Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Transkript

1 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder, med virkning fra 1. februar Den har en varighet på inntil 5 år. Fylkesdelplanen for handelsvirksomhet service og senterstruktur skal gi retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre til erstatning for nasjonale bestemmelser om etableringsstopp. Forslag til slike retningslinjer er gitt i kap.6, pkt Retningslinjene for etablering/utvidelse av kjøpesentre tar utgangspunkt i generelle mål og retningslinjer for utviklingen av handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Akershus. Disse generelle retningslinjene tar sikte på å gi en likeartet vurdering av utviklingen i kommunene ut fra en regional betraktning, hvor også forholdet til Oslo er tatt med. De gir anbefalinger om hvilke hensyn kommunene bør legge til grunn for sin planlegging på dette området. Målene for senterstrukturen er trukket opp i kap.3, men retningslinjer for utviklingen av senterstrukturen er gitt i kap. 6. Et av formålene med planen har vært å beskrive hovedtrekkene i tettstedsutvikling, senterstruktur og utvikling av servicetilbud og handelsvirksomhet i Oslo og Akershus som et felles plan- og kunnskapsgrunnlag for kommunene. Dette er gjort i kap. 2, 4 og 5 og nærmere utdypet i Del 2: Dokumentasjon. Utkastet til fylkesdelplan var på høring i perioden til Det er gjort enkelte justeringer i planen på grunnlag av høringsuttalelsene og den etterfølgende behandling i styringsgruppen for fylkesdelplanarbeidet. Planforslaget ble vedtatt i fylkestinget 20. februar og deretter oversendt Miljøverndepartementet for endelig behandling. Oslo mars 2001 Ragnar Kristoffersen Fylkesordfører Sluttbehandling i fylkestinget Fylkestinget vedtok følgende i møte 20. februar Fylkestinget slutter seg til forslaget til fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur datert desember Fylkesdelplanen sendes Miljøverndepartementet for godkjenning i hht. Plan- og bygningsloven Fylkesrådmannen forutsettes å jevnlig oppdatere beregningsgrunnlaget for dekningsgrad for handelsvirksomhet i samråd med kommunene med sikte på å tilrettelegge for et enhetlig vurderingsgrunnlag for kommunene i deres planlegging. 3

2 4 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR

3 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Del 1: Hoveddel Innhold: Forord Sammendrag - mål retningslinjer Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Kap. 6 Vedlegg Utgangspunkt 1.1 Overordnede retningslinjer 1.2 Samarbeid med Oslo kommune 1.3 Definisjoner Senterstruktur, handlemønster og tjenestetilbud 2.1 Sentrums rolle 2.2 Senterstrukturen i Akershus 2.3 Senterstruktur og transport 2.4 Trekk ved handlemønsteret Mål og utfordringer for senterstrukturen 3.1 Føringer fra fylkesplanen 3.2 Mål for senterstrukturen 3.3 Målenes betydning for senterstrukturen 3.4 Hovedutfordringer for senterstrukturen Utgangspunktet for Akershus 4.1 Hovedtrekk i senterstrukturen 4.2 Hovedtrekk innenfor handel Situasjonen i de ulike regionene i Akershus 5.1 Vestområdet 5.2 Follo 5.3 Nedre Romerike 5.4 Øvre Romerike Retningslinjer for utviklingen av senterstrukturen 6.1 Virkemidler 6.2 Retningslinjer for lokalisering av offentlige tjenester 6.3 Generelle retningslinjer for lokalisering av handel og privat tjenesteyting 6.4 Retningslinjer for etablering og utvidelse av kjøpesentre 6.5 Retningslinjer for etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende. 1. Sjekklister 2. Avgrensning av sentrumsområdene for store og mellomstore sentre og kommunesentre 3. Innholdsfortegnelse for del 2: Dokumentasjon 5

4 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Sammendrag - mål og retningslinjer Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur er en oppfølging av de rikspolitiske bestemmelsene om "midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder". Vilkåret for at denne "kjøpesenterstoppen" skal oppheves er at det utarbeides retningslinjer i fylkes(del)planer som ivaretar formålet med bestemmelsene. Dette innebærer at det fra statlig hold er gitt føringer som fylkesdelplanen må imøtekomme for at den skal kunne erstatte de rikspolitiske bestemmelsene. Fylkesdelplanen har lagt til grunn "Fylkesplan 2000 for Akershus" og bygger videre på "fylkesdelplan for strategier og retningslinjer for utbyggingsmønster og arealbruk på Romerike " og andre fylkesdelplaner av betydning for utbyggingsmønsteret (jf. kap. 9 i dokumentasjonsdelen av planen). Fylkesdelplanen har også tatt hensyn til kommunale mål og retningslinjer slik de kommer til uttrykk i kommuneplanene, og har lagt disse til grunn så langt de ikke kommer i konflikt med de formål fylkesdelplanen skal ivareta. 1 Overordnede retningslinjer Utformingen av retningslinjene tar utgangspunkt i fylkesplanens mål og retningslinjer for utviklingen av Akershus vedtatt av fylkestinget og den rikspolitiske bestemmelsen om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder, fastsatt ved kgl. res Fylkesplanen setter som mål at: "Samfunnsutvikling, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21." Det legges i planen i denne forbindelse vekt på: - at utbyggingsmønster, areal- og transportplanlegging i Akershus skal være samfunns- og arealøkonomisk og bidra til redusert transportomfang og økt kollektivandel, - at tettstedene i Akershus skal ha næringsvirksomhet og god offentlig og privat service. Formålet med den midlertidige etableringsstoppen er: "å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet og dårlig tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling". Det er sammenfall mellom målsettingene fra fylkesplanen og de rikspolitiske bestemmelsene. 2 Mål for senterstrukturen (jf. kap. 3) Senterstrukturen er i hovedsak gitt ut fra historiske forutsetninger. Den videre utvikling av senterstrukturen må ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Målene for utviklingen av senterstrukturen må ses både i forhold til sentrene som sted for offentlig tjenesteyting, som steder for handel og privat tjenesteyting og som sosiale møteplasser. Ved utviklingen av det enkelte senter må en ta hensyn til den rolle det bør spille i forhold til offentlig tjenesteyting og som handelssentrum. Det er rollen som handelssentrum som vil være dimensjonerende for senterets betydning i senterstrukturen. Med utgangspunkt i de rikspolitiske bestemmelsene for "kjøpesenterstoppen" og fylkesplanen for Akershus legges følgende generelle mål til grunn for utviklingen av handelsvirksomhet, service og senterstruktur: Det skal utvikles en bærekraftig senterstruktur i fylket. Dette betyr: 1. at publikum har et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand gjennom en geografisk fordeling av tilbudene 2. at sentrene utvikles til attraktive møteplasser gjennom at kultur- og fritidstilbud som bibliotek, kino restauranter m.m. lokaliseres dit 3. at sentrene er robuste og attraktive 4. at sentrene er tilgjengelige for alle brukergrupper 5. at biltrafikken begrenses til å omfatte og at lengde og omfang av reiser minimaliseres. 6

5 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR 3. Retningslinjer for utviklingen av senterstrukturen (jf. kap 6) Retningslinjene tar sikte på å gi likeartede og forutsigbare rammer for hvordan etableringer av handels- og tjenestetilbud vil bli behandlet innenfor fylket. Slik skal nyetableringer og utvidelser på dette området være med på å bygge opp under felles målsettinger for utviklingen av senterstrukturen i fylket. 3.1 Virkemidler Fylkesdelplanens status Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven gitt en samordnende rolle når det gjelder spørsmål av regional karakter gjennom utarbeiding av fylkesplaner og fylkesdelplaner. Retningslinjene i kapittel 6, pkt. 6.4 har som formål å erstatte den rikspolitiske bestemmelsen om "midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder". De øvrige retningslinjene er anbefalinger på grunnlag av planens mål for utviklingen av senterstrukturen i fylket. En fylkesdelplan er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter vil legge fylkesdelplanens retningslinjer til grunn ved sin behandlingen av kommunale planer. Oppfølging av fylkesdelplanen Det er ikke knyttet noen direkte virkemidler til fylkesplaninstituttet i plan- og bygningsloven. Fylkes(del) planer er i sin karakter retningsgivende for kommunal planlegging og skal legges til grunn for relevante statlige og fylkeskommunale virksomheter. Dette innebærer at det i første rekke er kommunene som må følge opp fylkesdelplanen mål og retningslinjer i gjennom sin planlegging og forvaltning, slik plan- og bygningsloven forutsetter. Den offentlige tjenesteytingen vil i stor grad være knyttet til administrative nivåer og lokalisering og omfang kan bestemmes av offentlige myndigheter. Omfanget av handel og privat tjenesteyting vil i første rekke være bestemt av befolkningsgrunnlag og markedsforhold. Offentlige myndigheter har mulighet til, gjennom regulering av arealbruk til boliger og annen virksomhet, investeringer i infrastruktur og påvirkning ut fra mål og retningslinjer nedfelt i planer, å bestemme hvor virksomheter kan eller ikke kan etablere seg. Selve etableringen er det opp til private å foreta. Det er opp til de kommunale myndighetene å innarbeide nødvendige rammevilkår og begrensninger i sine planer og å følge dem opp gjennom utarbeiding av planer og behandling av byggesaker. Krav til innholdet av kommunale planer Fylkesplanens retningslinjer forutsettes innarbeidet i kommunens planer og videreført i retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel og regulerings-/bebyggelsesplaner. Det anbefales at kommunene behandler spørsmål om senterstruktur og handel i forbindelse med revisjon av kommuneplanene. Avklaring av datagrunnlag bør skje i samråd med Akershus fylkeskommune. Det anbefales at kommuneplanen inneholder bestemmelser for lokalisering av kultur- og fritidstilbud til innbyggerne som bibliotek, kino, restauranter m.m. Kommunene må innarbeide nødvendige krav til utredninger og rekkefølgebestemmelser i planene og gi reguleringsbestemmelser en utforming med sikte på å legge til rette for en ønsket utvikling og å gjøre det mulig å hindre utbygging som er i strid med retningslinjene. 3.2 Retningslinjer for lokalisering av offentlige tjenester Tilbudet av offentlige tjenester bør følge forvaltningshierarkiet (jf. kap. 2, pkt. 2.1), uavhengig av senterets størrelse. Det vil si at: for Akershus er det Oslo sentrum som har hovedstads og landsdelsfunksjoner med nasjonale kontorer og fylkets sentraladministrasjon. Slike funksjoner bør lett kunne nås med offentlige kommunikasjonsmidler. lokalisering av statlige regionale og fylkeskommunale tjenester med stort publikumsbesøk skal skje til regionsentrene: Sandvika er regionsenter for kommunene i Vestområdet. Ski sentrum er regionsenter for kommunene i Follo. Lillestrøm er regionsenter for kommunene på Nedre Romerike. 7

6 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Jessheim er regionsenter for kommunene på Øvre Romerike. kommunale kontorer og tjenester rettet mot hele kommunens befolkning bør ligge i kommunesenter. Lokalsenter vil normalt ikke ha offentlige kontorer. I kommuner med stort befolkningsgrunnlag bør filialer/avdelinger av kommunale tjenester lokaliseres til lokalsentre. 3.3 Generelle retningslinjer for lokalisering av handel og privat tjenesteyting Når det gjelder varehandel og privat tjenesteyting bør dagens og framtidig befolkningsgrunnlag i utgangspunktet legges til grunn for omfanget av tilbudet i det enkelte senter. 1. Etablering av handelsvirksomhet, herunder etablering eller utvidelse av kjøpesentre, må ha som mål å bygge opp under utviklingen av senterstrukturen. 2. Ved utviklingen av det enkelte senter vektlegges det naturlig handelsomland og forventet befolkningsvekst i nærområdet, uavhengig av kommunegrenser. 3. Ved utviklingen av handels- og tjenestetilbudet (herunder evt. kjøpesentre) skal det både tas hensyn til senterets plassering i forvaltningshierarkiet og størrelsen på befolkningen i nærområdet. Dette betyr at: innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbud som minimaliserer befolkningens reisebehov for å handle. Regionsentrene bør utvikles til å tilby spesialiserte tjenester og handel beregnet på regionens innbyggere. Personlig tjenesteyting som retter seg mot hele regionens befolkning bør lokaliseres til regionsentrene. Et regionsenter skal ha god tilgjengelighet med kollektivtransport fra hele regionen. kommunesentrene bør utvikles til det handelsmessige tyngdepunktet i sin kommune. Tjenester som er rettet mot hele kommunens befolkning bør lokaliseres til kommunesenteret i hver kommune. Kommunesentrene bør tilby et handels- og tjenestetilbud som kommunens befolkning gir grunnlag for. Kommunesentrene bør ha god tilgjengelighet med kollektivtransport fra hele kommunen. lokalsentre med stor befolkning i nærområdet skal legge til rette for et handelstilbud som befolkningen i dette området gir grunnlag for. Nærområdet er i utgangspunktet en avstand på 3 km fra sentrum. For sentre med overlappende nærområder må det tas hensyn til dette ved vurdering av befolkningsgrunnlaget. Lokalsentre som skal ha større deler av en kommune/deler av flere kommuner som befolkningsgrunnlag, bør ha god kollektivtilgjengelighet. mindre lokalsentre (små sentre) bør tilby dagligvarer og tilbud av lokal karakter for befolkningen i sitt omland spesielle kultur- eller tilsvarende tilbud kan være med på å styrke rollen for alle typer sentre. kjøpesentre forutsettes i utgangspunktet lokalisert til eksisterende sentrumsområder. det kan etableres handel med varegrupper som er plasskrevende i nærområdene til sentrene dersom det er god biltilgjengelighet, god trafikksikkerhet og tilstrekkelig kapasitet på vegnettet. Dette gjelder forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesenter. For den enkelte region gjelder spesielt: Vestområdet: Sandvika kan videreutvikles som et senter med hele Vestområdet som befolkningsgrunnlag. Bekkestua er et viktig mellomstort senter og lokalsenter som kan regne hele østre Bærum i sitt befolkningsgrunnlag. Holmensenteret må vurderes som et lokalsenter for deler av Asker. Senterstrukturen i Bærum skiller seg fra andre kommuner i Akershus ved at det er mange sentre med relativt stort befolkningsgrunnlag. Kommunen anbefales å se nærmere på hvordan det er mulig å dyrke ulike roller og profiler for de mindre sentre i Bærum innenfor det befolkningsgrunnlaget Bærum representerer. Follo: Ski kan videreutvikles til regionsenter med Follo som befolkningsgrunnlag. Eksisterende kommunesentre og tettsteder langs jernbanen bør styrkes. Kjøpesenteret på Vinterbro må vurderes på linje med et lokalsenter. For å legge til rette for utvikling av kommunesentrene i Ås og Oppegård og regionsenteret Ski, forutsettes det ikke videreutviklet et handelstilbud basert på et regionalt marked på Vinterbro. 8

7 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Nedre Romerike: Lillestrøm er i utgangspunktet lokaliseringssted for handel- og tjenester med et regionalt marked. Strømmen må vurderes på linje med et lokalsenter for befolkningen i nærområdet.. Det bør ikke videreutvikles et handelstilbud basert på et regionalt marked i Strømmen. Innenfor sentrumsområdet "Lørenskog nye sentrum" kan det etableres utvalgsvarehandel som har Rælingen, Lørenskog og nærområdet i Oslo som befolkningsgrunnlag. Triaden (Skårer) vurderes på linje med et lokalsenter. Det kan være grunnlag for å drøfte en annen "arbeidsdeling" mellom sentrene i aksen Lørenskog/Strømmen/ Lillestrøm-området også i lys av deres rolle i forhold til de øvrige sentrene på Nedre-Romerike. Det anbefales derfor at dette spørsmålet tas opp av de berørte kommunene. Gjennom et plansamarbeid mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner i samråd med de øvrige kommunene i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, kan sentrene gis andre roller enn det som framgår av fylkesdelplanen, så lenge utgangspunktet er de generelle målene for utviklingen av senterstrukturen og regionens eget befolkningsgrunnlag. Øvre Romerike: Jessheim bør styrkes som regionsenter. Etableringer ellers i regionen bør tilpasses dette. 3.4 Retningslinjer for etablering og utvidelse av kjøpesentre Retningslinjene skal erstatte den midlertidige etableringsstoppen for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder, fastsatt ved kongelig resolusjon 8. januar Retningslinjene skal gjelde hvor kjøpesentre kan lokaliseres og størrelsen på etableringer ut fra befolkningsgrunnlag og dekningsgrad for handelen. Retningslinjene baseres på at etablering/utvidelse av kjøpesentre skal skje på en måte som bygger opp under målsettingene for utviklingen av senterstrukturen i fylket generelt. For kjøpesentre som vil få en størrelse på mer enn kvm. innebærer dette at: det må dokumenteres behov for en slik etablering ut fra dekningsgraden for handel og status for det senteret hvor etableringen skal skje (se vedlegg 1). lokaliseringen kan skje i kommunesentre eller i sentre som har, eller vil få et naturlig befolkningsgrunnlag for en slik etablering (store eller mellomstore sentre). En avklaring av dette skal skje gjennom en nærmere analyse. for å styrke eksisterende sentre og samtidig sikre god tilgjengelighet med kollektivtransport, bør eventuelle nye kjøpesentre søkes lokalisert til de definerte sentrumsområdene. først dersom det er dokumentert at planmessige forhold ikke gjør det mulig med en utbygging i sentrum, kan en eventuell utbygging vurderes i randsonen til sentrum. I slike tilfeller må kommunen i forbindelse med kommuneplanen, ta stilling til om det er områder i nærområdet til sentrum som er egnet eller ønskelig som alternativt lokaliseringssted. I en slik vurdering må kommunen dokumentere hvordan målene i fylkesdelplanen kan oppfylles. Inntil en slik avklaring foreligger, vil det være i strid med fylkesdelplanen å etablere/utvide kjøpesentre utenfor sentrumsområdet (se vedlegg 2). Nyetableringer skal tilpasses omgivelsene i det sentret det skal innpasses. Retningslinjene omfatter handel med detaljvarer, uavhengig av hva slags handelsformat de omsettes i gjennom (kjøpesenter, bransjesenter, næringsparker mv.). Unntatt fra dette er varegrupper som er plasskrevende (se kap 6.5) Handel med møbler regnes inn under retningslinjene i kap Retningslinjer for etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende Dette er virksomheter som har behov for god biltilgjengelighet, samtidig som de ofte har mer enn en kommune som befolkningsgrunnlag (salg av biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre). De bør derfor lokaliseres slik at transportarbeidet i forhold til den aktuelle befolkningen blir minst mulig. Retningslinjene tar sikte på å hindre at det utvikles alternative sentre utenfor dagens sentre. Det bør derfor ikke etableres detaljvarehandel utenfor sentrum som ut fra de generelle retningslinjene for handelsvirksomhet bør ligge i sentrum. Et utgangspunkt for å avklare hvilke virksomheter som er plasskrevende, er unntakene fra de rikspolitiske bestemmelsene (jf 4-III). 9

8 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Dette betyr : Retningslinjene gjelder forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Salg av plasskrevende varer bør fortrinnsvis ligge i randsonen til et stort eller mellomstort senter. Trafikksikkerhets- og tilgjengelighetsvurderinger skal legges til grunn for hvor og når slike etableringer er aktuelle. Det bør ikke bygges ut annen detaljhandelsvirksomhet i tilknytning til slike lokaliseringer, da dette vil svekke målsettingene om styrking av etablerte sentrumsområder. 10

9 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Kap.1. Utgangspunkt 1.1 Overordnede retningslinjer Utformingen av retningslinjene tar utgangspunkt i fylkesplanens mål og retningslinjer for utviklingen av Akershus, vedtatt av fylkestinget og de rikspolitiske bestemmelsene om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder, fastsatt ved kgl. res Fylkesplanen setter som mål at: "Samfunnsutvikling, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21." Det legges i planen i denne forbindelse vekt på: - at utbyggingsmønster, areal- og transportplanlegging i Akershus skal være samfunns- og arealøkonomisk og bidra til redusert transportomfang og økt kollektivandel, - at tettstedene i Akershus skal ha næringsvirksomhet og god offentlig og privat service. Formålet med den midlertidige etableringsstoppen er: "å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, unngå utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet og dårlig tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling". Det er sammenfall mellom målsettingene fra fylkesplanen og de rikspolitiske bestemmelsene. 1.2 Samarbeid med Oslo kommune Oslo er en del av senterhierarkiet for Akershus, og utbyggingsmønsteret gjør at det er likeartede problemstillinger i grenseområdene. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor hatt et nært samarbeid i forbindelse utarbeiding av grunnlagsmateriale for planen. Med støtte fra Miljøverndepartementet er det gjennomført en rekke felles utredningsprosjekter (se kap.7, pkt 7.4). 1.3 Definisjoner I forbindelse med diskusjoner om senterstruktur, handel og sentrumsutvikling er det begreper som i dagligtalen kan tillegges forskjellig betydning av leserne. Her er det gitt en definisjon av begrepene slik de er brukt i forbindelse med denne fylkesdelplanen. Senterstruktur: Ulike senteres innbyrdes rolle i forhold til handel -, service- og tjenestetilbud (se kap.2, pkt. 2.1.) Tettsted: Konsentrasjon av bebyggelse i samsvar med SSBs definisjon: For at en hussamling skal regnes som et tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. (Dette innebærer at store deler av nærområdene til Oslo i Akershus definisjons-messig er en del av "Oslo tettsted"). Sentrum: Kjernen i et tettsted eller senter der det er en fysisk konsentrasjon av næringsvirksomhet knyttet til detaljhandel, offentlig- og privat tjenesteyting, kultur og underholdning. Senter: En betegnelse for området rundt et tettstedssentrum. Brukes mest om steder innenfor et sammenhengende tettstedsområde (for eksempel Strømmen, Sandvika, Kolbotn). Begrepet brukes i fylkesdelplanen aldri om et kjøpesenter alene. Kjøpesenter: Etter Miljøverndepartementets definisjon i forbindelse med rikspolitiske bestemmelser er et kjøpesenter: detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kundeeller medlemskort for å få adgang. I fylkesdelplanen omtales alltid et kjøpesenter med dette begrepet. Bransjesenter: Detaljhandelssenter som domineres av utsalg med bredt utvalg innenfor en spesiell varegruppe.(eksempler er Elkjøp stormarked, møbelvarehus og byggevarehus). 11

10 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Eksempel på de ulike begrepene knyttet til tettsted 12

11 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Kap. 2. Senterstruktur, handlemønster og tjenestetilbud 2.1 Sentrums rolle Et velfungerende senter er viktig for befolkningen. Sentrum er samlingspunktet for handel, tjenestetilbud og service. Et levende sentrum er mer enn summen av de funksjonene det rommer. Like viktig er samspillet mellom dem og de opplevelsesmuligheter stedet gir. Sentre er med på å gi identitet til et område, og å gi grunnlag for sosialt fellesskap og stabile lokalsamfunn. For å utvikle sentrum i byer og tettsteder må de store ressursene og mulighetene som sentrumsområdene har utnyttes. Det må være et helhetsperspektiv på de ulike tiltakene som skal gjennomføres og kryssende hensyn mellom de mange forskjellige funksjonene som sentrum har må avveies. Handelen er spesielt viktig for sentrenes vitalitet. Men den er bare en del av den økonomiske virksomheten og arealbruken i sentrum. Likevel har handelens lokalisering og butikkenes og kjøpesentrenes utforming stor betydning for sentrumsutviklingen. Andre funksjoner som bidrar mye til sentrumslivet fordi de har mange besøkende og skaper stor gangtrafikk, er serveringssteder, kulturbygg som bibliotek, kinoer med mer og terminaler for kollektivtrafikk. I tillegg vil sentrenes attraktivitet kunne forsterkes på grunn av kultur- eller naturmiljø, klimatiske eller landskapsmessige forhold. Boliger i områdene nærmest sentrum vil bidra til at sentrumslivet blir mer variert og det vil forsterke sentrumshandelens kundegrunnlag. Samtidig vil beboerne i disse områdene klare sin hverdag med mindre motorisert transport enn folk som bor lenger ute i regionen. Det er en utfordring for kommunene å få flere folk til å bruke sentrum i byene og tettstedene mer gjennom mange ulike tiltak. Forbedringer av sentrumsmiljøet med bedre tilpasning av aktiviteter og tilbud for barn og voksne sammen, kan være viktig for at sentrum skal være et møtested også for barnefamilier, ikke bare for ungdom og eldre voksne. Slike tiltak kan være med på å hindre "lekkasje" av handel og tjenester fra mindre sentre. Det økte bilholdet har endret betingelsene for folks aktiviteter og bruk av samfunnets tilbud. Men bilbruken og reisemønsteret varierer mye, og mange har ikke mulighet for å bruke bil. Tilgjengelighet til sentrum for andre trafikkantgrupper kan bedres gjennom tilrettelegging for fotgjengere og syklister og ved å utvikle steder med mulighet for god kollektivtransportdekning. 2.2 Senterstrukturen i Akershus Det er en stor variasjon mellom sentrene i Akershus når det gjelder befolkningsgrunnlag, tjenestetilbud og handelstilbud. Dette gjør at sentrenes rolle blir forskjellig, avhengig av om en ser på sentrenes funksjon i forhold til det offentlige tjenestetilbudet og sentrenes rolle som handlesteder. Oslo sentrum spiller også en viktig rolle for befolkningen i Akershus, i første rekke som arbeidssted, men også for handel i mange sammenhenger. Det finnes flere alternative måter å beskrive en senterstruktur eller -hierarki på. Det kan skilles mellom et forvaltningsmessig senterhierarki og et handelssenterhierarki. Begge disse hierarkiene er viktige, men de er ikke alltid sammenfallende. Utfordringer I mange sentre reduseres handelen til fordel for handlesteder utenfor sentrum, trafikken skaper et mer utrivelig miljø, boligandelen reduseres, næringsliv og offentlige institusjoner som trenger økt plass i mer tidsmessige lokaler flytter ut og bidrar til økt bilbruk. Slike tendenser kan forsterke hverandre og føre til svekkede sentrumsområder og tap av viktige kulturelle og sosiale verdier. 13

12 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Forvaltningshierarkiet" Forvaltningshierarkiet tar utgangspunkt i den måten de offentlig tjenestene er lokalisert på. I et slikt forvaltningshierarki har man da følgende nivåer: 1. Hovedstad/landsdelsenter med nasjonale kontorer og fylkeskommunens sentraladministrasjon. 2. Regionsenter, med statlige regionale og fylkeskommunale funksjoner. 3. Kommunesenter, med kommuneadministrasjon og en rekke lokale tjenester for hele kommunens befolkning. 4. Lokalsenter, med bostedsrelaterte tjenester. "Handelshierarkiet" Det handelsmessige senterhierarkiet har i stor grad utviklet seg som et markedsrettet tilbud på varer og tjenester. Plasseringen i hierarkiet vil være avhengig av omfanget av handel og privat tjenesteyting. Dette er i første rekke bestemt av befolkningsgrunnlag og markedsforhold. Et handelshierarki kan defineres som følger: 1. Større handelssentra, med et bredt utvalg av varer og tjenester som betjener et stort omland. Som hovedregel er dette et regionsenter. 2. Mellomstore handelssentra, med et godt utvalg av varer og tjenester utenom dagligvarer. Som hovedregel er dette et kommunesenter, men det er mange avvik. 3. Mindre handelssentra, med dagligvarer og et begrenset antall butikker. Som hovedregel er dette et lokalsenter, men ikke alltid. Utfordringer I mange tilfeller er forvaltnings- og handelssenterhierarki sammenfallende. Offentlige tjenester finnes ofte på de stedene hvor handels- og tjenestetilbudet for den samme befolkningen er lokalisert. Men det er en del tilfeller hvor det ikke er samsvar mellom disse hierarkiene. Noen ganger kan et senter forvaltningsmessig være et lokalsenter, mens det handelsmessig er et større senter (f.eks. Bekkestua i Bærum). Eller det kan handelsmessig være et mindre senter, mens det forvaltningsmessig er et kommunesenter (for eksempel Torget i Hurdal). Kommunesentre og større sentre med 3 km omland. (I Oslo er bare sentre i grenseområdet til Akershus markert) Utviklingen innenfor handelen gjør også at det er vanskelig å gi noen entydig beskrivelse av handelen ut fra et slikt hierarki. Enkelte virksomheter kan ha et regionalt oppland uten at sentret det ligger i har en funksjon eller handelsmessig rolle som samsvarer med dette. Ofte ligger slike virksomheter utenfor sentrum ( jf. enkelte såkalte bransjesentere innenfor møbel eller elektrofag). Denne skjevheten kan delvis forklares av økt mobilitet, slik at folk reiser lengre enn før til et større tilbud av butikker. Det er også et resultat av at befolkningsunderlaget er for lite til å gi et kundegrunnlag for et større tilbud. 14

13 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Enkelte kjøpesentre som har blitt utviklet de siste ti år har en forretningsmessig regional karakter, uten at de har en tilsvarende status i senterhierarkiet (for eksempel Vinterbro senter, Strømmen eller Eurosenteret). I disse tilfellene er det ikke hensynet til senterstrukturen, men forretningsmessige vurderinger som har vært utslagsgivende for lokaliseringen, og det er etablert et tilbud som konkurrerer med en utvikling i forvaltningssentrene. Plasseringen innenfor forvaltningshiearkiet vil ligge fast. Plasseringen innenfor handelshierarkiet vil imidlertid kunne påvirkes av folketallet i nærområdet til senteret og den handel dette over tid gir grunnlag for. Oversikt over sentra fordelt etter plassering i forvaltnings- og handelsenterhierarki: Forvaltningssenter Handelssenter Regionsenter, med statlige regionale og fylkeskommunale funksjoner Kommunesenter med kommuneadministrasjon og en rekke lokale tjenester for hele kommunens befolkning Lokalsenter med bostedsrelaterte tjenester Stort senter Bredt utvalg av varer og tjenester. Omsetning på min. 400 mill kr. Sandvika Ski Lillestrøm Jessheim Solheim Asker Strømmen Bekkestua Vinterbro 1 Mellomstort senter Godt utvalg av varer og tjenester utenom dagligvarer. Omsetning på min. 150 mill. kr. Kolbotn Eidsvoll Ås Årnes Skårer Holmen Kløfta Skedsmokorset Råholt Østerås Drøbak City 2 Mindre senter Dagligvarer og et begrenset antall butikker med utvalgsvarer. Omsetning mindre enn 150 mill.kr. Drøbak sentrum 2 Tangen Sørumsand Bjørkelangen Vestby Fetsund Nannestad Rotnes Kirkebygda Torget Ask Fjerdingby Øvrige sentre i Akershus 1 Eneste tjenestetilbud er postkontor 2 Drøbak tettsted har tre "sentre": Drøbak sentrum med et variert tilbud, kommuneadministrasjon på Seiersten og forretningsområde med enkelte tjenestetilbud i Drøbak City. 15

14 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR 2.3 Senterstruktur og transport Utbyggingsmønsteret er basert på lokaliseringen av boliger, arbeidsplasser og transportnettet. Et senter karakteriseres ved en konsentrasjon av handel- og tjenestetilbud og konsentrasjon av arbeidsplasser (i motsetning til et kjøpesenter, som bare behøver å bestå av butikker). Infrastruktur Redusert transport er en viktig nasjonal og regional målsetting i forbindelse med utviklingen av utbyggingsmøsteret. Den dominerende reiseaktiviteten foregår i forbindelse med arbeidsreiser. Hovedmønsteret når det gjelder arbeidsreiser er at mer enn 60% 3 av alle arbeidstagere i Akershus jobber i en annen kommune enn bostedskommunen (40% i Oslo og 20% i andre kommuner). Andelen varierer fra kommune til kommune. Kommunene på Øvre Romerike har den laveste pendlingsandelen til Oslo. Forholdet mellom lokalisering av boliger og arbeidsplasser vil være avgjørende i utviklingen av et bærekraftig utbyggingsmønster. En sentral strategi i denne sammenhengen er prioritering av utbygging av boliger og etablering av flere arbeidsplasser ved knutepunkter, og fortetting i eksisterende tettsteder. Dette gir føringer for utviklingen av senterstrukturen. Utfordringer Transportinfrastruktur er stammen i utbyggingsmønsteret i Akershus. En bærekraftig senterstruktur må nyttegjøre seg de foretatte og planlagte investeringene i infrastrukturen for å kunne øke kollektivtrafikken. Sentre med kollektivterminaler og gode overgangsmuligheter mellom bil, buss og bane vil være viktige også i den framtidige senterstrukturen. Akerhus fylkeskommune har behandlet en rekke planer 4 med sikte på å effektivisere transportsystemet og kollektivtransporten. Det gjelder fylkesplan for Akershus, fylkesdelplanene for Vestkorridoren, Sørkorridoren og Romerike, Oslopakke 2 og Østlandssamarbeidets anbefalinger. Staten står fortsatt for de viktigste investeringene på transportsektoren. Reisevaner Et stort potensiale for redusert bilbruk i forbindelse med handel er at det er kort avstand mellom bolig og forretning. Innenfor en avstand på 2 km er det like mange som går eller sykler til forretningen som de som bruker bil 5. Når handels- og servicevirksomheten er lokalisert nær kollektivterminaler, er det flere av de som er avhengig av kollektivtransport som bruker tilbudene enn ved en annen lokalisering. Ved lokalisering nær kollektivterminal kan en også fange opp handel som foregår i forbindelse med arbeidsreiser. De fleste undersøkelser som er gjennomført viser at eksterne kjøpesentre gir mer trafikkarbeid enn lokalisering innenfor et større tettsted. Det viser seg også at sentrale sentre, med mange arbeidsplasser og/eller bosatte i området rundt, samt godt kollektivtilbud, har betydelig lavere bilandel blant sine kunder enn store halveksterne og eksterne kjøpesentre Trekk ved handlemønsteret Handle- og servicereiser utgjør omtrent 10% av det totale transportarbeidet, men andelen av antall reiser er vesentlig større 7. Reiser i forbindelse med handel- og service utgjør ca. 1/4 av alle reiser fordi hver handle- og servicereise gjennomsnittlig er kortere enn til andre formål. 3 Tall fra 1996 (TØI-rapport med tall fra 1998 viser små endringer i mønsteret) 4 Se vedlegg til kap. 9.2 for konklusjoner fra disse planene. 5 Reisevaner i Oslo/Akershus - -notat 1129/99 6 TØI-notat 1021/ TØI-notat 1021/

15 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Fordeling av reiser Transportmiddel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Sykkel Til fots Annet Sum Andel av transportmåte Den gjennomsnittlige handleturen for dagligvarer er relativt kort. Andel av reiser etter avstand til butikk 8 Avstand til butikk - 0,5 km 0,5-0,9 km 1-1,9 km 2-4,9 km 5-9,9 km 10 km - Andel av reisene Handlevaner Handlevaneundersøkelser viser at de aller fleste handler dagligvarer i forretninger nær bosted, ofte innenfor gangavstand, i noen utstrekning også nær arbeidsstedet. Slik handel foregår i alle typer sentre, som i denne sammenhengen fungerer som lokalsentre. Det er en tendens til at "supermarkeder" og kjedebutikker overtar for de tradisjonelle dagligvarehandlene/nærbutikkene. Når det gjelder utvalgsvarer er bildet annerledes. Her er et variert tilbud mer avgjørende for valg av handlested. Det er en tendens til at de mindre sentrene mister spesialforretninger og kunder, men enkelte sentre har stor vekst innenfor dette området. Denne typen handel foregår som regel i nærmeste større senter, avhengig av avstand og utvalg. Ut fra handlemønster kan det foretas en tredeling av handelen: 1. Dagligvarehandel (skjer daglig eller flere ganger i uka) 2. Vanlig utvalgsvarehandel (faghandel) (skjer ofte) 3. Spesielle utvalgsvarer (skjer sjelden) Netthandel er en relativt ny form for handel. Den utgjorde i 1999 ca 1-2 % av den totale varehandelen i Norge (inkludert motorkjøretøyer), men vokser raskt 9. Det er vanskelig å forutsi på hvilken måte denne type handel vil virke inn på omfanget og lokalisering av handelen. Det kan tenkes at konkurransen i enkelte bransjer blir så stor at det kan bli vanskelig å opprettholde eller etablere forretninger. Dette vil trolig ha størst konsekvenser for de små sentrene. Grovt forenklet kan en si at dagligvarehandel vil være lokalisert til alle type handelssentre, vanlig utvalgsvarehandel med variert tilbud vil være lokalisert i mellomstore og store sentre, mens store sentre vil ha et bredt og variert tilbud av all type detaljvarehandel. Enkelte sentre kan ha et bredt utvalg av spesielle utvalgsvarer innenfor en bransje ("bransjesenter"). Utfordringer Det er mange hensyn som bestemmer folks handlevaner og reisemiddelbruk. De varierer også mellom grupper. Ut fra et mål om å redusere privatbiltrafikken er det to forhold som er viktige: Reduserte reiselengder og tilrettelegging for å kunne velge andre transportmidler. Det skjer stadige endringer innenfor måten handelen foregår på. Gjennom boligbygging kan en legge til rette for at det er grunnlag for dagligvarehandel nær der folk bor. For handel som krever et større kundeunderlag bør denne få en lokaliseringsstruktur som skaper minst mulig behov for biltrafikk, samtidig som den støtter opp under sentrumsutviklingen. Det offentlige tjenestetilbudet er konsentrert til kommunesentrene, mens den private tjenesteytingen varierer, avhengig av senterets størrelse og geografiske plassering. I mange sentre begrenses den private tjenesteytingen til bank, lege, tannlege og frisør. 8 TØI (Hjorthol og Vibe) Det er MMI som har kartlagt omfanget av netthandelen. 17

16 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Kap. 3. Mål og utfordringer for senterstrukturen 3.1 Føringer fra fylkesplanen Akershus fylkesplanen 2000's hovedmål innenfor by- og regionutvikling er: Samfunnsvirksomhet, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21. Dette innebærer bl.a.: kvalitativt gode tettsteder med befolkningen og forbrukernes interesser i fokus, at utbyggingsmønster skal bidra til redusert transportomfang og økt kollektivandel, gode lokalsamfunn med sosial stabilitet at tettstedene skal ha næringsvirksomhet og god offentlig og privat service hindre og bremse utarming av tettstedene ved å satse på de levedyktige sentrene framfor en sterk sentralisering 3.2 Mål for senterstrukturen Senterstrukturen er i hovedsak gitt ut fra historiske forutsetninger. Den videre utvikling av senterstrukturen må ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Målene for utviklingen av senterstrukturen må ses både i forhold til sentrene som sted for offentlig tjenesteyting, som steder for handel og privat tjenesteyting og som sosiale møteplasser. Ved utviklingen av det enkelte senter må en ta hensyn til den rolle det bør spille i forhold til offentlig tjenesteyting og som handelssentrum. Det er rollen som handelssentrum som vil være dimensjonerende for senterets betydning i senterstrukturen. Med utgangspunkt i de rikspolitiske bestemmelsene for "kjøpesenterstoppen" og fylkesplanen for Akershus legges følgende generelle mål til grunn for utviklingen av handelsvirksomhet, service og senterstruktur: Det skal utvikles en bærekraftig senterstruktur i fylket. Dette betyr: 1. at publikum har et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand gjennom en geografisk fordeling av tilbudene 2. at sentrene utvikles til attraktive møteplasser gjennom at kultur- og fritidstilbud som bibliotek, kino restauranter m.m. lokaliseres dit 3. at sentrene er robuste og attraktive 4. at sentrene er tilgjengelige for alle brukergrupper 5. at biltrafikken begrenses og at lengde og omfang av reiser minimaliseres.ppene i Agenda Målenes betydning for senterstrukturen Et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand Handelen bør skje i det nærmeste senteret som har befolkningsgrunnlag for handel og tjenester av ulik type. Dagligvarehandel bør i hovedsak kunne gjøres i et senter innenfor gangavstand, eller med kort reiseavstand fra boligen. Alle delregioner har et befolkningsgrunnlag som gir mulighet for et variert tilbud av varer og tjenester. Senterstrukturen bør utvikles slik at disse mulighetene kan ivaretas i den enkelte delregion. Dette betyr at regionsenteret i hver av delregionen bør utvikle alle typer detaljhandel. Utfordring: Enkelte sentre har et befolkningsgrunnlag innenfor nærområdet eller kommunen slik at det er svakt grunnlag for etablering av variert handel. Innenfor kommuner med flere mindre sentre og et begrenset befolkningsgrunnlag samlet, bør det satses på å utvikle ett av dem. Øvre Romerike og Follo vil p.g.a. befolkningsgrunnlag og nærhet til større sentre utenfor regionen (Lillestrøm, Moss, Oslo) være mest utsatt for "handelslekkasje" ut av regionen. I enkelte tilfeller er dette naturlig i forhold til avstand og beliggenhet (f.eks. Rælingen og Gjerdrum). Men spesielt for Øvre Romerike er "lekkasjen" forholdsvis stor. Dette har betydning både 18

17 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR for utviklingen av Jessheim og størrelsen på oppbygging av handelstilbud i Lillestrøm-/Lørenskogområdet. Robuste og attraktive sentre Grunnstammen i senterstrukturen bør være robust med handels- og tjenestetilbud som gir stabilitet i et ønsket handlemønster. Hver region bør derfor ha flere mellomstore sentre som har ulike deler av regionen som naturlig oppland. For å oppnå dette må sentrene ha god tilgjengelighet og være attraktive steder å komme til. Et steds attraktivitet er avhengig av mange forhold, men hovedelementene er mangfold i tilbud også utenom handel og tjenester og godt utformede sentrumsområder med god tilgjengelighet. Utfordring: Et av formålene med kjøpesenterstoppen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre. Handelen har vært og er en svært viktig del av de funksjoner som karakteriserer et levende sentrum. Det er ikke hver enkelt funksjon i seg selv, men mangfoldet som gir sentrumsområdene deres attraksjon. Når befolkningsgrunnlaget er begrenset, er det viktig at lokaliseringen av publikumsrettede virksomheter er slik at de kan dra fordel av hverandre. Butikker, kulturvirksomhet, spisesteder, terminaler for kollektivtrafikk og parkeringsanlegg bør ligge slik at de skaper gangtrafikk og liv i sentrum. Det fysiske miljøet, kultur og naturmiljøet kan være med å gi stedet attraktivitet, - eller virke begrensende. Det er særlig i forhold til ytterområdene i fylket at dette er viktig for at et senter skal kunne opprettholde et godt tilbud for befolkningen. Bevisst utforming av sentrene og styring av boligbygging til nærområdene av disse sentrene er mulige virkemiddel. Sentrene er tilgjengelige for alle brukergrupper Tilgjengelighet dreier seg både om reisemåten til det enkelte senter og hvordan butikker og kontorer i senteret er tilgjengelig for den enkelte. For at senteret skal være tilgjengelig for alle brukergrupper er det også viktig hvordan senteret er tilrettelagt internt. Et mål på dette er hvordan senteret er tilrettelagt for funksjonshemmede. (jf. kap.9, pkt 9.4). Utfordringer: Alle sentre har god biltilgjengelighet, selv om det kan være grunnlag for å drøfte lokalisering av parkeringsplasser og parkeringspolitikk. For at alle brukergrupper skal ha tilgjengelighet har kollektivtilbudet fra boligområder til sentrum stor betydning. Det gjelder både antall ruter og antall avganger. Mange sentre har jernbane eller banetilknytning. Dette har størst betydning for regionsentrene eller sentre med regionale handelsfunksjoner. Av størst betydning for tilgjengeligheten er det at sentret ligger i et kollektivknutepunkt (dvs. med flere ruter og et godt rutetilbud). Skal senteret være tilgjengelig med sykkel eller til fots bør ikke avstanden være mer enn 1-2 km, og det bør være tilrettelagt med gang/sykkelveger fra boligområdene. Minimalisering av reiser og reiselengde Reiser kan enten foretas med bil, med kollektivtransport, med sykkel eller til fots, avhengig av avstand og tilgang på reisemiddel. Det er flere forhold som påvirker behovet for reising. De viktigste er avstanden mellom bolig og reisemål, og om det er mulig å foreta flere gjøremål samme sted. Det første knytter seg til forholdet mellom bosettingsmønster og senterstruktur, det andre til lokaliseringen av virksomheter i det enkelte senter. Utfordringer: Det er et overordnet mål i "Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging" og "Akershus fylkesplan 2000" å begrense/redusere privatbiltransport generelt. I forhold til handel er dette viktigst når det gjelder den type handel som skjer daglig eller ofte (dagligvarehandel og "vanlige" utvalgsvarer), og i stor grad kan foregå i mindre og mellomstore sentre. Ved å bygge i nærområdene til de mellomstore tettstedene kan en bidra til å redusere reiselengdene i forbindelse med handel, samtidig som grunnlaget for en robust senterstruktur styrkes. Betydningen av redusert reiselengde er størst i de tettest befolkede områdene, da dette i sum innebærer det potensielt største transportarbeidet. I en robust og bærekraftig senterstruktur bør det være tilrettelagt for alle typer transport. Dette innebærer sentre med god kollektivtilknytning og med stort folketall i gangavstand. Det betyr at det bør stimuleres til økt boligbygging nær sentrene, eller legges godt til rette for gang/sykkeltrafikk til sentre med stor befolkning i næromlandet. Antallet reiser kan påvirkes ved at sentrumsfunksjoner som detaljvarehandel og tjenester samlokaliseres til et begrenset område hvor det er naturlig å ferdes til fots. 19

18 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR 3.4 Hovedutfordringer for senterstrukturen Hovedutfordringen for utviklingen av senterstrukturen framover er å være bevisst utviklingen av de ulike rollene et senter har, slik at etablering av nye virksomheter er med på å styrke utviklingen av sentre ved varierte tilbud. Det betyr å påvirke de beslutninger som avgjør den framtidige utviklingen både når det gjelder lokalisering av offentlige tjenester, handel og privat tjenesteyting, etablering av nye arbeidsplasser og utbygging av nye boliger. Ut fra dagens situasjon kan det pekes på tre forhold: 1. Framtidig varehandelsutvikling ønskes mest i eksisterende sentre, helst i sentre som også har en viss status i forvaltningshierarkiet (kommunesenter eller regionsenter). Men her kan en møte på utbyggingsproblemer. Parkeringsarealer er kostbare og begrenset, bebyggelsen er ofte gammel og verdsatt, eller uegnet for ny forretningsdrift, og transporttilgjengeligheten for andre enn innbyggerne i det nærmeste tettstedsområdet kan være vanskelig. På den annen side kan det være sentrale arealer som er dårlig utnyttet eller som av ulike grunner har blitt ledige for ny bruk. 2. Utbyggerne responderer på markedskrefter, og høy mobilitet gjør at kostnader godt kan reduseres uten at man mister mange kunder. Områder utenfor eksisterende sentre er derfor ofte mer attraktive for utbyggerne. Tomteprisen er lavere, biltilgjengeligheten er ofte god eller bedre, parkeringstilbudet er billig. Dessuten kan konkurranse mellom kommunene om arbeidsplasser - særlig i nedgangstider - bli utnyttet. 3. Mange av kommunene har i tillegg lokale utfordringer med å definere sin senterstruktur. Lokalisering av rådhus, kjøpesenter eller gammel senterbebyggelse er ofte lite sammenhengende på det lokale planet. Dette vanskeliggjør en samordning av senterhierarkiene på regionalt nivå (for eksempel Drøbak, Nittedal, Lørenskog, Nannestad). 20

19 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Kap. 4 Utgangspunktet for Akershus 4.1 Hovedtrekk i senterstrukturen Utbyggingsmønster Det er store forskjeller på situasjonen i nærområdet til Oslo og ytterområdene i Akershus. Store deler av befolkningen i Akershus bor innenfor Oslo tettsted (SSBs definisjon). Oslo tettsted har utviklet seg i tre retninger ut fra Oslo sentrum, og omfatter i dag største delen av bebyggelsen i Vestområdet (Asker og Bærum), bebyggelsen i Oppegård og deler av Ski (i praksis også store deler av Nesodden) i Follo og bebyggelsen i Lørenskog og største delen av Skedsmo, Rælingen og søndre deler av Nittedal på Nedre Romerike. I ytterområdene er befolkningstettheten mindre og det er flere små sentre. Flere av lokalsentrene i nærområdet til Oslo er større (målt i omsetning og tilbud på handel og tjenester) enn kommunesentrene i halvparten av kommunene i Akershus. Offentlige og de viktigste private tjenester, er lokalisert til kommunesenteret i den enkelte kommune. Når det gjelder handel er bildet mer sammensatt, og det er vanskelig å finne en helhetlig strategi bak utviklingen ut over en ren markedstilpasning. Mange av kommunesentrene ligger tilknyttet banesystemet (12 av 22). I tillegg gjelder dette også 4 større lokalsentre (Bekkestua, Strømmen, Kløfta og Råholt). Enkelte av kommunesentrene er imidlertid avhengig av et godt utbygd tilbud med buss for å gi god tilgjengelighet med kollektivtransport. Utfordringer I de fleste kommunene er det dominerende antallet arbeidsreiser til og fra Oslo. Derfor er tilgangen til god kollektivtransport viktig for utviklingen av utbyggingsmønster og senterstruktur. Det er i tilknytning til sentrene i kollektivknutepunktene det bør legges til rette for den største utbyggingen. Utviklingen av sentrene i den enkelte kommune/bydel innenfor Oslo tettsted vil ha andre forutsetninger og regionale konsekvenser enn utviklingen av sentrene andre steder i fylket. Innenfor Oslo tettsted er det en høy befolkningstetthet og korte avstander mellom sentrene. Dette gjør at befolkningen i nærområdet er stor for handel, samtidig som flere sentre har overlappende befolkningsgrunnlag. Det er behov for en bedre klargjøring av de ulike sentres rolle innenfor den enkelte kommune. 4.2 Hovedtrekk innenfor handel Ved hjelp av statistikk kan en si noe om omfanget av handelen, folks kjøpekraft og utvikling over tid. All statistikk er historie og har den svakheten at den ikke forteller noe om nåsituasjonen og de siste endringene som har skjedd. Tallene gir derfor i første rekke en indikasjon på omfang og innbyrdes forhold, og vil være et utgangspunkt for vurderinger av situasjonen og utviklingstrekk. Det er detaljvarehandelen som er viktig for utviklingen av sentrene som handelssteder. Det er derfor denne handelen som blir vektlagt i beskrivelsen av det enkelte senter. Forholdet mellom Oslo og Akershus Handelen i Oslo og Akershus - som for praktiske formål kan ses på under ett - viste en sterk økning i perioden , og sterkere enn for landet som helhet. Den var størst i første del av perioden, og var de siste årene lavere enn landsgjennomsnittet i Akershus. 21

20 FYLKESDELPLAN FOR HANDELSVIRKSOMHET, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Omsetning innenfor "butikkhandel" - mill. kroner 10 % endr. % endr. % endr Akershus ,6 12,4 40,0 Oslo ,7 13,8 27,1 Oslo/Akershus ,0 13,2 32,4 Landet ,3 13,2 30,4 Ser en på "handelsbalansen" mellom Oslo og Akershus, har Oslo et overskudd på handel på ca. 2 milliarder kroner i 1998 og Akershus et tilsvarende underskudd. "Handelsutvekslingen" varierer avhengig av bransje. Det er stort sett "egendekning" innenfor dagligvarehandelen, som utgjør om lag halvparten av butikkhandelen. Det er spesielt innenfor en del utvalgsvarer 11 at Oslo har et stort handelsoverskudd. Gjennom en spørreundersøkelse 12 er det sett nærmere på handelen i grenseområdene mellom Oslo og Akershus. Den bekrefter at folk i hovedsak handler dagligvarer i nærheten av bostedet. Når det gjelder annen detaljhandel variere bildet avhengig av område og varegrupper. Det kan i stor grad forklares ut fra hvor det ligger større bransjesentere for ulike varegrupper (Elektro, møbler, byggevarer). For området Lørenskog/Skedsmo og øvre Groruddalen er det lekkasje begge veier, trolig avhengig av det lokale tilbudet. Fra Oppegårdområdet er det relativt stor lekkasje til Oslo. Handelen i Akershus Folketallet og inntekter, og dermed grunnlaget for handels- og tjenestetilbud, varierer mye fra kommune til kommune og fra region til region. Når en tar hensyn til kjøpekraften i kommunene, er ikke avviket mellom dagens kjøpekraft og omsetning i den enkelte region dramatisk. Ser vi på Oslo og Akershus som et område der sum omsetning innenfor detaljvarehandelen er lik sum forbruk, viser beregninger 13 at det er tilnærmet balanse i detaljhandelen i Vestområdet og på Nedre Romerike, mens Follo og Øvre Romerike har handelsmessig underdekning. Innenfor dette bildet er det mange nyanser når det gjelder ulike varegrupper. Områdene er ikke "selvforsynte", slik at det foregår mye handel på tvers av regionene. Selv om det er mange forbehold ved beregningsmetodene, gir beregningene likevel et rimelig bilde av størrelsesordenen i handelen og forholdet mellom regionene. Omsetningstallene gir et uttrykk for volumet i detaljhandelen. Det var i perioden en sterk vekst i detaljhandelen i Akershus. Den prosentvise veksten har vært jevn i alle regionene, med en noe sterkere vekst på ytterområdene i forhold til nærområdet til Oslo. Dekningsgrad (Oslo/Akershus = 100) og regionenes andel av handelen (mill. kr.) Område Omsetning 1996 Dekn. grad % handel Omsetning 1998 Dekn. grad % handel Vestområdet Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Detaljvarehandel uten bl.a. postordrehandel. Fra Handelsanalyse for Osloområdet - NVH Klær, sko og reiseeffekter og gull, ur, optikk og foto 12 Som ledd i Handelsanalyse for Osloområdet - NVH Se kap