Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN. innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen Møteleder: Toril Bjølgerud Hæhre Forfall:Per Rust og dennes vara Ola Ingvoldstad Varamedlemmer: Andre møtende:

2 SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN Saksnummer Innhold 28/10 MØTEPROTOKOLL 29/10 MOTTAKSKLASSE 30/10 SAMHANDLINGSREFORMEN - INFORMASJONSSAK 31/10 OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM 26 KOMMUNER I HELSEOMRÅDE VESTRE VIKEN OG VESTRE VIKEN HF 32/10 REFERATSAKER 33/10 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL HELSE- OG SOSIALETATEN 34/10 ØKONOMIRAPPORT JULI /10 FLYTTING AV KATFOS AKTIVITETSSENTER OG VIKERSUND ARBEIDSSENTER Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE

3 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /10 MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalget for helse- og sosialsektoren godkjenner møteprotokoll av BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 28/10 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. VEDTAK: Hovedutvalget for helse- og sosialsektoren godkjenner møteprotokoll av Vedlegg: Møteprotokoll av Saksopplysninger: Møteprotokoll av sist møte i hovedutvalg for helse- og sosialsektoren legges frem for godkjenning.

4 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1414 B03 Jan Samuelsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN /10 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 29/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN / HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 29/10 MOTTAKSKLASSE RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Ordningen med mottaksklasse for minoritetsspråklige elever i grunnskolen videreføres så lenge det er behov. Omfanget er inntil videre ca 15 timer pr uke. 2. Mottaksklassen administreres av undervisningssjefen. Finansiering for høsten 2010 vedtas i forbindelse med økonomirapport 2. tertial. Administrasjonen kan etter nærmere avtale om refusjon også gi tilbud om deltakelse fra Sigdal og Krødsherad. BEHANDLING/VEDTAK/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN , SAKSNR. 28/10 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. VEDTAK/INNSTILLING: 1. Ordningen med mottaksklasse for minoritetsspråklige elever i grunnskolen videreføres så lenge det er behov. Omfanget er inntil videre ca 15 timer pr uke. 2. Mottaksklassen administreres av undervisningssjefen. Finansiering for høsten 2010 vedtas i forbindelse med økonomirapport 2. tertial. Administrasjonen kan etter nærmere avtale om refusjon også gi tilbud om deltakelse fra Sigdal og Krødsherad. BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 29/10 BEHANDLING: Toril Bjølgerud Hæhre (Sp) fremmet følgende forslag:

5 Sak 29/10 Saken utsettes til neste møte i påvente av tertialrapport for 2. halvår. Hovedutvalget etterspørr en oversikt over hva undervisningsetaten får av tilskuddsmidler pr. elev (minoritetsspråklige). Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Saken utsettes til neste møte i påvente av tertialrapport for 2. halvår. Hovedutvalget etterspørr en oversikt over hva undervisningsetaten får av tilskuddsmidler pr. elev (minoritetsspråklige). Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Modum kommune tar jevnlig imot flyktninger i skolealder. I tillegg har vi noe arbeidsinnvandring av familier med barn. De minoritetsspråklige har rettigheter etter lovverket. Opplæringsloven 2-8 sier at elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge delar Videre har opplæringsloven bestemmelser om ansvar: kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole..har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Bestemmelsen i er generell og refererer til opplæringsloven som helhet. Kommunestyret gjorde sak 44/09 slikt vedtak: 1. Det etableres en mottaksklasse for minoritetsspråklige elever i Modum med undervisning i ca 15 timer pr uke. Administrasjonen kan etter nærmere avtale om refusjon også gi tilbud om deltakelse fra Sigdal og Krødsherad. 2. Tiltaket er et prøveprosjekt med varighet ett år. Det administreres av undervisningssjefen og finansieres med inntil kr fra flyktningefondet. Fra saksopplysningene hitsettes: Ved å samle elevene i en mottaksklasse vil kommunen i større grad kunne gi elevene en intensiv norskopplæring i starten av deres skolegang i Norge. Formålet med mottaksklasse er grunnleggende opplæring i norsk og innskolering i norsk skole. Elevene bør gå i en slik klasse inntil de har nådd et nivå hvor de vil ha utbytte av mer faglig tilrettelagt undervisning. De bør gjennom tiden i mottaksklasse også ha tilhørighet i en klasse ved sin ordinære skole. Når tilstrekkelige norskkunnskaper er på plass, overføres de fullt og helt til sin ordinære klasse og skole. Erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende organisering kan vise til at mottaksklasse er et egnet virkemiddel. Mottaksklassen kom i drift i oktober 2009 og har vært organisert i SFO-lokalene på Vikersund skole. Antallet har variert fra For å gi et forsvarlig faglig tilbud har i tillegg fire enslige mindreårige flyktninger fra i sent i vår fått all sin undervisning i 9. trinn på Nordre Modum ungdomsskole. Finansiering

6 Sak 29/10 Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sier i rundskriv 01/10: Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettingsog integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort. Kommuner som bosetter enslige mindreårige får i tillegg et særskilt tilskudd for disse. Prøveprosjektet med mottaksklasse ble finansiert med midler fra flyktningefondet i Modum, dvs avsatte midler fra tidligere års flyktningtilskudd. Ett års drift av med en lærer ble kalkulert til kr. Vurdering og konklusjon: Erfaringene med mottaksklassen er i hovedsak positive, men det har vært utfordringer knyttet til stor aldersspredning og ulikt kunnskapsnivå. Derfor har det vært behov for å dele gruppen i to. Dette har vært mulig i deler av tiden grunnet oppstart først etter høstferien Etter rådmannens vurdering er det ikke mulig å oppfylle kravene i opplæringsloven uten et visst tilbud i en type mottaksklasse. I perioder med stor spredning i alder og nivå vil det være nødvendig med deling av gruppen i to. Videre drift i 15 t/uke vil da samlet kreve ca 120 % stilling. I tillegg kommer utgifter til bøker, materiell etc. Lønnskostnad for ett skoleår beregnes til kr og øvrige utgifter til kr. Det er naturlig at midler fra integreringstilskuddet inngår i finansieringen. Det foreslås at ordningen med mottaksklasse i ca 15 timer pr uke gjøres permanent så lenge det er behov. Tilbudet gis ved en av skolene. De fire elevene som nå går på NMU får all undervisning der også på 10. trinn skoleåret 2010/2011. Skolen må da styrkes med 10 timer pr. uke. Det vil være mulig innenfor rammen på to lærere i 15 timer pr uke. Høsten 2010 beregnes lønnsutgifter til kr og materiell til ca kr. Fra rammen på kr skoleåret 2009/2010 gjenstår kr inkludert refusjon fra Krødsherad kommune. Finansieringsbehov ut 2010 er således i underkant av kr. Endelig vedtak om dette foreslås gjort i forbindelse med økonomirapport 2. tertial. For budsjett 2011 må mottaksklassen hensyntas i de sektorvise rammene.

7 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN / KOMMUNESTYRET /10 SAMHANDLINGSREFORMEN - INFORMASJONSSAK RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 30/10 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen, St. m 47 ( ), innstilling til Stortinget 212s/2010 og stortingsvedtak av Oppsummering og vurderinger. Bakgrunn St. m 47 ( ) ble godkjent i statsråd 19. juni 2009 og er en videreføring av NOU 2005: Fra stykkevis til helt en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget). Stortingsmeldingen anbefaler ulike strukturelle grep for å møte de utfordringer som helsetjenesten til befolkningen står ovenfor. I debatten i tiden fra fremlegging av st.m. 47 i juni 2009 til stortingsvedtaket i april 2010, har det vært stor grad av enighet om problembeskrivelsen, men ulike syn på virkemidlene for å løse dagens og framtidens utfordringer. Helse- og omsorgskomiteens innstilling (212 s.) ble behandlet i Stortinget Vedtaket var i samsvar med innstillingen. Merknadene i innstillingen til saken, som et flertall står bak, vil være førende for Regjeringens politikk på området i tiden framover.

8 Sak 30/10 Hovedføringer i Stortingsmelding 47 ( ) og innstilling 212s/2010. Samhandlingsreformen bygger på målsettingen om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha tilgang på likeverdige helsetjenester. Disse målsettingene kan nås gjennom styrking av kommunehelsetjenesten, økt satsing på folkehelsearbeid, etablering av lokalmedisinske sentra og gjennom utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten. (utdrag fra innstilling 212s, Stortingets helse- og omsorgskomite) Regjeringen mener at hovedutfordringene i helsetjenestene er knyttet til at: Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok tjenestene er for fragmenterte. Tjenestene preges av for liten innsats til å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. For å møte disse utfordringene er det skissert strategier og tiltak på flere områder basert på tankegangen om at det er bedre for befolkningen, og det gir en bedre samfunnsøkonomi å dreie satsingen i helsetjenesten til å forebygge sykdom og/eller intervenere tidlig i sykdomsforløp. Nærmere beskrivelse. En klarere pasientrolle skal utvikles ved at det blir en lovpålagt plikt at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt. Det vil settes inn mer systematisk innsats for å analysere og beskrive de gode pasientforløpene. Og det skal settes fokus på befolkningens eget ansvar for å ivareta egen helse og helseutviklingen. Ny framtidig kommunerolle med nye oppgaver som utvidet ansvar for forebygging, diagnostikk, behandling og habilitering/rehabilitering er bærebjelken i samhandlingsreformen. Det organisatoriske grepet for å gjennomføre samhandlingsreformen i kommunene er lokalmedisinske sentre. Et lokalmedisinsk senter er et organisatorisk forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om tjenester knyttet til et eller flere geografiske steder. Det lokalmedisinske sentret skal tilby tjenester både fra kommunehelsetjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Det vil kreve en viss størrelse på befolkningsgrunnlaget for å etablere et lokalmedisinsk senter. Helse- og omsorgskomiteen mener at lokalmedisinske sentre som betjener et større befolkningsgrunnlag skal ha sengeplasser som skal kunne dekke behov knyttet til observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering, habilitering, psykisk helse og rus. Kommunen bør stå som eiere og ha det praktiske driftsansvaret for lokalmedisinske sentre. For å kunne etablere de nye tjenestene til befolkningen på en måte som er faglig robust og kostnadseffektiv må det etableres forpliktende samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak. Det skal lages avtaler for å understøtte og forplikte samarbeidet. I arbeidet med avtaler med spesialisthelsetjenesten skal det sikres gode prosesser knyttet til forståelsen av kriterier for når pasienter er klare for utskriving fra spesialisthelsetjenesten, og for kriterier knyttet til innleggelse til spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med forslag til ny helse- og omsorgslov er det varslet at det vil komme nye overordnede kriterier til utskriving av pasient fra spesialisthelsetjenesten. Alle ledd i helsetjenesten skal ha ansvar for forebyggende arbeid, behandling, rehabilitering/habilitering og mestring. Helse- og omsorgskomiteen mener at spesialisthelsetjenesten må få et tydeligere ansvar for forebyggende arbeid, men at hoveddelen av det forebyggende arbeidet og helsefremmende arbeidet skal foregå i kommunene. Ansvar

9 Sak 30/10 for folkehelse, forbygging og tidlig intervensjon vil bli lovregulert i den nye helse- og omsorgsloven. Legetjenesten i kommunene skal styrkes ved at veksten i legestillinger i hovedsak skal gå til kommunehelsetjenesten. Stortingsmeldingen varsler sterkere styring av fastlegene ved en tydeligere kommunal styring av de allmennmedisinske offentlige oppgavene legene kan pålegges, og tydeligere kommunal styring på den kurative delen av arbeidet for å sikre at fastlegenes praksis er i tråd med helsepolitiske prioriteringer, samt en tettere oppfølging av legenes praksis. Kommunenes nye oppgaver, og grensesnittet mot hva som er kommunale oppgaver, vil bli ytterligere konkretisert i Ny helse- og omsorgslov og Ny nasjonal helseplan. Forslagene kommer fra regjeringen høsten De nye lovene og helse- og omsorgsplanen vil etter høringsrunde bli behandlet i Stortinget før påske Ikrafttreden av de nye lovene er planlagt til Helse- og omsorgskomiteens flertall mener at endringene som følge av samhandlingsreformen må skje over tid er startidspunktet for iverksetting av reformen med en gradvis innfasing av tiltak og virkemidler. De økonomiske insentivene som er beskrevet i st. m 47 er: - innføring av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, - overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter ved sykehusene til kommunene - økt grad av rammefinansiering i spesialisthelsetjenesten. I stortingsbehandlingen av reformen ble det vedtatt at kommunene overtar det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra Finansieringen av spesialisthelsetjenesten får en større andel rammefinansiering ved at rammeinntektene økes til 70 % og de aktivitetsbaserte inntektene reduseres til 30 %. Det tredje elementet i finansieringsmodellen, generell medfinansiering, er til utredning i et oppnevnt statssekretærutvalg som skal legge fram forslag til finansieringsmodell i september I komiteens innstilling som ble vedtatt av Stortinget heter det: Komiteen mener at kommunene må gis økonomiske ressurser som fullfinansierer de nye oppgavene kommunene får gjennom samhandlingsreformen. Komiteen forutsatte også at de statlige tilskuddordningene til bygningsmessige investeringer i kommunalsektoren videreføres og tilpasses til organisatoriske løsninger som lokalmedisinske sentra. Ved gjennomføringen av samhandlingsreformen skal veksten i spesialisthelsetjenestens økonomiske rammebetingelser dempes, mens veksten i kommunehelsetjenestens økonomi skal styrkes. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Dette skal gjøres ved at kommunene dekker tjenester som ikke krever innsats fra spesialisthelsetjenesten, og ved at spesialisthelsetjenesten legger større vekt på at deres tjenester inngår i pasientforløp som inkluderer kommunale tjenester. En tydeligere prioritering av helsetjenesten er nødvendig. Virkemidlene her er Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, prioriteringsveiledere og utvikling av nasjonal helse- og omsorgsplan. Bruk av IKT er et viktig virkemiddel for å nå målene om helhet og samhandling i helsesektoren. St. m 47 varsler følgende tiltak som fikk full tilsutning i stortingsbehandlingen: Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT ved å sette tidsfrister for oppkobling mot sikkert helsenett, elektronisk meldingsutveksling, samt utrede utvikling av nasjonal kjernejournal. Det skal lages en nasjonal plan for utvikling av IKT og telemedisin.

10 Sak 30/10 For å realisere samhandlingsreformen må kommunene få et riktig tilfang av kompetent helsepersonell. Behovet for økt personellkapasitet vil inntre mellom årene 2020 og Det er skissert et behov på mellom nye årsverk. I all hovedsak er det høyskoleog universitetsutdannet helsepersonell som skal ivareta de nye oppgavene i kommunehelsetjenesten. Det innebærer at dimensjonering av utdanningene må økes, og at innholdet i utdanningene skal rettes mer mot å møte de endringene som samhandlingsreformen innebærer. Styring og ledelse med helsetjenesten skal styrkes ved at helseovervåkning, folkehelsearbeid og arbeid med avtaler vil være sentralt blant administrasjons- og funksjonsoppgavene. Det vil gjennomføres et arbeid for å etablere nasjonale funksjons- og kvalitetskrav til fastlegevirksomheten. Det er behov for forsterket samfunnsmedisinsk kompetanse og lederskap i kommunene, og behov for systematisk organisering av brukermedvirkning. Vurdering av sentrale utfordringer for kommunene ved samhandlingsreformen Behov for planlegging Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har uttalt at Samhandlingsreformen er en strategisk utviklingsreform. Den setter retningen på utviklingen i helsetjenesten, men tidsplan og konkretisering av alle strategier og tiltak for å gjennomføre reformen er ikke er ferdig utredet eller besluttet. Konkretisering av virkemidler for å gjennomføre reformen vil komme i forslag til ny helse- og omsorgslov og nasjonal helseplan. Det er slått fast at starttidspunkt for reformen er Det innebærer at kommunene må begynne å planlegge for nye oppgaver, men at denne planleggingen må gå parallelt og tilpasses den konkretiseringen som vil komme utover høsten 2010 og videre inn i (Vist på fig. nedenfor) I årets statsbudsjett og revidert statsbudsjett ble det lagt inn 73 MNOK til planlegging av lokalmedisinske sentra. Disse midlene er nå fordelt til konkrete prosjekter. Av de 26 kommunene som deltar i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken har alle kommuner, med unntak av Kongsberg og Numedalskommunene, søkt og fått midler til samarbeidsprosjekter innenfor paraplyen lokalmedisinske sentre. Denne bevilgningen er et tydelig signal om at regjeringen ønsker å få i gang planleggingsprosessene til tross for usikkerheten rundt finansieringsmodellen.

11 Sak 30/10 Kommunehelsesamarbeidet vil ha en rolle med koordinering og erfaringsutveksling mellom de lokale prosjektene. Forberedelse til å overta det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter Fra , når kommunene skal overta det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter, skal kommunene får overført friske midler til dette, basert på historiske tall. En utfordring er at det ikke finnes gode registreringer på dette på lokalt eller nasjonalt nivå. Likevel må kommunene foreberede seg. Signalene fra Helse- og omsorgsdepartementet er at det økonomiske ansvaret innebærer at kommunene skal betale full døgnpris fra første døgn pasienten er utskrivingsklar. Det er helt andre økonomiske forpliktelser for utskrivingsklare pasienter enn det som ligger i dagens forskrift om betalingsansvar for utskivingsklare pasienter. Det er særlig kommuner som erfaringsmessig har hatt en høy andel utskrivingsklare pasienter på sykehus som må forberede seg på det nye økonomiske ansvaret for å ha kostnadskontroll, og for om mulig å etablere bedre og rimeligere tjenestetilbud til pasientene. Det anbefales at kommunene så raskt som mulig starter opp med egen registrering av utskrivingsklare pasienter på sykehus. Kommunene må få et kvantitativt godt nok bilde på antall pasienter og antall liggedøgn. I tillegg bør kommunene ha en registrering på hvilket tjenestetilbud disse pasientene trenger. Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken vil starte opp et arbeid høsten 2010 for å bistå kommunene med forberedelse til å overta det økonomiske ansvaret fra Dette arbeidet vil ha to hovedfokusområder: 1. Klarlegging av de økonomiske konsekvensene. 2. Utredning og etablering av nye felles tversgående avtale med Vestre Viken HF om utskriving av pasienter basert på nye kriterier. Behov for samarbeid mellom kommuner, og mellom kommuner og helseforetak. Basisen i helsetjenesten er kommunehelsetjenesten. Det meste av denne tjenesteytingen skjer i den enkelte kommune. Med de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen, kan det se ut som om flertallet av kommunene i landet er for små til å løse disse oppgavene alene. For å løse de fleste av de nye oppgavene bør det være et befolkningsgrunnlag på , avhengig av demografiske forhold, geografisk avstand og kompetansebehov for å løse tjenesten. Dette for å kunne gi en tjenesteyting som er robust, av tilfredsstillende kvalitet og kostnadseffektiv i drift. Allerede etablerte samarbeidsrelasjoner eller tradisjoner for samarbeid kan være et godt fundament for videreutvikling av samarbeid innenfor helsetjenester. De fleste av de nye tjenestene som skal utvikles i kommunene innebærer at kommuner må samarbeide med helseforetaket om uvikling og drift. Alle kommunene har samarbeidsavtaler med sykehusene i Vestre Viken HF. Etter fusjoneringen til Vestre Viken HF er det imidlertid nødvendig å gjennomgå eksisterende avtaleverk og tilpasse dette til den nye organiseringen, kommunehelsesamarbeidet samt det utviklingsbehov som følger av samhandlingsreformen. Anbefaling til ny overordnet samarbeidsavtale er sendt alle 26 kommuner i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken som egen sak. Det må videre sikres gode lokale samarbeidsfora og avtaler rundt enkeltsykehus. Kommunehelsesamarbeidet vil her ha en koordinerende rolle. For tjenester knyttet til lokalmedisinske sentra må de enkelte samarbeidende kommuner inngå forpliktende avtaler med helseforetaket. Det er i dialogen og i det forpliktende samarbeidet mellom kommuner, og kommuner og helseforetak, at muligheten til gode og robuste tjenester ligger.

12 Sak 30/10 Rekruttering og kompetanseutvikling En forutsetning for å få gjennomført Samhandlingsreformen er at kommunene får rekruttert og bygd opp nødvendig kompetanse. Gjennom Samhandlingsreformen er det varslet at utdanningskapasiteten skal økes og at innholdet i utdanningen skal gjennomgås for å tilpasse dette til kommunenes behov. Mye av denne planleggingen vil foregå sentralt. Likevel må man forberede seg lokalt. Bl.a har desentraliserte høyskoleutdanninger vært vellykket for rekruttering til distriktskommuner. Ved at innhold og praksis i utdanningen vil dreie mer mot kommunale tjenester må kommunene på sin side være forberedt på at dette vil kreve mer av kommunene, bl.a. i form av mer praksis, veiledning og oppfølging av studenter. Forventninger til spesialisthelsetjenesten om å bidra mer aktivt med kompetanseutveksling og kompetanseutvikling i kommunene er understreket i samhandlingsreformen. Skal kommunene få bygd opp sin kompetanse, både for det helsepersonell som er i kommunene i dag og de som nyrekrutteres, må kommuner og helseforetak lage gode og forpliktende rutiner som sikrer nødvendig samarbeid om og forutsigbarhet i kompetansehevingen. I forslag til ny overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken HF er det eget punkt som forplikter partene til avtale om samarbeid om rekruttering og kompetanseutvikling. Økning i nye stillinger innen helseområdet vil i hovedsak komme kommunene til del. Det kan ikke forventes at det vil foregå en vesentlig migrasjon av erfarne helsearbeidere fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Det betyr at rekrutteringen til nye stillinger i kommunene i stor grad vil være relativt nyutdannede fagpersoner. Dette er en stor utfordring som kommunene må forberede seg på. Mange av disse skal arbeide relativt selvstendig med pasienter som har komplekse sykdomsbilder (Eldre og kronikere). Samarbeid om systematiske veiledings- og oppfølgingsprogrammer for nytilsatte kan være et virkemiddel for å møte denne utfordringen. Risiko og usikkerhet. Den største usikkerheten akkurat nå er knyttet til finansiering av utvikling og drift av nye tiltak. Skal reformen lykkes på en god måte må kommuner få tilført nødvendige midler til planlegging, utvikling og drift av nye tiltak. Og det må være forutsigbarhet i finansieringen. Planlegging og utvikling i kommunene bør gå i takt med konkretisering av de økonomiske rammebetingelsene og bevilgninger for å unngå for høy økonomisk risiko. Uavhengig av den nåværende usikkerheten med hensyn til økonomiske virkemidler for å nå målene i samhandlingsreformen vet vi at de framtidige økonomiske ressursene er begrenset. Mulighetene innenfor den medisinskfaglige utviklingen og forventningen til helsetjenestene vil langt overstige de økonomiske mulighetene i framtiden. Det innebærer at det både på sentralt og lokalt nivå må gjøres prioriteringer som kan være vanskelige. Noe som kan skape usikkerhet og uro i befolkningen om det ikke kommuniseres god nok ut. Realisering av Samhandlingsreformen forutsetter at kommuner samarbeider seg imellom om tjenester. Å etablere godt samarbeid forutsetter forståelse for og respekt for hverandres kulturer, oppgaver og rammebetingelser ved siden av en god formalisering. Denne prosessen tar tid. Hvis kommuner som trenger å samarbeide ikke lykkes med dette kan det medføre for høye kostnader eller tjenester til befolkningen som ikke er gode nok.

13 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ &01 Aud Norunn Strand Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN / KOMMUNESTYRET /10 OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM 26 KOMMUNER I HELSEOMRÅDE VESTRE VIKEN OG VESTRE VIKEN HF RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Modum kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF, og at denne inngås med virkning fra Avtalen signeres av alle ordførerne i de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken (Asker, Bærum, Drammen, Gol, Flesberg, Flå, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore- og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker, Ål), og av styret for Vestre Viken HF. BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 31/10 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Modum kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF, og at denne inngås med virkning fra Avtalen signeres av alle ordførerne i de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken (Asker, Bærum, Drammen, Gol, Flesberg, Flå, Hemsedal, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore- og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker, Ål), og av styret for Vestre Viken HF. Vedlegg: Samarbeidsavtale mellom kommunene i Vestre Viken helseområde og Vestre Viken HF Saksopplysninger:

14 Sak 31/10 Det er utarbeidet et felles saksfremlegg for Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken for politisk behandling av overordnet samarbeidsavtale med Vestre Viken HF. Den administrative styringsgruppen har ihht. sitt mandat fremforhandlet og kommet til enighet med Helseforetaket om en overordnet avtale. Avtalen legges fram for formell behandling i de enkelte deltagende kommunene i samarbeidet. Det er planlagt felles signering av avtalen i eiermøte (dvs. alle ordførerne) 13. oktober Bakgrunn Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken mellom de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken har tre hovedstrategier hvorav den ene er å koordinere kommunenes aktiviteter opp mot Vestre Viken HF. En målsetting for kommunehelsesamarbeidet er at kommunene skal framstå som en samordnet og solid aktør i samarbeidet med helseforetaket. Fra ble de tidligere sykehusene/helseforetakene; Sykehuset Asker- og Bærum, Sykehuset Buskerud, Ringerike Sykehus og Kongsberg sykehus fusjonert til helseforetaket Vestre Viken endret helseforetaket sin organisering fra stedlig ledelse ved hvert sykehus til gjennomgående klinikkorganisert ledelse. På bakgrunn av kommunenes behov for samordning og styrke og helseforetakets nye organisering er det derfor nødvendig å inngå en ny overordnet samarbeidsavtale med en ny samhandlings- og avtalestruktur mellom kommunene og helseforetaket. Opplysninger Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet i 2007 en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet med en veileder for inngåelse og videreutvikling av lokale samarbeidsavtaler. Der anbefales det at politisk nivå i kommunene og styrende nivå i helseforetak er avtaleparter. I november 2009 inngikk KS ved fylkesstyrene i helseregion Sør- Øst og Helse Sør- Øst RHF en rammeavtale om samhandling. I st. m 47 ( ), Samhandlingsreformen, er det varslet at regjeringen vil lovfeste krav til at kommuner/samarbeidende kommuner inngår samarbeidsavtaler. Samhandlingsreformen ble vedtatt av Stortinget Regjeringen vil komme med forslag til ny helse- og omsorgslov i løpet av høsten Anbefalt samarbeidsavtale mellom de 26 kommunene i helseområde Vestre Viken og Vestre Viken HF er bygget på disse overordnede avtalene og føringene i st. m 47. Vurderinger Alle kommunene i Vestre Viken helseområde har hatt samarbeidsavtaler med sitt lokalsykehus. Samarbeidsavtalene er ulikt formulert og samhandling har hatt ulike tradisjoner ved de forskjellige sykehusene startet styringsgruppen for Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og ledelsen i Vestre Viken HF opp arbeidet med en felles overordnet samarbeidsavtale. I møte mellom styringsgruppen for Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken og Vestre Viken HF ledelse ble forslag til overordnet samarbeidsavtale behandlet. I prosessen med å utarbeide en overordnet samarbeidsavtale er det innhentet erfaringer fra samarbeid mellom kommuner og helseforetak andre steder i landet. Første utkast til overordnet samarbeidsavtale ble sendt bredt ut for innspill til kommuner på rådmannsnivå, på tjenesteledernivå og til kommuneoverleger. I tillegg er brukerorganisasjoner gitt mulighet for innspill til avtaleinnhold.

15 Sak 31/10 For at befolkningen skal erfare en god og sammenhengende helsetjeneste må tjenesteyterne med ansvar for ulike deler av helsetjenesten samarbeide på strategisk nivå og på operativt nivå. Samarbeidet skal bygge på likeverd, forpliktelse og må bidra til en omforent oppgave og rolleforståelse mellom tjenesteyterne på en slik måte at pasientenes behov og interesser er ivaretatt. Helseforetaket og kommunene har ulike oppgaver, kulturer og beslutningssystemer. Å få til god samhandling basert på god forståelse for hverandres ulike kulturer, oppgaver og systemer tar tid. Denne forståelsen utvikles best i dialog preget av respekt og likeverd. En samarbeidsavtale og definerte samarbeidsfora skal ivareta at dialoger føres på riktige arenaer, og at samhandlingen er systematisk og forutsigbar. En av de største ulikehetene mellom partene er at Vestre Viken HF er en juridisk person mens kommunene består av 26 juridiske personer med kommunestyrene som øverste beslutningsorgan. Det er derfor mer krevende å samordne prosesser og beslutninger som skal være forankret i alle 26 kommuner enn i helseforetak. Undersøkelser gjort i kommunene viser at svært mange kommuner opplever å være en mindreverdig part i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten bl.a. p.g.a. ulikehet i størrelse, faglig robusthet og ulike faglige og organisatoriske kulturer (St. m 47). Fra kommunenes side er det ønskelig at kommunene skal være en sterk, robust og likeverdig part i samarbeidet. Det vil være med på å sikre befolkningen gode og sammenhengende helsetjenester. Å ha et overordnet samarbeidsorgan og en felles avtale gjeldende for alle 26 kommunene i helseområdet vil være et middel til å nå målet om likeverd, styrke og robusthet. Samhandling om helsetjenester til befolkningen i Vestre Viken helseområde omfatter ledelsen i alle kommunene og i helseforetaket og mer enn helsearbeidere. Den overordnede samarbeidsavtalen skal sikre og ivareta at dialogene føres på riktig nivå. Det anbefales derfor et overordnet samarbeidsutvalg på det strategiske nivå som omfatter hele helseområdet og helseforetaket. I tillegg må det videreføres/etableres gode samarbeidsavtaler og samhandlingsarenaer på operativt og utviklende nivå lokalt. Det anbefales at dette knyttes til det enkelte sykehus og de kommunene det betjener. Mange kommuner og sykehus har i dag gode samarbeidsrelasjoner basert på etablerte avtaler og fora. I den videre prosessen med lokale avtaler må det bygges på disse allerede gode samhandlingsarenaer og relasjoner. Det anbefales at det på strategisk nivå opprettes fast møtestruktur mellom rådmenn og direktørnivået i helseforetaket. Det har vært vurdert å ha med medisinsk faglig kompetanse fra kommunenes side i overordnet samarbeidsutvalg. Det ville ha gitt mer symmetri i faglig kompetanse, men asymmetri i ledelsesnivå. Styringsgruppen mener symmetri på ledelsesnivå er viktigst. Mange av sakene som drøftes i overordnet samarbeidsutvalg vil kreve innsikt i medisinsk fag. For å kompensere for asymmetrien i fagkompetanse anbefaler styringsgruppen at kommunenes rådmannsgruppe knytter til seg en medisinsk faglig rådgivingsgruppe bestående av fire kommuneoverleger og en fastlege. For å forankre saker på det styrende nivå er det anbefalt at det er årlige dialogkonferanser med politisk ledelse i kommunene og helseforetakets styre. Et samarbeidsutvalg må ha en håndterlig størrelse for å være tilstrekkelig dynamisk. I arbeidet har det også vært ansett som viktig at det er like mange representert fra kommunene og fra helseforetaket. For at utvalget ikke skal bli for stort er det anbefalt en representasjon på 6 fra helseforetaket og 6 fra kommunene basert på etablert regionssamarbeid og en geografisk fordeling. For å sikre brukerinnflytelse og at brukererfaringer på systemnivå løftes inn i det overordnede samarbeidsutvalget er det ønskelig at 2 brukerrepresentanter og en representant for pasient- og brukerombud kan møte i utvalget.

16 Sak 31/10 I og med at hver kommune er egne juridiske personer kan ingen av rådmannsrepresentantene for plikte de andre kommunene. Det er derfor valgt å ha en møtestruktur der beslutninger normalt treffes i påfølgende møte etter saksframlegget. Dette for at medlemmene i overordnet samarbeidsutvalg skal være gitt muligheten til å drøfte saken med sine rådmenn i delregionen.

17 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /10 REFERATSAKER RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren tar referatsakene til orientering. BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 32/10 BEHANDLING: Det ble fremmet følgende ønsker: Kjell Roger Larsen (BL): Utvalget ønsker en oversikt over boliger med status for de enkelte til neste møte. Toril Bjølgerud Hæhre (Sp) Orientering: Få til et møte med NAV-leder, saksbehandler for å diskutere div. tiltak. Eks. ungdom som slutter skolen, møtes i løpet av oktober Møeprotokoll fra eldrerådet ble delt ut i møtet, samt Notat om ombygging oppussing avdeling 4. Enstemmig vedtatt. VEDTAK: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren tar referatsakene til orientering. Utvalget ønsker en oversikt over boliger med status for de enkelte til neste møte. Orientering: Få til et møte med NAV-leder, saksbehandler for å diskutere div. tiltak. Eks. ungdom som slutter skolen, møtes i løpet av oktober Vedlegg: Omsorgsplan 2015 Status Synskontakt Orientering om helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen m.v. Brev fra Helsetilsynet Orientering om Barneverntjenesten Modum og Krødsherad Synskontakt

18 Sak 32/10 Fylkesmannen i Buskerud Kompetanseløftet 2015 Søknad om tilskudd til dere/etterutdanning i rusproblematikk Saksopplysninger: Referatsakene legges frem for hovedutvalg for helse- og sosialsektoren til orientering.

19 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /10 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL HELSE- OG SOSIALETATEN RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren tar økonomirapport 1. tertial 2010 til etterretning. En oppussing og ombygging av avdeliing 4 på Modumheimen er beregnet å koste ca 1 mill. Tilleggsbevilgningen på 3 mill. kroner i ikke lagt inn i budsjettet ennå, men følgende budsjettendringer foreslås: Modumheimen avdeling 4 kr VBD (hovedsaklig avd E) kr Eldre PU-brukere kr Kjøp av private omsorgsplasser kr BEHANDLING/VEDTAK/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 23/10 BEHANDLING: Forslag fra Kjell Roger Larsen (BL): Pkt. 3 utsettes Vedtatt med 6 mot 2 stemmer VEDTAK/INNSTILLING: 1. Hovedutvalg for helse- og sosialsektoren tar økonomirapport 1. tertial 2010 til etterretning. 2. En oppussing og ombygging av avdeling 4 på Modumheimen er beregnet å koste ca 1 mill. Pkt. 3 utsatt. BEHANDLING/VEDTAK/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 33/10 BEHANDLING:

20 Sak 33/10 VEDTAK/INNSTILLING: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ved utgangen av april har vi følgende tall for helse- og sosialsektoren: (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett jan - april jan - april jan - april avvik 30 Administrasjon Helsetjeneste Helsestasjon Sosial Barnevern Institusjon Botilbud Psykisk utvikl. hemmede (PU) Hjemmetjeneste Diverse Merforbruket på administrasjon skyldes lønn til lærlinger. Det er bestemt at disse heretter skal lønnes på deres faktiske arbeidsted av vikarmidler. Denne endringen vil bli gjort neste måned, siden nytt økonomisystem fra 1. mai gjør en slik endring vanskelig nå. Ved utgangen av april var det et mindreforbruk i enkelte virksomheter i forhold til periodisert budsjett. Det er i budsjettet forutsatt reduksjoner i lønnsposter fra april og ut året. De tiltak som er vedtatt gjennomført for å oppnå denne reduksjonen er foreløpig bare delvis gjennomført. Det er nå gjort budsjettendringer for å sikre videre drift siden tiltakene ikke er fullført. Det vil være nødvendig å gjennomføre planlagte endringer i tjenestetilbudet, noe som bl a medfører at enkeltbrukere får sitt tilbud endret. Sosial viser et merforbruk på ca 1 mill kroner som skyldes økte utgifter til økonomisk sosialhjelp, spesielt supplerende sosialhjelp (boligrelatert). Institusjon er i balanse. Modumheimen har et merforbruk på ca. 0,3 mill kr. Dette skyldes vesentlig den økte belastningen i 1. kvartal og bruk av ekstra hjelp og overtid. Frydenberg har et mindreforbruk på ca. 0,8 mill kr. Dette skyldes at i 1. tertial har ikke alle stillinger vært besatt, dette endres nå. Seksjon funksjonshemmede (PU) har et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes endringer i forhold til turnus, og endringer i tjenestetilbud til enkeltbrukere. Deler av

21 Sak 33/10 tjenesten står uten lønnsmidler etter 1.april pga nevnte budsjettvedtak, uten at planlagte tiltak er satt i verk ennå. Enkelttiltak det har vært mulig å gjennomføre har blitt gjort underveis. Hjemmetjenesten har hatt et mindreforbruk i forhold til opprinnelig budsjett. Dette skyldes i hovedsak at det ikke er tatt inn vikar ved sykdom, og vakante stillinger. I tillegg blir egenandeler for miljøarbeidertjeneste i boliger inntekstført hjemmetjenesten. Ergo- og fysioterapiavdelingen viser et mindreforbruk på ca kr hittil i år. Om det skal gjøres økning i privat driftsavtale så er det en mulighet å disponere disse midlene til det. Botilbud har et mindreforbruk på kr Dette skyldes vakanse og mindre inntak av vikarer enn tidligere. I forbindelse med Formannskapets vedtak i sak 22/10 Ekstrabevilgning helse og sosialetaten. Tilleggsbevilgningen på 3 mill. kroner i ikke lagt inn i budsjettet ennå, men følgende budsjettendringer foreslås: Modumheimen avdeling 4 kr VBD (hovedsaklig avd E) kr Eldre PU-brukere kr Kjøp av private omsorgsplasser kr Investeringsmidler Når det gjelder investeringsmidler har ikke etaten brukt disse fullt ut verken i 2008 eller Etaten har for disse 3 årene ca 6,6 mill kroner i ubrukte investeringsmidler. En oppussing og ombygging av avdeliing 4 på Modumheimen er beregnet å koste ca 1 mill kroner inkl. noe møbler og utstyr. Det som trenges av øvrig inventar må det tas stilling til siden. Tall for helse- og sosialetaten fordelt på arts hovednivå:

22 Sak 33/10 Merforbruk innenfor vikarlønn dekkes av økte refusjoner fra NAV. Godtgjørelser omfatter introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad og godtgjørelser til folkevalgte innenfor helse og sosial. Sykefravær: Fravær 1-16 dager % Fravær dager % Fravær > 56 dager % Sum fravær % Helse- og sosialetaten 1,8 2,2 6,4 10,4 Prosentvis fordeling av sum fravær Sykefraværet for etaten i 1. kvartal var samlet på 10,4 %. Dette er på samme nivå som tilsvarende perioden i 2009 (10,3%). Det er imidlertid store avdelingsvise forskjeller. Enkelte enheter har en positiv bedring i fraværee, mens har en økning i sykefraværet. Det jobbes systematisk med fraværoppfølging i etaten, og det er blitt iverksatt ekstra tiltak på enkelte steder hvor en ser en negativ utvikling. Vurdering: Som tertialrapporten viser er det helt nødvendig å komme i gang så raskt som mulig med de tiltak som er vedtatt i budsjettet. Noe av det som gjør det vanskelig å sammenligne tall på tjenesteområder fra 2009 til 2010 er at det har skjedd endringer i plasseringen av hvor enkelte årsverk er utgiftsført i de ulike år. Det har også skjedd endringer i forhold til hvor tjenestetilbud til enkeltbrukere er utgiftsført.

23 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Gro Øverby Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/10 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN /10 HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN /10 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN /10 FORMANNSKAPET /10 ØKONOMIRAPPORT JULI 2010 RÅDMANNENS FORSLAG: Økonomirapport for juli 2010 tas til orientering. BEHANDLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN , SAKSNR. 34/10 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. VEDTAK: Økonomirapport for juli 2010 tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det rapporteres månedlig til formannskap og hovedutvalg. Da vi har gått over til nytt økonomisystem, skjer rapporteringen fra og med juli på kostrafunksjon pr. etat. Det arbeides videre med denne inndelingen. Frie disponible inntekter Beløp i kr 1000 Regnskap Budsjett Regnskap Rev. Budsjett Juli Juli Skatt på inntekt og formue Andre direkte/indirekte skatter Rammetilskudd Skatt på eiendom

24 Sak 34/10 Andre generelle statstilskudd (AGS) Sum frie disp inntekter Skatt/rammetilskudd Ved utgangen av juli har det kommet inn 171,7 mill. kr i skatteinntekter. Dette er en økning på 6,8 mill. kr i forhold til samme periode Landet har en vekst i perioden på 3,9 % mens Modum har en økning på 4,1 %. Natturressursskatten skal holde seg stabil på rundt 12 mill. kr. Ser en på forskuddsordningen isolert, har ordningen en vekst på 6,1 %. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til grunn en vekst i skatteinntekter med 6,44 %. Lav skatteinngang på landsbasis vil kunne gi lavere inntektsutjevning enn budsjettert. Utviklinga utover høsten vil være avgjørende. Eiendomsskatt Det er inntektsført en termin av eiendomsskatt. Budsjett på eiendomsskatt er kr for høyt. Hovedårsaken til at eiendomsskatten blir lavere enn budsjettert er en lavere takst på et kraftanlegg i forhold til Takster på kraftanlegg blir fastsatt sentralt. Disse var ikke tilgjengelige når budsjettet ble lagt. Andre generelle statstilskudd Momskompensasjon på investeringer er inntektsført med 1,332 mill. kr. Investeringskompensasjon for grunnskolereformen er inntektsført med kr Det er budsjettert med 9 mill. kr i statstilskudd til flyktninger. Ved utgangen av juli er det regnskapsført 6,3 mill. kr. Finans Beløp i kr 1000 Regnskap Budsjett Regnskap Rev. Budsjett Juli Juli Renteinntekter bank m.v Renteinntekter og utbytte kraft Renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Renter Renteinntekter på bank gjelder renteinntekter på formidlingslån. Flytende rente i Husbanken ligger på 2,6 % pr. juli. Denne økes til 2,8 % fra september. Kommunalbankens flytende rente er på 2,5 %. Det er budsjettert med 3 % rente i Langsiktig gjeld fordeles med 38 % på flytende rente og 62 % på fastrente. Sektorene Ved utgangen av juli har vi følgende tall for sektorene: (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett jan - juli jan - juli jan - juli avvik 1 Sentraladm Undervisning

25 Sak 34/10 3 Helse og sosial Kultur Teknisk Sektorene sett under ett har et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 3,2 mill. kr. Mindreforbruk på lønn/refusjon utgjør 4,6 mill. kr. Ved utgangen av juli har vi følgende tall for sentraladministrasjon: (tall i 1000 kr) Regnskap Regnska p Budsjett Budsjett Funksjon jan - juli jan - juli jan - juli avvik * 100 Politisk styring * 110 Kontroll og revisjon * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv * 130 Administrasjonslokaler * 180 Diverse fellesutgifter * 265 Kommunalt disponerte boliger * 273 Kommunale sysselsettingstiltak * 283 Bistand til etablering av bolig * 285 Tjenester utenfor ordin. kom.virks * 301 Plansaksbehandling * 320 Kommunal næringsvirksomhet * 325 Tilrettelg. og bistand for næringslivet * 385 Andre kulturaktiviteter * 390 Den norske kirke * 392 Andre religiøse formål Ved utgangen av juli har sentraladministrasjonen et mindreforbruk på 1,7 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Funksjon 121 omfatter boligforvalter. Mindreforbruket på kr gjelder sykelønnsrefusjon. Det har ikke vært utgifter til vikar. Avviket på funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger stammer fra økte husleieinntekter. Prosjektet Modum i bevegelse blir ført under funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet. Ved utgangen av juli hadde prosjektet et mindreforbruk på kr Det er ikke utbetalt tilskudd til Modum Næringsselskap i Tilskuddet er budsjettert med kr Ved utgangen av juli har vi følgende tall for undervisningssektoren: (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - juli jan - juli jan - juli avvik * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv

26 Sak 34/10 * 201 Førskole * 202 Grunnskole * 211 Styrket tilbud til førskolebarn * 213 Voksenopplæring * 214 Spesialskoler * 215 Skolefritidstilbud * 221 Førskolelokaler og skyss * 222 Skolelokaler * 223 Skoleskyss Ved utgangen av juli har undervisning et mindreforbruk på 1,1 mill. kr. Funksjon 201 Førskole har et mindreforbruk på kr Det er en merinntekt på fordeldrebetaling med kr samtidig som det er mindreforbruk på utgiftspostene. Funksjon 202 Grunnskole omfatter både grunnskolen og PPT. Grunnskolen har et merforbruk på kr som hovedsakelig skyldes økning i kostnader til datalisenser. PPT har et mindreforbruk på lønn. Voksenopplæring (funksjon 213) har et mindreforbruk på kr Dette skyldes at husleie i Vektergården ikke er belastet. Statstilskuddet har økt og det har ikke blitt innleid vikar fullt ut ved sykefravær. Skolefritidsordning (funksjon 215) har et mindreforbruk på kr Det blir ikke satt inn vikar ved alle sykdomstilfeller. I tillegg er det mindreforbruk på utgiftspostene. Skolelokaler (funksjon 222) har et merforbruk på kr Dette skyldes økte utgifter til strøm, fyringsolje, brøyting og kommunale avgifter. Ved utgangen av juli har vi følgende tall for helse og sosialsektoren: (tall i 1000 kr) Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Funksjon jan - juli jan - juli jan - juli avvik * 100 Politisk styring * 120 Administrasjon * 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforv * 180 Diverse fellesutgifter * 232 Forebygging, helsestasjon * 233 Annet forbyggende helsearbeid * 234 Aktivisering eldre og funk.hemm * 241 Diagnose, behandling, rehab * 242 Råd,veiledning og sosialt foreb.arb * 243 Tilbud til personer med rusprobl * 244 Barnevernstjeneste * 251 Barneverntiltak i familien * 252 Barneverntiltak utenfor familien * 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon * 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet * 261 Institusjonslokaler * 265 Kommunalt disponerte boliger