Reguleringsplan. Detaljreguleringsplan. Maldato: mai Parsell fv. 35 Nordbyveien: Oppegårdveien - Vestveien. Ski kommune

Transkript

1 Reguleringsplan Detaljreguleringsplan Maldato: mai 2013 Parsell fv. 35 Nordbyveien: Oppegårdveien - Vestveien Ski kommune Dato:

2 Planbeskrivelse Reguleringsplan for parsell av fv. 35 Nordbyveien Strekningen Oppegårdveien Vestveien Ski kommune Nasjonal arealplan-id:

3 Innhold 1 Sammendrag Hensikten med planarbeidet... 4 Bakgrunn for planforslaget... 5 Overordnede mål... 5 Målsettingen for planforslaget Eksisterende forhold Dagens situasjon... 6 Beliggenhet og avgrensing av planområdet... 6 Trafikkforhold... 6 Grønnstruktur og naturverdier... 6 Naturtyper... 6 Truede arter... 6 Fremmede og skadelige arter... 6 Forurensing... 6 Kulturminner... 6 Grunnforhold... 7 Støyforhold... 8 Kabler og ledninger... 8 Vann og avløp Eksisterende regulering og tilgrensende reguleringsplaner... 9 Kommuneplanens arealdel... 9 Veg- og gateplan for Ski og områderegulering for Ski sentrum... 9 Eksisterende regulering... 9 Reguleringsplan for Nordbyveien, vest for planområdet... 9 Reguleringsplan for Ski stasjon Varslet plan for Nordbyveien 2-6, Skeidartomten Beskrivelse av planforslaget Planforslagets innhold Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, 1. ledd nr.1) Samferdselsanlegg (pbl. 12-5, 1.ledd nr.2) Grønnstruktur (pbl. 12-5, 1. ledd nr.3) Områdebestemmelse (pbl. 12-7, 1.ledd, nr. 1) Kort beskrivelse av tiltaket Gate med sykkelfelt og fortau

4 Kollektivtrafikk Eierforhold Avkjørselsanering Tekniske detaljer Drenering Lys Støttemurer Støy Støyskjerming Kabler Massehåndtering Midlertidig anleggsbelte og trafikkavvikling i anleggsperioden Fravik fra veinormalen Universellutforming Beplantning og utformingsprinsipp Konsekvenser av planforslaget Risiko- og sårbarhetsanalyse Trafikksikkerhet Barn og unge Grønnstruktur/friluftsliv Naturmangfold Estetikk Landskap Vann og avløp Energiforsyning Fremkommelighet for trafikantgruppene Støy Grunnervervsbehov Grunnforhold Sammendrag av innspill Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune Jernbaneverket NVE Per Gullik Horgen/Brækhus Dege Advokatfirma for Birkelunden Investeringsselskap Vedlegg

5 1 Sammendrag Planforslaget er en detaljreguleringsplan for parsell av fv. 35 Nordbyveien: Oppegårdveien Vestveien i Ski kommune. Dagens tilbud for gående og syklende er ikke tilstrekkelig med en ensidig fortauløsning. Planforslaget legger til rette for etablering av tosidig sykkelfelt og fortau langs Nordbyveien, mellom rundkjøring med Oppegårdveien og rundkjøring med Vestveien. I planarbeidet er det tatt hensyn til reguleringsplanene for «Ski stasjon» og for «fv. 154 Nordbyveien». Fv. 154 Nordbyveien vest for parsellen er planlagt utbygget i perioden Prosjektet bygger også videre på Veg- og gateplan for Ski. Rundkjøringen er utformet slik at det er mulig å utvide strekningen med et kollektivfelt. Hovedmålet er å bedre trafikksikkerheten for de myke trafikantene. Dette ønskes oppnådd ved å gi syklistene et gjennomgående tilbud langs hele Nordbyveien, og der gående er separert fra syklistene. Det er lagt vekt på god tilknytning for syklende og gående til tilstøtende veier. Det fremlagte planforslaget omfatter etablering av fortau på 2,75 m bredde og sykkelfelt på 1,8 m bredde, på begge sider av kjørebane. Det vil også bli anlagt opphøyde gangfelt i krysningspunkt, som prioriterer myke trafikanter. Den aktuelle strekningen for detaljreguleringen er ca. 125 meter lang. Tiltaket vil med disse grepene forbedre trafikksikkerheten langs Nordbyveien for myke trafikanter. Prosjektet finansieres av Akershus fylkeskommune og er prioritert i Handlingsprogrammet med oppstart av byggeplan i 2016 og bygging i Om denne prioriteringen vil opprettholdes i HP for neste periode er ikke avklart. Statens vegvesen er byggherre på vegne av Akershus fylkeskommune. 3

6 2 Hensikten med planarbeidet Forslag til detaljreguleringsplan for parsell av fv. 35 Nordbyveien, strekningen Oppegårdveien Vestveien, er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Ski kommune, og med hjemmel i Plan og bygningslovens 3 7. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen til politisk vedtak. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Østlandets blad og på prosjektets- og kommunens hjemmeside den 8.januar Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte, ved brev datert Det ble avholdt en befaring med berørte grunneiere i forbindelse med ny adkomstveg den , samt et grunneiermøte med en representant fra kommunen i kommunestyresalen den Planforslaget består av følgende deler: Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Varslet planområde 4

7 Bakgrunn for planforslaget Prosjektet bygger på ideen i Veg- og gateplanen til Ski kommune. Veg- og gateplanen legger opp til et bedre tilbud til gående og syklende, samt bedrede forhold for kollektivtrafikken. I planarbeidet er det også tatt hensyn til reguleringsplanene for «Ski stasjon» og for «fv. 154 Nordbyveien». Reguleringsplanen for Nordbyveien: Oppegårdveien - Vestveien ble vedtatt lagt ut på offentlig høring med endring av plan- og bygningsutvalget den Planforslaget er derfor endret i tråd med vedtaket, slik at formålsgrensene er i samsvar med forslaget til områdereguleringsplan for Ski sentrum. Detaljreguleringen viser derfor arealformålene og bredden på veiformålet i områdeplanen, i området øst for rundkjøringen Nordbyveien x Vestveien. Detaljreguleringen er første byggetrinn, og støtter forslaget til områdeplanen for Ski sentrum. I tillegg så er arealer fra reguleringsplanen «Krysset Nordbyveien Oppegårdveien» av innlemmet i reguleringsplanen, for å sammenbinde planen med tilstøtende reguleringsplaner. Overordnede mål Målene i planen er forankret både i regionale og kommunale mål: Fremme miljøvennlig transport og redusere transportbehovet Legge til rette for at Ski skal bli et urbant sentrum Målsettingen for planforslaget Hensikten med planen er å bygge om Nordbyveien fra gjennomfartsåre til gate, der myke trafikanter prioriteres. Hovedmålet er å bedre trafikksikkerheten for de myke trafikantene. Dette ønskes oppnådd ved å gi syklistene et gjennomgående tilbud langs hele Nordbyveien, og der gående er separert fra syklistene. Det skal legges til rette for etablering av tosidig sykkelfelt og fortau langs nordbyveien, og det er lagt vekt på god tilknytning for syklende og gående til tilstøtende veier. Rundkjøringen er utformet slik at det er mulig å utvide strekningen med et kollektivfelt. 5

8 3 Eksisterende forhold 3.1 Dagens situasjon Beliggenhet og avgrensing av planområdet Planområdet omfatter Nordbyveien mellom rundkjøringen med Oppegårdveien i vest og rundkjøringen med Vestveien i øst. Vestveien er kommunal vei. Planavgrensningen omfatter eneboligområde nord for Nordbyveien, samt del av Vestveien og grøntområde sør for Nordbyveien. Vurdering av avkjørslene til boligene i nord er en del av planen. Planområdet omfatter en strekning på 125 meter. Trafikkforhold Nordbyveien er en viktig ferdselsåre inn og ut av Ski sentrum, men mangler et godt tilbud til gående og syklende. Nordbyveien har en trafikkbelastning på kjt/døgn, etter målinger som ble foretatt i Strekningen er skiltet med hastighet 40 km/t. Det er ikke registrert ulykker på strekningen siden Veien er i dag bygget opp med to kjørefelt med ensidig fortau. Syklende er henvist til dette fortauet eller kjørebanen. Det er etablert en busslomme på strekningen. Ruter har uttalt at de ikke har behov for dette busstoppet og denne er derfor ikke videreført i den nye reguleringsplanen. Sør-øst for planområdet ligger Skeidarbygget som genererer en del trafikk. Det er en direkteavkjøring til to eiendommer. Denne går rett ut i en rundkjøring, og med hensyn til trafikksikkerhet, er derfor denne ønsket fjernet. Grønnstruktur og naturverdier Planområdet ligger på en høyde nordvest for Ski sentrum. Sør for parsellen ligger et åpent grøntområde med en trerekke langs veien. Grøntområdet er en del av Birkelunden som i kommuneplanen er regulert til friområde. Sørover er det fint utsyn mot togstasjonen og Ski sentrum. Nord for strekningen ligger det eneboliger og godt opparbeidede hager. Området oppfattes som grønt og åpent. Naturtyper Det er i henhold til naturdatabasen på nett ikke registrert naturtyper som krever særskilt hensyn innenfor planområdet. Truede arter I artsdatabanken på nett er det ikke registrert truede arter innen planområdet. Fremmede og skadelige arter Det er registrert en forekomst av kanadagullris, en forekomst av hagelupin og en forekomst av vinterkarse som alle er svartelistede arter. Det er ikke gjort ytterligere feltundersøkelser i området. Men det er i byggeplanfasen behov for en grundigere kartlegging for å sikre at riktig tiltak i gang settes. Forurensing Ved søk i Miljødirektoratets grunnforurensingskart er det ikke registrert noen forurenset grunn i området. I byggeplanfasen bør kommunen kontaktes for å sikre at det ikke er kjente områder med forurensing innenfor planområdet. Kulturminner Det er ifølge kulturdatabasen på nett ingen registrerte fornminner innenfor planområdet. Det er SEFRAK registrerte bygninger innenfor området, uten at dette har betydning for planen. SEFRAKregistrerte bygninger er ikke tillagt spesielle restriksjoner. 6

9 Grunnforhold Norges geologiske undersøkelse (NGUs) sitt kvartærgeologiske kart (se figur nedenfor) viser at store deler av strekningen ligger på marin strandavsetning, og delvis på randmorene. Området ligger utenom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVEs) kartlegging for kvikkleiresoner. I den geotekniske rapporten fra Øvre Romerike Prosjektering (ØRP) AS, så er det funnet bløt sandig masse med kvikkleire i linser. Funnet er gjort ca. 625 m. sørøst for planområdet. En totalsondering borehull profil (se beliggenheten i figur over) utgjort av ØRP, viser at fjelldybden er på 15,6m. Det øverste laget 3m er silt, 3-5m er sand og grus, 5-10m er leire. Fra 10m til fjellnivå er det morene. Oppgravingsdata fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) viser at den eksisterende vegstrekningen er bygd på tynt lag av grus, sand, morene som ligger på silt og leirelag. Dvs. bæreevnegruppe VI. Terrenget i dette området er tilstrekkelig stabilt for å gjennomføre mindre fyllinger. 7

10 Støyforhold Området er i dag støyutsatt og en bolig ligger innenfor rød støysone og har over Lden 65 db på fasaden. En del boliger ligger også i gul støysone med mellom Lden 55 og 65 db på fasaden. Kartutsnittet nedenfor viser eksisterende støysituasjon. Beregningen er basert på dagens trafikkmengde. Beregningen er gjort i henhold til T-1442 med beregningshøyder 4 meter over bakkenivå. Kabler og ledninger Fra trafokiosken som ligger innenfor planområdet går det følgende El-kabler: 4 x LSP bakke fra Energi1Nett, 7 x HSP bakke også fra Energi1Nett. Ved opprettelse av støttemur i bakkant trafokiosk er disse kablene i bakken viktig å unngå. Canal Digital har kabler i bakken i området sør-øst for rundkjøring/p-plass ved Skeidarbygget. Med tanke på oppsettelse av betongstøttemur er det også viktig å unngå disse. Ved oppsettelse av tørrsteinsmur nordside Nordbyveien så er det også viktig å unngå HSP kabeltrase fra Energi1Nett og Infiber trase. Vann og avløp Det ligger vann- og avløpssystem langsmed Nordbyveien fra rundkjøringen Oppegårdveien til Vestveien. Det kommunale vann- og avløpsnettet som ligger på nordsiden av Nordbyveien er modent for oppgradering. Kommunen ønsker å oppgradere ledninger i tilknytning til Oppegårdveien. Det skal legges nytt ledningsnett nord og sør for Nordbyveien. Dette avklares og utføres i samarbeid med kommunen ved byggeplan. Oppgraderingen av VA-anlegget er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Akershus fylkeskommune v/ Statens vegvesen. Reguleringsplanen til Jernbaneverket som er tilstøtende plan, legger også opp til en oppgradering av ledningsnettet frem til rundkjøringen ved Vestveien. Ny overvannsledning på nordsiden av Nordbyveien kan kobles på denne ved avtale, se punkt

11 3.2 Eksisterende regulering og tilgrensende reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel Det aktuelle planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som veiformål, boligformål og friområde. Veg- og gateplan for Ski og områderegulering for Ski sentrum Veg- og gateplan for Ski tettsted ble ferdigstilt i november Dette er en faglig rapport som omhandler utviklingen av vegnettet i Ski og som gir anbefalinger om prioritering av nye vegprosjekter i Ski tettsted. Veg- og gateplanen er videreført til en områderegulering for Ski sentrum. Den aktuelle strekningen har i utgangspunktet ikke vært en del av utredningsarbeidet i forbindelse med områdereguleringen. Strekningen inngår allikevel i helhetlig plan som et grunnlag for videre arbeid med teknisk plan og reguleringsplan. I Veg- og gateplanen er Nordbyveien skissert som gatestrekning med eget kollektivfelt. Eksisterende regulering Strekningen omfattes av to eldre reguleringsplaner. Reguleringsplan for krysset Nordbyveien Oppegårdveien, vedtatt og reguleringsplan for brokvartalet, vedtatt Krysset Nordbyveien- Oppegårdveien Brokvartalet Reguleringsplan for Nordbyveien, vest for planområdet Det finnes to tilgrensende og vedtatte planer. Reguleringsplanen for Nordbyveien vest ble vedtatt i 2008 og er nå videreført til byggeplan. Anleggsstart var høsten 2014 og er planlagt fullført høsten Prinsippene i den vedtatte planen for Nordbyveien vest er videreført til strekningen Oppegårdveien Vestveien. Utsnitt av reguleringsplan for Nordbyveien, vest for det aktuelle planområdet. 9

12 Reguleringsplan for Ski stasjon Jernbaneverkets reguleringsplan for stasjonsområdet på Ski inkluderer Nordbyveien helt inn til avgrensingen av dette planområdet. Reguleringsplanen for Ski stasjon ble vedtatt Jernbaneverkets plan omfatter ny bro over jernbanen, samt utbedring av Nordbyveien frem til rundkjøringen med Vestveien. Utsnitt av reguleringsplan for Ski stasjon. Varslet plan for Nordbyveien 2-6, Skeidartomten Det er igangsatt planarbeider for Nordbyveien 2-6, Skeidarbygget. Utbygging av Follobanen og Ski stasjon medfører at arealer tilknyttet Nordbyveien 2-6 omdisponeres. Varslet planavgrensning for Nordbyveien 2-6, Skeidartomten 10

13 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1 Planforslagets innhold Planområdet er på 17,45 daa og arealet innenfor reguleringsplanen er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, 1. ledd nr.1) Frittliggende småhusbebyggelse: B Bolig / forretning / kontor: BFK Forretning/kontor/tjenesteyting: FKT Boligbebyggelse vist med lysgul farge i plankartet og omfatter i sin helhet eksisterende bebyggelse. Formålet for boligbebyggelse/forretning/kontor er vist som et blandingsformål med stripete skravur i blått, gult og lilla, som vist i områdeplan. Forretning/kontor/tjenesteyting er et blandingsformål som er vist med stripete skravur i orange, blått og lilla, som vist i områdeplan. Samferdselsanlegg (pbl. 12-5, 1.ledd nr.2) Kjøreveg: KV Felles veg: FV Annen veigrunn grøntareal Fortau Sykkelfelt Gang- og sykkelveg Samferdselsanlegg omfatter kjørevei som i plankartet er vist med grått, gang- og sykkelveg, fortau og sykkelfelt er vist med rosa, samt annen veigrunn vist med grønn. Annen veigrunn omfatter grøftearealer, fyllingsutslag, samt andre parkmessige opparbeidede arealer. Grønnstruktur (pbl. 12-5, 1. ledd nr.3) Friområde: FO Friområdet er i plankartet markert med grønn farge og omfatter en liten del av Birkelunden. Bestemmelsesområde (pbl. 12-7, 1.ledd, nr. 1) Midlertidig anlegg- og riggområde Områder regulert til midlertidig anleggsområde er vist med skravur og påskrift på plankartet. Skravuren er vist oppå den langsiktige arealbruken. Skravuren fjernes fra plankartet når anlegget er ferdigstilt og behovet for det midlertidige anleggsområdet ikke er til stede lenger. Områdene tillates midlertidig brukt til anleggsområde, lagerplass for masser, midlertidig kjøreareal, midlertidig parkering, deponi, riggområde og annet som er nødvendig for gjennomføring av anlegget. 11

14 4.2 Kort beskrivelse av tiltaket Gate med sykkelfelt og fortau Strekningen er utformet som gate med tosidig sykkelfelt og fortau. Strekningen bygger videre på de samme prinsippene som i reguleringsplanen for Nordbyveien vest for parsellen. Det er gjort justering på sykkelfeltbredden, hvor det i denne planen foreslås en bredde på 1,8 m. på dobbeltsidig sykkelfelt. I forslag til helhetlig plan for fylkesgatene i sentrum er 1,8 m satt som minimumsbredde på sykkelfeltene, og det tilstrebes en standardbredde på 2,2 meter i helhetlig plan. Økt bredde på sykkelfeltene er et trafikksikkerhetstiltak og skaper en større trygghetsfølelse for syklister. Kollektivtrafikk Bussholdeplassen Oppegårdsveien (østgående) foreslås nedlagt og er ikke en del av planforslaget. Dette er et ønske fra Ruter ettersom holdeplassen ligger så nær bussterminalen ved stasjonen og holdeplassen retning vest. Ønsket er begrunnet med mer effektiv kollektivavvikling og redusert reisetid for passasjerene. Det vil ved ombyggingen av Nordbyveien etableres tosidig bussholdeplass ved Vilbergveien. Det er vurdert om det er nødvendig, samt praktisk mulig å legge til rette for en senere utvidelse til kollektivfelt, i en eller begge retninger. Det er i reguleringsplan for Ski stasjon lagt inn arealer for et eventuelt fremtidig kollektivfelt over Nordbyveien bro og frem til krysset med Vestveien. Forslag til områderegulering for Ski sentrum setter av areal til kollektivfelt på strekningen. Ny rundkjøring i kryss med Vestveien er i dette planforslaget utformet slik at det er mulig å utvide med kollektivfelt i begge retninger, dersom det skulle være et fremtidig ønske. 12

15 Eierforhold Tiltaket medfører at stripeareal må erverves fra et antall eiendommer langs nye veg traséer. Tabellen nedenfor viser en oversikt over eiendommer som må avgi grunn og ca. areal som må erverves, samt midlertidige berørte arealer: Gårds-/bruksnr. Areal permanent erverv (m2) Areal midlertidig beslaglagt areal (m2) Privat felles atkomstveg (m2) 136/ / / / / / /9, / / / / / / Bråtenveien Umatrikulert grunn (Eks. atkomstveg) 7 24 Garasjen på eiendommen gnr./bnr. 133/12 foreslås innløst for etablering av ny adkomstveg. Det er laget grunnervervstegning som viser nøyaktig eiendomsinngrep på de berørte eiendommene. Areal som blir ervervet og areal som berøres i anleggsperioden (midlertidig erverv) er vist i grunnervervstegning. Godkjent reguleringsplan er juridisk grunnlag for grunnervervet. Avkjørselsanering Avkjørsel til boliger fra rundkjøring Nordbyveien x Holteveien skal saneres bort. Det er av trafikksikkerhetsmessige grunner et ønske om å fjerne direkteavkjørsel til fylkesveg, samt at eksisterende avkjørsel går direkte ut i en rundkjøring. Tiltaket fjerner kryssing av fortau med bil, og med det reduseres risiko for ulykke. Endringer i kjøreadkomster: Nordbyveien 9 og Nordbyveien 7 får ny fellesavkjørsel. Denne kobles på eksisterende fellesavkjørsel til Holteveien 4 og Holteveien 6. Forutsettes at garasjen til Nordbyveien 7 fjernes. Eksisterende avkjørsel fra rundkjøring stenges for biltrafikk. Adkomsten fra Nordbyveien til eiendommen Nordbyveien 2-6 (Skeidarbygget) er midlertidig inntil annen atkomst til eiendommen er regulert. 13

16 4.3 Tekniske detaljer Drenering Overvannet håndteres med tosidig løsning og tilkobles til eksisterende kommunalt anlegg. Det kommunale anlegget skal skiftes ut i forbindelse med Jernbaneverkets arbeider. Lys Det skal etableres ny tosidig belysning. Det skal også være lys under anleggsfasen. Støttemurer Det skal etableres en støttemur ved parkeringsarealet til Skeidarbygget, samt en støttemur ved trafokiosken. På nordsiden av veien legges det en tørrsteinsmur langs en boligtomt. Det er i hovedsak brukt murer for å redusere nødvendig arealinngrep. Støy Prosjektet er i henhold til T-1442 et miljø- og sikkerhetstiltak og Statens vegvesens praktisering av T skal følges. Dette medfører at utendørs støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over Lden 65 db eller støynivået er mellom Lden 55 og 65 db og samtidig øker med mer enn 3 db på grunn av tiltaket. For innendørs støytiltak gjelder det de boliger som har over Lden 65 db utendørs på fasaden og innendørs støynivå samtidig er over LpAeq24h 35 db. Innendørs støy blir utredet i byggeplanfasen. Støy er beregnet etter at tiltaket er ferdigstilt og med en trafikkprognose frem til år 2034 Eksisterende skjermer langs Nordbyveien for boligene i Nordbyveien 5 og 11 er med i beregningsgrunnlaget. Skjermene har en støydempende effekt og selv med en beregning 4 meter over terreng gir det utslag i at Nordbyveien 11 blir liggende i gul sone både på 1. og 2. etasje. For Nordbyveien 5 er skjermen i hovedsak for kort til at boligen blir skjermet til under Lden 65 db. Eventuelle lokale skjermer for terrasser eller uteplasser har ikke hatt noen innvirkning på beregningsresultatet, så disse uteoppholdsarealene har lavere støynivå enn vist på støysonekartene. 14

17 Kartet nedenfor viser boliger det er gjort punktberegninger for. Bygg ID Adresse: 1.etasje 2.etasje 01 Nordbyveien 13 59,7 63,9 02 Bråtenveien 1 55,9 59,5 03 Nordbyveien 11 66,6 66,5 04 Nordbyveien 9 64,1 64,7 05 Holteveien 4 62,5 63,0 06 Holteveien 6 54,6 56,4 07 Nordbyveien 5 65,2 66,9 08 Holteveien 3 59,6 60,5 09 Holteveien 3A 52,7 56,1 10 Holteveien 3C 53,9 55,7 11 Holteveien 3B 62,7 63,2 Fasadepunkter for boliger i gul og rød støysone i framtidig situasjon. Støyskjerming Det er 2 boliger som i framtidig situasjon har utendørs støynivåer over Lden 65 db på fasaden. Nordbyveien 11 (Bygg ID: 03) har en lokalt skjermet uteplass på tomten, som ikke er vist eller beregnet i denne reguleringsplanen. Denne skjermen demper stort sett bare støy for uteplass og vil ha lite å si for selve boligen som ligger i rød støysone både på 1. og 2. etasje. Det vil bli gjort en vurdering av lokal skjerming for uteplassen i byggeplan og hvis eksisterende skjerm er god nok vil det kun bli aktuelt med innendørs tiltak for denne boligen om den ligger over grenseverdiene for innendørs støy. Nordbyveien 5 (Bygg ID: 07) har i dag en kort støyskjerm langs med Nordbyveien som demper støynivået på uteoppholdsarealet noe, men boligen ligger fortsatt i rød støysone både på 1. og 2. etasje på grunn av at skjermen er ganske lav og det kommer støy inn fra siden. Denne skjermen vil bli revet på grunn av prosjektet, men det er ikke vurdert som hensiktsmessig å reetablere denne skjermen på grunn av liten effekt. Det vil bli aktuelt i byggeplan å tilby boligen en bedre lokal skjerm for terrasse/uteoppholdsplass. I tillegg vil boligen bli vurdert for innendørs tiltak. 15

18 Kabler Kabler ivaretas i samråd med aktuelle kabeletater. Massehåndtering All overskuddsmasse vil bli kjørt bort til deponi og all fyllmasse vil bli tilkjørt. Midlertidig anleggsbelte og trafikkavvikling i anleggsperioden Det er utarbeidet en enkel faseplan som viser hvordan arbeidene utføres og hvordan trafikken vil gå under anleggsarbeidene. Faseplanene tilsier at det vil bli avvikling av trafikk i ett felt og tilbud for gående og syklende i hele anleggsperioden. Det er behov for midlertidig beslag av arealer til bruk som anleggsbelte, noe som fremkommer i reguleringsplankartet. Fravik fra veinormalen Reguleringsplanen har fått godkjent søknad om fravik fra HB N 100 vedrørende tverrfall i sirkulasjonsareal i rundkjøring, ved brev datert fra Trafikksikkerhetsseksjonen. Dagens rundkjøring har et tverrfall på 4,13 %, jf. TS revisjon. Oppretting av tverrfallet til under 3 % som er et bør krav i HB N 100 vil ha en kostnad og gi ulemper i forhold til omgivelsene, uten at det nødvendigvis gir økt trafikksikkerhet. Det er en relativ liten endring av rundkjørings form, fra 30 til 35 m., og det er ikke registrert personskade i rundkjøringen de siste 10 år. Universellutforming Planlagt gang- og sykkeltilbud tilfredsstiller krav til stigning for å oppnå universell utforming. Kontrast mellom asfalt og sideareal vil fungere som en naturlig ledelinje. Tiltaket forbedrer forholdene for myke trafikanter og gir generelt bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende, og skal ikke ekskludere personer med nedsatt funksjonsevne. Stigningsforhold på gangareal innfrir krav i forhold til stigning. I forhold til anbefaling om tverrfall 2% på fortausareal, innfrir tiltaket dette på sørsiden, mens det på nordsiden er tegnet 3%. I neste planfase bør alle fortausarealer prosjekteres med 2% tverrfall. Gode kontraster mellom fortau og sideareal utgjør naturlige ledelinjer langs strekningen. De naturlige ledelinjene varierer mellom gress, rekkverk, gjerde og tørrsteinsmur. Belysningsmaster og skiltmaster er plassert utenfor gangareal og er ikke til hinder eller fare. Gangfeltene har forsterket belysning og er opphøyde, noe som gir god fremkommelighet og økt trafikksikkerhet for myke trafikanter. Gangfeltene innfrir krav om universell utforming med nedsenket kantstein ved kryssing, og min. 2 meter bredde på trafikkøyene. Gangfeltene skal ha taktil merking etter gjeldende regelverk og standarder. Oppmerksomhetsfelt skal gå fra naturlig ledelinje på fortau og lede til varselsfelt i forkant av gangfeltet, fortrinnsvis midt på varselsfeltet. Både varselsfelt og oppmerksomhetsfelt bør ligge vinkelrett på gangfeltet, slik at ingen blir ledet i feil retning. Varselsfelt skal ligge i hele gangfeltets bredde. Valg av beplantning er gjort i forhold til universell utforming og skal ikke være allergifremkallende. 16

19 Beplantning og utformingsprinsipp Det grønne og åpne preget vil bli bevart. På nordsiden vil villahagene gi grøntpreg til gaten. På sørsiden ved Birkelunden videreføres prinsipp fra tilgrensende byggeplan for Nordbyveien vestover, med trerekke av spisslønn på bankett langs veien. Trerekken erstatter eksisterende trerekke med 9 stk. spisslønnn, Acer platanoides. Trærne plantes på bankett på nivå med fortauet. Disse vil gi en naturlig avgrensing av gaten mot friområdet Birkelunden, og vil potensielt kunne vokse seg store. Grøntområdet tilsås en grasbakke-blanding på berørt areal. Alle fyllinger og skjæringer skal ha maksimalt skråningsutslag 1:4 og tilpasses terrenget for å få en mest mulig naturlig avrunding. Sentraløya utformes med 1,5 meter overkjørbart areal med storgatestein og ikke avvisende kanstein, etter samme prinsipp som i sentraløyene som skal bygges vestover i Nordbyveien. Spesielt for sentraløya i dette tiltaket er forslag om skråstilt granittstein som kantstein. Denne bygger opp sentraløya ved å skape en høyere og bredere buffer for beplantningen, samtidig som det gir et mykere og ryddigere uttrykk av sentraløya gjennom hele året. Ønsket dimensjon på denne steinen er 30 cm reell høyde målt fra overkjørbart areal, og 30 cm bredde på toppflate mot beplantning. Sentraløya markerer overgangen fra villaområde til sentrumsområde i Ski, og utformingen skiller seg derfor noe ut fra de andre sentraløyene i Nordbyveien med et mer urbant preg. Prinsipp for kantstein i sentraløy. Ill.: SVV Sentraløya får opparbeidet beplantning med prydgress og stauder, med god buffersone for å beskytte plantene mot salt og overkjørsel. Beplantningen som er foreslått er stauder i stigende høyde ytterst og tre typer prydgress mot midten av sentraløya, også disse i stigende høyde. Ytterst i sentraløya er lavtvoksende sibirmuregull, som i trafikkøyene, med god dekkeevne, gule blomster og vintergrønne blader. Feltene med de ulike plantene er tenkt plantet med varierende grad av overlapping. Ytterst er ulike typer bunndekkere, så rake stauder med fine kuleformete blomster mot prydgresset. Silkekinagraset Malepartus er plassert i midten med høyde inntil omkring 2 meter. Beplantningen som er foreslått er valgt med tanke på variasjon i blomstringstidspunkt, høyde og bestandighet. 17

20 Beplantningsprinsipp sentraløy. Ill.: SVV Foto av foreslåtte planter i rekkefølge fra ytterst til midten av sentraløy: f.v. sibirmuregull, Waldsteinia ternata, rosestorkenebb 'Spessart' (Geranium macrorhizum Spessart ), storkenebb 'Rozanne', (Geranium Rozanne ), ramsløk (Allium ursinum), solhatt 'Magnus superior' (Echinacea purpurea Magnus superior ), kuletistel (Echinops bannaticus), koreansk hagerøyrkvein (Calamagrostis brachytricha), blåmolinia 'Moorhexe' (Molinia caerulea Moorhexe )og silkekinagras 'Malepartus (Miscanthus sinensis Malepartus ). Det er foreslått lavtvoksende sibirmuregull i trafikkøyene, som ytterst i sentraløya, siden arealet er forholdvis stort og det legges 0,5 meter bredt felt med smågatestein som buffer rundt bedene. Det er viktig i både trafikkøyene og sentraløya at det plantes tett nok og at jorden er av god kvalitet. Langs fortau på begge sider av Nordbyveien er det satt av grøntareal til snøopplag/vinterdrift. Det skal derfor ikke være nødvendig å lagre snø i rundkjøringen, da dette vil bidra til å svekke staudebeplantningen. Kantstein mot vegbanen er bredere enn eksisterende og er med på å gi gaten et mer bymessig preg. Tiltaket har to tørrsteinsmurer, én på nordsiden og én mot trafoen på sørsiden. Naturstein som velges til disse murene skal være av samme type og opprinnelse som den rødlige granitten som skal brukes i resten av Nordbyveien. Smågatestein, storgatestein, kantstein og varselsfelt skal også være av lik type og opprinnelse som den lysegrå granitten som brukes på disse elementene i resten av Nordbyveien. Dette både med tanke på miljøaspekt ved produksjon og transport, geologisk kvalitet/bestandighet og det estetiske uttrykket. 18

21 5 Konsekvenser av planforslaget Risiko- og sårbarhetsanalyse Det har blitt gjennomført en risiko og sårbarhetsanalyse etter Plan- og bygningsloven 4-3, den Dokumentet ble sendt på høring til kommunen den , og det ble gjennomført et møte med kommunen for kommentarer / vurderinger den , hvor planavdeling, VAavdeling og kommuneoverlege var representert. Rapporten ble sendt til prosjektgruppa for ytterligere kommentarer den I konklusjonen er det indentifisert 5 hendelser og faremomenter som kan ha betydning for gjennomføringen av detaljreguleringen. Samt 6 ytterligere hendelser og faremomenter som ikke har direkte betydning for detaljreguleringen, men er kommentert for oppfølging i byggeplanfasen. Avbøtende tiltak er foreslått i kommentarfeltene i ROS-analysen. Tiltakende bidrar til at risikonivået reduseres eller opprettholdes uendret i planforslaget, og evt. følges videre opp i byggeplanfasen. Punktene som er relevante i forhold til gjennomføringen av detaljreguleringen er listet opp under: Masseras/Skred Forurensning i grunn Ulykker i kryss/avkjørsler Ulykke med gående og syklende i anleggsfasen Ulykke med gående og syklende i driftsfasen ROS-analysen avdekket ingen uønskede hendelser hvor sannsynlighet og konsekvens tilsier at tiltak må gjennomføres. To uønskede hendelser er i gul kategori og tre hendelser i grønn kategori, hvor avbøtende tiltak er foreslått og vurdert. Risikonivået for personskader vurderes som akseptabelt både under anleggsfasen så vel som driftsfasen. Risikonivået for ytre miljø og samfunnssikkerhet vurderes som lavt, og det er ingen uønskede hendelser av alvorlig eller svært alvorlig karakter. ROS-analysen ligger vedlagt, hvor man finner ytterligere oppsummering av risikoen og sårbarheten. 19

22 Trafikksikkerhet Tiltakene i planforslaget vil bedre trafikksikkerheten for alle trafikkgrupper. Det vil bli etablert egne sykkelfelt og fortau på begge sider av kjøreveg, hvor myke trafikanter kan ferdes adskilt fra biltrafikk. I krysningspunktene blir det etablert opphøyde gangfelt som prioriterer de gående og syklende. Det vil bli etablert dobbeltsidig belysning, og gangfeltene vil ha forsterket belysning, som bidrar til god sikt. Utvidelsen av dimensjonen på rundkjøringen bidrar til en bedre avbøyning på rundkjøringen, og virker fartsreduserende. Planforslaget ble underlagt en intern trafikksikkerhetsrevisjon av Statens vegvesen. Barn og unge Etableringen av dobbeltsidig fortau og sykkelfelt, bidrar til at barn- og unge kan ferdes trygt mellom ulike målpunkt, uavhengig av hvilken side av kjørevegen de befinner seg på. De opphøyde gangfeltene med forsterket lys bidrar til sikrere krysning av veien. Planforslaget vil på denne måten ha en positiv effekt på barn og unges oppvekstvilkår. Grønnstruktur/friluftsliv Planforslaget vil ha ingen konsekvens for grøntmiljø og friluftsliv. Tiltaket opprettholder dagens grønne preg med villahager på nordsiden, og grøntområde med ny trerekke langs Birkelunden på sørsiden. Eksisterende trerekke fjernes. Tiltaket fjerner dagens buskfelt i trafikkøyene, som til dels utgjør en trafikksikkerhetsrisiko ved å hindre frisikt. Tiltaket opprettholder dagens gangtilbud, i tillegg til å forlenge fortausarealet på sørsiden langs hele strekningen, med ny og opphøyd gangkryssing i plan over Vestveien. Etablering av sykkelfelt langs gaten, som videreføring av sykkelfeltene som skal etableres i Nordbyveien vestover, vil ha svært positiv effekt på sykkeltilbudet. For gående vil forlengelse av fortau på sørsiden og opphøyde gangfelt, samt at færre syklende vil benytte fortauet, ha en positiv konsekvens i opplevd trygghet og i forhold til trafikksikkerhet. 20

23 Naturmangfold Det er ikke registrert naturtyper eller verdifulle naturområder innenfor planområdet, og Statens vegvesen mener at planforslaget har liten eller ingen konsekvens for naturmangfoldet i området. Naturmangfoldlovens 8; Kunnskapsgrunnlaget Ut i fra søk i de relevante databaser er det ikke funnet noe INON-områder, verneområder, økologisk funksjonsområder, verdifulle naturtyper eller MiS-områder som skal påvirkes negativt av planforslaget. Det finnes ingen registreringer av truede eller sårbare arter innenfor plangrenser. Det er registrert flere fremmede skadelige arter i nærheten av plangrenser og det er derfor viktig å gjøre en nærmere kartlegging av området før anleggsstart. Naturmangfoldlovens 9; Føre-var-prinsippet Planområdet inkluderer en eksisterende veg og noe bebyggelse, det er lite biologisk mangfold i området. Det er derimot registrert noen fremmede skadelige arter som ikke skal spres videre. Området blir kartlagt nærmere før anleggsstart og nødvendige tiltak for å hindre spredning blir implementert. I tilfelle man finner forurensende masser skal Forurensningsforskriften kapittel legges til grunn. Naturmangfoldlovens 10; Økosystemtilnærming og samlet belastning Ikke relevant. Naturmangfoldlovens 11; Kostnadene ved miljøforringelse bærers av tiltakshaver Statens vegvesen bekoster avbøtende tiltak i forbindelse med behandling av eventuelle fremmede arter. Naturmangfoldlovens 12; miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Gjennom avbøtende tiltak (miljøforsvarlig driftsmetoder) i forbindelse med behandling av fremmede arter vil skade på naturmangfold begrenses. Der det er eller blir registrert fremmede skadelig plantearter må dette tas hensyn til jamfør Statens vegvesen sin Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). I den etterfølgende byggeplanfasen skal det utarbeides en Ytre miljø-plan for prosjektet. Dettedokumentet skal ivareta og sikre hensynet til miljø under anleggsfasen og i den påfølgende driftsfasen. 21

24 Estetikk Tiltaket gir et estetisk løft ved å stramme opp vegen, etablere sentraløy og trafikkøyer med prydgress, stauder og granittelementer. Dagens mur langs nordsiden mot eiendom 133/228 vil bli erstattet med natursteinsmur, og det vil bli natursteinsmur på max. 1,5 m mot trafo på sørsiden. Gatesnittet er symmetrisk og viderefører prinsippene gitt i byggeplan for Nordbyveien vestover, som er under bygging. Eksisterende trerekke langs Birkelunden vil erstattes med ny trerekke av spisslønn, med vårblomstring på bar grein og fine oransje høstfarger. Trærne fullfører trerekken fra tilgrensende byggeplan for Nordbyveien vestover. Spisslønn har bred, avrundet krone og kan vokse seg store her, med potensielt gode vekstforhold. Tiltaket vil ha positiv konsekvens for estetikk. Landskap Det åpne grøntområdet og utsynet mot togstasjonen og Ski sentrum vil ikke endres som følge av planforslaget. Planforslaget utløser ingen store terrenginngrep. Den nye sentraløyens plassering i Nordbyveien x Vestveien har utgangspunkt i dagens plassering av sentraløy, og på grunn av godkjent fravik i forbindelse med tverrfall, vil utslaget av økt størrelse på rundkjøringen være lite. Støttemur mot Skeidar langs Vestveien vil være maksimalt 1,5 meter høy og dagens plassering av adkomst beholdes. Mot trafoen på Birkelunden vil det settes opp en natursteinsmur med maksimal høyde 1, 5 meter for å ta opp fylling mot Nordbyveien og gi tilkomst rundt hele bygget. Muren trappes ned på vingene i flukt med sideterreng langs Nordbyveien. Skråningsutslag på Birkelunden vil maksimalt være på 1:4 og tilpasses eksisterende terreng. Trerekken langs Birkelunden plantes på en bankett med to meter bredde på nivå med fortau (tilsvarende vestover langs Nordbyveien). Banketten er noe bredere ved trafoen for å gå i flukt med topp mur og unngå grøft mellom skråningsutslag og bakkant mur. Vann og avløp Det legges opp til en oppgradering av det kommunale vannledningsnettet, samt nytt overvannsanlegg som kobles til det kommunale nettet. Energiforsyning Dagens energiforsyning opprettholdes, utskiftning / flytting av kabler vil forekomme i anleggsfasen. Fremkommelighet for trafikantgruppene Nordbyveien dimensjoneres med sykkelfelt og fortau på begge sider av kjøreveg, noe som innbefatter en breddeutvidelse av eksisterende veg. Det legges også opp til opphøyde gangfelt. Forholdene for syklende og gående vil bli forbedret gjennom tiltakene i planforslaget, da tilgjengeligheten og brukervennligheten øker for disse transportgruppene. Dimensjonen på rundkjøringen er utvidet i planforslaget, noe som legger til rette for fremtidig midtstilt kollektiv transport gjennom rundkjøringen. Det legges ikke opp til endring av vegkapasiteten i forhold til motorkjøretøy, og vil ikke ha innvirkning på trafikkmengder etter dagens situasjon, men forholdene for gående og syklende vil bli forbedret. Støy Tiltaket har liten innvirkning på støynivåene for boligene langs strekningen, men Nordbyveien 5 får litt økning på grunn av fjerning av den korte støyskjermen. Statens vegvesens praktisering av støyretningslinjen anbefaler at man i prosjekter definert som miljø- og sikkerhetstiltak skal gjøre tiltak for boliger som ligger i rød støysone (over 65 db). Det skal gis lokale støyskjermer til boliger med over Lden65 db på fasaden. Boliger som har over Lden 65 db utendørs og samtidig over LpAeq24h 35 db innendørs skal ha fasadetiltak. Innendørs støy blir utredet i byggeplan. 22

25 Grunnervervsbehov Det er behov for å gjøre grunnerverv langs Nordbyveien, samt grunnerverv for å etablere ny felles vei for adkomst til boliger. Det vil også være behov for å gjøre midlertidig grunnerverv av grunneiendommene langs vegstrekningen, og ved etablering av ny felles vei for adkomst til boliger. Midlertidige grunnerverv vil bli gjort i områdene hvor murer, fyllinger og skjæringer endres. Grunnerverv vil bli gjennomført når planen er vedtatt, og når nødvendige bevilgninger for prosjektet foreligger. Grunnforhold Terrenget er tilstrekkelig stabilt for å gjennomføre mindre fyllinger, og har bæreevnegruppe VI. Det blir behov for mindre fyllinger for å breddeutvide veien, i forhold til etablering av nytt sykkelfelt og fortau på Nordbyveiens sørside mot Birkelunden. Prosjektet vil ikke medføre stabilitets- eller setningsproblemer, jf. kap

26 6 Sammendrag av innspill Det har kommet inn 5 uttalelser til varsling av oppstart av planarbeidet. Innen varslingsfristens utgang den , kom følgende innspill inn: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Forutsetter at reguleringsplanen blir utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor sine ansvarsområder. Basert på oversendt informasjon har de ingen merknader. Akershus Fylkeskommune Fylkesrådmannen har følgende merknader til varslet: Automatisk fredete kulturminner Uttalelsen gis på grunnlag av arkivmaterialet. En nærmere utredning av forminneinteressene anses som unødvendig. Nyere tids kulturminner Uttalelsen gis på grunnlag av arkivmaterialet. Fylkesrådmannen har ingen merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Andre regionale interesser Fylkesrådmannen har ingen øvrige merknader. Jernbaneverket Planområdet har grensesnitt mot Follobaneprosjektet og de ønsker et samarbeid med Statens vegvesen i planperioden. Jernbaneverket ønsker en gjennomgang av planforslaget med Statens vegvesen og Ski kommune før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Jernbaneverket skal bygge nye Ski stasjon i perioden og det blir viktig å sikre tilgjengelighet for buss, syklister og gående til kollektivknutepunktet, samt parkering for togreisende. Dette gjelder både i byggeperioden og etter at stasjonen står ferdig. Forslagstillers kommentar Statens vegvesen har vært i kontakt med Jernbaneverket under planarbeidet. Det er viktig å koordinere tiltakene også i de senere fasene. NVE NVE s innspill ber om at vi benytter tilgjengelige dataverktøy som NVE Atlas, Skrednett, NGUs løsmassekart med flere, hvor vi kan plukke ut de tema nedenfor som er relevante for reguleringsplanen: Flomfare, inngrep i eller langsmed vassdrag, områder med marine avsetninger kvikkleire, skredfare. Per Gullik Horgen/Brækhus Dege Advokatfirma for Birkelunden Investeringsselskap Birkelunden Investeringsselskap AS er eier av eiendommen Nordbyveien 2-6, samt en tomteparsell langs Vestveien på Ski. De to eiendommene er adskilt av et gang- og sykkelveiområde som eies av Ski kommune. Eiendommen har matrikkelnummer gnr. 134 bnr. 20, 23, 36, 302, 329, 339 og 342. For Birkelunden Investeringsselskap AS er det svært viktig at adkomsten til de to eiendommene sikres i en ny reguleringsplan som måtte bli vedtatt innenfor ovennevnte planområde. 24

27 Eiendommen Nordbyveien 2-6 har i dag regulert og opparbeidet adkomst fra Nordbyveien like øst for rundkjøringen med Vestveien. Tomteparsellen langs Vestveien har i dag regulert og opparbeidet adkomst fra Vestveien. Dette omfattes av reguleringsplanen for Ski stasjon, vedtatt Birkelunden Investeringsselskap har påbegynt privat reguleringsforslag, hvor det søkes om å flytte adkomsten til tomteparsellen til en posisjon noe lengre nord på Vestveien, rett vis a vis adkomsten til kirken. Sak ID Ski kommune. Ønskelig at Statens vegvesen innarbeider den omsøkte adkomsten til tomteparsellen. Forslagstillers kommentar Adkomsten fra Nordbyveien til eiendommen Nordbyveien 2-6, er midlertidig inntil annen adkomst til eiendommen er regulert. Vedlegg Vedlegg 1 - Reguleringsplankart, datert Vedlegg 2 - Forslag til reguleringsplanbestemmelser, datert Vedlegg 3 Tegninger, datert Vedlegg 4 - ROS-analyse, datert Vedlegg 5 - Høringsinnspill i forbindelse med varsel og kunngjøring om planoppstart (5 stk.) 25