SAMRISK startkonferanse 11. desember 2006, Norges forskningsråd. Statssekretær Terje Moland Pedersen, Justisdepartementet

Transkript

1 SAMRISK startkonferanse 11. desember 2006, Norges forskningsråd Statssekretær Terje Moland Pedersen, Justisdepartementet God morgen alle sammen; Det er en stor dag i dag da vi kan lansere det første større forskningsprogram innen samfunnssikkerhet i regi av Norges forskningsråd. Det er nå vår forhåpning at dere som representerer Norges beste hjerner innen dette feltet og som har et engasjement for å systematisere kunnskap skal bringe oss mange skritt videre og gjøre oss mer kunnskapsstyrt og mindre hendelsesstyrt. Regjeringen er opptatt av å innfri de høye ambisjonene om forskning som ligger i Soria Moria-erklæringen. Her står blant annet det internasjonale forskningssamarbeidet sentralt. SM peker på betydningen av at norske forskere deltar i internasjonale samarbeidsprosjekter og forskningsprosjekter som går på tvers av landegrenser. Her kan SAMRISK spille en viktig rolle. Programmet skal bla legge til rette for at norske forskere kan delta mer i EUs 7. rammeprogram om sikkerhetsforskning, og gjennom dette styrke sitt internasjonale samarbeid. Justisdepartementet vil sitte som Norges representant i programkomiteen for EUs 7. rammeprogram om sikkerhetsforskning, sammen med Norges forskningsråd. Som del av den politiske ledelsen i Justisdepartementet er jeg opptatt av at forskningen skal kunne danne grunnlag for utforming av politikk og løsninger som vil la seg realisere og bidra til den offentlige debatt. Kunnskap må gjennomsyre vårt arbeid med tilpassede tiltak og bedre vår overordnede styring og koordinering av sikkerhetsarbeidet i samfunnet. Det må være mer bevissthet om å benytte forskning og annen systematisert kunnskap som utredninger og statistikk i forbindelse med lovarbeid, stortingsdokumenter, NOU er og handlingsplaner. Formålet er gjennom forskning å motvirke fragmentering og suboptimale løsninger i sikkerhetsarbeidet og slik oppnå en bedre samfunnssikkerhet. Til begrepet samfunnssikkerhet har vi en bred tilnærming. Det inkluderer analyser av risikoer og trusler av betydelig kostnad for samfunnet, inklusive villede onde handlinger, det jeg vil kalle visse typer av kriminalitet. I vår praktiske prioritering av arbeidet med samfunnssikkerhet i departementet legger vi til grunn at utfordringene må representere et visst omfang for eller i samfunnet, enten i form av akkumulerte kostnader (eksempelvis trafikkulykker) eller i form av store og alvorlige hendelser (katastrofe eller store ulykker). Hendelsene må ha et akutt preg. Oppmerksomheten er rettet mot overordnet styring og koordinering av sikkerhetsarbeidet og på hva slags tiltak myndighetene kan iverksette. SAMRISK skal dekke en del sentrale problemstillinger: Teknologier i samspill med samfunn, organisasjon og mennesket Risikobildet, sårbarhet og samfunnets risikotoleranse Politikk, styring og reguleringer Sikkerhet og samfunn Krisehåndtering og risikokommunikasjon 1

2 SAMRISK et prioritert forskningsområde for Justisdepartementet Unikt for SAMRISK er at det har et bredt og tverrsektorielt og tverrfaglig perspektiv. Dette er den viktigste årsaken til at Justisdepartementet har plassert SAMRISK blant de prioriterte forskningsområdene vi ønsker å støtte. Dette er i erkjennelsen av at de omfattende trusler og risiki ikke kan begrenses til en sektor eller fagområde alene. Sårbarheter oppstår i et samspill mellom menneske, organisasjon, politikk og teknologi. Vi har sett de siste årene en gradvis sammenstilling av de sikkerhetsforhold som oppstår som følge av kriminalitet, eller villede handlinger for å skade, eksempelvis sabotasje og terror, og på den annen side sikkerhetsforhold som oppstår som følge av menneskelige eller systemiske feil og tilfeldigheter, eksempelvis naturkatastrofer og ulykker innen transport og industri. Dette har mye skjedd fordi når man ser på konsekvensene av hendelsene og vurderer de beredskapsmessige sidene, kan det være mye som er likt uavhengig av hva som var årsaken til at det skjedde. Vi skal likevel være klar over at innen det forebyggende, dvs det vi gjør for at en negativ hendelse ikke skal skje i det hele tatt, vil det ofte være en god del forskjell på hva vi gjør for å forebygge villede handlinger og det vi gjør for å unngå ulykker osv. Innen våre fagområder finnes det hav av praktisk kunnskap, til dels taus kunnskap, om hva som er trusler og risiko, hvordan redusere og håndtere kriser, hvordan redde liv, hvordan beskytte seg selv, hvem er de kriminelle, hva forårsaker kriminalitet. Kunnskapene gjennomsyrer organisasjonene, men er i mange tilfeller for dårlig systematisert. Vi må vel innrømme at det innen vårt fagområde har vi ikke hatt en sterk tradisjon for forskning, men heller for etterretning, trening, øvelser, testing og evaluering. Jeg vil likevel understreke at vi de siste årene har vi fått til en del på forskningsfronten og kan i denne sammenheng nevne BAS-prosjektene og TERRAprosjektet og forskningssatsning innen politiområdet og satsingen på juridisk forskning. Vi har opp gjennom årene også basert oss mye på sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske analyser. Vi har med glede sett at det har utviklet seg en sikkerhetsforskning i Norge og at det finnes gode miljøer ved flere universiteter og høyskoler. Forskningen skal bidra til å bygge nettverk mellom statlige institusjoner, private virksomheter og forskningsmiljø. Gjennom SAMRISK håper vi å legge grunnlag for mer forskning, også i nye miljøer, å styrke allerede etablerte miljøer for sikkerhetsforskning og ikke minst oppmuntre til et samarbeid på tvers av forskningsmiljøer, kanskje på nye og uventede måter. Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er det en tendens til å være tilbakeskuende og å håndtere hendelser på bakgrunn av tidligere erfaringer. I mindre grad makter vi å rette blikket framover mot nye trusler og sårbarheter. Det er nok typisk for en forvaltning at det blir liten tid til å sitte og tenke, kanskje særlig innen slike operative etater som vi har ansvar for. Et annet særtrekk for oss som jobber innen samfunnssikkerhet, beredskap, straffesakskjeden, er at vi jobber i et felt hvor ting har gått gær nt. Båten er blåst om kull, skredet har rast og den håpefulle har gått over på feil side av loven. Det påvirker selvsagt oss og vårt syn på verden, vår forståelse av jobben. Det er ikke sikkert at disse oppfatningene vi har gir det riktigste bilde av virkeligheten, at vi har tilstrekkelig stor avstand, en slags objektivitet. Vi har behov for et vitenskaplig blikk, som setter vår virksomhet i et større perspektiv og gir oss den rette nøkterne innfallsvinkel til en balansert utvikling av realistiske tiltak. Som setter samfunnssikkerhet midt inn i den sosiale og tekniske virkeligheten som vi lever i dag, som både er lokal og global. Som kan utnytte den kunnskapen vi sitter inne 2

3 med og ha en nærhet til oss som er brukere, men som har selvstendighet og frihet og tilfører metode og systematikk. Justisdepartementet har et overordnet samordningsansvar for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet, i tillegg til fagansvaret for forebyggende sikkerhet, politi, el- og produktsikkerhet, brann, sivilforsvar og redningstjeneste. Vi har fått god anledning til å være med å påvirke programplanen slik den foreligger og vi er godt fornøyd med resultatet. Alt som står i den er relevant og vi ønsker oss gode prosjekter innenfor alle områder. Sett fra mitt ståsted vil jeg likevel trekke fram noen forhold: Risiko- og sårbarhetsanalyser Vi lever i en tid som mange sier er tryggere enn på lenge. Den kalde krigen er slutt, antall kriger er redusert. Samtidig er mange opptatt av uforutsigbarheten og sårbarheten og avhengighetene i et moderne samfunn. Globalt ser vi enorme utfordringer med AIDS-epidemi, borgerkriger og fattigdom. Det angår oss moralsk og kan også gi direkte utfordringer for oss her opp i det trygge nord. Klimaendringene ser ut til å være et faktum. Det økonomiske systemet sentraliserer funksjoner og produserer sterke avhengigheter som gjør oss sårbare. Er det slik at vi kan og vil tilpasse oss dette, slik alle mennesker opp gjennom årene har måtte det? Nød lærer vel naken kvinne å spinne? Eller er det slik at det moderne menneske er blitt så bortskjemt at det har mistet overlevelsesevnen under tøffere forhold? Eller snarere, hvorfor oppleve nød og trengsler i våre velstandssamfunn? Vi trenger forskerne for å forstå den risiko vi står oppe i dagens sosiale virkelighet. Hva er en faktisk risiko? Eller er folks oppfattelse av risiko nesten like viktig? Hva er årsakene? Finnes det gode forebyggende tiltak og er de politisk og økonomisk mulig? Og hva slags konsekvenser kan vi forvente og hvilke beredskapsopplegg må vi ha? Vi må ha gode metoder for vurdering av risiko og sårbarhet. Nasjonale trussel- og risikovurderinger danner et grunnlag for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Forsknings- og utviklingsarbeidet gir viktige premisser i dette arbeidet. Dilemmaer Dette bringer meg over til noen av de dilemmaer som jeg også ser tydelig i sikkerhetsarbeidet. Et av de åpenbare er forholdet mellom sikkerhet og rettssikkerhet. I en rettsstat må vi ikke la oss drive så langt i vår redsel at svært viktige rettigheter i verdier i vårt samfunn blir skadelidende, men i en utvikling som vi nå har med terrorhandlinger som ser ut til å øke i omfang også i vår del av verden, krever dette en konstant påpasselighet. Hvilke verdier er viktigst? Den samme årsaken ligger til grunn for et annet dilemma, nemlig mellom økonomi og sikkerhetstiltak. I dag ser vi at enkelte næringer, slik som luftfart og annen transportvirksomhet er svært tynget av omfattende sikkerhetstiltak mot terrorisme. Tiltakene gir sikkerhet, likevel ikke 100% sikkerhet, og fører til redusert inntjeningsevne for selskapene og forsinkelser og ulempe for passasjerene. Hvor langt skal vi gå i vår higen etter større sikkerhet? Et tredje dilemma er det mellom kunnskap og sikkerhet. Med dette forskningsprogrammet kan vi vel risikere å bidra til at dette dilemmaet bare blir større. Mens man i tidligere tider hadde en tendens til å se på visse hendelser, eksempelvis naturkatastrofer som uunngåelige og utenfor menneskes kontroll, vet vi i dag bedre. Vi vet såpass mye at vi tenker at mange hendelser kunne vært forebygget eller varslet. Med denne kjennskapen vokser også forventninger til myndighetenes evne og vilje til å iverksette tiltak for forebygging og til å hjelpe til å redusere skadet. Dette var noe vi til fulle fikk kjenne på etter tsunamien. Det er en observasjon at vi i våre moderne kunnskapssamfunn i økende grad blir risikointolerante. Hvordan leve opp til dette som myndighetsorganer? 3

4 Sårbarhet i kritisk infrastruktur Utviklingen i trussel- og risikobildet tilsier at vi må ha større oppmerksomhet mot å bedre samfunnets evne til forebygge kriser og ulykker, samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner, installasjoner, systemer og tjenester. En del av infrastrukturen er av kritisk betydning for samfunnet. Telenett, kraftforsyning og vannforsyning kan være eksempler på slik infrastruktur som i stadig økende grad er kritisk for oss. Regjeringen oppnevnte et bredt sammensatt utvalg som i en NOU som heter Når sikkerheten er viktigst (NOU 2006:6) har vurdert hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter med ansvar for kritisk infrastruktur. Utvalgets arbeid har omfattet alle typer installasjoner og systemer som er nødvendige for at samfunnet skal fungere mest mulig normalt. Viktige spørsmål når det gjelder kritisk infrastruktur er å forstå godt nok den sårbarheten som ligger i gjensidige avhengigheter nasjonalt og internasjonalt og koblingen til sosiale forhold og det individuelle mennesket. Ikke minst i spørsmålet om tiltak og finansieringer; hva er fornuftige tiltak, hva koster det og hvem skal betale for beredskaps- og sikkerhetsmessige hensyn i et fritt marked? - er svært sentral problemstillinger. Innen noen bransjer har man en sterk sikkerhetskultur, innen andre har man ikke samme tradisjoner. Kan man gjennom forskning få en belysning av forskjeller og likheter og muliggjøre en erfaringsoverføring fra en bransje eller sektor til en annen? Masseødeleggelsesmidler Et at de mest skremmende scenarier vi ser for oss i dag er terrorangrep ved bruk av masseødeleggelsesmidler. Forskning har allerede vist oss at dagens terrorister enn så lenge ser ut til å foretrekke de konvensjonelle våpen som man lett har til rådighet, som enkle hjemmesnekrede bomber med eksplosiv kraft. Likevel, vi har blikket rettet framover og det er mange bekymringsfull trekk. I disse dager har vi i Storbritannia en sak som viser oss at det radioaktive stoffet polonium er på avveie. Det skulle ikke skje, men har skjedd. Vi forbereder oss mentalt på at biologiske, radiologiske og kjemiske stoffer kan bli brukt i terrorøyemed. Hvordan håndtere slike hendelser? Det sentrale element er beskyttelse av befolkningen og våre ulike redningsmannskaper. Vi tror det er nødvendig å være sammen med våre europeiske samarbeidspartnere i utviklingen av teknologiske løsninger og ulikt type beskyttelsesutstyr, sensorer og detektorer som skal bidra til å avverge at slike forferdelige hendelser aldri skjer. Det kan være vanskelig å beskytte seg mot terror, men vi må gjøre vårt beste. Vi må øke vår kunnskap. Kunnskap og ikke synsing og frykt må styre våre prioriteringer og utforming av tiltak. Mer enn noen gang må vi øke vår viten om årsaker til terrorisme både innenfor og utenfor landet grenser. Hvordan forebygge terror? Dette bringer meg over til et annet relatert aspekt. Regjeringen ønsker å prioritere forskning om årsakene til kriminalitet. SAMRISK vil være en viktig kunnskapskilde om årsaker til mange former for kriminalitet, blant annet når det gjelder trusler mot samfunnets sikkerhet. Her kommer selvsagt ulike studier knyttet til terrortrussel mot Norge ut som sentrale. Stortinget sluttet seg våren 2004 til et sikkerhetspolitisk bilde som er sammensatt og preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. De nasjonale og internasjonale trusselvurderingene etter terroranslagene mot USA 11. september 2001, angrepene i 4

5 Madrid og London, har hatt avgjørende innvirkninger på nasjonalstatenes justis-, innenriks-, beredskaps- og sikkerhetspolitikk i de seneste årene. Her er Norge intet unntak. Politiet har fått utvidet muligheten til å gripe inn før en alvorlig straffbar handling blir begått, ved bl.a. å bruke romavlytting og identifisering av kommunikasjonsanlegg. Hensikten er å forhindre at handlingen blir gjennomført. Tillatelse til bruk av tvangsmidler for å avverge kriminalitet kan åpne for ransaking, skjult fjernsynsovervåkning, teknisk sporing, beslag, utleveringspålegg og kommunikasjonskontroll. Strenge vilkår, kontroll og målretting av lovtiltakene skal sørge for at personvernet og rettssikkerheten ivaretas. Vi er i ferd med å modernisere våre etterretningstjenester slik at vi har riktig kunnskap om eksempelvis språk og metoder for å skaffe opplysninger. Det er behov for å større grad å samordne våre tjenester slik at alle de ressursene vi bruker til dette blir godt utnyttet og formidlet til ansvarlige myndigheter og eiere av kritisk infrastruktur. Men som jeg har vært inne på tidligere, vi må systematisere vår kunnskap og vi må bygge på vitenskaplige metoder når vi skal forstår langsiktige trender. Politiet så vel som politikere trenger å forstå hva som er de drivende kreftene bak. Vi må ha et bakteppe der også forståelse av konflikter i utlandet inngår, ikke minst hvordan vi selv i Vesten kan bidra til at konfliktene blir mindre eller større. Vi må også se på og forstå vår komplekse samfunnsutvikling, utviklingen mot et flerkulturelt samfunn, hva som skaper sosial spenning og konflikt, slik at vi unngår at terrorisme blir en internt problem, et produkt av vårt eget samfunn. Dette er en trend som dessverre avtegner seg i flere europeiske land. Vi må være på vakt og forebygge også i et stort og bredt perspektiv. Ekstremvær Jeg har allerede snakket om klimaendringene. De globalt forebyggende aspektene vil ikke dekkes opp av SAMRISK, men konsekvenser av klimaendringer i Norge, både nasjonalt og innenfor de ulike regioner og lokalt blir det viktig å få bedre kunnskap om. Ikke minst er det nødvendig å se på i hvilke beredskapstiltak som det er nødvendig å utvikle. Her foregår det er i dag en del aktivitet. Arbeidet med å vurdere og tilpasse seg konsekvensene av klimaendringer koordineres av Miljødepartementet på myndighetsnivå, men en rekke fagetater bidrar inn i dette arbeidet, blant gjennom utviklingen av ulike kartleggingsverktøy, med særlig vekt på arealplanlegging, flomsonekartlegging og skred/ras-kartlegging. Ekstremvær og økende skipstrafikk er en annen problematikk rednings- og beredskapsarbeid. Stikkord her er økende olje og gassaktivitet i nordområdene, økende cruisetrafikk, flere og større fritidsbåter og mer ekstremturisme. Avslutning. Det nærmer seg slutten på mitt foredrag og jeg vil også få nevne de store utfordringer som vi står overfor når det gjelder helse. Større medisinske studier vil det ikke være rom for innenfor programmet, men konsekvenser av ulike menneskelige feil innen helsevesenet er nevnt i programplanen. Her dreier det seg om svært store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader hvert år. Konsekvenser av handel med mat og dermed mulig redusert matvaresikkerhet, vårt reisemønster, med rask overføring av smitte over landegrensene og også faren for en pandemi, byr på behov for kunnskap om utviklingstrekk og konsekvensvurderinger. Vel, dette var noen få smakebiter på hva som kan være aktuelle forskningsbehov slik jeg ser det. Når dere går til programplanen vil dere se at den er ganske vid og at svært mange tema innen sikkerhetsområdet kan finne plass innenfor programmet. Noen av disse vil berøres nærmere av de som skal snakke etter meg og jeg har derfor ikke gått inn på alle. Jeg ønsker dere lykke til med prosjektsøknader og prosjekter og ser fram mot de resultatene som etter hvert vil komme. Takk for oppmerksomheten! 5