HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Orienteringer: Økonomisk rapportering pr. mars 2013 Kommunebarometre og kostra

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers kontor Kl 09:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer: Økonomisk rapportering pr. mars 2013 Kommunebarometre og kostra Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 46/13 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 47/13 PS 48/13 PS 49/13 Hitrarittet søknad om sponsing og arrangering Søknad "Ung-Sommer 2013" - tilskudd DalPro AS - valg av styremedlem PS 50/13 Bekransning av bautaer 17. mai 2013 PS 51/13 Transportplan for Sør-Trøndelag Prioriteringer PS 52/13 RDS 1/13 RS 5/13 RS 6/13 SAE-Vind - Kommuneavtale Delegerte saker Svar - Søknad om støtte til 2 kråkefeller Referatsaker Kjerringvåg ferjeleie Referat fra regionmøtet i Børsa fredag 12. april

4 PS 46/13 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Hitrarittet søknad om sponsing og arrangering Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Vedlegg: Ingen Innstilling: 1. Hitra formannskap gir tilskudd til Hitrarittet 2013 med kr Tilskuddet finansieres ved bruk av reserver ansvar Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitrahallen DA søker i skriv mottatt om sponsing og arrangering av Hitrarittet Sponsorstøttebeløpet angis til kr ,-. Saksopplysninger I søknaden vises det til at arrangementet i 2012 hadde 182 påmeldte og at det i år forventes over 250 deltakere. Rittet gjennomføres i år 14. september, med start og målgang i Fillan sentrum. Hitrarittet er en flott måte å markedsføres Hitra på. Markedsføringen er startet ved at det er opprettet egen hjemmeside, flyers, eget rittblad, banner og en rekke avisartikler i lokalavisa. Arrangementet medfører en del kostnader for å få rittet opp på en kvalitetsmessig standard. Som gjenytelse for sponsing får sponsorene markedsføre seg med skilt eller banner godt synlig i bl.a. start/målområdeet i Fillan sentrum. I tillegg markedsføre seg i sekretariatområdet innen i Hitrahallen, hvor også premieutdelingen vil foregå. Arrangøren sier i sin søknad at Hitrarittet ble en suksess allerede etter første gang, og arrangøren sier at de har fått gode tilbakemeldinger på et godt gjennomført arrangement. Regnskapet for 2012 viser følgende: Regnskap 2012 Budsjett 2013 Inntekter: Bidrag Hitra kommune kr kr Hemne Sparebank Hitra/Frøya kr Sparebank 1 Midt-Norge kr Lerøy MidNor kr Hitra Bygg og betong kr Sponsing bedrifter kr Påmeldingsavgift kr. 250 * 120/ kr. 350*300 kr kr Salg kiosk kr kr Sum inntekter kr kr Utgifter Lønnsutgifter kr kr Underholdning kr kr Aktiviteter kr kr Markedsføring kr kr Diverse kostnader kr kr Sum utgifter kr kr Resultat kr kr Vurdering Hitrarittet er uten tvil et kjempefint og positivt tiltak, både ut fra et helsemessig synspunkt og for å sette Hitra på kartet. Rittet i 2012 ble støttet med kr fra Hitra kommune. I begrunnelsen for tildelingen het det: Oppstart av et slikt arrangement innebærer en del engangskostnader. Det er i første rekke disse kostnadene som søknaden gjelder. Rittet vil få inntekter og disse vil være med på å gi et godt Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 økonomisk grunnlag for rittet de kommende år. Ut fra en totalvurdering mener rådmannen at økonomisk støtte med kr vil være et greit tilskudd, og innstiller på dette. Ut fra at tildelingen i 2012 var til oppstart, for å dekke engangskostnader, må denne søknaden vurderes ut fra om Hitra kommune skal yte tilskudd til årlige ritt. Dersom dette er ønskelig må tilskudd legges inn i årlige budsjetter fra I og med at det kun har vært arrangert et ritt er det ikke noe godt økonomisk grunnlag for å vurdere et eventuelt tilskudd. Imidlertid gikk fjordårets ritt med overskudd, noe som er et godt grunnlag for arrangering av årets ritt. Budsjettet for 2013 legger opp til et bedre overskudd. Størrelsen på tilskuddet bør etter rådmannens vurdering legges på et lavere nivå enn for 2012, og foreslår et tilskudd på kr for 2013 og at samme beløp legges inn i fremtidige budsjetter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2013/822-2 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Søknad "Ung-Sommer 2013" - tilskudd Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Innstilling: 1. Hitra kommunestyre ser på tiltaket «Ung-Sommer» som et viktig ledd i forberedelse til yrkeslivet og bevilger kr for Bevilgningen finansieres ved bruk av disposisjonsfond Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Rådgiver barn og unge og Frivilligsentralen søker om midler til gjennomføring av tiltaket «Ung- Sommer» 2013 med kr Saksopplysninger I søknaden heter det: «Gjennom et samarbeid med Frivilligsentralen og Hitra kommune, vil vi sommeren 2013 gjerne fortsette sommerjobbtilbudet for aldersgruppen år. Ung-Sommer er et eget jobbkonsept som har vært knyttet opp mot Helsetunet, teknisk etat, DalPro og SFO,- og det sysselsetter ungdommer mellom år gjennom 5 uker i sommerferien. Sommer 2012 var 59 ungdommer som var delaktige. Tiltaket er tenkt som en ekstra hjelp for turer, avislesing, spill-aktiviteter, samtaler og litt ekstra oppmerksomhet for de eldre på de forskjellige avdelingene på Helsetunet og i omsorgssentrene. De ungdommene som har arbeidet sammen med Teknisk avdeling har gjort forefallende arbeid og ungdommer som har vært sysselsatt på SFO har gått inn som ekstra hjelp der. Gjennom DalPro hadde vi noen ungdommer i arbeid.» I 2013 gjennomføres tiltaket i ukene I tillegg arrangeres «Sommer-leir» for 20 barn med spesielle behov, hvor 4 ungdommer vil bli sysselsatt sammen med voksne ledere. Ungdommer som har tatt «Vertskapskurs» får mulighet til å være guider på Dolm eventuelt Hopsjø. Målsettinga med tiltaket er å gi - Eldre ekstra oppmerksomhet og aktivitet utenom ordinære tiltak - Gi ungdom mellom år sommerjobb - Gi ungdom lyst til å velge omsorgsarbeid som yrkesvalg - Gi ungdom lyst til å arbeide i Hitra kommune Vurdering Ung-Sommer gjennomføres for 4 år på rad. Tiltaket er til nytte både for deltakerne og for «brukerne», og gir ikke minst stor glede. Rådmannen er ikke i tvil om at dette tiltaket bør bli permanent, og vil i budsjettet for 2014 legge inn midler slik at tiltaket er finansiert årlig. Årets finansiering skjer ved bruk av disposisjonsfond momskompensasjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 033 Saksmappe: 2013/897-2 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: DalPro AS - valg av styremedlem Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Innstilling: Hitra kommunestyre velger som Hitra kommunes medlem i styret for DalPro AS.. Som vara velges Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken DalPro AS har fastsatt generalforsamling til I den forbindelse har DalPro AS meddelt at Hitra kommunes representant i styret er på valg. Saksopplysninger Hitra kommunes representant i styret for DalPro AS fra mai 2010 er Torfinn Stub, vara Hilde Dalsbø Antonsen. Ved årets generalforsamling for DalPro AS skal det velges 2 medlemmer med personlige varamedlemmer for 2 år. Følgende styremedlemmer med personlige varamedlemmer er nå på valg: Medlem Varamedlem Kristin Reppe Storø, Frøya Jorunn Skarsvåg, Frøya Torfinn Stub, Hitra Hilde Dalsbø Antonsen, Hitra Ragnhild Strømme (ansattes repr.) Geir Mosand (ansattes repr.) Styret består ellers av: Medlem Varamedlem Kolbjørn Ulvan, Hitra Eldbjørg Broholm, Hitra Laila Wedø, Frøya Ola Vie, Frøya Ragnhild Strømme går nå over i pensjonistenes rekker og Geir Mosand har 1 års permisjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2013/887-1 Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Bekransning av bautaer 17. mai 2013 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Vedlegg: Innstilling: 1. Hitra formannskap oppnevner som, på vegne av Hitra kommune, avduker og legger krans på bautaen over falne siste krig, ved Sandstad kirke 17. mai Hitra formannskap oppnevner som, på vegne av Hitra kommune, legger krans på bautaen over sjøfolk som har mistet sitt liv på sjøen, ved Fillan kirke 17. mai Oppgaven med å legge krans på bautaene oppnevnes for valgperioden blant kommunestyrets representanter. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

13 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune har ansvaret for kransepålegging ved bautaene over falne fra siste krig ved Sandstad kirke, og over sjøfolk som mistet livet på sjøen ved Fillan kirke. Hitra formannskap oppnevner personer som, på kommunens vegne, legger krans på bautaen. Det er vanlig at det holdes en kort tale. Saksopplysninger I de senere år har følgende personer gjennomført bekransning på kommunens vegne: Sandstad kirke: Fillan kirke: 2006 Liv K. Vaagen 2007 Kjell R. Sæther 2008 Per Ervik 2009 Kjersti Lindal 2010 Roger Lund 2011 Bjørg Vaagen Jacobsen 2012 Bergljot Stokkan 2010 Ole L. Haugen 2011 Arve Fjeldberg 2012 Astrid Mortensvik Det har til tider vært vanskelig å finne frivillige til å påta seg oppgaven med bekransningen. Det foreslås derfor at dette gjøres til en oppgave lagt til kommunestyrerepresentantene, f.eks. de politiske komitéer. Begge fjorårets kransepåleggere var personer i politiske verv. Det vil da være mulig å legge en plan for bekransningen for hele valgperioden. Vurdering Saken legges fram for Hitra formannskap for oppnevning. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: F11 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol/ Roger Antonsen Dato: Transportplan for Sør-Trøndelag Prioriteringer Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Vedlegg: 1 Transportplan for Sør-Trøndelag Matrise 2 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsutkast Innstilling: Hitra kommune viser til tidligere innsendte høringsuttalelser vedrørende Transportplan Sør- Trøndelag Dette gjelder administrative innspill i forhold til oppsatt matrise og prioritering gang- og sykkelveger samt vedtak fattet i teknisk komite For prioritering mellom de ulike prosjektene innenfor Transportplanens geografiske virkeområde vil Hitra kommune foreslå at følgende elementer danner basis for Transportplanens interne prioriteringer: Gang- og sykkelveger: Her bør det vektlegges nærhet til oppvekstsenter (skolevei), veiens generelle beskaffenhet, ÅDT, fartsgrense, andel tungtrafikk, folkehelseperspektivet samt kunnskapen om oppvekstsentrenes utvidede bruk som møtepunkt ut over ordinær skoletid som igjen genererer gangtrafikk. Maks gangavstand for elever opp mot skole er oppgitt til 4 km før skoleskyss må benyttes. Etablering av gang- og sykkelveger betraktes å gi store trafikksikkerhets-/ helsegevinster og det er en kjent sak at ulykker i distriktet oftere har en større alvorlighetsgrad enn i sentrale strøk. Økt ramme for etablering av GSV utenfor Trondheim bør derfor vurderes i dette perspektivet dersom en 0-visjon skal være en av de gjennomgående grunnpilarene i Transportplanen. Mindre trafikksikkerhetstiltak Forholdene på barns skolevei avviker sterkt fra sted til sted lokalt. Her bør det derfor vektlegges prosjekt definert gjennom kommunale trafikksikkerhetsplaner samt konklusjonene fra årvisse Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 Side 2 av 2 trafikksikkerhetsbefaringer som utøves i samspill mellom kommunens trafikksikkerhetsutvalg, politi, busselskap, statens vegvesen, fylkets trafikksikkerhetsutvalg og kommunens skolesektor. Her kommer lokalkunnskapen om stedlig trafikkbilde og elevtransport fullt ut til anvendelse. Havner Her må det vektlegges næringsmessig behov, miljøaspektet ved overføring av gods fra veg til sjø (nasjonal/ fylkeskommunal miljøstrategi), alternative muligheter for uttransportering av produserte varer ut over en samferdsels åre, trafikksikkerhetsgevinster samt vurderinger om fremkommelighet på dagens veinett. For Øyregionen vil etablering av Hitra Kysthavn være et godt forankret prosjekt ut fra disse vurderingskriteriene og da med spesiell basis i betydelige eksportkvantum fra Øyregionen ut til eksportmarkedene. Status på slike sentrale havnekonsept bør derfor også defineres deretter i gjeldende Fylkesplan/ Transportplan. Sikkerhet og Fremkommelighet Trafikkstans opptrer ofte vinters tid i spesielle partier av veinettet, oftest relatert til tungtransport og spesielle bakkepartier. Statens vegvesen fører logg over slik stans i trafikken. Det foreslås at Fylkeskommunen benytter denne loggen for utbedringer av spesielle problemområder for utbedring, hvilket også i stor grad betraktes å gi betydelige trafikksikkerhetsgevinster og da spesielt relatert til hendelser opp i mot tungtrafikken. I tillegg er det en kjensgjerning at manglende sommer- og vintervedlikehold medfører dårlig fremkommelighet samt kan være utløsende faktor for alvorlige trafikkuhell. Bedret daglig vedlikehold må i vesentlig grad tillegges økt vekting dersom en ønsker forbedret framkommelighet og økt sikkerhet på dagens veinett. Matingsplasser Fullverdig kollektivtilbud er problematisk å innføre i trafikksvake områder, da også på deler av Hitra. Det er betydelige miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster å oppnå via å laste trafikk over fra privatbiler til kollektivtilbud. Men skal dette være reelle tilbud i distrikts Norge må det forefinnes logistikk-knutepunkt tilrettelagt som matingsplasser opp i mot gjennomgående busstilbud samt tilsvarende også opp i mot etablerte båtruter. For å avdekke lokale behov foreslås det at Fylkeskommunen starter en prosess opp mot den enkelte kommune for rasjonell avklaring rundt tematikken. Riksveger Ved nedklassifisering av eksisterende riksveger i Trondheimsregionen som antydet i oversendt høringsdokument, må oppgradering av veinettet til rett standard være gjennomført før overtakelse slik at dette ikke påvirker Fylkeskommunens vedlikeholds-/investeringsrammer i ettertid av nedklassifisering Firestegsprinsippet Det oppfordres til at en i tillegg til fagfolkene fra Statens vegvesen og i ATB også benytter en aktiv kobling opp i mot transportsektorens bransjeorganisasjoner ved utarbeidelse av tiltakslister for utbedringer. Bransjeorganisasjonene innehar betydelige kunnskaper om spesielle enkeltpunkt/ strekvise problemområder og da innenfor hele Transportplanens geografiske virkeområde Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Side 3 av 3 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Sør-Trøndelag fylkeskommune har oversendt følgende høringsskriv: Transportplan for Sør-Trøndelag skal legge grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Samtidig skal den gi innspill og føringer til prosesser som angår Sør-Trøndelag, men som ligger utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. Planen skal fremlegges for fylkestinget i juni Vi viser til tidligere utsendt planprogram og høringsutkast på del 1 Utfordringer. Vi takker for mange gode og konkrete innspill, som gjør at vi har en god oversikt over utfordringer sett fra kommuner, næringsliv, offentlige myndigheter og andre Vedlagt følger et høringsutkast på del 2: Prioriteringer, og vi imøteser innspill og kommentarer til dette. Innspill til del 2 Prioriteringer bes fremsatt skriftlig til Sør-Trøndelag fylkeskommune pr post (Postboks 2350Sluppen, 7004 Trondheim) eller epost (postmottak@stfk.no) innen 3. mai Oversikter over mottatte høringsinnspill på Del 1 Utfordringer og annen informasjon ligger på våre hjemmesider: Eventuelle spørsmål kan rettes til prosjektleder Trygve Gudde Saksopplysninger Hitra kommune har mottatt nytt høringsnotat fra Sør-Trøndelag fylkeskommune vedrørende Transportplan Høringsfrist er satt til 3. mai Tidligere har Hitra kommune i forbindelse Transportplanen oversendt følgende innspill på gangog sykkelveger fra administrasjonens side: Viser til pågående prioriteringer innenfor fylkesvegplanen, Hitra kommune har tidligere oversendt nedenfor stående liste over ønskede gang- og sykkelveger til Statens vegvesen men skjønner at denne også må sende deg for eventuell videre prioritering i pågående arbeid med transportplanen. Av de listede gang- og sykkelvegene har Hitra kommunestyre internt prioritert på topp via kommunestyrevedtak følgende strekninger for utførelse: 1. Gang- og sykkelveg Lervågen Valen, lengde 1860 lm stor trafikk langs Fv-714, sentrumsnært Fillan, avsatt areal til boligfelt mellom sjøen og Fv-714, viktig utbyggingsområde for videreutvikling av kommunesenteret Fillan 2. Gang- og sykkelveg Strand Børøsund, lengde 3554 lm, stor tungtrafikk til Lerøy Midnors anlegg i Hestvika, tettbebygd med boligbebyggelse langs fylkesveien, vil være et viktig område for Hitra kommune med tilrettelegging boligfelt i forbindelse med etableringer på Jøstenøya gangtrafikk til oppvekstsenter 3. Gang- og sykkelveg Barmann, lengde 722 lm, etablert oppvekstsenter med barnehage og barneskole, uoversiktlig veistrekning med bakketopp langs Fv-714 med stor trafikk og da også en stor andel tungtrafikk, gang- og sykkelvegen vil knytte avkjøring boligfelt opp i mot oppvekstsenteret 4 Gang- og sykkelveg Knarrlagsund, lengde 927 lm, stor trafikk langs fylkesveien forbi oppvekstsenter med barnehage og barneskole samt forbi tett boligbebyggelse, uoversiktlig med mange avkjørsler, her vært noen hendelser rundt tungtrafikk i området Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Side 5 av 5 Disse gang- og sykkelvegene ble likestilt prioritert av kommunestyret, dvs. opplistingen er ikke oppstilt i prioritert rekkefølge. Det som var hovedtematikk i kommunestyret var at disse tiltakene vil bedre trafikksikkerheten rundt kommunens oppvekstsenter. Med basis i dette har kommunen administrasjon engasjert konsulentfirmaet Norconsult for å regulere inn disse gang- og sykkelvegene. Reguleringer med tverrprofil osv. er bestilt ferdigstilt vårparten Håper derfor tiltakene kan prioriteres for fysisk utførelse i planperioden Videre har teknisk komite fattet følgende vedtak i møte : Vedtak: Følgende elementer vektlegges spesielt av Hitra kommune ved utarbeidelse av Transportplan for Sør-Trøndelag i tidsperspektivet Tiltakene er ikke oppstilt i prioritert rekkefølge: - Generelt bedret vedlikehold av eksisterende fylkesvegnett, med spesielt fokus på vintervedlikehold og hyppigere og mer asfaltering/reasfaltering - Kontinuerlig oppgradering/ ferdigstillelse av Fv 714 fra Frøya til Orkdal (Dolmsundet m/ Vikansvingen og Snillfjord) - Opparbeidelse av gang- og sykkelveger ved kommunens oppvekstsentra i tråd med innsendt prioritert liste, prioritering av trafikksikkerhetsmidler til bruk for opparbeidelse av busslommer spesielt til barn langs fylkesvegnettet - Hensiktsmessige gjennomgående bussruter med matingsruter inn til hovedveinettet (Helseekspressen/Kystekspressen) - Hensiktsmessige bussruter ekspressbuss med timesavganger - mellom kommunesentrene Sistranda og Fillan (videregående skoler/arbeidsreiser) - Opprettholdelse av rutetilbud Kystekspressen Trondheim/Kristiansund N - Etablering hensiktsmessig pendlingsrute hurtigbåt Ørland Fillan mandag til fredag og funksjonelle ruter i helg tilpasset helgetrafikken - Prioritering av Hitra Kysthavn for fremme sjøtransporten av gods, herunder sjøverts uttransport av laks - Etablering av fergeforbindelsen mellom Hitra og Nordmøre (Kjørsvikbugen Laksåvika), for derigjennom å redusere Øyregions sårbarhet og styrke/utvide boog arbeidsmarkedsregion. Denne forbindelsen vil også være et meget viktig ledd for å realisere en Kystriksveg Kristiansund N Namsos, sammen med etablering av fergeforbindelse Hitra Ørlandet og alternativt veiforbindelse Snillfjord Agdenes. - God kvalitet på busser brukt til skoleruter med setebelter. Hitra kommune forbeholder seg retten til også å komme med flere og mer underbygde innspill ved senere utlegging av høringsdokumenter. Overordnet bemerkes det som særlig viktig at fylkeskommune/ stat tar innover seg endringer som er gjort innen omstrukturering innen helseregionen og innen St. Olavs Hospital i Trondheim. Akutt og fødeavdelingen er flyttet fra Orkdal Sykehus til St. Olavs i Trondheim. Dette har medført en betydelig lengre reiseavstand for fødende og akuttpasienter som må kjøre fra distriktet. Som en følge av dette må fremkommeligheten på veinettet være av akseptabel standard, ref. spesielt vintervedlikehold Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Side 6 av 6 Enstemmig. Ut over dette ble det også laget en matrise som en administrativ høringsuttalelse som tidligere er referert i formannskap Teknisk komite samt i kommunens trafikksikkerhetsutvalg. Matrisen er så vidt omfattende at den kun følger saken som vedlegg. Vurdering I utsendelsens innledning pkt.1 står følgende å lese: Etablere prosesser og prinsipper for prioritering av transportutfordringer. Vi ønsker innspill til dette fra kommuner, næringsliv, offentlige etater og andre høringsparter. Dette tolker saksbehandler dit hen at mengde innspill og utfordringer innenfor Transportplanens virkefelt er av en slik art at ikke alle innspillene kan påregnes etterkommet innenfor planperioden. Dermed åpner fylkeskommunen muligheten for aktørene til å komme med innspill for å definere prinsipper/ prosesser for prioriteringer mellom ønskede prosjekt. Det er i denne saken registrert at Fylkeskommunen har tatt til seg kommunens tidligere innsendte innspill så disse blir derfor ikke repetert fullt ut, det er prinsipper, prosesser samt kriterier for utvelgelse av prosjekter blant mange prosjekter innenfor Transportplanens geografiske virkefelt som i denne saken er tematikk. På generelt grunnlag har Hitra kommune som nevnt fremmet innspill i for hold til transportplanen innenfor et vidt område. Det foreslås derfor å fokusere på noen spesielt viktige element for Hitra kommune. Dette også sagt i betraktning av å definere kriterier for prioriteringer som også kan virke som fortrinn for Hitras fremførte prosjekt. Det tenkes her spesielt på følgende element: Trafikksikkerhet/ gang- og sykkelveger Hitra kommune har spilt inn 4 likestilt prioriterte gang- og sykkelveger. Dette er viktige element for trafikksikkerhet, i dag kjøres de fleste elevene ved oppvekstsentrene til skolen ut i fra en trafikk faglig vurdering om meget usikker skolevei for skoleelevene. Dette er uheldig både ut i fra et trafikksikkerhetsperspektiv men også ut i fra et folkehelseperspektiv. Selv om selve skoletransporten foregår trygt via oppsatt buss avhjelper dette ikke etterfølgende bruk av oppvekstsentrene som kulturell-/ sosial-/ og idrettslig arena. Sånn sett bør dermed gang- og sykkelveger være absolutte krav opp i mot oppvekstsentrene og da spesielt der veien også benyttes av tungtrafikk. Kriterier som ÅDT (årsdøgntrafikk) bør ikke være et absolutt satt kriterie som i så måte bør defineres som overordnet prinsipp da dette kan medvirke til at kun utbygginger i tettbebygde strøk blir utløst. Her må det heller defineres som prioriteringskriterie nærhet til oppvekstsenter (skolevei), veiens generelle beskaffenhet, folkehelseperspektivet samt oppvekstsentrenes utvidede bruk som møtepunkt ut over ordinær skoletid. Hitra kommune bruker betydelige midler i år for å planlegge/ klargjøre prioriterte gang- og sykkelveger for utbygging. Når det gjelder etablering av busslommer/ mindre trafikksikkerhetstiltak må disse defineres via årlige trafikksikkerhetsbefaringer samt via kommunale trafikksikkerhetsplaner og være direkte behovsvurdert i forhold til det lokale trafikkbildet. Opp ordnede forhold for barns på-/ avstigning på buss har dessverre vist seg å være et utfordrende element relatert til sikkerhet, hvilket de senere år har utløst stor aktivitet i Hitra kommune for å rette på forholdene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Side 7 av 7 Det er dessverre heller ingen ting å legge skjul på at alvorlighetsgraden ved ulykker i distriktet har en større alvorlighetsgrad enn ved ulykker i mer sentrale strøk, jfr. Statens vegvesen sine registreringer. Hitra kommune bruker i 2013 mellom 1-1,5 millioner kroner på trafikksikkerhetstiltak primært rettet mot kommunes yngste innbyggere. Hitra Kysthavn Hitra kommune investerer for tiden store beløp i etablering av Kysthavn. Begrunnelsen for dette er å få mer gods overført fra vei til sjø. Investeringen er dermed en direkte oppfølging av både nasjonal og fylkeskommunal miljømessig målsetting, for øyregionens del er det en nødvendighet ut i fra den vekst som er skissert innenfor oppdrettseksporten. I 2004 eksporterte Øyregionen tonn laks, i 2013 forventes eksporten å passere tonn. I tillegg til dette forventes det fremover i tid en ytterligere prosentvis økning som foregående år. Dette nødvendiggjør en sikkerhetsventil for de eksportrettede virksomhetene som er uavhengig av veinettet, og dette sies uavhengig av store investeringer på veinettet gjennom Snillfjord. I utgangspunktet arbeides det nå med etablering av en internasjonal båtrute for eksport av varer med start på Jøstenøya og med sluttpunkt i Zeebrugge. Båtruta er tenkt oppsatt med 2 ukentlige avganger og har kapasitet til enheter pr. tur, hvilket totalt tilsier et ukentlig bortfall av trailertransporter langs hele veinettet fra Øyregionen til Europa. Båtruta er dermed ikke kun et godt miljøtiltak, det er også i høyeste grad et godt fundert trafikksikkerhetstiltak/ et fremkommelighetstiltak samt et næringstiltak. Fremkommelighet På hovedfartsåra Fv-714 over Hitra oppleves svært ofte trafikkstans vinters tid i spesielle partier av veinettet, oftest relatert til tungtransport og spesielle bakkepartier. Bakken ved oppvekstsenteret i Barmannsfjorden samt Rønningsbakkan betraktes som særs utsatt. Ofte står lange rekker med trailere på vent i påvente av tungbergingsvogner rekvirert fra Orkdal, hvilket medfører logistikkutfordringer i leveransekjeden for eksport av produserte varer. Statens vegvesen fører logg over slik stans i trafikken. Det foreslås at Fylkeskommunen benytter denne loggen som kriterie for utbedringer av spesielle problemområder. Utbedring av problempartier betraktes også i stor grad å gi betydelige trafikksikkerhetsgevinster, da vogntog uten skikkelig veigrep oftest er involvert i disse hendelsene. Matingsplasser Fullverdig kollektivtilbud er problematisk å gjennomføre i trafikksvake områder, da også på Hitra. Det er betydelige miljømessige og trafikksikkerhetsmessige gevinster å oppnå via å laste trafikk over fra privatbiler til kollektivtilbud. Stort sett er det påregnelig med et godt gjennomgående rutetilbud på hovedåren gjennom Hitra og det tenkes her spesielt på Helseekspressen og Kystekspressen som funksjonelle tilbud. Men skal dette være reelle tilbud må det forefinnes logistikk-knutepunkt tilrettelagt som matingsplasser for gjennomgående rutetilbud. For Hitras del arbeides det for tiden med slike matingsplasser på Dolmøya samt ved nytt kryss ved avkjøring fra ny Fv-714 mot Melandsjø. Dette gjelder selvsagt i tilsvarende grad også opp i mot båttilbud Kystekspressen samt ny pendlingsrute fra Fillan mot Ørlandet/ Trondheim. Firestegsprinsippet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 8 av 8 Øyregionens eksportrettede bedrifter utløser et betydelig transportbehov som møter utfordringer med dagens veistandard. Det registreres at prosessene i Transportplanen definerer Statens vegvesens personell som utøvende vurderingspersonell i et visst samarbeid med ATB. Statens vegvesens fagfolk sammen med ATB har et godt dokumentasjonsgrunnlag via veisentralens register for å definere ut aktuelle utbedringsbehov. Dog er det slik at bransjeorganisasjonene innenfor vegtransport sitter med betydelige kunnskaper på spesielle enkeltpunkt/ strekvise problemområder og det er synd dersom denne kunnskapen ikke kommer til anvendelse ved utarbeidelse av tiltakslister for utbedringer. Det foreslås derfor at en i tillegg til fagfolkene i Statens vegvesen og i ATB også utnytter en aktiv kobling opp i mot transportsektorens bransjeorganisasjoner. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler / / F11 Dag Robert Bjørshol Høringsuttalelse - Transportplan for Sør-Trøndelag Viser til Deres utsendte høringsdokument «Transportplan for Sør-Trøndelag » med satt høringsfrist 8. februar Hitra kommune viser til tidligere innsendt høringsuttalelse vedtatt av Teknisk komite 5. november 2012 samt til tidligere oversendt uttalelse vedrørende prioritering av gang- og sykkelveger på Hitra datert 13. november Begge uttalelsene følger ny høringsuttalelse som vedlegg. På nytt høringsdokument følges oppstillingen fra fylkeskommunen i matriseform Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER. 1

23 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Hitra kommunes innspill Tilgjengelighet Akseltrykk Adgang for de kjøretøyer det er behov for (akseltrykk) Veier eller parseller der næringsliv eller andre ser behov for høyere tillatt akseltrykk. Fremkommelig het Vegdekke Et fast, jevnt dekke med best mulig veigrep sommer og vinter. Vi har bra oversikt over selve vegdekkets tilstand. Men vil gjerne ha innspill på strekninger der vegdekket periodisk blir dårlig (vises spesielt ved telehiv om våren). Dette skyldes som regel dårlig forsterkningslag, som ikke oppdages via PMS. Parallelt er det satt i gang en kartlegging fra områdeansvarlige i SVV på det samme. Telehiv: Hammerstadslett a Kvenvær Strøm Akset Innerdalen Fjellværsøya Fast veidekke: Fjellværsøya Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Hitra kommunes innspill 2

24 Vegbredde Tilstrekkelig bredde ut fra veiens funksjon og trafikkbilde Veier eller parseller der vegbredde oppleves som for smal (hinder for fremkommelighet) ut fra veiens funksjon og trafikkbilde. Fjellværsøya Badstuvik-Utset Flaskehalser Færrest mulig flaskehalser (smale bruer, krappe svinger, nedsatt hastighet etc.) Steder som oppfattes som alvorlige flaskehalser (hinder for fremkommelighet). Vættastrømmen bru Dolmøya sanering svinger (utforkjøringer) Jevnlige stopp tungtrafikk på Fv- 714 i Barmfjorden v/ Barmfjorden oppvekstsenter Jevnlige stopp tungtrafikk i fra avkjøring Fv- 714 v/ Fillvatnet frem til kryss på Ansnes, dvs. Fv- 714 mot Knarrlagsund Omkjøringsmulighe ter Omkjøringsmulighe ter ved naturskade, trafikkulykker eller annet. Manglende omkjøringsmulighe ter Få plasser dette er mulig, opprettelse beredskapsfergel eie i forbindelse med Hitratunnelen, eventuell ny fergeforbindelse Laksåvika - Kjørsvikbugen 3

25 Sikkerhet Skråninger/rekk verk Muligheter til å unngå kollisjon (til å vike til side). Tilstrekkelig sikring mot farlig utforkjøring Steder der rekkverk burde vært satt opp, eller steder der rekkverk ikke lenger sikrer tilstrekkelig mot utforkjøring (nedbøyd). Dette kartlegges også løpende fra SVVs områdeansvarlige. Dolmøya sanering svinger Rekkverk kryss Dolm/ Kjerringvåg fergeleie 50 lm Rekkverk Kastvika på Fjellværsøya 100 lm Oppgradering avkjørsel kirkegård Botnvika 4

26 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Sikt Skilting Ras- og skredsikring Bruer Tuneller Tilstrekkelig sikt fremover (møtende trafikk, hindringer) Tilstrekkelig sikt til side (oppdage vilt og trafikk fra avkjørsler) Tilstrekkelig skilting Trygghet mot ras og skred Høyt sikkerhetsnivå Høyt sikkerhetsnivå Steder og parseller med alvorlig (sikkerhetsmessig ) dårlig sikt Alvorlige (sikkerhetsmessig e) skiltmangler. Klimaendringer vil gi mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Vi mottar gjerne høringsinnspill på potensielt utsatte strekninger. Eventuelle kommentarer til sikkerhetsutfordri nger på bru. Andre høringsinnspill rundt bru vil være naturlig å knytte til punktet flaskehalser (fremkommelighe t). Eventuelle kommentarer til sikkerhetsutfordri nger på tunnel. Hitra kommunes innspill Dolmøya sanering svinger Mjøneshatten i Snillfjord kommune Knarrlagsund, FV 364. høyest pri i fylke Vettastraumen, FV 714. lik pri som de andre 14 bruene i fylket Hitratunnelen, FV60. **** Frøya tunnelen, Fv137. **** Storvasshammertun nelen, FV60. ** Perviktunnelen, FV650. ** Samband ved ulykker 5

27 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Kollektivtraséer Tilgjengelighet Adgang for kollektive kjøretøy Fremkommeligh Kortest mulig et fremføringstid, høy pålitelighet, trasé med god komfort og minst mulig skader på kollektivkjøretøy Sikkerhet Trasé som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke og andre trafikanter Utfordringer knyttet til kollektivtraséer, spesielt knyttet til sikkerhet. Utfordringer knyttet til tilgjengelighet og fremkommelighet vil systematiseres videre av AtB. Hitra kommunes innspill Holdeplasser Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Lange nok holdeplasser for aktuelle kjøretøy. Lett adkomst til holdeplass, og påavstigning. Mest mulig universelt utformet. Forhold rundt holdeplassen og inn-utkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter. Utfordringer knyttet til holdeplasser, spesielt sett fra reisende. Utfordringer sett fra transportør vil systematiseres videre av AtB. biloppstillingsplasser (matingsplasser) Dolmøya Dolmsundet Voldenkrysset Sandstad ved veigarasjen 6

28 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Park & ride i Trondheimsregi onen Fergeruter Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Ferger og fergekaier regnes tradisjonelt som del av veg. I forhold til bru eller tunnel er fergeløsning en flaskehals. Men frekvens og regularitet gir grunnlag for planlegging, og derved minimering av ulemper. Tilstrekkelig adkomst og parkerings-/ venteareal for alle aktuelle trafikantgrupper. Gratis parkering. Effektiv flyt i parkering og skifte mellom transportmidler for myke og trafikanter. Forhold rundt park&ride og innutkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter Behov knyttet til eksisterende park&ride anlegg. Behov for nye park& ride anlegg. Hitra kommunes innspill Sandstad står oppført med 200 parkeringsplasser. Behov for ny parkeringsplass i Fillan i forbindelse med nytt hurtigbåttilbud Fillan/ Brekstad/ Trondheim Beredskapsfergeleie i forbindelse med Hitratunnelen Nytt samband Laksåvika - Kjørsvikbugen 7

29 Sykkelveg og gangveg Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Jevnt veidekke med tilstrekkelig veigrep sommer og vinter, tilstrekkelig bredde Sammenhengend e traséer med minst mulig avbrudd og hindringer Trasé som gir mest mulig beskyttelse(adskill else) mot kjørende, og minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter Utfordringer knyttet til eksisterende sykkelveger. Behov for nye sykkelveger Hitra kommunes innspill Jfr. Kommunestyrevedtak Jfr. Kommunestyrevedtak Gangveg Tilgjengelighet Fremkommeligh et Sikkerhet Jevnt dekke med tilstrekkelig veigrep sommer og vinter Trasé som gir mest mulig beskyttelse(adskill else) mot kjørende og syklister. Utfordringer knyttet til eksisterende gangveger Høringsinnspi ll: Behov for nye gangveger Jfr. Kommunestyrevedtak 8

30 Mål Parameter Ønsket situasjon Høringsinnspill Fra omegnskommun er til Trondheim (pendleravstand ) Hurtigbåt Skoleskyss/ lokalt busstilbud i distriktene Fly/ flyplasser Bestiller transport. Tog og jernbane Havn Godsterminal/ logistikknutepun kt Riksveger Hitra kommunes innspill Nytt samband Fillan/ Brekstad/ Trondheim, opprettholdelse tilbud Kystekspress Sikkerhetsseler skolebusser Gjennomgående busstilbud Helseekspress/ Kystekspress også mot nytt hurtigbåttilbud Fillan/ Brekstad/ Trondheim Hurtigbåtforbindelse mot Ørland tilpasset flyavgang/ adkomst Hitra Kysthavn Hitra Kysthavn Jøstenøya Fillan Av helt spesielle fremkommelighetselement å nevne, er betydelige vansker på vinterføre med gjentakende blokkering av trafikken på Fv-714 ved Rønningsbakken mot Knarrlagsund, samt i Straumsvikbakkan i Barmfjorden Av helt spesielle trafikksikkerhetselement å nevne, er eksisterende veinett over Dolmøya med flere registrerte vogntogvelt og alvorlige ulykker med personskader (også dødsulykke), her bør snarest 2 skarpe svinger rettes opp uavhengig av om «rett frem løsningen» i Dolmsundet nå etableres. Fortsatt vil tungtrafikk gå på denne strekningen fra lakseslakteriet til Lerøy Midnor på Dolmøya. I disse uoversiktlige svingene slippes skolebarn av/ på buss i forbindelse med skoleskyss. Med hilsen Roger Antonsen Rådmann Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 9

31 Vedlegg: Høringsuttalelse Teknisk komite vedtatt Innsendt prioriteringsliste gang- sykkelveger Hitra datert 13. november 2012 Refereres: Formannskap Teknisk komite - Trafikksikkerhetsutvalg 10

32 Transportplan for Sør-Trøndelag Del 2: PRIORITERINGER Høringsdokument datert 22. mars 2013 Høringsfrist 3. mai 2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune

33 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 2 Innhold Innledning og vinkling... 3 Forord... 3 Hvilke deler av transportsystemet har STFK ansvar for?... 4 Hvilke deler har andre ansvar for?... 4 Målsetting og overordnede strategier... 5 Overordnede mål for STFKs transportpolitikk... 5 Strategier... 5 Om prioriteringer... 6 Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer)... 7 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder... 8 Noen utfordringer på andre områder... 8 Ressurser Investeringsrammer... 9 Drifts- og vedlikeholdsrammer Rammeprioriteringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift/vedlikehold Rammeprioritering innen investeringer Rammeprioriteringer vedlikehold Rammeprioriteringer drift Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet Strekningsvurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Prioritering av prosjekter for utbedringer/ombygging/ nybygg Ramme- og prosjektprioritering for innsats på samlet transporttilbud Støtte aktører og bransjer Ta en større og mer synlig rolle som regional aktør i langsiktig utvikling Vedlegg Vedlegg 1. Spesifikasjon av investeringsmidler på bundne, disponerte og frie Vedlegg 2: Vedlikehold versus investering Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

34 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 3 Innledning og vinkling Forord 1. Dette er ikke en plan. Dette er et høringsdokument som ledd i del 2 av en planprosess: Etablere prosesser og prinsipper for prioritering av transportutfordringer. Vi ønsker innspill til dette fra kommuner, næringsliv, offentlige etater og andre høringsparter 2. Gjennom del 1 Utfordringer (desember 12-februar 13) fikk vi god oversikt over utfordringer sett fra de samme høringsparter. Vi mottok knapt 60 høringsinnspill både generelle og i stor grad konkrete innspill på en rekke delområder av transportsystemet. Parallelt med den høringsrunden har fagetatene SVV og AtB systematisert en del utfordringer sett fra fagsiden. 3. Oversikten over utfordringer er ikke statisk nye behov vil oppstå og legges til, mens andre vil løses. Sammenstillinger av høringsinnspill del 1 er lagt ut på STFKs hjemmesider, og vil struktureres og oppdateres periodisk. Se 4. Dette dokumentet gir først en meget kort fremstilling av ansvar for transportsystemet, STFKs målsetting, noen mulige strategier og noen overordnede utfordringer. 5. Deretter gis en oversikt over de rammer STFK har for å løse behovene. Vi går inn på hva som må anses som bundne midler (pga igangsatte prosjekter eller inngåtte avtaler), og hva som i prinsippet er frie midler (som kan omdisponeres eller disponeres fritt). NB! Alle tallstørrelser er basert på en videreføring av dagens rammer, og må betraktes som en illustrasjon av omfang. Hvilke faktiske rammer som vil være disponible, vil klarlegges frem mot fylkestinget i juni og videre ved de årlige budsjettbehandlinger. 6. Vi går så nærmere inn på de to hovedvirkemidlene for prioritering. Det første er rammeprioritering (budsjett), som gir retning for hvilke områder man vil prioritere. Vi går gjennom noen alternativer på investeringsbudsjettet, der vi har større frihetsgrader enn på driftssiden. Det andre er prosjektprioritering, der vi skisserer prosesser og prinsipper for prioritering av konkrete utfordringer innen en ramme. 7. Tilslutt går vi kort inn på noen andre områder av transportsystemet der STFK kan gi vesentlige bidrag til det samlede og øvrige transportsystem. 8. Den videre prosess: I april vil vi ha møter med regionrådene i Sør-Trøndelag. Transportplan for Sør-Trøndelag fremlegges for fylkestinget i juni. Den vil fokusere på status, mål, strategier, rammer og prinsipper. Handlingsprogram for samferdsel med budsjett for 2014 vil fremlegges for fylkestinget i oktober, der prosjektprioriteringer og bakgrunn for disse vil fremgå. 9. Forkortelser: SVV = Statens vegvesen, STFK = Sør-Trøndelag fylkeskommune, NTFK = Nord- Trøndelag fylkeskommune. FTU = Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. GSV = Gang- og sykkelveg Det understekes at dette dokumentet ikke er politisk behandlet, og at det må sees på som et prosjektdokument i arbeidet med Transportplan Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

35 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 4 Hvilke deler av transportsystemet har STFK ansvar for? STFK har ansvar for 2950 km fylkesveger med 315 bruer, 11 tunneller (flere nye er under bygging) og 8 fergekaier. Det driftes 6 fergesamband, hvorav Flakk- Rørvik er et av landets største. Fylkeskommunen har i dag ansvar for i alt ca 40 egne gang- og sykkelveganlegg, som regel i tettsteder. Det er en prosess i gang for overta flere sykkelveganlegg langs fylkesveger (fra kommunene). STFK har ansvar for all busstrafikk i Trondheim, for regionruter mellom kommuner og Trondheim og for lokalt busstilbud i kommuner. Det lokale busstilbudet er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. STFK har videre ansvar for 5 hurtigbåtsamband, og for TT transport i hele fylket. Fylkeskommunen har også løyvemyndighet for taxikjøring og transportvirksomhet i næring. Hvilke deler har andre ansvar for? Staten har ansvar for 333 km riksveger i Sør-Trøndelag med 100 bruer og 17 tunneller. E6 er den lengste av disse, med en lengde på 220 km fra fylkesgrense i nord til sør. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Sør-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 41,6 km av riksvegene Det er et betydelig kommunalt og privat vegnett (ingen samlet oversikt over dette). Staten v/ Jernbaneverket og NSB har ansvar for skinnegang og togtilbud i Trøndelag. Den enkelte kommune ved sitt havneselskap har ansvar for gods- og trafikkhavner. Avinor har ansvar for Trondheim lufthavn Værnes og Røros Lufthavn, mens det øvrige flyplassnettet i Sør-Trøndelag er kommunalt eller privat eid. De fleste interregionale bussruter (også flybuss til/fra Værnes ) drives av kommersielle aktører uten tilskudd fra det offentlige En rekke aktører (private, næringsliv, organisasjoner og offentlige) er interessenter til transportssysstemet (som brukere, leverandører, premissgivere, arbeidstakere etc), Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

36 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 5 Målsetting og overordnede strategier Overordnede mål for STFKs transportpolitikk STFKs målsetting er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling Effektivt dekker i denne sammenheng både det sentrale transportbegrepet fremkommelighet, og det økonomiske begrepet høyest mulig nytte/kost. På prosjekt og tiltaksnivå vil det ofte oppstå målkonflikter. Vi går ikke dypt inn i dette, men nevner noen: * Økt fremkommelighet (f.eks økt fartsgrense) kan bety redusert sikkerhet * Økt miljøvennlighet (f.eks gass i busser) er mindre kostnadseffektivt enn diesel * Regionforstørring bidrar til økt transportarbeid, som er mindre klima- og miljøvennlig Alle transportrelaterte virksomheter setter sikkerhet som et helt grunnleggende kriterium. Der det er målkonflikter, må følgelig sikkerhet gå foran andre målsettinger som tilgjengelighet, fremkommelighet, regional utvikling, klima etc etc. Avveiningen mellom målkonflikter er den konstante utfordringen i valg av virkemidler og prosjekter for å løse transportutfordringer. Strategier Det finnes mange nasjonale og fylkeskommunale strategier for å nå mål på ulike områder og nivåer. Vi gjengir og formulerer noen: To sentrale nasjonale strategier 1. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, kollektiv og sykkel. Denne strategien følges opp med bevilgninger og rammebetingelser (ref. belønningsmidler) 2. Mer av godstransport over på sjø og bane. Den samlede godstransport er summen av en rekke uavhengige og markedsmessige beslutninger fra en rekke aktører. Strategien er derfor krevende å implementere. Saken om ny godsterminal i Trondheim er et eksempel på at det er komplekst. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

37 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 6 Skisse til STFK strategier KOLLEKTIV 1. Utforme en tydelig integrasjon av regional togtrafikk med regional busstrafikk der togtrafikken utgjør ryggraden 2. Utvikle vel fungerende reisekjeder med samordnede og så få bytter som mulig både mellom og innen ulike trafikkslag 3. Innføre informasjonssystem som gir lett tilgjengelig, tydelig og samordnet ruteinformasjon mellom de ulike trafikkslagene buss, båt og tog. 4. Samordne billettsystem og billettsalg mellom trafikkslagene buss, båt og tog. 5. Skape raske direktelinjer i prioriterte regionale og interregionale strekninger med lokale tilslutninger fra nærliggende områder. 6. Utvikle nye småskala trafikkløsninger i trafikksvake områder som mater til og fra de regionale strekningene. Skisse til STFK strategier VEG/KOLLEKTIV 1. Utvikle moderne reisesentra i strategiske knutepunkter der de lokale, regionale og nasjonale transportsystemene møtes. 2. Anlegge pendlerparkering i stasjonsnære områder og i strategiske punkter ved busstrafikkens stamruter i sterke pendlingsstrøk. 3. Utforme et gang- og sykkelvegnett nær tettsteder og skoler. Skisse til STFK strategier VEG 1. Prioritere vedlikehold og oppgraderinger av veistrekninger i sammenheng 2. Vurdere å etablere en godt nok standard avhengig av veiers funksjon og trafikkmengde. (En godt nok standard kan være lavere enn beskrevne standarder i håndbøker) Om prioriteringer Det er store utfordringer både innenfor og utenfor egne ansvarsområder. Knapphetsfaktor er ressurser, og det blir derved nødvendig å prioritere stramt. Fylkeskommunens egne oppgaver kan prioriteres ved to hovedvirkemidler: Rammeprioritering gjennom budsjetter på flere nivåer. Det kan innen frihetsgradene vris mellom investeringer og drift/vedlikehold. Det kan vris mellom hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og kollektiv, og kan det kan vris mellom enkelte poster innen en kategori. Prosjektprioritering innen en ramme. Gitt en budsjettpost, f,eks gang- og sykkelveger vil det i utfordringsbasen ligge et stort antall potensielle prosjekter. En vesentlig del av denne Transportplan vil være å etablere kriterier og prosesser som tydeliggjør hvorfor enkelte prosjekter prioriteres foran andre. Når kriteriene er klare, vil også grunnlaget for begrunnelsene og vekting være tydelige, og kan selvsagt overstyres. Begge disse virkemidlene handler om etter beste skjønn å gjøre de riktige tingene. Når prioriteringer er lagt, vil utfordringene være å iverksette/ følge opp på beste måte. Da handler det om å gjøre tingene riktig. Vi går ikke dypt inn på dette her, det vil være et større tema i selve transportplanen som behandles i FT i juni Her nevnes bare: Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

38 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 7 Det viktigste virkemiddelet vil være en god og effektiv styringsinformasjon både på investerings- og driftssiden. Dette betyr for det første klare bestillinger og avtaler. For det andre betyr det løpende og strukturert informasjon: fra investeringsprosjekter om omfang, fremdrift og kostnader, og fra driftssiden om produksjon, kostnader og kvalitetsavvik. Avvik vil oppstå, og det er viktig at det etableres effektive rutiner for å ta hånd om disse så tidlig som mulig. Dette vil være et spørsmål om tydelig delegering: hvilke avvik skal håndteres av fagetatene SVV og ATB, hvilke administrativt av STFK og hvilke skal behandles politisk. Når det gjelder fylkeskommunens prioriteringer for bidrag til samordnede transport- og arealløsninger utenfor egne ansvarsområder vises til eget kapittel for dette. Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer) Befolkningsvekst. I befolkningsprognose for Trondheimsregionen utarbeidet i 2011, forventes en årlig vekst fram mot 2018 på i gjennomsnitt 1,5 % per år. Prognosen viser at antallet av innbyggere i selve Trondheim vil vokse til ca i 2020, for å fortsette veksten så det i 2030 forventet vil være Sentralisering. Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette fremover. Dette betyder også at tross netto vekst i innbyggertallet i Sør- Trøndelag, er det og vil det være utkantkommuner med negativ befolkningsutvikling Økt godstransport. Det fraktes i dag ca 11, 6 millioner tonn gods pr år inn og ut av Sør-Trøndelag. (Dette tilsvarer 220 kg pr innbygger pr dag). Av dette har bane 1,6 mill tonn, lastebil 5,2 mill tonn og skip 4,8 mill tonn. I tillegg skal Trondheim øke med nye innbyggere fram mot 2040, noe som vil øke veksten ytterligere og raskere. Det er beregnet at innbyggere tilsvarer 600 ekstra trailere per dag. Godstransporten forventes å øke med 3 % årlig, hvilket betyr en dobling på 23 år. I vår planperiode på 10 år må vi med denne veksten påregne en økning på 35% fra dagens nivå. Kampflyplass på Ørland. Stortingets vedtak om ny kampflybase på Ørland innebærer investeringer i bygg og anlegg på omkring 5 milliarder. Omfang vil være i størrelsesorden kvm nyanlegg, kvm ombygging, 250 hybler/ kvarter, 60 boliger/leiligheter. Vesentlig byggeperiode blir Flyleveranser (pilot) i 2017, og hovedleveranser i perioden Mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Årsnedbøren for hele landet vil øke. Vinternedbøren vil øke mest. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde. Havnivået vil trolig stige, noe som kan medføre store utfordringer langs kysten. Mer intense regnskyll vil kunne gi nye typer flommer enn de klassiske snøsmelteflommene vi har mest erfaring med i Norge. Det kan skje en forskyving av flommene utover året mot større flommer sent på høsten og sent på vinteren. Intense nedbørhendelser kan få betydning for utløsing av skred, og med nye nedbørmønstre kan det opptre skred i områder der det sjelden har forekommet før. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

39 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 8 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder Gjennom del 1 har vi kartlagt utfordringer på en rekke områder. Vi brukte hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og kollektiv, og fokuserte på følgende områder: Vi fikk i alt over 1000 innspill fra nesten 60 kilder (kommuner, næringsorganisasjoner og offentlige ). Disse gjengis ikke her, det vises til ulike sammenstillinger av høringsinnspill på STFKs hjemmesider. Vi har gjennom dette en god oversikt over utfordringer. Vi skisser senere en angrepsvinkel for å prioritere mellom disse utfordringene, og en metode for å finne tiltak som kan løse dem. Utfordringsbasen er ikke statisk, og vil naturlig måtte ajourføres etter som utfordringer løses/ nye oppstår. Noen utfordringer på andre områder Fly/ flyplasser - Det er ønske om å få Ørland inn på det regionale rutenettet - Det ønskes et bedre flytilbud enn i dag Tog og jernbane - Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. - Det er ønskelig at kollektivreisende kan ha samme billettsystem på tog og buss. - Full samordning av rutetilbud mellom tog og buss. - Elektrifisering av Rørosbanen Havn - Få etablert en utpekt havn i Trøndelag (nasjonal status). - Utover dette kan STFK samarbeide med de enkelte havner og felles havneselskap om konkrete prosjekter rettet mot å implementere den nasjonale strategien. Godsterminal/ logistikknutepunkt - Etablere felles innstilling fra fylkets aktører om lokalisering, og få fortgang i prosessen for å realisere den. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

40 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 9 Riksveger - Få etablert og gjennomført bompengeprosjektet E6 Sør. - Omklassifisering av riksveg til fylkesveg. Vil spesielt gjelde veier i Trondheim. Omklassifisering innebærer at ny vegeier får ansvar for veien. For Innherredsveien vil det f.eks bety at fylkeskommunen vil måtte ta konsekvenser ved støykrav etc. Dette er potensielt store kostnader, og det er viktig at staten dekker disse kostnadene ifm omklassifiseringen. Ressurser NB! Alle tallstørrelser nedenfor er basert på en videreføring av dagens rammer, og må betraktes som en illustrasjon av omfang. Hvilke faktiske rammer som vil være disponible, vil klarlegges frem mot fylkestinget i juni og videre ved de årlige budsjettbehandlinger. Samlede ressurser Totalramme Tall i MNOK kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Se spesifikasjoner av de enkelte hovedposter nedenfor. Investeringsrammer I inneværende plan ( ) ligger et investeringssnitt på MNOK 188,3 pr år av STFKs egne midler. Fylkeskommunen fikk adgang til årlige opptak av rentefrie lån på MNOK 118 i perioden Betingelsene er fem års avdragsfrihet og nedbetaling over 15 år. STFK har vedtatt å utnytte lånerammene fullt ut. I de fire første årene ( ) har vi derfor hatt en investeringsramme på ca MNOK 306 pr år Dette nivået vil ikke kunne opprettholdes fremover, fordi nedbetaling starter i Ved en videreføring av STFKs egen investeringsramme pr år vil disponible rammer for de tre neste 10 års perioder se slik ut: Investeringsrammer pr periode Periode *Egne midler *Låne opptak *Avdrag *Ramme *Antall år * Ramme pr år Tall i MNOK kr Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

41 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 10 Bundne og frie investeringsmidler perioden Oversikt over bundne og frie investeringsmidler basert på investeringstabell FVP 2013 Kategori/Hovedposter Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond Miljø- og servicetiltak 0 0 VEG/KOLLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak GSV utenom Trondheim Kollektivtransport og UU MILJØPAKKE Miljøpakke Trondheim UFORDELT RAMME Ufordelt *Total Tall i MNOK kr. Valslagstunnellen er ikke inkludert (finansiert med rassikringsmidler) Bundet: Investeringer som er knyttet opp i vedtatt bomfinansiering, og investeringer som er igangsatt. Disponert. Dette er investeringer som står på investeringsprogrammet i FVP 2013 og i langtidsprogrammet , men som ennå ikke er startet. Frie. Dette er sekkeposter og reserveposter i investeringsprogrammet, som må anses frie. Som tillegg/ fradrag til denne posten kommer evt økte eller reduserte rammer. Det spesifiserte grunnlaget for denne oversikten finnes i vedlegg 1 Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

42 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 11 Drifts- og vedlikeholdsrammer Oversikt årlige drift- og vedlikeholdskostnader (2013-budsjett) Kategori/område DRIFT VEDL.H *SUM Kollektiv Buss Skoleskyss Felles Hurtigbåt TT-transport Trikk 9 9 Program 1 1 Veg Driftskontrakter Dekkelegging Drift øvrig Vegoppmerking Vedlikehold øvrig 8 8 Bru og fergekai 7 7 Veg/Kollektiv Ferge Aksjon skoleveg (kv) 3 3 Park& Ride 1 1 Støtte TS-tiltak 1 1 FTU 0 0 *SUM Tall i MNOK kr På kollektivsiden er de fleste poster bundet opp i langsiktige anbudsavtaler På vegsiden er det meste av drift bundet opp i driftskontrakter. Det største omfanget her er vinterdrift (brøyting, strøing, salting) på 3000 km fylkesveg. Det er en blanding av fastbeløp og mengdebasert oppgjør (kostnader vil derfor variere med vinterens kompleksitet). Vedlikeholdssiden er basert på en blanding av fagkontrakter og generelle kontrakter (gjennom driftskontraktene). Vedlikeholdsmidlene er i prinsippet frie, på den annen side er lave vedlikeholdsmidler over mange år årsak til et stort forfall på fylkesvegnettet På veg/kollektivsiden er det utover fergedrift - marginale midler som er spesifisert. Vinterdrift og vedlikehold GSV, holdeplasser etc ligger i som fastprisledd i driftskontrakter, og er ikke skilt ut her. Fergedrift vil være bundet i langsiktige kontrakter (nytt fergeanbud er ute for oppstart 2014) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

43 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 12 Rammeprioriteringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift/vedlikehold Ideelt er det slik at investeringer skal resultere i lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Et kriterium for om man skal investere eller ikke vil derfor være beregning av levetidskostnader. I praksis er veg og transport meget komplekst, og slike sammenhenger er vanskelige å beregne. Eksempelvis vil en ny tunnel på en strekning gi bedre fremkommelighet og sikkerhet, men kan samtidig resultere i høyere drifts- og vedlikeholdskostnader. Konklusjon: Vi kan vanskelig med dagens datagrunnlag- beregne oss frem til det riktige nivå mellom investeringer og drift/ vedlikehold. Driftskostnadene må i stor grad betraktes som faste skal det gjøres noe med disse må det skje gjennom nye anbud og det behandles som egne prosjekter. Spørsmålet er mellom investering og vedlikehold. Men på områdene veg og veg/kollektiv er det samtidig et hårfint skille mellom tyngre vedlikehold og mindre investeringer.. Samlede ressurser Totalramme Tall i MNOK kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Nullalternativet vil være å opprettholde dagens fordeling mellom investeringer og vedlikehold Investeringsalternativet vil være å overføre midler fra vedlikehold til investeringer. Vedlikeholdsalternativet vil være å overføre midler fra investering til vedlikehold. Vi tror i praksis ikke det er her det vesentlige valget vil stå. Fordi: Det vesentlige er hvilke utbedringsprosjekter som gjennomføres. Og de aller fleste utbedringsprosjekter vil kunne ses som en blanding av investering og vedlikehold. Me andre ord: De vil naturlig kunne samfinansieres. Et utbedringsprosjekt som f.eks består av utskifting av stikkrenner, grøfting, nytt bærelag og nytt dekke på en strekning bør være naturlig å se som et 50/50 investerings- og vedlikeholdsprosjekt. På hvilke strekninger slikt tyngre vedlikehold/ investering skal gjennomføres er derfor i større grad et spørsmål om prosjektprioritering enn om rammeprioritering. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

44 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 13 Rammeprioritering innen investeringer Det vil være et spørsmål om å prioritere investeringsrammer mellom hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og miljøpakke. (Det foretas også investeringer på kollektivsiden, eksempelvis i ny hurtigbåtterminal og bussdepoter. Men disse betraktes som selvfinansierende gjennom drift og belaster følgelig ikke investeringsbudsjettet) Dagens investeringsrammer fordelt på kategori (null-alternativet). Kategori Andel Pr år VEG % 150 VEG/KOLLEKTIV % 34 MILJØPAKKE % 54 Sum % 239 Tall i MNOK kr Miljøpakken oppfattes som fast, langsiktig avtale og er videreført med samme årlige beløp som i perioden Resten av den ufordelte rammen er fordelt mellom veg og veg/kollektiv etter andelen i perioden Det er tre hovedalternativer Null- alternativet som opprettholder den prosentvise fordelingen mellom veg og veg/kollektiv Vegalternativet som får en relativ økning på veg i forhold til veg/kollektiv Veg/kollektivalternativet som får en relativ økning i forhold til veg Rammeprioriteringer investering innen VEG Dagens investeringsrammer VEG fordelt på hovedposter (null-alternativet) Kategori VEG Andel Pr år Bompengeprosjekter % 103 Andre prosjekter % 41 Planlegging, grunnerverv og bufferfond 61 4 % 6 Sum % 150 Tall i MNOK kr Ufordelt ramme VEG er her fordelt på hovedposter etter andelen i perioden Planlegging/ grunnerverv etc er en mindre og hovedsakelig teknisk post. Hovedfordelingen står mellom bompengeprosjekter (store investeringer og nyanlegg) og andre prosjekter (mindre utbedringer). Tre hovedalternativer: Null- alternativet viderefører prosentvis fordeling mellom bompenge- og andre prosjekter Bompengealternativet som får en relativ økning i forhold til andre prosjekter Andre prosjekter alternativet som får en relativ økning i forhold til bompengeprosjekter Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

45 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 14 Rammeprioriteringer investering innen VEG/KOLLEKTIV Dagens investeringsrammer VEG/KOLLEKTIV fordelt på hovedposter (null-alternativet) Kategori VEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Trafikksikkerhetstiltak % 23 GSV utenom Trondheim % 8 Kollektivtransport og UU % 4 Sum % 34 Tall i MNOK kr Ufordelt ramme VEG/KOLLEKTIV er her fordelt på hovedposter etter andelen i perioden GSV i Trondheim håndteres gjennom Miljøpakken, og er ikke inne i ovenstående poster. Posten trafikksikkerhetstiltak består av en rekke sekkeposter, som dels forvaltes av egne seksjoner i SVV og dels styres gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Vi foreslår nedenfor et alternativ til å opprettholde denne budsjettposten, som gir to hovedalternativer. Null- alternativet som opprettholder dagens postinndeling og den relative fordeling mellom trafikksikkerhetstiltak, GSV og kollektivtrafikk/uu Alternativet som omdisponerer en vesentlig andel av trafikksikkerhetsposten til GSV og Kollektivtransport/UU etter den andel de har i Den gjenværende del omdisponeres til en ny post: prosjekter. Dette brukes dels til videreføring/ styrking av dagens overordnede trafikksikkerhetsprosjekter, dels til andre større utviklingsprosjekter innen transportområdet. Se nærmere spesifikasjon av dette senere. En fordeling kan være som denne: Kategori VEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Prosjekter % 5 GSV utenom Trondheim % 20 Kollektivtransport og UU % 9 Sum % 34 Tall i MNOK kr Begrunnelse: * Den første er at trafikksikkerhet i FTP skal anses så grunnleggende for alle investeringer og all virksomhet, at det blir feil å legge i en egen investeringspost. * Det andre er at så store poster bør legges under de beslutningskriterier som øvrige investeringer (dvs handlingsprogrammer) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

46 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 15 Oversikt rammeprioriteringer innen investering. Investeringer Veg Veg/kollektiv Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Bompengeprosjekter Trafikksikkerhet/ Prosjekter Ovenstående rammeprioriteringer vil være klarlagt etter behandling i fylkesting juni Med dette vil det være gitt en prioritering av områder. I perioden mars- september 2013 vil administrasjon og fagetater arbeide med å prioritere og definere prosjekter inn under hvert område. Dette fremlegges som handlingsprogram investeringer for fylkesting i oktober Se nærmere om de prinsipper og kriterier vi vil arbeide etter under prosjektprioriteringer Rammeprioriteringer vedlikehold Vedlikehold er bare spesifiert på vegsiden (fergekai er egentlig definert på veg/kollektivsiden, men det spiller liten rolle her). VEDLIKEHOLD Andel Pr år Dekkelegging % 62 Driftskontrakter % 55 Vegoppmerking % 10 Vedlikehold øvrig 80 6 % 8 Bru og fergekai 67 5 % 7 SUM % 142 Tall i MNOK kr. Basert på en videreføring av 2013 budsjettet Vi skisserer ikke alternativer her, men viser til betraktninger rundt investering versus vedlikehold tidligere. Særlig dekkeleggingsprogrammet, vedlikehold gjennom driftskontrakter og det mindre investeringsprogrammet bør se på potensialet rundt prosjektfinansiering/ samordning. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

47 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 16 Rammeprioriteringer drift Nullalternativ DRIFT Andel Pr år Kollektiv % 570 Buss % 349 Skoleskyss % 69 Felles % 67 Hurtigbåt % 55 TT-transport % 21 Trikk 91 1 % 9 Program 10 0 % 1 Veg % 182 Driftskontrakter % 159 Drift øvrig % 23 Veg/Kollektiv % 44 Ferge % 39 Aksjon skoleveg (kv) 25 0 % 3 Park& Ride 12 0 % 1 Støtte TS-tiltak 9 0 % 1 FTU 2 0 % 0 Sum % 796 Tall i MNOK kr. Basert på en videreføring av 2013 budsjettet Driftsrammene er i stor grad bundet gjennom lange kontrakter, og endring av rammer vil primært skje gjennom nye anbud. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

48 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 17 Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder Dette vil i stor grad dreie seg om hvilke investerings- (og større vedlikeholds-) prosjekter som skal prioriteres. Vi forutsetter at rammene er lagt gjennom rammeprioriteringer, og at utfordringen er å finne de beste prosjektene innenfor hver ramme. Dette kan illustreres slik: Figur: Oversikt prioriteringer gjennom rammefordeling Investeringer Veg Veg/kollektiv Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Prosjekter ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... Utfordringsbase veg og veg/kollektiv De blå boksene representerer prioriteringer gjort gjennom rammeprioriteringer. Et GSV prosjekt vil derved konkurrere med andre GSV prosjekter om prioritet innenfor rammen for GSV, men ikke med prosjekter innen andre rammer Dette for i størst mulig grad kunne sammenligne like prosjekter, som vil ha sine egne kriterier. En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Firestegsprinsippet er en angrepsvinkel for planlegging innenfor vegtransportsystemet som innebærer at mulige forbedringer i transportsystemet skal prøves stegvis. Prinsippet ble opprinnelig lansert av Vägverket 1997 for å økonomisere med investeringsmidler. I dag brukes prinsippet også som en metode for å minske trafikkens negative effekter på trengsel, luftkvalitet og klima. Firestegsprinsippet bygger på at transportsystemet skal utformes og utvikles ut fra et helhetssyn og å Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

49 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 18 finne beste tiltak for å løse problem eller mangler i transportsystemet. Det er viktig at analysene gjennomføres i et tidlig stadium av planleggingen og før tiltakene er valgt. Tenkbare tiltak skal analyseres i følgende fire steg: Tiltak som påvirker transportetterspørsel og valg av transportmidler. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur Mindre utbedringstiltak Nyinvesteringer og større ombyggingstiltak Steg 1 innebærer å vurdere tiltak som planlegging, styring, regulering, påvirkning og informasjonskampanjer for å minske transportetterspørselen eller føre over reiser og transporter til andre transportformer. Steg 2 innebærer å vurdere tiltak for å anvende aktuelt vegnett mer effektivt, sikrere og mer miljøvennlig. Bussfiler på trafikkintensive gater er eksempel på tiltak innen dette steget. Steg 3 innebærer å vurdere tiltak som innebærer begrensede ombygginger. Omfatter forbedringstiltak og ombygninger på aktuell strekning for eksempel trafikksikkerhetstiltak eller forsterkningstiltak. Midtdelere er eksempel på tiltak innen dette steget. Steg 4 innebærer å vurdere nyinvesteringer og større ombyggingstiltak. Det fjerde steget gjennomføres hvis behovet ikke kan tilgodesees i de tre tidligere stegene. Omfatter om- og nybyggingstiltak som ofte tar ny grunn i bruk, for eksempel nye vegstrekninger. Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet Vi har tidligere (under målsetting og overordnede strategier) definert sikkerhet som et grunnleggende kriterium. Der det er målkonflikter, må følgelig sikkerhet gå foran andre målsettinger som tilgjengelighet, fremkommelighet, regional utvikling, klima etc etc. Det første skritt må derfor være å gå gjennom utfordringsbasen med hensyn til potensielle sikkerhetsutfordringer, og definere hvilke av disse som er alvorlige (dvs har en høyere risiko enn det som kan aksepteres). All transport innebærer en risiko i seg selv, men vi vil her være på jakt etter de alvorlige sikkerhetsutfordringer. På neste side vises en forenklet prosessoversikt for kategorisering og prioritering av sikkerhetsutfordringer. Dette prinsippet gjelder for utfordringer innen alle kategorier: veg, veg/kollektiv og kollektiv Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

50 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 19 Forenklet prosessoversikt: Punkt og strekningsvurdering mhp sikkerhet Prosess 1 : Utplukk av sikkerhetsutfordringer fra utfordringsbasen (kan typiske være manglende rekkverk, farlige kryss, rasfare, smal veg etc). Prosess 2: Kategorisering av hvor alvorlig den enkelte sikkerhetsutfordring er. De alvorlige går videre til prosess 3, de mindre alvorlige blir liggende i utfordringsbase. Prosess 3: Tiltaksvurdering etter firestegsprinsippet. Hvis utfordringen kan løses med enkle tiltak går det til iverksettelse. Hvis ikke går det videre til prosess 4. Prosess 4: Kostnadsvurdering og planlegging sammen med andre tiltak på strekningen. NB: Ofte kan en utfordring løses på kort sikt ved enkle tiltak, mens det på lengre sikt kreves større tiltak. Det vil altså være mulighet for at tiltaksvurderingen både gir en kortsiktig, enkel løsning, samtidig som det går til vurdering av mer langsiktige og større løsninger Gjennomføres: Av fagfolk på trafikksikkerhet hos SVV og i noen grad hos ATB. Start april 2013, og løpende gjennomføring frem mot sommeren. Innspill til alvorlige og større sikkerhetstiltak skal være gitt til de som vurderer strekningsvise utbedringer i god tid før handlingsprogram skal fremlegges Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

51 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 20 Strekningsvurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Typiske transportutfordringer som fremkommelighet og tilgjengelighet vil vurderes best i en strekningsvis sammenheng. Forenklet prosessoversikt: Strekningsvurdering fremkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet Prosess 1: Grov faktasammenstilling (parsellengde, vegnr, ÅDT, klasse, ulykkesdata og andre relevante faktiske data for strekningen (bla registrerte utfordringer fra høringsrunde og fra interne data i SVV). Prosess 2: Grov klassifisering av strekningens utfordringer med hensyn til alvorlighet for fremkommelighet og tilgjengelighet. Alvorlighet vurderes opp mot strekningens fakta. Tillegg av evt. alvorlige sikkerhetsutfordringer på strekningen fra separat sikkerhetsgjennomgang. Kort notat som beskriver alvorligste utfordringer. Videre til prosess 3: Strekninger med alvorlige utfordringer på en eller flere områder. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

52 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 21 Prosess 3: Tiltaksvurdering etter firestegsprinsippet. De strekningsutfordringer som kan løses med enkle tiltak går til iverksettelse. De øvrige går til prosess 4. Prosess 4: Kostnadsvurdering og planlegging av tiltak på strekningen. Kort notat for strekningen som går videre med andre strekningsvurderinger til prioritering Gjennomføres: Av områdeansvarlige og andre fagfolk hos SVV og i noen grad hos ATB. Start april 2013, og løpende gjennomføring frem mot sommeren. Gjennomgangen omfatter de strekninger der det er innspill fra høring eller egne oversikter. Grov oversikt bør foreligge før sommeren 2013, slik at prioritering kan skje august/ september 2013 før handlingsprogram skal fremlegges Prioritering av prosjekter for utbedringer/ombygging/ nybygg Med unntak av kriterie vegprioritet (se neste side) går vi ikke dypere inn i kriterier, vekting etc nå. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

53 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 22 Vi vil ta i bruk faglige standarder i SVV/ATB for kriterier, vekting og kostnadsestimater der slike finnes. Der de ikke finnes vil vi søke å finne enkle, transparente og pragmatiske løsninger. Hensikten er at alle forslag til investeringer i handlingsprogrammet skal være begrunnede. Kriterie vegprioritet Følgende strekninger utgjør 30% av veglengden i fylket, men ca 60% av transportarbeidet. Etter en vurdering foreslår vi å se disse som de viktigste vegene i fylket dels ut fra ÅDT, dels ut fra om de har spesiell betydning for trafikksikkerhet, som regional funksjon eller som beredskapsveg Vegene er inndelt i tre grupper (G)- en for fylkesvegene i Trondheim, og en prioritet 1 og 2 gruppe for de øvrige med 8 vegstrekninger i hver. R angir himmelretning ut fra Trondheim G R Veg Tekst * Lengde (km) *Andel veglengde *Andel transportarbeid *Lengdevektet ÅDT *Andel tunge kj.tøy *TS *Reg. funk TRD 33,9 1,2 % 10,7 % FV 812 Byåsvegen - 12,5 0,4 % 5,1 % FV 864 Singsakerringen - 4,0 0,1 % 1,1 % FV 865 Tyholtringen - 3,4 0,1 % 1,0 % FV 868 Håkon den 7 gt. - 4,9 0,2 % 2,1 % FV 900 Heimdalsvegen - 9,1 0,3 % 1,5 % *beredskap Pri 1 631,1 21,5 % 40,1 % N FV 710 Orkanger - Botngård 67,6 2,3 % 4,1 % FV 715 Ila - Åfjord 77,5 2,6 % 5,2 % S FV 30 Støren - Røros 111,9 3,8 % 7,1 % FV 65 Orkanger - Møre grense 33,2 1,1 % 3,1 % FV 700 Svorkmo - Berkåk 53,0 1,8 % 2,8 % V FV 714 Orkanger - Frøya 139,8 4,8 % 8,8 % Ø FV 705 Stjørdal - Brekken 124,9 4,3 % 4,3 % FV 950 Trondheim - Stjørdal 23,3 0,8 % 4,7 % Pri 2 246,3 8,4 % 9,0 % N FV 717 Rørvik - Rissa 21,2 0,7 % 1,1 % S FV 701 Meldal - Storås 9,2 0,3 % 0,2 % FV 704 Sandmoen - Brøttem 15,4 0,5 % 1,7 % V FV 680 Vinjeøra - Kjørsvik 44,1 1,5 % 2,4 % FV 800 Buvika - Orkanger 22,6 0,8 % 0,5 % Ø FV 31 Røros - Sv-grense 47,4 1,6 % 1,6 % FV 715 Åfjord - N-Tr 86,2 2,9 % 1,4 % Totalsum 911,3 31,0 % 59,8 % Denne vurderingen vil gå inn som en av flere vektingsfaktorer i prioriteringsvurderingene. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

54 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 23 Ramme- og prosjektprioritering for innsats på samlet transporttilbud Støtte aktører og bransjer Fylkeskommunen vil fortsette å bistå enkeltaktører og bransjer med å løse utfordringer som vil bidra til å nå målsettingene: et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling. En del av fylkeskommunens bistand rundt dette er nevnt i utfordringsdokumentet, ellers vises til punktet «Noen utfordringer på andre områder» Ta en større og mer synlig rolle som regional aktør i langsiktig utvikling Vi tenker oss her en innsats i form av fem sentrale initiativ. Noen vil være videreføring av tidligere initiativ, andre vil være en samling av gode ressurser for å få til en endring. Prosjekt 1. Kollektivtilbud 2018 (nytt prosjekt) Vi forutsetter at elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen vil komme i NTP som fremlegges primo april. Dette er et prosjekt som vil kunne være ferdigstilt mot slutten av 2017, og legge til rette for et nytt og forbedret togtilbud fra Fylkeskommunen/AtB ønsker i samarbeid med NTFK, NSB, Jernbaneverket, kommuner og andre å etablere en tydelig og samordnet rutetabell for kollektivtrafikken fra Der toget går må toget utnyttes optimalt i kollektivtransportsystemet. En femårs horisont er lang nok til at mindre infrastrukturutbedringer som kryssingsspor eller lignende kan gjennomføres, at materiell kan komme på plass, og at stoppmønster, park&ride og tilbringerløsninger til knutepunkt kan fastsettes og ferdigstilles. Kollektivtilbud 2018 vil gi tydelige føringer til befolkning om kommende kollektivløsninger, og vil være et klart signal til arealutvikling og tettstedsutvikling i kommuner. Prosjekt 2. Trafikksikkerhet (videreføring/ styrking). Legges under trafikksikkerhetsutvalget, og viderefører satsing på kjøreopplæring mot unge og andre delprosjekter. Prosjekt 3. Godstransport 2018 (nytt) Et tilsvarende prosjekt som Kollektivttilbud 2018, men rettet mot å etablere effektive løsninger for tyngre godstransport. Vil være i samarbeid med NTFK, havner, Kystverket, Vegvesenet, bransjeorganisasjoner og Jernbaneverket. Vil søke å etablere effektive og sikre godsruter, samt etablere gode alternativer til transport pr bil. Både stimulerende og prohibitive tiltak kan vurderes her. Prosjektet ferdigstilles våren 2014, og gir 4 år til ferdigstilling av prosjekter eller løsninger knyttet til å realisere transportvegene. Prosjekt 4. Store, langsiktige prosjekter (nytt) Det er stort trykk fra aktører på å vurdere bruløsninger over Trondheimsfjorden og andre større fjordkryssingsprosjekter. I noen sammenhenger bør man tenke stort og langsiktig, og vi foreslår en Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

55 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 24 ressursinnsats til slike prosjekter i samarbeid med drivende krefter. Prosjekt 5. Klimareduksjon 2018 (nytt). Fylkets klima- og energiplan ar en ambisjon om 30% reduksjon i klimagassutslipp i fylket , og 50% reduksjon i egen virksomhet. Dette tilsier et prosjekt rettet mot alle konkrete løsninger for å redusere klimautslipp fra transportnæringen i Trøndelag. Prosjektet må vurdere løsninger fra ladestasjoner til alternative drivstoff på kollektivtransport, samt stimulerende og prohibitive tiltak. Vil samspille og dra effekter også fra prosjektene Kollektivtrafikk 2018 (større bruk av tog) og Godstransport 2018 (større overgang til bane/båt). STFKs andel av prosjektene vil f.eks kunne finansieres under den alternative investeringsposten Prosjekter ( se tidligere om rammeprioriteringer investeringer innen VEG/KOLLEKTIV). Konkrete tiltak som besluttes iverksatt vil inngå i ordinære handlingsprogrammer for VEG, VEG/KOLLEKTIV og KOLLEKTIV. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

56 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 25 Vedlegg Vedlegg 1. Spesifikasjon av investeringsmidler på bundne, disponerte og frie Spesifikasjon av bundne og frie investeringsmidler basert på investeringstabell FVP 2013 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Fosenvegene Bomstasjon Krinsvatnet Fosenvegene, fellesutg./uspes. Fv 014 Roan-Reppkleiv 2 2 Fv 193 Verrabotn-Meltingen 2 2 Fv 710 Botngård-Krinsvatn 2 2 Fv 710 Brekstad-Botngård 2 2 Fv 715 N. Hofstad-Årgård 2 2 Fv. 710 Ingdal - Valset Fv. 715 Bru over Krinsvatn Fv. 715 Haugsdalen - Rødsjø 2 2 Fv. 715 Keiserås - Olsøy Fv. 715 Krinsvatn - Åfjord Fv. 715 Olsøybakken Fv. 715 Rødsjø - Krinsvatn Fv. 715 Rørvik - Vanvikan Fv. 715 Rørvik terminalområde Fv. 715 Vanvikan - Keiserås (Vanvikbakk.) Fv. 717 Bradden - Stadsbygd - Rørvik 5 5 Fv. 717 Sund - Bradden Fv. 717 Sund - Bradden,, rundkj. Sund Fv. 717 Sund - Bradden, utslaking Skaret Fv. 755 Leksvik - Vanvikan Laksevegen Bjørnli - Berg (omlegging Krogstadøra) Bomstasjoner Brattstiåstunnelen 3 3 Fenestunnelen Fossantunnelen og Snilldalstunnelen Melvatnet - Mjønes Planlegging/uspesifisert Snildalselva Sætergrenda - Berg Ulvstubakken Våvatntunnelen Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

57 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 26 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total Øvrige bompengeprosjekter Fv Sandmoen - Tulluan planlegging Fv. 714 Vikansvingen - Stråmyra Andre prosjekter * Fv. 277 Hegg - Hopenbrua Fv. 30 Bones - Kjelden Fv. 30 Eidet - Mosletta Fv. 30 Støren - Røros, oppgradering av 5 5 rekkverk Fv. 30 Støren - Røros, utvide skjæringer, 3 3 slake ut fyllinger Fv. 31 Røros - riksgrensen, inkl. 5 5 Falunvegen, forsterkning Fv. 31 Røros - riksgrensen, inkl. Falunvegen, utskifting stikkrenner mv. Fv. 561 Jamtbekk, ny bru 3 3 Fv. 561 Store Søa, ny bru 2 2 Fv. 591 Brobakk, ny bru 3 3 Fv. 603 Fora - Løvrødsmo 7 7 Fv. 603 Fordbrua Fv. 656 Fossum - Holtmoen Fv. 695 Kvål - Stenset Fv. 700 Klinghåmmårn Fv. 700 Meldal grense - Berkåk, Rennebu, 1 1 forsterkning Fv. 700 Meldal grense - Berkåk, Rennebu, 2 2 oppgradering rekkverk Fv. 704 Hyttfossen - Brøttem, forsterkning (E-veg) Fv. 705 Ås - Stuggudal, Tydal, forsterkning 9 9 Fv. 715 Åsegg - NT grense, Osen, utskifting av stikkrenner Fv. 723 ny Lunnfjordbru, Åfjord Fv. 734 Tisluan - Gimse Fv. 734 Varmbobakken Refusjoner Ferjeleier øyrekka 2 2 Fv. 244 Innstrand-Austheim Fv. 381 Asmundsvik - Hopsjø 9 9 Fv. 715 Arneviksvingene 3 3 Fv. 715 Nordre Nordelv bru 0 0 Refusjoner Uspesifisert Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

58 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 27 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total Ferdig/uspesifisert Planlegging, grunnerhverv og bufferfond Bufferfond Bufferfond Udisponerte midler fv.30 (ref FU 43/12) Grunnerhverv Grunnerverv Planlegging 7 7 Overført drift STFK Planlegging STFK Planlegging utenfor Trondheim 7 7 Miljø- og servicetiltak 0 0 * 0 0 Biologisk mangfold 0 0 Støykartlegging Vannforskrift VEG/KOLLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak * Aksjon skoleveg (alle fylkesveger) Ferdig/uspesifisert Oppfølging av tiltaksplan 9 9 Rv680 Hemne ved Rovatnet, vegomlegging (kurver m.m.) Rv709 Omlegging Ribakken (Børsa - Laugen) Tillskudd til trafikksikkerthetstiltak Trafikksikkerhetstiltak på veg Veglys 5 5 GSV utenom Trondheim * Ferdig/uspesifisert Fv. 30 Forlengelse til Moe (tas ut) Fv. 31 Refusjon Falunvegen (Røros) 1 1 Fv. 515 Gamle kongeveg Oppdal Fv. 65 Forve Torshus (Orkdal) 3 3 Fv. 705 Moheim Borsetmoen (Selbu) meter Fv. 714 Ervika-Dyrvik 5 5 Fv. 718 G/S-veg Rissa-Skauga bru Sykkelveginspeksjoner (hele fylket) 1 1 Kollektivtransport og UU Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

59 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 28 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total * Ferdig/uspesifisert Fv. 740, Melhus, Brubakken - Søberg 8 8 Fv. 800, Skaun og Orkdal Fv. 950, Malvik 6 6 Kollektivknutepunkt Agdene, bidrag MILJØPAKKE Miljøpakke Trondheim * Miljøpakke Trondheim, tilskudd Miljøpakke Trondheim, økt bidrag trinn Støytiltak Trondheim UFORDELT RAMME Ufordelt *Total Tall i MNOK kr Bundet: Investeringer som er knyttet opp i vedtatt bomfinansiering, og investeringer som er igangsatt. Disponert. Dette er investeringer som står på investeringsprogrammet i FVP 2013 og i langtidsprogrammet , men som ennå ikke er startet. Frie. Dette er sekkeposter og reserveposter i investeringsprogrammet, som må anses frie. Som tillegg/ fradrag til denne posten kommer evt økte eller reduserte rammer. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

60 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 29 Vedlegg 2: Vedlikehold versus investering Det aller meste av standarder for drift og vedlikehold er definert i Håndbok 111, Statens vegvesen. En tilpasning av dette er tatt inn som spesifikke krav i drift- og vedlikeholdskontraktene. Generell utfordring innen drift og vedlikehold Store deler av fylkesvegnettet er bygd med helt andre krav og for en helt annen trafikkbelastning enn dagens. Det har over mange år medført et større løpende forfall på veg, konstruksjoner, drens- og avløpsanlegg, vegutstyr etc enn man har hatt ressurser til å utbedre. For nedkjørte veger er spørsmålet: Skal man bruke ressurser på å vedlikeholde noe gammelt, eller i stedet oppgradere? Vedlikehold versus oppgradering Dette spørsmålet gjelder i alle forhold og definitivt for veg. Noen veger ble i sin tid lagt rett på myr. På de vegene som en gang hadde solide forsterkningslag (pukk) kan dette være knust ned til støv etter år med tung trafikk. Man kan legge nytt dekke på disse vegene, og det vil en tid se flott ut. Men allerede neste vår kan det være sprukket eller nedsunket pga tele eller dårlig fundament. Utfordringen kan beskrives slik:. Funksjonell standard versus vedlikeholdsstandard Eksempel: En gammel veg lagt direkte på en myr, og med dårlig dekke (grus eller asfalt) vil befinne seg i rute 1. Den kan kortsiktig få en god vedlikeholdsstandard ved å legge nytt dekke, og vil da være i rute 2. Problemet er at den fort (f.eks ved neste teleløsning ) vil gå mot rute 1 igjen. Det gir et ressurskrevende vedlikehold. Alternativt kunne man gjort en oppgradering til bedre funksjonell standard. (nytt fundament, bedre drens-og avløpsanlegg etc). Etter dekkelegging ville den da vært i rute 4, og holdt lengre før den gikk mot rute 3. Det ville gitt et mindre ressurskrevende vedlikehold Vi tror avveiningen mellom vedlikehold og investeringer bør foretas på prosjektbasis, og i mange tilfeller samfinansieres. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013

61 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2013/849-1 Saksbehandler: Edel Myhren/ Dag Robert Bjørshol Dato: SAE-Vind - Kommuneavtale Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: 1 Utkast Kommuneavtale SAE Vind - Hitra kommune Hitra 2 vindpark 2 PS 157/10 - Utvidelse av Hitra Vindkraftpark på Eldsfjellet - Høringsuttalelse 3 Opprinnelig avtale mellom Hitra kommune og Hitra vind AS 4 Tilbud fra Statkraft til Smøla kommune 5 Avtale mellom Frøya kommune og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi Kraft AS 6 Avtale mellom Åfjord kommune og Statkraft Development AS Innstilling: 1. Hitra kommunestyre slutter seg til det framlagte utkast til ny utbyggingsavtale med SAE Vind. 2. Tilslutningen skjer i tillit til at sentrale myndigheter ikke endrer gjeldene regelverk for eiendomsskatt, slik at kommunens skatteinntekter fra vindkraftparken reduseres, alternativt at slike endringer vil bli kompensert av utbygger eller på annen måte. 3. Eventuell merverdiavgift må avklares på et senere tidspunkt. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

62 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Som en konsekvens av innvilget konsesjon for utbygging av Hitra II fremlegges det nå til behandling «Kommuneavtale SAE-vind Hitra kommune». Saksopplysninger Det fremlegges nå etter flere forhandlingsrunder for kommunal behandling utbyggingsavtale mellom SAE-Vind og Hitra kommune. SAE- Vind er et eget selskap stiftet med forankret eierskap i kraftselskapene Statkraft og Agder Energi Vind Da. Begge disse selskapene er allerede aktiv i markedet gjennom bygging/drifting og etablering av nye vindkraftparker. Vedlagt saksfremlegget forefinnes forslag til ny avtale mellom utbygger og Hitra kommune, opprinnelig avtale vedrørende utbygging av Hitra I, kommunens høringsuttalelse til konsesjonsbehandlingen samt flere relevante dokumenter innenfor avtaler kommuner og utbyggere av vindkraftparker. Det henvises til disse for informasjon. Vurdering Konsesjon for utbygging av Hitra II er gitt gjennom vedtak i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) oversendt Hitra kommune 19.desember Samlet sett kan nå Hitra I og Hitra II produsere inntil 300 GWh. Samtidig med konsesjonen ble det også gitt konsesjon for utbygging av ny 132 kv kraftlinje mellom Hitra og Snillfjord som nettilknytning av vindkraftverket. På de siste møtene har saksbehandler forstått det slik på SAE-Vind at sammenhengen på utbygging av overføringslinjer fortsatt er et litt uavklart spørsmål, dette både i forhold til sentralnettet men også i forhold til sekundærnettet ut mot Hitra/ Frøya. Usikkerheten i Øyregionen er relatert til hvorvidt Frøya Vindmøllepark blir bygd eller ikke og hvilke konsekvenser dette vil få for kraftnettet. I og med at konsesjon for Hitra II med linjetilknytning er gitt, er ikke selskapet og kommunen nødt til å komme frem til en omforent utbyggingsavtale men det er en klar fordel at en slik avtale ligger til grunn for en så vidt stor utbygging. Utbyggingen vil berøre ulike samfunnsperspektiv på Hitra, slik at det er fordeler ved å definere plikter og rettigheter for aktørene via en avtale. Uten en basisavtale vil ikke forankring og avklaring av utbyggingen være like godt bestemmende i den kommunale forvaltningen hvilket kan medføre mer usikkerhet rundt selve utbyggingen. Uansett, dette er sideliggende opplysninger, denne saken dreier seg om den fremlagte avtale og eventuell godkjennelse av denne i kommunestyret. Det formodes at denne avtalen også skal godkjennes i utbyggingsselskapets styre. Effektene av etableringen er tidligere utredet og behandlet i de kommunale vedtaksorganer. Avtalens innhold: Det er et stort sprik mellom tidligere fattet høringsuttalelse i Hitra kommunestyre og fremlagt avtaleforslag. Spriket refererer seg primært til vertskommunens årlige godtgjørelse som en berettiget kompensasjon for de store eksklusive rettighetene vindkraftselskapet erverver seg for framtidig kraftproduksjon. Utbyggingen vil være begrensende i forhold til andre aktiviteter og da bør dette kompenseres via finansielle konsept som avbøter vertskommunens innbyggeres reelle begrensninger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

63 Side 3 av 3 Problemet her er eiendomsskattens innretning, hvor avskrivningsreglene fremmer redusert takstgrunnlag etter 10 år, og som da reduserer kommunens skatteinntekter fra installasjonene. For å avbøte denne tidseffekten ønsket Hitra kommunestyre innført en bestemmelse som kompenserte for dette inntektsbortfallet via fremlagt avtaleforslag. En slikt avbøtende bestemmelse har det ikke lyktes Hitra kommunes forhandlere å få innbakt i avtaleforslaget. Eiendomsskatten de første årene oppgis til ca. 6. millioner og vil være en kjærkommen inntekt i en periode hvor investeringstakten i kommunens øvrige aktiviteter av ulike årsaker topper seg. Dog, spørsmålet er hvorvidt Hitra kommunestyre aksepterer via en avtale reduserte inntekter for kommunens innbyggere for den eksklusive rettigheten vindkraftutbyggerne tildeles gjennom konsesjonen. Inntektsbortfallet kan søkes avbøtt via kommunale innspill til lovendring som gir vertskommunene for vindkraftanlegg en større andel av verdiskapingen i tråd med det vertskommunene for vannkraftanlegg i dag oppnår. I så tilfelle bør dette kanskje søkes utført via landssammenslutningen for vindkraftkommuner. Det er her også å bemerke de forskjeller en registrerer mellom fremlagt avtaletekst og vedlagte avtaler innenfor akkurat denne problemstillingen, jfr. blant annet pkt. 2 i avtalen mellom Åfjord kommune og Statkraft fra 2006, pkt.6 i avtalen mellom Frøya kommune og NTE fra 2005 og pkt. 3 i avtalen mellom Smøla kommune og Statkraft. Det virker også som om det er ulikt engangsbeløp og ulike kriterier for disse engangsbeløpene nedfelt i avtaletekstene. Ulik behandling av vertskommunene fra vindkraftutbyggerne betraktes som svært uheldig men det antas at SAE-Vind vil redegjøre for dette aspektet under sin tillyste presentasjon under kommunestyrets behandling av saken. Avtalens punktvise oppstillinger har ikke rådmannen noen spesielle innvendinger til, dog vil følgende bemerkes. Pkt. 2 Ut i fra dagens virkelighetsbilde er det vel neppe noen grunn til å tro at tilkomstveg fra sør blir bygd, veien ble delvis begrunnet med ilandføring i Laksåvika. Pkt. 3 Hytte/ møllestue betraktes fortsatt som et relevant avbøtende tiltak, men manglende avtale på veitilførsel reduserer tilgjengeligheten for svært mange av kommunens innbyggere. Hitra kommune har derfor utfordret SAE-Vind på å ta et ansvar i forhold til å avklare allmennhetens tilgjengelighet i forhold til grunneierne. Dette ansvaret er ikke nedfelt i avtaleutkastet. Pkt. 4 Her må det tas forbehold om at gjeldende regelverk/ lovverk i forhold til blant annet høringer osv. må følges. Pkt.6d Her forutsettes det ordinær enkel saksbehandling som er påregnelig ut i fra tiltakets art, større tiltak som fordrer utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner utfaktureres på ordinært vis, jfr. den til enhver tids gjeldende gebyrregulativ. Pkt. 8 Avsnitt 2 underlegges samme forbehold som under pkt. 6 d Kommunens administrasjon er opptatt av å bidra til mer klimavennlig og fornybar energiproduksjon og særlig når det, som det står i tidligere saksfremlegg, kan produseres i forlengelsen av allerede etablerte vindmølleparker. Derfor er kommunens administrasjon i utgangspunktet svært positivt innstilt til en utvidelse av Hitra Vindpark. I tillegg til dette defineres det inn en del økonomiske ressurser som tilkommer Hitra kommune som et resultat av avtaleinngåelse. Eiendomsskatten vil uansett tilkomme Hitra kommune så lenge denne skatten er operativ, men gir over tid mindre økonomisk uttelling for kommunen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

64 Side 4 av 4 Øvrige økonomiske uttellinger definert gjennom avtalen betraktes å være direkte avhengig av aktiviteter fra kommunen for å komme til utbetaling. Ut i fra en oversikt om kompensasjonsbeløp oppgir SAE-vind et kompensasjonsbeløp på kr ,- over konsesjonsperioden, som fremkommer slik: Engangsbeløp ved bruk av kai Jøstenøya - Kr Engangsbeløp bygging veg fra Laksåvika Kr Engangsbeløp avbøtende tiltak kultur/friluftsliv kr Engangsbeløp bygging møllestue Kr Engangsbeløp plan og byggesaksbehandling Kr Sum engangsbeløp kr Årlig tilskudd drift veg fra Laksåvika over 20 år kr Årlig tilskudd kultur/friluftsliv over 20 år kr Årlig tilskudd drift/vedlikehold møllestue 20 år kr Årlig tilskudd tilrettelegging næringsliv over 3 år kr Sum årlige tilskudd kr Totalt kompensasjonsbeløp kr Dette er et beløp som fordrer benyttelse av kommunal kai, kommunal bygging av vei fra sør, kommunal bygging av hytte/ møllestue på Eldsfjellet samt utløsning av kommunale tjenesteproduksjon. Det er vel lite trolig at alle disse tiltakene vil bli effektuert i tråd med oppstillingen, så i hvilken grad oppstillingen på tilnærmet samlet 12. millioner er reell kan diskuteres. I fremlagt avtaleutkastet opereres det ikke med merverdiavgift i forhold til oppgitte beløp. Dersom det påløper merverdiavgiftsplikt så vil beløpene i avtalen bli tillagt merverdiavgift i tråd med gjeldende regelverk. Konklusjon Som tidligere nevnt fokuserer saksfremlegget på avtalens innhold og ikke vurderinger om andre element som miljøaspekt, næringsaspekt, osv. Ulik behandling av spørsmål om økonomisk kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatten nedfelt i de ulike rammeavtalene med kommunene og hvor Hitra kommune kommer særdeles uheldig ut i forhold til sammenligning med andre vertskommuner, gjør administrasjonen litt usikker på om Hitra kommune bør tiltre avtalen. Ut fra den positive effekten en slik utbygging har, velger rådmannen å fremme positiv innstilling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

65 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark Avtale mellom Hitra kommune ( Kommunen ) og Statkraft Agder Energi Vind DA ( SAE Vind ) vedrørende bygging av Hitra 2 vindpark (ˮvindparkenˮ) m.v. 1. Bakgrunn SAE Vind har konsesjon for bygging og drift av Hitra 2 vindpark. Beslutning om eventuell utbygging av vindparken vil bli tatt etter en nærmere avklaring av grunnlaget for utbygging og drift, inkludert løsning av spørsmålet om nettilknytning. Denne Avtalen er en del av slik avklaring. Bygging og drift av Hitra 2 vindpark vil medføre endringer i bruk av arealer på Eldsfjellet, og det vil være behov for avbøtende tiltak av hensyn til friluftslivsaktiviteter mv. Det vil ikke bli utarbeidet kommunal reguleringsplan for prosjektet. Området er lagt ut som vindkraftområde i kommuneplanens arealdel som er lagt ut til offentlig ettersyn. SAE Vind vil søke om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel dersom det blir nødvendig, og vil ha behov for tett oppfølging fra Kommunens side, spesielt etter en eventuell investeringsbeslutning. SAE Vind kan få behov for bruk av arealer utenfor vindparken i byggeperioden. Samarbeidet mellom Kommunen og SAE Vind har vært konsentrert om å finne rasjonelle plan- og gjennomføringsløsninger og avbøtende tiltak som samtidig bidrar til at bygging av vindparken lar seg gjennomføre innenfor akseptable økonomiske rammer. 2. Kai og veg fra sør Ved avtaleinngåelsen synes den mest aktuelle kai-løsningen å være Hitra Kystkai på Jøsenøya, som er under etablering i regi av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Kommunen står for en vesentlig del av grunnarbeidene for Hitra Kystkai, og vil gjennom dette sørge for at kaien blir etablert og drevet slik at den også egner seg godt til mottak, mellomlagring og uttransport av vindturbiner i anleggs- og driftsperioden for Hitra vindpark. SAE Vind vil under disse forutsetningene refundere deler av Hitra kommunes investeringer i kaien dersom vindparken blir bygd. Konsesjonsmyndighetene har avslått å gi tillatelse til bygging av omsøkt atkomstveg fra sør ut fra begrunnelsen om at slik veg ikke er nødvendig for etablering og drift av vindparken. Kommunen og grunneierne kan imidlertid komme til å etablere en vei i dette området ut fra andre hensyn. Dersom slik veg blir bygd med standard tilsvarende minimum Vegklasse 3, og vegen blir holdt i tilfredsstillende stand og tilknyttet vegen i vindparken, vil også SAE Vind ha nytte av vegen. SAE Vind vil i så fall bidra til finansiering og drift av vegen mot rett til fri bruk av denne ut fra SAE Vinds antatte nytteverdi. 1/4

66 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark 3. Kultur og friluftsliv Etablering av vindparken vil medføre behov for avbøtende tiltak av hensyn til friluftsliv / fritidsaktiviteter. Det er ved inngåelsen av denne Avtalen ikke klart hvordan og hvor slike tiltak best bør gjennomføres. Partene er imidlertid enige om at Kommunen skal stå ansvarlig for gjennomføring og drift av slike tiltak, eventuelt i samarbeid med lokale foreninger. Kommunen har signalisert at ett av de avbøtende tiltakene i denne sammenhengen bør være hytte / møllestue på Eldsfjellet. Lokalisering eller bygging av hytte / møllestue er ikke bestemt, og er dermed heller ikke avklart med grunneier. SAE Vind aksepterer at allmennheten i perioder og / eller enkelte dager gis anledning til å benytte atkomstvegen fra Straum til Hitra 2 vindpark med motorkjøretøy. Slik bruk av vegen må ligge innenfor eventuelle begrensninger som settes av offentlige myndigheter og hensynet til drift av vindparken, i tillegg til begrensninger som måtte settes av grunneierne og eier av vegen (Hitra Vind AS). 4. Plan- og byggesaksbehandling, konsesjonsbehandling m.v. Ved konsesjon for vindparken er det unntak fra plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Erfaringsmessig vil det i byggeperioden oppstå situasjoner utenfor det området det er gitt konsesjon for, og som dermed vil kunne kreve plan- og/eller byggesaksbehandling m.v. som Kommunen har myndighetsansvar for. Bl.a. kan SAE Vind få behov for lagerområde og for å ta ut løsmasser / stein utenfor vindparkområdet i byggeperioden, samt gjennomføre tiltak av hensyn til framkommelighet på kaiområde og på atkomstveger. Som følge av kort og hektisk byggetid for vindparken, vil det være viktig for SAE Vind å unngå forsinkelser i anleggsfasen. Kommunen vil stille tilstrekkelig med ressurser til disposisjon for plan- og søknadsbehandling, byggemeldinger og andre aktiviteter etter plan- og bygningsloven som Kommunen har ansvaret for ved etablering av Hitra 2 vindpark, slik at en så langt det er mulig (innenfor gjeldende regler) unngår forsinkelser. 5. Tilrettelegging for næringsutvikling Tilrettelegging for en rasjonell og kostnadseffektiv bygging er en viktig forutsetning for å kunne etablere Hitra 2 vindpark. Et ledd i dette vil være tilgjengelighet av lokal / regional kompetanse og kapasitet for medvirkning både i anleggsfasen og i driftsfasen. SAE Vind skal holde Kommunen orientert om fremdriften i prosjektet og behov for leveranser av varer og tjenester ved en utbygging av Hitra 2 vindpark. Kommunen vil være koordinator for utveksling av informasjon om framtidige aktiviteter, behov for leveranser i byggeperioden, samt endringer i tilbud fra lokalt næringsliv som SAE Vind kan dra nytte av og som kan være av gjensidig interesse for lokalt / regionalt næringsliv og SAE Vind. Som ledd i dette kan Kommunen og SAE Vind etablere eget kontaktutvalg. 6. Kompensasjon a) Dersom SAE Vind starter bygging av Hitra 2 vindpark, skal SAE Vind refundere en andel av Kommunens foretatte investeringer i Hitra Kystkai med kr (firemillioner) pluss evt. MVA (ref. pkt. 2, 1. og 2. ledd ovenfor). Forfall for utbetaling, jfr. pkt. 6, siste ledd, skal være 60 dager etter at SAE Vind har startet utbygging av vindparken i marken. b) Dersom SAE Vind starter utbygging av Hitra 2 vindpark, samt at veg som nevnt i pkt. 2, 3. avsnitt blir bygd, skal SAE Vind refundere kr (tomillioneråttehundretusen) pluss 2/4

67 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark evt. MVA til bygging av vegen. Dersom vegen ferdigstilles senere enn 1 år etter at vindparken er bygd, reduseres beløpet med 4 % av opprinnelig beløp pr år f.o.m. år 2. Engangsbeløpet forfaller til betaling når vegen er ferdig bygd, men tidligst 60 dager etter at SAE Vind har startet utbygging av vindparken i marken. Etter at vegen er bygd skal SAE Vind refundere et beløp på inntil kr (trettitusen) pluss evt. MVA pr år i drifts- og vedlikeholdskostnader så lenge vindparken er i drift i henhold til gjeldende konsesjon, forutsatt at vegen blir tilfredsstillende vedlikeholdt. Første årlige beløp utbetales etterskuddsvis basert på dokumentasjon ett år etter forfall for engangsbeløpet. c) For avbøtende tiltak innen kultur- og friluftsliv (ref. pkt. 3 ovenfor) betaler SAE Vind et engangsbeløp på kr (femhundretusen) innen 3 måneder etter at byggearbeidene for Hitra 2 vindpark er startet opp i marken. I tillegg skal SAE Vind yte et tilskudd på kr (enmilliontohundretusen) dersom og når hytte / møllestue på Eldsfjellet er ferdigstilt med ferdiggrad minst 50 %. I driftsperioden utbetaler SAE Vind til Kommunen et årlig beløp for avbøtende tiltak innen kultur- og friluftsliv på kr (femtitusen) så lenge vindparken er i drift i henhold til gjeldende konsesjon. Første gangs utbetaling av det årlige beløpet skal skje 12 måneder etter utbetaling av engangsbeløpet etter pkt. 6.c) 1. ledd. Kommunen kan fordele midlene etter søknad fra lag, foreninger m.v., eller benytte midlene til avbøtende tiltak i egen regi. Dersom hytte / møllestue blir bygd, skal SAE Vind refundere et beløp på inntil kr (femtitusen) pluss evt. MVA pr. år fra og med første kalenderår etter at den er ferdig bygd til drift og vedlikehold. Kommunen skal innen 30 dager etter at beløpet fastsatt i dette pkt. c, 1. avsnitt er disponert, informere SAE Vind om hva beløpet er brukt til innenfor det der beskrevne formålet. Videre skal Kommunen årlig innen 31. januar i påfølgende år rapportere til SAE Vind faktisk bruk til avbøtende tiltak av beløpet inntatt i pkt. c), 2. avsnitt. d) Som fullt og endelig oppgjør til Kommunen for rettigheter, tjenester, ytelser m.v. beskrevet i pkt. 4 ovenfor, skal SAE Vind utbetale til Kommunen et engangsbeløp på kr innen 30 dager etter at Avtalen er inngått. Dette beløpet skal utbetales uavhengig av om vindparken blir bygd eller ikke. Videre skal SAE Vind utbetale kr til Kommunen innen 3 måneder etter at anleggsarbeidene med vindparken eventuelt er igangsatt i marken. e) Som kompensasjon for arbeid i forbindelse med pkt. 5 yter SAE Vind et tilskudd til Kommunen på kr pr. måned. Første gangs utbetaling er 1 mnd. etter at SAE Vind har startet detaljprosjekteringen (som meddelt Kommunen). Utbetalingene skjer over en periode på 30 måneder, men opphører fra det tidspunktet SAE Vind eventuelt beslutter at den planlagte vindparken ikke skal bygges. Alle utbetalinger etter pkt. 6 skjer etter fakturering fra Kommunen med betalingsfrist minimum 30 dager. 7. Indeksregulering Beløpene etter pkt. 6 som tidligst forfaller til betaling fra og med 2. kalenderår etter avtaleinngåelsen, skal indeksreguleres etter KPI med basis i årsindeksen for avtaleinngåelsen og sist kjente årsindeks ved forfall. 3/4

68 Avtale Hitra kommune SAE Vind DA. Hitra 2 vindpark 8. Andre forhold SAE Vind har rett til å overdra rettigheter og plikter etter denne Avtalen til andre. Ved eventuell overdragelse av prosjektet / vindparken til andre skal SAE Vind sørge for at ny eier trer inn i Avtalen i stedet for SAE Vind. Kompensasjonen etter pkt. 6 dekker samtlige rettigheter samt tjenester og ytelser fra Kommunen i henhold til denne avtalen også for de som SAE Vind måtte engasjere til å gjennomføre aktiviteter m.v. i forbindelse med planlegging, bygging og drift av vindparken. Dette vil blant annet gjelde konsulent- og entreprenørvirksomheter, herunder eksempelvis underentreprenører og leverandører som SAE Vind vil leie inn direkte eller indirekte. Slike virksomheter skal således ikke i noe tilfelle avkreves gebyrer m.v. fra Kommunen for forhold som omfattes av denne Avtalen. 9. Varighet Denne Avtalen skal gjelde frem til det tidligste av følgende tidspunkter Nåværende konsesjon for Hitra 2 vindpark utløper, eller Hitra 2 vindpark blir lagt ned. Med unntak av pkt 6.d) 1. ledd, jfr. pkt. 4, opphører avtalen imidlertid automatisk dersom SAE Vind informerer Kommunen om at det er truffet endelig beslutning om ikke å bygge ut vindparken. Avtalen opphører på samme måte også dersom SAE Vind ikke har startet bygging innen 10 år etter at endelig konsesjon ble gitt den Verneting Partene vedtar Trondheim tingrett som verneting. Hitra, Kristiansand, Hitra kommune Statkraft Agder Energi Vind DA (org.nr ) (org.nr ) 4/4

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83 Delegerte saker

84 Delegerte saker

85 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Delegert sak Fillan og omegn Grunneierlag v/lars P. Hammerstad 7250 MELANDSJØ Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler /167-2 / Ida Nesset Utvalg: Saksnr.: Delegert fra fomannskapet 29/13 D Svar - Søknad om støtte til 2 kråkefeller Viser til søknad av , der det søkes om økonomisk støtte til bygging av to stk. kråkefeller. Formannskapet i Hitra kommune v/rådmannen har på delegert myndighet gjort følgende vedtak i overnevnte sak: Administrativt vedtak: Formannskapet innvilger søknad fra om tilskudd til to stk. kråkefeller. Det gis et tilskudd på kr ,- på følgende vilkår: 1. Tilskuddet på kr ,- utbetales fra kommunalt viltfond. 2. Tilskuddet skal gå til oppføring av to kråkefeller som disponeres av Fillan og omegn grunneierlag. 3. Fellene skal brukes aktivt innad i grunneierlaget for å sikre en god predatorkontroll i området. Roger Antonsen Rådmann Elektronisk godkjent. Ida Nesset Saksbehandler Saken er behandlet administrativt etter fullmakt i h t delegert myndighet. Vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven 29. Frist for klage er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Eventuell klage stilles til Hitra kommune. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

86 Side 2 av 2 Kopi til: - Hitra Utmarksråd v/terje Hårstad Vedlegg: 1 Norska Kråkfellan Bakgrunn for saken: Søknad fra Fillan og omegn grunneierlag, innstemplet i Hitra kommune Saksopplysninger: Fillan og omegn grunneierlag søker om økonomisk støtte til å oppføre to stk. kråkefeller til fangst av kråke og Ravn innenfor grunneierlagets område. Hitra kommune har, samlet for alle utmarkslag, søkt etter produsent for fellene. Når kommunen har fått henvendelser fra lokale produsenter, styrer utmarkslaget selv det praktiske rundt produksjonen av feller. Søknaden ble behandlet i styret i Hitra utmarksråd Hitra utmarksråd har ingen merknader til søknaden, og tilrår at den blir innvilget. Vurderinger: Oppsetting og bruk av kråkefeller kan være en effektiv metode for å redusere bestanden av kråke og Ravn. Kommunen er av den oppfatning at tiltaket kan virke positivt på småviltbestanden i området, da det er kjent at kråkefugler er viktige predatorer på småvilt. Søknaden kan derfor innvilges. Basert på erfaringer fra andre utmarkslag, anbefales det å velge materialer av best kvalitet, innenfor budsjettrammen. For eksempel; vanlig hønsenetting til bruk i kråkefeller anbefales ikke. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

87 Norska kråkfällan.1 P~llan består av en stor, rcktangulär n~tbur, van gavlar i sin övrc del är V-formigt nedskurna, si att övcr delen på densamma kommer att få formen av ett upp och nedv~int sadeltak. I vinkein mellan de båda inh lutande takhalvorna ~r en smal, Jingsgående stege pla cerad. Kr&korna loekas genozn lärnpligt hete att mel lan stegens pinnar ta sig ner i buren, ur vilken de sedan leke kan taga sig upp. FäLlan dllverlças av läkt eller kluvna slanor och helst av ganimalt virke.._nätet får inte heller vara blankt och bör därför rökbehandlas, vilket tillgår så, att sak-. rullen hålles över rök några minuter. Dimensioneringen pi virket beror på dettas kvalitet. Har man friskt och kvistrent sidant iämpar sig I X4 och 1 X 3*, som ger en litt och kr transport men l~mpad bur. Ar det däremot fråga om utskottsvirke får man höja dimen sionerna direfter. Utförandet i sex dikt ramar rekommenderas, alltså två gavelstycken, två sidosvycken och två takstycken. Såväl gavlarna som sidostyckena göres hopvkbara över mitten. Stegens invändiga bredd skall vara 9, avstån det mellan mittparciets pinnar g och vid ändarna (första 60 cm fråra gavlarna) 2 /z. Pår att minska niåjlighcten kr fåglarna att ta sig ut, har man utrustat stegens glesare del med under sidorna på hôg kant uph~ngda I X4 bråder. Cirka 40 cm under stegen spånnes en eller två fint l3ngsgående stlltrådar, som bringar en uppåtflygande kråka att tappa halansen. Stegpinnarna år ställda på högkant samt lh X2t/a virke, vars undre del formats å, att de avsmalna nedåt i en skarp kant.,fångstplatscn skall ligga så skyddat och ostört till som möjligt. Fällan har emellertid stillas jämförelsevis öpper. Ett eller ett par ordentliga träd bora stå i omedelbar n~rhet av fällan. Det k också l~mpligt att anbringa några sittgrenar på sälva buren som an halter på vigen ned i densamma. Aven i denna Mr sittpinnar finnas. Det år låmpligt att forst man in kråkorna med taket borttaget, så att fåglarna obehindrat kan flyga ut och in. När de på detta skt vant sig vid flillan, ~r det dags att lågga på taket, men det lönar sig of ta, att ytterligare någon tid ge fåglarna fri passage genom att dröja med stegens pålåggande. Nir fillan vittjas år det tillrådligt att låta någon kråka kvarstanna som lockbete. Men se dli att dår finns mat och vatten i buren. Rätt skött och placerad år kråkfållan ett utmårkt fångstmedel,

88 Vil VYAV1 7! 1vg_Iwldoll vllvflwv

89 Referatsaker

90 Referatsaker

91 Statens vegvesen Hitra kommune v/dag Bjørshol 7240 HITRA Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse:deres referanse:vår dato: Region midt Harald Storflor / Kjerringvåg ferjeleie. Orientering om bortleie av kai og oppstillingsareal. Ferjeleiet på Kjerringvåg ble formelt nedlagt som ferjeleie samtidig som tunnelen til Frøya ble åpnet i år Kaia og oppstillingsplassen er fremdeles i vegvesenets eie. Vi vil orientere om at vi nå har leid bort kaia og deler av oppstillingsplassen til Dolmøy Seafood AS. Leieavtalen har en varighet på 10 år. Kopi av leieavtalen følger vedlagt. Det er flere brukere som er avhengig av oppstillingsplassen for å komme til sin eiendom. Dette mener vi å ha løst ved avtalens pkt. 3 hvor det er inntatt en passus om at disse skal sikres adkomst. Vi ønsker lykke til og håper dere tar vel i mot de nye brukerne! Eiendomsseksjonen Med hilsen tald flor sjefingeniør Vedlegg: Kopi av leieavtale med kart. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

92 10 Halvarholmen 3 o P akre imeel W ( Feerje /12 a va- Kjerringvåg ferjeleie Gnr.1714, bnr.45 i Hitra kommune Eier: Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/ Statens vegvesen irrrr,

93 LEIEAVTALE Mellom Dolmøy Seafod AS, 7252 Dolmøy og Statens vegvesen på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune, som eier av Kjerringvåg ferjeleie, gnr. 1714, bnr. 45 i Hitra kommune er inngått følgende leieavtale: Dolmøy Seafood AS får ved denne leieavtalen rett til å benytte selve ferjekaia og deler av oppstillingsplassen på Kjerringvåg. Området som kan benyttes, er vist med gult på vedlagte kartutsnitt. Arealet utgjør ca 3,9 da. Leieavtalen gjøres gjeldende fra 1. mars Kjerringvåg ferjeleie er definert som beredskapsferjeleie. Dette innebærer at ferjeleiet skal bestå og i nødstilfeller kunne frigjøres for ferjetrafikk innen 24 timer. Dette omfatter også vegadkomst fram til ferjeleiet. Vegvesenet vil i løpet av leieperioden oppjustere ferjeleiet med ny hydraulikk og lem og må i den forbindelse få adgang til fergeleiet. Det er flere brukere som er avhengig av ferdsel over oppstillingsplassen til ferjeleiet. Disse brukerne må ha fri tilgang til sine områder til enhver tid, hvis ikke alternative adkomster opparbeides, bekostes og stilles til disposisjon av Dolmøy Seafood AS. Brukerne er: Fjordly Eiendom/ Spar butikken, Allmeningskaia og Hitra Båtforening med småbåthavna. Hitra Båtforening har også rett til parkering. Vedlikehold adkomster utføres av hver enkelt etter behov. Plassen som leies og kaia/fergeleiet skal vedlikeholdes av leietakeren og overlates ved leietidens utløp i samme standard som i dag. Dolmøy Seafood AS betaler en årlig leie som forfaller 1. oktober hvert år. Leiesumrnen er kr ,-, kronerfemtitusen00/100, pr år. Vegvesenet sender faktura på leiesummen. Dolmøy Seafood AS kan for egen regning fylle opp området i sjøen mellom sin egen og ferjeleiets eiendom så lenge ferjeleiet og innseilingen til dette ikke blir berørt. Ved utfylling skal framtidig eiendomsgrense mellom 1714/45 og 19/38 følge midtprinsippet i vassdragslovens 4. Dolmøy Seafood AS kan også for egen regning sprenge ned og fjerne fjellknausen som ligger i sørøstre kant av området. Det gamle nothenget som delvis står på ferjeleiets eiendom, er bevaringsverdig og skal tas hensyn til ved all drift i området. Ved mislikehold av avtalen eller andre uregelmessigheter kan avtalen sies opp av vegvesenet med umiddelbar virkning. Leietakeren kan også si opp avtalen med 6 mnd frist før forfall. Denne leieavtalen er inngått for 10 år regnet fra 1. mars Partene kan etter dette forhandle om ny avtale. Kjerringvåg/Trondheim, 1. mars ,47, Le-P acfp 1) olmøy Seafood AS all - Statens vegvesen/etter fullmakt 4e- Hallgeir Bremnes Harald Storflor tieso'

94 file:///c:/ephorte/pdf/ephortesrvdocproc/ephorte/ html Side 1 av Hei, Her kommer referat fra regionmøtet. Presentasjonene til Trygve Gudde fra fylkeskommunen er også vedlagt. Med vennlig hilsen «Orkdalsregionen» Sivert Dombu mobil sivert.dombu@rindal.kommune.no

95 «Orkdalsregionen» Referat fra møte i regionrådet sted: Skaun rådhus, Børsa tid: fredag 12. april 2013 fra kl til ca Til stede (hele eller deler av tida): Agdenes kommune: Oddvar Indergård, Kjell Fremstad og John Ola Selbekk Hemne kommune: Torger Aarvaag Hitra kommune: Per Ervik og Roger Antonsen Frøya kommune: Martin Nilsen og Per Gundersen Meldal kommune: Are Hilstad, Ola Bjørkøy og Roy Fritzon Orkdal kommune: Gunnar H Lysholm og Svein H Berdal Rindal kommune: Ola T Heggem, Åge Jonli og Bjarne Nordlund Skaun kommune: Jon P Husby, Lars Arne Pedersen og Katrine Lereggen Snillfjord kommune: John Geir Stølan, John Lernes og Kai Terje Dretvik Rennebu kommune: Marit Bjerkås og Birger Hellan Tillitsvalgte: ingen Fra fylkeskommunen: ingen Fra fylkesmannen: ingen Fungerende regionsekretær Sivert Dombu Under sak 2 deltok i tillegg Ove Snuruås fra Orkladal næringsforening, og under sak 5 Trygve Gudde fra fylkeskommunen. Skaun kommune var arrangør for møtet, og ordfører Jon P Husby ønsket alle velkommen. Følgende dokumenter var utsendt før møtet i regionrådet: - referat fra møter i AU og saksframlegg fra Ove Snuruås i Orkladal Næringsforening Sakliste 1. Sekretariat for Orkdalsregionen fra 2013 Det vises til referatet fra AU-møtet 22. mars. Kostnader til ei full stilling med tilhørende driftsmidler vil trolig komme på ca kroner i året, som i regnskapet for Det vil være mulig å finansiere deler av stillinga med prosjektmidler og skjønnsmidler til bestemte formål, som helt eller delvis vil inngå i sekretærens arbeidsoppgaver. Ola T Heggem orienterte om at AU har undersøkt om fylkeskommunen kan bidra med ressurser til at regionen kan komme i gang med fast sekretariat og tilhørende prioriterte arbeidsoppgaver. Signalene derfra gir visse forhåpninger om bidrag knytta til arbeidet med strategisk næringsplan, men ikke til sjølve regionsekretariatet. 1

96 Svein H Berdal forklarte at det foreslåtte tilsettingsforholdet vil avvike noe fra det som er vanlig i Orkdal kommune og at det derfor er behov for en enkel avtale om dette. Heggem foreslo å ta inn i vedtaket noe om arbeidstakerorganisasjonenes medvirkning i tilsettingsprosessen. Vedtak Det lyses snarest ut ei varig full stilling som sekretær for Orkdalsregionen, fysisk plassert som en del av et større fagmiljø på Orkanger. Regionrådet styrer og tilsetter, og stillinga har ei løs tilknytning til Orkdal som kontorkommune, utenfor de ordinære styringslinjene i kommunen. Arbeidstakerorganisasjonene får etter nærmere avtale mulighet til å medvirke i tilsettingsprosessen. Lederen får fullmakt til å utforme utlysinga, og AU får fullmakt til å foreta endelig plassering av kontoret. Når sekretæren ivaretar enkeltoppgaver der ikke alle kommunene er med, avgjør regionrådet hva som dekkes av fellesskapet og hva som tilsier særskilte egenandeler fra de kommunene som deltar. AU får fortsatt fullmakt til å engasjere Sivert Dombu i ca 20 % stilling fram til ny sekretær er på plass. 2. Strategisk næringsplan (snp) for Orkdalsregionen Det vises til saksframlegg fra Ove Snuruås i Orkladal Næringsforening, som var utsendt før møtet. Snuruås orienterte og var særskilt glad for å kunne si at næringsforeningene i alle kommunene i regionen «ser positivt på at det blir utarbeidet en egen strategisk næringsplan for vår region. Dersom dette blir besluttet igangsatt, ønsker vi å ha en aktiv rolle i dette arbeidet, og om ønskelig forestå ledelse av prosjektet etter nærmere avtale med OR. Vi vil i tilfelle organisere oss i en næringsallianse, lik den som bl.a. ble etablert i Trondheimsregionen.» Han understreker likevel at eierskapet til prosessen må ligge hos kommunene og at det er ulike måter å organisere planarbeidet på. I saksframlegget antydes at utarbeiding av planen vil ta 1,5 2 år, og at samlet kostnad vil være ca kroner. For å finansiere arbeidet legges inn en fordeling etter Agdenesmodellen, samt eventuell egeninnsats/bistand fra kommunene. Det må også kunne legges til grunn bistand fra fylkeskommunen, bl.a. gjennom oppretting av et mulig regionalt næringsfond og deltakelse fra videregående skoler. I tillegg har fylkesmannen bevilget ,- i skjønnsmidler til et slikt prosjekt. Vedtak Regionrådet gir AU fullmakt til sammen med Orkladal Næringsforening å utarbeide et fullstendig beslutningsgrunnlag for igangsetting av arbeid med en felles strategisk næringsplan for kommunene i Orkdalsregionen og et tilhørende regionalt næringsfond. Beslutningsgrunnlaget skal før sommeren 2013 legges fram for hvert enkelt kommunestyre for endelig vedtak om tilslutning, med sikte på at sjølve planarbeidet kan komme i gang så snart som mulig etter sommerferien. 2

97 3. Opplegget for regionmøtet i juni Etter gjeldende møteplan er det berammet regionmøte på Hitra onsdag 26. juni. Det kolliderer med kommunestyremøte for noen. Ellers ønsker AU under regionmøtet i juni å invitere til en mer grunnleggende diskusjon om hva regionen egentlig vil, gjerne ved hjelp av en ekstern prosessveileder. På det tidspunktet foreligger også rapporten fra Geir Vinsand i Nivi Analyse om interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag. Gunnar Lysholm understreket behovet for å ha en slik grunnleggende diskusjon om det framtidige samarbeidet i regionen, også i hver enkelt kommune. Det er aktuelt å sette opp noen felles drøftingspunkter som kan sendes til kommunene på forhånd. Videre ønsker AU å lufte for andre regioner og regionale myndigheter om det bør holdes et årlig fellesmøte for regionrådene i fylket eller hele Trøndelag, med folkevalgt deltakelse. Vedtak Neste regionmøte holdes tirsdag 25. juni på Hitra. 4. Krisesenter Ola T Heggem og Oddvar Indergård orienterte om møtet hos fylkesmannen 20. mars, der både Orkdalsregionen, Fosen Regionråd og krisesenteret var representert. Der var det enighet om å arbeide videre med saken i fellesskap og trolig skrive om vedtektene for senteret, for å sikre bedre informasjon og medbestemmelse for kommunene. 5. Transportplan for Sør-Trøndelag Trygve Gudde fra fylkeskommunen innledet. Hans presentasjon er vedlagt referatet. Rindal, Med vennlig hilsen «Orkdalsregionen» Sivert Dombu mobil sivert.dombu@rindal.kommune.no 3

98 Transportplan for Sør-Trøndelag Orientering om vinkling, status og fremdrift Regionråd for Orkdalsregionen, Børsa, 12 april 2013 Trygve Gudde, prosjektleder STFK

99 Oppgaver STFK samferdsel Oppgaver Forvalte, drifte, vedlikeholde og utvikle 3000 km fylkesvegnett av varierende standard Forvalte, drifte og utvikle et kollektivtilbud til fylkets innbyggere, bosatt over et areal på km2 i 25 kommuner, hvorav 60% bor i Trondheim Ivareta regionens interesser overfor andre aktører, søke optimale og samordnede løsninger

100 Ressurser STFK samferdsel Ca 1500 millioner årlig, fordelt på Investeringsmidler ca 600 mill årlig Driftsmidler ca 900 mill årlig Faglig tunge samarbeidspartnere/ leverandører SVV/ATB Ressurser for å løse oppgaver Stab på ca 15 medarbeidere- med mange samarbeidspartnere internt og eksternt

101 Overordnet målsetting å tilby et Oppgaver effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling Ressurser for å løse oppgaver

102 Vinkling Tradisjonell Vinkling FTP vinkling 14-23

103 Prosess og fremdrift Hovedprosess Høringsdokument Høringsfrist Ferdigstilling Del 1- Kartlegge utfordringer 8. des feb mar 13 Del 2- Prioriteringer 22. mar mai mai 13 Transportplan Sør-Trøndelag Saksfremlegg fylkesting Handlingsprogram veg, vei/kollektiv og kollektiv mai okt 13

104 Sett fra fagetat SVV Del 1: Kartlegge utfordringer Sett fra samfunnet: kommuner næringsliv andre

105 Status kartlegging pr Fra samfunnet: Ca 60 kilder har avgitt høringsuttalelser med til sammen ca 1000 innspill Fra fagetater SVV og AtB Ulike oversikter

106 -> Vi har en samlet utfordringsbase Kilde Kategori Objekt Spek Veg Tekst Frøya kommune Veg/kollektiv Gang/sykkelveg Nabeita skole-flatval Fv 716 Fv. 716 gjennom Flatval er en veg som Frøya kommune Veg/kollektiv Ferjekai Dyrøy * Flere parkeringsplasser og et venterom må Trondheimsregionen Trondheimsregionen Vei Oppgradering Tulluan Fv 704 Trondheimsregionen vil framheve at Veg/kollektiv Gang/sykkelveg *Generelt * Gang-sykkelveger fra nabokommunene inn til Frøya kommune Veg/kollektiv Gang/sykkelveg Nabeita skole-flatval Fv 716 Fv. 716 gjennom Flatval er en veg som på ingen

107 Eksempel: Behov sykkelveger

108 Ramme- og prosjektprioritering

109 Investeringsrammer (NB! Basert på videreføring av dagens rammer)

110 Drift- og vedl.holdsrammer pr år (NB! Basert på videreføring av dagens rammer)

111 Prosjektprioritering (april-juni) 1. En utfordring kan ha mange løsninger. Løsninger velges etter firestegsprinsippet. 2. Sikkerhet først. Gjennomgang av utfordringsbase med henblikk på alvorlige sikkerhetsutfordringer. Enkle tiltak iverksettes, større tiltak tas med inn i pkt Gjennomgang av utfordringsbase med henblikk på alvorlige fremkommelighet- og tilgjengelighetsutfordringer. Strekningsvis vurdering. Enkle tiltak iverksettes, større tiltak går til prioritering 4. Kategorisering og prioritering av prosjekter. Vekting og korte tekstlige begrunnelser

112 Runde 1 Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet

113 Runde 2 Strekningsvis vurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelig -het

114 Prioritering B: Foreslå kriterier for rangering innen hvert objekt Typiske kriterier metode 1 Strekningers viktighet ÅDT-gruppe Effekter på fremkommelighet, trafikksikkerhet etc Anslåtte investeringer Mulige reduserte driftskostnader Kommunens egen prioritering -> Nytte/ kost Kriteriesett vil variere med objekt Kriterier metode 2 Fordele pr kommune etter en nøkkel

115 Eksempel: Strekningers viktighet

116 Mulige diskusjonspunkter Godt nok standarder versus håndbokstandarder (vinterdrift, holdeplasser, vegdekke etc) Vekting av næringslivsbehov for økt akseltrykk Trafikksikkerhetspost versus økning av GSV, holdeplass og prosjekter Prosjektene Kollektivtilbud 2018 og Godstransport 2018

117 Godt nok standarder versus håndbokstandarder Case: Nye holdeplasser skal bygges med universell utforming i hht vegvesenets håndbøker. Det er dyrt, som betyr få holdeplasser pr år. Alternativer?

118 Vekting av næringslivsbehov for økt akseltrykk Case: En bedrift etablerer seg i enden av en dårlig vei. Det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å kjøre tunge laster, som krever oppgradering av veg. Hvordan veie næringslivsbehov mot f.eks ÅDT? Eller økte bedriftsøkonomiske kostnader mot samfunnskostnader?

119 Trafikksikkerhet versus GSV og holdeplassutvikling Null alt Alternativ

120 Prosjekter