Hedmark Fylkesrevisjon Parkgata Hamar Tlf Fax

Transkript

1

2 INNHOLD. 0. SAMMENDRAG FYLKESDIREKTØRENS KOMMENTARER INNLEDNING BAKGRUNN OG HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON OPPFØLGINGSTJENESTEN I HEDMARK FYLKESKOMMUNE PROBLEMSTILLINGER OG METODE PROSJEKTETS PROBLEMSTILLING METODOLOGISK TILNÆRMING RELIABILITET VALIDITET REVISJONSKRITERIER FAKTA GRUNNLEGGENDE TALL FOR SISTE ÅR DE LOVPÅLAGTE OPPGAVENE Hvorvidt har Oppfølgingstjenesten oversikt over målgruppen? Tas det kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen? Gis alle i målgruppen tilbud om veiledning? Sørges det for at alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting? Har Oppfølgingstjenesten oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? Blir ungdom som har tatt i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten fulgt opp? REVISORS VURDERINGER FYLKESREVISJONEN HAR GJORT FØLGENDE VURDERINGER Hvorvidt Oppfølgingstjenesten har oversikt over målgruppen? Tas det kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen? Gis alle i målgruppen tilbud om veiledning? Sørges det for at alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting? Har Oppfølgingstjenesten oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? Blir ungdom som har tatt i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten fulgt opp? ANBEFALINGER TIL TILTAK VEDLEGG Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 3

3 0. Sammendrag. Kontrollutvalget i Hedmark Fylkeskommune besluttet 3. juni at et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende Oppfølgingstjenesten skulle gjennomføres. Fylkesrevisjonen har med denne bakgrunn gjennomført et slikt prosjekt. Undersøkelsen har hatt følgende hovedproblemstilling: I hvilken grad ivaretar Oppfølgingstjenesten sine lovpålagte plikter? For å besvare denne problemstillingen ser undersøkelsen på hvorvidt: 1) Oppfølgingstjenesten har oversikt over målgruppen? 2) Det tas kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen? 3) Alle i målgruppen gis tilbud om veiledning? 4) Det sørges for at alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting? 5) Oppfølgingstjenesten har oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? 6) Ungdom som har tatt i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten følges opp? Funnene viser at Hedmark har betydelige utfordringer i forhold til bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skolen. Med bakgrunn i det datamaterialet som er lagt til grunn for undersøkelsen, er det dog ikke grunnlag for å konkludere med at Oppfølgingstjenesten ikke ivaretar sine lovpålagte plikter i tilfredsstillende grad. Dette med unntak av forskriftens 13-3, 6. punkt, vedrørende oppfølging av ungdom som har tatt imot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten. Fra OT- veiledernes side begrunnes dette med begrensede ressurser. Fylkesrevisjonen anser dette som sannsynlig. Det bør likevel påpekes det ikke er foretatt noen sammenligning med andre fylker på dette punktet. Fylkesrevisjonen har på bakgrunn av den foreliggende rapporten følgende anbefalinger til tiltak: - At det foretas en gjennomgang av og vurdering av hvorvidt OT- veiledernes stillinger er tilstrekkelige til å ivareta samtlige av de oppgaver som følger av forskrift til opplæringsloven. - At det vurderes bruk av andre kommunikasjonskanaler for å øke tilgjengeligheten på informasjonen. Slik at flest mulig i målgruppen får veiledning. - Økt fokus på samarbeid med andre instanser, som Aetat, for å øke oversikten over aktuelle tilbud for ungdommene. 1 Samt utfyllende vedtak i Kontrollutvalgets møte av , vedrørende prosjektets innhold. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 4

4 0.1 Fylkesdirektørens kommentarer. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 5

5 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 6

6 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 7

7 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn og hjemmel for forvaltningsrevisjon. Kommunelovens 78 nr. 2 og Forskrift om revisjon i kommuner og Fylkeskommuner m.v. kap. 3 pålegger revisor å utføre forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra Fylkestingets vedtak og forutsetninger. Kontrollutvalget i Hedmark Fylkeskommune besluttet 3. juni at et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende Oppfølgingstjenesten skulle gjennomføres. Fylkesrevisjonen har med denne bakgrunn gjennomført et slikt prosjekt Oppfølgingstjenesten i Hedmark Fylkeskommune. Oppfølgingstjenesten er et lovpålagt tilbud hjemlet i opplæringslovens 3-6. Tjenestens formål er å sørge for at all ungdom som omfattes av den lovfestede retten til videregående opplæring 3, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Målgruppen for tjenesten er altså ungdom som omfattes av denne retten, og som det aktuelle skoleåret ikke har søkt eller tatt i mot elev- eller læreplass, eller av ulike årsaker avbryter opplæringen. Oppfølgingstjenesten i Hedmark Fylkeskommune er administrativt underlagt Fylkessjefen for videregående opplæring og består av 8 veiledere samt en koordinator, tilsvarende 4,9 årsverk. Etter omorganisering av tjenesten er veilederne tilsatt ved ulike videregående skoler 4 i fylket, med rektor som nærmeste overordnede. Koordinatoren har sin arbeidsplass på Fylkeshuset i Hamar. Tjenesten skal ikke ha egne tilbud til ungdommene og må derfor benytte fylkets videregående skoler og tilbud fra andre samarbeidspartnere. 2. Problemstillinger og metode. 2.1 Prosjektets problemstilling. Etter dialog med Kontrollutvalget for å konkretisere prosjektet, ligger følgende hovedproblemstilling til grunn: I hvilken grad ivaretar Oppfølgingstjenesten sine lovpålagte plikter? For å besvare denne problemstillingen ser undersøkelsen på hvorvidt: 1) Oppfølgingstjenesten har oversikt over målgruppen? 5 2) Det tas kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen? 2 Samt utfyllende vedtak i Kontrollutvalgets møte av , vedrørende prosjektets innhold. 3 Den lovfestede retten til videregående opplæring er hjemlet i Opplæringslovens 3-1, og fastsetter at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad har rett til tre års heltids videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut innen fem år etter at grunnskolen er fullført, og innen seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. 4 Hamar Katedralskole, Ringsaker-, Elverum-, Nord- Østerdal-, Trysil-, og Sentrum videregående skole. 5 Utdypes under pkt Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 8

8 3) Alle i målgruppen gis tilbud om veiledning? 4) Det sørges for at alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting? 5) Oppfølgingstjenesten har oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? 6) Ungdom som har tatt i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten følges opp? Disse oppgavene følger av Forskrift til opplæringsloven 6. Dette utdypes under pkt Avgrensingen medfører at undersøkelsen ikke vil gå inn på årsakene til bortfall i den videregående skolen, og heller ikke se på forebyggende arbeid mot slikt bortfall Metodologisk tilnærming. Undersøkelsen kan forstås som et casestudie 8 og er basert på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Det kvalitative datagrunnlaget er samlet inn gjennom spørreskjemaer til OTveilederne, intervju med OT- koordinator og assisterende fylkessjef for videregående opplæring, samt dokumentanalyse 9. Den kvantitative delen av data er en kombinasjon av statistikk fra blant annet NIFUSTEP, Oppfølgingstjenesten, Inntakskontoret og Statistisk Sentralbyrå. Statistiske operasjoner er foretatt med NSDstat. Fylkesrevisjonens undersøkelse har ikke hatt til hensikt å frembringe data, eller konklusjoner, som kan generaliseres utover den undersøkte enheten. Det er derfor heller ikke blitt lagt opp til å benytte utvalgsmetoder 10 som er nødvendige for å foreta statistisk generalisering utover utvalget Reliabilitet 11. Reliabiliteten i det innsamlede datamaterialet anses som god. Spørreskjemaenes kvalitative oppbygning medfører en viss grad av subjektiv tolkning av resultatene. Dette anses for å være av begrenset betydning. Når det gjelder statistiske data hentet fra andre institusjoner ( som NIFUSTEP), tas det for gitt at reliabiliteten er tilfredstillende. 2.4 Validitet 12. Kombinasjonen av en kvalitativ- og en kvantitativ tilnærming styrker analysen av datamaterialet. 13 Undersøkelsen kunne dog vært ytterligere styrket med innsamling av data fra ungdommene i OT- gruppen. Dette forstås likevel ikke å være avgjørende for de konklusjoner som trekkes. De innhentede svar på spørreskjemaene er konsistente i den forstand at det tyder på at spørsmålene har blitt likt tolket av samtlige OT- veiledere. Hvilket styrker oppfatningen om at innsamlede data er egnet til å besvare problemstillingene. 6 Disse 6 punktene tjener således som operasjonaliseringer av begrepet lovpålagte plikter, slik dette benyttes i problemstillingen. 7 Norsk institutt for studier av forskning og utdanning ( NIFUSTEP) gjennomfører et forskningsprosjekt på dette området. Forskningsprosjektet som gjennomføres i 7 av fylkene i Østlandssamarbeidet, deriblant Hedmark. Ytterligere informasjon om dette finnes på 8 Et Casestudie kjennetegnes gjerne av få enheter og mange variabler, i motsetning til f.eks. surveyundersøkelser. 9 Fortrinnsvis kvalitativ dokumentanalyse. 10 Sannsynlighetsutvalg. 11 Med reliabilitet forstås datas pålitelighet. Det vil si at måling og koding av egenskaper er riktige og korrekt gjennomført. 12 Validitet forstås kort som datas relevans for det som undersøkes. Altså hvorvidt det innsamlede datamaterialet er egnet til å besvare de problemstillinger som stilles. 13 Metodetriangulering. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 9

9 3. Revisjonskriterier. Hedmark Fylkesrevisjon Med revisjonskriterier forstås de krav og forventningene som brukes i den enkelte forvaltningsrevisjon. Gjennom å holde disse sammen med faktagrunnlaget, danner en basis for de analyser og vurderinger som kan foretas og de konklusjoner som kan trekkes ( Eriksen m.fl. 2000:45). I det følgende redegjøres det for de revisjonskriterier som vil ligge til grunn for denne undersøkelsen. Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). I Opplæringslovens 3-6, heter det at Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1. Det vil si ungdom som er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring. Forskrift til Opplæringsloven av Forskriftens kap. 13 omhandler Oppfølgingstjenesten i den videregående skolen og gir blant annet retningslinjer for hvilke oppgaver tjenesten skal utføre Formål Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som tilhører målgruppa, jf. forskrifta 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid eller anna sysselsetjing. Tilbod som blir formidla gjennom oppfølgingstenesta, skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse innanfor vidaregåande opplæring Målgruppe Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret - ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller - avbryt slik opplæring, eller - ikkje er i varig arbeid, eller - har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt i samsvar med opplæringslova Oppgåver Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta sørgje for - å ha oversikt over målgruppa definert i forskrifta at det blir teke kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa - at alle i målgruppa får tilbod om rettleiing - at alle i målgruppa får tilbod i samsvar med forskrifta å ha oversikt over aktuelle tilbod for målgruppa -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 10

10 - å følgje opp ungdom som har teke imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta. Ungdom i målgruppa som ikkje tek imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta, og som ikkje er i utdanning eller arbeid, skal kontaktast og givast tilbod kvart skoleår så lenge dei er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring. Registrering av ungdom som tilhører oppfølgingstjenesta sitt ansvarsområde og som tenesta formidlar tilbod til, skjer gjennom heile året Samarbeid og samordning Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid vil særleg vere grunnskolane og dei vidaregåande skolane og rådgivarane ved desse, den pedagogiskpsykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeidsmarknadsetaten og sosial- og helseetaten. Virksomhetsplan for enheten videregående opplæring I virksomhetsplanen fremheves økt og forbedret gjennomstrømning, for åringene (s.5) eksplisitt som et mål for enheten. En rekke tiltak nevnes for å nå dette målet. Plan for videregående opplæring i Hedmark av I planen angis det som et hovedmål å tilrettelegge framtidsrettede tiltak for elever/lærlinger som enten faller fra eller ikke starter opp med videregående opplæring (s.33 og 78). Det påpekes også at å medvirke til at innholdet i Reform 94 kan realiseres på skoler og bedrifter er et av fylkesutdanningssjefens satsingsområder (s. 17). I planen gjengis også saksprotokoll fra fylkestingssak 0032/99, hvor det heter at for å realisere innholdsdelen i Reform 94, må en legge spesielt vekt på oppfølgingstjenesten (s. 4). I tillegg påpekes det at målet for Fylkeskommunens virksomhet er at vi skal bidra til at Hedmarks befolkning får den best mulige handlingskompetansen på et videregående opplæringsnivå (s.49). -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 11

11 4. Fakta. 4.1 Grunnleggende tall for siste år. Norsk institutt for studier av forskning og utdanning ( NIFUSTEP) gjennomfører en undersøkelse som omfatter fylkene i Østlandssamarbeidet 14. Prosjektet som heter Bortvalg og Kompetanse ble iverksatt i 2002, og følger et kull fra 10 klasse og inntil 5 år fremover, Undersøkelsen har som formål å vurdere oppnådd kompetanse og kartlegge omfang og forklare variasjon i bortvalg blant ungdom med rett til videregående opplæring. I delrapporten Stayere, sluttere og returnerte illustrerer Markussen og Sandberg (2005:95 ) at Hedmark har den nest høyeste andelen av ungdommer utenfor videregående opplæring. Samt at fylket har hatt den største økningen i andelen av ungdom utenfor videregående opplæring frå våren 2003 til årsskiftet 2004/05 15, med 8,8 prosent. Dette er illustrert i tabell 4.1. Tabell 4.1 Andel av ungdom som gikk ut av grunnskolen våren 2002 og som var utenfor videregående opplæring på 3 ulike tidspunkter. Etter fylke. Prosent. Kilde: Markussen og Sandberg (2005:91). v2003 v /05 Økning Buskerud 3,6 8,6 11,7 8,1 Østfold 3,8 6,6 12,1 8,3 Oslo 4,2 7,3 11,1 6,9 Hedmark 4,7 8,2 13,5 8,8 Akershus 5 8,6 12,8 7,3 Telemark 6,9 8,2 11,2 4,3 Vestfold 7,3 9,5 14,9 7,6 Undersøkelsen ( ibid: 93) avdekker videre at Hedmark i perioden har hatt det nest største nettobortvalget av de undersøkte fylkene ( 13,5 prosent) og ligger under gjennomsnittet for prosentandel som har returnert til videregående opplæring. Dette illustreres i tabell 4.2. Tabell 4.2. Forholdet mellom bruttobortvalg, returnerte og nettobortvalg. prosent innad i fylket. Etter fylke. Prosent. Kilde: Markussen og Sandberg (2005:93). Brutto Andel Nettobortvalg bortvalg returnerte Buskerud 15,7 4 11,7 Østfold 15,9 3,9 12,0 Oslo 15,3 4,2 11,1 Hedmark 18,5 5 13,5 Akershus 18,8 6 12,8 Telemark 18,9 7,7 11,2 Vestfold 22,3 7,4 14,9 Gjennomsnitt 17,9 5,5 12,5 14 Undersøkelsen omfatter fylkene Buskerud, Østfold, Oslo, Hedmark, Akershus, Telemark og Vestfold. 15 Dette gjelder for undersøkelsens utvalg i de syv fylkene som inngår i undersøkelsen. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 12

12 I tabell 4.3. fremstilles prosentandelen av bruttoutvalget som returnerer til videregående opplæring. Her viser det seg at Hedmark ligger under fordelingens gjennomsnitt, men har en verdi tilsvarende fordelingens median 16. Tabell 4.3. Prosentandel av de som sluttet i løpet av første 2 skoleår som har returnert til videregående opplæring tredje skoleår. Etter fylke. Prosent. Kilde: Markussen og Sandberg 2005:94). Fylke Prosentandel Buskerud 33,6 Østfold 44,3 Oslo 44,8 Hedmark 45,5 Akershus 48,3 Telemark 56,4 Vestfold 52,7 Gj.snitt. 46,5 Tabell 4.4. Årsak til kontakt med Oppfølgingstjenesten. Kilde: Oppfølgingstjenesten (2004:3). OT- GRUPPE Ikke sendt inn søknad Søker m. venteplass, men ikke plass 3Søker som har svart nei eller ikke svart på tilbud om plass 4Søker som har svart nei el. Ikke svart på tilbud om venteplass 38 5Ukvalifisert søker eller er til formidling 6Elev som ikke møtte de første skoledagene 7Andre årsaker I ferd med å bryte opplæringen Elever som har avbrutt opplæring Sum I tabell 4.4 angis årsakene til at ungdommer kommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten i Hedmark. Her illustreres det at antallet ungdommer som ikke har sendt inn søknad har hatt en forholdsvis stor økning i perioden. Det er også verdt å legge merke til at antallet ungdommer under kategorien andre årsaker 17 er mer enn tredoblet i perioden. Totalsummen viser også 16 En fordelings median tilsvarer verdien til enheten som deler en stigende fordeling i to like deler. 17 Med andre årsaker forstås ungdom som av ulike årsaker kommer i kontakt med oppfølgingstjenesten i løpet av skoleåret. Det kan være ungdom som ikke er blitt overført fra inntaket eller ikke kommer fra Hedmark Fylkeskommunes egne skoler, og det kan være ungdom som flytter til Hedmark i løpet av året (Oppfølgingstjenesten (2004):4). -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 13

13 en stadig økende kurve fra 2001/ 02 til 2003/ 04, med en total økning på 222 stykker. I perioden 2001/ 02 til 2003/ 04 tilsvarer dette en økning på 1,3 prosent, noe som illustreres i tabell 4.5. Tabell 4.5. Andel i OTs målgruppe av ungdom med rett til utdanning 18. Antall med 2001/ / /04 rett til v.g.o Antall i OTs målgruppe %vis andel 23,4 23,2 24,7 i OT gruppe Tabell 4.6. Antall ungdommer i OTs målgruppe, region og veileders stillingsstørrelse. Skoleåret 2003/04. Absolutte tall. Region Sum Rendalen, Alvdal, Elverum, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Sør- og Folldal, Våler, Trysil, Hamar, Nord- Odal, Tynset, Os. Åmot. Engerdal Stor- Elvdal Løten Stange Ringsaker Åsnes Antall Ungdommer Stillings- Prosent Tabell 4.6 angir antallet ungdommer som inngikk i OTs målgruppe og OT- veileders stillingsprosent per region. Her vises det at det er stort samsvar 19 mellom antallet ungdommer i målgruppen i regionen og veilederens stillingsstørrelse. Altså at den relative sammenhengen mellom antall ungdommer og stillingstørrelse er god. Tallene sier likevel ikke noe om hvorvidt stillingsprosenten er tilstrekkelig for å ivareta de oppgaver stillingen innebærer. Korrelasjonsanalyse viser også at det er stor 20 sammenheng mellom estimert antall ungdom per 100% veilederstilling og antallet gjenværende ungdom i OT- gruppen ved skoleårets slutt. Det er derimot ikke funnet signifikante 21 sammenhenger mellom andel gjenværende 18 Beregnet på bakgrunn av tallmateriale fra Inntakskontoret og Oppfølgingstjenesten i Hedmark Fylkeskommune. 19 Pearsons r = 0.97 ved signifikansnivå Pearsons r= 0.78 ved signifikansnivå Sjansen for å ta feil når en antar at universtallet ligger innenfor feilmarginen rundt utvalgsresultatet kalles signifikansnivået. Når en finner sammenhenger som neppe skyldes tilfeldigheter, innenfor et spesifisert nivå av usikkerhet, betegnes sammenhengen som signifikant. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 14

14 ungdommer i målgruppen og antall ungdommer per 100 %- stilling. Noe som betyr at antallet gjenværende ungdommer i målgruppen blir høyere jo flere gruppen inneholder i utgangspunktet. Samtidig som antallet ungdom per 100%- stilling ikke har noen påvist sammenheng med prosentandelen som er fortsatt befinner seg i målgruppen ved skoleårets slutt. 4.2 De lovpålagte oppgavene Hvorvidt har Oppfølgingstjenesten oversikt over målgruppen? Oppfølgingstjenesten får målgruppen sin definert gjennom tall som mottas fra inntakskontoret. OT benytter dataprogrammet OTTO i behandlingen av dette materialet. OTveilederne gir i all hovedsak uttrykk for at de oppfatter oversikten over målgruppen som god. Erfaringer fra andre fylker har vist at kvaliteten på informasjonen som overføres fra inntakskontoret til OT likevel kan gi et tildels skeivt bilde av målgruppen, da listene ofte inneholder elever i privatskoler, ungdom som avtjener verneplikt med mer 22. Et annet problem relatert til dette vil kunne være at målgruppen ikke er statisk, men under konstant endring. Noe som kan medføre vanskeligheter med å til enhver tid holde oversikt over denne Tas det kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen? Alle OT- veilederne gir uttrykk for at det tas kontakt med samtlige ungdommer i målgruppen 23. Denne kontakten skjer per brev, telefon, eller i noen tilfeller via sms. Det er likevel slik at ikke alle svarer på skriftlige henvendelser, eller tar telefonen. En OT- veileder sier at Jeg prøver ut sms-kontakt med ungdom også, for dette er en kanal som de er opplyste på og tar seriøst Gis alle i målgruppen tilbud om veiledning? I følge det innsamlede datamaterialet gis det veiledning til samtlige ungdommer som ønsker det. Alle i den definerte målgruppen får tilbud om slik veiledning, men OT kan ikke pålegge noen å motta dette. En av OT- veilederne påpeker at man kan forøvrig spørre seg om innholdet er godt nok tilgjengelig- og om man i større grad bør benytte andre kommunikasjonskanaler Sørges det for at alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting? Her er tilbakemeldingene fra OT- veilederne noe uensartet. Det gis av flere uttrykk for at alle får et slikt tilbud, men andre sier at de som ønsker det får tilbud. Det gis også sterkt uttrykk for at det er mangel på passende tilbud til ungdommen. Fra en region heter det at Alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting. I videregående opplæring er ikke tilbudet godt nok i forhold til de ønsker ungdommen har. En annen sier at ungdommen får tilbud [...], men det er ikke alle det passer for. I et tredje tilfelle påpekes det at [D]et er mangel på reelle arbeidsplasser og lignende, slik at ungdommene må regne med å måtte vente litt (uker) før de kommer inn i en `aktiv` situasjon (jobb, praksis e.t.c.). 22 Hordaland Fylkesrevisjon (2004):8. 23 Slik denne er definert gjennom listene fra inntakskontoret. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 15

15 4.2.5 Har Oppfølgingstjenesten oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? Det gis jevnt over uttrykk for at OT- veilederne har god oversikt over de aktuelle tilbudene. Delvis begrunnes dette i at tilbudene er for få og dermed er greie å holde oversikt over. Fra flere påpekes det dog at et bedre samarbeid med andre etater (som for eksempel aetat), ville bidra til å gjøre det enklere å oppfylle dette kravet Blir ungdom som har tatt i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten fulgt opp? Når det gjelder oppfølgingen av ungdom som har tatt i mot tilbud, gis det av samtlige veiledere uttrykk for at denne ikke er tilfredsstillende. Følgende tekstutdrag fra OT-veilederne skulle illustrere dette godt: Å følge opp ungdom varierer ut i fra saken det gjelder, MEN det er ikke alltid følelsen er god p.g.a. tidsressurs Her må jeg innrømme at jeg ikke har verken tid eller muligheter for å følge opp alle Som OT- veileder har en nok med å hjelpe/veilede de som ikke har noe tilbud Jeg har vært i kontakt med ungdommene en tid etter oppstart med tilbudet. Noen har sluttet uten at jeg har fått beskjed til tross for at jeg har bedt om beskjed ved endringer/ avslutning. Tidsressurser har ikke gitt muligheter for tett oppfølging. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 16

16 5.0 Revisors vurderinger. Hedmark Fylkesrevisjon I denne rapporten er det gjort et klart skille mellom det som skjer i forkant av bortvalg av videregående opplæring og oppfølgingen i etterkant. Hvilket bidrar til å avgrense undersøkelsen til Oppfølgingstjenestens ansvarsområde. Oppfølgingstjenestens arbeidsområde er dog kjennetegnet av stor kompleksitet og dette arbeidet bør derfor i begrenset grad forstås adskilt fra innsatsen i andre instanser og etater. Dette påpekes også i brev fra Fylkessjefen for videregående opplæring av , hvor det heter at... følgende etater, institusjoner og organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for å oppfylle lovens intensjon, ( for eksempel 13-1 i forskriften og opplæringsloven) PPT, Aetat, kommunene med tiltaksavd., barnevern, sosialtjeneste og helsesøster ( avhengig av organisering i kommunen). Fylkesrevisjonens undersøkelse avdekker at Hedmark Fylke har svak statistikk når det gjelder andelen ungdommer i videregående opplæring. I det minste sammenlignet med fylkene i Østlandssamarbeidet. Av viktige funn 24 kan nevnes: - Hedmark har den nest høyeste andelen av ungdommer utenfor videregående opplæring. - Hedmark har hatt den største økningen i andelen av ungdom utenfor videregående opplæring fra våren 2003 til årsskiftet 2004/05. - Hedmark ligger under gjennomsnittet for prosentandel som har returnert til videregående opplæring. Funnene viser at Hedmark har betydelige utfordringer i forhold til bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skolen. Fylkesrevisjonen er derfor svært positive til gjennomføringen av NIFUSTEPs prosjekt Bortvalg og kompetanse som fremskaffer svært viktig informasjon. Noe som igjen vil bidra til å gi et godt grunnlag for fremtidige beslutninger om strategier og veivalg for å øke gjennomstrømmingen og redusere bortvalget. Oppfølgingstjenestens oppgaver er klart definert i forskriften til Opplæringsloven. Fylkesrevisjonens undersøkelse har ved hjelp av spørreskjemaer undersøkt hvorvidt disse oppgavene ivaretas tilfredsstillende. 24 Sammenlignet med fylkene i Østlandssamarbeidet. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 17

17 5.1 Fylkesrevisjonen har gjort følgende vurderinger Hvorvidt Oppfølgingstjenesten har oversikt over målgruppen? Fylkesrevisjonen er av den oppfatning at Oppfølgingstjenesten har tilfredstillende oversikt over sin målgruppe. Samtidig ser vi at de kontinuerlige endringene i gruppen kan bidra til bildet blir noe uoversiktlig. Noe som anses som vanskelig å unngå Tas det kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen? Det innsamlede datamaterialet gir grunn til å konkludere med at dette ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bruken av SMS får å oppnå kontakt med ungdom som ikke nås på telefon eller per brev anses som svært positiv Gis alle i målgruppen tilbud om veiledning? Samtlige av de ungdommene som ønsker veiledning får dette, i følge innsamlet data. Tilbakemeldingene fra OT- veilederne kan likevel tydes dit hen at det her kan være et potensial for forbedring. For eksempel gjennom bruk av andre kommunikasjonskanaler for å øke tilgjengeligheten på informasjonen Sørges det for at alle i målgruppen får tilbud om arbeid, opplæring eller annen sysselsetting? På dette punktet er det stor variasjon i de svar Fylkesrevisjonen har mottatt. Fylkesrevisjonen forstår dette dit hen at mangel på relevante og aktuelle tilbud ofte ligger til grunn for at enkelte ikke får et tilbud som passer den enkelte Har Oppfølgingstjenesten oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? Fylkesrevisjonen er av den oppfatning at dette ivaretas på en god måte. Økt samarbeid med Aetat, som samlokaliseringen i Hamar, vil også kunne bidra til å styrke denne oversikten Blir ungdom som har tatt i mot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten fulgt opp? Det innsamlede datamaterialet gir grunn til å konkludere med at dette punktet ikke ivaretas i den grad som forskriftens formål tilsier. Fra OT- veiledernes side begrunnes dette med begrensede ressurser. Fylkesrevisjonen anser dette som sannsynlig. Dette underbygges av Sætersmoen og Glomsvoll ( 2003:95), som konkluderer med at veilederne ikke har tilstrekkelige ressurser til å løse oppgavene de er pålagt i henhold til de målsettinger som er satt for tjenesten. Det bør likevel påpekes at Fylkesrevisjonen ikke har foretatt noen sammenligning med andre fylker på dette punktet. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 18

18 5.2 Anbefalinger til tiltak. Funnene viser at Hedmark har betydelige utfordringer i forhold til bortvalg og gjennomstrømming i den videregående skolen. Med bakgrunn i det datamaterialet som er lagt til grunn for undersøkelsen, er det dog ikke grunnlag for å konkludere med at Oppfølgingstjenesten ikke ivaretar sine lovpålagte plikter i tilfredsstillende grad. Dette med unntak av forskriftens punkt, vedrørende oppfølging av ungdom som har tatt imot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten. Dette underbygges av funn gjort av Sætersmoen og Glomsvoll (2003:100), hvor det heter at data viser at veilederne føler at stillingsprosenten er for liten. Dette går på bekostning av oppfølging av den enkelte ungdom i ettertid, hvorpå det konkluderes med at dette punktet ikke er ivaretatt. Fylkesrevisjonen har på bakgrunn av den foreliggende rapporten følgende anbefalinger til tiltak: - At det foretas en gjennomgang av og vurdering av hvorvidt OT- veiledernes stillinger er tilstrekkelige til å ivareta samtlige av de oppgaver som følger av forskrift til opplæringsloven. - At det vurderes bruk av andre kommunikasjonskanaler for å øke tilgjengeligheten på informasjonen. Slik at flest mulig i målgruppen får veiledning. - Økt fokus på samarbeid med andre instanser, som Aetat, for å øke oversikten over aktuelle tilbud for ungdommene. Hamar, Tove Marie Martinsen Konst. Fylkesrevisjonssjef Jim Åke Skarli Forvaltningsrevisor -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 19

19 6.0 Vedlegg. Kilder. Eriksen, Fritz A. m. fl. ( 2000): Veileder forvaltningsrevisjon. NKRF Forskrift til Opplæringsloven av Fylkessjefen for videregående opplæring (2005): Brev av Hedmark Fylkeskommune ( 1999): Plan for videregående opplæring i Hedmark. Hedmark Fylkeskommune ( 2005): Virksomhetsplan for enheten videregående opplæring Hordaland Fylkesrevisjon ( 2004): Oppfølgingstenesta i Hordaland Fylkeskommune. Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). Markussen, Eifred og Nina Sandberg ( 2005): Stayere, sluttere og returnerte. Om 9756 ungdommer på Østlandet og deres karriere i videregående opplæring frem til midten av det tredje skoleåret. NIFUSTEP. Skriftserie 6/2005. Oppfølgingstjenesten ( 2004): Statistikk med kommentarer fra Oppfølgingstjenesten i Hedmark. Skoleåret Sætersmoen, Gro og Arne Glomsvoll (2003): Oppfølgingstjenesten i Hedmark Fylke. Fungerer oppfølgingstjenesten i Hedmark etter intensjonen?. Pedagogisk institutt. Hovedfagsoppgave i Spesialpedagogikk. NTNU. -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 20

20 SPØRRESKJEMA TIL OT- VEILEDERNE I HEDMARK FYLKESKOMMUNE. UNNTATT OFFENTLIGHET OFL 5 1. LEDD. Begrepsavklaring: Målgruppen: OT- tjenestens målgruppe, slik denne er definert i Forskrift til Opplæringslovens I forskriften til Opplæringsloven 13-3 angis Oppfølgingstjenestens oppgaver. I hvilken grad synes du at disse oppgavene blir tilfredsstillende ivaretatt i din OT-region? Ha oversikt over målgruppen. Svar:... At det blir tatt kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen. Svar:... At alle i målgruppen får tilbud om veiledning. Svar:... At alle i målgruppa får tilbud om arbeid, opplæring, eller annen sysselsetting. Svar:... Ha oversikt over alle aktuelle tilbud for målgruppen. Svar:... -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 21

21 Å følge opp ungdom som har fått tilbud gjennom Oppfølgingstjenesten. Svar: Hva anser du som de viktigste faktorene for at hver enkelt av disse oppgavene skal bli ivaretatt på en best mulig måte? Ha oversikt over målgruppen. Svar:... At det blir tatt kontakt med hver enkelt ungdom i målgruppen. Svar: At alle i målgruppen får tilbud om veiledning. Svar: At alle i målgruppa får tilbud om arbeid, opplæring, eller annen sysselsetting. Svar:... Ha oversikt over alle aktuelle tilbud for målgruppa. Svar: Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 22

22 Å følge opp ungdom som har fått tilbud gjennom Oppfølgingstjenesten. Svar: I hvilken grad samarbeider du med andre etater eller institusjoner i ditt arbeid? Svar: Beskriv gangen i en veiledningsprosess. Svar:... :... -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 23

23 Hvordan skaffer du deg oversikt over de aktuelle tilbudene for målgruppen? Svar: Hvordan foretas den første kontakten med ungdommene i målgruppen? Svar: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning ( NIFU) gjennomfører en undersøkelse som omfatter fylkene i Østlandssamarbeidet. Funn fra denne undersøkelsen viser at Hedmark har en høyere andel ungdom som faller ut og forblir utenfor videregående utdanning, enn de andre fylkene. Hva mener du dette skyldes? Svar:... -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 24

24 8. Hva mener du kan gjøres for å redusere antall ungdom som faller ut og forblir utenfor videregående utdanning? Svar: For skoleåret 2003/04 hadde OT- tjenesten i Hedmark en målgruppe på 1912 ungdommer fordelt på 8 veiledere med til sammen 4,3 årsverk ( + OT- koordinator). I hvilken grad synes du antall årsverk samsvarer med antallet ungdommer? Svar: Hvordan synes du Oppfølgingstjenestens organisering er i forhold til de oppgaver den skal løse? Svar: Hvis kvaliteten på OT-tjenesten i Hedmark kunne økes, hvilke konkrete tiltak mener du kunne bidra til dette? Svar:... -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 25

25 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 26

26 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 27

27 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 28

28 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 29

29 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 30

30 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 31

31 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 32

32 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 33

33 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 34

34 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 35

35 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 36

36 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 37

37 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 38

38 -Oppfølgingstjenesten i Hedmark- 39