Økonomi Kommunestyrets vedtak 21. juni 2016

Transkript

1 Økonomi Kommunestyrets vedtak 21. juni 2016

2 Innledning... 2 Fokusområder... 4 Kommunereformen... 4 Administrasjon... 5 Oppvekst Helse Samfunn Økonomiplan Avslutning... 51

3 2 Innledning Handlingsprogrammet Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel 1. Økonomiplanen inngår i denne handlingsdelen som rulleres årlig, heretter kalt handlingsprogram. Handlingsprogrammet inneholder strategiske mål og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for avdelingenes planer og virksomhet. De ulike kommunedelplanene har en handlingsdel som angir hvordan den enkelte plan skal følges opp. Handlingsdelen rulleres årlig og er innarbeidet i handlingsprogrammet. Vi har valgt å bygge opp handlingsprogrammet etter den administrative organiseringen slik at hver kommunalsjef redegjør for sin virksomhet. Rådmannen har organisert kommunen i 4 avdelinger 2 : Administrasjon, Oppvekst, Helse og Samfunn. I tillegg til NAV og Næring, som er direkte underlagt rådmannen og i dette dokumentet under Avdeling for administrasjon. Den politiske organiseringen 3 følger den samme strukturen med tre utvalg knyttet til de ulike avdelingene i tillegg til formannskapet. Økonomiske rammer og forutsetninger I handlingsprogrammet legges driftsbudsjettet for frem i faste 2016-kroner. På utgiftssiden er det heller ikke tatt hensyn til lønnsvekst, demografiendringer eller annen prisjustering. Også investeringsprosjektene presenteres i faste 2016-kroner. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på rammene vedtatt budsjett for 2016 og handlingsprogrammet for Signalene i kommuneproposisjonen for 2017 er innarbeidet i dette dokumentet. Tidligere vedtatte prosjekter for kommende år er ikke omtalt i dette dokumentet. Det vises til tidligere økonomiplaner for nærmere beskrivelse. I hele økonomiplanperioden er det lagt opp til investeringer på totalt 86,9 millioner kroner. 38,8 millioner kroner av dette er tenkt finansiert med eksterne lån. Det er et mål at netto driftsresultat ligger på 1,75 % av driftsinntektene 4. I planperioden har det ikke vært mulig å oppnå dette selv om driftsnivået er endret. Nye store låneopptak belaster driften i årene som kommer. Inntektssystemet som er gjeldene fra januar 2017 representerer en betydelig reduksjon i statlige inntekter. Netto driftsresultat er negativt, men utvikles i retning mot balanse i planperioden. Det negative resultatet finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Et sterkt fokus på effektivisering av tjenestene må opprettholdes. Fremlegget til økonomiplan innebærer redusert ressursinnsats innen Oppvekst og økt ressursinnsats innen Helse, som følge av demografiutviklingen. Nytt inntektssystem krever ytterligere innstramming og nøkternhet fremover. Dette vil medføre en krevende arbeidssituasjon med omstillingsprosesser for de ansatte i hele kommunen. Kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet er derfor viktig. Alle kommunens ledere må ha fokus på dette. 1 Plan og byggingsloven av 27. juni 2008 nr Kommunal organisering ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 16. juni 2009 i sak 18/ Politisk organisering ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 15, desember 2009 i sak 62/ Kommunal og moderniseringsdepartementet: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi den 20. april 2015.

4 3 Befolkningsutviklingen Folketallet i kommunen gikk for fjerde år på rad ned til per Dette utgjør en nedgang på 1,1 %. Befolkningsutviklingen i Siljan er dermed betydelig lavere enn landsgjennomsnittet som viser en vekst på 0,93 %. Telemark hadde en befolkningsvekst på 0,31 %. Kommunens fremtidige økonomiske situasjon avhenger av fremtidig befolkningsvekst. Både skatteinntekter og rammetilskudd blir påvirket av befolkningsutviklingen. Befolkningssammensetningen er også en viktig faktor ved beregning av rammetilskuddet. Det satses på ulike fronter for å stimulere befolkningsvekst i kommunen i planperioden og videre fremover. Kommunens driftsinntekter Skatt på inntekt og formue Siljan kommune er en minsteinntektskommune og nivået på skatteinntekten har holdt seg lavt over flere år. Kommunen har en skatteinngang som er 80 % av landsgjennomsnittet. Befolkningsutviklingen og næringsutvikling i årene fremover vil kunne påvirke inntektsmulighetene. Eiendomsskatt Fra 2014 ble eiendomsskatten innført i hele kommunen. I dette handlingsprogrammet er det lagt til grunn inntekter fra eiendomsskatt på samme sats som kommunestyret vedtok i budsjett for 2016 i hele planperioden. Rammetilskudd Med bakgrunn i signaler om kommuneøkonomiproposisjonen for 2017 og avtale om nytt inntektssystem er det utarbeidet en prognose for utviklingen i rammetilskuddet i perioden. Gebyrer og brukerbetalinger Gebyrene for vann, avløp og renovasjon fastsettes etter selvkostprinsippet og kan bli justert som følge av vedtatte investeringer innenfor disse områdene. Avgiftene vil reguleres etter erfaringstall fra Kommunens driftsutgifter Lønns- og pensjonsutgifter Lønn og pensjonsutgifter utgjør 70 % av kommunens driftsutgifter. Enhver utvidelse av tjenestetilbudet medfører økte utgifter. Det er ikke korrigert for lønnsøkninger i dette handlingsprogrammet. Siljan kommune gikk over fra en amortisering av premieavviket 5 på 1 år til en amortiseringstid på 7 år fra og med regnskapsåret 2015, med virkning for premieavvik som oppstår i 2014 og senere. Endringen medfører at de store variasjonene de siste årene i premieavviket vil bli mindre de neste årene. Varer og tjenester Utgifter til varer og tjenester i sektoren korrigeres årlig med den kommunale deflatoren. Denne korrigeringen er ikke gjort i den økonomiske handlingsplanen for perioden. Deflatoren er anslått til 2,6 % i Finans Siljan kommune har en enkel plassering av sine aktiva i tråd med vedtatt finansreglement 6. Det er lagt inn en videreføring av dagens avkastning. Rente og avdragsutgiftene må forventes å øke i årene fremover i takt med fremlagt investeringsplan. Det er fortsatt signaler om et lavt rentenivå i årene fremover. 5 Amortiseringstid av premieavvik ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 17. juni 2014 i sak 37/ Reglement for finansforvaltningen ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 15. juni 2010 i sak 36/2010.

5 4 Driftsresultat Netto driftsresultat er en viktig indikator på den økonomiske balansen. Det legges opp til utvikling i retning mot balanse i driften i planperioden, men det er budsjettert et driftsunderskudd etter at renter og avdrag er betalt i alle fire årene. Det er således ikke disponible midler til avsetninger og investeringer fra driften. For å få driftsbudsjettet i balanse legges det opp til å benytte fondskapital. Rådmannen ser det som viktig å jobbe mot balanse i driften etter at virkningene av det nye inntektssystemet er hensyntatt, men har ikke oppnådd dette i planperioden. Fokusområder Siljan kommune har følgende målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel 7 : a) Øke folketall med over 1 % årlig. b) Legge til rette for attraktive boliger og bomiljø for mennesker i alle aldre og livssituasjoner. c) Siljan må aktivt legge til rette for unge mennesker som er i etableringsfasen med særlig fokus på: gode barnehager gode skoler trygge oppvekstmiljøer og skoleveier lokalt kulturtilbud som gir muligheter for aktivitet og opplevelser gode pendlingsmuligheter til Grenlandsbyen d) For Siljan kommune som leverandør av tjenester til innbyggerne må kontinuerlig fokus på kvalitet og brukerbehov ligge som en basis for all virksomhet. Disse fokusområdene ligger bak de prioriteringene som til enhver tid gjøres i kommunen. I tillegg er det viktig å fokusere på medarbeiderne som vår viktigste ressurs. Etter kommunevalget i 2015 er det blitt et markert fokus på utvikling av næringsarbeid og prosjekt for næringshage er startet opp. Kommunereformen Siljan kommune avslutter i vår arbeidet med kommunereformen 8. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med de øvrige grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. Mandat og prosess for Kommunereformen i Grenland er godkjent 9. Siljan kommunestyre vedtok i mars 2016 at Grenlandskommunene har et formalisert samarbeid gjennom Grenlandssamarbeidet med Grenlandsrådet som øverst politiske organ. Dette samarbeidet ønskes redefinert, revitalisert og utvidet for å gi bedre tjenester til innbyggerne og økt slagkraft til regionen. Et forsterket samarbeid kan gi grunnlag for en senere sammenslåing av to eller flere kommuner. Endret kommunestruktur kan være et positivt bidrag til å styrke regionen. 10 I kommunestyremøtet i juni 2016 vil Stortingets forespørsel om kommunesammenslåing bli besvart og arbeidet med å redefinere, revitalisere og styrke det videre samarbeidet mellom grenlandskommunene videreføres og forsterkes. Målet er å gi bedre tjenester til innbyggerne og øke slagkraften i regionen. 7 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 17. juni 2014 i sak 32/ Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 14. oktober 2014 i sak 59/ Prosjektmandat og prosess for Kommunereformen i Grenland ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 16. desember 2014 i sak 71/ Vedtak i Siljan kommunestyre 31. mars 2016 i sak 15/2016.

6 5 Administrasjon Innledning Avdelingen har ansvar for koordinering og støtte til de øvrige avdelingene, herunder ansvar for økonomiforvaltning, personalforvaltning, lønn, utvikling og kvalitet. I tillegg ligger eiendomsskattekontor, informasjon- og servicetjenester, arkiv og postbehandling og beredskap til avdelingen. Tilretteleggingen av arbeidet for de politiske styringsorganene og kjøp av revisjonstjenester er også tillagt avdelingen. Kommunens andel av felles driftsutgifter til NAV-kontoret og Siljan kirkelige fellesråd er også lagt inn under rammeområdet. Personellmessig omfattes avdelingen av rådmannen, kommunalsjef og staben. Mål for avdelingen Verbal beskrivelse av mål Være en attraktiv arbeidsgiver Utvikle og forbedre kommunens løpende økonomistyring Gjennomføre interne beredskapsøvelser Målemetode/ indikator Mål for sykefravær Medarbeidertilfredshet Kombinasjon av budsjettavvik og prognosekvalitet Dokumentert øvingsgjennomføring Status Tallfesting av mål for 2017 Tallfesting av mål innen utgangen av perioden (2020) 8,3 % 7,0 % 7,0 % 4,5 poeng 4,5 poeng (av 6 mulige) 4,5 poeng 6,5 % 11 0 % 0 % budsjettavvik Plan fra øvelse 2 øvelser Status Nøkkeltall Brutto driftsutgifter til funksjon 120, adm., kr per innbygger Komm. Gr 1, Lønnsutgifter til administrasjon i % av totale lønnsutgifter 9,1 8,5 7,5 8,3 8,6 6,6 Brutto driftsutgifter til politisk styring i kr per innbygger Siljan kommune har høyere utgifter til politisk styring sammenliknet med kommunegruppen. Dette har sammenheng med politikergodtgjøringen og antall kommunestyremedlemmer i forhold til befolkningstall. Sentrale utfordringer Økonomikontoret Fokus på å videre arbeide med rutiner og erfaringsoverføring i avdelingen er vesentlig og nødvendig for å sikre en større robusthet. Det er en sårbar bemanning ved kontoret og mange arbeidsoppgaver er 11 Regnskap 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 14,4 millioner kroner.

7 6 personavhengig. Dette løses ved å fortsette å produsere og oppdatere gode rutinebeskrivelser og ha fokus på erfaringsoverføring. Servicekontoret Innføring av fullelektronisk arkivsystem er implementert i kommunen, men det er fremdeles utfordringer knyttet til oppfølging av brukerne. Skal systemet virke optimalt fordrer dette at rutinene innarbeides og følges av alle brukere. Det gjennomføres store oppdateringer og opplæring og oppfølging vil også videre være vesentlig. Personalkontoret Det er en hovedutfordring å holde sykefraværet i kommunen nede på akseptabelt nivå. Det er stort sett naturlige variasjoner fra det ene året til det andre. Fokus på arbeidsmiljøet i de enkelte avdelingene gir muligheter for å øke nærværet på arbeidsplassen. Det må fortsatt være et mål å få etablert et elektronisk kvalitetssikringsverktøy i løpet av planperioden. Beredskap Plan for beredskap ble utarbeidet i Det gjenstår å digitalisere planen. Det er endringer i organiseringen av psykososialt kriseteam og det planlegges en beredskapsøvelse høsten 2016 i samarbeid med kriseledelsen. Forøvrig legges det opp til jevnlige oppdateringer av ros-analyse og planverk i henhold til forskrift og øvrig regelverk. Fellesutgifter Det er signalisert økte driftsutgifter til IT-samarbeidet i Grenland (ITG), men det nye kostnadsnivået er ikke kjent ennå og dermed ikke innarbeidet. Nivå for driftskostnadene for de oppdaterte kjernesystemene Public360 og Visma er forbundet med noe usikkerhet inntil erfaringstall foreligger. Næring Vekst i Grenland har blitt omdannet til et IKS. Det er gjennom oppdragsavtalen mellom Siljan kommune og Vekst i Grenland IKS 12 tatt grep for å knytte næringsarbeidet tettere sammen med kommunens politiske og administrative ledelse gjennom regulære statusmøter. Vekst i Grenland IKS har utarbeidet en strategisk næringsplan som legges frem til høring. Siljan kommune må ha fokus på å utvikle et attraktivt sentrum, etablere attraktive boområder og opprettholde et godt kollektivtilbud. Slik vil Siljan kunne tiltrekke seg nye innbyggere og ny næringsvirksomhet. Utviklingen av kollektivtilbudet forutsettes ivaretatt innenfor prosjektet «Bypakke Grenland» sine økonomiske rammer. I utviklingen av Siljan sentrum må det legges til rette for etablering av nye virksomheter. Arbeidet med å utvikle næringshage i Siljan sentrum er startet opp. 13 Finansieringen planlegges å skje eksternt ved tilskudd fra Siljan Utbyggingsselskap AS og mulige offentlige bidragsytere, i tillegg til bidrag fra deltagerne. Industriområdet på Holtesletta vil fortsatt ha tilgjengelig areal for nyetableringer, om enn i mindre omfang enn hittil. Ledige arealer markedsføres via Siljan kommune sin hjemmeside. De bedriftene som allerede er etablert i Siljan, vil kommunen ivareta på best mulig måte. Interkommunalt samarbeid Driftskostnadene til Grenlandssamarbeidet har hittil vært finansiert av skjønnsmidlene fra fylkesmannen i Telemark. Fra 2017 vil kommunene selv være ansvarlig for denne kostnaden. Fordelingsnøkkelen er 30 % på antall kommuner og 70 % på antall innbyggere. 12 Oppdragsavtale mellom Siljan kommune og Vekst i Grenland IKS ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 11. september 2014 i sak 29/ Vedtak i Siljan kommunestyre den 31. mars 2016 i sak 12/2016.

8 7 NAV NAV jobber etter målet om å få flere i arbeid og har som hovedansvar å gi mennesker muligheter til å skaffe seg jobb og økonomisk trygghet. Fokuset er på tidlig og tett oppfølging. Ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne er prioriterte målgrupper i NAV. Av kommunale tjenester har NAV kontoret ansvar for å gi opplysning, råd og veiledning og økonomisk støtte etter Lov om sosiale tjenester i NAV, og også ansvar for kvalifiseringsprogrammet, flyktningarbeid, introduksjonsordningen, samt gjeldsrådgivning. På NAV Siljan jobbes det tverrfaglig og oppfølgingsarbeidet er systematisert for å sikre alle brukere rett individuell oppfølging. Resultatet viser seg blant annet i lave ledighetstall og økt overgang til arbeid. I den senere tid har det vært noe underbemanning og av den grunn har det vært noe etterslep på enkelte områder. Med den siste tilsettingen var det fire ansatte på NAV Siljan, og det er dette som blir grunnbemanningen også i perioden Nøkkeltall Mottaker av sosialhjelp år Mottakere av sosialhjelp som hovedinntektskilde Mottaker av sosialhjelp totalt % av alle innbyggere 1,9 2,0 2,0 1,8 1,7 Gjennomsnittlig stønadslengde, mnd 2,7 2,9 3,3 3,5 3,5 Gjennomsnittlig stønadslengde, mottakere av sosialhjelp som hovedinntektskilde, mnd 1,9 2,4 2,7 3,6 3,1 Bosatte flyktninger Sosiale tjenester Tabellen over viser gode resultater for 2015 sammenliknet med året før. I prosent og antall er det færre unge med sosial hjelp, færre med sosialhjelp som hovedinntektskilde og færre sosialhjelpsmottakere totalt sett. Det er få langvarig sosialhjelpsmottakere. Samtidig er det mange som får supplerende sosialhjelp. Det er positivt å se at det gradvis har gått ned på gjennomsnittlig stønadslengde, også for de med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Det registreres nå det laveste nivå siden I økonomiplan var målet å komme under 3 måneder i gjennomsnittlig stønadslengde, og målet ble nådd. Målet fremover er å sørge for at dette ikke øker, men fortsetter å gå ned, og at færrest mulig har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Kortere stønadslengden kan også sees i sammenheng med helhetlig jobbing på NAV Siljan, med tett oppfølging, riktig kartlegging, og bruk av hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak som fører til arbeid. For å få til en fortsatt positiv utvikling på området sosiale tjenester i NAV er det viktig med nok ressurser for å kunne ivareta fortsatt tett oppfølging av den enkelte bruker. Stortinget vedtok i mars 2015 Regjeringens forslag om å stille vilkår om aktivitet for økonomisk sosialhjelp. Arbeidet med å utrede de økonomiske konsekvensene for kommunene er i gang. Lovendringen vil innebære økt oppfølging av, og plikt til å tilby aktiviteter til personer som mottar økonomisk sosialhjelp, men mindre tungtveiende grunner taler mot det. Aktivitetene NAV tilbyr skal

9 8 være tilpasset behov og funksjonsnivå til den enkelte. NAV må tilby alt fra lavterskel aktivitetstiltak til arbeidsrettede aktiviteter. Dersom bruker takker nei til aktivitetstilbud, kan NAV-kontoret fatte vedtak om å redusere utbetalingen. Det er imidlertid ikke avgjort når lovendringen trer i kraft, men når det trer i kraft vurderes det å kunne medføre økt ressursbruk og et behov for økonomiske midler for at NAV Siljan skal kunne ha kommunale tiltak å tilby. 14 Bosetting og oppfølging av flyktninger Det er fokus på å bosette familier i Siljan kommune, oftest barnefamilier. Måltallet på bosetting av flyktninger var 10 flyktninger per år i perioden , og dette har NAV Siljan levert på. For 2016 er det vedtatt at kommunen skal bosette 20 flyktninger i Siljan kommune, altså en dobling i antall. Det er ikke vedtatt ennå hvilket nivå kommunen vil legge seg på i årene fremover. I planperioden er det lagt til grunn 20 flyktninger i året. Hvor mange som kan bosettes avhenger tilgjengelige boenheter og det forventes at fremtidig behov som følge av volumøkning i antall flyktninger dekkes ved rotasjon i eksisterende boligmasse supplert med nybygg. NAV samarbeider med Avdeling for samfunn om boligsituasjonen. Avdeling for samfunn anskaffer bolig, ordner det tekniske m.m. og NAV har ansvaret for å gjøre klar boligen før mottak. Allerede nå viser det seg at det går med mer utgifter til klargjøring av bolig før mottak, i form av innleid personell, og økte utgifter til møbler og utstyr. Sammenliknet med tidligere år søker utgifter til bla. tolk og møbler og utstyr. Kostnadene til mottak av flyktninger balanserer i femårsperioden med mottatt statstilskudd. Flyktninger står ofte i fare for å bli langvarig mottakere av sosialhjelp, det gjelder spesifikt de som står uten jobb og med manglende språkkunnskaper etter endt introduksjonsprogram. Svingninger arbeidsmarkedet er viktige faktor når en skal jobbe med denne målgruppen. Det tar tid før flyktninger kommer over i arbeid eller høyere utdanning. Dette er et viktig område for NAV å ta tak i den kommende perioden for økonomiplanen, men NAV er helt avhengig av arbeidsgivere for øvrig for å få til dette. Kvaliteten i flyktningarbeidet avhenger også av hvor godt NAV og kommunen lykkes i integreringsarbeidet. Det sentrale er å få dette tydeliggjort og koordinert i hele kommunen. I tillegg har flyktningene selv et ansvar for egen integrering. Arbeidet med integrering følger plan for integrering. NAV og voksenopplæringen (VO) har opparbeidet et godt samarbeid, med jevnlige møter. Det er etablert et årshjul hvor NAV og VOs ansvar for opplæring av flyktninger og introduksjonsprogrammet er tydeliggjort og tidfestet gjennom året. NAV har naturligvis også ansvar for å informere om arbeidsmarkedet og forberede introduksjonsdeltakerne på jobbsøkerprosessen. NAV er tilstede på voksenopplæringen hver mandag og gir råd og veiledning rundt jobbsøk og veien til arbeid m.m. NAV har ansvaret for blant annet den obligatoriske samfunnsopplæringen i introduksjonsprogrammet. Den som er ansvarlig for flyktningarbeid på NAV gjennomgår samfunnsundervisning med flyktninger i høstferien, vinterferien, og to uker i august m.m. Dette er svært ressurskrevende for NAV. Det byr også på noen logistikkutfordringer siden det av sikkerhetsmessige årsaker er en hovedregel at det skal være minst to ansatte på kontoret i åpningstiden. Kvalifiseringsprogrammet NAV Siljan har et måltall på 4 deltakere i kvalifiseringsprogrammet 16 (KVP) per år. De som står i fare for å bli langtidssosialhjelpsmottakere blir prioritert, og hver enkelt deltaker får en individuell plan med arbeidsrettede tiltak tilpasset behovet. KVP har stadig blitt benyttet for flyktninger som har avsluttet 14 Lovendringen trer tidligst i kraft fra 1. januar 2017, og da kun for de under 30 år. Det at aktivitetsplikten kun skal gjelde de under 30 år krever en lovendring, og regjeringen vil fremme et nytt lovforslag som må behandles i Stortinget. NAVkontorene kan etter gjeldende bestemmelser sette vilkår. I rundskrivet til Lov om sosiale tjenester i NAV er det redegjort for hvordan bestemmelsen skal forstås og praktiseres. Rundskrivet sier blant annet noe om når det kan settes vilkår, hvordan det skal settes vilkår og hvilke krav vilkåret som settes må oppfylle. 15 Anmodning om bosetting av flyktninger ble vedtatt av Siljan kommunestyre den 11. juni 2013 i sak 34/ Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold kan ha rett til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, jfr. 29 i Lov om sosiale tjenester i NAV.

10 9 introduksjonsprogrammet og fremdeles sliter med språkkompetansen og har en lengre vei å gå generelt for å få kompetanse og komme ut i arbeid. Det statlige arbeidsrettede tiltaket utdanning i større grad kunne benyttes overfor denne gruppen på KVP for å heve kompetanse og sikre overgang til arbeid. Det er derfor flere på KVP den siste perioden som er inne på slike tiltak, og dette vil fortsette i årene fremover. Det som forutsetter et godt KVP-løp er nettopp gode planer og hensiktsmessige tiltak, og at det er et klart mål for arbeid og hva tiltaket skal føre til. Suksessfaktorer for KVP er at veileder har nok ressurser til å kunne følge opp tett både bruker, tiltaksarrangør og eventuelt arbeidsgiver. Det forutsetter også et nært samarbeid med voksenopplæringen i Siljan kommune. Gjeldsrådgivning NAV Siljan har ingen løpende vedtak om gjeldsrådgivning i 2015, og har ikke hatt det de siste årene. Det er imidlertid enkeltsaker, uten vedtak, hvor NAV bidrar med råd og veiledning til brukere med større gjeldsproblemer. I 2016 får flere slik bistand, og enkelte har frivillig forvaltning. Dette har resultert i at flere har fått orden på økonomien sin, og vi ser at kontoret evner å se helheten i den enkeltes situasjon. Fylkesmannen har satt stadig mer fokus på dette med vedtak etter Lov om sosial tjenester i NAV paragraf 17 opplysning, råd og veiledning: «Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det». Dette er NAV Siljan etter hvert blitt godt oppmerksomme på, og fokuset på dette fortsetter. Siljan kirkelige fellesråd I tillegg til de ordinære driftstiltakene ser Siljan kirkelige fellesråd behov for belysning på parkeringsplassen ved Siljan kirke. Det søkes om belysning på hovedparkeringsplass, samt belysning på nedre parkeringsplass. Dersom prosjektene skal gjennomføres anbefales finansiering via Siljan kirkelige fellesråds disposisjonsfond. Driftsbudsjett Avdelingens forslag til netto driftsbudsjett Ansvarsområder ADMINISTRASJON Regnskap 2015 Budsjett 2016 Øk.plan 2017 Øk.plan 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan Rådmannens ledergruppe Administrasjon IKT Næring Menighetskontor NAV Sum netto driftsutgifter rammeområde

11 10 Driftstiltak Utgifter Inntekter Ansvar Funksjon Grenlandssamarbeidet, sekretariat Tilleggsbevilkn. Til flyktninger Økte kostnader vedr. flyktninger Stilling NAV, 50 % Sum Investeringsbudsjett Investeringsprosjekt Utgifter Inntekter Ansvar Funksjon Prosjektnavn Oppfølging av esiljan IT felles Oppgradering sak og arkivsystem Oppgradering hjemmeside 250 Sum Oppvekst Innledning Avdeling for oppvekst omfatter kommunens allmenntjenester og hjelpetjenester overfor barn og unge. 22 % av kommunens innbyggere er fra 0-16 år. Avdelingen forvaltet i % av kommunens driftsbudsjett. Mål for avdelingen Det overordnede målet for arbeidet i oppvekstsektoren er at læringsløpet på alle nivå, fra barnehage til videregående skole, skal gi barn, unge og flyktninger mulighet til å delta aktivt i samfunnsliv og kvalifisere dem til arbeidsliv og høyere utdanning. Det er kun gjennom tidlig innsats og godt tverrfaglig samarbeid, være opptatt av at barn, unge og flykninger får en trygg oppvekst, god omsorg og et godt pedagogisk tilbud av høy kvalitet vi kan lykkes med bedre gjennomføring i videregående opplæring og høyere deltagelse i arbeidsliv og samfunnsliv.

12 11 Verbal beskrivelse av mål God ledelse Godt psykososialt miljø Arbeide kontinuerlig, langvarig og systematisk Alle ansatte, deltakere, barn, elever og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet Alle ansatte ved barnehage og skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe Fokus på gode relasjoner, inkludering og trygghet i hverdagen Samarbeid mellom ulike instanser Gode grunnleggende ferdigheter Lesing Skriving Regning Muntlig Digitale God vurderingskultur God tilpasset opplæring og godt samarbeid rundt barn og unge, herunder godt tverrfaglig samarbeid Ha kompetente og faglig oppdaterte ansatte Fokus på inkludering og en tilpassa, men likeverdig, opplæring Ha nødvendig og oppdatert utstyr tilgjengelig Samarbeid mellom ulike instanser Samarbeid med hjemmet Målemetode/ Indikator Medarbeiderundersøkelser Medarbeidersamtaler Fravær Brukerundersøkelse Barne /elevsamtaler Elevundersøkels en (sosial trivsel, motivasjon, mobbing) Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Eksamensresultat Standpunkt Gjennomføring VGS (SSB) GSI KOSTRA Saker inn til Tiltaksteam barn og unge Status Godt arbeidsmiljø Slitasje på ledelsen Lite tid til oppfølging av personalet slitasje på personale Plan for psykososialt miljø følges i skole og barnehage Foreldreundersøkelse gjennomført i skole og barnehage Trivselsundersøkelse r gjennomført i skolen IUP for alle deltakere i VO Alle elever og deltakere har fått utviklingssamtaler. Gode resultater på sosial trivsel Tilsyn fra fylkesmannen på elevens utbytte av opplæringen Alle avvik lukket Gode resultat på nasjonale prøver 87 % gjennomføring VGS Utarbeidet BTI modell og handlingsveiledere (inkl. spesialpedagogisk plan.) 8 % spesialundervisning i skole. 3,5 % spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Tallfesting av mål for 2017 Styrke ledelse i barnehagen, VO og PPT Lederopplæring Omorganisere lederstruktur for skolene Nulltoleranse for mobbing og krenkende ord og handlinger. Innarbeide rutiner for PPt og skolehelsesøsters deltakelse i elev/barne saker (BTI) Videreføring Forbedrer resultat i måling av motivasjon og fravær av mobbing Implementere helhetlig skole/ barnehageplan Innføre SOL Kompetanseheving Deltakelse i ungdomstrinnet i utvikling Implementere BTI Styrke kompetanse i tidlig intervensjon Etablere team for og rutiner for bedre tverrfaglig samarbeid Tallfesting av mål innen utgangen av perioden (2020) Stabil arbeidsstab Lavt sykefravær Høy trivsel Gjennomførte medarb.undersøkelse Barn, elever og deltakere i barnehage, SFO og skolene i Siljan skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen/i barnehagen eller på skoleveien Ligge likt eller over nasjonalt snitt i elevundersøkelsen Skåre likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet 90 % gjennomføring i videregående skole Stabilt under 7 % spesialundervisning

13 12 Godt kosthold og fysisk aktivitet Alle barn og unge i Siljan skal spise minst ett måltid og være fysisk aktive i løpet av barnehage /skoledagen Tilby sunne matvarer i ungdomsskolens kantine, i samråd med helsesøster og FAU Tilby frokost i u skolen God språkopplæring for minoritets språklige barn og elever Høy gjennomføring ved norskprøver for innvandrere. Alle elevene på grunnskoleopplæring for voksne går over i kvalifisering til arbeid eller videregående skole Rett hjelp til rett tid Barnevern Forebygging o PPT o Helsestasjon o Habilitering Bredde i kulturskoletilbudet Fravær Vektmålinger helsestasjon Trivselsundersøkelser Ung Data Elevundersøkelsen Eksamenskarakterer Nasjonale prøver NIR Telling Telle saker og avvik Tilbyr sunn mat i barnehagen Spiser sammen med barna i barneskolen Tilrettelegger for aktivitet Samarbeider med fysioterapeutene turistforening for økt aktivitet i innvandrergruppa Helhetlig språkplan utarbeidet og tatt i bruk 100 % bestått på A1 og A2 7 deltakere 2 elever bestått grunnskoleeksamen 5 elever opp til eksamen i vår Fristbrudd i PPT og barnevern. Alle kontroll etter anbefalinger gjennomført. Videreføring Styrke pedagog og assistent ressursene i skolene og barnehagen Muntlig:90 % Skriftlig:65 % Videreføring Opprette TPO i skole og barnehage. Styrke PPT Etablere team og rutiner for BTI tiltaksteam barn og unge God fysisk og psykisk helse Kompetanseheving ICDP Antall tilbud 4 5 Få opp Antall deltakere Synlig økt læring Tilby frokost el lunsj tilbud i u. skolen Etter fullført særskilt norskopplæring skårer eleven på linje med etnisk norske Som 2017, nasjonale mål Alle elevene på grunnskoleopplærin g for voksne går over i kvalifisering til arbeid eller videregående skole Ingen fristbrudd Redusere behovet for spesialundervisning Barnekontroller gjennomføres innen frist og i henhold til planen. kulturkarusell og teatergruppe Status Voksenopplæringen Voksenopplæringa omfatter drift og opplæringstilbud i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne flyktninger som deltar i et toårig introduksjonsprogram. Tilbudet omfatter også voksne personer som flytter til familiemedlemmer bosatt i kommunen og arbeidsinnvandrere. Oppstart av grunnskole for voksne har medført en økende grad av bevissthet rundt nødvendigheten av å kunne norsk for å klare seg faglig og sosialt i det norske samfunnet. Voksenopplæringen har totalt 2,4 årsverk. Status for VO mai 2016 er 25 deltakere i alderen år fra fem ulike nasjonaliteter. Deltakerne er en blanding av asylsøkere, overføringsflyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. 5 nye deltakere begynner i løpet av våren.

14 13 Våren 2015 var to personer oppe til grunnskoleeksamen for voksne. Begge besto. Vår 2016 var 7 personer på grunnskoleopplæring hvorav 6 skal opp til eksamen. En elev er søkt rett videre inn i videregående skole etter realkompetansevurdering. Alle deltakere som gikk opp til eksamen besto både muntlige og skriftlige språkprøve i Utover ordinær norsk- og samfunnskunnskapsopplæring skal deltakere ute i språkpraksis. 2 deltakere tar hele introduksjonsprogrammet ute i praksis. Det arbeides med demokratiforståelse i form av opplæring i samfunnskunnskap, omvisning på Stortinget, samarbeid med frivillige organisasjoner og obligatoriske frammøter på diverse andre arrangementer både i Siljan og i Skien kommune. Per i dag er 2 personer ute i ordinær arbeidspraksis med norskopplæring på arbeidsplass. En av deltakerne er utplassert med lønnstilskudd fra Nav. Voksenopplæringen samarbeider tett med NAV i forbindelse med introduksjonsdeltakerne i Siljan kommune. Samarbeidet omfatter både utarbeidelse av planer og oppfølging ute i arbeidslivet Grunnskole Nøkkeltall Komm. Gr 1, 2015 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent 8,0 5,1 8,1 9,6 5,8 9,5 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring i prosent 4,8 7,3 7,5 14,9 12,9 3,9 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (inkludert SFO) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 41,5 40,1 40,6 40,4 41,5.. Ressurser Indikator og nøkkeltall Komm.gr 2015 Antall elever per årsverk til undervisning 11,1 11,9 10,9 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 94, ,1 Lærertetthet trinn 12, ,8 Lærertetthet trinn 13,1 13,1 11,2 Lærertetthet trinn 11,8 13,8 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 15 15,8 14,8 Felles for grunnskolen i Siljan gjelder at vi kostnadsmessig ligger noe høyere enn sammenligningsgruppa på driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år. For barneskolen i Siljan gjelder at vi nå har en lavere lærertetthet enn sammenligningsgruppa. Ungdomskolen har for inneværende skoleår noe høyere. Sammenlignet med kommunegruppen har vi høyere lønnsutgifter som en følge av høyt utdannede lærere med lang ansiennitet. Dette forteller at grunnskolen i Siljan kommune har mindre ressurser til inventar og utstyr enn kommunene i sammenligningsgruppen. 8 % av elevene får spesialundervisning og vi har 4,5 % av elevene som får særskilt norskopplæring. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles med antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Antall avgangselever i Siljan er lite, så tallet vil

15 14 variere mye fra år til år da bunn og topp vil slå kraftigere ut enn ved et høyere elevtall. Likevel viser Siljan over år et høyt skår på grunnskolepoeng. Dette kan være noe av årsaken at Siljan også ligger noe høyere i gjennomføring i videregående skole. Det har vært en positiv utvikling på gjennomføring for elever fra Siljan. Elevprognoser Midtbygda U skolen Sum Skoleåret 2015/16 var det en stor nedgang i elevtallet. Prognosen viser at tallen vil holde seg stabilt på dette nivået. Erfaring viser at tallene er usikre pga. forventet tilflytting og mottak av flyktninger. Dette er likevel en bekymring. Eksamenskarakterer skoleåret 2014/2015 Siljan Telemark Nasjonalt Engelsk, skriftlig eksamen 3, ,7 Engelsk, muntlig eksamen 4,1 4,3 4.4 Matematikk, skriftlig eksamen 2,1 2,6 2,9 Matematikk, muntlig eksamen 3,8 3,9 4,0 Norsk hovedmål, skriftlig eksamen 3.4 3,2 3.4 Norsk sidemål, skriftlig eksamen 3,3 2,9 3.1 Religion, livssyn og etikk, muntlig eksamen 3,9 4,1 4,3 Samfunnsfag, muntlig eksamen 4,2 4,2 4,4 Nasjonale prøver 5. trinn, Indikator og nøkkeltall Siljan kommune skoleeier Kommunegruppe 01 Telemark fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 8. trinn, , Indikator og nøkkeltall Siljan kommune skoleeier Kommunegruppe 01 Telemark fylke Nasjonalt Engelsk Lesing Regning

16 15 Nasjonale prøver, 9. trinn, Indikator og nøkkeltall Siljan kommune skoleeier Kommunegruppe 01 Telemark fylke Nasjonalt Lesing Regning Eksamensresultater for elevene i Siljan 2014/15 ligger i snitt likt med landet og fylket. 5. trinn skårer høyere på nasjonal prøve enn landet og sammenligningsgruppen i alle fag. 8. og 9. trinn ligger noe lavere enn sammenligningsgruppene. Dette er som forventet, men likevel gode resultater da dette er elevtrinn der flere elever har store læremessige utfordringer. Bak tallene ser en at elevene på 5. trinn har hevet seg mye de siste to årene. Dette er en positiv utvikling, og blant annet et resultat av at skolen over år har satt inn tiltak for å bedre læringsmiljøet og få opp læringstrykket i småskolen. For en nærmere gjennomgang av resultatene i skolen, vises det til tilstandsrapporten for grunnskolen i Siljan som skal behandles i kommunestyret i september. «Talenter for framtida» er en felles satsing for barn og unge i Grenland. Målsettingen med samarbeidet er at flest mulig barn og unge skal få den støtten de trenger til å gjennomføre skolegangen for så senere stå bedre rustet til å møte arbeidslivet. Gjennom satsingen «Talenter for framtida» skal grenlandskommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, samt fylkeskommunen, NAV og Fylkesmannen i Telemark sammen styrke og forbedre innsatsen overfor risikoutsatte barn og unge. Siljan kommune har deltatt i dette samarbeidet fra starten. Det er nå sluttført tre prosjektgrupper hvor temaet overganger, foreldresamarbeid og færre på passive ytelser var tema. Tiltakene i forbindelse med dette arbeidet skal igangsettes og implementeres i en fireårsperiode. I mars 2015 startet siste arbeidsgruppe opp under paraplyen «Talenter for framtida». Det er her jobbet med å utarbeide en helhetlig tidlig innsats og bedre tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge som vekker bekymring. Endelig modell blir presentert i septembermøtet i kommunestyret. IPT Inn på tunet Kommunens alternative opplæringsarena for grunnskoleelever i alderen år, Inn På Tunet, drives som tidligere på Tveitan gård. IPT drives i samsvar med skolenes ordinære timeplaner. Skolene nøt godt av at Innovasjon Norge videreførte ordningen med prosjektmidler inn i Fra 2016 er driften helt i kommunal regi. Nytt av året er at skolene benytter en felles pedagog til å sørve både barneskoleelever og ungdomsskoleelever. Dette samarbeidet har fungert meget godt. SFO Elever 1. 4.trinn 2016/17 Påmeldt SFO august 2016 Andel % % KOSTRA innen Skolefritidsordning Nøkkeltall Komm. Gr 1, 2015 Netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, kroner Andel innbyggere 6 9 år i SFO, prosent

17 16 Betalingssatser i SFO pr hel plass pr måned (2016) År Siljan Skien Porsgrunn Bamble Drangedal Kragerø 2015/ mat mat mat mat mat mat SFO i Siljan kommune drives fortsatt betydelig dyrere enn sammenligningsgruppa. Siljan kommune hadde i 2014 en gjennomgang av både organisering og foreldrebetaling i SFO. Både tilbudsstruktur og foreldrebetaling ble endret og ligger i dag likt med øvrige kommuner i Grenland. Hovedårsaken ligger i tilbudet om gratis kjernetid innenfor skoledagens lengde, «Siljansmodellen». Bemanningssituasjonen er bra. Siljan har 54 % andel av 6 9 åringer som går i SFO. Dette kan sees på som en lav deltakelse, men likevel høyere enn sammenligningsgruppa. Nasjonalt blir foreldrebetalingen pekt på som en indikator for å forklare lav deltakelse. Dette gjelder nok for Siljan også. For Siljan vil det også gjelde at mange barn benytter gratis leksehjelp da vi ikke har midtskyss. Dette tilbudet ligger innenfor SFO-tiden og i samme lokaler som barneskolen. Forebygging Ansvarsområdet omfatter flere hjelpetjenester: PP-tjeneste, forebyggende tiltak og habilitering. Disse beskrives hver for seg da de hver især ivaretar særskilte oppgaver etter eget lovverk. PP-tjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en lovpålagt rådgivingstjeneste for hjemmet, eleven og barnehagen/skolen når det er knyttet bekymringer til utvikling og opplæring. PP-tjenesten har 1,9 stillinger fordelt på 4 personer. Det er ønskelig at elevene skal få hjelp tidlig. Med tidlig innsats menes alle faser av opplæringa, dvs. tidlig inngripen når problemer oppstår/avdekkes. I 2015 mottok PP-kontoret 31 nye henvisninger. I tillegg følger PP-tjenesten klienter med større behov gjennom ansvarsgrupper og samarbeidsmøter ut grunnskolen. For disse klientene er samarbeidet mellom rådgiver på ungdomsskolen, fylkeskommunal PPT og kommunal PPT i overgang til videregående skole godt etablert. Logopedbehandling gis barn og skolelever. I 2015 var det 45 barn til utredning og/eller behandling hos logoped. I 2016 er det per april kommet 4 nye henvisninger. Dette kommer i tillegg til henvisningen til PPT. I forbindelse med reduksjon i spesialundervisning har PPT deltatt i det systemrettere arbeidet inn mot skolene for å sikre en god tilpasset opplæring. Strategiplanen for begreps-undervisning er implementert i barnehagen og småskoletrinnet. PP-tjenesten deltar i prosjektet «Løft for PP-tjenesten» sammen med resten av Telemark i forhold til systemarbeid. PP-tjenesten har en viktig rolle i implementering av «prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisningen», en felles plan for Telemark og etablering av en handlingsmodell for tidlig innsats og bedre tverrfaglig samarbeid. PPT deltar i kommunens opprettelse av systematisk observasjon av lesing SOL et verktøy for å sikre elevene en grundig leseopplæring gjennom hele grunnskoleløpet. PPT er under stadig økende press. Kriminalitetsforebyggende tiltak /SLT Målsettingen er tidlig intervensjon og tiltak som når mange. «Kjærlighet og grenser» et veiledningsprogram for 7. klassinger og deres foreldre ble gjennomført i 2015 og i Programmet driftes av ledende helsesøster og en ansatt i habiliteringstjenesten. Forebyggende arbeid hadde opprinnelig 50 % stillingsressurs. Fra er alle i stillingsressurser tilknyttet SLT og forebyggende arbeid inndradd. Med dette forsvant også ressursen til ungdomsråd i kommunen. «Mekkegruppa» hadde stabilt 15 deltakere gjennom hele året.

18 17 Habiliteringsarbeidet Ansvarsområdet er oppfølging av barn og unge under 18 år med funksjonshemming, nedsatt funksjonsevne eller diagnose både fysisk og psykisk. Arbeidet omfatter oppfølging av barn og dets familie, være koordinator og delta i ansvarsgruppe. Det har i 2015 vært en økning av barn som er til utredning og som vil ha behov for oppfølging av habiliteringstjenesten. Dette gjelder barn som oppvekstavdelingen kjenner fra andre tjenester i avdelingen, men som vil få videre oppfølging fra habiliteringstjenesten. Dette gjør at framover vil omfanget av hjelpebehovene per barn øke, og det må settes inn tyngre tiltak enn det som har vært gjort tidligere. Oversikt over tjenester etter lov om helse- og omsorgstjenester kap. 4 og 7 pr 1. april 2016 Tjeneste Antall brukere 3 2, 6b (støttekontakt) 4 3 2, 6d (avlastning inkl. gruppe) (omsorgslønn) (ansvarsgruppe / individuell plan) 6 Habiliteringstjenesten har ikke mottatt flere henvendelser om omsorgslønn, men i noen saker er omfanget økt. Habiliteringstjenesten har et stramt budsjett hvor det ikke er rom for store og omfattende tiltak. Barnehage Barnehagen har fra januar medarbeidere fordelt på 27,4 årsverk som tar seg av 115 barn. I 2015 ble to avdelinger på Austad slått sammen til en søskengruppe på grunn av færre barn. Det er fremdeles svært få søkere til Austad og Opdalen. Høsten 2016 er det 3 nye søkere til Austad og 2 nye til Opdalen. De fleste foreldre ønsker fremdeles å få plass i Loppedåpan. Det utarbeides felles årsplan for hele barnehagen, slik at alle avdelinger jobber med samme hovedfokus. I barnehageåret 2016/17 blir hovedfokus på fagområdet «kommunikasjon, språk og tekst» og hvordan dette kan implementeres inn i de ulike hverdagsaktivitetene i barnehagen. Fortsatt vil fokus på voksenrollen, på barns lek og sosiale kompetanse være selve grunnmuren i det daglige arbeidet med barna. I tillegg videreføres arbeidet med barns medvirkning. Barnehage Nøkkeltall Netto driftsutgifter pr innb. 1 5 år, i kroner Komm. Gr 1, Andel barn 1 5 år med barnehageplass Brutto driftsutgifter i kr pr barn i kommunal barnehage Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage ,7 8,8 7,0 8,3 7,8 14,7

19 18 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0 5 år Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 87,5 62, Andel assistenter med fagutdanning Barnehagen i Siljan koster omlag kroner mer enn sammenligningsgruppa per barn i barnehagen. Dette skyldes dels høye lønnsutgifter fordi så å si alle ansatte har fagbrev eller høyskoleutdanning, og dels at barnehageavdelingen på Austad må ha høyere bemanning enn barnetallet tilsier da dette er en liten og sårbar avdeling. 2015/16 har det vært 15 barn på avdelingen på Austad. Fra og med vil barnetallet synke til 10 på denne avdelingen. Dette er svært uheldig med hensyn på barnas psykososiale miljø. Vi ligger litt over sammenligningsgruppa i antall ansatte med førskolelærerutdanning og langt over i antallet assistenter med fagutdanning. Dette gir oss et godt utgangspunkt og trygger den faglige kvaliteten i barnehagen, men øker selvfølgelig lønnsutgiftene noe. På fordeling av ekstra ressurser til styrket tilbud ser vi at Siljan ligger under sammenligningsgruppen. Dette er uheldig med tanke på å forebygge behovet for særskilt norskopplæring og spesialundervisning i skolealder. Skogloppa er en uteavdeling i Loppedåpan barnehage. Dette er blitt et populært tilbud i Siljan kommune. Det har de to siste årene vært venteliste for å få plass her. Styrket barnehage Fra 1. januar 2016 er støttepedagogstillingen økt med 30 %. Dette betyr at barnehagen har 2 årsverk på styrket barnehage. En støttepedagog og en fagarbeider med spesialpedagogikk. Dette har vært en positiv og nødvendig styrking i forhold til barn med spesielle behov. Foreløpig dekker disse stillingene godt i forhold til antall barn som får spesialpedagogiske tiltak. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn er 9,7 %. Dette er fordelt på 3,5 % barn som får spesialpedagogisk hjelp og 6,2 % som får særskilt språklæring. Barnehagen har ingen ressurser til særskilt språklæring. Barnevern Lovpålagt mål er å gi barn og unge gode oppvekstsvilkår og gi rett hjelp til rett tid. Barn og ungdom plassert utenfor hjemmet Antall i fosterhjem Antall i barnevernsinstitusjon 0 0(1) 1 1 0

20 19 Meldinger til barneverntjenesten Antall meldinger Henlagt etter meldingsavklaring jfr bvl Antall undersøkelser, jfr bvl 4 3 hvorav "ekte" bekymring "bestilling" av hjelpetiltak Nøkkeltall Komm. Gr 1, 2015 Netto driftsutgifter barnevern pr innbygger 0 17 år Andel netto driftsutgifter til saksbehandl. og admin. prosent 56, Andel netto driftsutg. til tiltak for barn i opprinnelig familie Andel netto driftsutg. til tiltak for barn utenfor opprinnelig familie (Landet) (Landet) Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0 17 år 4,5 0,8 0, Brutto driftsutgifter pr barn Stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 0 17 år 4,5 4,3 3,6 3,4 3,5 4,1 Barnevernet har nå 2,3 årsverk fordelt på 3 ansatte. Barnevernkonsulentene har delt sitt arbeidsfelt mellom barnevern (80 %) og habiliteringstjenesten (20 %). Barnevernleder er nestleder i oppvekstavdelingen og har fått økonomi og personalansvar for barnevern og habiliteringstjenesten. Barneverntjenesten i Siljan ligger 40 % lavere enn sammenligningsgruppa i driftsutgifter til barnevern. Vi ligger over nettodriftsutgifter til saksbehandling. Nær, tett og tidlig oppfølging av familier i risikogruppen er årsaken til lave tall på driftsutgifter ellers. Tidligere og tett oppfølging av familier reduserer omfanget av større og dyrere tiltak senere. I 2015 gikk antall bekymringsmeldinger ned. Det er likevel et stort arbeidspress da det er mange alvorlige og omfattende saker som krever mye tid og ressurser. Dette gir mindre tid til tidlig og tett oppfølging av risikoutsatte familier. Også i 2015 hadde vi brudd på saksbehandlingsfristen.

21 20 Kulturskolen Nøkkeltall Komm. Gr 1, 2015 Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler i kr pr innbygger 6 15 år Brutto driftsutgifter til musikk og kulturskoler i kr pr bruker Betalingssatser for hel plass i kulturskolen Siljan Skien Porsgrunn Bamble Drangedal Kragerø 2015/ Kulturskolen tilstreber å gi fleksibilitet i sitt tilbud. Aktivitetene skal fange opp behov og ønsker fra elever i alle aldersgrupper, samt tilpasse aktivitetsinnholdet til den enkelte elev. Kulturskolen i Siljan har det laveste netto driftsutgifter til kommunal kulturskole i sammenligningsgruppa. Elevantallet i Siljan kulturskolen er bra og stabilt, selv om elevantallet generelt i kommunen går nedover. Det betyr at det er en mulighet for Kulturskolen å kunne være en viktig mestringsarena for alle barn og unge. Det har vært mye positiv fagutvikling og gode lærerkrefter i kulturskolen. Siljan kulturskole har også godt samarbeid med andre, som Skien Kulturskole. Skolen opptrer på flere arenaer, som på 17. mai og kommunemøter. Kulturskolen finner det også viktig å gi faglig påfyll til sine faste lærere for å heve deres kunnskap og utvikling. Sentrale utfordringer Et godt og inkluderende lærings- og oppvekstmiljø er en betingelse for å fremme barn og unges helse, trivsel og sosiale- og faglige læring. Brukerundersøkelser, elevundersøkelsen og Ung Data viser at barn og unge trives på skole og hjemme, at de jevnt over har gode venner og fritidsinteresser. Samtidig viser de samme undersøkelsene at barn og unge i større grad sliter med selvbilde, og flere og flere unge melder at de sliter psykisk. Dette bekreftes i tilbakemeldinger fra skole, PPT og helsestasjon. Selv om barnetallet har gått noe ned i Siljan over år, har innholdet og oppgavene i oppvekstavdelingen økt. Gjennom «Talenter for framtiden» har alle enhetene i Oppvekstavdelingen 2015/16 jobbet med å etablere en modell for tidlig innsats og bedre tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge som vekker undring eller bekymring, BTI. Denne består av en modell, handlingsveiledere med tiltak/verktøy for alle enhetene, tjenestekatalog og et kompetansehevingsprogram. Modellen og veilederen er tenkt satt i verk høst Det er et mål at vi ved å fange opp barn/unge og deres familier på et tidlig stadiet i større grad skal kunne forbygge utfordringer senere i oppveksten. Dette vil spare enkeltindividet, men også kommunen for stor omkostninger senere. For å klare denne implementeringen og kompetansehevingen er det av avgjørende betydning at vi har ressurspersoner i kommunene som kan veilede og følge opp alle ansatte. Det er søkt både Helsedirektoratet og KoRus sør om til sammen kroner til dette arbeidet. Om vi ikke får tildelt noen av disse midlene er det usikkert om vi greier denne gjennomføringen. Barneverntjenesten Barneverntjenesten søker om ulike tiltak fra Bufetat. Da det statlige barnevernet er i endring, opplever vi at flere tiltak som det tidligere var å få fra Bufetat, nå er borte. Ansvaret er overført det kommunale barnevernet uten at det samtidig overføres ekstra midler eller ressurser til kommunene. Utfordringen for barneverntjenesten i Siljan framover vil bli å utvikle egne kommunale tiltak. Da det nå er tre personer