Møteinnkalling SAKLISTE 62/12 12/667 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE /12 11/340 RAPPORT FINANSFORVALTNING PR.

Transkript

1 IPPP2 SKODJE KOMMUNE V Møteinnkalling Utval:KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall kan meldast til telefon Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak 62/12 12/667 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE /12 12/574 PERIODERAPPORT FOR AUGUST /12 11/340 RAPPORT FINANSFORVALTNING PR. AUGUST /12 12/647 BUDSJETTREVISJON NR /12 12/576 SKRIV OG MELDINGAR FORMANNSKAPET Skodje, Terje Vadset ordførar Rita Orheim Engeset politisk sekretær

2 V Skodje kommune Sak 62/12 Kommunestyret Arkivsak nr.:12/667 Arkiv: PERM Kommunestyret Sakshandsainar: Rita Orheim Engeset Sak nr.: Utval Møtedato 62/12 Kommunestyret GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE SAKSDOKUMENT: SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING: RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Protokollen frå møte vert samrøystes godkjent. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

3 Skodje kommune Sak 63/12 Kommunestyret Arkivsak nr.:12/574 Arkiv: 212 Sakshandsamar: Rita Orheim Engeset Sak nr.: Utval Motedato 82/12 Formannskapet /12 Kommunestyret PERIODERAPPORT FOR AUGUST 2012 Formannskapet Sak 82/12 HANDSAMING: Økonomisjef orienterte om saka. Saka vart drøfta. Forslag om å få einingane sitt synspunkt fram i perioderapportane, for å få eit meir heilskapleg bilete. Samrøystes innstilling i samsvar med rådmannens framlegg. INNSTILLING: Skodje kommunestyre tek perioderapport pr til vitande. SAKSDOKUMENT: Perioderapport pr SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING : RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre tek perioderapport pr til vitande. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

4 _ I t s II

5 INNHALD I. INNLEIING Il. ENDRING I RUTINAR KNYTTTIL ØKONOMISTYRING OG REKNESKAPSRAPPORTERING III. DRIFTSRESULTATET IV. DRIFSTINNTEKTEROG FINANS Skatteinngangen Inntektsutjamninga Rammetilskot, vertskommunetilskot, integreringstilskot og ref renter og avdrag Andre renteinntekter Avkastning fondsmidlar Aksjeutbytte Renter ansvarlige lån, renteutgifter og avdrag på lån V. EININGANE Utviklinga i budsjettavviket i drifta positive og negative bidrag Samhandlingsreforma Butilbodet PU SOMS HBO Dagsenteret Felles grunnskule og barnehage Prosjekt og avsetnader IT-drift Politisk styring Reinhald Mva kompensasjon, landbruk, kirkelige formål og PPT Tekniske tenester Skodje barneskule Skodje barnehage Helsesenteret Skodje ungdomsskule Sentraladministrasjonen Stette skule- og barnehage Valle skule- og barnehage Storfjorden barnevern Kultur NAV Storfjord Skodje VI. AVSLUTTANDE MERKNAD

6 PERIODERAPPORT FOR AUGUST tertial I. INNLEIING Skodje kommune skal utarbeide månadlige rekneskapsrapportar som syner driftssituasjonen i høve til vedteke budsjett. For året skal det utarbeidast 11 rapportar. På grunn av ferieavvikling vert det ikkje utarbeidd rapport for juni. Denne rapporten syner driftsstatus for kommunen per august Det er teke omsyn til kommunestyret sitt vedtak av 26. juni 2012 om endringar i årsbudsjettet. Perioderapportane skal leggast fram for formannskap og kommunestyre til vitande. ENDRING I RUTINAR KNYTFTIL ØKONOMISTYRING OG REKNESKAPSRAPPORTERING I perioderapporten for juli var det peika på ein del tiltak for å utvikle og betre intern kontrollen på økonomiområdet. Målsettinga med tiltaka er mellom anna å auke kvaliteten på rekneskapen, forbetre rapporteringa til politisk nivå, gi betre vilkår for økonomistyring og legge til rette for at lover og reglar på økonomi- og finansområdet vert overhalden. Deler av dette arbeidet (forbetring av intern kontrollen på økonomi- og finansområdet) handlar om både å kartlegge, beskrive og systematisere eksisterande rutinar, og der det eventuelt måtte mangle rutinar eller dei ikkje er tilfredsstillande, å utvikle og implementere nye. Slike utviklingsarbeid er tidkrevjande og må gjerast i tillegg til ordinært arbeid men er like fullt viktig og naudsynt for å take i vare krava til intern kontrollsystem som er gitt på området. økonomiavdelinga har som målsetting å få til to forbetringsprosjekt/utviklingsprosjekt pr år innafor sitt ansvarsområde og vil på det viset forsøke å sette læring/endring i fokus som ein kontinuerlig og systematisk prosess. Pr i dag er det rutinar kring dei månadlige periodeavslutningane som står i fokus, her under intern kontrollrutinar knytt til lønn. I samband med dette er det mellom anna utarbeid konkrete framdriftsplanar/sjekklister for periodeavslutningane der oppgåver, fristar og ansvar er klart definert. I dette ligg det også at einingsleiarar skal sende inn til økonomiavdelinga standardiserte avvikskjema for si eining. Det er også utarbeid intern kontrollrutinar knytt til lønnspostane og refusjonskrav til NAV. Etter kvart vil det også kome intern kontroll rutinar på andre områder og som kan relaterast til dei månadlege periodeavslutningane. Målgruppa for perioderapportane er i første rekke politikarane i Skodje kommune, og andre eksterne rekneskapsbrukarar. Det interne rapporteringsbehovet til einingsleiarar, kommuneadministrasjon osb er primært take i vare på andre måtar (til dømes ved tilgang til web-rapporteringsverktøy). Utfordringa er å lage til disse perioderapportane på ein slik måte at dei tilfredsstiller det informasjonsbehovet som politikarane faktisk har. Det i seg sjølv kan vere utfordrande, å klarlegge informasjonsbehov, og som ein lyt ha ein god prosess rundt i samspelet mellom politikarane og administrasjonen. Det vil då vere slik, at det i større eller mindre grad vil vere ein viss «dynamikk» i korleis utforming og innhald i disse rapportane vil vere (utan at ein naudsynt snur opp ned på alt, 1

7 sjølvsagt). Målet vil heile tida vere å gi «god nok» informasjon til politikarane. På same som måte som det vil vere ein viss dynamikk i målet, kva er «godt nok», må det også vere ein viss dynamikk i utforming og innhald av rapportane. Av disse grunnane vil difor denne perioderapporten skilje seg noko frå tidligare rapportar. III. DRIFTSRESULTATET Figur 1: DR1FTSREKNESKAP Rekne- Budsjett Budsjett Budsjett Ars Budsjettavvik for åre skap pr avvik avvik estimat Budsjett estimat estimat pr august 2012 pr juli pr august Skatteinntekter Statleg rammetilskot Inntektsutjarrning Vertskornmunetilskot htegreringstilskot o Refundert renter/avdrag SUM FRIEINNTEKTER Renter ansvarleg lån Andre renteinntekter Avkasting fondsnidlar o Aksjeutbytte Renteutgifter Avdrag på lån NETTOFINANSUTGIFTER Avsett til ubundne fond Avsett til bundne fond 0 o o o o o o o Dekningav meirforbruk tidlegare år Bruk av ubundne fond NETTOAVSETJINGAR o o o o o o Overfort investeringsrekneskapen 0 0 o o o t\tto motpost avskrivningar TIL D1SPOSISJONDR1FT SUM FORDELTTIL DR1FT RESULTAT Figur 1 gir ein oversikt over driftsrekneskapen kolonneinnhalda. til Skodje kommune, figur 2 gir ei forklaring til Figur 2: Kolonne Innhald 1 Rekneskap pr august Periodisert årsbudsjett pr august Awik mellom rekneskap og periodisert budsjett pr juli Avvik mellom rekneskap og periodesert budsjett pr august Estimat på årsrekneskapen 2012 med basis i tal pr august rsbudsjettet for 2012 etter budsj rev I 7 Awik mellom estimat på årsrekneskapen i juli og årsbudsjettet 8 Awik mellom estimat på årsrekneskapen i august og årsbudsjettet 2

8 Hovudtrekk konklus'onar r au ust Driftsresultatet: REKNESKAPEN SYNER EIT DRIFTSOVERSKOT PÅ 9,256 MILL KR. DETTE ER 2,143 MILL KR BETREENN PERIODISERT BUDSJETT FOR JULI VAR DRIFTSRESULTATET0,281 MILL BETREENN PERIODISERT BUDSJETT DRIFTSRESULTATETFRÅ JULI TIL AUGUST HAR MED DETTE BLITT FORBETRA MED 1,862 MILL KR Driftsinntektene: SKATTEINNGANGEN ER PR AUGUST ER4,705 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT INNTEKTSUTJAMNINGA LIGG PÅ BUDSJETT, DET SAME GJEROGSÅ AVKASTNING PÅ «KRAFTFONDET» AKSJEUTBYTTETFRÅ ØRSKOG ENERGI ER 1,745 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT Drifskostnadane: I SUM HAR EININGANE BRUKT 4,539 MILL KR MEIR ENN PERIODISERT BUDSJETT PR AUGUST TILSVARANDE TAL (MEIRFORBRUK) I JULI VAR 3,703 MILL KR AUKEN I MEIRFORBRUKET FRÅJULI TIL AUGUST VAR MED DETTE PÅ 0,836 MILL KR Nærare om situasjonen i einingane er belyst i eige kapittel om «einingane». Hovudtrekk konklus'onar estimat or heile året Driftsresultatet: PR AUGUST SYNER PROGNOSENE AT DRIFTSRESULTATETFOR KOMMUNEN VIL VERTE EIT DRIFTSOVERSKOT PÅ 4,357 MILL KR, TEKE OMSYN TIL VEDTEKE BRUK AV FOND PÅ 2,954 MILL KR. SEREIN VEKK FRÅ BRUK AV FOND VERT FORVENTA DRIFTSRESULTATFØR DISPONERINGAR EIT OVERSKOT PÅ 1,4 MILL KR FOR JULI VAR PROGNOSEN EIT DRIFTSOVERKSOT ETTERBRUK AV FOND PÅ 5,116 MILL KR, UTAN BRUK AV FOND EIT OVERSKOT PÅ 2,162 MILL KR Driftsinntektene: SKATTEINNGANGEN SERUT TIL Å VERTE 5,236 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT,SAMSTUNDES SOM DET KAN SJÅ UT TIL AT VI VIL KUNNE BEHALDE BUDSJETTERTINNTEKTSUTJAMNING RENTEINNTEKTENE VIL VERTE CA 0,65 MILL BETREENN BUDSJETTERT(fordi midlar er teke ut av aksjemarknaden og satt på bok i staden), SAMSTUNDES SOM DET HITTIL I ÅR KAN SJÅ UT TIL AT MÅLSETT AVKASTNING PÅ KRAFTFONDET KAN BLI NÅDD (det siste her knyttar det seg stor usikkerheit til) OG AKSJEUTBYTTETFRÅ ØRSKOG ENERGI ER SOM NEMNT 1,745 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT Driftskostnadane: I SUM SERDET UT TIL PR AUGUST AT EININGANE KJEM TIL Å ENDE OPP MED EIT MEIRFORBUK PÅ CA 3,245 MILL KR. DET VIL SEIE EIT MEIRFORBRUK SOM ER 1,294 MILL KR MINDRE ENN MEIRFORBRUKET PR AUGUST. Nærare om situasjonen i einingane er belyst i eige kapittel om «einingane». Det vert med dette understreka at det som er presentert her om forventa driftsresultat ved utgangen av året er prognoser som det knyttar seg usikkerheit til. Slik det ser ut no, beste estimat pr august, er at samla sett så kan det sjå ut til at drifta pluss/minus vil hamne omtrentlig «på budsjett». Dei viktigaste einskildfaktorane for at denne prognosa skal halde seg ut året følgjande: 3

9 Trenden med god skatteinngang held seg ut året Vi får behalde budsjettert inntektsutjamning Den positive utviklinga på avkastning på kraftfondet held seg ut året Kuttdugnaden som er varsla gjennomført i einingane let seg gjennomføre og vert gjennomført som tenkt og planlagt Ikkje andre uventa moment/driftsmessige endringar dukkar opp i resten av året IV. DRIFTSINNTEKTEROG FINANS Figur 3: 1. Skatteinngangen Skatteinn ang 2012 akkumulert Bud 'ettrekneskap avvik jan febr mars april mai juni juli aug sept okt nov des Figur 3 syner akkumulert skatteinngang pr august mot budsjettert skatteinngangen. Budsjettert skatteinngang er justert opp med 3,784 mill kr etter budsjettrevisjon nr I med basis i tal pr april. Sjølv etter denne budsjettjusteringa ligg realisert skatteinngang framleis godt over budsjettet. Figur 4: Budsjett Rekneskap Figur 4 syner grafisk det som er vist i tabellen i figur 3. Som ein ser så følgjer realisert skatteinngang høvelig budsjettet i perioden jan-mars. I perioden mars-april ser ein at skatteinngangen har lagt seg i ei høgare «bane» enn budsjettet, og kor ein på dette grunnlaget vedtek i budsjettrevisjon I å auke skatteanslaget. Sjølv etter denne auken (blå linje er no «Iøfta»), så ligg framleis realisert skatteinngang godt over det budsjetterte. 4

10 Figur 5: avvik / 0(X) (X() x ,7757 O CXX) / 1 0(X) (X) (X)0 ' Figur 5 syner grafisk framstilling av kolonna «avvik» i tabellen i figur 3, og viser kor mykje vi akkumulert har bomma på budsjettert skatteinngang (blå linje). Pr august er akkumulert budsjettbom på 4,7 mill kr. Ein kan bruke prognoseavviket hittil i år til å estimere prognoseavvik ut året, og soleis gjere eit anslag på sum forventa skatteinngang. Svart linje er framskriving av prognoseavviket ut året, og som syner at avviket vil kunne bli på ca 6,8 mill kr. Multiplisert med graden av treffsikkerheit i modellen (112),er det grunnlag for pr august å justere opp forventa skatteinngang med 5,236 mill kr i høve til budsjettet, jfr figur 6. Figur 6: Estimat på skatteinngangen pr august: Budsjettert skatteinngang BR I pluss forv estimatbom Forventet skatteinngang ut året Inntektsutjamninga «Motposten» til skatteinngangen er inntektsutjamninga. Modellen fungerer slik at for kvar krone Skodje kommune har i skatteinngang over landsgjennomsnittet så får vi behalde 40 øre. Kor vidt all ekstra skatteinngang som ein vonlegvis vil få inn i løpet av året i si heilheit vil kome eiga kommune til gode kjem altså an på kor skatteinngangen for landets øvrige kommunar utviklar seg.. Figur 7: Inntektsut'amning 2012 akkumulert Buds'ett Rekneskap avvik jan febr mars april mai juni juli aug sept okt nov des

11 Figur 7 syner utviklinga i akkumulert inntektsutjamning pr juli (tal for august var ikkje klare i skrivande stund, vi får disse frå KS),sett i høve til akkumulert budsjettert inntektsutjamning. I samband med budsjettrevisjon nr I vart anslaget på inntektsutjamninga justert ned med 2,125 mill kr, frå 8,555 mill kr til 6,430 mill kr. Som ein ser av tabellen så er bokført inntektsutjamning pr august stort sett på linje med det budsjetterte (avvik på kr ). Figur 8: (X) 000 Budsjell - Re knes kap 1 O(X) jan febr mars april mai juni juli Figur 8 syner grafisk utviklinga i inntektsutjamninga rekneskap mot budsjett, hittil i år (pr juli). Som ein ser av grafen så følgjer realisert inntektsutjamning høvelig det budsjetterte fram til og med april, etter at budsjettet vart justert ned i samband med budsjettrevisjon nr I. I mai og juni ser ein at den realiserte inntektsutjamninga er betydelig dårligare enn den budsjetterte, noko som tyder på at vår utvikling i skatteinngangen har vore vesentlig betre enn gjennomsnittet (noko også tal frå KSsynte). Pr august ser ein at realisert skatteinngang er tilbake på det budsjetterte og kor vi er tilbake på «normalen», dvs på ca 95% av landsgjennomsnittet. På same måte som for skatteinngangen kan ein også nytte prognoseavviket til å estimere forventa inntektsutjamning for året. Figur 9: avvik On0 - / y x ,1688-8(X) 000 9(X) 000 6

12 Figur 9 syner prognoseavviket hittil i år (bli linje), og ei framskriving av prognoseavviket ut året. Som ein ser så er det mykje variasjon i dataene og då vert modellen si forklaringskraft temmelig låg. R- kvadret er berre på 0,17 (17%). Med såpass usikre data finn ein det difor best i denne omgang å behalde opprinnelig anslag på inntektsutjamning. Ein får sjå om dette biletet endrar seg når augusttala frå KSligg føre. Rammetilskot, vertskommunetilskot, integreringstilskot og refunderte renter og avdrag For disse postane i driftsrekneskapen storleikar. er det ikkje forventa anna enn at dei vil hamne på budsjetterte Andre renteinntekter Anslaget på renteinntekter er auka i høve til det budsjetterte med kr Årsaken til dette er at kr er trekt ut av aksje- og obligasjonsmarknaden og i staden (inn til vidare) plassert på høgrentekonto i Sparebanken Møre. Nærare om dette vert synt til rapport om finansforvaltninga. Avkastning fondsmidlar («kraftfondet») Figur 10: Avkastning "kraftfondet" 2012 akkumulert Budett Rekneskap avvik jan febr mars april mai juni juli august sept okt nov des Figur 10 syner akkumulert budsjettert og realisert avkastning på «kraftfondet» (samla for fonda i DnB, Skagen og Sparebanken Møre) pr august, samt akkumulert avvik mellom rekneskap og budsjettert. Avkastning på fond er ein vanskelig budsjetterbar storleik. Budsjettet er lagt ut frå ein føresetnad av å få 1,75% i avkastning ut over risikofri rente og jamt fordelt ut over året. Ved inngangen av året var storleiken på fondet 71,9 mill kr. I juni vart kommunen sitt engasjement i marknaden redusert med 36 mill kr. Grunnlaget for å oppnå den budsjetterte avkastninga er soleis vesentlig redusert, men tala hittil syner at ein so langt ligg på budsjett i høve til forventa avkastning. 7

13 Figur 11: 0(X) Rudsjett Rekneskap 500 0(X) jan mais april mai juni juli Figur 11 syner utviklinga i akkumlert verdi på kraftfondet store svingingar i avkastning/verdien rimelig treffsikkert sett i høve til budsjett. Som ein ser så er det og som gjer dette stort sett til ein håplaus øvelse å seie noko om kor dette vil sjå ut ved årets slutt. Det ein veit pr i dag er at utviklinga sidan mai har vore positiv og at vi pr august ligg på budsjett i høve til forventa avkastning. Beste estimat for kraftfondet er soleis å halde seg til budsjettert avkastning på 3,135 mill kr. Figur 12: DnB Spareb. Møre Skagen Totalt Sum plasse ring Sum plassering Marknadsverdi Uttak Januar Sum plassering Avkastning januar Avkastning februar Avkastning rnars Marknadsverdi pr. 31. Mars Avkastning 1.kvartal 4,43 % 3,18 % 4,17 % 3,83 % Avkastning april Avkastning rnai Avkastning juni Marknadsverdi pr. 30. Juni Avkastning 2.kvartal 2,82 % 0,79 % 1,82 % 1,60 % Uttak 28. junt Sum plassert 1. juli Avkastning juli Avkastning august Avkastning september Marknadsverdi pr. 30. Septembe Avkastning 3.kvartal 3,03 % 2,81 0./. 3,05 % 2,98 % 0 Avkastning oktober Avkastning november Avkastning desember Marknadsverdi pr. 31. Desember Avkastning 4.kvartal Avkastning hittil I 2012 Avkastning ,28 % 6,78 % 9,05 % 8,42 % Avkastnin2012 pro anno 6,00 0/i, 3,96 % 5,28 % 4,91 % Figur 12 syner utviklinga i «kraftfondet» hittil i år fordelt på dei tre forvaltarane. For nærare utgreiing om «kraftfondet» vert synt til eigen rapport om finansforvaltinga. 8

14 Aksjeutbytte Budsjettert aksjeutbytte frå ørskog Energi er kr (på linje med tidligare års utbytte). I generalforsamling 20. juni 2012 vart det vedteke å dele ut utbytte med 5,0 mill kr. Etter Skodje kommune sin eigarandel i selskapet vert då vårt utbytte 2,435 mill kr. Renter ansvarlige lån, renteutgifter og avdrag på lån Det er forventa at disse postane vil hamne på det budsjetterte. V. EININGANE (NETTO DRIFTSKOSTNADER) Figur 13: DRIFT I EININGANE Rekne- Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ars skap pr avvik avvik avvik estimat Budsjett estimat estimat pr august 2012 pr juli pr august Butilbud PLI SOMS Felles grunnskule / barnehage Sarrihandlingsreforrnen Prestemarka dagsenter Prosjekt/Ayselnader it drift Politisk styring Reinhald FPT Kirkelege forrrål Landbruk o o o Momskorrpensasjon iny Tekniske tenester Skodje barneskule Skodje barnehage Helsesenteret Kultur Nav Storfjord - Skodje Sentraladministrasjonen Stette skule og barnehage Storfjorden barnevern Skodje ungdornsskule Valle skule og barnehage VAR 0 o o 0 SUPA FORDELT TIL DRIFT Figur 13 syner driftssituasjonen i einingane, sortert synkande etter kolonne 9. Figur 14: Kolonne Innhald 1 Rekneskap pr august Periodisert årsbudsjett pr august Avvik mellom rekneskap og periodebudsjett pr mai Awik mellom rekneskap og periodisert budsjett pr juli Avvik mellom rekneskap og periodesert budsjettpr august Estimat på årsrekneskapen 2012 med basis i tal pr august Årsbudsjettet for 2012 etter budsj rev I 8 Avvik mellom estimat på årsrekneskapen i juli og årsbudsjettet 9 Avvik mellom estimat på årsrekneskapen i august og årsbudsjettet 9

15 Figur 14 forklarer innhaldet i dei ulike kolonnene i tabellen i figur 13. Hovudtrekk konlus'onar r au ust: EININGANE HAR I SUM NETTO BRUKT 130,925 MILL KR PR AUGUST MOT BUDSJETTERT126,386 MILL KR. DETTE GIR EIT MEIRFORBRUK PR AUGUST PÅ 4,539 MILL KR Utviklin a i meir orbruk: Sum i kolonnene 3, 4 og 5 syner utviklinga i netto meirforbruk for einingane (samla sett). I mai var meirforbruket 0,804 mill kr, i juli 3,703 mill kr og i august 4,539 kr. Utviklinga (auken) i budsjettavviket er ein storleik som er utsett for usikkerheit gjennom periodiseringsproblematikk. Skal utviklinga på avvik gi eit pålitelig bilete er ein avhengig av at alle vesentlige storleikar i budsjettet er periodisert rett. Disse tala må difor ikkje alltid settast «to strek under». For å unngå problematikk/usikkerheit som knyttar seg til periodisering kan det i staden vere meir formålstenlig, etter kvart som ein har pålitelige data, å forsøke å gi estimat for året, jfr kolonne 9. Estimata er i hovudsak gjort som ei lineær framskriving av rekneskapstala pr august, justert for einingsleiarane sine tilbakemeldingar for kva dei måtte klare å spare inn på resten av året. Hovudtrekk konklus'onar or estimat or heile året ESTIMATET FOR AUGUST SYNER AT FORVENTA NETTO FORBRUK I EININGANE FOR ÅRET VIL VERTE 198,954 MILL KR MOT BUDSJETTERT195,710 MILL KR. DETTE GIR EIT FORVENTA MEIRFORBRUK PÅ 3,245 MILL KR FORVENTA MEIRFORBRUK I JULI VAR «I BALANSE» (NULL KR) 10

16 1. Utviklinga i budsjettavviket i drifta positive og negative bidrag Figur 15: jan feb mars april mai juni juli august Arsprognose forbruki einingane Arsbudsjett Differanse Merknad: Tali nill kr. Prognosen for juni er eit gjennornsnitt av prognosen for mai og juli, med andre ord ikkje konkret rekna på. Figur 15 syner utviklinga i prognostisert budsjettavvik i drifta. Figur 16 syner den same utviklinga grafisk. Figur 16: Ärsprognose forbruk i einingane ri Ar sbutisjett unijuli.tigust Som det går fram av graf og tabell så har forventa budsjettavvik på årsabasis fram til og med juli vorte redusert, der ein i juli hadde ei forventing om å kunne få dette i balansen. Nye tal/prognosar pr august syner der i mot at forventa avvik har auka til 3,245 mill kr. Dei vesentligste forklaringsfaktorane for endringa av estimatet frå juli til august er disse: Butilbodet PU er underbudsjettert med 3,0 mill kr i høve til driftsniåvet, jfr budsjettprosessen for Det ser ikkje ut til at dette «gapet» vesentlig vil bli dekt inn i løpet av året. SOMS og HBO har eit sjukefråvereproblem som kostar dyrt i form av mykje korttidsfråvere som må dekkast opp med vikarar og der ein ikkje får refusjon frå NAV. Ulike typar av vikarbruk har vore stort for disse to einingane i løpet av sommaren. Vedr felles grunnskule/barnehage så var det pr juli estimert eit mindreforbruk på 0,6 mill kr. I ettertid har «barnehagerekninga» frå Ålesund kommune kome. Den var for første halvår på 2,5 mill kr. Avsett i budsjettet er 3,5 mill kr. Viss rekninga for andre halvår vert det same, vil vi for året på denne posten få eit avvik på 1,5 mill kr. Dette avviket var ukjent i juli, men er no teke inn i augustprognosen. Prognosane for kor mykje einingane er i stand til å spare inn i løpet av året har endra seg sidan juli, av ulike årsaker. Det vert her synt til figur 13 og kolonne 8 og 9, dei eingane som er angitt med «minus». 11

17 Figur 16: 1, 0,20 0,15 0,10 0,05-0,05 PU 0 b". -0,10 Butilbud -0,15-0,20 ra /.. tr: dagsenter grunnskule 0 C- Felles Prosjekt/Avsetnader Presternarka r- C1 C.0 Cl -NC..C.),,2 'a;... o -- 3 c,::. 'e- : 3 z: e - lf, ej.a' V.'... E 7:, -., -'7'', f tenester2 c.,,,, _;., ,: e,, 2.,;., 2,`,1'75,': 0 CJ C.1.-C.' te... -c = Æ 1.75 'Z !O.r:;,..., '0- er) Tekniske lt> W' o 0 'E Momskompensasjon..., o r3 z Figur 16 gir eit grafisk bilete av positive og negative bidrag frå einingane for at kommunen skal om mogleg kome i balanse i drifta. Grafen her syner dei relative bidraga, dvs at forventa meir/mindreforbruk for året er sett i høve til eininga sitt årsbudsjett. Nav Storfjord er den som relativt sett ved denne prognosa bidreg mest positivt. I den andre enden av skalaen finn ein samhandlingsreforma. Nærar om dei einskilde einingane vert synt til i det følgjande. Omtalen av einingane er gitt i same rekkefølgen som i figur Samhandlingsreforma Som beskreve i julirapporten så har det denne sommaren vore «trøkk» på samhandlingsreforma. Det gjeld både i høve til utskrivingsklare pasientar og medisinsk medfinansiering (20%). I høve til utskrivingsklare pasientar så er det slik at viss kommunen sjølv ikkje har kapasitet til å ta i mot pasientane når dei er utskrivingsklare og dei vert liggande på sjukehus, så må kommunen betale til helseforetaka kr 4.000/døgn/pasient. Kor vidt det lønner seg for kommunen sjølv å ta i mot utskrivingsklare pasientar kjem an på om vi sjølve klarer dette for mindre enn kr 4.000/døgn/pasient, innkalkulert alle relevante kostnader. Omrekna til timekostnad så kostar det Skodje kommune 166 kr/time/utskrivningsklar pasient å ha liggande på sjukehus. Kor vidt det skal lønne seg for kommunen å ta hand om disse sjølve vil kome an på om vi klare dette for mindre enn kr 166/time/pasient. Kor vidt det er mogleg, å sjølv handtere utskrivingsklare pasientar for mindre enn kr 166/time/pasient kjem i første rekke an på om ein klarer å utnytte «slakk» i organisasjonen (omdisponere personell som allereie er på jobb), eller utnytte stordrifts/skalafordelar. Det siste vil 12

18 seie at ein klarer å ta seg av fleire utskrivingsklare pasientar samstundes fordelt skal ta seg av dei. på få tilsette som Så langt i år, kan det sjå ut til at sum kostnad for utskrivingsklare mot budsjettert 0,9 mill kr. pasientar vil hamne på vel 1,1 mill kr Vedr medisinsk medfinansiering så har kommunen i praksis ikkje så mange andre alternativ enn å akseptere dei fakturaene som kjem frå helseforetaka. For hittil i år har det kome fakturaer for 3,2 mill kr mot budsjettert 2, 7 mill kr. Det vil skje ei avrekning på slutten av året, men slik som det ser ut nå, så vil vi få fakturaer for 20% for ca 4, 8 mill kr mot budsjettert 4,3 mill kr. Lagt disse tala til grunn kan det sjå ut til området samhandlingsreform ligg an til eit årsforbruk på ca 5,950 mill kr mot budsjettert 5,200 mill kr. 3. Butilbod PU Som kjent og påpeika i perioderapporten for juli så er eininga under omorganisering, samt at den har vore utan fast daglig leiar fram til august. Den økonomiske situasjonen for eininga er difor til ein viss grad litt uoversiktlig med tanke på kva ein kan forvente av økonomiske gevinstar/effektar for ulike tiltak som ein har tenkt å gjennomføre. Ny tilsett daglig leiar på eininga treng også tid til å sette seg inn i drifta før ein er i stand til å gi meir detaljerte beskrivingar av driftsmessige utfordringar i høve til å halde budsjettet. Ein del er derimot kjent «historikk» og ein del går det an å lese ut av tala i rekneskapen. I budsjettarbeidet for 2012 vart det opprinnelig lagt inn ei budsjettramme på mill kr for butilbodet (det knytter seg også usikkerheit til realismen i opprinnelig budsjettramme). For å få budsjettet i balanse og for å sette ei ambisiøs målsetting om rasjonalisering av drifta på eininga vart budsjettet kutta med 3.0 mill kr til mill kr. Det vil i praksis seie at når ein byrjar på nytt år har ein ei underdekning i budsjettet på faste stillingar. Skulle ei målsetting om kutt på 3,0 mill haldast så betinga i grunnen det at drifta allereie frå 1. januar 2012 var vesentlig slanka i form av mindre tilsette. Som kjent så er ein enno ikkje komen dit at ein ser effektane av eventuelle kutt/omlegging i drifta. Eininga har pr august eit meirforbruk på kr mill mot mill kr i juli. Årsak nr 1 er som peika på over at eininga i utgangspunktet har mangla ca 3,0 mill kr i lønnsbudsjett for å kunne vidareføre tilsvarande drift som var ved slutten av Årsak nr 2 ser ut til å vere eit noko høgre sjukefråvere og noko høgre vikarkostnader enn det som er tenkt i budsjettet. Ei prognose basert på lineær framskriving av rekneskapsmessig forbruk år august syner at forventa netto forbruk i eininga vil verte ca mill kr. Dette er mill kr over budsjettet. Ei prognose basert på auken i akkumulerte budsjettavvik for mai, juli og august syner at akkumulert budsjettavvik for året vil vere på ca 3,8 mill kr. I så fall vert årsforbruket på ca mill kr. Denne prognosen er imidlertid utsett for usikkerheit knytt til periodisering av budsjettet og noko mindre til å lite på enn prognosen på mill kr. 13

19 Som kontroll på prognosene kan ein også kikke på rekneskapsmessig forbruk i 2011 som var på mill kr. Viss det ikkje er gjort vesentlige endringar i drifta i 2012 i høve til 2011 (hvilket det ikkje er gjort, så langt vitande), så er det grunn til å forvente at årsforbruket i 2012 vil om lag vere på høgde med årsforbruket i 2011, justert for lønnsauke (den justeringa ligg som sentral pott og vil verte fordelt ut i samband med budsjettrevisjon nr II). SOMS Skodje omsorgssenter har pr august eit meirforbruk på 1,674 mill kr i høve til budsjett. Meirforbruket i juli var på 1,050 mill kr. Årsprognosen (lineær framskriving av tala pr august) syner at eininga kjem til å bruke ca netto 19,171 mill kr mot budsjett 17,439 mill kr. Både ut frå rekneskapstala og det som har vorte meldt tilbake frå einingsleiaren så har SOMS eit sjukefråversproblem og som kan sjå ut til å vere viktigaste årsak til avviket. SOMS har mykje korttidsfråvere som må dekkast opp med vikarar for å få drifta til å gå rundt, og som ikkje vert refundert frå NAV. HBO Heimebasert omsorg har eit meirforbruk på nivå med juli. i høve til budsjett pr august på 0,6 mill kr. Dette er om lag Årsprognosen syner at eininga kjem til å bruke netto ca 15,25 mill kr mot budsjett 13,97 mill kr. Som for SOMS så er det også her korttidssjukefråveret som er problemet og viktigaste einskildfaktor til budsjettoverskridinga. Som for SOMS så handlar dette om mykje kortidssfråvere som må dekkast opp med vikarar og som ein ikkje frå refundert i frå NAV. Dagsenteret Situasjonen for dagsenteret for funksjonshemma er høvelig mykje lik som for butilbodet ved at det i ei periode ikkje har vore tilsett fast daglig leiar. Eininga har eit meirforbruk på 0,323 mill kr i august. Dette er noko meir enn meirforbruket pr juli, men mindre enn i mai. I lineær framskriving av forbruk hittil i år syner at eininga kjem til å hamne ut på eit årsforbruk på ca 6,435 mill kr mot budsjettert mill kr (meirforbruk for året på 0,48 mill kr). Ein gjennomgang av artane syner at det er lønn til ekstrahjelp/vakter som ser ut til å vere viktigaste årsak til forventa budsjettoverskriding. Lønn faste stillingar ligg høvelig på budsjett. 14

20 Felles grunnskule og barnehage Ansvaret har pr august eit mindreforbruk på kr i høve til periodisert budsjett. Det er forventa at ansvaret ved utgangen av året vil få eit meirforbruk på ca kr , i all hovudsak som følgje av faktura frå Ålesund kommune for «Skodjeborn» i private barnehagar i Ålesund. Faktura for første halvår kom no i august og var på ca 2,5 mill kr. Budsjettavsetninga faktura for andre halvår er like stor vil budsjettavviket på posten er 3,5 mill kr. Viss for året bli 1,5 mill kr. Korrigert for andre artar der ein har meirinntekter/meirkostnader er forventa meirforbruk på ansvaret ca kr Årsprognosa pr juli var eit mindreforbruk skuldast først og fremst at storleiken på kr Årsaken til den store endringa i prognose på fakturaen frå Ålesund kommune no er kjent, noko den ikkje var i juli. Vi hadde heller ikkje noko grunnlag å prognostisere på (det har i lang tid vore etterlyst tal frå Ålesund kommune, men disse kom no altså først i august i samband med fakturaen) Prosjekt/avsetnader Ansvara har for august eit overforbruk på 1,84 mill kr mot 1,6 mill kr i juli. Overforbruket skuldast bokførte kostnader til eigenandel AFP pensjonskostnader. Kommunene følgjer eit litt spesielt bokføringsopplegg for avsetning til pensjonskostnader gjennom året (temaet er for øvrig omtalt i siste nummer av Kommunal økonomi i artikkelen «Skaper den særegne regnskapsføringen av pensjon utfordringer for kommunene?»). Utfordringa er i alle fall den, at det svært ofte er lite samsvar mellom kva som vert bokført og avsett som pensjonskostnad gjennom året, og kva som vert endelig pensjonskostnad når året er over. Svært ofte er det slik, at pensjonskostnaden vert betydelig lågare enn det som har vorte avsett gjennom året. For 2011 utgjorde denne differansen inn på 4 mill kr pensjonsordningane under eitt (både alderpensjon og afp-pensjon). Ut frå det ein veit pr dags dato så er her ikkje noko som skulle tilseie at AFP pensjonskostnaden kommunen skal avvike så voldsomt som det ser ut til i rekneskapen. Tvert i mot, forventninga at posten skal hamne omtrentlig på budsjett. It - drift for er den på budsjett og følgelig av ansvara 1800 og 1810 skal hamne høvelig It-drift har pr august eit meirforbruk på 1,27 mill kr. Dette skuldast i hovudsak periodiseringsproblematikk og det høvet at ein del kostnader som ligg pp it-drift pr i dag skal fordelast ut på einskile einingar. Ein forventar Politisk styring Politisk styring har eit meirforbruk på årsbasis at området skal treffe på budsjettet. på 0,216 mill kr pr august. Dette skuldast for det første meirforbruk på møtegodtgjersle og for det andre meirforbruk til revisjon og kontrollutval. Det er uvisst om kor vidt periodisering er eit problem her. Men det bør i alle høve ikkje vere så umogleg for ansvaret å halde seg til budsjettet for året. 15

21 Reinhald Reinhald ligg framleis høvelig på budsjett, og ein forventar at ansvaret skal ligge på budsjett ved utgangen av året. Ansvaret har stadige utfordringar med å dekke opp personalbehovet, samt at dei for tida av ulike årsaker har høgt sjukefråvere. Momskompensasjon på investeringar, landbruk, kirkelige formål og PPT Pr august er det forventa at disse ansvara skal halde budsjett. Tekniske tenester Rekneskapen pr august syner eit mindreforbruk på 0,136 mill kr. Det er forventa at ansvara, gitt ein normal snøvinter mv vil treffe på budsjett ut året. Skodje barneskule Med dei sparetiltaka som rektor ved barneskulen peikar på så forventar han å med 0,2 mill kr under budsjett. Tiltak som det er peika på er reduksjon i stillingsbrøkar på assistentar, samordning av spesialundervisning, begrensa kjøpestopp og kutt i utgifter til ekskursjonar og turar. Skodje barnehage Eininga legg opp til å spare ca 0,2 mill kr i høve til budsjett i hovudsak ved ikkje å erstatte fråvere med vikar. Helsesenteret Einingsleiar ved helsesenteret forventar å spare ca 0,24 mill kr i høve til det budsjetterte med dei sparetiltaka som skal gjennomførast. Tiltak som er peika på er vakant stilling som psykiatrisk sjukepleiar og vakant stilling som familieveileiar pluss reduksjon i deltaking på kurs og andre innkjøp. Skodje ungdomsskule Eininga kan sjå ut til å kunne spare ca 0,6 mill kr for året, sett i høve til budsjett. Årsakene knyttar seg i første rekke til gjesteelevar. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen har eit meirforbruk i høve til budsjett i august på 0,116 mill kr mot et mindreforbruk i juli på 0,114 mill kr. Svingningene skuldast periodiseringsproblematikk. Det er forventa at området vil spare om lag 0,5 mill kr på å la ulike stillingar stå vakante. Stette skule - og barnehage Eininga legg opp til gjennom ikkje i erstatte vakansar å spare ca kr 0,5 mill på årsbasis. Valle skule - og barnehage Eininga legg opp til å spare ca 0,7 mill kr i høve til budsjett. Tiltak som vert peika på er reduksjon i vikarbruken ved sjukefråvere, kutt i symjetilbud, ikkje deltaking på kurs, minimalt bruk av buss/ekstra skyss, fortsette med nøktern bruk av forbruksmateriell og kopiering, erstatte 1 assistent med lærling. 16

22 Storfjorden barnevern Barnevernet har hittil i år spart ca 0,5 mill kr i høve til budsjett. Det er forventa eit innsparinga for året kan ligge på det same. Kultur Eininga legg opp til å spare ca 0,30 mill kr i høve til budsjett. Tiltak som vert peika på er framleis utleige av Marc til Ørskog kulturskule, ikkje tilsetting av songlærar, ikkje lyse ut kulturmidlar pr 1.9, dekke utgifter til reinhald innafor eige budsjett, reduksjon av kostnader knytt til trakkemaskin. NAV Storfjord Skodje Pr august ligg ansvaret 0,461 mill kr betre ann enn periodisert budsjett. Årsaka er i første rekke sparte midlar på introduksjons- og kvalifiseringsstønad. Korleis dette vil utvikle seg ut året er noko vanskelig å seie sikkert om, men det er lagt opp til/forventa at eininga på årsbasis skal vere i stand til å spare tilsvarende innsparing pr august (dvs 0,4 mill kr). VI. AVSLUTTANDEMERKNAD Augustrapporten er første rapport som er utarbeidd etter «ny mal», der ein har forsøkt lagt opp til at dei prognosene som er gitt for einingane og ulike kommentarar for einingane er basert på involvering av einingsleiarar og rapportering/tilbakemelding på både avviksskjema og oppfølgingssamtalar med einingsleiarane. Slike prosessar er krevjande både å sette i verk og «halde ved like», men dei er like fullt naudsynte skal ein over tid få til god økonomistyring i kommunen på alle områder. Viss ein skal trekke ut nokon «fellesnemnarar» for dei tilbakemeldingane som er gitt i høve til driftsmessige utfordringar og konsekvensar det måtte gi å bruke sparekniven rimelig hardt, så er det i alle fall eitt bodskap som eg trur dei fleste einingsleiarar ønskjer å få fram til politisk hald, så er det det at den situasjonen ein no er i, med at ein kuttar i drifta der ein kan og der det er mogleg, for å gi sitt felles bidrag til at kommuneøkonomien skal kome i balanse, er krevjande for dei aller aller fleste og som ikkje på nokon som helst måte representerar det normale driftsnivået for eininga. Situasjonen er opplyst å vere spesielt krevjande for skule og barnehagane som i hovudsak gir sitt bidrag til denne dugnaden ved å gå med vakansar. Korleis dette over tid vil slå seg ut på sjukefråvere, tenestekvalitet, brukartilfredsheit osb lyt ein berre følgje med på så godt det er mogleg. SKODJE18 SEPT2012 Asle J Giske Økonomisjef Kjell Bjørdal Rådmann 17

23 Skodje kommune Sak 64/12 V Kommunestyret Sakshandsamar: Arkivsak nr. :11/340 Arkiv: 210 Synnove Vasstrand Synnes Sak nr.: Utval Møtedato 83/12 Formannskapet /12 Konmiunestyret RAPPORT FINANSFORVALTNING PR. AUGUST 2012 Formannskapet Sak 83/12 HANDSAMING: Økonomisjef orienterte om saka. Saka vart drøfta. Samrøystes innstilling i samsvar med rådmannens framlegg. INNSTILLING: Skodje kommunestyre tek finansforvaltningsrapport august 2012 til vitande. SAKSDOKUMENT: Finansforvaltningsrapport august 2012 SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING: RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre tek finansforvaltningsrapport august 2012 til vitande. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

24 : 1 t et b &:-!, I, g i

25 INNHALD I. RAPPORTERINGOG KONTROLL Il. FORMANNSKAPETSITTVEDTAKAV 4. SEPTEMBER KOMMUNAL FINANSFORVALTNING FOKUSETPÅ LIKVIDITETI DEN KOMMUNALE REKNESKAPEN LANGSIKTIGEFINANSIELLEAKTIVA LIKVIDEMIDLAR INNLÅN REVISJONAV FINANSREGLEMENTET

26 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT AUGUST TERTIAL RAPPORTERINGOG KONTROLL I følgje Skodje kommune sitt gjeldande finansreglement punkt 6.1 skal rådmannen rapportere til kommunestyret kvart tertial om status for kommunen si finansforvaltning. Rapporten skal etter nærare vilkår beskrive i finansreglementet innehalde opplysningar om både aktiva og passiva forvaltning. Kravet til kommunal finansforvaltning og rapportering i kommunen sitt reglement, er gitt i medhald av kommunelova 52, jfr. Finansforskrifta. Den overordna målsettinga med den kommunale finansforvaltninga etter kml 52 er at den skal innrettas slik at ein kan oppnå ei tilfredsstillande avkastning utan vesentlig risiko og under omsyn til at det finst midlar til å dekke komande betalingsforpliktingar. Fokuset er med andre ord, her som elles, finansielt orientert, det vil seie å sikre å kommunen er i stand til betale sine forpliktingar etter kvart som dei forfell til betaling. FORMANNSKAPETSITTVEDTAKAV 4. SEPTEMBER Formannskapet har i møte 4. september gjort vedtak om at Skodje kommune skal trekke seg ut av langsiktig finansiell aktiva snarast råd og seinast innan 31. desember Begrunninga er i første rekke at avkastinga på midlane (kraftfondet) ikkje har stått i stil verken til avkastningskrav, risiko eller administrativt meirarbeid det har medført å vere i marknaden. Realutviklinga på fondet sidan starten i 2003/2004 er negativ og noko som er i strid med den overordna målsettinga om at kraftfondet skulle bevarast målt i realverdi. For nærare detaljar om utviklinga i kraftfondet vert synt til vedlagt finansforvaltningsrapport for juli som var framlagt for formannskapet den 4. september. KOMMUNAL FINANSFORVALTNING I det kommunale regelverket for finansforvaltning skil ein mellom følgjande tre ulike finansielle begrep: Likvide midlar (aktiva) I all hovudsak er dette til ei kvar tid inneståande på bank samt eventuelle plasseringar av overskotslikviditet. Reglementet opnar opp for at delar av kommunen sine likvidar (kontantbehaldning på bank) kan, viss kommunen sin likviditetssituasjon er god, plasserast i finansielle instrument med god likviditet og låg risiko. I eit slikt høve der ein vel å gjere slike plasseringar så vert likvide midlar skilt mellom driftslikviditet (det som står i bank på konto), og overskotslikviditet (det som er plassert i finansielle instrument).

27 Langsiktige finansielle aktiva (aktiva) Er den delen av kommunen sine finansielle eigedelar som i samsvar med føreliggande prognoser, budsjett og planar ikkje skal nyttast til drift, investering eller nedbetaling av gjeld næraste 36 månader. Det er det såkalla «kraftfondet» Skodje kommune i all hovudsak har hatt til langsiktig finansiell forvaltning. Innlån (passiva) Dette gjelder i all hovudsak kommunen sine langsiktige lån for å finansiere ulike investeringar. Finansreglementet punkt 4.1 gir nærare rammer for forvaltning av innlån. IV. FOKUSETPÅ LIKVIDITETI DEN KOMMUNALE REKNESKAPEN Som nemnt innleiingsvis så er det kommunale økonomisystemet såkalla finansielt orientert. Med dei meinast at bokføringa må innrettast slik at ein har oversikt over kor vidt ein er i stand til å betale når det skal betalast dei forpliktingane (bevillingane) som kommunen tek på seg ved kommunestyret sine budsjettvedtak. Eit mykje nytta mål for om kommunen sin likviditetssituasjon arbeidskapitalen. Arbeidskapitalen er definert slik (figur 1): er å sjå på det som vert kalla for Figur 1: ARBEIDSKAPITAL = OMLØPSMIDLAR - KORTSIKTIGGJELD Figur 2: Kortsiktige fordringar Premieavvik "Kraftfondet" Bankinnskot Sum omløpsmicilar Kortsiktig gjeld ARBEIDSKAPITAL Figur 2 syner storleik og samansetning av arbeidskapitalen (etter definisjonen) ved byrjinga av året og pr august. Arbeidskapitalen skal gi eit «røflig» bilete på kommunen sin likviditetssituasjon.

28 Som ein ser så utgjer premieavviket ein betydelig del av arbeidskapitalen etter «standard definisjon» av arbeidskapitalbegrepet. Premieavviket utgjer differansen mellom bokført pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie. Det at vi har 17,5 mill kr ståande som omløpsmiddel i balansen betyr at vi over tid har betalt inn ca tilsvarande beløp for mykje i pensjonspremie i høve til aktuarberekna pensjonskostnad. Dette er pengar som vi aldri vil få igjen eller vil kunne gjere om til kontante pengar om det skulle vere behov for det. Pengane er betalt inn til pensjonsforvaltarane for å sikre pensjonsordninga likviditet, og der vert dei verande, vi har ikkje noko muligheit til å be om å få premieavviket betalt tilbake. Det at disse «midlane» står oppført som ei kortsiktigfordring fordring i rekneskapen er kun eit bokføringsmessig grep for å tilfredsstille krava til bokføring av pensjon. I realiteten er disse midlane å rekne for «luft» i likviditetsmessig samanheng. Det vil difor vere meir korrekt å berekne arbeidskapitalen premieaviket. Bilete vert då sjåande slik ut, figur 3: til kommunen utan å inkludere Figur 3: Kortsiktige fordringar "Kraftfondet" Bankinnskot Sum omløpsmidlar Kortsiktig gjeld ARBEIDSKAPITAL Sjølv etter at premieavviket er teke ut av reknestykket er arbeidskapitalen tilfredsstillande (som ein tommelfingerregel er det sagt at arbeidskapitalen målt i høvet mellom OM/KG bør vere større ein 2) Som ein då ser, så inngår også «kraftfondet» i arbeidskapitalbegrepet. Dette kjem av at kraftfondet er rekna som svært likvid og skal difor klassifiserast i balansen som omløpsmiddel. Det betyr då også, at kraftfondet kan, eventuelt må, brukast i ein gitt situasjon, til å betale ut kommunen sine kortsikte forpliktingar. Kraftfondet er, som kjent, ein del av kommunen sine likviditetsreservar. I finansreglementet er det gitt reglar og begrensningar for kva slags risiko vi har anledning til å utsette kommunen sine likviditetsreservar for. I finansreglementet er det sett ei målsetting om at realverdien av kraftfondet skal bevarast. Avkastning ut over å bevare realverdien (dvs at avkastninga må overstige årlig prisvekst) og ut over å bygge opp bufferfond kan nyttast i drifta (betale ut kommunen sine forpliktingar). Bokført realverdi på fondet er negativ, og ikkje er her noko bufferfond heller. Det vil seie at bokført verdi på kraftfondet reelt sett ikkje er (umiddelbart) tilgjengelig for å dekke kommunen sitt likviditetsbehov i den daglige drifta. For å gjere arbeidskapitalbegrepet enda meir «reelt» bør ein difor også trekke ut «kraftfondet» av berekninga av arbeidskapitalen. I juli gjekk kommunen ut av «kraftfondet» med 36 mill kr. Disse pengane er sett på eigen konto i Sparebanken Møre. Denne delen av kommunen sine bankinnskot er også «skjerma» mot umiddelbar bruk i og med dei utgjer delar av «grunnkapitalen i fondet».

29 For å kome fram til ein enda meir reell likviditetssitusjon for kommunen ut frå arbeidskapitalbegrepet bør også disse midlane trekkast ut. Bilete vert då sjåande slik ut, figur 4: Figur 4: Kortsiktige fordringar Bankinnskot Sum omløpsmidlar Kortsiktig gjeld ARBEIDSKAPITAL Som ein ser så var arbeidskapitalen etter dette «innskrenka» begrepet ved byrjinga av året negativ. Det ville ha betydd at om all kortsiktig gjeld hadde forfelt til betaling 1. januar så ville ikkje kommunen hatt tilstrekkelige nok umiddelbare likvide midlar til å gjere opp for seg. Ein måtte da anten be banken om kortsiktig kreditt eller teke av «kraftfondet» (selje aksjar for å gjere om til kontante pengar til å betale kortsiktig gjeld med). Figur 5: Kortsiktige fordringar: Til gode mva og ref krav NAV Kundefordringar Bankinnskot: Folie/driftskonto Skattetrekkskonto Sum omløpsmidlar Kortsiktig gjeld: Leve randørgjeld skuldig skattetrekk Avsett feriepengar Påløpte renter skuldig pensjonspremie Sum kortsiktig gjeld ARBEIDSKAPITAL Figur 5 syner eit noko meir detaljert bilete pr. 31. august. Som ein ser så er inneståande på driftskontoen pr 31. august 21,164 mill kr. Dette er etter at vi har betalt ut lønningane pr august og etter at vi har fått skatteinngangen og rammetilskotet for august. Neste gong vi får rammetilskot og skatteinngang er for september. Dette kjem etterskotsvis ein av dei første dagane i oktober. I mellomtida har vi hatt ei lønnsutbetaling (for september), som var på ca 19,2 mill kr (inklusivt skattetrekk, aga og pensjon). Etter lønnskjøring er så folie/driftskonto så godt som i null. Dette vert normalt sett løyst ved at skatteinngangen vert overført forskotsvis for dei