Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten

Transkript

1 Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2009 Hedmark fylkesrevisjon Parkgt Hamar Fylkesrevisjonen@hedmark.org

2 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten. Kontrollutvalget vedtok i møte den at fylkesrevisjonen skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Oppfølgingstjenesten. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen, etter Kommunelovens 77 nr.4, som har følgende ordlyd: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fylkesrevisjonen vil takke Oppfølgingstjenesten i Hedmark og rektorer og rådgivere ved de videregående skolene for bistand i løpet av prosjektet. Hamar den Tove Marie Martinsen Fylkesrevisjonssjef Randi Sletnes Bjørlo Forvaltningsrevisor Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Formål, problemstillinger og avgrensinger Metode og datagrunnlag Revisjonskriterier Om Oppfølgingstjenesten Rapportens struktur Er tiltakene målrettet i forhold til å få kompetanse på videregående nivå? Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Får alle ungdommene tilbud om tiltak? Gir tiltakene kompetanse på videregående nivå? Får ungdommene et tilpasset tilbud? Fylkesrevisjonens vurderinger Samarbeidet med interne og eksterne aktører Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Samarbeid med de videregående skolene Samarbeid med enhet for videregående opplæring (VGO) i fylkeskommunen Samarbeid med grunnskolen Samarbeid med den Pedagogisk psykologiske tjenesten Samarbeid med NAV Samarbeid med eksterne instanser for øvrig Fylkesrevisjonens vurderinger Forebyggende arbeid Revisjonskriterium Faktabeskrivelse Fylkesrevisjonens vurderinger Hensiktsmessig organisering av tjenesten Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Fylkesrevisjonens vurderinger Konklusjon og anbefalinger Høringsuttalelse og Fylkesrevisjonens vurdering av denne Fylkesrådets uttalelse Fylkesrådets kommentarer til datainnhenting Fylkesrådets kommentarer til bruken av statistikk i rapporten Andre kommentarer fra Fylkesrådet Fylkesrevisjonens vurderinger av høringsuttalelsen Fylkesrådets innvendinger knyttet til omfanget av data, og kvaliteten på disse Fylkesrådets innvending til bruken av statistikken Fylkesrådets øvrige merknader Avsluttende kommentarer Referanser Vedlegg 1. Revisjonskriterier Vedlegg 2. Mal for intervju med OT koordinator Vedlegg 3. Mal for intervju med OT veiledere Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 3

4 Vedlegg 4. Mal for intervju med rådgivere Vedlegg 5. Mal for intervju med rektorer Vedlegg 6. Statistikk fra SSB, elever og førsteønske Vedlegg 7. Om Opplæringsavtale (OLA), Opplæringskontrakt (OLK) og Praksisbrev. 52 Vedlegg 8. Samarbeidsavtale mellom NAV Hedmark og Hedmark fylkeskommune Vedlegg 9 Samarbeidsprosjekter, NAV Hedmark og fylkeskommunen Vedlegg 10. Høringsuttalelse fra Fylkesrådet Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 4

5 Sammendrag Den siste utdanningsstatistikken over gjennomføringsgrad i videregående skoler i Hedmark viser at av årskullet som begynte på videregående utdanning i 2003, har 50 prosent fullført på normert tid 1. Dette er 6 prosent under landsgjennomsnittet, og en nedgang på 1 prosent fra året før. Økt gjennomføring i videregående utdanning er et av fylkeskommunens satsningsområder. Hedmark fylkeskommunes kontrollutvalg har bedt fylkesrevisjonen gjennomføre en revisjon av Oppfølgingstjenesten i Hedmark med det formål å avdekke om Oppfølgingstjenesten gjennom sitt arbeid og de tiltak som formidles til målgruppen, bidrar til at frafallet i den videregående skole reduseres. Formålet med revisjonen er å vurdere om: Oppfølgingstjenesten i Hedmark fungerer etter de formål som er nedfelt innen gjeldende lov og forskrift, og etter fylkeskommunens intensjoner? Revisjonsgjennomgangen har vært knyttet opp mot revisjonskriterier, kriterier som kan sies å være målestokken som revisorene vurderer praksisen opp mot. Kriteriene er hentet fra Forskrift til Opplæringslova hvor formålet med tjenesten er nedfelt, Mål og strategi dokument for Oppfølgingstjenesten og Fylkesrådets vedtak av knyttet til omorganisering av Oppfølgingstjenesten. Fylkesrevisjonen har sett på 4 problemstillinger som etter vår vurdering belyser formålet: 1. Er tiltakene som Oppfølgingstjenesten formidler målrettet i forhold til at brukerne av tjenesten fortrinnsvis skal få kompetanse på videregående nivå? Undersøkelsen viser at de fleste ungdommer i målgruppen får tilbud om tiltak. Videre viser undersøkelsen at 23 prosent av ungdommene i målgruppen var i opplæring på videregående nivå ved skoleårets slutt ( ). Det er fylkesrevisjonens vurdering at flere kunne gjennomført utdanning på videregående nivå dersom Oppfølgingstjenesten hadde flere skoleplasser å formidle til ungdommene. Det er særlig behov for å få på plass individuelt tilpassede undervisningsløp. 2. Hvordan fungerer samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten og interne og eksterne aktører når det gjelder å samordne innsatsen overfor målgruppen? Fylkesrevisjonens vurdering er at Oppfølgingstjenesten jobber aktivt med å utvikle samarbeidet med viktige samarbeidspartnere. I undersøkelsen kommer det imidlertid frem at det er et forbedringspotensial når det gjelder samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten og de videregående skolene. Det varierer hvorvidt rutiner ved melding om avbrudd følges, hvor tidlig OT- veilederen trekkes inn i saker, og hvor tett samarbeidet mellom OT- veiledere og rådgivere er. Undersøkelsen viser at OT- veilederne samarbeider bra med OT- koordinator. Et tettere samarbeid med ledelsen i Enhet for videregående opplæring (VGO), blant annet når det gjelder planlegging og iverksetting av tiltak for ungdommene, ville etter Fylkesrevisjonens oppfatning kunne gi positive resultater. 1 Statistisk Sentralbyrås definisjon av normert tid er det tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på, i henhold til kursets læreplan for en heltidselev. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 5

6 Samarbeidet med grunnskolen er ikke av de oppgavene Oppfølgingstjenesten prioriterer høyest. Etter Fylkesrevisjonens oppfatning kan dette samarbeidet være viktig å videreutvikle, med tanke på at overgangen mellom skoleslag i følge forskere, er kritisk. Samarbeidet med andre eksterne instanser vurderes av Fylkesrevisjonen som å være bra. 3. I hvilken grad jobber Oppfølgingstjenesten forebyggende i forhold til å forhindre frafall fra videregående skole? Det er Fylkesrevisjonens oppfatning at Oppfølgingstjenestens rolle i det forebyggende arbeid ikke er tydelig, verken i Fylkeskommunens mål og strategier når det gjelder videregående utdanning, eller i Oppfølgingstjenestens egne mål og prioriteringer. I tilknytning til Regjeringens Tiltaksplan mot fattigdom er Oppfølgingstjenestens rolle som frafallsforebyggende organ vektlagt, og revisjonsgjennomgangen viser at det internt i Oppfølgingstjenesten er oppfatninger om at Oppfølgingstjenesten bør ha en slik rolle. 4. Er Oppfølgingstjenesten hensiktsmessig organisert? Fylkesrevisjonen er av den oppfatning at funksjonsdeling og ledelseslinjer i tilknytning til Oppfølgingstjenesten er uklare. Veilederne i tjenesten er personalmessig underlagt rektor, mens de faglig sett forholder seg til OT- koordinator. Denne organiseringen gjør det, slik Fylkesrevisjonen ser det, vanskeligere å implementere felles mål for tjenesten, styre ressursbruk og følge opp medarbeiderne på en god måte. Ulike løsninger når det gjelder lokalisering av veiledere bidrar etter Fylkesrevisjonens vurdering til forsterke ovennevnte problemer. Vurderingene knyttet til de fire problemstillingene tilsier at Oppfølgingstjenesten ikke fungerer optimalt i forhold til de formål som det her er revidert etter, og etter Fylkeskommunens egne intensjoner. På bakgrunn av de funn som er gjort i undersøkelsen gir Fylkesrevisjonens følgende anbefalinger: Det bør vurderes om omfanget på tiltak som gir kompetanse på videregående nivå er tilstekkelig i forhold til antallet ungdommer som er i målgruppen til Oppfølgingstjenesten. Fylkeskommunen bør videre foreta en kartlegging av muligheter for alternative løp innenfor videregående opplæring. Det bør vurderes å gi mer informasjon eller opplæring til skolene når det gjelder muligheter for alternative løp innenfor videregående opplæring i Hedmark. Det bør vurderes om Mål og strategier for Oppfølgingstjenesten skal revideres. Videre bør det vurderes om disse målene skal innlemmes i øvrige planer og strategier vedrørende videregående opplæring i Hedmark. I denne sammenheng kan det være hensiktsmessig å vurdere hvorvidt Oppfølgingstjenesten i større grad skal ha en forebyggende rolle. Det bør sikres at rutiner for avbrudd følges. Det bør videre vurderes om samarbeidet mellom de videregående skolene og Oppfølgingstjenesten i større grad skal formaliseres, eksempelvis ved innføring av flere faste møtepunkter. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 6

7 Organiseringen av Oppfølgingstjenesten bør evalueres, herunder ressurser, modell for ledelse og lokalisering av tjenesten. Høringsuttalelse Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune har kommentert rapporten i brev av Fylkesrevisjonen ser det som positivt at Fylkesrådet oppfatter forvaltningsrevisjon på området som nyttig, og vil følge deler av anbefalingene. Fylkesrådets merknader og Fylkesrevisjonens vurderinger av disse, behandles i kapittel 7 i rapporten. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 7

8 1. Innledning Frafallet i den videregående skole har de siste årene fått mye oppmerksomhet, og er noe av bakgrunnen for denne forvaltningsrevisjonen. Hedmark fylkeskommunes kontrollutvalg har i sin saksutredning knyttet til prosjektet Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten blant annet skrevet at det er kjent at Hedmark har en lav gjennomføringsprosent sammenliknet med andre fylker... Det er over flere år satt fokus fra regjeringen sin side på å øke gjennomføringsgraden i videregående skole. For å dekke samfunnets kompetansebehov og sikre den enkelte trygghet i arbeidslivet må frafallet både i videregående skole og høyere utdanning stanses, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i en pressemelding datert 12. juni Utdanningsdirektoratet ledet i perioden Satsing mot frafall, hvor et av hovedmålene var å forebygge og forhindre frafall fra videregående opplæring på. 2 I Stortingsmelding nr 44 ( ) Utdanningslinja vektlegges målsettingen om at flere skal fullføre videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune har også hatt fokus på gjennomføringsgraden i videregående skole. Hedmark ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel som avbryter videregående utdanning. Samtidig har fylket en lavere andel som fullfører utdanningen på normert tid. Den siste utdanningsstatistikk over gjennomføringsgrad i videregående skoler i Hedmark, viser at av årskullet som begynte på videregående utdanning i 2003, har 50 prosent fullført på normert tid (se fotnote 1 for nærmere definisjon av normert tid). Dette er en nedgang på 1 prosent sammenliknet med året før. På landsbasis var det 56 prosent som fullførte på normert tid. Figur 1. Andel elever på videregående som fullførte utdanning på normert tid, av de som startet på grunnkurs i årene , Hedmark og gjennomsnitt for landet Andel elever på videregående som fullførte utdanning på normert tid, av de som startet på grunnkurs i årene , Hedmark og gjennomsnitt for landet 100 % 90 % 80 % 70 % Hedmark Landet 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Satsing mot frafall i videregående opplæring ble gjennomført i årene , med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. I Tiltaksplanen mot fattigdom ble betydningen av fullført videregående utdanning som grunnlag for tilknytningen til arbeidslivet, vektlagt. Satsingens overordnede målsetting var å iverksette tiltak som skulle bidra til å sikre all ungdom videregående opplæring eller tilbud om kompetansegivende arbeid. Satsingen mot frafall ble igangsatt som en pilotsatsing i 4 fylker, med en styrking av Oppfølgingstjenestens arbeid mot målgruppen. Siden ble alle fylker involvert. Satsingen var preget av stort tiltaksmangfold (Buland og Havn 2007). Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 8

9 22 prosent av kullet som begynte på videregående skole i Hedmark i 2003 har sluttet underveis, en oppgang på 2 prosent sammenliknet med kullet som begynte i Ser en på gjennomsnittstallet for hele landet er det 19 prosent på dette kullet som har sluttet. I henhold til Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark , er et av satsningsområdene for videregående opplæring fullført opplæringsløp. Fylkestinget i Hedmark vedtok i desember 2008 Opplæringspolitisk plattform for videregående opplæring Her er et av de 4 overordnede målene at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp. I Fylkeskommunens økonomiplan for er det lagt inn til sammen 15 millioner kroner forbindelse med satsningen på økt gjennomføring i videregående skole 3. Med økt gjennomføring menes at flest mulig av ungdommene i Hedmark gjennomfører videregående opplæring på normert tid, og med best mulig kompetanse som resultat. I Hedmark fylkeskommunes årsbudsjett for 2009 fremheves Oppfølgingstjenestens rolle i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune er opptatt av at det i sin tilsynsfunksjon kontrollerer at intern styring er etablert for å forebygge frafall. Kontrollutvalget ønsker å se på om Oppfølgingstjenesten fungerer tilfredsstillende i forhold til de utfordringer den står overfor.. Oppfølgingstjenesten er en lovpålagt fylkekommunal tjeneste for ungdom som ikke er i videregående utdanning eller i arbeid. Oppfølgingstjenesten sitter ikke med egne tilbud til disse ungdommene, men skal sørge for å formidle tilbud til alle innen målgruppen. 1.1 Formål, problemstillinger og avgrensinger Hedmark fylkeskommunes kontrollutvalg vedtok den å be Fylkesrevisjonen gjennomføre en revisjon av Oppfølgingstjenesten i Hedmark. I saksutredningen knyttet til prosjektet, sier Kontrollutvalget at Hedmark har en lav gjennomføringsprosent sammenliknet med andre fylker. Det pekes også på at Fylkesrådet i økonomiplanen for 2009 har foreslått tiltak for økt gjennomføring i videregående skole. Kontrollutvalget foreslår at problemstillinger i prosjektet kan rettes mot utfordringer ved den organisasjonsmodell som fylkeskommunen har valgt for organisering av oppfølgingstjenesten, grensedragning i forhold til andre hjelpeapparater, utfordringen med å få gehør knyttet til nyskapende tilbud, og rutiner for melding av avbrudd. På bakgrunn av ovennevnte er det satt følgende formål med revisjonen: Fungerer Oppfølgingstjenesten i Hedmark etter de formål som er nedfelt innen gjeldende lov og forskrift, og etter fylkeskommunens intensjoner? 3 I henhold til Økonomiplan er det lagt inn 3, 0 mill. kroner ekstra i 2009 og 4,0 mill. kroner ekstra fra 2010 og resten av planperioden. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 9

10 Følgende fire problemstillinger er utledet på bakgrunn av formålet: Er tiltakene som Oppfølgingstjenesten formidler, målrettet i forhold til at brukerne av tjenesten fortrinnsvis skal få kompetanse på videregående nivå? Hvordan fungerer samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og interne og eksterne aktører når det gjelder å samordne innsatsen overfor målgruppen? I hvilken grad jobber Oppfølgingstjenesten forebyggende i forhold til å forhindre frafall fra videregående opplæring? Er tjenesten hensiktsmessig organisert? I prosjektet fokuserer vi på formålet med tjenesten og på tilbudene som formidles til målgruppen. Vi ser ikke på om Oppfølgingstjenesten ivaretar alle oppgavene som er nedfelt i Forskrift til opplæringslova, 13-3, idet dette var hovedfokus i en tidligere revisjon av tjenesten som fylkesrevisjonen gjennomførte i I prosjektet vurderer vi ledelseslinjer og lokalisering av tjenesten, men vi vil påpeke at revisjonens evaluering av den interne organiseringen av tjenesten ikke omfatter alle aspekter. Administrasjonen av tjenesten i fylkeskommunen, Enhet for videregående opplæring (VGO) har ikke vært sentral i revisjonen, men det fremkommer noen vurderinger knyttet til denne. Det må imidlertid understrekes at dette ikke er ment å være en evaluering av ledelsen ved VGO, men at fokus i prosjektet har vært rettet mot Oppfølgingstjenesten internt og i forhold til de tjenestene som ytes til brukerne. Oppfølgingstjenesten har en rekke samarbeidspartnere. Av ressursmessige årsaker har vi begrenset oss til å gjennomføre intervjuer med de av samarbeidspartnerne som gjennom dokumenter og intervjuer, har vært fremhevet som de mest sentrale: De videregående skolene og NAV. Koordinator for Oppfølgingstjeneste, som er ansatt i VGO, har imidlertid vært intervjuet. Vi ser i prosjektet på typer av tiltak som personer fra målgruppen deltar i, men vurderer ikke effekten av de ulike tiltakene. Vi ser heller ikke på de vurderingene som ligger bak formidlingen av tiltak. 1.2 Metode og datagrunnlag Data er valgt ut fra problemstillingene og det er brukt flere kilder for å innhente data. Fylkesrevisjonen har gjennomført intervjuer, dokumentanalyser og statistiske analyser. Intervjuene Vi har valgt å bruke et direkte, strukturert og i stor grad formelt opplegg for intervjuene: Det vil si at vi har forklart respondentene hva som er hensikten med undersøkelsen, vi har hatt et bestemt opplegg i form av en mal for intervjuene (se vedlegg 2-5), og spørsmålenes ordlyd og rekkefølge har vært tilnærmet den samme for hver av de intervjuede innenfor stillingsgruppene. Vi har foretatt en systematisk gjennomgang av svarene, og sett på hvor mange som har svart det samme, eller tilnærmet det samme, på spørsmålene. Alle intervjuene er gjennomført med 2 revisorer til stede. Intervjuene med OT - veiledere, rektorer, rådgivere og ansatte i NAV er verifisert. 4 Oppfølgingstjenesten i Hedmark en evaluering av Oppfølgingstjenesten med henblikk på opplæringsloven, Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 10

11 Vi har intervjuet 22 personer, og har i tillegg hatt oppstartmøte med ledere i VGO. Vi har, med unntak av 1 person, intervjuet samtlige ansatte i Oppfølgingstjenesten i Hedmark, 8 av 9 personer. 5 Videre har vi, med ett unntak, intervjuet samtlige rektorer med personalansvar for OT- veiledere, 6 av 7 personer. Vi har intervjuet er utvalg på 8 rådgivere ved videregående skoler, herunder 2 som fungerer både som rådgiver og OT- veileder. For å komme frem til utvalget av rådgivere vi skulle intervjue, har vi brukt en form for sannsynlighetsutvelging, hvor vi først har definert gruppen som skal intervjues (rådgivere tilsatt ved skole hvor OT veiledere er ansatt), og så trukket en tilfeldig rådgiver fra hver av disse skolene. Sannsynlighetsutvelging innebærer at alle mulige enheter har en kjent sannsynlighet for å bli trukket ut. Vi valgte å intervjue rådgivere fra skolene hvor OT veileder var tilsatt av to grunner: 1) Vi antok at det kunne være forskjell på samarbeidet mellom rådgiver og OT veileder på skoler der OT veileder var tilsatt, og skoler hvor veiledere ikke var tilsatt, noe vi måtte ha kontrollert for dersom vi intervjuet rådgivere fra andre skoler også. 2) Å reise ut på skolene for å intervjue er svært ressurskrevende slik at besparelsen ble stor når vi intervjuet ansatte på samme skole. Vi har også intervjuet 2 ansatte ved NAV Hedmark, som er fylkesleddet i NAV. Her valgte NAV ut personer som ut fra sine ansvarsområder kunne si noe om samarbeidet med Oppfølgingstjenesten i hele fylket. Dokumentanalyser Disse omfatter styringsdokumenter for Fylkeskommunen som økonomiplaner og årsbudsjett, samt saksdokumenter fra møter i fylkesrådet og i fylkestinget. Vi har videre studert styringsdokumenter for videregående opplæring og for Oppfølgingstjenesten i Hedmark. Årsmeldinger og utviklingsplaner for en del videregående skoler er også gjennomgått. Vi har sett på skriftlige rutiner for Oppfølgingstjenesten, herunder melding om avbrudd. Relevante lovtekster og forskrifter, ikke bare det som er relevante for Oppfølgingstjenesten, men også Forskrift om arbeidsrettede tiltak er brukt som datagrunnlag. Vi har videre studert samarbeidsavtaler mellom NAV Hedmark og Hedmark fylkeskommune, og skriftlig materiale knyttet til samarbeidsprosjekter mellom disse to partene. Stortingsmeldinger og offentlige utredninger med relevans for tema i prosjektet har vært viktige datakilder.videre har vi lest forskningsrapporter som omhandler både frafall i videregående skole og oppfølgingstjenestens oppgaver og rolle. Relevante taler, artikler og pressemeldinger som er lagt ut på Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet sine nettsider har også vært viktige datakilder. Også relevant informasjon på NAV sine nettsider er lagt til grunn, herunder informasjon om bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen til Oppfølgingstjenesten. 5 Fylkesrevisjonen fikk ikke på plass et intervju med OT- veileder ansatt ved Stange videregående skole. Vi valgte da å ikke intervjue rektor og rådgiver ved samme skole. Vi vil imidlertid bemerke at OT- veileder ansatt ved Stange videregående, var ansatt ved Hamar Katedralskole frem til Vi har intervjuet rektor ved katedralskolen samt OT- veileder som jobbet på samme sted som nåværende OT- veileder ved Stange, frem til endringen i arbeidssted. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 11

12 I oversikten over referanser i denne rapporten finner en detaljert liste over skriftlig litteratur som er brukt. Statistiske analyser Vi har sammenstilt og analysert tallmateriale fra Oppfølgingstjenesten, Statistisk sentralbyrå (KOSTRA)og NAV. I de tilfellene vi har fått kvalitetssikret statistikk fra Oppfølgingstjenesten for siste avsluttede skoleår (08-09) brukes dette tallmaterialet. På en del områder er det ikke lagt ut slik statistikk og da brukes tallmaterialet for skoleåret Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er de krav og forventninger revisjonsobjektet skal vurderes i forhold til (Standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001). En kan si at kriteriene vil være målestokk som revisor vurderer praksisen opp mot. Revisjonskriteriene danner grunnlaget revisjonen trenger for å vurdere om det foreligger avvik eller svakheter på området som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Revisjonskriteriene i denne revisjonen er utledet fra: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova), <dato>lov </dato> Opplæringslova - oppll. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).. Forskrift til Opplæringslova, kapittel 13, <dato>for </dato> Forskrift til opplæringslova Mål og strategidokument for Oppfølgingstjenesten i Hedmark (gjelder pr. i dag, frem til ev. revidering) Saksdokumenter knyttet til Fylkesrådets vedtak om omorganisering av Oppfølgingstjenesten, De kriteriene som ligger til grunn for våre vurderinger presenteres fortløpende utover i rapporten. I vedlegg 1 er det redegjort samlet for revisjonskriteriene. 1.4 Om Oppfølgingstjenesten Før reform 94 var det ingen instans med et særlig ansvar for å ta seg av ungdom som ikke søkte, falt ut av eller sto i fare for å falle ut av videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten ble opprettet for å koordinere arbeidet overfor denne gruppen. Oppfølgingstjenesten er et lovpålagt tilbud hjemlet i Opplæringslovens 3-6, hvor det heter: Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6 (se vedlegg 1 for mer informasjon vedrørende 3-8 og 4-6). Den endelige forskriften om en fylkeskommunal Oppfølgingstjeneste ble vedtatt i 1994 (Sætersmoen og Glomsvoll, 2003). Ansvaret for etablering av Oppfølgingstjenesten ble lagt til fylkeskommunene som skoleeiere. Utover at det er fylkeskommunen som har ansvaret for Oppfølgingstjenesten er ikke selve organiseringen av tjenesten nedfelt i lov og forskrift. Dette har medført at organiseringen av oppfølgingstjenesten varierer fra fylke til fylke. I noen fylker har alle skoler egne definerte OT- funksjoner, andre har OT- koordinatorer med regionalt ansvar. Noen steder er Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 12

13 Oppfølgingstjenesten lokalisert på skoler, mens andre har egne regionale OT- sentraler (Buland og Havn, 2007). Oppfølgingstjenesten i Hedmark er administrativt underlagt Fylkessjefen for videregående opplæring og består av 8 veiledere og 1 koordinator, til sammen 5,5 årsverk (Statistikk med kommentarer fra Oppfølgingstjenesten, samt informasjon fra ledelsen for VGO). Oppfølgingstjenestens ressurser har økt med 0,6 årsverk fra skoleåret Veilederne er tilsatt ved ulike videregående skoler, og har rektor, eller den som rektor har delegert ansvaret til, som nærmeste overordnede. De fleste av de 8 veilederne betjener flere kommuner og skoler. Koordinatoren er ansatt hos Fylkessjefen for videregående opplæring. I løpet av skoleåret var 1927 ungdommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten i Hedmark. Dette var en oppgang på 82 personer sammenliknet med skoleåret før. Siste tilgjengelige oversikt over årsaker til at ungdom oppsøker Oppfølgingstjenesten er fra skoleåret Av de 1845 ungdommene som da var i målgruppen kom de fleste i kontakt med Oppfølgingstjenesten fordi de ikke hadde søkt om skoleplass (48 prosent), eller takket nei/ikke svart på tilbud om plass (26 prosent). Tilnærmet alle grunnskoleelever søker videregående opplæring, slik at det er når de er kommet inn i videregående utdanning og dermed er fylkeskommunens ansvar, de ikke sender søknad om skoleplass (Statistikk fra Oppfølgingstjenesten skoleåret ). 1.5 Rapportens struktur Hver av de 4 problemstillingene blir drøftet i et eget kapittel, fra kapittel 2 til 5. Innledningsvis i kapitlene presenteres revisjonskriteriene som er relevante i forhold til den aktuelle problemstillingen. Så presenteres data og faktagrunnlag, og sist i hvert kapittel presenteres Fylkesrevisjonens vurderinger. I kapittel 2 redegjør vi for forhold knyttet til tiltakene som formidles til ungdommene i målgruppen. I kapittel 3 ser vi på Oppfølgingstjenestens samarbeid med andre instanser. I Kapittel 4 presenterer og drøfter vi forhold knyttet til Oppfølgingstjenestens rolle i forebygging av frafall fra videregående utdanning. I kapittel 5 tar vi opp forhold knyttet til organiseringen av tjenesten. I kapittel 6 oppsummerer vi de viktigste funnene, konkluderer og gir anbefalinger om tiltak. I Kapittel 7 gjengir og kommenterer vi høringsuttalelsen fra Fylkesrådet. Høringsuttalelsen ligger i sin helhet som vedlegg 10 i rapporten. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 13

14 2. Er tiltakene målrettet i forhold til å få kompetanse på videregående nivå? 2.1 Revisjonskriterier All ungdom som hører til målgruppen til Oppfølgingstjenesten skal få tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting (Opplæringslova) Tilbudene som formidles skal primært føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående utdanning (Forskrift til Opplæringslova) Alle ungdommer som er i kontakt med Oppfølgingstjenesten skal ha et tilpasset tilbud (Mål og strategidokument for Oppfølgingstjenesten i Hedmark) 2.2 Faktabeskrivelse Får alle ungdommene tilbud om tiltak? Alle ungdommene som er i målgruppen skal i henhold til forskriften, få tilbud om tiltak. Oppfølgingstjenesten i Hedmark opplyser i sin statistikkpublikasjon Statistikk med kommentarer at samtlige 1845 ungdommer som har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten i skoleåret , har fått tilbud om råd og veiledning. Oppfølgingstjenesten har imidlertid ikke lykkes med å formidle egnede tilbud til alle, verken i form av opplæring eller annen form for beskjeftigelse, står det i publikasjonen. I intervjuene som er gjennomført med ansatte i Oppfølgingstjenesten kommer det frem at det i deler av fylket synes å være for få tilbud til ungdommene. Det er særlig på Hedmarken (Hamar, Ringsaker, Stange) dette er et problem. Oppfølgingstjenesten har imidlertid registrert at mangel på plasser begynner å bli et problem også i Kongsvinger. Mangel på tilbud har blitt påpekt av Fylkesrevisjonen i en tidligere revisjon av Oppfølgingstjenesten (2005): Fylkesrevisjonen forstår det dit hen at mangel på relevante og aktuelle tilbud ofte ligger til grunn for at enkelte ikke får et tilbud som passer den enkelte. Oppfølgingstjenesten i Hedmark har utarbeidet en oversikt over aktivitet/status hos de ungdommene de gjennom skoleåret har vært i kontakt med, ved skoleårets slutt. Figur 2 viser fordeling på status. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 14

15 Figur 2. Aktivitetsstatus på ungdommer i målgruppen til Oppfølgingstjenesten ved skoleårets slutt, (side 18 i Statistikk m kommentarer)og (eget ark statistikk fra koordinator) Aktivitetsstatus på ungdommer ved skoleårets slutt, 07/08 og 08/09 30 % 25 % Andel 07/08 Andel 08/09 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Skal følges Ungdom er helt Ungdom er syk opp/under oppf ledig Tiltak i regi av NAV I arbeid Ikke-komp.giv utdanning Flyttet til annet fylke elev ved VGS/andre oppl tiltak Annet Under annet kommer elever som får oppfølging i institusjon, er i militæret, er hjemme med barn, er i utlandet, har takket nei til oppfølging eller som er overført til Oppfølgingstjenesten ved en feil. Av de 1927 ungdommene som var i kontakt med Oppfølgingstjenesten i skoleåret var 25 prosent av ungdommene, eller 478 personer, registrert i arbeid. Dette er en nedgang fra året før hvor antallet lå på 503. Disse personene har, i henhold til statistikk fra Oppfølgingstjenesten, skaffet seg arbeid selv. 348 personer (18 prosent) sto med status Skal følges opp eller Under oppfølging og veiledning. Antallet har steget med 45 personer sammenliknet med forrige skoleår. Ungdommer som har status under oppfølging og veiledning har kommet i kontakt med Oppfølgingstjenesten og får veiledning, men er ikke i noe tiltak. De som står med status skal følges opp er ungdommer som har fått en henvendelse fra Oppfølgingstjenesten, men som ikke har vært til veiledning. Oppfølgingstjenesten har eksempelvis sendt brev, men ikke mottatt respons. I noen tilfeller er dette ungdommer som Oppfølgingstjenesten har fått inn i sin portefølje på slutten av et skoleår. Av ungdommene som var i aktive tiltak, var den største andelen, 281 personer (15 prosent av ungdommene i målgruppen) i tiltak i regi av NAV. Dette er en oppgang på 113 personer sammenliknet med året før. 90 personer sto registrert som elever ved videregående skole i eget fylke. Dette var elever som ikke hadde sendt inn søknad på videregående skole innen 1. mars, men som i ettertid valgte å søke og fikk skoleplass. 250 var elever ved videregående skole i annet fylke, tok videregående utdanning i utlandet eller var elev ved friskole på videregående nivå. I tillegg kommer de som er i opplæring/praksis i regi av fylket, har læreplass i eget eller annet fylke, er lærekandidat eller er elev med forebyggende tiltak, 109 personer. Til sammen utgjør Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 15

16 ungdommene som var i videregående utdanning ved skoleårets slutt, 23 prosent av målgruppen Gir tiltakene kompetanse på videregående nivå? I henhold til Forskrift til Opplæringslova 13-1 skal tilbudene oppfølgingstjenesten formidler, primært ta sikte på å føre til kompetanse innenfor videregående opplæring. Kompetanse på videregående nivå vil si studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående utdanning. 6 Som vist under er 23 prosent av ungdommene i målgruppen i en eller annen form for videregående opplæring ved skoleårets slutt. Den største andelen av ungdommene er i arbeid, mens 15 prosent er i tiltak i regi av NAV. Statistikk fra NAV innhentet pr utgangen av mai 2009 viser at av ungdom registrert som ordinære arbeidssøkere (det vil si de som ikke er på yrkesrettet attføring) som er 19 år eller yngre gikk 54 prosent på tiltaket Arbeidspraksis, mens 42 prosent gikk på arbeidsmarkedskurs 7. I intervju med NAV kom det frem at disse tiltakene ikke er slik innrettet at de gir kompetanse på videregående nivå. Noen av OTveilederne opplyser imidlertid at enkelte får godkjent relevant praksis som del av utdanning dersom de ønsker å fortsette på videregående utdanning Får ungdommene et tilpasset tilbud? I henhold til Mål og strategidokumentet til Oppfølgingstjenesten er målet at ungdommene skal ha et tilpasset tilbud. I dokumentet er det ikke definert hva som ligger i tilpasset, men i henhold til koordinator for Oppfølgingstjenesten mener man her et tilbud som er tilpasset den enkeltes behov, og ikke nødvendigvis et tilbud som gir kompetanse på videregående nivå. Oppfølgingstjenesten har imidlertid som strategi at muligheter til tilpasset opplæring innen videregående opplæring skal utnyttes bedre. I intervjuene med ansatte i Oppfølgingstjenesten kommer det frem at det er mangel på plasser/muligheter i fylkeskommunal regi for deres ungdommer. En av årsakene til dette sies å være at skoleplasser opprettes på bakgrunn av søknader, og de som ikke har søkt holdes utenfor beregningsgrunnlaget når det gjelder plasser for neste skoleår. En informant sier det slik: Hvis alle de 940 som ikke søkte på utdanning i 2009 hadde sagt ja til utdanning i etterkant, så hadde det ikke vært plass til alle. Dersom ikke-søkere ombestemmer seg og likevel ønsker skoleplass når skoleåret begynner/har begynt, har ikke Oppfølgingstjenesten alltid noen plass å tilby. Mangelen på skoleplasser har i følge Koordinator for Oppfølgingstjenesten først og fremst vært et problem i region 3 (Hedmarken), men er nå et økende problem også i region 4 (Glåmdalen). I tillegg til at det er problematisk å få inn ikke-søkere som likevel ønsker å gå på skole, er det en del søkere til skoler i disse regionene som ikke får plass. Mange søkere på skoler i disse regionene bidrar også til at noen ikke får innfridd førsteønsket når det gjelder skole eller fag. I henhold til statikk fra SSB (KOSTRA) var det i ,6 prosent av søkerne 6 Studiekompetanse fås ved å fullføre og bestå VG1,VG2 og VG3 fra studieforberedende utdanningsprogram, ev. som påbygg til yrkesfaglig utdanningsprogram. Yrkeskompetanse fås ved å fullføre utdanning fra et av de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hvis en ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring, kan en få utstedt et kompetansebevis som dokumenterer den kompetanse en har fått. En har da kompetanse på lavere nivå (vilbli.no). 7 Statistikken fra NAV er inndelt etter aldersgrupper 19 år og yngre, og år. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 16

17 i Hedmark som fikk oppfylt førsteønsket til skole og kurs (se vedlegg 6). Forskning har vist at ungdom som ikke kommer inn på førsteønske når det gjelder utdanning, har mindre sjanse for å fullføre videregående utdanning. Dette omtales blant annet i en rapport fra prosjektet Bortfall og Kompetanse 8. Her har forskerne kommet frem til at ungdom som kom inn på førsteønske hadde noe lavere sannsynlighet både for å ha sluttet og for å ha gjennomført videregående utdanning uten å bestå etter fem år, enn de som ikke kom inn på førsteønske (Markussen m fl, 2008, side ). I henhold til forskning har også de som må bo på hybel noe høyere sannsynlighet for å slutte eller ikke bestå en utdanning, (Buland og Havn 2007). Oppfølgingstjenesten skriver i sin statistikkpublikasjon at det er nødvendig med et bredt spekter av tilbud, og god variasjon i tilbudene som skal tilbys ungdommene. Flertallet av informantene mener at det i dag er for mye teori for en del elever, også på yrkesfag, og at dette medfører større frafall fra videregående skole. Derfor er det nødvendig med tilrettelegging for en del personer. Tilbudene til ungdom i målgruppen til Oppfølgingstjenesten varierer fra skole til skole. Ved mange skoler er det SAK klasser (skole og arbeidsforberedende kurs) som kan være et aktuelt tilbud til ungdom som Oppfølgingstjenesten jobber med 9. Noen skoler har imidlertid gjort disse søkbare eller har fylt opp plasser med elever som har søkt videregående, men som trenger et alternativ til ordinær undervisning. Dermed kan SAK klassene være fylt opp allerede ved skolestart, og det blir vanskelig å få plass til ungdom i målgruppen utover i året. I Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark heter det: Planen skal sikre at alle får mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. 80 prosent av alle informantene fra Oppfølgingstjenesten, rektorene og rådgiverne sier imidlertid at tilbudene ved de ulike skolene er for få, og/eller at det er lite rom for individuelle løsninger. Opplæringsavtale (OLA) og Opplæringskontrakt (OLK), mener flertallet av de intervjuede (fra samtlige stillingsgrupper) er gode tiltak som kunne vært brukt mer, både for å forbygge at elever slutter, og som et tilbud til ungdom som man prøver å få inn i skolen igjen 10 (se vedlegg 7 for utfyllende informasjon om disse tiltakene). En oversikt fra SSB viser at antallet lærekandidater i Hedmark har økt de siste årene, fra 36 i 2006 til 60 i 2008 (KOSTRA). Likevel mener flertallet av informantene i denne undersøkelsen at alternative læringsarenaer i enda større grad bør brukes for å få ungdommer til å gjennomføre et utdanningsløp. Årsakene til at OLK og OLA ikke er mer brukt, oppgis å være flere. Noen av de intervjuede mener det er for ressurskrevende for lærerne å sette i gang tiltakene og å følge opp deltakerne. Det å finne bedrifter som kan ta inn elevene kan være vanskelig, og det kan være en utfordring å få på plass et undervisningsopplegg for eleven de dagene vedkommende ikke er ute i bedrift. Det er også elever og foreldre som har vanskelig for å 8 I NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning) sitt forskningsprosjekt Bortvalg og kompetane fulgte forskerne 9749 ungdommer fra de gikk på grunnskolen til de forlot videregående skole. Bakgrunnen for prosjektet var et behov noen fylkeskommuner på Østlandet hadde, for å få kunnskap om bortvalg og kompetanseoppnåelse blant sine elever og lærlinger. Hedmark var et av fylkene som var med i undersøkelsen. 9 SAK er et tilbud til elever som avbryter VG1 (evt VK1) i videregående skole eller ikke ønsker plass i videregående skole. Opplegget ved SAK er en kombinasjon av skole og arbeidstrening. 10 En opplæringsavtale (OLA) er en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift om opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena, gjerne som en kombinasjon med opplæring i skole. En Opplæringskontrakt (OLK)er en kontrakt som tegnes mellom lærekandidat og bedrift/opplæringskontor der målet er en kompetanseprøve, som er mindre enn en fag- eller svenneprøve. OLK kan inngås av elever som har gjennomført hele, eller deler av VG1 og VG2 i skole med eller uten OLA (Infomasjonsark fra Fylkessjefen for videregående opplæring). Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 17

18 akseptere et alternativt løp hvor eleven ikke nødvendigvis får yrkeskompetanse, men kompetanse på lavere nivå. OT- koordinator oppgir at hun ønsker at ordningen med Praksisbrev skal igangsettes ved skolene, og dette har fra Oppfølgingstjenesten sin side vært tatt opp dette med Enhet for videregående opplæring (VGO). Dette tiltaket har vært prøvd ut i noen fylker, og er nå mulig å bruke i hele landet. Praksisbrev er et organisert, praksisbasert toårig løp som etter fullført opplæring skal gi en sluttvurdering i form av et såkalt praksisbrev. Tiltaket innebærer at elever som har svake forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring med dagens krav, får mulighet til å skaffe seg formalisert kompetanse på et lavere nivå (se vedlegg 2 for utfyllende informasjon om Praksisbrev). I henhold til Oppfølgingstjenestens statistikk har gruppen som er på tiltak i regi av NAV økt med 113 personer fra skoleåret til skoleåret Enkelte informanter hevder at NAV ved å stille mange tiltaksplasser til disposisjon, overtar oppgaver som egentlig er tillagt fylkeskommunen. Det fremgår også i noen intervjuer at Oppfølgingstjenesten enkelte steder samarbeider tettere med NAV enn med interne samarbeidspartnere, når det gjelder å finne tiltak for ungdommene. 2.3 Fylkesrevisjonens vurderinger Undersøkelsen viser at de fleste, men ikke alle ungdommene som er i Oppfølgingstjenestens målgruppe, får tilbud om tiltak. Dette er et funn som også ble gjort i Fylkesrevisjonens forrige forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til Oppfølgingstjenesten. Statistikk fra Oppfølgingstjenesten viser at ca 23 prosent av ungdommene i målgruppen var i videregående opplæring ved skoleårets (08-09) slutt. Informasjonen som kommer frem i undersøkelsen indikerer at flere kunne gjennomført utdanning på videregående nivå, dersom det var flere tilpassede tilbud, gjerne med mindre teori, å tilby ungdommene. Tilbud som OLA, OLK og Praksisbrev er aktuelle tilbud i denne sammenheng. Flere muligheter til å få inn ikke- søkere etter skolestart, og flere tilgjengelige SAK plasser gjennom skoleåret, kan også bidra til at flere fullfører en utdanning. Dersom flere fikk tilbud om førstevalg når det gjelder utdanning og skole ville dette også kunne bidra til mindre frafall. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 18

19 3. Samarbeidet med interne og eksterne aktører 3.1 Revisjonskriterier Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen, og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser (Forskrift til Opplæringslova) Innen 2008 skal samhandlingen mellom Oppfølgingstjenesten og interne og eksterne aktører være videreutviklet (Mål og strategidokument for Oppfølgingstjenesten i Hedmark) 3.2 Faktabeskrivelse Samarbeid med de videregående skolene Oppfølgingstjenesten skal ikke selv ha tiltak til målgruppen, men formidle eksisterende tilbud. Da tiltakene som skal tilbys primært skal ta sikte på å føre til kompetanse på videregående nivå, blir fylkeskommunens videregående skoler de viktigste samarbeidspartnerne. I 2004 ble det vedtatt ny organisering av Oppfølgingstjenesten i Hedmark, noe som blant annet førte til at samtlige OT- veiledere ble knyttet til videregående skoler i fylket, med skolens rektor som nærmeste overordnede. Denne endringen ble delvis begrunnet med tanke på å få legitimitet når det gjelder samhandling innad (Vedtak i fylkesrådet, , sak nr 0138). Samarbeidet mellom ansatte ved skolen og Oppfølgingstjenesten blir av forskere tillagt stor betydning i forhold til hvor god oppfølging ungdommer som avbryter skolen, eller står i fare for å avbryte, får. Godt tverretatlig samarbeid mellom rådgivere, Oppfølgingstjenesten, NAV, skoler og inntaksavdelingen gir et godt grunnlag for å følge opp elever som har avbrutt utdanningen, (Buland, 2008). Arbeidet mot frafall må være hele skolens oppgave (Buland og Havn 2007). Hedmark fylkeskommune har lagt opp til samarbeid mellom skole og Oppfølgingstjenesten i de gjeldende rutiner som skal følges ved melding om avbrudd. Her er det nedfelt at Oppfølgingstjenesten skal trekkes med i møte med eleven før eleven avbryter opplæringen. I intervjuene med veilederne fra Oppfølgingstjenesten sier 70 prosent av at rutiner følges i mange tilfeller, men at det ved flere skoler er et forbedringspotensial. De fleste veilederne har opplevd å få meldinger om avbrudd sendt i posten, og det kan ha gått forholdsvis lang tid før Oppfølgingstjenesten blir involvert i noen av sakene. Fylkesrevisjonen har ikke funnet tallmateriale som viser hvor stor andelen avvik på avbruddsrutinene er. Oppfølgingstjenesten deltar på en årlig felles fylkesvis samling med rådgivere fra de videregående skolene og ungdomsskolene. Noen steder i fylket har det også vært arrangert regionale samlinger. Som hovedregel er det ikke formaliserte møter mellom ansatte i Oppfølgingstjenesten og rådgiverne ved de enkelte skolene. Ved de fleste skolene oppleves samarbeidet mellom rådgiver (e) og OT- veiledere som bra, men ved enkelte skoler er det noen utfordringer. Informantene kommer med flere forklaringer på dette. Når OT- veilederen ikke har kontor på en videregående skole kan det synes som det er mindre kontakt mellom Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 19

20 veileder og rådgiver(e). Enkelte informanter mener alle videregående skoler bør ha Oppfølgingstjenesten lokalisert på skolen. Videre fremheves det av noen rådgivere at OTveilederen er mindre tilgjengelig enn hva som er ønskelig. Det blir i denne sammenheng sagt at OT- veilederne har stort arbeidspress, noe som går ut over tilgjengeligheten. Forholdet mellom rådgiver og OT- veileder ser også ut til å påvirke graden av samarbeid. Flertallet av informantene fra Oppfølgingstjenesten mener at Oppfølgingstjenesten i en del tilfeller bør tidligere inn i sakene. I 2006 ble Forskrift til Opplæringslova endret, og det står nå nedfelt at Oppfølgingstjenesten gjennom samarbeid med blant annet rådgivere i videregående skole kan jobbe forebyggende. Ved noen skoler i Hedmark er det imidlertid slik at OTveilederen som hovedregel ikke involveres før avbruddsmøtet. Noen av informantene mener dette er slik det skal være, og det blir påpekt at eleven har andre rundt seg, som rådgiver og kontaktlærer, som følger opp han/henne før avbrudd. Flertallet av de ansatte fra Oppfølgingstjenesten ønsker imidlertid å jobbe mer forebyggende, og ønsker derfor tettere samarbeid med skolen/rådgiveren om dette. Også her blir imidlertid dette med ressursmangel trukket inn som en av årsakene til at Oppfølgingstjenesten ikke kan gå inn i sakene på et tidligere tidspunkt. Enkelte mener også at samarbeid mellom skolene og Oppfølgingstjenesten ville vært lettere dersom sistnevnte i større grad fikk informasjon om hva som er prøvd ut av tiltak fra skolens side, før de kommer til OT- veilederen. Da vil OT- veilederen lettere kunne finne hensiktsmessige tiltak. Enkelte rådgivere etterlyser på sin side mer informasjon om hvilke tiltak Oppfølgingstjenesten har satt inn, idet dette er nyttig dersom eleven kommer tilbake i skolen. Ved to av skolene er OT- veileder i tillegg rådgiver, og der kommer Oppfølgingstjenesten tett på allerede når de første tegn på problemer melder seg: Gjerne da i form av mye fravær. Dette fremhever både veilederne og rådgiverkollegene som en fordel. OT- veilederne har liten grad av formalisert kontakt med kontaktlærerne. Det kommer frem at veiledere som underviser i tillegg til å være OT- veileder, eller/og er rådgiver, har mer kontakt med lærerne generelt, ikke bare med kontaktlærerne, enn veiledere som ikke har slike tilleggsoppgaver. En del informanter gir uttrykk for at OT- veilederne som har slike tilleggsfunksjoner er mer integrert i skolen enn de som ikke har det. OT- veilederne ser det som en fordel at kontaktlæreren, som kanskje kjenner eleven best, er med på avbruddsmøter. Ut over det er det ofte liten kontakt, noe de fleste veilederne synes er uproblematisk. De tar kontakt ved behov. Enkelte informanter kunne likevel ønsket seg mer strukturert samarbeid. Rektorene ved de videregående skolene gir uttrykk for at de oppfatter samarbeidet mellom skolene og Oppfølgingstjenesten som bra. Ved de skolene hvor OT- veileder også er rådgiver, gis det uttrykk for at Oppfølgingstjenesten er spesielt godt integrert i skolen. Dette gjelder i stor grad også skoler hvor OT- veileder underviser. Oppfølgingstjenesten har iverksatt strategier for å oppnå et godt samarbeid med de videregående skolene, og arrangerer to ganger i året utvidet OT- samling for ansatte i Oppfølgingstjenesten og rektorer med personalansvar for OT. Videre opplyser flere veiledere at de jobber med å komme inn på arenaer, eksempelvis på skolenes planleggingsmøter på begynnelsen av skoleåret, for å informere om oppfølgingstjenesten. Noen av veilederne opplyser selv at de tviler på om de og tjenesten er godt nok kjent blant lærerne. Enkelte informanter hevder at Oppfølgingstjenesten har mer anerkjennelse utad enn innad i egne skoler. Hedmark fylkesrevisjon Måloppnåelse i Oppfølgingstjenesten 20