PLANBESKRIVELSE Røsta hyttegrend

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Røsta hyttegrend

2 Innhold 1. Nøkkelopplysninger Planområdet Planforslaget Konsekvenser av planforslaget Grunnforhold, ras/flomfare Kulturlandskap Forhold til overordnede planer og vedtak Biologisk mangfold Friluftsliv Veger, parkering Landbruk Utrykningskjøretøy Vann og avløp Risiko og sårbarhet Sjekkliste med risikovurderinger Uttalelser og merknader Liste over innkomne merknader Innkomne merknader Fylkesmannen i Møre og Romsdal Statens vegvesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Møre og Romsdal fylkeskommune Stig Wigum, hytteeier Liv Mogstad, hytteeier

3 1. Nøkkelopplysninger Sted: Gnr/bnr 17/7 og 17/8, Vindøldalen i Surnadal kommune. Forslagsstillere: Eivind Wiig bruksnummer 7, og Torgeir Lysø bruksnummer 8. Forslagsstiller: Suconsult AS, Naustvegen 6644 Bæverfjord Forhåndskonferanse med Surnadal kommune ble holdt den Reguleringsformål: Utviding og fortetting av eksisterende hytteområde Kunngjøring (avis): Driva , med frist for merknad Kunngjøring berørte parter (brev): , med frist for merknad

4 2. Planområdet. Planområdet ligger i Vindøldalen i Surnadal kommune. Vegen inn til Vindøldalen tar av fra fylkesveg 65, sør for Røv i Surnadal. Vegen ligger i bratt terreng, med store høyder ned til dalbunnen og elven Vindøla. Etter hvert som en kommer innover blir dalen bredere. Vindøldalen er en U-dal med slakke fjellsider opp mot toppen på fjellene omkring. Det er et naturskjønt område, og svært populært friluftsområde både for hytteeiere og turgåere som skal videre innover i Trollheimen. Skogen består for det meste av furu og bjørk. Furua er ikke stor, og står på tørre rabber, med små myrområde innimellom. Bjørk er det meste av nede i dalbunnen og rundt elva. Innenfor planområdet ligger Røstasetra med stølsområde. Den tilhører gnr/bnr 17/8. En del av området ved setra er drevet som beitemarksområde. Vegen inn til Vindøldalen er bomveg, med bom like etter en tar av fra fylkesveg 65. Videre er det satt opp en ny bom ved Pebua, et stykke før en kommer inn til planområdet. Møre og Romsdal fylke Kulturavdelingen Innberetning om befaring/registrering Det ble i oktober og desember 2006 foretatt arkeologiske undersøkelser i Vindøldalen uten å gjøre funn av automatisk fredede kulturminner. Denne undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for bygging av hytter i Vindøldalen. Undersøkelsene omfattet også området som denne reguleringsplanen omfatter. Konklusjonen i denne rapporten er at det ikke kunne påvises funn av utmarksaktivitet (malmrøsting/jernfremstilling), og heller ikke påvist funn av automatisk fredede kulturminner under forundersøkelsen. Bilde 2.1 Beliggenhet for Røsta hyttegrend 4

5 Bilde 2.2 Utsikt fra tomteområde 3. Planforslaget. Vindøldalen er et svært populært område i Surnadal kommune for nyting av natur og friluftsliv, og ønsker om bygging av hytter. Eksisterende veg gjør at en enkelt kan komme seg inn til foten av Trollheimen. Det er et stort område i Vindøldalen som er regulert for bygging av hytter i eksisterende plan av Dette planforslaget er en del av det tidligere regulerte hytteområdet fra 2007, som omfatter gnr/bnr. 17/7 og 17/8. Forslagstillerne ønsker en fortetting av hytter på eiendommene, samt å videreføre vegene inn i feltet slik at det bedrer tilkomsten til hyttene. Bruksnummer 7 er fortettet med 25 tomter, og bruksnummer 8 er fortettet med 15 tomter. Eksisterende parkeringsplass ved innkjøringen til området blir utvidet, og i tillegg blir det lagt til rette for parkeringsplasser langs vegen. Vegene skal ikke brøytes om vinteren, og skal opparbeides i en enkles mulig standard, for å minske inngrep i terreng. Vinterparkering blir ved bommen på Pebua som i dag. I tillegg blir det også satt opp en ny bom ved innkjøringen til hytteområdet. Dette for å begrense ferdselen og støy inne på området. Eiendommene ligger på hver sin side av Røstabekken. Selve bekken med nærområde kan ha interesser for friluftsliv, biologisk mangfold etc. Det er derfor regulert en kantsone på hver side av bekken for å ivareta disse interessene, og i tillegg sikre mot eventuell flom i bekken. 5

6 Det er flere setre i Vindøldalen, og en av disse er Røstasetra som ligger på gnr/bnr 17/8, og som er endel av denne planen. Innspill i planprosessen viser at det er av stor viktighet at setervollen rundt Røstasetra blir tatt vare på. I planforslaget er derfor Røstasetra med tilhørende stølsområde avsatt som «Seterområde», og blir derfor skjermet for bygging av veger og oppføring av hytter. Hytter skal ikke ha innlagt vann, og det må derfor hentes fra bekker i nærområdet, eller det kan også legges opp til etablering av felles områder for grunnboring etter vann. Tillatelse til dette må godkjennes av kommunen. Utslepp av gråvann skal godkjennes av kommunen og utføres etter gjeldende forskrifter. Retningslinjer for renovasjon skal til enhver tid følge kommunens bestemmelser. Hyttene er plasserte med tanke på minst mulig inngrep i terreng, og i tillegg vern av eksisterende skog og vekster i nærområde. Det er derfor viktig at estetiske hensyn blir ivaretatt ved oppføring av hyttene. Hyttene skal også ha materialvalg og farger for tilpassing til naturen og omgivelser. Bilde 3.1 Plankart 6

7 Bilde 3.2 Tomter i henhold til gjeldene plankart. 7

8 Bilde 3.3 Flyttede tomter iht. gjeldende plankart. 8

9 4. Konsekvenser av planforslaget 4.1 Grunnforhold, ras/flomfare. Røstabekken går gjennom hyttefeltet, men den har ikke skapt noen problemer for nærliggende eksisterende hytter. Det har tidligere vært foretatt mindre gravinger enkelte steder langs med bekken. For å ivareta friluftsinteresser og sikring mot eventuell flom, er det avsatt en vernesone med bredde på 20 meter til hver side av bekken. 4.2 Kulturlandskap Innenfor planområdet ligger Røstasetra og Røstabekken. I tidligere arkeologisk undersøkelse av Vindøldalen i 2006 var det knyttet forventninger til registreringer i dette området. Navnet Røsta kunne tyde på at de har vært drevet malm her. Det ble derfor foretatt grundige befaringer på området, uten å gjøre noen registreringer. Likevel er det viktig å kunne bevare Røstasetra med det eksisterende stølsområde rundt setra. I planen er derfor dette området skilt ut som «Seterområde». 4.3 Forhold til overordnede planer og vedtak. Det ble utarbeidet reguleringsplan for oppføring av hytter i Vindøldalen i 2006, vedtatt i kommunen den Forslagstillernes ønske er en fortetting av hytter på gnr/bnr 17/7 og 17/8 i forhold til tidligere plan. I tillegg ønskes forlengelse av vegene inn i feltet. 4.4 Biologisk mangfold I databasene til Miljødirektoratet er det kun registrert arealressurser Ingen registreringer på biologisk mangfold. Bilde 3.3 Kart «Arealressurser N5» (Skog og landskap). 9

10 4.5 Friluftsliv Vindøldalen er et populært område for bygging av hytter, og vandring videre innover fjellet i Trollheimen. Dette har ført til økt aktivitet i området, men det er her svært store vidder hvor en kan nyte naturen og friluftsliv. Fortetting av hyttefeltet vil for det meste øke aktiviteten i nærområdet til selve hyttefeltet. Området rundt hyttene er avsatt som «Friområde», noe som vil bidra til bedre å bevare naturen med bunnvegetasjon og trær rundt hyttene. Flere hytter fører til mere ferdsel i området, men fortettingen kommer ikke i konflikter med eksisterende stier eller veger. 4.6 Veger, parkering Eksisterende veger er forlenget for bruk i sommerhalvåret. Det er opprettet nye felles parkeringsareal for hytter i nærområde. Dette vil føre til økt ferdsel i et begrenset område i sommerhalvåret. Vegene vil ikke bli brøytet vinterstid. 4.7 Landbruk Det drives beite i nærliggende områder av hyttefeltet, men hyttene er plasserte i god avstand fra disse områdene. Det er likevel viktig at det i tas hensyn til dyr som beiter i området, og at landbruksinteresser blir ivaretatt. 4.8 Utrykningskjøretøy Eksisterende veger er noe forlenget inn i feltet, men det er ikke veg fram til den enkelte hytte. Det blir brøytet bare fram til bommen på Pebua om vinteren. 4.9 Vann og avløp Det skal ikke legges inn vann i den enkelte hytte. Utslepp av gråvann skal godkjennes av kommunen, og utføres etter gjeldende forskrifter for slike anlegg. 10

11 4.10 Risiko og sårbarhet Sjekkliste med risikovurderinger Sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga Utarbeidd av beredskapsseksjonen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oppdatert Emne Er det knytt uakseptabel risiko til følgjande forhold? Nei Ja a Er området utsett for snø-, jord-, steinskred eller større fjellskred? b Er det fare for flodbølgjer som følgje av fjellskred i vatn/sjø? c Er det fare for utgliding av området (ustabile grunnforhold)? Er området utsett for flaum eller flaumskred, også når ein tek omsyn til d auka nedbør som følgje moglege av klimaendringar? Naturgitte e Vil skogbrann/lyngbrann i området vere ein fare for bustader/hus? forhold Er området sårbart for ekstremvêr/stormflo medrekna ei ev. F havnivåstigning som følgje av endring i klima? g Er faren for radon vurdert i området? h Er det tatt omsyn til ein potensiell fare for radon (radonsperre)? i Anna (Spesifiser)? a Er det regulerte vassmagasin med spesiell fare for usikker is i nærleiken? b Er det terrengformasjonar som utgjer spesiell fare (stup etc.)? Omgivnad Vil tiltaket (utbygging/drenering) kunne føre til oversymjing i lågareliggande område? c d Anna(spesifiser)? Verksemdsrisiko Brann/ulykkesberedskap Infrastruktur Kraftforsyning Vassforsyning Sårbare objekt Er området påverka/ forureina frå tidligare bruk Ulovleg verksemd a Omfattar tiltaket spesielt farlege anlegg? b Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar i nærliggande verksemder (industriføretak etc.), utgjere ein risiko? a Har området tilstrekkelig sløkkjevassforsyning (mengde og trykk)? b Har området gode tilkomstruter for utrykkingskjøretøy? a Er det kjende ulykkespunkt på transportnettet i området? b Vil utilsikta/ukontrollerte hendingar som kan inntreffe på nærliggande transportårer inkl. sjø- og luftfart utgjere ein risiko for området: c Er det transport av farleg gods til/gjennom området? a Er området påverka av magnetfelt frå høgspentliner? b Er det spesiell klatrefare i høgspentmaster? c Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i området? a Er det tilstrekkeleg vassforsyning i området? b Ligg tiltaket i eller nær nedslagsfeltet for drikkevatn, og kan dette utgjere ein risiko for vassforsyninga? Medfører bortfall av følgjande tenester spesielle ulemper for området: - elektrisitet? a - teletenester? - vassforsyning? - renovasjon/spillvatn? b Er det spesielle brannobjekt i området? c Er det omsorgs- og oppvekstinstitusjonar i området? a Gruver: opne sjakter, steintippar etc.? b Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringar etc.? c Industriverksemd som t.d. avfallsdeponering? d Anna (spesifiser)? a Er tiltaket i seg sjølv et sabotasje-/terrormål? b Finst det potensielle sabotasje-/terrormål i nærleiken? 11

12 5. Uttalelser og merknader 5.1 Liste over innkomne merknader Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert Statens vegvesen, datert Norges vassdrags- og energidirektorat(nve), datert Møre og Romsdal Fylkeskommune, datert Innkomne merknader Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen skriver i sitt svar: Natur- og miljøverninteresser På dei to eigedomane gbnr. 17/7 og 17/8 er det føreslått 38 nye hyttetomter. Desse eigedomane er ein del av reguleringsplan for Vindøldalen (2007) som opna opp for 55 nye hyttetomter. Ved utarbeiding av denne planen vart det opplyst at det i heile Vindøldalen medrekna Trondsgardområdet var godkjent 201 hytter. Med reguleringsplan for Vindøldalen vart talet da om lag 256 hytteeiningar. I vår tidlegare fråsegn (2006) til reguleringsplan for Vindøldalen hadde vi generelle merknader til randsoneproblematikken rundt Trollheimen landskapsvernområde og viste m.a. til samarbeidsorganet for Trollheimen landskapsvernområde si uro for auka aktivitet og motorferdsle i desse områda. Vi peika på at med så mange hytter skapar ein også ein ny situasjon i dalen og vi rådde til kommunen at burde gjennomføre ein analyse/evt. Ein kommunedelplan før ein godkjente ei større fortetting av hyttebygginga i dalen. Ein slik analyse burde vurdere kva tolegrensa vil vere for naturlandskapet, det ålmenne friluftslivet og forholdet til landskapsvernområdet. Dette vart ikkje følgt opp ved behandling av reguleringsplanen i Før ein opnar opp for enda fleire hytter i området er vårt råd at ein no bør sjå på kva erfaringar ein har med eksisterande utbygging i høve til dei ålmenne interessene som er nemnt over. Det nye planframlegget viser ei vesentleg auke i talet på hyttetomter. Vi kan ikkje sjå at det er spesifikke (registrerte) naturfaglege verdiar som vil kome i direkte konflikt med dette, men vi er framleis skeptiske til så stor utviding av talet på hytter. Da reguleringsplan for Vindøldalen var vedteken i 2007 poengterte kommunen at planen ville fastlegge rammer og vilkår for utbygging og ville skape føreseielege forhold for dei involverte og publikum. Kommunen meinte at kravet omforutsigbarhet i den vedtatte planen måtte tilleggast stor vekt. Ei så stor auke i talet på hytter kan neppe vere i samsvar med dette. Landbruksinteresser Planforslaget legg opp til eit stort tal nye tomter i alt 38. I området er det beiteinteresser, seterstøl og arealressursar i form av dyrkbar jord på begge eigedommar ned mot elva. Under planarbeidet må ein ta nødvendig omsyn til dette ved plassering av tomter, tilkomst og annan infrastruktur. Reguleringsplanen må og ha klare retningsliner der tradisjonell bruk av området kan skje utan unødig konflikt med hytteeigarar og auka ferdsel som følgje av tiltaket. Samfunnstryggleik Det må gjennomførast ei ROS-analyse som del av saksførebuinga. Fylkesmannen si 12

13 sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga er eit føremålstenleg verktøy for ROS-analyse i saker av denne storleiken. Sjekklista ligg under Fylkesmannen si heimeside på følgjande nettadresse: Konklusjon Fylkesmannen viser til merknadene over. Vi vil ikkje gå imot ei viss fortetting av hytter i området, men er generelt skeptiske til ei så stor auke i talet på hytter i Vindøldalen. Ein bør i tilfelle sjå på kva erfaringar ein har med eksisterande utbygging i høve til ålmenne interesser, før det eventuelt blir opna opp for vesentleg fleire hytter. Kommentar: I planforslaget har en tatt hensyn til landbruksinteressene innenfor området. Dette gjeld både seterstølen ved Røstasetra, og beiteområdet i nedre delen av planområdet. Det er lagt opp til at utbyggingen skal gjennomføres med minst mulig inngrep i naturen. Dette er også tilfelle med den eksisterende utbyggingen som er her i dag. Nye hytter skal i lik grad være best mulig tilpasset eksisterende terreng. Da området er ganske stort, er dagens veger forlenget innover hyttefeltet for å bedre adkomsten, men det er ikke ført fram veg til den enkelte hytte. Vegen vil heller ikke bli vinterbrøytet, og med en standard der en for det meste følger terrenget for å unngå større skjæringer og fyllinger. Videre er det å bemerke at før en kommer frem til hyttefeltet er det bom på vegen, noe som bidrar til at motorferdsel innerst i dalen fortsatt vil være begrenset. I tillegg vil det bli satt opp bom inn til selve hyttefeltet Statens vegvesen Statens vegvesen skriver i sitt svar: Statens vegvesen har på nåværende tidspunkt ingen merknader til varsel om planoppstart Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE skriver i sitt svar: Skred I følge vår digitale skreddatabase «Skrednett» kommer ikke planområdet i berøring med aktsomhetsområder eller fareområder for snøskred eller steinsprang. Flom Planområdet er beliggende i umiddelbar nærhet til Røstadbekken. Forholdet til evt. flomfare og tilhørende avbøtende tiltak må derfor beskrives nærmere i ROS-analysen til planforslaget. Som kjent er det 200-års flommen som er dimensjonerende hendelse for denne type utbygginger. Dersom en i forbindelse med det pågående planarbeidet oppfatter at det er usikkerhet om planområdet vil kunne bli berørt av dimensjonerende flom, bør det gjennomføres flom- og vannlinjeberegninger av fagkyndig for å tilfredsstille kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i TEK 10s kap 7/PBLs

14 Allmenne interesser i vassdrag Vassdrag utgjør viktige landskapselementer og selv mindre bekker og elver kan inneha betydelige allmenne interesser som friluftsliv, kulturminner, biologisk mangfold osv. Vi anbefaler derfor at det avsettes (innreguleres) en kantsone på begge sider av vassdraget på minimum 20 meter med tilhørende bestemmelser som ivaretar kantsonas funksjon. Kommentar: Det er avsatt en kantsone med bredde på 20 m til hver side av bekken for å ivareta allmenne interesser. Denne bredden vil og bidra som sikringssone i tilfelle flom Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeskommunen skriver i sitt svar: Automatisk freda kulturminne Det er ikkje kjende automatisk freda kulturminner i planområdet, men seterområdet har eit potensiale for slike funn, skjult under markoverflata. Dette inneber at det må gjennomfør-ast ei arkeologisk registrering før den endelege planen eventuelt kan godkjennast. Vi gjer merksam på at tiltakshavar må dekkje utgiftene ved ei slik registrering, jf. 9 og 10 i kulturminnelova. Tidsbruken for den arkeologiske registreringa er rekna til inntil 1 veke-verk, à kr ,-. Dette dekkjer løn og administrasjonsutgifter, samt reise- og opphalds-kostnader etter statlege satsar. I tillegg kjem 3 dagsverk med for- og etterarbeid. Denne type arbeid er friteke frå meirverdiavgift. Om uføresette tilhøve fører til forlenga registrer-ing vil vi varsle om dette. Det kan i samband med registreringa verte aktuelt å datere eventuelle funn, særleg der ein er i tvil om alder og vernestatus. Det vert difor budsjettert med 2 stk. naturvitskapelege prøver à kr. 4200,- i tillegg. Samla økonomisk ramme for det arkeologiske arbeidet utgjer etter dette: Feltarbeid kr. 1 x , ,- For- og etterarbeid (3 dagar a kr 1200,-) 4 500,- C14/ -analyser, naturvitskapelege prøver (2 stk.), 2 x 4 200, ,- Sum kr ,- Vi ber om skriftleg aksept for vårt budsjett. Vi ber også om namn og adresse på mottakar av faktura. Kulturminne frå nyare tid I planområdet ligg setertunet på Røstaseter, som består av seterhus og fjøs. Begge er registrert i SEFRAK. Vidare ligg føre ei lokal registrering av setra som eit interessant kulturminne, som er lagt ut i kulturminnedatabasen Kulturminneatlas (i dag erstatta av Kulturminnesøk). Seter- og utmarksbygningar er relativt dårleg ivareteke landet over, og er slik sett kulturminne det er viktig å ta vare på for å belyse den heilskaplege historia og ikkje minst bevare kunnskap om ressursutnytting gjennom tidene. På grunnlag av dette bør ein unngå at seterhusa vert bygt inn av moderne hytter, og heller sørgje for at tunet kan ligge som eit estetisk og historieforteljande element i land-skapet, og som kjelde til oppleving på staden. Planfagleg vurdering Vi er samde i dei vurderingane om utnyttingsgrad som kjem fram i oppstartreferatet. Vi har elles ikkje merknader utover det som kjem fram ovanfor. 14

15 Konklusjon Det vil bli stilt krav om arkeologiske registreringar. Planen kan ikkje eigengodkjennast før desse er gjennomførte og området eventuelt er frigitt etter kulturminnelova. Vi er elles skeptisk til høg utnyttingsgrad, særskilt av omsyn til Røstasetra og kulturminneverdiane knytt til denne. Kommentar: Det ble foretatt arkeologisk undersøkelser i Vindøldalen i 2006, og i den forbindelse er det mottatt følgende orientering fra arkeolog Harald B. Høgseth, kulturvernseksjonen ved fylkeskommunen: «Etter en nærmere vurdering av plangrensen ser vi at dette området ble registrert i 2006, beklager denne feilen. Se vedlagt rapport. Fylkeskonservatoren ved Møre og Romsdal fylkeskommune trekker med dette kravet om arkeologisk registrering. Vi har ingen videre merknader til plana. Vi minner likevel om at det kan være ikke-kjente kulturminner i planområdet. Særlig i form av utmarksnæring knyttet til tjærebrenning eller kullbrenning mv. Fylkeskonservatoren ber av den grunn tiltakshaver oppmerksom på meldeplikta om kulturminner skulle oppdages. Dette innebærer at dersom det under anleggsarbeidet blir oppdaga rester etter eventuelle automatisk freda kulturminner, må arbeidet stoppes og fylkeskonservatoren varsles. Tiltakshaver plikter å informere den som skal utføre arbeid om dette, men står også selv ansvarlig for at meldeplikta blir fulgt.» Stig Wigum, hytteeier Stig Wigum har følgende kommentar: Hallo Hos Surnadal kommune einnsyn fant jeg "Søknad om forhåndsvurdering av hyttetomter i Vindøldalen" med kart over ønsket plassering av de nye tomtene (dokumentdato ). Det var blant annet et slikt kart jeg etterlyste i min mail sendt til dere 1. september for å få et bedre grunnlag for å sende inn eventuelle merknader som dere opplyste om muligheten for i brev sendt til meg. Nå vet jeg ikke om det samme kartet fortsatt er gjeldende eller om antall tomter har blitt endret eller flyttet på i prosessen så langt. Med utgangspunkt i det første kartet så har jeg en merknad om at ønsket ny tomt (markert med rød pil på vedlegg) ved siden av min egen tomt kommer veldig nært. Er denne tomten fortsatt blant de aktuelle nye tomtene det ønskes å søke videre om eller er den blitt flyttet lenger unna eller fjernet? Bortsett fra dette har jeg ingen store kommentarer til de andre nye hyttetomtene eller den nye vegen det er søkt om. Mvh. Stig Wigum Grunneier 17/162 Kommentar: Ved fortetting av hyttefeltet er det med best mulig skjønn tatt hensyn til eksisterende hytter i terrenget. 15

16 5.2.6 Liv Mogstad, hytteeier Liv Mogstad har følgende kommentar: For Vindøldalen er det ei gjeldande reguleringsplan.vi ber om at hyttebygging og annan aktivitet i dalen er i samsvar med reguleringsplana, og med Reguleringsføresegner i tilknytning til Reguleringsplan for Vindøldalen. Eventuelle nye tomter må vurderast i ei ny reguleringsplan for heile Vindøldalen. Trondheim/Vindøla Liv Mogstad Knut Smith-Øvland Tove Mogstad Kommentar: Denne planen gjeld fortetting av tidligere hyttefelt for Vindøldalen ved gnr/bnr 17/7 og 17/8, samt forlengelse av vegen inn i feltet. 16