Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer

Transkript

1 Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Lokalisering, størrelse, innhold, transport, miljø, mm Jan Usterud Hanssen MD i Thon Hotell Arena 8. september Side 1

2 Viktige diskusjoner behov for avklaring 1. Klargjøre kjøpesenterdefinisjonen bør vi heller bruke et generelt begrep som varehandel eller detaljhandel 2. Er begrepet dekningsgrad og enkle beregninger basert på kjøpekraft og omsetning et godt styringsmiddel? 3. Hvem er det som ønsker nye tilbud og hvorfor? 4. Fokuset varierer med myndighetsnivå (nasjonalt vs lokalt). eller Kan spørsmål om utbygging av (større) kjøpesentre bli et rent kommunalt anliggende? 5. Gir rasjonelle omsetningsformer flere arbeidsplasser? Side 2

3 Flere spørsmål 6. Kan (bør) temaet varehandel diskuteres isolert fra andre former for tjenester og service? 7. Hvordan skal vi definere tilgjengelighet til varer og tjenester? 8. Hvordan definere plasskrevende varer? 9. Hva skjer med lokalene når et plasskrevende utsalg nedlegges? 10. Kan vi skille mellom utsalg og lager? Er det nødvendig at kundene selv transporterer varene? Side 3

4 Enda et spørsmål (todelt): Hvem er sentrale aktører i utviklingen? Hvem bør være det? Bosatte de handlende? Kommunen? Interesseorganisasjoner f eks miljøbevegelsen? Næringslivet generelt? Handelsnæringen spesielt? De store kjedene? Investorene utbyggerne? Side 4

5 Arealbeslaget Salgsareal er en ting det håndteres greit når det er definert hva som skal regnes med Areal til parkering er et mer uklart tema Vestby kommune: 1 plass per 30 kvm salgsareal Oslo kommune den åpne byen kjøpesenter min 1 plass per 50 kvm maks 1 plass per 20 kvm forretninger min 1 plass per 28,6 kvm Dekke behovet? Dekke etterspørselen? Tilpasse seg til hva veger, nabolag og omgivelser tåler? 1 p-plass krever kvm eller: p-areal kan anses å være tilnærmet lik salgsareal Side 5

6 En årsak til byspredning og dårlig arealutnyttelse? Side 6

7 ABC Kjøpesentre (varehandel) framstår som typiske besøksintensive virksomheter Kan ikke ABC-prinsippene praktiseres som om det var arbeidskraftintensiv virksomhet - dvs A? Dreier det seg egentlig om varetransport (individuell hjemtransport av kjøpte produkter) som da rettferdiggjør C-lokalisering? Hvor ofte er det mer enn matvarer det er tungt å få hjem? Side 7

8 Regionale planbestemmelser: Noen utfordringer Generelle eller konkrete bestemmelser? - må uansett ta høyde for aktørenes tilpasning Sannsynlig utvikling Fastlegge senterstrukturen Skille mellom omsetningsformer Krav til tilgjengelighet også uten bil varer kan bringes Side 8

9 Utfordringer forts. Hensyn til: - eksisterende sentrum - trafikksituasjonen kapasitet, miljø, sikkerhet Arealeffektivt parkeringstilbudet er et viktig element UU - Universell utforming Utearealene det estetiske Tydeliggjøre unntakene Side 9

10 Dekningsgrad nødvendig del av en handelsanalyse? Hva er det? Hva sier denne brøken oss? Hvor viktig er denne faktoren? På hvilket geografisk nivå skal vi bry oss om den? D kan være en indikator på hvordan det står til, men er ikke en fasit eller et godt redskap for beslutning om enhver nyetablering. Selv bransjevis beregning er upålitelig Hvor mye handel skal tillates etablert og hvor bør det skje? og hvordan måles handel - bare et spørsmål om omsetning? Hva med tilgjengelighet? f eks. andel av omsetning uten bil Side 10

11 Varehandel en regional utfordring Verken på regionalt, kommunalt eller lokalt nivå er beregninger som viser en lav dekningsgrad nok til å rettferdiggjøre ny utbygging, men skilt på varegrupper kan det gi føringer for hvor nye tilbud kan være aktuelt Tilgjengelighet til dagligvarer kan kanskje behandles som et eget tema øvrige varegrupper ? Side 11

12 Kjøpesenter betyr ikke bare detaljhandel Varekjøp er én ting Man får tilgang til service- og tjenester Det tilbys fritidsaktiviteter, bibliotek, mv Kafébesøk og møtested kan legges inn Men hvem er aktørene? Det er vel ikke handelsnæringen selv som står bak utbyggingen av de store kjøpesentrene? NB: Kjøpesentrene har en relativt stabil andel (30 35 %) av omsetningen. Det betyr at handel utenfor sentrene også har fått utvikle seg Side 12

13 Bransjeglidning

14 Innkjøpsreiser har betydelig omfang i Osloregionen (RVU 2005: Reiser pr person (13+) og døgn, Formål Oslo Omegnskommuner Dagligvarekjøp 0,43 0,44 Andre varekjøp 0,36 0,25 Personlig tjeneste 0,09 0,11 Medisinsk tjeneste 0,06 0,07 Innkjøpsreiser i alt 0,94 0,87 Arbeids-/skolereiser 0,80 0,71 Fritidsreiser 0,64 0,55 Andre reiser 0,97 1,10 Til sammen 3,35 3,23

15 Bør vi gjøre dagligvarehandel til eget tema? Viktig grunn til å besøke kjøpesenter Hyppige innkjøp Tunge/voluminøse innkjøp Slike innkjøp kan vel i stor grad gjøres lokalt I dette tilfellet kan Dekningsgrad være en interessant faktor og på lavere geografisk nivå enn kommune Side 15

16 England Department for Communities and Local Government: Planning Policy Statement 4: Planning for Prosperous Economies Høring: Side 16

17 Side 17

18 Butikk Side 18

19 Detailhandelsordbogen Side 19

20 Den danske planlovens formål: Støtte utviklingen av detaljhandel i bysentre, bydelssentre og lokale sentre Skape og utvikle levende og varierte byområder Unngå en utvikling der butikkene flytter ut til store butikksentre i byenes ytterområder der bilavhengigheten forbundet med innkjøp øker Side 20

21 Tre styringsmidler 1. Avgrense de områder der butikker tillates 2. Angi rammer for tillatt utbygging i de enkelte områdene 3. Fastlegge maksimal butikkstørrelse for den enkelte butikk Side 21

22 SMAT Hamar, Ringsaker, Løten, Stange Ventet befolkningsvekst tilsier behov for kvm nytt salgsareal i regionen fram til 2030 De fire kommunene hadde til sammen fått meldt inn mer og mindre tydelig definerte ideer/planer for primært eksterne kjøpesentre, faghandel, mv på til kvm Hvis Hamar alene blir vinneren med sine kvm på Hamar stadion, får de også mye trafikk Om Hamar blir tilstrekkelig utilgjengelig (med bil) kan resten av regionen kanskje få mange gode handelstilbud - tilbudene blir bare mindre konsentrert Side 22

23 En tur langs E6 sydover fra Oslo: Oppegård Frogn Ski Ås Vestby osv Et laboratorium som byr på Storbysentrum Bydelssentre Kommunesentre Eksterne sentre Stormarkeder (Smart-club) Outlets Bokser (= faghandel?) Grensehandel Postordrehandel mm Side 23

24

25 Kundenes hovedtransportmiddel på innkjøpsreisen, 1994 og Prosent Bil % Kollektiv Gang/sykkel 20 Annet 10 0 Ski sentrum 1994 Ski sentrum 1997 Ski storsenter 1997 Vinterbro senter Side 25

26 Hvordan ville de som brukte bil til intervjustedet ha reist, dersom de ikke kunne ha brukt bilen? Prosent (kilde: TØI rapport 394/1998) Alternativ transportmåte Ski sentrum Ski storsenter Vinterbro senter Ingen annen mulighet/ ville ikke ha reist Gang/sykkel Kollektivt Annet Vet ikke Sum N Side 26

27 Vestby kommune innbyggere Vestby kommuneplan : Næringssatsing er en viktig premiss for utvikling av et levende og livskraftig tettsted/sentrum som kan gi økt lokal service. Næringsutvikling har i tillegg en egenverdi for å redusere utpendling som skaper unødig transportbehov og tidstap for husholdningene. Næringsutvikling blir dermed også en viktig premiss for å utvikle kommunen som en god bo- og oppvekstkommune Side 27

28

29

30

31

32 Svinesundparken Side 32

33 Svinesundparken Side 33

34 Svinesundparkens lokalisering og kundegrunnlag Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Neste stopp: Nordby kjøpesenter representerer grensehandelen kvm butikker p-plasser Nærmest uten lokalt bosatte - selv betjeningen og senterlederen bor i Norge Transportkostnader? De finnes kanskje ikke i slike sammenhenger? Side 37

38 RPB Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene Side 38

39 Avklaringsbehov fokus på ekstern lokalisering Det er effektene av og tilgjengeligheten til eksternt lokalisert handel som bør være interessant. Da er det ikke vesentlig om det et er mange butikker i ett bygg eller en isolert virksomhet i eget bygg Er det nødvendig å etablere faghandel i bokser utenfor byer/tettsteder/tettbebyggelse? Hvilke varer er plasskrevende? Er det omsetningsformen som er plasskrevende? Eller er det et akseptert behov for parkeringsareal som krever plass?

40 Mer om styring Hvilken utvikling ønsker handelsnæringen selv? Er det de mange småbutikker eller de store kjedene som er viktige aktører? Bør vi redusere bilens betydning i forbindelse med innkjøp? Alternativet er et sårbart samfunn. Nærmest all handel blir arealkrevende hvis vi lar parkeringsarealet telle med Betyr det at parkeringsstyring kan bli kommunenes beste verktøy? Stille minstekrav til kollektivbetjening og utforming Stille krav til andelen av kundegrunnlaget som er lokalt generert Ta hensyn til eksisterende handelstilbud Side 40

41 Viktig innhold: Veiledningen må gi prinsipper for lokalisering Klargjør hvordan planer må tilpasses markedet (dvs. kundegrunnlaget - som igjen helst er definert ut fra tilgjengelighet med ulike transportmåter ) dvs hva er et naturlig omland i ulike situasjoner Veiledningen må gi entydige definisjoner som - dekker alle omsetningsformer - dekker alle varetyper Veiledningen må klargjøre sammenheng mellom (detalj-)handelen og andre tjenester og servicetilbud Side 41

42 Oppsummering Det er ønskelig med styring Trolig er det også nødvendig men det er vanskelig Myndighetene må likevel ta føringen og vise at man tar ansvar for utviklingen