44 Balsfjord kommune. Økonomiplan Årsbudsjett 2011

Transkript

1 44 Balsfjord kommune.114 for framtida Rådmannens forslag til: Økonomiplan Årsbudsjett 2011 t Foto: Øving småtrinn Storsteinnes skole Politisk behandlin Sak nr Formannska 10/150 Offentli etters n Kommunestyret 10/... Dato november 2010

2 Forord Dette forslaget til økonomiplan bygger på en rullering av forrige plan. Grunnlaget er derfor planen med korrigeringer og endringer. De korrigeringer og endringer som er foretatt er gjort dels i dialog med enhetslederne men også egne vurderinger fra rådmannens side. Rådmannen er av den klare oppfatning at for å kunne drifte en kommuneøkonomi i balanse, er realistiske rammer for hver enkelt enhet ei nødvendig forutsetning. Denne forutsetningen føles ivaretatt i framlagte økonomiplan. I sum er rammene mer robuste enn i 2010 fordi det ikke ligger inne noen generelle nedtrekk samtidig som kjente kostnader er hensyntatt. Budsjett og økonomiplan legges fram i balanse alle årene er det ikke funnet plass til "buffere" mens det i de resterende år av planperioden er budsjettert med avsetning til disposisjonsfond. Rådmannens forslag til økonomiplan er saldert ved hjelp av merinntekter og mindreutgifter. Eiendomsskatten er foreslått justert opp til høyeste nivå samt at en på utgiftssiden budsjetterer med minsteavdrag og profiterer på et lavt rentenivå. Det er med andre ord ikke foretatt noen strukturelle grep for å få økonomiplanen i balanse. Sårbarheten i framlagte økonomiplan kan kort oppsummert relateres til to hovedmomenter. Renteutviklingen framover blir viktig å handtere. En eventuell økning på 0,5 % utover de forutsatte 3,5 % vil medføre netto merutgift på 1,0 mill kr. Befolkningsutviklingen er et annet usikkerhetsmoment. I økonomiplanen er det forutsatt at befolkningsutviklingen holder tritt med utviklingen i landet som helhet. Som en illustrasjon kan det nevnes at dersom landet som helhet øker med 1 % så må Balsfjord øke med 55 innbyggere i året for ikke få reduksjon i rammeoverføringene fra staten. Hvis Balsfjord kommunes folketall for 2011 forblir uforandret men at landets befolkning generelt øker med 1 %, vil dette føre til at rammeoverføringene til Balsfjord kommune reduseres med ca 1,1 mill kr. Rådmannen ønsker nok en gang å påpeke kommunens forholdsvise høye lånegjeld. Den totale lånegjelden for kommunen vil, relatert til rådmannens forslag til økonomiplan, ved utgangen av 2011 være i over snittet i Troms og vesentlig høyere enn landsgj ennomsnittet. Dette fører til særdeles stor grad av sårbarhet vedrørende nevnte renteutvikling. Balsfjord kommunes visjon er "for framtida". Selv med de nevnte usikkerhetsmoment er det rådmannens klare oppfatning at framlagte forslag til økonomiplan er i stand til å leve opp til visjonen. Det er også rådmannens klare intensjon at omdømmebygging fortsatt skal gjennomsyre både det politiske og administrative nivået, og derigjennom framstå som den positive og tiltrekkende kommunen som Balsfjord vitterlig er. Og at kommunen blir satt pris på og lagt merke til viser blant annet det faktum at Balsfjord som en av to kommuner ble kåret til årets næringskommune i Troms for Storsteinnes, 15 november 2010 Hogne Eidissen rådmann 2

3 Innholdsfortegnelse Forord 2 1. Innstilling og hovedoversikt Innstilling til vedtak Hovedoversikt drift 7 2. Kommunens sentrale rammebetingelser Sentrale forutsetninger for økonomiplanen Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon Rentekompensasjon for investeringer Ordincere skjønnsmidler Innlemming oremerka tilskudd barnehager Tilskudd til ressurskrevende tjenester Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Startlån Lånegjeld, renter og avdrag Melforbruk VAR- forutsetninger i økonomiplan Vekst og utvikling Sentrale prosjekter i planperioden Arealplan Samhandlingsreformen Oppbygging Moan Prosjekt PLO Prosjektet "Sammen mot vold" Prosjekter innen Landbruk Utfordringer i planperioden Generelle betraktninger Utfordringer for grunnskolene/barnehager/kultur Utfordringer helse, sosial og omsorg Investeringer Forslag til investeringsprogram Kommentarer til investeringsprogram Ikke innarbeidede investeringsbehov Behov med/prioritering De enkelte rammeområdene Folkevalgte organ Rådmann/Rådmannens støttegruppe Økonomikontoret Interntjenesten Næring og forvaltning Brann og redning Laksvatn Oppvekstsenter Nordkjosbotn skole Storsteinnes skole/sfo/voksenopplæring 51 3

4 8.10 Sand skole Malangseidet skole/barnehage/sfo Ansvar Fellesutgifter for grunnskole, SFO og voksenopplæringa Storsteinnes barnehage Fuglelia barnehage Meistervik barnehage Nordkjosbotn barnehage Hamnvåg barnehage Skrållan barnehage Fellesutgifter for barnehage Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgsregion Malangen Balsfjord Bo og Servicesenter Bolig- og avlastningstilbud Storsteinnes NAV - Sosialtjenesten Lege og miljørettet helsevern Ergo- og Fysioterapitjenesten Helsesøster/jordmortjenesten Enhet Psykiatri og ReHabilitering Barnevern Fellesområde helse Balsfjord folkebibliotek Balsfjord Kulturskole Byggforvaltningen Sentrale tilskudd til andre Rådmannens salderinger 74 Egne trykte vedlegg: Vedlegg A: Bakgrunn/beskrivelse av de enkelte moment i kapittel 7. Vedlegg B: Betalingssatser 2011 Vedlegg C: Nærmere dokumentasjon/utredninger av salderingstiltak 4

5 1. Innstilling og hovedoversikt 1.1 Innstilling til vedtak 1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Eiendomsskatten vedtas slik: 2.1 Eiendomsskattesatsen for boliger/landbruk/fritid settes til 6,0 promille. 2.2 Nyoppført bygning som brukes som helårsbolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c) i seks år. 2.3 Idrettsanlegg som ikke er næringsdel fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). 2.4 Offentlig videregående skole fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 7 a). Fritaket gjelder også Folkehøgskolen 69 grader nord. 2.5 Eiendomsskattesatsen for verker/bruk og næring settes til 7 promille 2.6 Den årlige eiendomsskatten skal betales i to terminer med forfall 20.april og 20.oktober. 3 Avgifter og satser vedtas i henhold til vedlegg B- Betalingssatser Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik: Frie inntekter (1000 kr) Driftsrammene vedtas med nettorammer i henhold til hovedoversikt kap Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap Lånerammen for nye investeringer vedtas etter følgende tabell: Låneopptak (1000 kr) Balsfjord kommunes trekkrettigheter (kassakreditt) for 2011 settes til 9 mill.kr. i SpareBankl Nord-Norge. 9 Satser for økonomisk stønad brukes som veiledende ved utmåling av stønad til livsopphold. Satsene reguleres i tråd med endringer i veiledende satser. 10 Det tas opp startlån i Husbanken med kr 9,0 mill i Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst ut på driftsrammene. 5

6 12 Leirskoleopphold gjøres til en frivillig ordning på den enkelte skole. 13 Rådmannen gis fullmakt til å fordele effekten av nytt tiltak kjøp av omsorgstjenester fra private- på rammeområde 52 og Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til gratis leksehjelp SFO samt økning i timetall 1-7.trinn fra rammeområde 29 fellesutgifter skole til de enkelte skoler. 6

7 1.2 Hovedoversikt drift R nska 2008 i 2008 nser, r nska 2009 i 2009 riser. Rev buds'ett 2010 i riser. økonorni Ian ifaste nser ReiligkiP 2011$ Politisk Styrings -/folkev.organer Utgift Inntekt Nettoutgift Rådmannen m/ støttegruppe Utgift Inntekt Nettoutgift økonomikontoret Utgift Inntekt Nettoutgift Interntjenesten og ekspedisjon Utgift Inntekt -I Nettoutgift Næring og forvaltnings service utgift Inntekt Nettoutgift Brann og redning Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter sentraladm Utgift Inntekt Nettoutgift Laksvatn Oppvekstsenter Utgift Inntekt Nettoutgift Nordkjosbotn skole og SFO Utgift Inntekt Nettoutgift Storsteinnes skole, SFO Utgift og voksenopplæring Inntekt Nettoutgift Sand skole Utgift I I I 152 Inntekt I 448 -I Nettoutgift Malangseidet skole og SFO Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutg. skole, SFO og Utgift voksenoppllæring Inntekt I Nettoutgift Storsteinnes barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Meistervik barnehage Utgift Inntekt -I Nettoutgift Nordkjosbotn barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Hamnvåg barnehage Utgift I I 740 Inntekt Nettoutgift Skrållan barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Fuglelia barnehage Utgift Inntekt Nettoutgift Fellesutgifter barnehager Utgift Inntekt Nettoutgift Hjemmeftenesten Laksvatn Utgift Inntekt Nettoutgift Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Utgift Inntekt Nettoutgift Omsorgsregion Malangen Utgift Inntekt Nettoutgift Balsfj ord bo og servicesenter Utgift Inntekt Nettoutgift Fo

8 Regnskap 2008 i 2008 priser, r nskap priser. Rev buds'eft 2010 i 2010-priser. økonorniplan i faste 2011-priser (1000 kr. Fan4a9 Fcgalapl FC~ -667 I Ut ifter o inntekter som ikke er fordelt å ansvar ovenfor: Nedtrekk skole ut fra færre klasser ihht økoplan I 0-13-tatt ut fra økoplan 25/10-10 note- tilskudd ressurskrevende tjenester er i 2008 bokført rned kr -527 på ramnne 64 og på sentral post, i sum -5,465. 8

9 2. Kommunens sentrale rammebetingelser 2.1 Sentrale forutsetninger for økonomiplanen 1 Faste 2011-priser i hele økonomiplanperioden. 2 Årslønnsvekst 2010 til 2011 er satt til 3,25 % i tråd med statsbudsjett. 3 Gjennomsnittlig prisvekst er på 1,9 % ihht. forutsetningene i statsbudsjett. 4 Kommunal deflator, et makroøkonomi estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2010 til 2011, er satt til 2,8 % i tråd med statsbudsjettet. 5 Lånopptaket for 2011 tas opp i midten av året Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente på 3,5 % for 2011, 4,0 % for 2012 og 4,5 % for 2013 og Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Når det gjelder skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er det for 2011 lagt til grunn forutsetningene i statsbudsjett, med en justering for folketall som tilsier mindreinntekt på 1,4 mill i forhold til de anslag kommunen fikk ifbm. statsbudsjett. Ut fra disse justeringer er det i sum lagt til grunn skatt på inntekt og formue og rammetilskudd på 272,5 mill. Når det gjelder de øvrige år i planperioden er det lagt til grunn om lag samme nivå, men med en svak nedgang knyttet til at befolkningsvekstanslaget for Balsfjord er litt lavere enn for Norge. For eksakte tall henvises til tabell 2 nedenfor. Effekt nytt inntektssystem Dersom man bruker samme metodikk som i statsbudsjett (oppgavekorrigering for sammenlignbarhetens skyld, samme prisjustering, og holder økte pensjonskostnader helt utenom) innebærer dette en realøkning 2,4% (eller 5,6 mill) mot Referansenivået for 2010 er da gitt ved revidert nasjonalbudsjett i mai. Årsaken til at Balsfjord kommer bedre ut med det nye inntektssystemet enn de fleste kommuner i fylket er svært sammensatt. I statsbudsjettet fremgår ikke eksplisitt fordelingsvirkningene av endringene, slik at det er vanskelig å gi en fullstendig forklaring på forholdet. Hovedelementer er imidlertid at Balsfiord kommune tjener på at skatteandelen av de frie inntekter er redusert, ny kostnadsnøkkel for barnehagesektoren og innlemming av tilhørende øremerka tilskudd på 9

10 barnehagesektoren, samt at vi har flere psykisk utviklingshemmede som nå telles med i tildelingen. Motsatt effekt har det at Nord-Norgetilskuddet reduseres. Totaleffekten av endringene og økning i fire inntekter tota1t til sektoren, er altså en realøkning til Balsfjord på om lag 4,3 mill. Mer om betydning av folketallsutvikling På kort sikt (det første året i økonomiplan) så er drøyt 83% av rammetilskuddet (innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og Nord-Norgetilskudd) "låst" mot det faktiske folketall Disse inntektene er dermed en forutsigbar faktor for For de seinere år i økonomiplan vil imidlertid disse være avhengig av det faktiske folketall 1.juli det enkelte år, og dermed avhengig av de befolkningsprognoser man bruker. På kort sikt er dermed usikkerheten i rammetilskuddet relatert til inntektsutjevningen. Denne vil for året 2011 vil bli basert på faktisk folketall , både i den enkelte kommune og for landet som helhet. Med dette som basis foretaes det en viss omfordeling. Avgjørende for denne omfordelinga er, i tillegg til den faktiske samlede skatteinngang, de faktiske folketall I anslag for frie inntekter, herunder inntektsutjevningen, er det lagt til grunn befolkningsprognose slik den ble fremlagt i møtet om økonomisk omstilling i kommunestyret Dette innebærer forutsetning om at folketallet i Balstjord ikke endres 2.halvår 2010, og settes lik faktiske tall For øvrig forutsettes samme utvikling som ligger i middelalternativet i den nyeste SSB-prognosen fra juni Oppdelt på de ulike aldersgrupperinger gir dette følgende tall: Tabell I. Befolkningsprognose Når det gjelder prognose for befolkningsutvikling i Norge er det lagt til grunn middelalternativet i siste SSB-prognose. Effekten av disse forutsetningene er at inntektsanslaget nedjusteres med 1,4 mill i forhold til anslaget for kommunen i statsbudsjett. Sistnevnte anslag var for øvrig basert på folketall i beregning av inntektsutjevningen, og betinget i praksis at Balsfjord ville måtte øke like mye som resten av landet for kunne stå seg. En indikasjon på den isolerte betydning av befolkningsendringer er at dersom man skal komme opp på anslaget i statsbudsjett så må befolkningen i Balsfjord øke med 75 personer fra til

11 For øvrig vil det alltid være usikkerhet i inntektsutjevninga relatert til den samlede skatteinngang i landet. Dersom denne blir lavere enn forutsatt så blir det også mindre til omfordeling, og motsatt. Mer om skatt Anslag for skatt for Balsfjord er satt til kr 82,9 mill og basert på antatt skatteinngang 2010, og for 2011 korrigert for å fange opp og endringer ihht statsbudsjett. Endringen her består i hovedsak en større del av de frie inntekter i 2011 skal dekkes av rammetilskudd. Parallelt med økte rammeoverføringer reduseres derfor skattøret (ihht statsbudsjett). Enkeltelementene i den forutsatte beregning av skatt/rammetilskudd Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord-Norge-tilskudd, regionaltilskudd og skjønnstilskudd. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Nord-Norgetilskuddet er redusert med 10 % og utgjør for 2011 kr 15,4 mill for Balsfjord. Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2010 utgjør kroner ,40 per innbygger. Dette er en vesentlige økning fra 2010, og skyldes i hovedsak innlemming av de øremerkede barnehagetilskuddene samt at økningen i frie inntekter til kommunene er lagt på dette tilskuddet. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). I forhold til utgiftsutjevningen har Balsfjord et beregnet utgiftsbehov som er 16,6% høyere enn landsgjennomsnitt, hvilket utgjør kr 35,6 mill for Vi ligger med dette nærmere landsgjennomsnitt enn tidligere, hvilket i hovedsak er relatert til innlemming av barnehagetilskuddene, og de kriteriene som er lagt til grunn for denne sektoren kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutj evning Overgangsordninger Saker med særskilt fordeling Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn RNB Sum rammetilsk. ekskl inntektsue "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt å formue o inntekt Sum skatt o rammetilsk.(avrundet) Tabell 2: Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue i planperioden. 11

12 Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene, og viser de nye kostnadsnøklene som gjelder fra 2011, og utslaget for Balsfjord. Tabellen viser at Balsfjord har 16,6 % større utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen, tilsvarende kr 35,6 mill. BALSFJORD Bruk av folketall Utgiftsbehovs- Pst. Tillegg/ fradrag i Vekt Antall indeks utsla ut iftsueevnin Tabell 3: Kriterier for korrigering av utgifisbehovet for Balsfjord kommune. 12

13 2.3 Eiendomsskatt Balsfjord kommune vedtok å innføre eiendomsskatt i hele kommunen fra og med Ved budsjettbehandlingen for 2010 ble det vedtatt sats på 4,0 %o for boliger/landbruk/fritid, og 7,0 %o for verker/bruk og næring. Det ble ikke vedtatt bunnfradrag. Med disse forutsetningene forventes eiendomsskatten gi en inntekt på 13,4 mill i Det legges i budsj ettet opp til økning fra 4 promille til 6 promille i år 2011 og til 7 promille fom år Dette vil gi en gi en merinntekt som følgende: 1000 kr år 2011 år 2012 år 2013 år romille romille Tabell 4: merinntekt eiendomsskatt ved økte satser 2.4 Momskompensasjon Formålet med ordningen var å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgifts-systemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Når det gjelder momskompensasjon fra investeringer er de kommunale budsjett og regnskapsforskifter er endret fra og med år 2010 hvor minimum 20 % av refundert merverdiavgift fra investeringer overføres til investeringsbudsjettet/regnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal refusjonen av merverdiavgiften fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsbudsjettet. Det legges opp til at all merverdiavgift knyttet til nye investeringsprosjekter i økonomiplanen, jfr kapittel 6.1, går inn som finansieringsbidrag til investeringsbudsjettet. Beløp fremgår av kap Når det gjelder refundert merverdiavgift knyttet til drift ble dette fra 2009 lagt på rammeområdene, og budsjetteres derfor ikke lengre sentralt. 13

14 - 2.5 Rentekompensasjon for investeringer Balsfjord kommune mottar rentekompensasjon gjennom følgende ordninger; Investeringer i grunnskolen reform 97 Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging (inkl St.nes skole fom 2010) Rentekompensasjonen på den førstnevnte ordningen er basert på den effektive renta på ni månaders statskassevekslar per 1.juli året før, med en margin på 0,5 prosentpoeng. Denne er dermed gitt for Rentekompensasjon for de tre sistnevnte ordninger er basert på husbankens flytende rentesatser. I tallene nedenfor er det for disse lagt til grunn samme rentesatser som på de budsjetterte renteutgifter, dvs hhv 3,5 %, 4,0 %, 4,5 % og 4,5 % for det enkelte år i planperioden. Tabell 5: Sum rentekompensasjonsordninger i planperioden. 2.6 Ordinære skjønnsmidler Balsfjord kommune har fått tildelt kr 1,76 mill i ordinære skjønnsmidler for Nivået for de øvrige år er ukjent. De forutsettes imidlertid et noe lavere nivå enn 2011 slik: Tabell 6: Ordinære skjønnsmidler som legges til grunn i planperioden. 2.7 Innlemming øremerka tilskudd barnehager I 2011 innlemmes flere øremerkede tilskudd til barnehagene i rammetilskuddet til kommunene. Innlemmingen betyr at kommunene overtar ansvaret for å finansiere barnehagene, og de får da en plikt til å finansiere de barnehagene som allerede er i drift eller som har søkt godkjenning per Følgene øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet: Ordinært driftstilskudd til barnehager. Skjønnsmidler til barnehager. Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Disse midlene skal dekke eksisterende barnehageplasser, helårsvirkningen av nye barnehageplasser som opprettes i 2010 og får budsjettmessigkonsekvenser i 2011, 14

15 nominell videreføring av maksimalpris foreldrebetaling (2330 kr), og opptrapping likeverdig behandling kommunale og ikke-kommunale barnehager fra 88 % til 91 %. Følgende tilskudd vil fortsatt være øremerket: - Tilskudd til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. - Investeringstilskuddet. - Tilskudd til midlertidige lokaler. - Øremerkede midler til kvalitetsutviklingstiltak. Fordelingen av midlene mellom kommunene baseres seg på kriterier som best mulig treffer behovet for utgifter til barnehage i den enkelte kommune. Siden barnehage er et frivillig tilbud, og etterspørselen etter barnehageplass vil variere en del mellom kommunene, er det derfor utviklet en kostnadsnøkkel som skal sikre at kommunene får er likeverdig utgangspunkt. Kostnadsnøkkelen for barnehager er basert på følgende: - Antall barn i kommunen mellom 3 og 5 år Antall barn mellom 1 og 2 år uten kontantstøtte - Utdanningsnivået i befolkingen Midlene blir gjennom dette fordelt etter en mest mulig objektiv nøkkel. 2.8 Tilskudd til ressurskrevende tjenester Innslagspunktet er i forslag til statsbudsjett prisjustert (for lønnsvekst) fra kr 865' som gjaldt for regnskapsåret 2009, til kr 895' for Det er imidlertid rimelig å legge til grunn at kommunens utgiftsgrunnlag øker tilsvarende, slik at de budsjetterte refusjonsbeløp som ligger i basis for økonomiplan videreføres (kr 6,3 mill). I tillegg er det regnet inn økt refusjonsgrunnlag på enkelttiltak (jfr kap 7). For øvrig legges det opp til en teknisk endring i Balsfjord kommunes budsjettering og regnskapsføring av dette tilskuddet. Mens tilskuddet tom har vært inntektsført på sentral inntektspost (sammen med rammetilskudd mv), foreslåes det at tilskuddet fom budsjetteres og inntektsføres på den enkelte berørte enhet. Det vil i all hovedsak berøre Botilbud Storsteinnes, Psykiatri- og Rehabilitering, Balsfjord bo- og servisesenter, samt rammeområde 19 Fellesutgifter (relatert til utbetaling til andre kommuner). Det er vurdert som en fordel at inntekten henføres på samme budsjettområde som de tilknyttede utgifter, slik at eventuelle mer/ mindreforbruk på utgiftssiden lettere kan sees i sammenheng med endringer på inntektene. 15

16 2.9 Lønns- og prisvekst, arbeidsgiveravgift, pensjon Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 2,8 %. Denne satsen ligger til grunn for selve prisjusteringen av nivået for skatt/rammetilskudd til kommunesektoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Tabell 7: Prisvekst for kommunale varer og tjenester far 2010 til Rammeområdene er kompensert for lønnsoppgjøret 2010 inklusive overhenget til I sum er det lagt ut 8,3 mill av de frie midlene på rammene, i hovedsak relatert til lønnsoppgjøret, og en mindre del relatert til økt pensjonssats SPK. Det gjenstår utlegg på rammene relatert til lønnsvekst på variabel lønn (det er avsatt 660' som er hensiktsmessig å foreta administrativt på basis av nærmere gjennomgang), utlegg relatert til deler av lønnsoppgjør som ikke er endelig beregnet da det må foretaes manuelle beregninger. I tillegg gjenstår utlegg av lønnsoppgjør 2011, som vil bli budsjettregulert høsten I sum ligger det igjen (avsatt) kr 4,7 mill til disse formål på rammeområde 19. Det gis ikke generell økning på rammene hva gjelder generell prisstigning på varer/tjenester. Imidlertid er det på rammene lagt inn en del budsjettmidler i forhold til kostnadsøkninger på enkeltforhold som man etter vurdering ikke kommer utenom (jfr kap 7). Slike forhold må sees i sammenheng med at det ikke er lagt inn generell økning Arbeidsgiveravgift Det legges til grunn 5,1 % arbeidsgiveravgift (som i 2010). Pensjon Det budsjetteres med pensjonssats 14,07% for KLP og 12,08 for SPK. Prosentsatsene er "netto" satser etter hensyntaken av premieavvik, dvs i samsvar med det som til sist vil bli kostnadsført på rammeområdene. Det er lagt til grunn prognoser fra hhv. KLP og SPK. Satsene legges inn i økonomisystemet slik at regnskapet blir korrekt belastet ved lønnskjøringene. Dette gir samlet sett en økning (til kostnadsføring) på ca. kr 1,3 mill fra 2010 til Økningen i pensjonskostnaden og arbeidsgiveravgift relatert til lønnsoppgjøret 2011 avsettes for øvrig sammen med lønnspott

17 2.10 Startlån Tidligere har opptak av startlån vært håndtert som enkeltsak(er) til kommunestyret i løpet av året. Det normale er imidlertid at kommunene innfaser dette i budsjettbehandlinga, og dermed kommer med på Husbankens hovedtildeling av startlånsmidler som skjer i januar hvert år. Det er vurdert hensiktsmessig at dette også praktiseres av Balsfjord. I tidligere budsjett har både renter og avdrag relatert til kommunens innlån fra Husbanken vært budsjettert og regnskapsført over driftsregnskapet. Ut fra avklaringer omkring regnskapsreglene legges det fra 2011 opp til at rentene budsjetteres/ regnskapsføres over driftsregnskap, mens avdrag budsjetteres/ regnskapsføres over investeringsregnskap. Det foreslåes opptak av kr 9,0 mill i startlånsmidler for videre tildeling i Beløpet er basert på vurdering av den økte utlånsaktivitet i Lånegjeld, renter og avdrag Ven inngangen til 2010 hadde kommunen en lånegjeld på 352,7 mill. Ved inngangen til 2011 vil lånegjeld være 369,4 mill. Dersom man holder utenom startlånsmidler og ubrukte lånemidler var status at vi lå i overkant av fylkessnitt i lånegjeld pr innbygger. Fylkessnittet var for øvrig da 51,3% over landsgjennomsnitt. Renteanslaget for lån på flytende betingelser er basert på forventet rentebane fra Norges bank, med en liten margin for 2011/2012, og settes slik: Rentesats 3,5% 4,0% 4,5% 4,5% Tabell 8: Rentesats som legges til grunn i planperioden. På avdragssiden videreføres prinsippet fra forrige økonomiplan med at utgiftsførte avdrag settes til minimum ihht kommunelovens regler. Dette kan beregnes ut fra anleggsmassens verdi og levetid opp mot de budsjetterte avdrag. Beregningene i fjor viste at det var en "slakk" på ca 3,0 mill. Oppdaterte beregninger, basert på litt justerte beregningsforutsetninger (hvilke balanseverdier som skal legges til grunn) gir som resultat en slakk på ca 3,36 mill. Denne ytterligere slakk på kr 360' enn det som allerede ble innfaset i forrige økonomiplan er tatt inn som saldering i økonomiplanen. 17

18 Med renteforutsetningene ovenfor er utvikling i renter/avdrag på lån slik: a) For eksisterende lån: b) For oreslåtte investerin er ihht ka ittel 6.1 slik: c) For n e startlån* 1000 kr Renter Avdra Sum *relatert nytt lån 2011 kr 9,0 mill. Har tilsvarende motpost på "renteinntekter". d) Sum renter/avdra : tabell a)-c) 1000 kr Renter Avdra Sum e) Fratrekk minsteavdra 1000 kr Avdra f) til budsjettering: d) sum renter/avdrag fratrukket e) minsteavdrag 1000 kr Renter Avdra Sum

19 2.12 Merforbruk VAR- forutsetninger i økonomiplan I forhold til merforbruk VAR-sektor er det to forhold som nedenfor omtales med siktemål å klargjøre hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det ene forholdet er merforbruk Det andre forhold er merforbruk tom. 2008, jfr k-sak 10/44. Forutsetningene er de samme som legges til grunn i budsjettet til VAR. a) Vedrorende merforbruk 2009 Regnskapsreglene gir føringer på at merforbruk på et selykostregnskap som ikke er dekket inn av selskapet året etterpå, må inndekkes med bevilgning på kommunens ("morselskapets") driftsbudsjett året deretter. I tilfellet med merforbruket fra 2009 ville dette gjelde den delen av merforbruket som ikke dekkes i Rådmannen legger til grunn VAR sitt budsjettforslag, som innebærer at det resterende av merforbruket fra 2009 som ikke dekkes på VAR i 2010, dekkes av VAR i Det legges således til grunn at det ikke er nødvendig å budsjettere med kommunal inndekning i 2011 relatert til denne saken. Merforbruk 2009 og den planlagte inndekning på VAR kan for øvrig synliggjøres slik: b) Vedrørende tidli ere års merforbruk å VAR "fr k-sak 10/44 Rådmannen legges til grunn VAR sitt budsjettforslag, som innebærer at det resterende av merforbruket tom 2008 (jfr k-sak 10/44) som ikke dekkes på VAR i 2010, dekkes av VAR i 2011 og 2012 slik det fremgår av tabell nedenfor. Note 1) Inndekning vil i praksis være tilbakebetaling til kommunen av de midler kommunen dekket inn gjennom k-sak 10/44, fratrukket det som forutsettes at VAR selv dekker inn i

20 3. Vekst og utvikling Balsfjord kommune hadde i følge SSB pr. 1. januar 2010 et innbyggertall på Etter en jevn nedgang i folketallet siden 1976, har befolkningsmengden etter 2005 stabilisert seg på i overkant av innbyggere. Kommunen har i alle år siden 1975 hatt et negativt fødselsoverskudd, (flere døde enn fødte). Når det gjelder nettoinnflyttingen, har også denne i samme tidsrom stort sett vært negativ. Unntak er her for årene 2000, , og 2009 hvor det har vært større tilflytting enn fraflytting. Totalt sett for perioden er det bare årene og 2009 som har hatt positiv folketilvekst. Det som er et positivt trekk i tallmaterialet fra SSB er at antallet flyttinger til Balsfjord kommune i hele perioden fra 1976 til 2010 har holdt seg på et høyt, stabilt nivå med over 200 årlige tilflyttninger. På den annen side har mobiliteten ut av kommunen vært enda høyere, og har i perioden lagt oppunder 300 fraflyttinger. De siste 10 årene er det imidlertid en tendens til at antallet utflyttinger har avtatt, og nå ligger på nivå med volumet innflyttinger. I et mer langsiktig perspektiv er det kanskje mer alarmerende for Balsfjord kommune at fødselstallene har vist en sterkt synkende tendens de siste 20 årene, og hvor den negative utviklingen har akselerert siden Justert for et høyere innbyggertall i 2000, fødes det mellom % færre innbyggere i 2010 enn ti år tidligere. Som hovedkonklusjon på analysen av befolkningsutviklingen kan det derfor utledes at mens den viktigste forklaringen på reduksjonen i antall innbyggere fram til år 2000 er relatert til en betydelig høyere fraflytting enn innflytting, framtrer det negative fødselsoverskuddet fram som en like viktig forklaringsfaktor for kommunens befolkningsutvikling de siste 10 årene. Dersom det framover inntreffer en årlig utvikling hvor antallet tilflyttinger holdes på samme nivå som tidligere, fraflyttingen reduseres med ytterligere 20 personer og fødselstallene øker med 20 fødte, vil dette skape grunnlag for en robust positiv befolkningsutvikling i Balsfjord kommune. Økt tilflytting til kommunen som følge etablering av ny omfattende næringsvirksomhet gir grunnlag for at dette kan være en realistisk utviklingsvei. Balsfjord kommune er arealforvaltningsmyndighet innenfor sitt territorielle område. Det viktigste styringsinstrumentet for arealforvaltningen er kommuneplanens arealdel. Ny arealplan vil være vedtatt og godkjent i løpet av I planforslaget som nå er under utarbeidelse legges det opp til at næringssatsingen i Balsfjord kommune konsentreres langs E 6-aksen Nordkjosbotn Bergneset Stormoen. Det foreslås her å legge ut nye betydelige store næringsområder i Nordkjosbotn, på Bergneset samt i området Tømmerelv-Stormoen. For jord- og skogbruket tas det en målsetting at den nye arealplanen skal sikre at næringenes ressursgrunnlag ivaretas og skjermes. Utvikling av boligområder sees i sammenheng med industriutviklingen i kommunen, og foreslås ivaretatt ved at nye arealer til dette formålet legges ut i alle delene av kommunen. Det er også en viktig fokusområde i arealplanen at kommunens bygder sikres gode fysiske levekår, oppvekst- og utviklingsmuligheter. Dette gjelder særlig i de større sentrene hvor det er viktig å ivareta og tilrettelegge for kultur, idrett- og aktivitetsanlegg samt sikre kommunikasjoner ved at det bygges ut sikre gang- og sykkelveiløsninger. Prosjekteringen og realiseringen av nytt idrettsanlegg på Moan 20