"Si armtroll og partyløre"

Transkript

1 "S armtroll og partyløre" Bar og ugdom med udskrmerede tlkytgsforstyrrelse Av p rv atp ra ktsø re d ø psykol o gsp es a st J o a ch m H aa rkl o u, Hsøy Psykologseter, Noroddvee z, 48rG Kolbørsvk. det ter asjo a le k ass f s*r gssystemet fa t' d ag*ser CD-t o deles t kyt gsfcrsy:':'e ser r hreh*!dsvs FS4.l ; Reaktv tll<ytgsfar=yrre!s* bard*mr"fer., og F94.a; Udskrlmere e= t!lcr"rytgsforstyrrelse badamre' Av dsse er sstevte forhcldsvs t* brul<t som d!age se. D*t ser ut tl å være lt* l<j*slcap tl dagcse u el s!<r r * re d * t l< yt gsf* rstyr re s e e r: pss,ksk helsever, cg behadl*re sppgr k<e a v!te hv*rda dssc bar skal forstå:, dagr*sseres cg behad!es. Dee artkl<ele tar utgagspukt erfarg fra klsk pral<ss mtt arbed med ærmere 7oo adoptv- og foster- bar, hvorav omlag 5o har fått dagose udskrmerede tlkytgsforstyrrelse (F94.2). Formålet med artkkele er å askuelggjøre dagose, slk at ma lettere ka gjekjee dsse bara og ugdommee, og foreta korrekte dfferesaldagostske vurderger. artkkele vl bar og ugdom med udskrmerede tlkytgsforstyrrelser hovedsakelg forstås som adoptv- og fosterbar. Det er lkevel vktg å være oppmerksom på at kke alle adoptv- og fosterbar har e udskrmerede tlkyt- gsforstyrrelse, samt at slke vasker også ka fes hos bar som lever samme med se bologske foreldre. Da behadlere geerelt har mer kjeskap tl de reaktve tlkytgsforstyrrelse som dagose, vl dee bl brukt som sammelg gsgru lag gjeom artkkele. DACNOSE F94.2 CD-ro (WHO, zoo5) er F94.2; Udskrmerede tlkytgsforstyrrelse bardomme, beskrevet som et speselt møster med avvkede sosal fugerg som oppstår løpet av de første fem leveår, med tedes tl å vedvare tl tross for vesetlge edrger omgvelsee rudt baret, 20 dvs. plasserg adoptv- eller fosterhjem. tdlg bardom vl barets atferd gjere l<ue beskrves som klegg, som, år baret blr eldre, erstattes med mer oppmerksomhetssøkede og ukrtsk velg atferd. Dee ukrtske, kotaktsøkede atferde har e tedes tl å vedvare, og mdtves bardomme ser ma ofte uyaserte kameratforhold og problemer hos baret med å dae ære, tlltsfulle veskapsforhold. Det atas at dee type atferd skyldes e svl<t mulghete tl å utvkle selektve tlkytger, dvs. å kytte seg tl få persoer. Dette ses ofte som e kosel<ves av ekstremt hyppge utskftger av omsorgspersoer de første leveåree, dvs. mage brudd/edrger famleplasserger. Tydelgst ka sydromet detfseres hos bar og uge som er oppvokst sttusjoer fra spedbarsalder, me det ka også forekomme adre stuasjoer. TLKNYTNNC LANCS ET (ONTNUUM Tlkytg ka forstås som lags et kotuum, der ma har de orgaserte, trygge tll<ytge på de ee ede, de orgaserte, avvkede tlkytgsformee mdte, desorgasert tlkytg mot de adre sde og tlkytgsforstyrrelser helt på ede. De ulke tlkyt-

2 gsmøstree beveger seg altså fra orgasert, trygg tl orgasert, uvkede (A) og orga_ sert, ambvalet tll<ytg (C), tl desorgasert tlkytg (D), og ytterst, tlkytgsforstyrrelser, som deles to dagoser, F94: ogf94.z, på al<se r efor det multal<sale klassfkasjossystemet. Ceerelt vet ma oe om at det hovedsakelg er de desorgaserte tlkytge som med tde ka utvkle seg tl å bl e tlkytgsfor_ styrrelse, og at A- og C-møstree fortsatt er orgaserte, og atatt også godt represetert ormalbefolkge. Dagosee F94.r reaktv tlkytgsforstyrrelse og F94.2 e prmæromsorgsgver, ka bar utvkle vasker tlkyt_ tlkytg (B), erede t kyt gsforstyrrelse s er, t forskjel fra de fleste F-dagosee, oe om årsake tl de oppståtte ldelse. De er dermed kke bare symptombeskrvud skr m ede. Det er mdlertd vktg å merke seg at selv om tlkyt_ gsforstyrrelser fes på akse r, er bakgrue for dagose utgagspuktet a fe på akse Eksempler 5. på årsaker tl tlkytgsforstyrrelse fer ma hyppgst blat Z-dagosee, eksempelvs Z6z.z som omhadler oppfostrg sttusjo ogz6t.t som går påfjergfra hjemmet barealder. NORMAL UTV KL NCSPSYKOLOC SK TEOR OC T LKNYTN NCSTEOR. Utvklgspsykologsk teor og forskg har lege aerkjet betydge av tlkytgsteor og de tdlge mor_ ba r relasjoe for d vdets seere perso ghets utvl<l g (f.eks. Asworth, Blehar, Waters, & Wall, r97g; Bowlby, t988; Cassdy, et a., zoo5; Foagy, Cergely, Jurst, & Tar_ get,2oo2; Foagy, Steele, & Steele, r99r; Segel, 1999). bol<e 'A secure base" (r 988) beskrver Bowlby vktghete av at bar de to første leveåree opplever e lag perode med sammehegede ogk)ærlg oppmerl<somhet fra e, evetuelt oe få, prmæromsorgspersoer. Som regel, me kke alltd, er e slk prmæromsorgsperso mor. Bowlby beytter begrepee "trygg base,' og"trygg hav,,, først trodusert av A sworth (r 978), år ha forkla rer de sammehegede og kjærlge oppmerksomhete for eks_ empel e mor bdrar med overfor stt bar. Mor skal være etrygg base for baret, som baret ka utforske verde ut fra, og e trygg hav for baret - som baret ka komme tlbake tl etter utforskg. Bar som opplever s prmæromsorgsperso som e trygg base, vl som hovedregel dae e orgasert, trygg tlkytg tl dee. lopplevelse av prmæromsorgs_ persoe som trygg base, går det at baret opplever gruleggede tllt, opplever å bl elsket ubetget, samt opplever at verde - form av prmæromsorgspersoe - er tlgjegelg og forutsgbar. Baret opplever at,,det er lov å være meg, jeg er verdt oe, og jeg er verdt å bl elsk_ et". Dette blr de gruholdge som baret seere tar med seg ut lvet, og som Bowlby (r9gg) beskrev som meeskets "dre arbedsmodell,,. de tlfeller der bar kke opplever dsse relasjoskvalte_ tee hos s(e) prmæromsorgsgver(e), eller at det av adre årsal<er blr deprvert for dee gode omsorge fra ge. Nyere hjereforskg støtter opp uder e slk forståelse av bars utvklg, eksempelvs redegjør Susa Hart for hvorda hjere formes av, og lagrer, meeskets tldlgste relasjos- og tlkytgserfarger, efor det som har bltt kalt evroaffektv utvl<lgspsykolog (Hart, zorr). HVORDAN UTV(LES DEN UDS(RMNERENDE T L(NYTN NCSFORSTYRRELSEN begyelse av vet l<a bar utsettes påkje ger/-belast ger. De ee belast for to hoved_ ge v være tlkytgsbrudd og tap av bologsk mor, slk som er tlfellet for alle bar som adopteres, fosterhjemsplasseres eller vokser opp på sttusjo. De adre store belastge fer sted år det er for dårlg kvaltet de omsorge som baret tår. CD-ro vektlegges det at ma blat bar og uge med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse, ser e over_ hyppghet av oppvekst på sttusjo fra spedbarsalder av. Sydromet beteges også som karakteravvk (med følelseskulde), og som sttusjossydrom. Ma ser at de bar som har vært barehjemsplassert sde fødsel, og som dermed hovedsak har opplevd fravæ.r av e relasjo tl e prmæromsorgsperso (mor), ettere utvkler e uds_ kr m erede t lkyt gsforstyrrelse e e real<tv t ky tgsforstyrrelse. Hovedbelastge for baret med e F94.2. dagose er altså opplevd, defokusert tlkytg de første fem leveår, gjere som følge av barehjemsoppvekst eller adre defokuserte tlkytgse rfarger. El<sempel_ vs ka det også dree seg om bar som har hatt mage ulke vol<se å forholde seg tl begyelse av lvet, for ek_ sempel som følge av hyppg sl<fte av samlvspartere hos foreldre. Her er det selvsagt dvduelle forskjeller, og kke alle bar som vokser opp uder oveevte betgelser vl utv l<le e ud skr m erede t lkyt gsforstyrrel se. Felles for de bar som utvkler e udskrmerede tlkyt_ gsforstyrrelse sjo er lkevel at de har opplevd deprva_ begyelse av lvet, både psyksk/emosjoelt og fyssl</motorsk. Opphold /oppvekst på barehjem då første (z-) leveåree vl øke s,jase for slk deprvasjo, da barehjem som e hovedregel er preget av at mage vol<se passer på eda flere bar. Defokusert tlkytg uder oppvekst på ststusjo, ka ebære at å vok_ se gr ro bar samtdg de omsorge som ett bar ellers vlle fått fokusert, alee, fra å mor. Uasett hvor godt et barehjem dermed rapporteres å være, ka det altså være sl<adelg for baret, da det hdrer baret å utvl<le e ær, trygg tlkytg tl e hovedomsorgsperso. Dette blr e form for deprvasjo, som ka resultere e udskrmer_ e de t kyt gsforstyrrel se. Tl forskjell fra baret med de udskrmerede tlkyt_ gsforstyrrelse, har baret med e Fg4.t dagose (de reaktve tlkytgsforstyrrelse), gjere bodd samme med mor eller ae prmæromsorgsperso begyelse av lvet, for deretter å ha bltt frgtt for adopsjo evetuelt /! l ]

3 bltt barehjemsplassert, eller kommet fosterhjem. dommer med e udskrmlerede tlkytgsforstyrrelse. Svært ofte oppleves de som å være mer l<yttet tl Hva kjeeteger/hvorda gjekjee baret/ugdom- det materalstske (mobltelefoer, klær osv.) e opptatt me med e ud skr m erede t kyt gsforstyrrelse) Bar med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse er, tl forskjell fra majortete av l<letgruppe ma som behadler treffer det psykske helsever, som regel alltd blde og sjarmerede. Dette gjør at lyste tl å gå kotakt med dsse bara er stor hos famle og veer tl adoptvforeldree, og adre vol<se ærhete av bara. Bara er kotaktsøl<ede, og heveder seg ukrtsk tl alle vokse, også vokse de aldr før har sett. På tur parke ka baret med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse have på faget tl de fremmede mae på beke. Dette ertl stor glede for vokse rudt baret - som opplever det som et lte sjarmtroll - og tl stor fortvlelse for adoptv- og fosterforeldree, som forsøker å kytte baret tl seg. Baret med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse ever trøstesøl<g. Dette motsetg tl baret med reaktv tlkytgsforstyrrelse, som l<jeeteges av e maglede eve tl å søke trøst både år det opplever fl,ssk, me også psyksl<, smerte. Problemet med baret med de udskrmerede tlkytgsforstyrrelse, er at trøst søkes ukrtsl<, og hos hvem som helst - også persoer som baret aldr har sett før. Dee forme for smertedelg er dermed kke forbeholdt barets prmæromsorgspersoer. Baret med e udskrmerede tll<ytgsforstyrrelse er tdlg emosjoelt deprvert og alvorlg uderstmul- ert. Mage adoptvforeldre rapporterer om hodedukg hos baret tde etter adopsjoe, samt tlsyelatede formålsløs ruggg. Hos behadlere ka dee atferde gjere forveksles med bareautsme. E hypotese ka være at hodedukge og ruggge er e følge av opplevd deprvasjo/uderstmulerg og at det har vært barets måte å stmulere seg selv på uder betgelser med m mal ytre st m u ler g fra om sorgspersoer. Bar og ugdom med udskrmerede tlkytgsforstyrrelse oppleves ofte som å ha e svært lav emosjoell alder, sammelget med for el<sempel deres kogtve alder. Ma ser at baret har e tedes tl å vlle leke med ygre bar, hvor det da atatt lettere haver lkeverdge relasjoer. Mot slutte av bareskole ka baret med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse magle ære lekekamerater; deres sosale kurve er svært forskellg fra de tl bar som har opplevd ormalpsykologsk utvklg, og er bar med de udskrmerede tlkytgsforstyrrelse år ugdomsaldere, vser de et utpreget uyasert forhold tl,jevaldrede. De er fortsatt blde og hyggelge, og de l<ommer lett kotakt med jevaldrede, me det er ge dyp, følelsesmessg kotakt tlstede. ugdomsaldere kjeeteges de av å gå hyppge, overflatske relasjoer med adre. På folkemue kalles de gere "partyløver", da de er kjet for hyppg festg og fragmetert atferd, fremfor å bl værede stable relasoer. Relasjoer tl adre meesker ka vrl<e uteressate for ug- 22 av det relasjoelle. Mage vl oppleve at baret/ugdomme med e udsl<rmerede tll<ytgsforstyrrelse magler utvklg av samvttghet og empat, og at de ved spørsmål omkrg dsse temaee bekrefter at dette er ukjete følelser for dem. samtaler ka ugdomme for eksempel selv beskrve hvorda eve tl å føle empat, medfølelse, sam- vttghet og ager er totalt fravaerede. De magler e ege problemopplevelse, og sys det er sltsomt at omgvelsee (gjere adoptv- og fosterforeldree) fokuserer på at ma skal gjøre det som er "rktg". Tlsyelatede har baret/ ugdomme ge motvasjo, verke form av å sette seg mål om å prestere oe, eller å gå relasjoer tl adre. For dem er det meste lkegyldg, og oe vl derfor kue betege dem som å være ute e dre motor eller drvkraft, tl a få utrettet ulke gjøremål lvet. Dersom ma sammelger baret med e udsl<rmerede tlkytgsforstyrrelse med baret med e reaktv tlkytgsforstyrrelse, vl ma avdekke e form for maglede psyksk lvseerg hos begge. Forskelle er at baret med e reaktv tlkytgsforstyrrelse ka fugere godt e del tme( for eksempel e skolehverdag, før der blr sltet og "faller ut". Baret med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse har dermot maglede eerg gjeom hele dage. Det dreer seg kke om maglede krefter de forstad som ma valgvs teker på som sltehet - me mer om e slags avflatethet og maglede drv. Ma ka tel<e seg fugerge som et resultat av e magel på dre strul<tur, som gjør at baret/ugdomme på ge måte er selvgåede vet, me avhegg av ytre struktur for at tg skal gå rudt. Det er adoptv-og fosterforeldree som de fleste tlfeller fugerer som barets/ ugdom mes ytre struktur. Ut fra det oveevte forstår ma at de udskrmerede tlkytgsforstyrrelse er e dyp følelsesmessg skade hos baret/ugdomme. Dette vaskelggjør behadlg stor grad, og skller seg slk fra de skade ma teker seg er tlstede hos baret med de reaktve tlkytgsforstyrrelse. N oe kl ske eksem pler: Følgede l<asusbeskrvelser fra ege pral<ss vl <ue tydelggjøre vaskee tl bar og ugdom med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse. Nav, alder og opprelseslad er aoymsert. Ge, z år Ce blr adoptert tår gammel fra lda, etter å ha tlbrakt stt første leveår på sttusjo/barehjem. Ved adopsjostdspuktet er hu bld ogforøyd ovefor se ye adoptvforeldre og adre vokse. Med det samme foreldree går utefor huset med hee, tar hu kotal<t med samtlge vokse på e ukrtsk måte.

4 Hu smler tl folk butl<l<e, på busse og tl hvem som helst på gate. Hu er sjarmerede og aktv s måte å søke kotakt med adre på, og gruet hees lave alder og pee utseede lykl<es hu raskt med å etablere kotakt. Adoptvforeldre besl<rver at de tror Ce uproblematsl< kue vært med hjem tl hvem som helst. lo, 4 år Jo blr adoptert 3,5 år gammel fra l(a. Der har ha frem tl adopsjoe bodd på et stort bareh.jem, etter å ha bltt fuet e ul<e gammel. Barehjemmet var hovedsakelg bereget på fuks,joshemmede bar, slk at Jo opplevde stor grad av deprvasjo, dvs. uderstmulerg. Ved akomst tl Norge vser Jo mye selvsl<adede atferd; ha slår seg selv, drver med hodedukg og kpser seg selv på hude. Foreldree regstrerer at ha kjemper mot sovg. Etter et halvt år adoptvhjemmet bruker Jo fortsatt kke adoptvmor som hovedtll<ytgsperso, eller som trygg base forut for utforskg. Ha søker lte trøst, og vser l<ke gjesysglede etter korte atskllelser fra adoptvmor. Foreldree beskrver Jo som stort sett glad, og forteller at ha reagerer postvt på fremmede, og fort blr "ær" de. De er skre på at ha vlle gått av sted med e fremmed hvs ha fkk mulghete, og besl<rver også stuasjoer der ha helt l<lart utsetter seg selv for fare. lsabell, rz år lsabell kommer pa barehjem rett etter fødsele. bar deler seg. r år gammel blr lsabell adoptert fra Brasl etter å ha vært gjeom flere sykehusopphold. Ved akomst er hu udererært, me adoptvforeldree beskrver hee som et sjarmtroll. 2,5 år gammel begyer lsabell barehage, hvor hu st.jeler, er ukrtsk tl fremmede, og l<ke klarer å gå faste veskapsrelasjoer. Stjelge fortsetter ved sl<olestart. Ved fylte rz år stjeler hu daglg. Både adoptvforeldre og sabell selv beskrver at hu har god eve tl å etablere relasjoer, og at hu fort kaller adre for veer. samtale med lsabell hvor jeg spør hee om atall gode veer, kommer't o av forholdsvs kjapt. Adoptvforeldree forteller at hu er svært opptatt av, og fort kommer kotal<t med, adre bars fedre. Dette bekymrer adoptvforeldree. Når jeg arbeder arratvt med hee, ved å bygge opp tlkytgshstore hees med fgurer, og stller spørsmal om hvor lege hu tror hu sl<al bl boede hos adoptvforeldree før hu skal flyttes vdere, svarer hu ",jeg vet l<ke om jeg skal flyttes tl e ae plass", ute å være emosjoelt berørt av dette. lsabell forteller at hu gjere kue bodd hos mormor, me at det alt alt kke er sa øye. lsabell har maglede eve tl empat (både rapportert fra adoptvforeldre og observert møte med hee) og hu skjøer kke begrepet "ager". Hu kjeder seg lett, og kjeer på e dre uro kroppe. Det sste halvaet år har hu hatt tl samme mobltelefoer. Hu l<larer kke å vareta s ege hygee, eller skfte l<lær regelmessg. Hu har dårlg foremmelse av kulde og varme, og l<a stadg bl observert sommerklær ute vterstd. Selv har lsabell ge problemopplevelse. Barehjemmet har å vokse tl å ta seg av 20 bar, og tre ;:; ffxff E. b;..,. #s:' : ' "Æ# '-.ry $#-..: Æ -ff 4 'E. ','.{.e r::,r s & l \t :.;,::: '&e,, 3 ff 1. x-æråx*t****.lq'r *$ff"' ; æf,#q -tree '"".u ';cøfff"$ # e!. E w s'-&6 M,qtre.rydr4#Hr _..._r,,.+1. ry-.fu*rr# $-- r r:{.r.f[,* s r; q '%, $,,rc W W d**æ M. ff 't *, tr :',T?,8#S{ u5 % :;ttmø#ød,w*.-.^ *p å L Wfff*l! #* :...? J W...,;,, :' :.,;.

5 Marco, r7 år Marco blr adoptert 4,5 år gammel fra Ugar. Ha har bodd på barehjem sde ha var to ul<er gammel, etter å ha bltt forlatt av bologsk mor bare oe dager gammel på et sykehus. Far er ukjet. al<omst tl Norge har Marco utvl<let språk, og ved Ved hetg tax er Marco svært redd - da det vser seg at ha aldr har vært utefor barehjemmet. Per dag har kke Marco oe øske om å dra tlbake tl Ugar. Blat veer er ha sosal, godt lkt, kotaktsøkede og hyggelg. Det er dermot et problem at ha tar lte tatv, ogmå dyttes gagmed samtlge gøremå\. Foreldree opp-lever at ha magler e slags dre drvkraft med take på å vlle oppå oe her lvet, og opplever at det blr mye egatv masg. Det er også et problem for famle at ha stjeler, selv om ha verbalt uttrykker at ha kl<e øsker å stjele. Marco ser selv at ha ertom fortaker år ha stjeler; ha vet hva ha gør, me opplever lge korrgerede følelser. Ha kjeer kke på samvttg-het eller ager, ser at ha "6are gjør det", og at det er ok a fa kyeft etterpå. Foreldree beskrver at Marco treger a bl passet på hele tde, samtdg som ha er svært opptatt av åfølge med på, og rettesette far - dersom ha for eksempel er "for lege" på ettet eller spser popcor mdt ul<e. Marco har kke ege økkel da ha stadg glemmer a slå av over før ha forlater huset, låse ytterdør og lgede. Ha forteller at det gale ha gør l<ke gager på ham, og at det kke betyr oe hva mor føler. Ha er et øyeblkksmeeske og tar kke hesy. Ha forteller bl.a. at ha aldr har l<yttet seg tl se foreldre, og at det å tå e klem er ham lkegyldg. Mor beskrver gutte som et svart hull som suger tl seg hees eerg, og hu uttrykl<er maktesløshet. Marco forteller om dårlg l<osetrasjo på skole, maglede eerg og motvasjo, og at ha keder seg. Ha ut- trykker verbalt at ha øsker famle sl<al stole på ham, samtdg som ha fortsetter å lyve og stjele. Lyvge fører også tl at ha mster vee( selv om ha verbalt er opptatt av at ha l<l<e må svkte sle veer. Ha forteller at ha ll<er å ha det gøy, og å flørte med jetee, og at ha raskt får kotakt med dem. Ha setter ord på at etee bare kjeer skallet has, og at de kke blr l<jet med de sde av Marco som stjeler, lyver og har vasl<er med å kytte seg. Marco ble okel for seks ul<er sde. Da dette tas opp som tema samtale, ser Marco at ha sl<ulle øske ha kue få oppleve de k1ærlghete babye får, og ha begyer å gråte. Marco har hatt e kjæreste, som ha uttrykker å ha bltt kyttet tl. Ha omtaler hee som "s adre mor". Samlet sett har Marco ge ege problemopplevelse. Ha har vært forsøkt medsert med både rtal og straterra, ute effekt. E dyamsl<forståelse av baret/ugdomme med e udskrmerede tlktygsforstyrrelse, lys av utvklgspsykologsk teor og tlkytgsteor 24 l(osekvese av de emosjoelle deprvasjoe uder sttusjosop pvekste ebærer e følel ses mess g avfl atethet og lkegyldghet. Dette g,espeler seg eksempler der baret er vllg tl å gå av gårde med hvem som helst, flytte tl hvem som helst, samt gå promskøse relasjoer/parforhold. Baret har l<ke erfart de tdlge, fokuserte tlkytge med tosomhet som tdlg opplevd og lagret relas,joskval tetserfa r g. T sva rede ever ba ret heller kke å søke tlbake tl slke varge og g,esdge relasjoer seere. Barets prmære relasjoskvaltetserfarg beståede av at det er mage som passer på det, geeralseres tl at alle er gree. Slk fører de udskrmerte tlkyt gserfar ger tl e udskrm erede tlkytgsst, der ba ret kke ds kr m erer mel lom ære t l<yt gsperso er og adre. HVORDAN GRTLECCE DEN UDSKRMNERENDE T LKNYTN N CS FO RSTYRRE LS EN CD-ro ever Reaktv tlkytgslorstyrrelse (FS+.t), H ype r k et s l< fo rsty rre s e (FS o. -), H o s p ta se r gs sy d ro m hos bar (F+l.z) ogaspergers Sydrom (FS+.S) som abo- dagoser tl de udskrmerede tlkytgsforstyr- relse, og det er vktg å foreta e dfferesaldagostsk avgresg forhold tl dsse. kartlegggsfase er det ødvedg med observasjo av baret. Det å foreta hjemmebesøk, fremfor å møte baret e l<ustg settg på behadlers kotor, vl være å foretrekke, da et hjemmebesøk gr mulghet tl å observere baret dets trygge omgvelser. tllegg får ma da observert baret samhadlg med omsorgspersoe, samt hvorda baret forholder seg tl observatøre, som de fremmede. Observasjoe brukes tl å dae seg et blde av barets real<sjoer, for el<sempel hva som skjer dersom baret er behov for trøst. Søl<er baret da trøst av mor, av hvem som helst, eller kke av oe det hele tattl Er baret opptatt av å dele opplevelser med mor, eller vser baret det lke vrg tl de som observerer, eller l<ke tl oel Er baret hovedsakelg opptatt av observatøre, og stadg søkede etter dees oppmerl<somhet både verbalt og overbaltl E måte å sjekke barets tlkytgsstl ved første møte, ka være ved at ma som observatør strekker ut begge armee og vterer baret opp Pa stt fag. Et bar med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse vl este ute utak ærme seg faget, ute å øle, og ute å "tlbakesjekke" med prmæromsorgspersoe om dette er "ok". Barets respos på e slk vtasjo gr således et godt blde på dets reaksjo tl fremmede. tllegg tl observasjo av baret, blr hetg av komparetopplysger vktg. Et hjelpemddel ka være Smyl<e og Zeaahs tervju om tlkytgsforstyrrelser (dsturbaces of attachmet tervew), som fes oversatt tl orsk av Lars Smth. ltervjuet er delt opp rz pukter som omhadler hhv. barets grad av hegvehet, eve tl trøstesøkg, real<sjoer på gjeforeg, eve tl samarbed, bruke av e trygg base ved utforsl<g, real<sjoer

6 på fremmede, grad av sosal promskutet, hvorvdt baret utsetter seg selv for fare, grad av sosal hbsjo, eg_ stelg vaktsomhet hos baret, samt grad av rollereverserg og behov for kotroll hos baret. Hvert av dsse pul<- tee utdypes med spørsmål som stlles hovedomsorgspersoe tl baret. Jeg vl her kort gå gjeom hvlke svar fra omsorgspersoer som ka dkere e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse hos baret. Pukt r, "hegvehet". Foreldre tl bar med e udskrm_ erede tlkytgsforstyrrelse svarer gjere egatvt på om baret har e spesell vokse det foretrekker. Typske svar er at baret foretrel<ker alle vokse l<e mye, altså at baret kke dskrm erer. Uder pukt 2, som dreer seg om trøstesøkg, blr det vktge å kartlegge hvem baret søl<er trøst av. Skjer trøstesøkg ukrtsk, slk at baret også ka gå tl oe det l<ke l<jeer for trøst) Baret med de udskrmerede tlkytgsforstyrrelse søker som regel trøst - me av hvem som helst, også totalt ukjete. Uder pul<t 3, "reaksjo på gjeforeg,, svarer foreldre som regel at deres bar er bldt mot alle, samt at baret l<ke reagerer med sylg glede ved gjesy av se hovedom sorgspersoer. Når ma kommer tl pukt 4, som dreer seg om samarbed, fer ma at mage av bara ever å gå et slags samarbed. Forskjelle fra et frskt bar, er at baret med de udskrmerede tlkytgsforstyrrelse ka søke felles fokus på uteforlggede objekt (sekudær tersubjektvtet), me at det kke ødvedgvs heveder seg tl hovedomsorgsperso år dette gjøres; det er udskrmerede s måte å søke vokse på. Pukt 5, "ssstemg" dreer seg om barets emosj- oelle fremtog. Her fer ma at baret med de udskrmerede tll<ytgsforstyrrelse stort sett er bldt. Svar på dette pul<tet sl<ller seg betraktelg fra bar med e reaktv tlkytgsforstyrrelse, som hyppgere beskrves som ste, sure, avvsede og alvorlge. Pukt 6, "trygg base for ekspoerg,,, dreer seg om barets atferd år det er samme med hovedomsorgspersoer på et ukjet sted, for eksempel på besøk hos fremmede. Her vl foreldre gjere svare at deres bar beveger seg rudt ute oe tlsyelatede hesl<t. De rapporterer også at baret l<ke drver med tlbakesjekkg tl dem. Dersom baret oppdager at det er atsklt fra for el<sempel mor, vl det kke bl urolg, slk ma teker seg ormalreaksjo ved atskllelse, me dermot fortsette med stt. Uder pukt 7, "reaksjo på fremmede,,, rapporterer foreldre ge skepss. Baret vser ge form for sjease eller ysgjerrghet, me beveger seg gjere helt aer dsse. Uder pukt 8, "sosal promskutet,,, kommer spørsmålet om foreldree tror baret vlle gått av sted med e fremmed. Svært mage svarer bekreftede på dette spørsmålet. Pukt 9 dreer seg om hvorvdt baret utsetter seg selv for fare. Her fer ma at foreldre tl bar med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse, på lk lje med foreldre tl bar med e real<tv tlkytgsforstyrrelse, rapporterer at baret gjere utsetter seg selv for fare. Bar med e udsl<rmerede tlkytgsforstyrrelse vser lte grad av egstelghet, og vl kke klyge seg tl omsorgspersoee. Det vl s at foreldre gjere besvarer pukt ro, om "sosal hbsjo,,og pukt t.l, om,,egstelg vaktsomhet", egatvt. Heller kke hadlgee uder pukt rz,,,rollereverserg og kotroll", er typske for bar med de udsl<rmerede tlkytgsforstyrrelse, og blr som regel egatvt besvart av foreld ree. l(ort oppsummert ka ma dermed s at pul<tee r_9 blr de vktgste kartleggge av baret med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse. Hvert av puktee vl etter tervjuet er gjeomført, bl skåret o eller r av behadler/ de som kartlegger. Maksmumsskåre er tz, der skåre mel_ lom r og 3 vl dkere lte/ge grad av tll<ytgsforstyrrelse, skåre mellom 4og6vl dkere moderat grad av tlkytgsforstyrrelse, og skåre mellom 7 og 12 vl d_ kere a lvorl g grad av t kyt gsforstyrrelse. (ONSEKVENSER FOR BEHAN DL NC Tlkytgserfarger muer ut tlkytgsmøstre. Dsse fremstar som tldlg lært z- tl seest 5_års_ aldere. Tlkytgsmøstre er tlsvarede vaskelg å edre seere lvet, dvs. etter 2- tl 5-årsaldere. Tlkyt_ gsmøsteret søkes dermed behadlgsmessg edret fra det udskrmerte tl det dskrmerte. Fremstårtlkytgsmøsteret som mer varg, vl det være mer heskts_ messg å habltere, dvs. å tlrettelegge for de udskrm_ erte tlkytgsstle og gjøre det beste ut at det som er som det er. Uasett begyer behadlg med å oppå e felles forståelse med baret og des foreldre omkrg barets hstore med des tlkytgse rfarger og betyd_ ge av dsse for barets fugerg per dag. Tl slutt har det betydg at ettverket rudt baret har skjøt det lkt og har tlsvarede samkjørt tltak. EN NARRATV OC PSYKOEDU KATV T LNÆRM NC m tt a rbed med fa m er med ba r med t kyt gsforstyrrelse, pleer eg å møte hele famle samme førsle gag. Det fokuseres da på tlkytgshstore tl baret, dvs. barets td forut for adopsjoe eller fosterhjemsplasserge, og dermed på de samlede omsorgs- og tlkytgs_ erfarger baret har gjort dee tde. Vsualserede, dvs. ved hjelp av lekefgurer, gjeoppbygges barets lvshstore, og opplevde relasjos- og tlkytgserfarger symbolseres med farger. Tlærmge er psykoedukatv på de måte at jeg samtdg fletter udervsg av utvklgspsykologsk teor og tll<ytgsteor tlpasset barets alder. Dette l<a dree seg om det e vet efor utvklgspsykologsk teor om betydge av tdlg emosjoell utvklg og tlsvarede emosjoell deprvasjo, og om betydge av defokuserte tlkytgse rfarger for utv kl ge av e ud s kr m ert t kyt gst l/forstyrrelse. Både foreldre og baret vl slk, samme med behadler, få e felles forståelse av baret og betydge av des 25

7 lvshstore for des fugerg per dag. E slk sylggjørg av barets tdlgste omsorgsopplevelser vl føre tl e god forståelse av baret som emosjoelt deprvert, tlkytgssl<adet og udskrmert s tlkytg, og dermed kke som et bar med et atferdsavvk, uoppdrage og umulg. Dette vl hos foreldree tlsvarede mue ut e behadlgstekg beståede av å fremme e mest mulg fokusert tlkytg for å gjelære baret de dskrmerede tll<ytgsstl. Dermed er det kke prmært atferdsregulerg baret treger, me fremmg av foku sert og try gg t kyt e g. Dee tlærmge tlsvarer e teraplek, der jeg som behadler leder baret gjeom leke som fokuserer på barets lvshstore, samtdg som jeg peker på barets tdlge traumer slk som med foreldre og baret tl stede. slke fellestmer bør behadler fokusere på traumet. Dette g,øres ved at traumet, hovedsak tapet av bologsk mor og de defokuserte tlkyt- gserfarger med de emosjoelle deprvasjoe, beeves. Beevelse sker mes baret er trygge omgvelser, dvs. samme med se ye omsorgspersoer, som varetar baret mes hstore gjefortelles. M erfarg er at e slk arratv måte å arbede på, kombert med d vd uel psykoed u kasjo t foreld ree, øker foreld rees forståelse av baret. Det motvrker e sydebukl<g)ørg av baret, og fremmer heller e overbærehet hos foreldree, da det hjelperdem tl å forstå at barets atferd ere kosekves av dets tdlgste tll<ytgserfarger. Foreldree hjelpes tl e forståelse av baret som e forståelse av baret som "umulg" og opplevde tlkytgsbrudd og de emosjoelle deprvas joe erfart uoppd raget. tråd med m forståelse av bar og uge med e uds- uder de defokuser- te tlkytgserfar- ger. Ved de ud- krmerede tlkyt- skrmerte tlkytgsforstyrrelse vl e slk gleopp- gsforstyrrelse, abefaler jeg "terap- byggg av barets hstore hos baret føre tl e lek", fremfor leketerap. e trad- # sjoell, lkegyldghetsreak- ets emosjoelle avflatethet, foreldree mes klasssk vl reagere med sorg over deres økte forståelse av de alvor- lge t %,* tl kosekveser av de tdlg oppemosjoelle deprvasjoe opplevd uder de defokuserte tkytgserfarger. E slk forståelse av baret vl peke retg av levde e behadl g form av å fremme fokusert tlkytg og det raskest mulg. For å skape e forståelse for barets atatte dre arbedsmodeller som følge av dets hstore, fokuseres det på atall tlkytgsbrudd baret har vært gjeom, og det traumet det er å bl forlatt av s ege mor. ltllegg fokuseres det på barets defokuserte tlkytgserfarger. Dette blr starte på det som ka beteges som e famletlkyt gsterap. Dee skal g det tlkytgsskadede baret ye erfarger, og behadler arbeder derfor famlefokusert. Ved dee behadlgsforme sl<al baret kke kytte seg tl e behadlet me at baret skal kytte seg tl de ye foreldree. Med dette som utgagspukt volveres foreldree aktvt behadlge, og flere tmer ka gjeomføres psykoaa- lytsk forakret leketerap, vl det å å tl traumet samme med baret ta svært lag td. le sjo gruet bar- 26 utrygt og tlkyt- gssl<adet, fremfor ff a\ klasssl< leketerap er også baret alee med behadler, og foredree er l<l<e tl stede. teraplel<, der behadler er aktv og styrede leke, med både baret og foreldree rommet, kommer ma raskere på det som er barets traume - og årsal<e tl at famle søkte hjelp utgagspuktet. Som evt ovefor tlbys også foreldre psykoedukasjo ute baret tlstede. Dette tllegg tl at det arbedes arra- tvt med famle, og at bruke av tlkytgsfremmede aktvteter og hjelpemdler fremmes. Her arbeder terapeute med å søke å forstå baret, samme med foreldree - ut fra e tlkytgsteoretsk og utvklgspsykologsk ramme. E slk forståelse vl fremme foreldrees sy på baret som et dvd som treger ekstra omsorg ogkær' lghet, fremfor rettesettelse, straff og atferdsregulerede tltak. Baret er tdlg traumatsert - kke uoppdraget ogf eller umulg! Når foreldree får dee forståelse for barets fuger g, øker det mulghete for at barets tdlge utvklgshemmede erfarlger blr erstattet med ye tlkytgsfremmede erfarger dets ye hjem. Jeg har

8 ærmere redegjort for dee problemstllge m artl<kel "Skjø meg, kke oppdra meg" (Haarl<lou, zorr). EN Etter 5-årsaldere må e være åpe for at tlkytg smø- DRNC AV TL(NYTN NCSSTL E udskrmert tlkytgsforstyrrelse, som er et resultat av tdlge defokuserte tlkytgserfarger der mage har passet på baret og baret har vært utsatt for emosjoell deprvasjo, sl<al tlsvarede behadles med fokusert tlkytg og emosjoell stmulasjo. Dvs. at det tdlg uførhet. skal stre hos baret med e udskrmert tll<ytgsforstyrrelse er bltt et mer varg trekl<, e måte å være på, og dermed e del av barets persolghet. Da er det mer aktuelt med hablterg fremfor behadlg. For å begrese de tdlge følelsesmessge sl<ade, vl altså det å komme tl tdlg, med fokusert tlkytg, hos ye omsorgsgvere (eksempelvs tde etter e adopsjo) fremmes e trygg tlkytg mellom baret og de ye omsorgspersoer. Dette bør gjøres med et tlkytgsfrem- være av betydg. mede program slk som mtt eget TFA (Tlkytgsfrem mede a ktvteter) og Tl H M (T kyt gsfrem mede hjelpemdler) beskrevet m artkkel om behadlg av bar og ugdom med tll<ytgsforstyrrelse (Haarklou, zoro). Tlsvarede ka det brukes adre tll<ytgsfremmede programmer sll< som COS (Crcleofsecurty.et). Det vktgste blr lkevel å geskape de fokuserte tlkytge tl prmært e hovedtlkytgsperso. bara, er at tlkytgsforstyrrelse skal behadles med tlkytg. Dvs. at ma sl<al reparere de defokuserte, ud- Behad ge av de udskrm erte t kyt gsforstyrrelse ved å g baret ye fokuserte tlkytgserfarger og dermed å tlrettelegge for e gjelærg av e dskrmert tlkytg der baret omsder velger e hovedtlkytgsperso, er mest realstsk a lykkes med e z-årsaldere. M klske erfarg tlser at foreldre kevel helt frem tl 5-årsaldere ka lykkes med å hjelpe baret tl å gjøre mest mulg fokuserte tlkytgserfarger og slk bl frsk fra s udskrmerte tlkytgsforstyrrelse. Uder slk behadlg blr oe bar førsl reaktv s tlkytgsforstyrrelse, før de så blr trygt tlkyttet og dermed frske. Slk tdlg behadlg ebærer e maksmal tlretteleggg for fokuserte tlkytgse rfarger. Dette gjøres ved å sk,lerme ba r et mot defo ku se rte t kyt gserfa r ger. Det ser seg selv at baret med udskrmert tlkytgsforstyrrelse kke drar ytte av dvdualterap. Baret har kke mulghete tl å gjøre det emosjoelle gruarbedet e traumebearbedelse, har ge ege problemopplevelse og blr kke frsk av å kytte seg tl e terapeut. Behadlge består jo akkurat e fokusert tlkytg tl de ye gspersoe. For å fremme e slk fokusert tlkytg bør baret være hjemme med s ye hovedtlkytgsperso, slk at e t kyt fokusert tlkytg ka fremmes. Baret bør dermed dee tde sl<jermes mot sosale relasjoer. E søker å ugå å få besøk og å dra på besøk. Butkker og store tlstelger med mage meesker ugås. Er adopsjospermsjoer brukt opp og de økoomske rammee kke tllater det å være uløet hjemme, er omsorgslø (kommualt) og pleepeger (NAV) aktuelle støadsordger som mulggjør gjeomførge av e slk tlkytgsterap. samfusøkoomsk sammeheg vl dette alltd være Øsomt. Dette da e ubehadlet udskrmert tlkytgsforstyrrelse vokse alder vl kue utg,jøre e val d serede perso lghetsforstyrrelse med t sva rede M hovedhypotese behadlgstekg med dsse skrmerede tlkytge med fokusert tlkytg av det dskrmerede slaget. Dette ebærer at ma arbeder aktvt med å få baret tl å kytte seg tl de ye omsorgspersoee. Ma har kke baret e dvdualterap, me tlbyr stedet e mer drekte behadlg av baret, ved å, som behadler, støtte omsorgspersoee prosesse med å kytte baret trygt tl seg. Som e hjelp forforeldre som gjeomfører e tlkytg- sterap med stt bar, har jeg utarbedet de tlkytgsfrem mede aktvteter (Tl FA) og de t kyt gsfrem mede hjelpemdler (TlHMl) som ka tas bruk behadlgsprosesse. (For formasjo om TFA og TlHtVl, se www. haarklou.o/artkler: Emma tvert mot eller oe mer.ro år seere; hu treger TFA, de tlkytgsfremmede aktvteter (revdert zoro)). Med de tlkytgsfremmede aktvteter gjetar foreld ree orma utv kl gs psykologsk teor samme med baret. Al(tvtetee gr baret e mughet tl å g,leta det det aldr fkk forut for plasserge, og tl å regredere og ta gje det forsømte. Et eksempel er at foreldree oppfordres tl å pålegge baret trøst, fremfor å vete tl det selv søker trøst. Foreldree oppfordres tl å g trøs form av å uttrykke "stakkars deg,,, heller e,,pytt pytt", som ka føles mer aturlg, særlg dersom baret l<ke leger er småbarsaldere. tl de tlkytgsfremmede aktvteter, l<a foreldre ta brul< de tlkytgsfremmede hjelpemdler, som tekes som e hjelp tl å fremme tlkytg og bdra med å øke mulghete tl å ta gje det forsømte. Psykoedukasjo gs også form av å støtte foreldree at baret skal kytte seg ku tl dem. Det blr derfor poegtert at det kke er behadler som skal behadle baret, det er foreldree. dette lgger også at baret bør ugå bare tllegg hage. Barehage fremmer l<ke e fokusert tlkytg tl e eller oe tå omsorgspersoer! tllegg kommer det faktum at det tlkytgsforstyrrede baret er traumatsert gruet defokusert omsorg på barehjem, og barehage ka for baret oppleves som barehjem e gag tl. Som på barehjem, er det også barehage mage bar og{å vokse, oe som hemmer mulghete tl å oppå e fol<usert tlkytg. Samtdg som barehage bør ugås (se også artklee "Hvorfor de yadopterte kke bør gå barehage,, Adopsjosforum r.2olt og "Fosterbars behov for barehage 27

9 Elsk meg først så ka jeg leke med de adre" Fosterhjemskotal<t r.5 20ll, som dreer seg om hvorfor de yfosterhjemsplasserte kke bør gå barehage), bør 6arets sosale ettverk s helhet også reduseres. Dette ka famler prakss gjøre ved å dra mst mulg på besøk tl adre, og ha mst mulg besøk. Dersom besøk kke ka - ugås, er det vktg å oretere om barets tlstad. løpet av besøkstde skal omsorgspersoee fortsette tlkytgsterape, dvs. de tlkytgsfremmede al<tvteter og hjelpemdler - slk at baret også med adre tlstede søkes å gjøres mest mulg aer hovedomsorgspersoee. Bruk av barevakter bør ugås, og særlg tlfeldg barepass. Det vktge blr at omsorgspersoe hele tde gjetar utvklgspsykologsl< teor samspll med baret, og dermed gr baret det det aldr fkk de tde det var sttusjoalsert. Når foreldre samråd med behadler kommer frem tl at det tlkytgsskadede baret kke eda skal begye barehage, bør det tlrettelegges for fokusert tlkytg ved å ha e tlgjegelg hovedtlkytgsperso hjemme. Dette ka gjøres ved at foreldre søker permsjo fra jobb, kombert med pleepeger. Mage lurer på om de bør søke delt permsjo. Mtt råd er at ku e av foreldree søker permsjo - gje for å fremme e mest mulg fokusert tlkytg for baret. tllegg tl pleepeger, fes mulgheter for å søke om grustøad for å dekke ødvedge løpede ekstrautgfter som følge av de udsl<rmerede tlkytgsforstyrrelse hos baret. Slke ekstrautgfter er utgfter frske persoer kke har, sll< som tl klessltasje, telefo, et dyrere kosthold, med mer. Det ka også søl<es hjelpestøad de tlfeller der barets hlelpebehov omfatter av- og påkledg, det å stå opp og legge seg, persolg hygee og daglg og attlg tlsy, dvs. omsorgsful<sjoer som e del bar med alvorlg udskrmerede tlkytgsforstyrrelse er behov for. Pleepeger, grustøad og hjelpestøad søkes lol<alt av NAV med dokumetasjo fra barets behadler. FRA BEHANDLNC TL HABLTERNC Av CD-ro fremkommer take om at de udskrmerede tlkytgsforstyrrelse er behadlgsresstet. Det er e tdlg, dyp følelsesmessg skade, som lke gjere kue vært beteget som et mshadlgssydrom, fremfor e tlkytgsforstyrrelse. Når ma vet oe om hjeres sestve peroder for utvklg, og komberer dette med de psykologske forståelse av de type deprvaso dsse bara har vært utsatt for dsse perodee, ka ma forstå hvorfor skade er så vasl<elg å reparere. Susa Åar (zoo7) vser s artkkel "speleuroer, kotakt og omsorg" tl hvorda dvder som blr sosalt solert etter fødsele, vser det hu beteger som e forstyrret og sosalt kompetet atferd, tl tross for tlstrekkelg erærg og utgagspuktet gode geer. Det vektlegges at ethvert d- 28 Dvs. at de tlfeller der adoptv- og fosterforeldre hev- eder seg tl hjelpeapparatet på et tdspul<t der baret har passert 5-årsaldere, vl e måtte vaere åpe for at edrg av utgagspul<t gruleggede tll<ytgsstl gruet de tdlgste tlkytgserfarger, kl<e leger er reversbel. Behadlg med take på edrg av tlkytgsstl og dermed de udskrmerte tlkytgsforstyrrelse, vl være urealstsk. Nå gjelder det å tlrettelegge, dvs. habl- tere og gjøre det beste ut av tlstade. Hos ugdommer og uge vokse med dee tlstade vl e fortsatt forvetg av behadlg med take på edrg av de udskrmerte tlkytgsforstyrrelse, føre ll mage ederlagsopplevelser. Her l<a det bl mage urealstske ruder reg av NAV med peroder med arbedsavklargspeger, år dsse bara er bltt vokse. Tlretteleggg ebærer å godklee de udsl<rmerte tll<ytgsforstyrrelse for det de er. Traumebearbedede samtaleteraper vurderes som kotraduserte. De lave emosjoelle aldere, som for oe ka krofseres 5-årsaldere, gjør al dsse ka oppføre seg det daglge som 5-årger, samtdg som kroologsl< alder bare øker tl vokse alder passeres. NAV og sosalhelsetjeeste arbeder ok med oe av dsse uge vokse femargee som dspoerer terett frtt og har mulgheter tl å gå helt urealstske kredttordger. Dsse tg sker tl adoptv- og fosterforeldrees store fortvlelse, samtdg som dsse av det offetlge blr møtt med e gruholdg om at de kke leger "bør bry seg" da deres bar er vokset. Bar med udsl<rmerede tlkytgsforstyrrelse stller høye krav tl se ye omsorgspersoers foreldrekompetase, både hva agår kvaltet og utholdehet. ldet dette baret og seere ugdomme har e lav emosoell alder, er det behov for veldg mye oppfølgg som det trygt tlkyttete baret kke er behov for. Noe velger avlastgsordger for å kue stå omsorge best og legst mulg. Adoptv- og fosterforeldre tl bar med ud skr m erede t kyt gsforstyrrelse fortel ler at baret heller opplever avlastg og besøkshjemmet som e morsom fere med påfølgede øske om å flytte dt. Slk l<a avlastg hjelpe foreldree tl å stå omsorge, samtdg som det,o akkurat er de fokuserte tll<ytge dette baret er behov for. Noe fer hjelp forege for foreldre av bar med tlkyt gsfo rstyrrel se ( kyt gsforstyrrel se.co m /) der de ka drøfte de problemstllger som reser seg samme med adre foreldre samme stuaso. Det bør eves at oe tlfeller, som tlfellet med Marco (over), ka foreldre oppleve seg så utsltt at det a fokusere på t kyt gsfrem mede aktvteter og hjel pem d ler overfor dem ka fremstå som håpløst og lte hesktsmessg. slke tlfeller ka adre tervesjoer være mer yttge. Mage vds meeskelggjørgsprosess er avhegg av e god relasjo der omsorg, spelg og regulerg av affel<ter er om avlastg, og utgagspuktet abefales dette kke. Dette begruet med hypotese om at baret vl kue oppleve dette som e avvsg fra se ye foreldre - og at det slk vl føre tl retraumatserg for baret som allerede strev- tl stede. er med traumet beståede av å bl forlatt av bologsk mor. spør

10 N ETTVERT(STERApEUTt tkkel om "Terapeutsk udervsg av elever med tlkyt- St(E NTERVENS ON ER Noe bar med udskrmerede tlkytgsforstyrrelse l<a fugere uproblematsk skole og barehage. Det er jo akl<urat som sjarmør de fremstår der. Adre strever med e av psyksk eerg der de oppleves som uderytere samt- HVA SOM (KE HJELPER dg som m l<lske erfarg egetlg tlser at de er overyte re. At baret med udskrmert tlkytgsforstyrrelse kke bør gå barehage, me heller oppleve fokusert tlkytg hjemme tl e hovedomsorgsperso, har jeg redegjort for me artkkler om hvorfor de yadopterte og yfosterhjemsplasserte kke bør gå barehage. Da det forelgger store lkheter grustrukturee barehage og barehjem, vl baret som har vokst opp på barehjem uder defokuse rte t kyt gfserfar ge r dessverre l<u e fu ge re godt barehage. Skulle oe tls at baret må gå barehage, bør det der gje legges tl rette for e mest mulg fokusert tll<ytgsmulghet tl e hovedtlkytgsperso. Det samme gjelder skole. E slk tlretteleggg ettverl<et rudt baret med de udskrmerte tlkytgsforstyrrelse utgjør e ettverl<stlkytgsterap. Det er {ørst år tltakee ettverket rudt baret er samtekte og staser er samhadlede, at tltakee gr øsket effekt. Dersom foreldre velger å beytte seg av de tlkytgsfremmede aktvteter og hjelpemdler behadlge av baret, er det et poeg at dsse beyttes på alle areaer baret befer seg på. Det gr for eksempel svært lte meg å gjeomføre dette hjemmet, dersom det kke blr gjeom{ør skole. Foreldree må, gjere med hjelp fra behadler, tlrettelegge for et trygt, kogruet mljø {or baret. Baret sl<al oppleve at tg er lkt - alle steder. Når baret begyer på skole, blr det svært vl<tg å teke tlkytgsterap ettverl<ee. Dette vl skole ebære små, stable klasser, kotutet persoalgruppe form av stable vokse som følger eleve over td. Skole bør på samme måte som foreldree få psykoedul<asjo, slk at det ugås e retraumatserg av baret. Eksempel på retraumatserg vl kue vaere å sede baret tl rektor (tme-out), da dette ka føre tl PTSD-symptomer. På ugdomsskole bør for eksempel kl<e utvsg beyttes, da dette er e form for tme-out. Poeget er at e tlkytgsterap med det udskrmerede baret blr mest effektv dersom utførelse av dee er samkjør med de ulke ettverkee baret måtte befe seg. Helst bør baret være hjemme med få persoer rudt seg, me da dette ka være vaskelg over td, blr det et poeg at de persoer og staser som forholder seg tl baret, er samtekte s måte å møte baret på. Det hjelper te at foreldre beytter e tme- tlærmlg, mes baret møter saksjoer form av tme-out for eksem- pel skole. Felles målog behadlgsfokus på tvers av barets areaer hverdage, er det som gr størst mulghet tl å behadle de dype, følelsesmessge skade som e udsl<rmer- gsforstyrrelse" (zor 6). Foreldrees måte å teke på sl<al være med fokus på perso, kke på hadlg. Hovedbudsl<apet tl baret skal være "du er god", fremfor et fol<us på "du er flk" - slk ma fer det efor de klasssl<e atferdsterapeutske programmer som PMT-O, MST og lgede. Slke tlaermger tl behadlg av adoptv- og fosterbar med tlkytgsforstyrrelse abefales kke. Adoptv- og fosterhjem er (este) alle tlfeller ressurssterl<e hjem, som utgagspuktet svært sjeldet har vasker med å oppdra bar, og dermed kke behov for de tlærmge dsse programmee beytter. Atferdsterapeutske programmer har heller kke ltterature vst seg å være speselt effektve overfor bara med dee type vasker (Turer, Macdoald, & Des, zoot)."beløgllø" ka for eksempel kke kjøpe et tlkytgsskadet bar frskt, og "straffl fratakelse av goder" vl alltd ebære e retraumatserg av det tdlg traumatserte, tll<ytgsskadete baret. Baret har allerede opplevd tap av bologsk mor, og det treger kke å oppleve flere tap. Foreldrees behadlg av baret bør der{or bestå av å g baret mer omsorg, kke å frata det oe, for å tå dettl å oppføre seg bedre. Foreldree oppfordres derfor tl å teke tme- samspll med baret, og kke tme-out, da det er ærhet som helbreder og kl<e avstad. For e ærmere redegjørelse av dee problemstllge, se m artkkel "Skjø meg, kke oppdra meg" Adopsjosforu m 5.201't. PROC NOSE Noe tdlg adopterte bar med e udskrmerede tlkytgsforstyrrelse vl ved adekvat behadlg kue tå hjelp tl utvklg av e mer fokusert tlkytg tl se ye hovedomsorgspersoer. Noe av dsse ser ma at først går over tl e real<tv tlkytgsforstyrrelse, og fremvser symptomer som dagostsk tlfredsstller dee dagose, før de beveger seg vdere over e trygg tlkytgstl. Hos adre bar ses l<ke dsse edrgee, og de vl være fare for å krofsere s udskrmerede tll<ytgsforstyrrelse. Noe ser ut tl å ha e krosl< lav emosjoell alder, tl tross for at kroologsk alder øker hvert år. Som vokse ka dsse bl alvorlg valdsert, og ofte mstel<es også kogtv svkt, tllegg tl latskap og gddesløshet. Det tregs økt forståelse av dee tlstade, både bare- og vokse alder. Det offetlge hjelpeapparatet, eksempelvs det psykske helsever og NAV, strever med e god forståelse, samt tltak forhold tl dsse som vol<se. Mage søker å oppå urealstsk edrg gjeom behadlg og adre tltak ute å lyl<kes, før ma sk,jøer at ma må teke hablterg fremfor edrg. C,jeom hablterg ka ma søke å gjøre det beste ut av e tdlg krofsert tlstad som etter hvert er bltt rreversbel. ede tlkytgsforstyrrelse er. E ærmere redegjørelse av dee problemstllge fer e m plalagte ar29

11 T L SLUTT De som leser dee artl<kele vl kue teke at det fore- slås svært drastske og alvorlge tltak. Mtt svar er at e erede t kyt gsforstyrrel se er e svært alvorlg skade. Det er altfor mage famler som har kommet tl meg, oppgtte og ferd med å g opp s tlkytgsforstyrud skr m rede teårg, som så uttrykl<er hvor gjere de skulle ha hatt dee type kuskap om baret tdlgere. De forslag som dee artkkele fremmer tl hvorda å kartlegge, dagostsere og behadle dsse bar, er kke e fast, me e måte å tel<e på som eg har fuet svært yttg mtt arbed med ærmere 7oo adoptv- og fosterbar med e reaktv eller udskrmerede tlkytgsforstyrrelse. Særlg måte å gåløs på barets atatte hovedtraume har gtt meg mage reaksjoer fra bar, som har g;ort meg overbevst om de sesomotorske hukommelses betydg meeskets tdlgste faser av lvet, og KURSTLBUD 2or5 OM TLKNYTNNG OG TLKNYTN NGS. FORSTYRRELSE VED PSYKOLOCSPESALST JOACH M HAARKLOU hvorda dee stadg påvrker oss. Det er mtt øsl<e med dee artkkele å kaste lys over e dagose som er mmalt brukt efor psyksk helsever. Forhåpetlgvs ka artkkele bdra tl at flere bar får de hjelpe de har behov for, som følge av l<orrekte dfferes a ld agostske vu rder ger og adekvat beh a d gsopplegg og hablterg. l(askje vl det kue føre tl oe færre udskrmerte sjarmører og partyløverl cl5 kurs del r T kyt gsforstyrrel se 28.o4.2o15 kurs del z Tlkyt gsterap kurs del3 Tlkytgstreg REFERANSER Asworth, M. D. 5., Blehar, M., Waters, E., AWall, S. (t978). Patters of atlachmet. Hllsdale: NJ: Erlbaum. Bowlby, J. (988). A Secure Base. New York: Basc Books. Cassdy, )., Woodhouse, S- 5., Cooper, C., Hoffma, K., Powell, 8., { Rodeberg, M. (2oo5). Examato ofthe Precursors of lfot Attw ø ch t e t Se cu rty. t m pl cat o s fo r E a rly le rv e t o a d terveto Research. l L.J. Berl, Y. Zv, L. Amaya"Jackso o1m. T. Creeberg (Eds.), Ehacg Early Attachmets. Theory, Research, lterveto, ad Polcy. New York: The Culford Press. Foagy, P., Cergely, C.,)urst, E. L., qtargel, M. (zooz). Affect Regula' to, Melalzato, ad the Developmet af The Self. New York: Other Press. Faagy, P., Steele, M., o{ Steele, H. (tsst). Materal represetatos of attachmet durg pregacy predct the orgazato of fot-mother attachmet at oe year of age. Chld Developmet, 62(891-9o5). Hart, S. (2oo7). Spejleuroer, kotakt og omsorg. Psykolog Nyt, 11, r4.1o.2o15 kurs del r T kyt gsforstyrrel se r5.ro.2ol5 kurs del z Tlkytgsterap r6.rr.2or5 kurs del Tlkyt gstreg Tlkytgstltak famle 1 4-2o. Hart, S. (Ed.). (zott). Neuroffktv psykoterap med bør Has Retzels Forlag. Segel, D. J. f99fl. The developg md: How relatoshps ad the bra leract to shape who we are. New York: The Culford Press. Turer, W., Macdoald, C. M., q Des, J. A. (zoo7). Behavoural ad cogtve behavoural tratg tervetos for assstgfoster carers trhe maagemet of dffcult behavaur (Revew). Cochrae Database of Syste matc Revews, CD oojt 6o (t). WHO (zoo6). CD-to. Psykske Ldelser og Atferdsforstyrrelser (th ed.). Oslo: Gyldedal Norsk Forlag AS. Haarklou, J. Qoto) Emma tuert mot eller oe mer to år seere': Hu trege r T F A: De tlkyt gsfrem m ed e aktvtete r. www. haa rkl ou. o artkler. Haarklou, J. Qoto) Emma tvert mot eller oe mer? o akler. Haarklou, J. Qott) Skjø meg, kke oppdra meg. Adopsosforum s.2o-22. Haarklou, J. Qott) Elsk megførst, så ko jeg leke med de odre. Hvorfor de yadopterte kke skal ga barehage. Adopsjosforum t.tott. Haarklou, J. Qott) Fosterbars behov for børehage. Fosterhjemskolakt r.5f s.z-to. 3o 3 r7..2o15 kurs del 4 gsterap o8.r2.2ol5 kurs del 6 Tlkyt gstre g for foreldre c15 kurs del 5 Nettverkstlkyt Kursee går Oslo på Scadc Oslo Cty, Europarådets plass fra o9.oo tl 6.00 Prser 2ot5 Kr. 7oo.- per kursdag kl. hefte med kop av overhead, kursbevs, lusj og pauseserverg. Påmeldgsfrst for alle kurs: 6 uker {ør kursstart Påmeldg: Fyll ut påmeldgssk,ema (wwwhaarklou.o: best ll ku rs: påmeld og trykk på "Sed". g kurs,