Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Transkript

1 Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

2 Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon en kompleks situasjon - Kultursjokk Identitetskrise - Akkulturativt stress - Re-orientering av identitet - Akkulturasjonsstrategier Mestring og tilpasning i skolen blant minoritetselever Skolens holdninger avgjørende for elevenes suksess Et godt og inkluderende læringsmiljø - Skoleeiers rolle og ansvar

3 Et flerkulturelt perspektiv For å kunne legge til rette for gode læringssituasjoner for alle i det flerkulturelle klasserommet, trenger [hele skolesektoren] kunnskap om flerkulturell pedagogikk! (Munthe, 2011) Flerkulturell pedagogikk handler om å kunne ta en annens perspektiv (Karlsen og Spernes, 2011). Skal man kunne forstå og anerkjenne mennesker som er forskjellige fra en selv, kreves det kunnskap og vilje til å utvide egne perspektiver (Spernes, 2012). Forstå forskjellighet Ta hensyn til elevens migrasjonsbakgrunn - ta barnets perspektiv!

4 «Flerkulturell pedagogikk handler mer om en gjennomgripende tenkning om hva som skal kjennetegne en flerkulturell skole, enn om metoder og undervisningsmateriale» (Munthe, 2011)

5 Innvandring i Norge i dag 12,2 % av befolkningen er innvandrere Folketallet vokste med 1,3 % i innvandring utgjorde 72 % av veksten. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Arbeidsinnvandring (45%) - 2/3 fra nye EU-land - feks Polen. Familieinnvandring (33%) (flest fra Thailand, Irak, Polen, Somalia, Pakistan Flyktninger (28,9 %) (flest fra Somalia, Irak og Russland) enslige mindreårige flyktninger (flest fra Afghanistan, Irak, Sri-Lanka og Etiopia) (Østby 2013; SSB, 2013)

6 Migrasjon en kompleks situasjon Migrasjon er en utfordring, både for den psykososiale utviklingen til individet som flytter, og for majoritetssamfunnet som tar imot de som flytter" (Fandrem, 2011) Immigranter konfronteres med ulike utfordringer og endringer, som kan utløse kultursjokk, eller identitetskrise, også kalt "akkulturativt stress. Unge innvandrere går ofte gjennom en re-orientering av identitet. Individet må velge strategier for å takle den komplekse situasjonen, og finne tilhørighet i sitt nye miljø.

7 Identitet En sosiokulturell tilnærming av begrepet identitet: "en kontinuerlig prosess, som sikter mot utvikling og vedlikehold av en positiv psykologisk egenart, samt en følelse av kontinuitet og sosial tilhørighet (Liebkind, 1999) «Identitet er et menneskes indre følelse av hvem det er, hva det kan, og hvor det hører til» (Sand, 2008) Identiteten er påvirket av ulike faktorer (Eriksen, 2002, (Spernes, 2012).

8 Refleksjon Hva er min identitet? (Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hvor tilhører jeg? )

9 Individets identitet i hjemlandet En del av majoritetsgruppen/kulturen: - er en del av flertallet= Kraft/styrke/makt/dominans - Synlighet - aksept - er en del av "det normale" - tilhørighet Eier dagen - har kunnskap om: - Den kulturelle kapitalen - Sosiale regler og forventninger - Språket - "hvordan verden fungerer» - Institusjonelle funksjoner Privilegium/ Gevinst/ fordel /vinning: - Kan uttrykke deg selv tydelig - med tanke, sjel og kropp - og bli forstått. - «Alt er på sin vante plass» - Føler deg hjemme - Trygghet - Naturlig tilhørighet -Identitet - selvfølelse - Utvikling - modning - mestring Individets identitet i et fremmed (hjem)land En del av minoritetsgruppen/kulturen: - er i mindretall= kraftløshet/underlegenhet - Usynlighet - skepsis, utenfor fellesskapet - Annerledeshet - er en "fremmed Er ny - må tilegne seg kunnskap om : - Ny kultur og levemåte - nytt språk - nye omgivelser - En ny hverdag - ukjente institusjonelle funksjoner Mulige tap: - Kultur -Språk - Historie - Familie, Sosiale nettverk Tilhørighet - selvfølelse, Identitet Identitets krise Mestringsstrategier Re-orientering av identitet

10 Akkulturasjonsstrategier 4 Akkulturasjonsstrategier (Berry, 2006) - definert utfra individets holdninger til interkulturell kontakt og kulturelt vedlikehold: - Assimiliasjon: Ønsker ikke å opprettholde egen kultur og identitet. Søker kontakt med majoritetskulturen. - Integrasjon: Bevarer opprinnelige kultur og identitet, samtidig som det søkes kontakt med majoritetskulturen - Separasjon: Ønsker å bevare egen opprinnelige kultur. Søker kontakt kun med egen kulturelle gruppe. - Marginalisasjon: Ingen interesse av å opprettholde egen kultur. Finner ikke tilhørighet blant andre kulturelle grupper.

11

12 Integrasjon - Strategien for en vellykket tilpasning Integrasjon - gir best utfall for en vellykket tilpasning blant unge innvandrere, både i skolen og samfunnet. Integrasjon - Vedlikehold av egen kulturell identitet, samtidig som det opprettholdes kontakt og samhandling med individer av vertskulturen (og andre kulturelle grupper).

13 Refleksjon Hva er integrering? Hva vil det si at en innvandrer er godt integrert?

14 Integrering innebærer en prosess der det skapes noe nytt. Begge parter (majoriteten og minoriteten) må endres i arbeidet med å skape det nye samfunnet (Hauge, 2009)

15 Regjeringens syn på integrering (En helhetlig integreringspolitikk, St. Meld. 6, ) Fellesskap, deltakelse og tilhørighet: Mål om tilrettelegging og tilpasning for nye innvandrere, slik at de blir inkludert i samfunnet (KD, 2014): få nyankomne innvandrere raskest mulig inn i yrkes- og samfunnsliv, bl.a. gjennom norskopplæring og kvalifisering, tilpasning og tilrettelegging organisering av samfunnet like muligheter og plikter til å bidra og delta i fellesskapet Langsiktig utvikling av livsløpet til innvandrere deltakelse og tilhørighet

16 Mål og prinsipper for utdanningssystemet (Meld. St , En helhetlig integreringspolitikk) Alle barn i Norge og deres foreldre skal føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn (Meld. St. 6, ) Mangfold og flerspråklighet er ressurser som skal verdsettes. Demokrati og toleranse er verdier som skal formidles: Alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. Tidlig innsats både i barnehage og i skole. - Tilpasset opplæring, kartlegging av språkferdigheter. Langvarig andrespråksopplæring: systematisk arbeid med barnas språklæring.

17 Mestring og tilpasning blant minoritetselever Forskning viser at det er forskjeller i læringsutbytte mellom elever med innvandrerbakgrunn og elever uten innvandrerbakgrunn. Elever med innvandringsbakgrunn; - oppnår lavere karakterer - har tregere pedagogisk progresjon - har et høyere frafall, særlig i videregående skole

18 Store forskjeller i læringsutbytte mellom innvandrergruppene: - mellom minoritetselever med vestlig og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, - mellom andregenerasjons- og førstegenerasjonsinnvandrere, - mellom kjønn, - i forhold til opprinnelsesland Dette strider mot prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole...

19 Årsaken til variasjoner i skoleprestasjoner blant minoritetselever Unge innvandreres akkulturasjonsmønster influeres av ulike demografiske og sosiokulturelle variabler bl.a. ; - alder, kjønn, botid - innvandrerstatus og tilpasningsmønster - Kulturelle forskjeller - Fordommer og diskriminering - Språkbarrierer - Sosioøkonomisk bakgrunn - Sosiale kontakter - Foreldrenes holdninger til akkulturasjon - Samfunnets og skolens holdninger til akkulturasjon

20 Figure 2. Acculturation strategies in ethnocultural groups and the larger society Figure 2. Acculturation strategies in ethnocultural groups and the larger society

21 Integrering kan kun velges fritt dersom vertssamfunnet har et åpent og inkluderende syn på kulturelt mangfold. En gjensidig tilpasning kan derfor sies å være påkrevd for at reell integrering skal finne sted (Fandrem, 2011)

22 Skolens holdninger påvirker elevenes mestringsog tilpasningsmønster Skolen er ikke en verdinøytral institusjon. Det er viktig at alle [skoleeiere, ledere, lærere], elever og foreldre har et bevisst forhold til hvilke verdier skolen bygger på. (KD, 2014). Skolens strategier og holdninger til kulturelt mangfold har stor innvirkning på minoritetselevenes faglige prestasjoner og tilpasning i skolen. Skoler som fremhever integrering og flerkulturell pedagogikk, fremmer suksess blant minoritetselever. Inkludering og tilhørighet i skolen er grunnleggende for elevenes faglige prestasjoner i skolen.

23 Inkludering og Tilhørighet Viktige komponenter for trivsel og mestring i skolen (Gibson et al., 2004; Goodenow & Grady, 1993; Osterman, 2000) Elever fungerer bedre og deltar mer i skolesammenheng når de føler seg inkludert og en del av miljøet. Sterkere motivasjon, økt engasjement, og høyere ambisjoner. Avvisning, fremmedgjøring og ekskludering Lavere engasjement og mestringsnivå hos elever. Mangel på inkludering og tilhørighet i skolen Søker aksept og tilhørighet blant andre kulturelle grupper (- oppstart til gjengkultur ).

24 Tilhørighet i et fellesskap er en grunnleggende forutsetning for et positivt læringsmiljø Fellesskapet er en forutsetning for at barn og unge skal kunne bygge relasjoner på tvers av kulturelle, religiøse og etniske forskjeller (NOU 2010:7, s.364).

25 Ulike strategier og holdninger ved to forskjellige skoler: a) Den Monokulturell skolen (10% minoritetselever): Holdning av assimilasjon (smeltedigel) preferanse for at minoritetselever tilpasser seg norsk kultur og sedvaner. Ikke rom for kulturelt mangfold; Samhold og fellesskap bygd på likhet = stigmatisering og segregering av elever med innvandrerbakgrunn. Ingen aktiv strategi for inkludering av nye minoritetselever (passivitet, ignoritet, lite målbevissthet). Go figure it out yourself! Dårlig kommunikasjon mellom skolen og hjemmet. Resultat: Segregering (eller assimilering), lavt mestringsnivå og dårlig norsk språkkompetanse blant minoritetselevene på skolen. Lite følelse av tilhørighet.

26 b ) Den Flerkulturelle skolen (40% minoritetselever): Holdning av integrering (multikulturalisme) - aksept av kulturelt mangfold og utlevelse, og gjensidig tilpasning og tilnærming (Berry, 2006; Phinney et al., 2006); Fokus på integrering og sosialisering (sosial og personlig mestring og utvikling) som grunnlag for faglig utvikling En bevissthet og respekt for mangfoldet En aktiv strategi for inkludering der både elever og lærere (og foreldre) er aktivt involvert En god tilnærming til å holde kontakt med elevenes hjem. Resultat: Et effektivt og inkluderende læringsmiljø. Elevene hadde høy faglig prestasjon, stor kompetanse i norsk språk, og en vellykket tilpasning i og utenfor skolen.

27 Skole[-eiere] som ignorerer forskjellighet tar heller ikke integrering på alvor, og resultatet kan bli assimilering, segregering, eller i verste fall marginalisering (Spernes, 2012)

28 Ulike perspektiver på kulturelt mangfold i skolen Problemorient holdning (assimilerende, separerende, marginaliserende) Hovedfokus på eksistensen av språklige minoriteter (eleven må tilpasse seg den eksisterende skolesituasjonen) Problemorientering: Mangfold et problem Tiltak: Kompensatoriske tiltak for språklige minoriteter. - Isolering av det flerkulturelle - Det flerkulturelle feires ved visse anledninger Løsningsorientert holdning (integrerende, inkluderende, likeverdbasert) Hovedfokus på konsekvensen av språklige minoriteter (mål og utvikling for en gjensidig tilpasning) Løsningsorientering: Mangfold som ressurs. Mulighet for kulturell og språklig refleksjon. Tiltak: Ordinære tiltak for hele skolen. - Lar alle ta del i det flerkulturelle - Det flerkulturelle gjennomsyrer hverdagen

29 Kompetanse: hovedsaklig norskspråklig formalkompetanse; Kompetanse hos eksperter, faglærere i norsk som andrespråk Samarbeid med foreldre: Asymmetrisk Integrering= gjøre lik, homogent fellesskap, elevene må tilpasse seg (=Assimilering); - Majoritetselevene får identitetsbekreftelse, men ikke et utvidet flerkulturelt perspektiv; - Minoritetselevene får ingen identitetsbekreftelse, men mye perspektivutvidelse Kompetanse: Tospråklig kompetanse. Realkompetanse. Alle lærere må ivareta det flerkulturelle og norsk som andrespråk Samarbeid med foreldre: Symmetrisk Integrering= gjensidig tilpasning, kulturelt mangfold Alle elever får identitetsbekreftelse og et utvidet flerkulturelt perspektiv (Fritt etter Hauge, 2007)

30 Hvis skolen skal bygge på flerkulturelle perspektiver må disse legges til grunn for hele skolens pedagogiske virksomhet, samt dens organisasjon og ledelse (Tolo & Lillejord, 2006)

31 Refleksjon Hvilken holdning (til akkulturasjon, integrasjon, mangfold, etc.) preger skolene i din kommune? Hvilke endringer må til for å få et gjennomsyret flerkulturelt perspektiv i skolen?

32 Særskilt språkopplæring og innføringstilbud for nyankomne elever Hovedmål: Elevene skal lære norsk, og gjøres i stand til å nå kompetansemålene i Kunnnskapsløftet for så å kunne følge ordinær undervisning i ordinær klasse/skole (assimilering?). 3 modeller: - Delvis integrert tilbud, der elevene er i vanlige klasser, og blir tatt ut i enkelte fag for særskilt opplæring. - Innføringsklasse, der elevene går i egne klasser for nyankomne ved ordinære skoler. - Innføringsskoler, der elevene går på egne skoler for nyankomne i 1-2 år, før de blir integrert inn i ordinære klasser ved nærskolene.

33 DRØFTINGSOPPGAVE Hvilke erfaringer har dere med de ulike modellene? Hvilket tilbud fungerer best i forhold til faglig, sosial, og personlig læring og utvikling? Hva bør først bli tatt hensyn til (elevens faglige, sosiale, eller personlige læring og utvikling)?

34 Et flerkulturelt perspektiv på Læringsmiljøet Det flerkulturelle perspektivet må være en del av alt systematisk arbeid med læringsmiljø mangfold i barnehager og skoler må synliggjøres og tydeliggjøres (NOU 2010: 7 Mangfold og Mestring, s.363). Et godt læringsmiljø har stor betydning for elevenes mestring og tilpasning i skolen. På skoler med et godt læringsmiljø er prestasjonsforskjellene mellom majoritets- og minoritetselever mindre enn på skoler med svakere læringsmiljø (Bakken og Elstad, 2012; Grøgaard 2012; Næss 2011; Opheim, Gjerustad, Sjaastad, 2013).

35 Viktige betingelser for et godt læringsmiljø Læreren som leder god klasseledelse Relasjoner mellom elev og lærer Relasjoner mellom elever - godt sosialt fellesskap. Bruk av regler i skolen - regler som betyr noe for elevenes utvikling Sosial kompetanse i læringsmiljøet Skolens kultur og ledelse - ledelse, samarbeidet mellom lærere, lærings- og menneskesynet i skolen og de verdier som forvaltes. Forventninger til elevene - relatert til sosial og faglig læring Samarbeid mellom hjem og skole - dialogen mellom foreldre og lærere, og den hjelp, støtte og oppmuntring foreldrene gir til egne barns skolegang. (Nordahl, 2006)

36 Skolesektorens roller og ansvar Skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling Skolen ikke bare skal være fag, men det skal også foregå en sosial og personlig læring - utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre. Danningsoppgavene i skolesammenheng er å gjøre elevene i stand til å møte livet personlig og sosialt. Elevene skal møte et læringsmiljø der de deltar i fellesskap sammen med andre og får utviklet en tro på at de kan mestre sine egne liv (Kunnskapsdepartementet, 2014)

37 Råd til skoleeier Ha tilbud og rutiner for mottak av nyankomne elever i kommunen Ha nødvendig kompetanse i skolen til å ivareta nyankomne elevers behov Ha gode rutiner for samarbeid mellom ulike instanser i kommunen og i lokalsamfunnet Gjøre informasjon om skolegang i Norge lett tilgjengelig for elever og foresatte (NAFO, 2013)

38 Råd til skolen Ha rutiner for mottak av nyankomne elever Ha rutiner for hvordan kartleggingen foregår og hvem som foretar den Organisere opplæringen ut fra elevens behov og forutsetninger Ha oppstartssamtale med foresatte, med tolk til stede Gi eleven og elevens foresatte informasjon om skolens verdigrunnlag, mål, arbeidsmåter og forventninger Aktivt etterspørre foreldrenes synspunkter og forventninger til skolen (NAFO, 2013)

39 For at man skal lykkes i et flerkulturelt samfunn, kreves det en gjensidig respekt og aksept mellom vertssamfunnet og minoritetene, som også sikrer at privilegier og forpliktelser gjelder for alle medlemmer av samfunnet (Berry, 2006 ).

40 Utvikling av Det hele mennesket Det meningssøkende mennesket Det skapende mennesket Det arbeidende mennesket Det allmenndannede mennesket Det samarbeidende mennesket Det miljøbevisste mennesket Det integrerte mennesket balanserer opplæringens tilsynelatende motstridende formål med ansvarsfølelse og kunnskapsbaserte avgjørelser, basert i verdier og forståelse av konsekvenser og sammenhenger.

41 Norge mulighetenes land «Man snakker om «den amerikanske drømmen» - I dag er det Norge som er mulighetenes land» «Norge er et fantastisk samfunn, og man kan virkelig leve godt her. Det er en fantastisk storhet over alle mulighetene som finnes i dette landet. Det gjelder bare å gripe dem» To kandidater fra "Årets unge talent" i Top 10-kåringen, der lovende, internasjonale unge belønnes for engasjement og lederevner (Aftenposten, 11.mars 2014). La oss bygge mulighetenes skole, som grunnlag for et inkluderende og integrerende samfunn for alle!