging) vil det være naturlig at forhold knyttet til bruk av sentrum med parkering, tilgjengelighet i veg og gate m.m. vurderes. Det bør i denne sammenhengen utarbeides en parkeringsstrategi for Lillehammer sentrum hvor parkeringspolitikken understøtter målet om et levende og attraktivt sentrum. Konklusjon: Innspillene som er gjengitt ovenfor gir lite konkrete avklaringer på om ordningen faktisk har den virkningen som forutsatt. Det bør iverksettes andre insitamenter for å skape et mer attraktivt sentrum. Parkering i sentrum bør vurderes opp mot andre sentrumstiltak, slik at ressurser kan legges i tiltak som næringsliv og kommune sammen mener har størst effekt. Parkeringstiltaket er såpass kostbart at det ikke kan vurderes isolert fra andre tiltak som kan ha positiv effekt for sentrum. Det er derfor naturlig å drøfte en helhetlig parkeringsstrategi som en del av Byutvikling 2044(langsiktige areal og transportløsninger). Saken legges fram med to alternative forslag: Alternativ Gratis kommunale parkeringsplasser mellom og videreføres. 2. Gratis lørdagsparkering på Lurhaugen videreføres. 3. I forbindelse med Byutvikling 2044 (langsiktige areal og transportløsninger) utarbeides det en parkeringsstrategi for Lillehammer sentrum som understøtter målet om et levende og attraktivt sentrum. Alternativ Gratis kommunale parkeringsplasser mellom og opphører f.o.m. 1. januar Gratis lørdagsparkering på Lurhaugen videreføres. 3. I forbindelse med Byutvikling 2044 (langsiktige areal og transportløsninger) utarbeides det en parkeringsstrategi for Lillehammer sentrum som understøtter målet om et levende og attraktivt sentrum. Saken legges fram for fagutvalg for samfunnsutvikling med følgende forslag til I N N S T I L L I N G Saken framlegges uten innstilling. Lillehammer, 17. november 2014 Ingrid S. Bungum Leder Sak 47/14 Side 11

12 Sak 47/14 BUDSJETT 2015 LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 94/14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Fagutvalg for helse og omsorg /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Formannskapet /14 Rådet for funksjonshemmede /14 Eldrerådet /14 Fagutvalg for helse og omsorg / Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Fagutvalg for samfunnsutvikling /14 Ungdomsrådet / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Rådmannens budsjettgrunnlag 2015 Formannskapet legger budsjett 2015 ut til alminnelig ettersyn. Det gjøres oppmerksom på at gebyrregulativet ettersendes i forkant av formannskapets møte den 18. november. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Formannskapet legger budsjett 2015 ut til alminnelig ettersyn. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef økonomi Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 101/14 Behandling: Side 12

13 Sak 47/14 Det ble gjennomført en spørsmåls- og kommentarrunde knyttet til rådmannens budsjettforslag. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Formannskapet legger budsjett 2015 ut til alminnelig ettersyn. Side 13