SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalg for helse og sosial Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/26 10/567 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2 KVARTAL 2010 HELSE OG SOSIAL 10/27 09/1462 SAKSPROTOKOLL: SLUTTREGNSKAP OMSORGSBOLIGER "THORRUDBYGGET" 10/28 09/1302 SAKSPROTOKOLL: FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 10/29 10/962 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE-VIKEN 10/30 10/977 SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING OM SANSEHAGE SIGDALSHEIMEN 10/31 10/62 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 10/32 10/451 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET 127

2 Sak 26/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalg for helse og sosial MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/567-4 Løpenr.: 5587/10 Arkivnr.: 210 G73 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/26 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT 2 KVARTAL 2010 HELSE OG SOSIAL Hovedutvalgets vedtak: Regnskapsrapport for 2. kvartal tas til orientering. Hovedutvalget forventer at staten refunderer kostnadene i forhold til at etableringen av NAV kontoret har medført at fagstillingene ved sosialkontoret må bruke tid på statlige oppgaver. Hovedutvalget ønsker en nærmere redegjørelse for merforbruket på sosialhjelp ved NAV-leder i neste møte. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for helse og sosial Saksutredning Konklusjon: Lønnskostnadene fordeler seg slik gjennom året at 45,5 prosent faller på 1. halvår. På de fleste tjenesteområdene bør derfor forbruket etter 1. halvår være på godt under 50 prosent. Oversikten per viser et forbruk i år på 41 prosent for lønnspostene innen planområdet Helse og sosial. Planområdet totalt har et forbruk etter 2. kvartal på 47 prosent. I fjor var det et forbruk på 51 prosent etter 2. kvartal. De tunge sektorene innen pleie- og omsorg som Sigdalsheimen og Hjemmetjenestene ser ut til å kunne gå i balanse, men det forutsettes kontinuerlig innsparing i virksomhetene. Det går imidlertid mot et merforbruk på kroner innen barnevernstjenesten og kroner innen tjenesteområdet Økonomisk sosialhjelp. Et mindreforbruk under Tjenester til funksjonshemmede og Bjørkekvisten kan dekke opp deler av merforbruket i barnevernstjenesten og økonomisk sosialhjelp. Det vil vi ha bedre oversikt på etter 3. kvartal. Alternativet er at et merforbruk dekkes opp ved å redusere budsjettramma for 2011 til Helse og sosial. Å omdisponere 1 million kroner på budsjettet vil ikke være mulig uten å la være å besette ledige stillinger. Eventuelt å ikke leie inn vikarer ved sykdom. Det ville i alle fall skape en uholdbar situasjon ved NAV-kontoret. Etableringen av NAV kontoret har medført at fagstillingene ved sosialkontoret må bruke tid på statlige oppgaver. Statlige ansatte har ikke tatt over kommunale oppgaver. Det SIDE: 128

3 Sak 26/10 har dermed blitt vesentlig mindre tid til å følge opp klientene og dermed større utbetalinger. Budsjettramma for Helse og sosial er økt med 5,4 millioner kroner fra 2009 til Det vil si med 8 prosent. En god del av den reelle styrkingen på budsjettet har gått til barnevern. Å øke stillingsramma i en situasjon hvor sektoren kan får et merforbruk på 1 million kroner er ikke forsvarlig etter min meining. Regnskap 1.halvår 2010 planområde 4 Helse og sosial Tjeneste 1. halvår 2010 Budsjett vedtatt Budsjett endr. Avvik i kroner Avvik i pr 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Fellesutgifter Helsestasjon Forebyggende arbeid, helse og sosial Aktivisering eldre og funksjonshemmede Legetjenester Fysioterapitjenester Sosial rådgivning og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sigdalsheimen Bjørkekvisten Tjenester til funksjonshemmede Hjemmetjenester Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bistand til etabl. og opprettholdelse egen bolig Statstilskudd flyktninger Kommentarer til tjenesteområdene: Tjenesteområde Politisk styring og kontrollorganer: Omfatter godtgjøring til hovedutvalget for Helse- og sosial samt godtgjøring til styret for Eggedal Eldresenter. Forbruk etter 2. kvartal ligger på 67 prosent, men forventes å gå i balanse. SIDE: 129

4 Sak 26/10 Tjenesteområde Administrativ ledelse: Det budsjetteres ikke lenger på dette tjenesteområde. Det inneholdt tidligere lønn til helse og sosialsjef. Virksomhetsledere i helse og sosial lønnes på sine respektive tjenesteområder. Det kan likevel være noe virksomhet, eks. kurs av overordnet art, som regnskapsføres her. Tjenesteområde Personal/opplæring/velferdstiltak: Inneholder sektorens kostnader til bedriftshelsetjeneste. Utbetales en gang i året. Det er årsaken til det høye forbruket. Tjenesteområde Forvatning av eiendommer: Forbruket ble på 77 prosent i forhold til budsjettert. På dette tjenesteområde skal forsikringer og festeavgift føres. Utgiftene for hele året er belastet regnskapet i 1. halvår. Tjenesteområde Fellesutgifter: Dette tjenesteområdet omhandler tilskudd til AFP og dekkes inn fra sentraladministrasjonen ved budsjettjustering på slutten av året. Tjenesteområde Helsestasjon: Med et forbruk på 46 prosent etter 2. kvartal ligger vi bedre an enn i fjor på samme tid, regnskapet ser ut til å gå i balanse. Helsestasjonen administrerer også husmorvikar og hjemmekontakt, som hører inn under Hjemmetjenestene Regnskapet her er i balanse. Tjenesteområde Forebyggende arbeid, helse og sosial: Ikke budsjettert noe på dette tjenesteområdet. Tidligere omhandlet tjenesteområdet både kommunale tilskudd til krisesenter og salgs- og skjenkekontroll, samt innvilging av skjenkebevillinger og avlegging av kunnskapstest i forhold til alkoholloven. Fra og med 2010 er alle kostnader og inntekter forbundet med skjenking, skjenkebevilling og kunnskapstest i forhold til alkoholloven trukket ut av dette tjenesteområdet. Det samme gjelder alle kostnader tilknyttet krisesenter. Dette siden veilederen til Kostra (kommunal og statlig regnskapsrapportering) beskriver at dette skal inngå i tjenesteområdet Sosial rådgivning og veiledning. Tjenesteområde Aktivisering eldre og funksjonshemmede: Tjenesten har samlet et forbruk på 32 prosent etter 2. kvartal og ligger således godt innenfor budsjettramma. Utbetaling på kr i tilskudd til LHL dagsenter i 2010 er ikke foretatt. Tono aktivitetssenter og støttekontakt til funksjonshemmede ligger an til å gå i balanse. Støttekontaktvirksomhet og dagsenterdrift i psykiatritjenesten har et forbruk på 38 prosent. En regner med økt aktivitet både på dagsenteret og støttekontakttjenesten andre halvår. Dagsenter på Eggedal Eldresenter er i samsvar med budsjettet. Det samme gjelder dagsenteret ved Sigdalsheimen og til sist dagsentertilbudet tilrettelagt for personer med demens. SIDE: 130

5 Sak 26/10 Tjenesteområde Legetjenester: Forbruket er på 50 prosent etter første halvår Tjenesteområdet har vært preget av underbudsjettering gjennom flere år. Tjenesten ble styrket i budsjettet for Budsjettet er allikevel svært stramt. Kostnadene knyttet til kommunens andel av interkommunal legevaktstjenester er høyere enn budsjettert. Tjenesteområde Fysioterapitjenester: Forbruk på 52 prosent etter første halvår Tjenesteområdet forventes å gå i balanse. Tjenesteområde Sosial rådgivning og veiledning: Forbruket er på 53 prosent etter 2. kvartal. Kommunens andel av fellesutgifter for 1. halvår ved NAV-kontoret på kr er ikke belastet regnskapet. NAV dekker alle fellesutgifter som husleie, strøm og kontorutgifter og fordeler det på kommune og stat etter antall årsverk. Denne rutinen må endres. Det betyr at kommunen ikke får refundert merverdiavgiften på disse utgiftene og kostnadene blir 25 prosent større enn nødvendig. Dette komme på plass når NAV flytter inn i kommunens administrasjonslokaler. På grunn av langtidssykemelding er det leid inn ekstern konsulent for å komme à jour. Det må derfor forventes et merforbruk innen tjenesteområdet. Kostnader og inntekter i forbindelse med skjenkebevillingsfunksjon, skjenkekontroll og kommunal andel til krisesenter, blir fra regnskapsført på tjenesteområde Sosial rådgivning og veiledning. Dette ble inntil regnskapsført på tjenesteområde Forebyggende arbeid, helse og sosial. Tjenesteområde Tilbud til personer med rusproblemer: Forbruket er på 38 prosent etter 2. kvartal Tjenesteområde Barneverntjenesten: Forbruket er på 49 prosent, dette er kr mindre sammenlignet med første halvår i fjor. Det ligger an til merforbruk på kr , da kommunen siste halvår vil få utgifter knyttet til to forekommende rettssaker. Kommunen må også dekke kostnader knyttet til motpartens vitner. Barneverntjenesten må leie inn saksbehandler for å kunne behandle de innkommende bekymringsmeldinger i sommer og gjennomføre nødvendige undersøkelser. Det er fire fosterhjem som har sagt opp siden mai 2010 dette medfører omfattende arbeid og tett oppfølging av barna, nye fosterhjem og foreldre. Utvikling i barneverntjenesten i Sigdal Barnevernsleder viser til kvartalsrapporter og årsmeldinger som foreligger de siste årene, hvor en ser en betydelig økning av antall bekymringsmeldinger, undersøkelsessaker, nemndsaker og barn plassert i fosterhjem. Utfordringene i barneverntjenesten har eskalert betydelig. I tilegg til at det etter lov om barneverntjenester er økte krav i forhold til oppfølging av de enkelte saker. Kompleksiteten i sakene krever at det hovedsakelig er påkrevet med to saksbehandlere pr. sak. Den ansatte arbeider alene i ferier og det er ikke forsvarlig. I Sigdal har det fra 2008 til utgangen av 2009 vært en økning fra 3 til 11 barn som er plasser utenfor hjemmet. I første halvår 2010 er det 13 bekymringsmeldinger mot fem siste halvår i fjor. Det er igangsatt ti undersøkelsessaker første halvår 2010 mot 5 siste halvår i fjor. Det er fire fosterhjem som har sagt opp siden mai 2010, dette medfører omfattende arbeid og tett oppfølging av barna, nye fosterhjem og foreldre. SIDE: 131

6 Sak 26/10 Barnevernsleder meiner at antall årsverk står ikke i forhold til økningen av saksbehandlingsmengden. Dette får konsekvenser i form av at barneverntjenesten ikke klarer å følge opp sakene slik det er påkrevet i loven. Det er stor svikt i internkontrollen og manglede dokumentasjon på arbeidet som blir gjort i de enkelte saker. Dette på tross av at begge ansatte jobber overtid. Dersom Sigdal kommune har som intensjon å ha en forsvarlig barneverntjeneste og beholde de ansatte, må denne bestå av minst to saksbehandlerstillinger i 100 prosent, 40 prosent merkantil og en 100 prosent lederstilling. Budsjettramma for Helse og sosial er økt med 5,4 millioner kroner fra 2009 til Det vil si med 8 prosent. En god del av den reelle styrkingen på budsjettet har gått til barnevern. Å øke stillingsramma i en situasjon hvor sektoren kan får et merforbruk på 1 million kroner er ikke forsvarlig etter min meining. Det er i tilfelle et merforbruk som må dekkes opp med å holde andre stilinger ubesatt eller å kutte ut innleie av vikarer ved langtidssykemeldinger. Eventuelt at merforbruket dekkes opp ved redusert budsjettramma i Barnevern var tidligere en del av Sosialkontoret og et større felleskap som det kunne trekke veksler på. Når barnevern var en del av Sosialkontoret var det øremerka en stilling til barnevern i tillegg til at det ble forutsatt at leder tok en del saker på barnevern. Etter at barnevern er skilt ut fra Sosialkontoret ble bemanningen styrket ved at det ble to hele fagstillinger, men de er ikke lenger en del av fellesskapet på Sosialkontoret. Jeg stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å ha et så lite barnevernskontor som det blir i en kommune som Sigdal. Organisering og bemanning av barnevern vurderes ved budsjettbehandlingen for Tjenesteområde Barneverntiltak i familien: Forbruket er på 65 prosent, dette er kr mer sammenlignet med første halvår i fjor. Det er i løpet av sommerferien kommet inn nye bekymringsmeldinger hvor det ser ut til at det må igangsettes hjelpetiltak. Antyder et merforbuk på kr Tjenesteområdet Barneverntiltak utenfor familien: Forbruket er på 49 prosent, dette er kr mer sammenlignet med første kvartal i fjor. Dette skyldes akuttplassering av et barn i 2. kvartal. Tjenesteområde Sigdalsheimen: Sigdalsheimen har et forbruk på 41 prosent etter 2. kvartal. På samme tid i fjor hadde Sigdalsheimen et forbruk på 42 prosent. Sigdalsheimen endte da med et forholdsvis lite merforbruk på ca kroner i fjor. Sigdalsheimen har store vikarutgifter på sommeren og i desember. Dette vises først i regnskapsrapportene for siste halvår. Forbruket ligger så langt i samsvar med budsjettet. Det forutsettes da at det gis full lønnskompensasjon i året. Det er også i år usikkerhet knyttet til merkostnader ved et eventuelt økende overbelegg. Overbelegget har vært på 3-4 stykker i snitt i første halvår, tilsvarende første halvår i fjor. Erfaringsvis har overbelegget økt i siste halvår mot et snitt på 7-8. Det forventes en nedgang i antall eldre over 80 år i Sigdal de nærmeste årene og derved også sannsynlig et redusert press på plasser på Sigdalsheimen fra denne aldersgruppen. Det er foreløpig usikkert om denne nedgangen vil gjøre seg merkbart gjeldende allerede i år. Det forventes derimot en kraftig økning av aldersgruppen 67 til 79 år de nærmeste årene og SIDE: 132

7 Sak 26/10 sannsynlig et økt press på plasser i form av behov for korttidsplasser til rehabilitering, observasjon, utredning og behandling, samt lindrende pleie, jf sak om behov for utvidelse av Sigdalsheimen/lindrende enhet. Det må også i år spares på vikarinnleie gjennom hele året for å holde budsjettramma. Sparetiltak har fortsatt fra Vi har altså vært i en sparesituasjon hele første halvår. Sparetiltak vurderes kontinuerlig opp i mot hva som er faglig forsvarlig. Tjenesteområde Bjørkekvisten: Se Tjenester til funksjonshemmede. Tjenesteområde Tjenester til funksjonshemmede: Institusjonen Bjørkekvisten er fra og med 1. februar 2010 inkludert i tjenesteområdet 12540, Tjenester til funksjonshemmede. Tjenesteområdet gjenopprettes så snart man får barn med vedtak om institusjonsopphold. Etter 2. kvartal 2010 er forbruket på 58 prosent (12531 og 12540). Beregnede inntekter blir i overkant av 2 millioner lavere enn antatt på grunn av endringer i antall ressurskrevende brukere. I tillegg vil et nytt behov som kommer høst 2010, utgjøre en økt kostnad på ca ,-. Det er en stor usikkerhet rundt et vedtak som kan medføre store utgifter andre halvår i Hvis vi tar hensyn til denne usikkerheten så ligger tjenesteområdene Bjørkekvisten og Tjenester til funksjonshemmede an til å gå i balanse. Hvis disse utgiftene ikke kommer andre halvår, så ligger vi an til et mindreforbruk. Dette begrunnes i at kommunens kostnader reduseres ettersom antall brukere av ressurskrevende tjenester er gått ned fra 7 til 5. Tjenesteområde Hjemmetjenester: Tjenesten har et samlet forbruk på 41 prosent etter 2. kvartal og ligger samlet sett innenfor budsjettramma. På samme tid i fjor var det et forbruk på 44 prosent. Tjenesteområdet endte da med et forholdsvis lite merforbruk på ca kroner. Leiebilene Leiebilvirksomheten i hjemmetjenesten har et forbruk på 52 prosent etter første halvår 2010, mot 81 prosent etter første halvår Bilparken er styrket på grunn av økt aktivitet og ligger an til et lite merforbruk i 2010 da budsjettet for 2010 er lavt beregnet i forhold til bilpark, bilhold og kjørelengder. Totalt sett vil det allikevel gi en lavere kostnad per kilometer enn å utbetale kjøregodtgjøring til de ansatte. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Brukerstyrt personlig assistent ligger innenfor budsjettramma når inntektene er ført. Husmorvikar Regnskapet her ligger an til å gå i balanse. Avdeling for psykiatritjenester Psykiatritjenesten har et forbruk på 44 prosent etter 2 kvartal. SIDE: 133

8 Sak 26/10 Hjemmesykepleie Hjemmesykepleien har et forbruk på 43 prosent etter 2. kvartal, mot 44 prosent på samme tid i fjor. Hjemmetjenesten har, som Sigdalsheimen, store vikarutgifter på sommeren og i desember, og som først vises i regnskapsrapportene for siste halvår. Forbruket ligger så langt i samsvar med budsjettet men det er usikkerhet knyttet til merkostnader ved et eventuelt økende press på tjenesten. Dette henger nøye sammen med eventuelt overbelegg på Sigdalsheimen. Disse tjenestene må ses i nøye sammenheng da de gir tjenester til de samme brukerne. For at budsjettet skal gå i balanse forutsettes det at det gis full lønnskompensasjon i året og at behovet for tjenesten ikke øker ytterligere. Det må også i hjemmetjenesten spares på vikarinnleie gjennom hele året for å holde budsjettramma. Sparetiltak har fortsatt fra 2009, og hjemmetjenesten har dermed også vært i en sparesituasjon i hele første halvår. Sparetiltak vurderes kontinuerlig opp i mot hva som er faglig forsvarlig og i nært samarbeid med Sigdalsheimen. Hjemmehjelp Hjemmehjelp har et forbruk på 42 prosent etter 2. kvartal, mot 44 prosent på samme tid i fjor, og ligger an til å gå i balanse. Ambulerende vaktmester Ambulerende vaktmester har et forbruk på 43 prosent etter 2. kvartal, det samme som i fjor, og ligger også innenfor budsjettramma. Omsorgslønn Omsorgslønn har et forbruk på 31 prosent og ligger etter 2. kvartal godt innenfor budsjettramma. Denne situasjonen kan allikevel forandres avhengig av behovet. Omsorgsboligene Prestfosstunet og Eggedal Eldresenter ligger samlet sett innenfor budsjettramma Tjenesteområde Botilbud Sigdalsheimen: Forbruket er på 68 prosent etter 2. kvartal. På samme tid i fjor var forbruket på 70 prosent. Tjenesteområdet endte da med et merforbruk på ca kroner. (Merforbruket skyldes kostnader på kroner i forbindelse med utlufting av loftet for å forhindre fuktskader, samt reparasjoner av ventilasjonsanlegget og kjøleanlegget på til sammen ca kroner. Det skyldes også større strømutgifter enn budsjettert.) Forbruket er for høyt. Det ligger an til et merforbruk i år igjen. Kronebeløpet er imidlertid usikkert. Merforbruket skyldes fortsatt høyere energikostnader enn budsjettert med et forbruk på 101 prosent allerede etter 2. kvartal. Det har ikke vært funnet rom for å øke budsjettramma til realistisk nivå. Videre er det svært vanskelig å beregne realistisk nivå på forbruk i forhold til temperatur og priser. I vinter har det blitt benyttet oljefyring fremfor strømfyring da dette har vært rimeligere. I den verste kuldeperioden måtte det fyres med begge deler for å holde innetemperaturen på akseptabelt nivå. Merforbruket på bygget skyldes også i år ekstraordinære reparasjoner og utskiftinger av diverse utstyr og elektriske anlegg. Dette gjelder både utstyr og anlegg som har vært i bygget siden før ombyggingen, men også utstyr og anlegg som ble satt inn nytt i Dette gjelder utstyr og maskiner på kjøkkenet og i renhold, sengeheisen, brannalarmanlegg, bårerom osv., SIDE: 134

9 Sak 26/10 utstyr og anlegg man er helt avhengig av å ha i orden for å drive institusjonen. En del av disse utleggene er regnskapsført, men de fleste av de nevnte reparasjonene er ikke regnskapsført per , delvis fordi utbedringen er skjedd nylig eller at utbedringen ikke er foretatt enda (dette gjelder blant annet person- og sengeheis fra 1977). Tjenesteområde Botilbud Bjørkekvisten: Forbruket er på 26 prosent. Ligger an til å gå i balanse. Tjenesteområde Kommunalt disponerte boliger: Forbruket er på 49 prosent, og ligger an til å gå i balanse. Boliger som hører inn under tjenesteområdet er: Tono Aktivitetssenter, Bjørkealleen Bofellesskap, Omsorgsboligene Prestfosstunet, Eggedal Eldresenter og aldersboligene i Prestfoss. Alle bygg ligger innenfor budsjettramma. Tjenesteområde Introduksjonsprogram flyktninger/18500 Statstilskudd flyktninger: Dette området viser et lavt forbruk etter første halvår (20 prosent). Det er bestandig slik at forbruk 2. halvår og spesielt 4. kvartal er høyere. Dette fordi en da gjør opp alle tilskudd/interne faktureringer osv. Leder av NAV-kontoret melder om behov for å opprette en 40 prosent stilling som miljøarbeider for å avlaste flyktningekonsulenten. Det begrunnes med at etter at sosial har blitt sammenslått/kommet inn i NAV så har det blitt enda mer forsterket at det er behov for å ansette en miljøarbeider i deltidsstilling for å følge opp de mer praktiske gjøremål i forbindelse med flyktninger. Når har flyktningekonsulenten bedt om å bli omplassert til andre oppgaver ved NAV-kontoret og bli fritatt for arbeidet med flyktninger. Over flyktningebudsjettet lønnes det 0,7 årsverk, hvorav Leder 0,2 årsverk og flyktningekonsulent 0,5 årsverk. Vikar til stillingen som flyktningekonsulent vil nå bli utlyst i første omgang. Behovet for et større engasjement bør vurderes ved eventuelt mottak av flere flyktninger. Etter etableringen av NAV-kontoret er flyktningekonsulenten blitt pålagt å arbeide med andre saker enn rus og flyktninger. Flere langtidssykemeldinger ved kontoret har medført at det har blitt mindre tid til å følge opp flyktninger. Tjenesteområde Kvalifiseringsprogrammet: Dette området er ikke budsjettert siden det skal dekkes av statlig tilskudd. Ubrukte midler i 2009 er satt av på fond og kan brukes i Det kan være aktuelt å vurdere og omfordele noen av midlene til lønnsmidler innenfor området i stedet siden en først mot slutten av året vil komme opp det antall deltakere en har fått midler til (ansette midlertidig veileder til spesielt å jobbe med brukerne innen programmet). Dette vil vi eventuelt komme tilbake til i eget forslag. Tjeneseteområde Økonomisk sosialhjelp: Forbruket er på 77 prosent av årsramma ( ). Forbruket pr 1. halvår 2010 er i kroner mer enn ,- høyere enn 1. halvår Det har fra 4. kvartal 2009 vært en klar trend med flere saker og ergo høyere utbetalinger. Samme forbruket 2. kvartal i år som i fjor. Vi jobber hele tiden med å gjøre utbetalingene så lave som mulig, men siden antallet saker/søknader har gått vesentlig opp så vil nødvendigvis utbetalingene også måtte bli høyere. SIDE: 135

10 Sak 26/10 Men vi har klart å få til bedring i 2. kvartal versus 1. kvartal; 1. kvartal forbruk på ca ,- mens 2. kvartal endte opp på ca ,-. Det vektlegges i så måte at vi her i stor grad snakker om pliktmessige ytelser, at vi hele tiden jobber meget godt med å bruke det rette skjønn i forhold til søknader og at en hele tiden forsøker å se om brukerne har rettigheter i forhold til andre ytelser. Årsbudsjettet er satt til noe som er nesten ,- lavere enn det regnskapet for 2009 endte opp med ( ). Leder av NAV-kontoret antyder at en kan komme ut med et merforbruk på kr på tjenesteområdet. Og omdisponere kroner på budsjettet vil ikke være mulig uten å la være å besette ledige stillinger. Eventuelt å ikke leie inn vikarer ved sykdom. Det ville i alle fall skape en uholdbar situasjon ved NAV-kontoret. Det er mulig at det kan omdisponeres noe fra tjeneste Tjenester til funksjonshemmede. Det vil vi ha bedre oversikt på etter 3. kvartal. Alternativet er at et merforbruk dekkes opp ved å redusere budsjettramma for 2011 til Helse og sosial. Etableringen av NAV kontoret har medført at fagstillingene ved sosialkontoret må bruke tid på statlige oppgaver. Statlige ansatte har ikke tatt over kommunale oppgaver. Det har dermed blitt vesentlig mindre tid til å følge opp klientene og dermed større utbetalinger. I tillegg har høyt sykefravær ført til et stort arbeidspress på de ansatte som følge av langtidssykefravær er ekstern konsulent engasjert for å følge opp sosialsaker. Tjenesteområde Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig: Det har ikke vært budsjettert på tjenesteområdet siden utbetalinger her dekkes opp av statlig tilskudd. Det har per 1. halvår 2010 påløpt kr ,- som dekkes av tilskudd/fond ved regnskapsavslutningen. Prosjekter med egne bevilgninger: Prosjekt 713 utskiftning av tak Sigdalsheimen/trygdeboligene. Prosjekt 712/713/901 Utskifting tak Sigdalsheimen/trygdeboliger. Budsjettramma er på kr ,-. Prosjektet utføres av egne ansatte, derfor går prosjektet over flere år. Det er skiftet tak på tre trygdeboliger. Rest bevilgning pr er på kr Prosjektet fortsetter i 2010, og videre, fram til at alle tak innenfor prosjektet er byttet ut. Trygdeboligene som er foreslått sanert i forbindelse med sak bygging av omsorgsboliger settes på vent inntil avklaring foreligger. Prosjekt 768 Omsorgsboliger Thorrud-bygg: Se egen sak med sluttregnskap. Prosjekt 717 Utredning utvidelse Sigdalsheimen: Bevilgning på kr I 2009 ble prosjektmidlene på kr fra prosjekt 745/903 Utskifting oljetank ble overført prosjekt 717. Total er det bevilget Prosjektet er så vidt påbegynt. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for 2. kvartal tas til orientering. SIDE: 136

11 Sak 26/10 Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 26/10 den Behandling: Hovedutvalget forventer at staten refunderer kostnadene i forhold til at etableringen av NAV kontoret har medført at fagstillingene ved sosialkontoret må bruke tid på statlige oppgaver. Hovedutvalget ønsker en nærmere redegjørelse for merforbruket på sosialhjelp ved NAV-leder i neste møte. Rådmannens forslag til vedtak med tillegg ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 26.august 2010 Linda Torgersen Møtesekretær SIDE: 137

12 Sak 27/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalg for helse og sosial MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 5588/10 Arkivnr.: 614 F1 Saksbeh.: Kjell Tore Finnerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/27 SAKSPROTOKOLL: SLUTTREGNSKAP OMSORGSBOLIGER "THORRUDBYGGET" Hovedutvalgets vedtak: Udekket merforbruk på i prosjekt 768 Omsorgsboliger Thorudbygget dekkes opp av mindreforbruk på prosjekt 786 Borgerstua i Prestfoss. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: I budsjettet for 2006 ble det avsatt kr til bygging av avlastningsbolig i forbindelse med Bjørkealleen. Dette ble lagt ut på anbud, det kom inn tre anbud den gangen og hvor det laveste var på kr , i dette lå det ombygging og tilbygg til Bjørkealleen og flytting av garasjeanlegget. Kommunen var i forhandlinger med Thorrud familien om kjøp av deres bygninger både boligen og forretningsbygget. Det var derfor et ønske om å avvente disse forhandlingene og se på disposisjonen av en av disse bygningene til formålet. Det ble i HS sak 0013/07 den vedtatt følgende: Bygging av avlastningsbolig i forbindelse med Bjørkealleen utsettes. Administrasjon legger fram ny sak i løpet av våren Kommunen kjøpte disse bygningene og arbeidet med å se på disposisjonen startet opp. Det ble tatt kontakt med firma Tekniske Tegnetjenester, Gro Sund, som laget en skisse på hvordan boligen kan omgjøres til to avlastnings/omsorgsboliger. Deretter ble det tatt kontakt med arkitekt Sigmund Heier for en beregning av kostnadene i forbindelse med ombyggingen. Denne beregningen ble gjort med utgangspunkt i skissen og etter Holte prosjekts kalkulasjonsnøkkel kombinert med erfaringstall fra lignende prosjekter. På denne bakgrunn er ombyggingen beregnet til å koste kr eks. mva. Det ble overført kr til prosjekt 701 Nav-kontor og kr til prosjekt 768 omsorgsboliger Thorrudbygget. Det ble tilbakeført kr fra prosjekt 701 Nav-kontor og kr fra prosjekt 768 omsorgsboliger Thorrudbygget. Det gjensto dermed kr til disposisjon for ombygging til omsorgsboliger i Thorrudbygget. Med bakgrunn i forventet tilskudd fra Husbanken vedtok kommunestyret å sette i gang ombyggingen. SIDE: 138

13 Sak 27/10 Vurdering: Prosjektet ble ferdigstilt høsten 2009 og den ene leiligheten ble tatt i bruk i oktober og den andre leiligheten ble først tatt i bruk i juni Ombyggingen ble mer omfattende enn forutsatt. Det viste seg at bæringen i huset ikke var god nokk og at himlingen og isolasjonen måtte skiftes ut. Huset ble også klargjort for å koble til fjernvarme. Total kostnad for ombygging av de to boligene ble på kr Tilskuddet fra Husbanken ble på kr og dekker opp største delen av merforbruket. Det gjenstår kr som er udekket og som kan dekkes opp av mindreforbruk fra prosjekt 786 Borgerstua i Prestfoss. Det prosjektet har et mindreforbruk på kr Vedlegg: SLUTTREGNSKAP 2010 Prosjekt Bevilgning gitt i sak 768 Omsorgsboliger Thorrud KS - 21/08, 50/08, 94/08 kr kr REGNSKAP Kostnader Beløp 1300 Telefonutgifter Brensel og strøm Brensel og strøm Kommunale avgifter Vedlikehold av bygninger Materialer Tekniske installasjoner Bygg-/anleggsprosjektering Konsulenttjenester Kjøp av tjenester fra andre Sum kostnader Udekket i Finansiering Lån kr Tilskudd fra Husbanken kr Kommunen dekte i tidligere år kr SIDE: 139

14 Sak 27/10 Rådmannens forslag til vedtak: Udekket merforbruk på i prosjekt 768 Omsorgsboliger Thorudbygget dekkes opp av mindreforbruk på prosjekt 786 Borgerstua i Prestfoss. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 27/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 26.august 2010 Linda Torgersen Møtesekretær SIDE: 140

15 Sak 28/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalg for helse og sosial MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 5589/10 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Hans Chr. Ruud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/28 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Hovedutvalgets vedtak: Rapporten til Sigdal kommunes kontrollutvalg tas til orientering. Når det gjelder utnevning av representanter til brukerrådet, Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Rådet), så velges disse av kommunestyret og oppnevningen gjelder for valgperioden. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport av april 2010, utarbeidet av Buskerud kommunerevisjon IKS (BKR). Sigdal kommunes kommentarer til utkastet til forvaltingsrevisjonsrapporten. Brev datert Møtebok fra behandlingen av sak 09/1302 Forvaltningsrevisjonsprosjektet. Behandlet i Eldrerådet, Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalget for helse og sosial den Sigdal kommunes kontrollutvalgs rapport vedrørende forvaltningsrevisjonsprosjektet innen psykisk helse, datert Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes mandat. Vedtatt i kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Forvaltningsrevisjonsrapporten var oppe til behandling i råd og utvalg i april 2010, men da uten kontrollutvalgets rapport. Nå foreligger rapporten fra kontrollutvalget, og saken legges derfor fram på nytt, med relevante vedlegg. Vurdering: Administrasjonens kommentarer som kommer fram i saksprotokollen i møteboka står ved lag. Oppsummering/presisering: SIDE: 141

16 Sak 28/10 Informasjonsarbeidet innen psykisk helse. Som nevnt i møteboka vil det bli prioritert å jobbe med kommunens internettsider og få forbedret søkemulighetene og få lagt ut søknadsskjemaer. Egne brosjyrer er utarbeidet med oversikt over tjenestetilbudet og telefonnummer med mer. Innfører formell saksbehandling for barn og unge. Nye rutiner er iverksatt for saksbehandling av enkeltvedtak. For saksbehandling generelt så har tjenesten forbedringspotensiale, men en del er allerede rettet opp, og der manglende rutiner har vært påpekt for øvrig, har dette arbeidet med å etablere rutiner startet (midlertidig svar, faglig vurdering når bruker selv avslutter tjenesten). Innfører tiltak for å redusere sårbarheten. Tjenesten administreres av rundt 3 årsverk. Ved sykdom vil tjenesten ha problemer med å følge opp vedtak, dersom brukeren ønsker vikar. Tjenesten har i Sigdal vært preget av stabilt personale med liten gjennomtrekk. For å redusere sårbarheten har man fått til tettere samarbeid med blant annet hjemmetjenesten gjennom ukentlige samarbeidsmøter for å avlaste psykiatritjenesten ved sykdom. Det er flere hjelpepleiere i personstaben i Helse og sosial med videreutdannelse i psykisk helsearbeid. Vi har et mål om å kunne videreutdanne flere av det faste helsepersonellet i psykisk helsearbeid. Støttekontaktordningen er oppdelt og tildeles i flere virksomheter. Ordningen evalueres i Herunder mulig omorganisering for å kvalitetssikre tjenesten, forbedre rutinene rundt veiledning og oppfølging av støttekontakter underveis. Brukerråd. Sigdal kommunes brukerråd er Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Medlemmene velges av kommunestyret for gjeldende valgperiode. Rådet består av 5 medlemmer der 3 velges fra brukerlagene i kommunen, mens 2 stk velges fra politiske partier. I inneværende periode har ikke psykiatrien (via Mental helse Sigdal lokallag) brukerrepresentant i Rådet. Rådet har i oppgave å arbeide for å ivareta alle mennesker med nedsatt funksjonsevnes interesser. Sigdal lokallag av Mental helse kan henvende seg til Rådet og derved ta initiativ for at saker fremmes videre av Rådet. Sigdal lokallag av mental helse får kopier av all korrespondanse før og etter Rådsmøter, herunder saksliste og invitasjon til å være tilhører på møter. Konklusjon: Rapporten til Sigdal kommunes kontrollutvalg tas til orientering. Når det gjelder utnevning av representanter til brukerrådet, Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Rådet), så velges disse av kommunestyret og oppnevningen gjelder for valgperioden. Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten til Sigdal kommunes kontrollutvalg tas til orientering. Når det gjelder utnevning av representanter til brukerrådet, Sigdal kommunale råd for mennesker med nedsatt SIDE: 142

17 Sak 28/10 funksjonsevne (Rådet), så velges disse av kommunestyret og oppnevningen gjelder for valgperioden. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 28/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 26.august 2010 Linda Torgersen Møtesekretær SIDE: 143

18 Sak 29/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalg for helse og sosial MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/962-2 Løpenr.: 5590/10 Arkivnr.: 026 G00 &10 Saksbeh.: Kjell Tore Finnerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/29 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE-VIKEN Hovedutvalgets vedtak: 1. Sigdal kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF, og at denne inngås med virkning fra Avtalen signeres av alle ordførerne i de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken (Asker, Bærum, Drammen, Gol, Flesberg, Flå, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore- og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker, Ål), og av styret for Vestre Viken HF. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken mellom de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken har tre hovedstrategier hvorav den ene er å koordinere kommunenes aktiviteter opp mot Vestre Viken HF. En målsetting for kommunehelsesamarbeidet er at kommunene skal framstå som en samordnet og solid aktør i samarbeidet med helseforetaket. Fra ble de tidligere sykehusene/helseforetakene; Sykehuset Asker- og Bærum, Sykehuset Buskerud, Ringerike Sykehus og Kongsberg sykehus fusjonert til helseforetaket Vestre Viken endret helseforetaket sin organisering fra stedlig ledelse ved hvert sykehus til gjennomgående klinikkorganisert ledelse. På bakgrunn av kommunenes behov for samordning og styrke og helseforetakets nye organisering er det derfor nødvendig å inngå en ny overordnet samarbeidsavtale med en ny samhandlings- og avtalestruktur mellom kommunene og helseforetaket. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet i 2007 en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet med en veileder for inngåelse og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler. Der anbefales det at politisk nivå i kommunene og styrende nivå i helseforetak er avtaleparter. I november 2009 inngikk KS ved fylkesstyrene i helseregion Sør- Øst og Helse Sør- Øst RHF en rammeavtale om samhandling. SIDE: 144

19 Sak 29/10 I st. m 47 ( ), Samhandlingsreformen, er det varslet at regjeringen vil lovfeste krav til at kommuner/samarbeidende kommuner inngår samarbeidsavtaler. Samhandlingsreformen ble vedtatt av Stortinget Regjeringen vil komme med forslag til ny helse- og omsorgslov i løpet av høsten Anbefalt samarbeidsavtale mellom de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF er bygget på disse overordnede avtalene og føringene i st. m 47. Vurdering: Alle kommunene i Vestre Viken helseområde har hatt samarbeidsavtaler med sitt lokalsykehus. Samarbeidsavtalene er ulikt formulert og samhandling har hatt ulike tradisjoner ved de forskjellige sykehusene startet styringsgruppen for Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og ledelsen i Vestre Viken HF opp arbeidet med en felles overordnet samarbeidsavtale. I møte mellom styringsgruppen for Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og Vestre Viken HF ledelse ble forslag til overordnet samarbeidsavtale behandlet. I prosessen med å utarbeide en overordnet samarbeidsavtale er det innhentet erfaringer fra samarbeid mellom kommuner og helseforetak andre steder i landet. Første utkast til overordnet samarbeidsavtale ble sendt bredt ut for innspill til kommuner på rådmannsnivå, på tjenesteledernivå og til kommuneoverleger. I tillegg er brukerorganisasjoner gitt mulighet for innspill til avtaleinnhold. For at befolkningen skal erfare en god og sammenhengende helsetjeneste må tjenesteyterne med ansvar for ulike deler av helsetjenesten samarbeide på strategisk nivå og på operativt nivå. Samarbeidet skal bygge på likeverd, forpliktelse og må bidra til en omforent oppgave og rolleforståelse mellom tjenesteyterne på en slik måte at pasientenes behov og interesser er ivaretatt. Helseforetaket og kommunene har ulike oppgaver, kulturer og beslutningssystemer. Å få til god samhandling basert på god forståelse for hverandres ulike kulturer, oppgaver og systemer tar tid. Denne forståelsen utvikles best i dialog preget av respekt og likeverd. En samarbeidsavtale og definerte samarbeidsfora skal ivareta at dialoger føres på riktige arenaer, og at samhandlingen er systematisk og forutsigbar. En av de største ulikehetene mellom partene er at Vestre Viken HF er en juridisk person mens kommunene består av 26 juridiske personer med kommunestyrene som øverste beslutningsorgan. Det er derfor mer krevende å samordne prosesser og beslutninger som skal være forankret i alle 26 kommuner enn i helseforetak. Undersøkelser gjort i kommunene viser at svært mange kommuner opplever å være en mindreverdig part i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten bl.a. p.g.a. ulikehet i størrelse, faglig robusthet og ulike faglige og organisatoriske kulturer (St. m 47). Fra kommunenes side er det ønskelig at kommunene skal være en sterk, robust og likeverdig part i samarbeidet. Det vil være med på å sikre befolkningen gode og sammenhengende helsetjenester. Å ha et overordnet samarbeidsorgan og en felles avtale gjeldende for alle 26 kommunene i helseområdet vil være et middel til å nå målet om likeverd, styrke og robusthet. Samhandling om helsetjenester til befolkningen i Vestre Viken helseområde omfatter ledelsen i alle kommunene og i helseforetaket og mer enn helsearbeidere. Den overordnede samarbeidsavtalen skal sikre og ivareta at dialogene føres på riktig nivå. Det anbefales derfor et overordnet samarbeidsutvalg på det strategiske nivå som omfatter hele helseområdet og SIDE: 145

20 Sak 29/10 helseforetaket. I tillegg må det videreføres/etableres gode samarbeidsavtaler og samhandlingsarenaer på operativt og utviklende nivå lokalt. Det anbefales at dette knyttes til det enkelte sykehus og de kommunene det betjener. Mange kommuner og sykehus har i dag gode samarbeidsrelasjoner basert på etablerte avtaler og fora. I den videre prosessen med lokale avtaler må det bygges på disse allerede gode samhandlingsarenaer og relasjoner. Det anbefales at det på strategisk nivå opprettes fast møtestruktur mellom rådmenn og direktørnivået i helseforetaket. Det har vært vurdert å ha med medisinsk faglig kompetanse fra kommunenes side i overordnet samarbeidsutvalg. Det ville ha gitt mer symmetri i faglig kompetanse, men asymmetri i ledelsesnivå. Styringsgruppen mener symmetri på ledelsesnivå er viktigst. Mange av sakene som drøftes i overordnet samarbeidsutvalg vil kreve innsikt i medisinsk fag. For å kompensere for asymmetrien i fagkompetanse anbefaler styringsgruppen at kommunenes rådmannsgruppe knytter til seg en medisinsk faglig rådgivingsgruppe bestående av fire kommuneoverleger og en fastlege. For å forankre saker på det styrende nivå er det anbefalt at det er årlige dialogkonferanser med politisk ledelse i kommunene og helseforetakets styre. Et samarbeidsutvalg må ha en håndterlig størrelse for å være tilstrekkelig dynamisk. I arbeidet har det også vært ansett som viktig at det er like mange representert fra kommunene og fra helseforetaket. For at utvalget ikke skal bli for stort er det anbefalt en representasjon på 6 fra helseforetaket og 6 fra kommunene basert på etablert regionssamarbeid og en geografisk fordeling. For å sikre brukerinnflytelse og at brukererfaringer på systemnivå løftes inn i det overordnede samarbeidsutvalget er det ønskelig at 2 brukerrepresentanter og en representant for pasient- og brukerombud kan møte i utvalget. I og med at hver kommune er egne juridiske personer kan ingen av rådmannsrepresentantene for plikte de andre kommunene. Det er derfor valgt å ha en møtestruktur der beslutninger normalt treffes i påfølgende møte etter saksframlegget. Dette for at medlemmene i overordnet samarbeidsutvalg skal være gitt muligheten til å drøfte saken med sine rådmenn i delregionen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sigdal kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF, og at denne inngås med virkning fra Avtalen signeres av alle ordførerne i de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken (Asker, Bærum, Drammen, Gol, Flesberg, Flå, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore- og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker, Ål), og av styret for Vestre Viken HF. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 29/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 146

21 Sak 29/10 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 26.august 2010 Linda Torgersen Møtesekretær SIDE: 147

22 Sak 30/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalg for helse og sosial MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/977-2 Løpenr.: 5591/10 Arkivnr.: D36 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/30 Eldrerådet EL-10/20 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-10/13 Formannskapet FS-/ SAKSPROTOKOLL: ORIENTERING OM SANSEHAGE SIGDALSHEIMEN Hovedutvalgets vedtak: Informasjonen om planlagt sansehage i tilknytning til Sigdalsheimen tas til orientering. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Hage for personer med demens En veileder for utforming av uteareal til boliger for personer med demens Saksutredning Bakgrunn: Eldrerådet i Sigdal tok - etter innspill fra Hagelaget - opp sak om muligheten for anleggelse av sansehage, også kalt terapihage, ved Sigdalsheimen. Ledelsen og personalet ved Sigdalsheimen har også lenge hatt et ønske og planer om en sansehage. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Eldrerådet (Hilda Torgersen), Hagelaget (Solveig Bechmann og Helga Fragått), NaKuHel (Grete Røste) og fra administrasjonen / Sigdalsheimen (Linda M. Torgersen, Ester Ramstad og Hans Velstad), samt Hans Ole Wærsted fra teknisk etat (p.t. i permisjon). Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 21. august I møte i Formannskapet den ble det bevilget kr øremerket prosjektering sansehage. Forslag om at administrasjonen fremmer sak til neste hovedutvalgsmøte i Helse og sosial angående sansehage ble enstemmig vedtatt. Dette er bakgrunnen for denne orienteringen. Vurdering: Arbeidsgruppens sammensetning og rolle/bidrag i prosjektet Solveig Bechmann er valgt som leder for arbeidsgruppen. Hagelaget har kompetanse på beplantning kan bidra med å anskaffe aktuelle planter. Hagelaget kan ikke forplikte seg til drift SIDE: 148

23 Sak 30/10 og vedlikehold av sansehagen, men evt. dugnader f.eks. vår og høst. Virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Linda M. Torgersen er administrasjonens ansvarlige og sekretær i arbeidsgruppa. Relevant fagbakgrunn som sykepleier og spesialkompetanse i eldreomsorg og demens. Ester Ramstad er ansatt som sykepleier ved Sigdalsheimen med flere roller, blant annet som demens-koordinator og avdelingsleder med brukeransvar. Har spesialkompetanse på demens. Hans Velstad, vaktmester Sigdalsheimen har ansvar for vedlikehold av utearealene ved Sigdalsheimen. Er positiv til anleggelse av sansehage, men har begrenset kapasitet med hensyn til vedlikehold. I tillegg til å representere NaKuHel jobber Grete Røste også som sykepleier på Sigdalsheimen med spesielt ansvar for dement-avdelingen. Dette er nyttig kompetanse og kjennskap å ta med inn i gruppen. Plan-og næringsmedarbeider Hans Ole Wærsted var representant fra teknisk etat. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens for oversikt over aktuell faglitteratur over sansehager, samt aktuelle sansehager å reise på befaring til og har vært og sett på sansehagen ved Rollag bygdetun i Veggli. Noen har også vært og sett sansehagen ved Modumheimen. Hva er en sansehage. Innhold og utforming. En sansehage, også kalt terapihage, er først og fremst en hage tilrettelagt for personer med demens, men andre grupper kan og vil også ha glede av denne. Den er et nøye planlagt uteareal som gir frihet til å komme ut i frisk luft med naturlige omgivelser. Det overordnede målet for en terapeutisk hage er å gjenskape tapte følelser og minner til en hage som er et godt og fredfullt sted å være. Den skal altså ikke bare være et sted å se på, men et sted å være. Den skal stimulere alle sanser til minner, aktivitet og opplevelser som gir følelse av velvære. Tilgang til sansehage kan blant annet forebygge uro og medikamentbruk hos demente. Det er noen viktige momenter å ta hensyn til ved anleggelse av sansehage. Blant annet avgrensning/skjerming slik at beboerne kan gå fritt i trygge omgivelser, gjenkjennelige planter og gjenstander, samt god tilrettelegging for bruk av rullator og rullestol. Det vises til vedlagt veileder Hage for personer med demens for nærmere beskrivelse av innhold og utforming av sansehager. Denne er utgitt av Nasjonalt kompetansesenter i samarbeid med Hageselskapet og Husbanken. Betydningen av en sansehage vil være stor for også andre grupper enn personer med demens, herunder de øvrige beboere på Sigdalsheimen, pasienter ved rehabiliteringsavdelingen, beboere i omsorgsboliger i nærområdet, daggjester og besøkende. Hagen kan være til nytte for beboernes/pasientenes pårørende, som et godt sted å ta med sine nære, og også et sted til ro og ettertanke når de trenger det, for eksempel i forbindelse med å sitte ved pasienters sykeleie. Sansehager har videre også vist seg også å være til glede for blinde og synshemmede, som gjenkjenner duft og struktur på plantene. I tillegg til de nevnte gruppene ser arbeidsgruppen for seg at faktisk hele bygda kan ha nytte og glede av sansehagen. Den vil være et opplevelsessenter for både gamle og unge, uansett funksjonsevne. Hvor man kan oppleve nytte- og prydvekster med rot i lokale tradisjoner. En sansehage vil bidra til å gjøre utearealene ved Sigdalsheimen og derved Prestfoss sentrum penere, samt tjene som en tradisjonsbærer for plantekultur. SIDE: 149

24 Sak 30/10 Drift og vedlikehold Det er enighet i arbeidsgruppen om å anlegge en økologisk sansehage av miljømessige hensyn. Det er viktig at hagen lages så vedlikeholdsfri som mulig da det er begrensede ressurser til dette. Vaktmester på Sigdalsheimen vil ha hovedansvaret og kan evt. trekke med seg beboere som er interessert, i samarbeid med trivselsassistenter og personalet, evt. frivillige. Hagelaget kan bistå med kompetanse og dugnader vår og høst. Kommunen har ikke parkvesen eller grøntansvarlig som kan bidra med verken anleggelse eller drift av sansehage. Hvor bør sansehagen ligge Arbeidsgruppen mener at sansehagen bør ligge i området ved hovedinngangen til Sigdalsheimen. Det er dette utearealet som er lettest tilgjengelig og mest brukt av beboerne, samt av beboerne i omsorgsboligene i nærområdet, ansatte og pårørende / besøkende. Atkomst til hovedinngangen må imidlertid ivaretas. Arkitektfirmaet Arch Uno var allerede engasjert av administrasjonen til å skissere sansehage inn i dette området i forbindelse med utarbeidelse av skisser til prosjektet utvidelse av Sigdalsheimen/ Lindrende enhet, jf sak ks 55/09 behandlet i kommunestyret den De er nå også engasjert i å utarbeide skisser for bygging av nye omsorgsboliger i Prestfoss i direkte tilknytning til de tenkte utearealene for sansehagen, jf sak ks 24/10 behandlet i kommunestyret den Kommunestyrets vedtak var som følger: Forslag til utbygging legges inn i budsjettet for Administrasjonen utarbeider skisser i henhold til foreslått utbygging i Prestfoss og Eggedal til møte i august Arkitektfirmaet har tilbakemeldt at de på grunn av stor arbeidsmengde og sykefravær ikke får startet på prosjektet før slutten av august. Vi har understreket viktigheten av å ha et utkast klart til politisk behandling i november Saken utsettes og legges fram senest i november. Det er uheldig å kombinere sansehage og hovedinngang med tanke på hagens formål om ro og skjermede omgivelser, spesielt i forhold til mennesker med demens. Arbeidsgruppen finner likevel at dette er det mest egnede området for å anlegge hagen. Det vil bli vurdert andre alternativer for hovedinngang til Sigdalsheimen i ovennevnte skisser. Kostnad for anleggelse av sansehage: Kostnad for anleggelse av sansehage avhenger av størrelse og ambisjonsnivå. Det er per i dag avsatt kr til prosjektering av sansehage. Dette ble behandlet i formannskapet den (fs sak 57/10). Det vises til søknad (arkivref. 09/1132-8) om økonomisk støtte sansehage av for nærmere bakgrunnsbeskrivelse. Det finnes ikke midler i Sigdalsheimens / Helse og sosials budsjett til sansehage. Det kan være aktuelt å bruke gavepenger til formålet. De fleste testamentariske gavene er øremerket spesifikke tiltak/områder, og kan av den grunn ikke søkes tilskudd fra. Vi ønsker ikke å omprioritere bruken av Ovestads gave som er til Sigdalsheimen, her ønsker man å videreføre igangsatte tiltak med midlene som er disponible her (trivselsassistenter). Hovedutvalget for helse og sosial tildeler midlene. Sigdalsheimen har en gavekonto for tilfeldige gaver som disponeres av Helse og sosial. Her kan det være noe man kan avsette til sansehage, men det vil kun dreie seg om et lite tilskudd. Hagelaget/arbeidsgruppa har søkt om å få tildelt midler fra stiftelsen Helse og Rehab. Stiftelsen forvalter og deler ut midler fra overskudd av Norsk Tipping Extra spill, som kun SIDE: 150