Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Transkript

1 Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

2 Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling av senterstruktur og lokalisering av servicefunksjoner i Telemark. Bakgrunnen for oppstarten av planarbeidet var den rikspolitiske bestemmelsen for midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i Sjøl om etableringsstoppen danner ramma for planen, har vi søkt å se planarbeidet i lys av de problemstillingene vi faktisk har i vårt fylke, samt forholdet til fylkesplanen og fylkesdelplanen for Infrastruktur i Grenland. I arbeidet med fylkesdelplanen har utgangspunktet vært at senterstrukturen skal gjenspeile bosettingsmønsteret. Servicetilbudet skal ha best mulig tilgjengelighet for oss som bor i fylket. Samtidig skal andre verdier i sentrene taes hensyn til, slik som annen næringsvirksomhet, historie, kultur og bokvaliteter. Etter at fylkesdelplanen ble vedtatt er det gjort endringer i Plan og bygningslovens 32-2, som endrer retningslinjene på vesentlige punkter. Denne kortversjonen er ajourført i henhold til disse endringene. Dette gjelder planer og tiltak i strid med retningslinjene i fylkesdelplanen for senterstruktur, samt planer som omfatter mer enn kvm BRA. VIRKEOMRÅDE I fylkesdelplanen er det gjort valg av to ulike strategier for utvikling av senterstrukturen i fylket; senterhierarki og flerkjernestruktur. Elementer av begge strategiene finner vi overalt i fylket, men for Vest-Telemark har dette gitt utslag i egne retningslinjer, som klart skiller seg fra de øvrige regionene. Kortversjonens rolle som veileder begrenser seg derfor til følgende regioner/kommuner i fylket: Midt-Telemark: Nome Bø Sauherad Aust-Telemark: Notodden Tinn: Tinn Grenland: Skien Porsgrunn Bamble Siljan Kragerø Drangedal 2

3 Hovedmål i fylkesdelplanen Publikum skal ha et godt handels- og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra sitt bosted Sentrene skal være tydelige, skape identitet og være sentrale i utviklingen av innbyggernes kultur- og fritidstilbud Sentrene skal være tilgjengelige for alle brukergrupper Biltrafikken skal begrenses og lengde og omfang av reiser minimaliseres Sentrene i Telemark har stor betydning også som bosted. Som kartet viser, øker befolkningen i mange sentra og tettsteder i fylket, selv om kommunen og regionen har en markert tilbakegang. Kilde, SSB

4 Oppfølging i kommunene Fylkesdelplanens retningslinjer forutsettes innarbeidet i kommunenes planer og videreført i retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel og regulerings-/bebyggelsesplaner. Det anbefales at kommunene behandler spørsmål om senterstruktur og handel i forbindelse med revisjon av kommuneplanene. Kommunen må sette krav til utredninger og bestemmelser i planene som sikrer ønsket utvikling av senterområdene. Hvordan kommunal forvaltning skal følge opp fylkesdelplanens retningslinjer følger av sjekklister bakerst i denne veilederen. AVGRENSNING AV SENTEROMRÅDER Avgrensningen av sentrene forståes som eget arealbruksformål, senterområde, i kommuneplanens arealdel. Avgrensning av sentrene i kommuneplans arealdel bør gjøres på bakgrunn av følgende kriterier: Størrelsen på befolkningsgrunnlaget i senteret og dets omland Vurdering av sentrets funksjon i forhold til - Servicefunksjoner - Boliger - Sysselsetting - Kultur og identitet - Senterets plassering i fylkets senterstruktur - Arealbruk - Kollektivbetjening - Senterets funksjon og forventet vekst i definert omland. Telemark fylkeskommune har gjennom oppfølgingsprogrammet for fylkesdelplanen utviklet indikatorer som følger utviklingen av senterstrukturen i Telemark. Disse kan legges til grunn for nødvendige vurderinger i planarbeidet, og være en god støtte ved vurdering av aktuell planer og tiltak. 4

5 Definisjoner KJØPESENTER Fylkesdelplanen omfatter alle kjøpesentra definert som en geografisk konsentrasjon av detaljhandels- og servicebedrifter med min kvm samlet bruksareal (BRA), og som markedsføres som en samlet enhet. BRUKSAREAL Bruksareal omfatter fellesareal og leietakers bruksareal som består av salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine, kontor og eventuelle arealer til kultur- og fritidsaktiviteter. Arealer til tjenester som bank, post, vinmonopol, apotek og lignende skal regnes med i bruksarealet. Areal til parkering i parkeringshus er ikke tatt med. Arealer for øvrig, som benyttes til andre formål enn detaljhandel, slik dette er definert i 2.1 (f.eks. kontorer som ikke er en del av detaljhandelen, boliger, offentlige kultur- og fritidsformål, lege- og tannlegevirksomhet), skal ikke regnes med i bruksarealet. SENTERFUNKSJONER Næringsgrupper som knyttes til sentra er i hovedsak varehandel, hotell og restaurant, offentlig forvaltning, privat eller forretningsmessig tjenesteyting. En oversikt over hvilke bransjer som defineres som senterfunksjoner kan også kategoriseres etter såkalte bransjekoder (NACE) som bl.a. SSB benytter i sitt statistikkarbeid. Det presiseres at bransjetilknytning ikke nødvendigvis knyttes til bedriftens funksjon, dvs. areal og transportbehov. I forbindelse med utredningsarbeid tilknyttet plan eller etablering bør det derfor først og fremst avklares om den aktuelle virksomheten har en funksjon tilpasset senterets miljø og omgivelser. Dette gis gjennom bruk av reguleringsbestemmelser for arealformål og bygningsmessig utforming. TILGJENGELIGHET ABC-PRINSIPPET Prinsippet om «rett virksomhet på rett plass» bør legges til grunn for planlegging og lokalisering (ABC-metoden). A-områder. Dette er områder som har høy tilgjenglighet for kollektivbrukere, gående og syklende. Typisk for slike områder er at de ligger i større senterområder. Typiske virksomheter i slike områder vil være kontorbedrifter, forretnings- og servicevirksomhet, offentlige kontorer og utdanningsinstitusjoner. B-områder vil være i en mellomkategori. Her er det gjerne høy biltilgjengelighet kombinert med relativt god tilgjenglighet for gående, syklende og kollektivbrukere. Typisk for mindre sentra og avlastningsentra. Eksempler på virksomheter i slike områder kan være bilavhengig forretningsvirksomhet, lettere industri, salg og service. 5

6 C-områder er områder utenfor det vi definerer som senterområder, det vil si perifere, lavt utnytta områder med høy biltilgjengelighet, og lite utviklet kollektivtilgjengelighet. Typiske virksomheter er lager, engros, transport/ spedisjon og tyngre industri. PLASSKREVENDE VAREGRUPPER Dette er varegrupper som unntaes definisjonen av detaljvarehandelen. Lista over disse er uttømmende, og finnes i retningslinjene. En del varegrupper faller utenfor denne kategorien, men har allikevel et stort arealbehov og er bilavhengige. Dette defineres i fylkesdelplanen som større varegrupper, f.eks. møbler, hvitevarer etc. I fylkesdelplanen er det knyttet egne retningslinjer for etablering av denne typen virksomheter. Endring i servicetilbud knytta til ulike sentra i Telemark 1972 og 1999 Antall tjenestetilbud Skien Porsgrunn Notodden Kragerø Rjukan Brevik Bø Dalen Prestestranda Ulefoss Langesund Bjervamoen Seljord Stathelle Gvarv Kviteseid Åmot Tveitsund Fyresdal Skotfoss Herre Akkerhaugen Siljan Sauland Nissedal Sentra i Telemark Figuren viser hvordan tjenstetilbudet i sentrene i fylket har utviklet seg siste 30 år. Som vi ser har særlig de mindre sentrene hatt en rivende utvikling, noe som betyr en spredning av tilbud. 6

7 Senterstruktur Arbeidet med by- og tettstedsstrukturen må sees i sammenheng med fylkets langsiktige planer for utbyggingsmønster, samt areal- og transportplaner. Med struktur menes mønsteret av byer, sentra og bosetting. Servicefunksjoners lokalisering og sentrenes størrelse må tilpasses den planlagte by- og stedsutviklingen. Det bør i tillegg legges vekt på nærhet til kollektivknutepunkt, og generell tilgjenglighet for alle brukergrupper. Senterfunksjon er beskrevet på neste side. Kartet viser oversikt over senterstrukturen i fylket. 7

8 FYLKESSENTER Skien har hovedadministrasjon for statlig og regional myndighet. REGIONSENTRA Rjukan, Bø, Notodden, Porsgrunn, Skien og Kragerø. KOMMUNESENTRA De administrative kommunesentrene, i det vesentligste også de viktigste handelssentrene i kommunene. SEKUNDÆRT KOMMUNESENTER Handels- og servicesenter som ikke er sammenfallende med dagens kommunesenter. Herunder kommer også sentra som gjerne har regionale funksjoner som videregående skole, høgskole m.m. Typisk for disse sentrene er at de har funksjonsdeling med det administrative senteret i kommunen og oppfattes som likeverdig. Omlandsmessig sees sekundære kommunesentra i sammenheng med kommunesenteret. Funksjonsdelingen setter høye krav til tilgjengelighet. Sentra med funksjonsdeling i regionen er: Stathelle/Langesund, Ulefoss/Lunde og Gvarv/Akkerhaugen. AVLASTNINGSSENTRA Funksjonell del av et større senter som ligger utenfor sentrum og hvor en ønsker å etablere bilbaserte virksomheter som primært forhandler større varegrupper. Det henvises til retningslinjene for nærmere beskrivelser. Omlandsmessig defineres avlastningssentrene som del av sentrum. Avlastningssentra i regionen er Herkules og Tuven. BYDELSENTRA Bydelssenter er kun definert i kommunene Skien og Porsgrunn. På grunn av størrelse og omland er disse vurdert til ha å en utvidet funksjon i forhold til lokalsentra. Bydelssentra i regionene er Gulset og Heistad. LOKALSENTER/BYGDESENTER Mindre sentra med flere funksjoner som dekker mer enn eget nærmiljø. Senteret kan ha funksjonsdeling med andre lokalsentra. Lokalsentra er delt i større og mindre sentra, etter hvilke omland de betjener. Det er kun større lokalsentra som omfattes av fylkesdelplanens retningslinjer. NÆRSENTER/GRENDESENTER Mindre sentra med funksjoner som kun dekker grend eller nærmiljø. Retningslinjer og funksjoner knytta til disse sentrene bestemmes av kommunene. 8

9 Til grunn for senterstrukturen er det avgrenset et serviceomland, som skal brukes som grunnlag for vurderinger av de ulike sentrenes funksjon og omfang. Serviceomlandene er avgrenset etter prinsippet om korteste avstand langs farbar veg, samt innspill fra kommunene. Retningslinjer Etablering og utvidelse av servicetjenester i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, plan- og bygningslovens 33-5 Følgende planer skal alltid konsekvensutredes (jmf. forskriftens 2) Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jmf. plan- og bygningsloven 20-4 Nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2 Følgende planer skal vurderes etter forskriftens 4: Nærings-, lager- og kontorbygg, samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål, med et bruksareal på mer enn m 2, (jmf. 3, punkt. 1, bokstav d). Reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder (jmf. 3, punkt. 1, bokstav g). Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke dersom virkningene av planen eller tiltaket er tilfredsstillende avklart og belyst i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. LOKALISERING AV TJENESTER Offentlige tjenester Skien har fylkesadministrative funksjoner med statlige kontorer, regionkontorer og fylkets sentraladministrasjon. Disse funksjonene bør lokaliseres i nærheten av regionale kollektivknutepunkt. Desentralisering av regionale funksjoner, og lokale funksjoner under statlig eller regionalt styre, skal lokaliseres slik at de støtter opp om senterstrukturen i fylket. Tjenestene bør primært lokaliseres til regionsenter eller kommunesenter, og fortrinnsvis i tilknytning til kollektivknutepunkt. Kommunale tjenester rettet mot hele befolkningen bør lokaliseres til kommunesenteret i tilknytning til kollektivknutepunkt. Øvrige tjenester som skal dekke deler av befolkningen bør lokaliseres til bydelssenter eller lokalsenter. Kultur- og fritidstilbud er med på å styrke rollen for alle typer sentre. Ulike kulturtilbud bør derfor etableres i god tilknytning til eksisterende senterstruktur. Sentrene bør tilrettelegges som arena for sosiale møteplasser. 9

10 Lokalisering av handel og privat tjenesteyting I likhet med de offentlige tilbud bør det legges opp til å etablere en senterstruktur som gir god tilgjengelighet for alle deler av befolkningen. Gjennom lokalisering av ulike servicefunksjoner bør en søke å styrke stedets egenart og identitet. Innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbud som minimaliserer befolkningens reisebehov for å handle og vektlegge kollektivtilgjengelighet. Regionsentrene bør utvikles til å tilby spesialiserte tjenester og handel tilpasset regionens innbyggere. Kommunesentra og sekundære kommunesentra bør bestrebe seg på å ha et servicetilbud rettet mot hele kommunens befolkningen. I bydelsentra og lokalsentra skal det legges til rette for et servicetilbud som folketallet i omlandet gir grunnlag for. Lokalsentrene bør ha en lokalisering som gjør dem lett tilgjengelige for gående og syklende. Nærsentra/grendesetra: (små sentre) bør tilby dagligvarer og tilbud av lokal karakter tilpasset folketallet i sitt omland. Små sentra bør lokaliseres med god tilgjengelighet for gående og syklende, og en må unngå unødvendig belastning av biltrafikk inn i boområdene. For en del sentra i attraktive turistområder vil turistene i stor grad bidra til opprettholdelse av servicefunksjoner. I arbeidet med senterutvikling bør derfor turisme være en av premissene for hvordan sentrene kan utvikles, herunder regnet som en del av befolkningsgrunnlaget i analyser av handelsomlandet. Det bør arbeides for økt samarbeid mellom varehandel og turistnæring. Større varegrupper eller virksomheter som genererer mye biltrafikk og dermed virker ødeleggende på kvaliteter i senterområdene, bør lokaliseres til randområder, fortrinnvis avlastningsentra. 10

11 Retningslinjer for etablering og utvidelse av kjøpesentre Retningslinjene gjelder lokalisering og størrelse på kjøpesentre i forhold til handelsomland og eksisterende senterstruktur. Utvikling av kjøpesentra skal skje i tråd med de generelle målsettingene om utviklingen av senterstrukturen i fylket. Retningslinjene omfatter handel med detaljvarer, uavhengig av hva slags handelsformat de omsettes gjennom (kjøpesenter, bransjesenter, næringsparker mv.). Unntatt fra dette er varegrupper som er plasskrevende (se neste side). LOKALISERING OG ETABLERING AV KJØPESENTRE PÅ OVER 3000 M 2 BRUKSAREAL ELLER UTVIDELSE TIL OVER 3000 M 2 BRUKSAREAL Lokalisering og etablering av kjøpesentre på over 3000 m 2 bruksareal eller utvidelse til over 3000 m 2 bruksareal kan skje: i regionsentra eller kommunesentra. Avgrensning av sentrene skal komme fram av kommunenes arealplaner. i bydelssentre eller større lokalsentre dersom etableringens størrelse er tilpasset senterets funksjon og handelsomland. Konsekvensene av tiltaket skal utredes/dokumenteres i kommune- eller reguleringsplan. Kjøpesenterlokaliseringer som ikke er i samsvar med retningslinjene i fylkesdelplanen eller kommuneplanens bestemmelser må utredes/ dokumenteres (Se sjekklister) Salg av større varegrupper kan tillates etablert i avlastningssentra dersom det kan dokumenteres at virksomheten vil være ødeleggende eller vanskelig å innpasse i bysenteret og/eller skaper en uønsket trafikksituasjon i og omkring bysenteret. Det må være akseptabel kollektivdekning til virksomheten. En god og lite miljøbelastende vareadkomst skal også tillegges vekt. Lokaliseringen skal vises i kommunale planer. 11

12 Etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende Dette er virksomheter som har behov for god biltilgjengelighet og samtidig dekker en regional funksjon som følge av behov for dekningsgrunnlag. Listen over varegrupper som tilhører denne gruppen følger av de tidligere Rikspolitiske bestemmelsene. Retningslinjene gjelder følgende varegrupper: salg av biler og motorkjøretøyer landbruksmaskiner trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre lystbåter og campingvogner Disse virksomhetene bør lokaliseres slik at transportarbeidet i forhold til det aktuelle befolkningsgrunnlaget blir minst mulig. Salg av plasskrevende varer bør fortrinnsvis ligge i randsonen til et senter. Miljø, trafikksikkerhets- og tilgjengelighetsvurderinger skal legges til grunn for lokalisering av aktuelle etableringer. 12

13 Sjekkliste for nyetableringer Disse sjekklistene er ment som et hjelpemiddel i arbeidet med reguleringsplaner og søknader om etablering/utvidelse av områder for varehandel. Sjekklistene er utarbeidet etter samme mal som og er ment å gi oversikt over i hvilken grad forslagstiller har tatt opp/behandlet aktuelle tema i plan. Ved ja skal det gå fram av planen eller planbeskrivelsen hvordan temaet er vurdert/behandlet. 13

14 Sjekkliste, kommuneplan Hovedpunkter Regional tilnærming Kommunal tilnærming Organisering Er kommunens senterstruktur vurdert i region-sammenheng? Har kommunens sentra en overordna regional funksjon? Har kommunen definert en senterstruktur? Er tjenestetilbudet i sentrene vurdert? Er arealet av eksisterende forretningsareal vurdert i forhold til handelsomlandet? Er lokaliseringen av offentlige tjenester vurdert? Kommunale Fylkeskommunale Statlige Hvordan er organiseringen av servicenæringen i sentrum? Samarbeides det med det offentlige servicetilbudet? Samarbeides det med turistnæringen? Tenkes det flerbruk i funksjoner og tid? Samlokalisering? Tilgjengelighet for befolkningen Hvordan er sentret plassert i forhold til bosettingsmønster? Er det god tilgang på sentrumsnære boliger? Har/er sentret et kollektivknutepunkt? Hvordan er kollektivdekningen i forhold til omlandet? Bomiljø Hvilke innbyggere finnes i sentrum? Hvor mange? Alderssammenstetning? Husholdningsstørrelse? Andel turister og hvordan er disse tilknyttet sentrum? Hvilke innbyggere finnes i omlandet? Hvor mange? Alderssammensetning? Husholdningsstørrelse? Andel turister og hvordan er disse tilknyttet sentrum? Sysselsetting Hvilke arbeidsplasser finnes i sentrum? Hvor mange? Kultur og identitet Har senteret en identitet å bygge videre på/tydeliggjøre? Kulturtilbudet? Sosial funksjon/møteplass? Senterets avgrensning Hvordan er sentret avgrenset i dag? Framtidig behov for utvidelse av senteret? Miljø Grønstruktur? Biologisk mangfold? Samfunnsikkerhet Trafikksikkerhet og ulykker? Strategi for videre senterutvikling Flerkjernestruktur? Hierarkisk?

15 Aktuelle spørsmål Ja Uaktuellt Konsekvenser Får tiltaket konsekvenser for av etableringen - trafikk? - parkering? - gående, syklende? - kollektiv? - miljø? Styrkes senterets funksjon? Endrer etableringen dekningsgraden for kommunen? Endres strukturen i senteret? Reduseres reiseavstanden for den befolkningen som etableringen retter seg mot? Endres handlemønsteret for eksisterende tilbud/ andre sentre? Har utbyggingen en utforming tilpasset det eksisterende by/tettsteds dimensjon og miljø? Lokalisering Aktuelle spørsmål Ja Uaktuelt I sentrumsområdet I randsonen Får tiltaket konsekvenser for: - trafikk? - parkering? - tilgjengelighet med andre transportmidler? - miljø? Er andre tomte- eller etableringsalternativer (eksisterende lokaler) vurdert i sentrum? Hva er konsekvensene for: - trafikk? - parkering? - tilgjengelighet med andre transportmidler? - miljø? Er det spesielle hensyn i tråd med fylkesdelplanens mål som tilsier det foreslåtte etableringsstedet? Sjekkliste, etableringer/utvidelse Sjekkliste, lokaliseringssted Er etableringen omlokalisering av dårligere plassert eksisterende virksomhet? 15

16 Utarbeidet av Telemark fylkeskommune i samarbeid med Asplan Viak Stavanger as og Holtskog Nyhuus Design Ans, Gvarv 2007