Selia Akdeniz, Elisabeth Johnsen, Azra Achour, Henriette Celestine Oksholen, Hamdi Dhunkal

Transkript

1 Selia Akdeniz, Elisabeth Johnsen, Azra Achour, Henriette Celestine Oksholen, Hamdi Dhunkal 1.0 Innledning I dette arbeidskravet har vi valgt å dele det opp slik at oppgaven består av to deler, hvor den første delen omhandler individuell aktivitet og andre delen om gruppeaktivitet. Deretter presenterer vi FmB metoden som det også går an å jobbe ut i fra med tanke på å planlegge og gjennomføre en individuell aktivitet. Tilslutt har vi en kort konklusjon samt en litteraturliste. Aktivitet er et vidt begrep, det kan være å gå en fjelltur, leke, teater eller spille spill. Aktivitet er noe man gjør og det er få begrensninger når det gjelder hva man kan kalle for en aktivitet. Mange unge sliter med å uttrykke seg gjennom ord og samtaler, da kan aktiviteter være en god måte for de å utrykke seg selv på. Når man skal bruke en aktivitet i forbindelse med miljøarbeid så er det viktig å tenke hva man vil oppnå med aktiviteten. Skal målet til aktiviteten være å bare ha det gøy og skape felles opplevelser eller skal det være en aktivitet der man skal lære noe. Dette er det viktig å bestemme i planleggingsfasen, man må også gjerne ta hensyn og legge godt til rette slik at aktiviteten er realistisk for de som skal være med i den. (Gjertsen, 2010) Aktivitet er en god måte å danne gode relasjoner på, gjennom samhandlingen og at ungdommen eller barnet slapper mer av i en slik uformell situasjon. Miljøarbeiderne bør være med på aktivitetene selv, slik at det skapes en følelse av gjensidighet. Dette vil føre til at ungdommen eller barnet føler at miljøarbeideren vil tilbringe tid med de og bli kjent med de (Tjersland, Engen og Jansen, 2013). Man kan også bruke aktivitet til kartlegging, observering, fremme egenskaper, annerkjennelse og inkludering (Gjertsen, 2010). 2.0 Individuell aktivitet med «Hei» spill 2.1 Beskrivelse av aktiviteten "Hei"-spillet er et brettspill utviklet av Kristin Sommerseth Olsen og Guro Winsnes, to barnepsykologer som jobber i BUPA Stavanger. Spillet består av et brett, terning, 1

2 brikker og spørsmålskort. Brettet er markert med felt med forskjellige ansiktsuttrykk som glad, trist, sint osv. og visse felt med bare spørsmålstegn. Med hjelp av terningen flyttes brikken på forskjellige felt. Når deltakeren kommer på en av feltene må han/hun kort beskrive det som står på feltet, si litt om når en er sint, hva som gjør en glad eller hvorfor man liker eller misliker forskjellige ting. Når man kommer på feltet med spørsmålstegn skal medspiller trekke et kort og stille spørsmål ut fra kortet til den som kastet terningen. I spillet er det til sammen hundre kort med spørsmål eller bildeoppgaver. Disse kortene er delt inn i fem forskjellige kategorier; bli kjent-kort, kort om relasjoner, fantasikort, kort om følelser og kort om situasjoner. 2.2 Målgruppen Dette er et brettspill som passer for barn, ungdom og familier. Spillet kan brukes som et verktøy for alle som har et forhold til psykososiale samtaler med barn, og som trenger hjelp til å finne ut mer om emosjonell forståelse. Gjennom spillet settes det ord på tanker, følelser og situasjoner. Det er mange barn og ungdom som strever med å forstå og utrykke følelser. Det kan forklares ofte med press som eksisterer fra kultur, voksne eller jevnaldrende, som f.eks. «Store gutter gråter ikke», «Du er en pyse», «Du er ikke stor nok til å forstå dette». Derfor kan barn og ungdom som forsvarsmekanisme velge å ikke vise følelser (Evenshaug og Hallen, 2007). Stress og traumer forsterker de emosjonelle vanskene. I situasjoner som dette er det avgjørende hvordan individet, altså hvordan barnet selv tolker en følelsesmessig påkjenning. (Helgesen, 2011) Å sette ord på inntrykkene i en situasjon og å få hjelp til å skille mellom følelser og tanker kan føre til personlig vekst. Det kan videre hjelpe barn og ungdom å regulere følelser knyttet til fare hvor den ikke lenger er aktuell, noe som er veldig vanlig hos barn som har opplevd utviklingstraumer. I et intervju om spillet «Hei» sa psykolog Guro Winsnes til «Vi ser at barn har ofte utrolig mye tanker og ord om ting når de får tilgang til det gjennom lek». Emosjonell forståelse gir mulighet for å bygge og etablere relasjoner, vennskap og trivsel. Det kan videre knyttes til sosial kompetanse og bedre forståelse for andre. 2.3 Planlegging og gjennomføring 2

3 Gjennom spillet åpnes det mulighet for samtale og forståelse innenfor sentrale temaer som kanskje er relevant for barnet. Spillet må tilpasses barnets alder, tema eller situasjon. Vi kan nevne forskjellige former for en kvalitativ samtale, hvor den voksne skal ha i oppgave om å lede samtalen mot et bestemt tema som bør tas hensyn til: - Ferdig forberedt spørsmål, velge et tema som er aktuelt og at samtalen skal oppstå spontant (Aadnesen og Hærem, 2014). Dette er viktige ting å huske på når man planlegger aktiviteten. Ut ifra dette kan den voksne forberede spillet gjennom å velge kort fra de fem kategoriene som beskriver et bestemt tema. Spillet har enkle og fleksible regler. Innenfor hver kategori finnes andre viktige temaer som relasjoner, opplevelser eller evner til å ta andres perspektiv. Planlegging og gjennomføring skal støtte deltakernes aktivitet og fremme emosjonell refleksjon. Videre den skal støtte de voksnes ansvar om samtalen og skape en tillitsfull kontakt. (Sommerseth og Winsnes, 2013) 2.4 Kompetanse hos ledere/fagpersoner Dersom det er en fagperson som vil bruke spillet med den hensikt å få mer informasjon om barnet/ungdommen så bør man, ifølge Aadnesen og Hærem (2014), ha kunnskap om barn og barns oppvekstmiljø og hvordan han/hun kan skape en god relasjon. Fagpersonen bør også ha kunnskaper om hvordan vi kan samtale med barn på en trygg og god måte, for eksempel metoder som Øvreeides prinsipper. Som fagperson bør man være klar over egen forforståelse om barnet og man bør ha tenkt gjennom hvordan den kan påvirke barnet. Fagpersonen skal også kunne tilføre barnet/ ungdommen relevant kunnskap slik at det får en bedre forståelse av sin egne situasjon. Man bør også være klar på hva målet er med samtalen og hva man eventuelt skal gjøre dersom det kommer frem avdekkende opplysninger i løpet av samtalen/spillet (ibid.). For å kunne utføre denne aktiviteten så kreves det et bord som er stort nok, samt noen egnede stoler. Rommet bør være litt romslig slik at barnet/ungdommen kan bevege seg litt mer fritt. 3

4 Før gjennomføringen bør fagpersonen ha tenkt igjennom hvor samtalen skal finne sted og hvem som skal være tilstede. Det beste for barnet/ungdommen er å gjennomføre det et sted der denne føler seg trygg. For eksempel i barnehagen, på skolen eller hjemme. Skal foreldre, søsken eller andre være med? Det kan variere fra barn til barn og det viktig å lytte til hva barnet/ungdommen ønsker. Tilgang til noe godt å bite i samt noe å drikke viser omsorg og omtanke for deltakerne. (ibid.) 2.5 Læringsutbyttet for deltakeren Dette er et spill der både barn og voksene lærer å sette ord på tanker, følelser og situasjoner. Både positive og negative. Deltakerne lærer blant annet å sette ord på følelser, tanker og situasjoner gjennom lek og fantasi. Spillet skal være en hjelp til å få voksne og barn til å snakke sammen. Spillet kan også være et redskap for de voksene til å få i gang samtaler med barn og unge (vfb.no). Det å åpne opp og sette ord på tanker og følelser hjelper deltagerne blant annet til å sortere og dermed se situasjoner i et annet lys. Ved å samtale om følelsesmessige temaer kan man hjelpe barnet/ ungdommen til å bedre selvfølelsen, motivasjon og mestring. Deltakerne lærer også å se og ta andres perspektiv samt at de også kan lære å prate om det som er vondt og vanskelig. (ibid.). Ved å spille dette spillet blir man litt på samme nivå som den andre, da de voksne også må svare på spørsmål om følelser og gjøre akkurat det samme som barnet/ungdommen. Dette kan igjen være med på å bedre relasjoner og føre til at deltakerne kommer nærmere hverandre og kan lettere samarbeide i andre situasjoner. Det kan også være lettere for barnet/den unge å åpne seg da begge er på likt nivå (ibid.). 3.0 Gruppeaktivitet Skitur med unge funksjonshemmede 3.1 Beskrivelse av aktiviteten 4

5 Etter å ha diskutert sammen i kjernegruppa kom vi frem til at nå som det er vinter i Norge, at en skitur oppe i Sirdalen ville vært en grei aktivitet for en gruppe med barn og unge. Det er mange muligheter for å oppleve den rike naturen som landet vårt har å by på. Denne aktiviteten går under friluftsliv, dette betyr at aktiviteten foregår utendørs og som fysisk engasjerer både barn og unge til å delta i et sosialt arena sammen med jevnaldrende og voksne autoritære rollemodeller. Denne type aktivitet er også en positiv aktivitet for helse og trivsel. 3.2 Målgruppen Målgruppen vi har tatt for oss er barn og unge med nedsatte funksjonsevner som blir plassert og/eller bor permanent i en barne- og avlastningsbolig. Vi skal ta med oss en gruppe på 6 personer som er fra år. Denne målgruppen kan kanskje være utfordrende, men med god tilrettelegging og planlegging skal man klare å tilpasse aktiviteten for ulike barn med funksjonsnedsettelser. Et barn kan være funksjonshemmet enten på grunn av skade eller en type sykdom, intellektuell reduksjon, medisinsk tilstand eller psykiske lidelser. Noen barn er alvorlig funksjonshemmet, mens andre er hemmet i en mildere grad. Det finnes ulike typer barn med særskilte behov, som for eksempel hørselshemmede, synshemmede, utviklingshemmede og bevegelseshemmede (Sjøvik, 2002). Disse barna blir noen ganger i uken og/eller hver helg, ettersom hvilket tilbud barneog avlastningsboligen har, plassert i en avlastningsbolig for at foreldrene til barnet skal kunne få litt alenetid i og med at de har et tungt og krevende omsorgsarbeid overfor sitt barn. Da er det avlastningen som skal ivareta barnets individuelle behov og gi god omsorg. Det er slik at barnets foresatte har foreldreansvaret, men personalet i avlastningsboligen utfører omsorgen på vegne av foreldrene selv (Aasberg, 2014). 5

6 3.3 Planlegging og gjennomføring For å planlegge en aktivitet skal vi gå ut ifra den Didaktiske planleggingsmodellen. Dette er en modell man kan bruke som et verktøy under ulike typer planlegginger, i vårt tilfelle blir det aktivitet. (Bjørndal, B. & Lieberg, 1978) Som dere ser på bildet over består denne modellen av: mål, innhold, arbeidsmetoder, rammefaktorer, deltaker forutsetninger og vurdering. Vi kommer innom disse punktene underveis i planleggingen og går ikke helt etter rekkefølgen. Vi var på nettet og søkte litt rundt for å finne nyttig informasjon om skitur som vi kunne bruke relatert til gruppe aktiviteten, og da kom vi over en nettside som heter skiforbundet.no. Her har de både ulike aktiviteter og nødvendig tilrettelagt utstyr som aktivitetsledere eller ledsagere kan komme i kontakt med for å låne. Skiforbundet har tilrettelagt ski for barn med nedsatte funksjonsevner, hvor den enkelte kan delta i aktiviteten som stående på ski eller sittende på en langrennskjelke (Norges skiforbund, 2013). Dette tenkte vi kunne være en mulig løsning for målgruppen vår i barne-og avlastningsboligen. Målet med aktiviteten er at barna skal kose seg og oppleve en mestringsfølelse med tanke på den fysiske delen av aktiviteten. 3.4 Kompetanse hos ledere/fagpersoner Når man skal organisere en aktivitet for at den skal tilpasse funksjonshemmede barn, er det flere hensyn en må ta som er knyttet opp mot barnas forutsetninger og behov, fysisk miljø, samt organisering og tilrettelegging. En leder må ha kunnskap om ulike funksjonshemninger, altså om den situasjonen barnet er i, for så å kunne gi rett hjelp og dekke nødvendig behov. For eksempel å være i samhandling med barnets foresatte kan gi en leder god informasjon om barnets situasjon og fungering i et sosialt arena (Sjøvik, 2002). Man må kunne planlegge og gjennomføre aktiviteten slik at den tilpasses barnets behov og ønsker. Vi mener også at det er en stor fordel å ha erfaring med funksjonshemmede barn fra tidligere arbeidsliv. 6

7 Før man starter med aktiviteten er det viktig å gi foreldre og barn nødvendig informasjon om hva som skal skje under aktiviteten og hvor lenge det eventuelt skal vare. Vi tenkte å dra en dagstur til Sirdalen med en minibuss, slik at det er plass til alle, være der 2-3 timer og deretter dra hjemover mot kvelden. I gruppen kom vi frem til at det beste ville vært å ha 4 voksne tilstede under aktiviteten. I og med at tre av barna i gruppa er bevegelseshemmede trengs det hjelp fra voksne for å kunne gi best mulig fysisk støtte, når man eventuelt skal sette barnet på en langrennskjelke og deretter observere slik at barnet ikke påfører unødvendige skader. Det er også viktig å hele tiden være deltakende og ikke deltakende observatør under hele opplegget, for å kunne vurdere om hvordan dagen har vært, hva som var bra og ikke, hvordan man kan gjennomføre en aktivitet neste gang osv. En god planlegging fører til bedre aktiviteter. 3.5 Læringsutbytte for deltakerne Mange funksjonshemmede kan ha snevert sosialt nettverk og kan ofte ha liten erfaring med vinterfriluftsliv. Dette stiller store krav i forhold til å fange opp, og inkludere hver og en i eksisterende og nye friluftsaktiviteter. Som nevnt tidligere gir vinteren oss fantastiske muligheter for opplevelser, utfordringer og mestring. Alle har rett til å delta i vinteraktiviteter. Gjennom stimulerende mestringsopplevelser styrker vi selvtilliten og livskvaliteten. Trivsel, glede, gode opplevelser og gode sosiale rammer er et godt grunnlag for å lykkes. Da må utøvere og miljøarbeideren få kunnskap om muligheter, tilgjengelighet, tilpasning av utstyr og tilrettelegging. (Røkenes og Hanssen, 2013) Naturen byr på uendelige muligheter for spennende utfordringer og gode mestringsopplevelser. Forutsetningen er at utfordringene samsvarer med den enkeltes forutsetninger. Fagpersonen må skape et trygt miljø hvor alle aksepterer at de har ulike forutsetninger og mål. Her vil alle lykkes, bare ved å delta (ibid) og (Skiforbundet 2015). Hvis fagpersonen øker bevisstheten om de mulighetene friluftslivet gir for å formidle verdier og holdninger, kan det åpne dører for et videre innblikk i naturens mangfold. Gjennom et friluftsliv på naturens premisser, kan fagpersonen legge forholdene til 7

8 rette for situasjoner der utøveren kan finne fram til egne løsninger. En bevisst holdning til deltakere, arbeidsmetoder og mål kan stimulere til at utøveren: - Får motivasjon for videre utforsking av naturen - Får positive opplevelser av mestring og glede ved å være fysisk aktiv i naturen - Bruker naturen mer som formidler av holdninger og verdier - Opplever fellesskap og aktiv deltakelse (ibid). Oppleve et sosialt og sportslig samvær der du blir en av mange, gjennom vinterfriluftsliv kan du legge til rette for opplevelse av fellesskap. Skillet mellom fagperson og klient viskes ut hvis du involverer deltakerne i forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Mangler det noe, er alle ansvarlige. Dermed legger du til rette for sosial trening og utfordring. Aktiviteter der sosiale ferdigheter er like viktige som fysiske ferdigheter, er gode læringsmiljø for å utvikle evnen til medfølelse og respekt overfor medmennesker. Matlaging i friluft kan være en ny opplevelse for mange, å grille pølser og koke kaffe eller te ute vinterstid. Å variere mellom type og mengde mat er med på å utvide kunnskapen omkring tur mat (ibid). 4.0 FmB Metoden Vi tenkte også å presentere kort FmB metoden som står forklart i vår pensum bok Fritid med Bistand. Dette er en type metode man kan jobbe med. Vi mener at metoden er relevant for oppgaven med tanke på å planlegge en individuell aktivitet. Dette er en metode som det er mulig å jobbe ut ifra når man som saksbehandler skal gi det enkelte barnet muligheten til å delta i selvbestemte og tilrettelagte aktiviteter. Arbeidsprosessen i denne metoden består av syv ulike trinn. Og disse er følgende: Uforpliktende informasjonsmøte Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer Kartlegging av innholdet i aktuelle fritidsaktiviteter Valg av aktivitet En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger/kontaktperson En plan for deltakelse i aktiviteten lages Tiltaket følges opp og evalueres 8

9 Trinn 1 - Et uforpliktende informasjonsmøte Det første trinnet innenfor arbeidsmetoden går ut på å gi deltakerne god nok informasjon om FmB. Dette betyr at voksne som jobber med barn og unge skal ha tilstrekkelig nok med informasjon om denne metoden. Man må kunne forklare hva metoden innebærer og hvordan man jobber for å oppnå god tilrettelegging for barn. Trinn 2 Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer Barn har ulike interesser, ønsker og drømmer de vil oppnå. Som en aktivitetsleder må en sørge for å få til en aktivitet som barnet er interessert i og som det vil delta i, derfor er det viktig å kartlegge slik at man har noe å gå ut ifra i de neste trinnene. Man må spørre barnet om hva slags ønsker det har og hva det drømmer om å gjøre. La barnet bruke god tid på å tenke seg gjennom om hva slags aktiviteter det liker og hva det eventuelt ikke liker å drive med. Trinn 3 Kartlegging av fritidsaktiviteters innhold Det er viktig å vite hva deltakeren ønsker seg og hvordan disse ønskene i hovedsak kan realiseres. I dette trinnet har deltakerne funnet en eller flere aktiviteter det vil få mer informasjon om. Da er det barnets saksbehandler som skal kontakte ulike fritidsorganisasjoner for å innhente informasjon om de ulike aktivitetene. Aktuelle spørsmål kan være: Hvilken alder og kjønn medlemmene har i aktiviteten? Hvilke ferdigheter trenger deltakeren? Hvor ofte samles de? Hva koster det å være medlem? osv. Trinn 4 Valg av aktivitet Etter kartleggingen kan saksbehandleren til barnet starte med å tilrettelegge for deltakelse. Man må her gi barnet rom til å ombestemme seg om aktiviteten. Det kan være at barnet innser at aktiviteten ikke passer det, og derfor vil finne en ny aktivitet å delta i. Trinn 5 En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger Når aktiviteten er valgt og barnet er klar til å starte, er det neste å finne en tilrettelegger som skal være bindeledd mellom deltaker og aktiviteten. Denne 9

10 tilretteleggeren er allerede deltaker i den valgte aktiviteten. Her er oppgaven til tilretteleggeren å ta hensyn til at deltakernes ønsker går i oppfyllelse. Trinn 6 Lage en plan for deltakelsen I denne fasen lages det en plan for deltakelsen, hvor innholdet skal være slik at målet er å sikre at deltakeren lykkes med aktiviteten. Trinn 7 Tiltaket følges opp og evalueres Tiltaket saksbehandleren har satt i gang for det enkelte barnet skal følges opp og evalueres. Dette er fordi at en saksbehandler har ansvar for å følge opp barnet i den aktiviteten det er medlem i. Man følger opp og vurderer hvordan barnet opplever aktiviteten. Derfor er det viktig at barnet har en god relasjon med både saksbehandlere, tilretteleggeren og en aktivitetskontakt, hvis det skulle ha oppstått en uønsket handling/situasjon i aktiviteten, slik at barnet lett kan komme i kontakt med de (Midtsundstad, 2013). 5.0 Konklusjon Som vi har sett i denne oppgaven, kan man planlegge forskjellige aktiviteter etter målgruppen og det er mange aktiviteter å velge mellom. Det som er spesielt viktig når man bruker aktivitet i miljøarbeid eller sosialarbeid, er at man forbereder og planlegger godt på forhånd. Viktige ting å ta hensyn til; hvor skal aktiviteten finne plass, hvem kan være med og hva ønsker man å oppnå med aktiviteten. Dette for at alle kan føle seg inkludert og velkommen til å delta i aktiviteten. Aktiviteter er lurt å bruke fordi at gjennom felles opplevelser kan relasjoner styrkes. Videre kan man da styrke tilliten som videre vil skape mer trygghet. Alt dette fører til bedre forhold mellom miljøarbeideren og barnet/ungdommen, som igjen forsterker følelsen av samhold og tilhørighet. Dette vil hjelpe barnet eller ungdommen til å styrke selvfølelsen og følelsen av å høre til i et fellesskap. 10

11 6.0 Litteraturliste Aadnesen, B.N og Hærem, E. (2014) «Barnevernets undersøkelse». 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978) Nye veier i didaktikken?: en innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug. Evenshaug, O. og Hallen, D. (2007) «Barne-og ungdomspsykologi» 4. utgave Oslo: Gyldendal Akademisk Gjertsen, P-Å. (2010). Sosialpedagogikk forståelse, handling og refleksjon. Bergen:Fagbokforlaget. Helgesen, L. A. (2011) «Menneskets dimensjoner lærebok i psykologi» 2. utgave Kristiansand: Høyskoleforlaget eriell/2010skibrosjyre-integrering.pdf Midtsundstad, A. (2013) Fritid med bistand: En metode for å støtte sosial læring. Bergen: Fagbokforlaget Røkenes, O.H og Hanssen, P.H (2012) Bære eller briste Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke Sjøvik, P. (2002) En barnehage for alle: Spesialpedagogikk I førskolelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget Tjersland, O.A, Engen, G og Jansen, U. (2013) Allianser Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge. Gyldendal Norsk Forlag AS 11