Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Møteinnkalling Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl Eventuelle forfall meldes til Torill Nystuen Veflingstad, telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Siden dette er siste møtet for denne Yrkesopplæringsnemnda, samles vi til lunsj i kantinen på Fylkeshuset, kl Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Grethe Karin Aasgaard Medlem Fremskrittspartiet Egil Sulusnes Medlem Østfold fylkeskommune Espen N. Evensen Nestleder Næringslivets hovedorganisasjon Gunnel Edfeldt Medlem KS Ragnvald Nore Medlem HSH Lisbeth Kristiansen Medlem LO Østfold Ulf Lervik Leder LO Østfold Bjørn Tore Aasvold Medlem LO Østfold Magnus Berg Medlem Elevrepresentant Fylkeshuset, 9.november 2011 Ulf Lervik leder

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 32/2011 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett PS 33/2011 Oppnevning av prøvenemnder for perioden PS 34/2011 Endringer i tilbudsstrukturen i videregående skole 6 PS 35/2011 Fylkeskommunens rolle som fagskoleeier og ansvarlig for 11 fagskoletilbudet i Østfold PS 36/2011 Evaluering av inntaksordning, Musikk, dans og drama 17 PS 37/2011 Videreutvikling kulturkort for ungdom 19 PS 38/2011 Orienteringssaker til Yrkesopplæringsnemndas møte

3 Saksnr.: 2011/6929 Løpenr /2011 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd Yrkesopplæringsnemnda /2011 Eldrerådet Arbeidsmiljøutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesrådet for funksjonshemmede Opplæring, helse og kulturkomiteen Samferdsel, miljø og klimakomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2012 Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett for 2012 Generelt Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2012 til politisk behandling. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål og grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler og justeringer i forbindelse med mva-kompensasjonen. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og ØFKs eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett skal fortsatt utarbeides pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året også snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for.

4 Vekst i budsjettet De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Innen tannhelse videreføres satsingen både på behandling og forebyggende arbeid. Det er avsatt kr 1,5 mill til ny tannklinikk i Halden. Innen kollektivtrafikk foreslås ingen endringer i priser eller ruteopplegg. Bestillingsruteopplegget styrkes, og tiltak innen ulike belønningsordninger videreføres. Det er avsatt kr 1,5 mill til setebelter, og kr 12 mill som kompensasjon for kompetansehevende tiltak innen bussnæringen (bussbransjeavtalen). Fylkesvegene gis en samlet ramme på kr 176 mill i drift og vedlikehold, og kr 102 mill i investeringer. Satsingene innen videregående opplæring videreføres, herunder kunnskapsløftet med fokus på økt læringsutbytte og systematisk langsiktig arbeid gjennom styringssystem for bedre måloppnåelse. Det arbeides med å få flere elever til å fullføre og bestå gjennom utvidete ordninger/ tiltak mot frafall og gjennom prosjektet Krafttak for grunnleggende ferdigheter og Ny GIV (prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring). Rammen er styrket med kr 20 mill som følge av elevtallsvekst og flere PC er både i videregående skoler og fagskolen, kr 3,8 mill til nye PC er til lærlinger/lærekandidater, kr 9,0 mill til styrking av den fylkeskommunale grunnskole grunnet elevtallsvekst og kr 0,5 mill til frokost, frukt og grønt. I tråd med økonomiplanen gjennomføres effektiviseringstiltak for kr 9,0 mill. Rammen for regional utvikling er styrket med kr 6,0 mill bl. til oppfølging av opplevelsesnæringen, Akerøy fort, interkommunalt arkiv, klimanettverk, frivillige organinsasjoner, rus/kriminalitet forebygging, kulturvirksomhetene, folkehelseundersøkelse og miljø og vannforvaltning. Skatteanslaget for 2012 Fylkesrådmannen har valgt å legge skatteanslaget for 2012 basert på tall fra statsbudsjettet. Utbytte fra Østfold Energi Fylkesrådmannen legger til grunn fylkestingets anslag om et ordinært utbytte fra Østfold Energi på kr 90 mill i Hvorav kr 60 mill disponert til drift og kr 30 mill er budsjettert avsatt til Regionalfondet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2012 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 6 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 4,7 mill til tjeneste revisortjenester og kr 0,78 mill til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. Disse netto rammebevilgningene til interfylkeskommunalt samarbeid kan kun endres av fylkestinget. Øvrige bevilgninger gis som netto rammer pr rammeområde. Midler fra den tildelte rammen kan nyttes til å finansiere kjøp av varige driftsmidler med en levetid på tre år eller mer og anskaffelsespris på kr eller mer. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2012 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2012 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 4. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2012 vedtas slik de fremgår under kapittel Fylkesrådmannen gis fullmakter til å

5 omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 117,6 mill eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvalting nto ramme - kr 7,7 mill 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 12,8 mill eks. avskrivninger 4. tjeneste Omstillingskostnader - kr 3,3 mill 5. tjeneste Til senere fordeling - kr 11,0 mill midler avsatt som udisponert og til reserve for å møte økte pensjonsutgifter i omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskapsog rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1274,2 mill eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 6. For øvrig vises til Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. 7. Timeprisen for arkeologiske oppdrag er indeksregulert fra kr 775 pr time i 2011 til kr 810 pr time i Sarpsborg, 2. november 2012 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

6 Saksnr.: 2010/14929 Løpenr /2011 Klassering: A52 Saksbehandler: Jan Erik Eidsgaard Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2011 Oppnevning av prøvenemnder for perioden Utrykket vedlegg Fylkesrådmannens forslag til prøvenemnder og personer til nemndene Bakgrunn for saken Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune, viser til Opplæringslova 4-8, 5.ledd: Etter forslag fra yrkesopplæringsnemnda nemner fylkeskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommunar. Yrkesopplæringsnemnda behandlet prøvenemnder for perioden i sak PS 7/2011 i møtet 28. mars 2011 og fattet dette vedtaket: Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering og gir fylkeskommunen fullmakt til å oppnevne prøvenemndene som yrkesutvalg. Administrasjonen kontakter partene i arbeidslivet som bes komme med forslag på kandidater til prøvenemnder og gir partene oversikt over de forespurte. Administrasjonen henter også inn forslag fra andre. Yrkesopplæringsnemnda får saken tilbake når prøvenemndene er på plass. Yrkesopplæringsnemnda ble orientert om det pågående arbeidet i sak PS 31/2011, sak 3 i møtet 15. sept Fakta Fagopplæringsseksjonen i Opplæringsavdelingen, foretok høsten 2010 en gjennomgang av prøvenemnder og kapasitet. Det ble lagt til grunn erfaringer fra inneværende periode, antall avviklede fag/svenneprøver/kompetanseprøver de siste to årene og antall forventede prøver for lærlinger/lærekandidater. Elever etter gjennomført alternativt VG 3 i skole og praksiskandidater var også med i bildet selv om antallet elever og praksiskandidater ikke er forutsigbart for fagopplæringsseksjonen og dermed vanskelig å beregne. Målet med gjennomgangen var å sannsynliggjøre fylkeskommunens behov for nemnder og ta stilling til hvor mange personer det er grunn til å oppnevne i hver nemnd. I noen lærefag med svært få prøvekandidater har Østfold fylkeskommune innledet et samarbeid med Vestfold fylkeskommune om felles prøvenemnd. Dette gjelder fag som, butikkslakter, kjøttskjærer, pølsemaker, slakter, baker og konditor. I disse fagene har Vestfold ansvaret for oppnevning og administrasjon av prøvenemndene. I fagene bilskade, billakkerer, industrimekaniker, landbruksmaskinmekaniker og motorsykkel har Østfold ansvaret. Akershus og Østfold samarbeider om fagene feier og asfalt med ansvar for henholdsvis oppnevning og administrasjon av felles nemnd. I fagene isolatør, laboratorie, anleggsmaskinmekaniker, chassispåbygger, mediegrafiker og trykk har Østfold fylkeskommune hatt egen nemnd i inneværende periode selv med et minimum kandidater.

7 I disse fagene foreslås ikke ny periode. Fylkeskommunen vil her leie inn nemnd ved behov gjennom Østlandssamarbeidet fordi det anses for ressurskrevende og lite kvalitetsfremmende å ha egen nemnd når det kun er veldig få prøvekandidater. Behovet for prøvenemnder i Østfold, slik det er synliggjort ovenfor, gjelder 54 lærefag. I store lærefag som helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, elektriker, tømrer og bilfag, der det er et stort antall kandidater, er kapasiteten forholdsmessig større og prøvenemnda inndelt i 5 regioner. Østlandssamarbeidet har ført til samarbeid om prøvenemnd i noen små fag. Det er avklart hvilket fylke som oppnevner og administrerer prøvenemnd i disse fagene. Ytterst få prøvekandidater og begrensede fagmiljøer gjør det svært vanskelig med nemnd i hvert fylke. Med samarbeidet sikres prøveavvikling i disse fagene ved å leie prøvenemnd av hverandre. Eksempler på slike fag, der Østfold oppnevner nemnd, er kran- og løfteoperasjonsfaget, modellbyggerfaget, orgelbyggerfaget og skomakerfaget. I januar 2011 innhentet fagopplæringsseksjonen skriftlig tilbakemelding fra dem som er i nemnd i inneværende periode om de ønsker å bli foreslått for ny periode. 215 personer ønsket ny periode. Fagopplæringsseksjonen har, ut fra dette og andre forhold, foretatt en kritisk gjennomgang for å beregne behovet for nye nemndsmedlemmer. Dette har resultert i 85 nemndsmedlemmer som fordeles på 24 nemnder. Invitasjon om å foreslå nye personer til nemndene ble sendt partene i arbeidslivet og andre av fylkeskommunens samarbeidsparter. Når arbeidet nå er i sluttfasen, har det ikke lykkes fagopplæringsseksjonen å kunne legge fram et fullstendig antall nye personer i forhold til antatt behov. Arbeidet med å finne gjenstående personer, ca 20 i tallet, vil foregå fortløpende. Erfaringsvis vil det også være behov for å supplere ev. øke kapasiteten i noen prøvenemnder underveis i funksjonsperioden på grunn av endringer som inntreffer. 324 personer foreslås oppnevnt til 54 prøvenemnder. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har lagt vekt på at prøvenemndene som oppnevnes skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse slik at praktiske prøver avvikles og sluttvurderes i henhold til bestemmelsene og at fagarbeiders kompetansenivå fremstår slik som beskrevet i læreplanen. Tilgang på kandidater påvirker prøvenemndas kompetanse og holder også faglig kompetanse ved like. Samarbeidet med andre fylker er et ledd i dette og medvirker til et antall kandidater som gir grunnlag for god utførelse av arbeid i prøvenemnd. I saksfremlegget har fylkesrådmannen lagt grunnlaget for å oppfylle opplæringslovens 4-8, 5. ledd som nevnt over. Gjennom grunnopplæringen av de nye i nemndene og opplæring av samlet nemnd, sikrer fylkeskommunen tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse i prøvenemnda, jf. forskrift til opplæringslova 3-56, 1. ledd og merknad til paragrafen gitt i Rundskriv Udir Fylkesrådmannens forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda ber fylkesrådmannen oppnevne prøvenemnder for perioden slik det fremkommer av vedlagte forslag. Administrasjonen gis fullmakt til selv å foreslå og oppnevne personer som kompletterer prøvenemndene fram til funksjonsperiodens start og underveis i ny funksjonsperiode ved behov. Sarpsborg, 7.nov 2011 Egil F. Olsen fylkesdirektør Jørn H. Larsen fagopplærings- og inntakssjef

8 Saksnr.: 2011/5159 Løpenr /2011 Klassering: A41 Saksbehandler: Jørn Holger Larsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, helse og kulturkomiteen Yrkesopplæringsnemnda /2011 Fylkestinget Endringer i tilbudsstrukturen i videregående skole Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken De videregående skolene i Østfold gir hvert år innspill om ønskede endringer i tilbudsstrukturen; dette kan dreie seg om tilbud både innenfor og utenom ordinær tilbudsstruktur. Bakgrunnen for disse søknadene kan være både samfunnets behov for arbeidskraft innen ulike områder og behovet for å opprette tilbud som gir den enkelte elev best mulig grunnlag til å fullføre og bestå et tilpasset opplæringsløp. I tillegg kan det innen enkelte utdanningsprogram være dårlig samsvar mellom antall elevplasser på Vg1 og tilbudet på Vg2. I denne saken vil både opprettelse av spesielle og ordinære tilbud bli nærmere omtalt. Opprettelse av nye utdanningsprogram/tilbud ved de videregående skolene vedtas av fylkestinget, mens fylkesrådmannen har fullmakt til å foreta endringer i dimensjoneringen av eksisterende tilbud. Spesielle tilbud To skoler, Frederik II videregående skole og Glemmen videregående skole har søkt om å opprette TAF tilbud fra skoleåret 2012/2013. I tillegg har Greåker videregående skole uttrykt ønske om igangsetting av et slikt tilbud. TAF er forkortelse for Tekniske og Allmenne Fag. Opplæringen på TAF skjer i samarbeid mellom den videregående skolen og lokalt næringsliv, både privat og offentlig - og ble først etablert på Knarvik vidaregåande skule, pionerskolen for TAF i Norge i Elevene får etter 4 år en dobbel kvalifikasjon: Både fagbrev og studiekompetanse. Tilbudet ble satt i gang ut fra industriens behov for mer kvalifisert arbeidskraft innenfor den høyteknologiske industrien rettet mot blant annet oljeindustrien. Det var også et ønske om å kombinere allmennfaglig og yrkesfaglig utdanning. Utdanningen er rettet mot ungdom som ønsker å studere på høgskole- eller universitetsnivå, men som også ønsker å ta et fagbrev innenfor et fagområde. Den teoretiske opplæringen vil i denne sammenheng bli gitt ved den enkelte videregående skole og den praktiske opplæringen blir gitt i bedrift. Erfaring viser at det er to faktorer som avgjør om denne utdanningen blir en suksess; bedrifter som kan tilby læreplasser og motiverte elever.

9 Et TAF-tilbud er kostnadsmessig rimeligere å gjennomføre enn et tilsvarende yrkesfaglig tilbud. Grunnen til dette er at selve yrkesutdanningen i hovedsak legges til en bedrift. Skolen kan bruke eksisterende undervisningslokaler til felles yrkesfaglige programfag og trenger ingen investeringer i nytt utstyr. Et TAF tilbud kan også ha inntil 30 elever i fellesfagene, noe som kan gjøre tilbudet enda mer kostnadseffektivt. I felles yrkesfaglige programfag (FPF) og programfag til fordypning (PF) vil klassestørrelsen ligge på ca elever, avhengig av romkapasitet. TAF innen Service og samferdsel ved Frederik II videregående skole Skolen ønsker å opprette TAF ordning innen service og samferdsel fra skoleåret 2012/2013. Skolen har planlagt et fireårig løp som gir mulighet både til studiekompetanse og yrkeskompetanse. I planleggingsfasen har både lokalt næringsliv og opplæringsavdelingen vært involvert. Alle involverte ser positivt på opprettelse av et TAF tilbud ved Frederik videregående skole. TAF innen Helse- og sosialfag ved Glemmen videregående skole og Greåker videregående skole Mange av elevene innen Helse- og sosialfag avslutter ikke utdanningen med fagbrev eller yrkeskompetanse, men velger i stedet påbygning til generell studiekompetanse for å kunne gå videre på høyskole eller universitet. TAF-tilbudet vil gi elevene både fagbrev og generell studiekompetanse. Innen helsesektoren er det allerede et stort behov for kvalifisert personell. Dette behovet antas å øke i nær fremtid. I tillegg vil den nye Samhandlingsreformen mellom kommune og sykehus kreve en økning i behovet for kvalifisert personell på alle nivåer. Forberedende IB tilbud ved Frederik II videregående skole Skolen har i dag tilbud om International Bacalaureat (IB)på Vg2 og Vg3 nivå. Det er ønskelig å øke rekrutteringen til tilbudet og samtidig iverksette tiltak for å forhindre frafall ved at elever søker seg tilbake til studiespesialisering. Skolen ønsker i den forbindelse å opprette et tilbud på Vg1 nivå innenfor utdanningsprogrammet Studiespesialisering. Tilbudet er i hovedsak ment som en forberedelse for elever som ønsker å gjennomgå IB-utdanning på Vg2 og Vg3 nivå. Tilbudet vil være søkbart for alle. Ordinære tilbud Tilbud innen Design og håndverk ved Kalnes videregående skole Skolen har i inneværende skoleår fire klasser, med til sammen ca 60 elever, på Vg1 nivå i utdanningsprogrammet Design og håndverk. På Vg2 nivå innen samme programområde har skolen per dato én klasse Blomsterdekoratør, med 15 elever. Skolen er i tillegg oppført i tilbudsstrukturen med én klasse Aktivitør på Vg2 nivå, men denne klassen er for skoleåret 2011/12 innstilt grunnet lav søkning. Kalnes videregående skole har dermed en underdekning på Vg2 - nivå innen Design og håndverk på ca 45 elevplasser i forhold til kapasiteten på Vg1. Skolen foreslår å dekke opp underdekningen på Vg2 nivå ved å opprette følgende tilbud: En klasse Vg2 Frisør og én klasse Design og tekstil. Dette vil øke skolens kapasitet innen programområdet med minimum 30 elevplasser. Tilbud innen Treteknikk ved Kalnes videregående skole og Greåker videregående skole Kalnes og Greåker videregående skoler ønsker, etter initiativ fra bransjehold, å etablere et tilbud innen Vg2 Treteknikk. Dette tilbudet bygger på Vg1 Bygg og anleggsteknikk. Begrunnelsen for å opprette dette tilbudet er at det vil komme til erstatning for tidligere nedlagt tilbud om Design og trearbeid ved Greåker videregående skole, at bransjen sysselsetter mellom 100 og 120 personer i Østfold, og at ca en tredel av disse er over 55 år. Tilbud innen Helse og sosialfag og Design og håndverk ved Mysen videregående skole Ved Mysen videregående skole er det innværende skoleår 60 plasser på Vg1 innen Helse- og sosialfag. På Vg2-nivå har skolen kun 12 plasser på programområdet Helseservice. Skolen søker om å opprette tilbudet Vg2 Helsearbeiderfag for at flere av elevene skal kunne fullføre

10 skoleløpet på samme skole. Dette vil ikke medføre driftsutgifter utover en ordinær klasseressurs. Utstyrsinvesteringer antas å beløpe seg til ca kr Ved utdanningsprogrammet Design og håndverk har Mysen videregående skole 60 plasser på Vg1. Det gis tilbud om programområdene Frisør (28 plasser) og Interiør og utstillingsdesign (30 plasser) på Vg2. Her er matchen mellom antall plasser på Vg1 og Vg2 god, men da dette er de eneste tilbudene som gis innen dette utdanningsprogrammet i Indre Østfold, søker skolen om å opprette tilbud innen Blomsterdekoratør og Design og tekstil på Vg2-nivå. Fylkesrådmannens vurdering Frederik II videregående skole Opprettelsen av et TAF - tilbud innen Service og samferdsel ved Frederik II videregående skole antas å bidra til en statusheving av utdanningsprogrammet service- og samferdsel. Opprettelse av tilbudet vil måtte føre til et mer formalisert samarbeid med næringslivet, som igjen vil kunne skape økt forståelse mellom de to opplæringsarenaene skole og bedrift. Det er ønskelig at samarbeidet innen videregående opplæring mellom skole og næringsliv bør bli enda bedre enn hva som er tilfelle i dag, og at arbeidslivets behov skal ha innvirkning på fylkeskommunens tilbudsstruktur. Kapasiteten innen omtalte tilbud vil være 15 elever, som de to første årene vil ha elevstatus. Opplæringen vil foregå tre dager i skole og med to dager i praksis i bedrift. De to siste årene vil deltakerne ha lærlingstatus, med to dager i skole og tre dager i bedrift. Læretiden, som utgjør de to siste årene av opplæringsløpet, vil være tilskuddberettiget. Opprettelse av tilbudet forutsettes å kreve minimale investeringer ved skolen. Erfaringer fra eksisterende TAF - tilbud i Østfold er svært gode. Fylkesrådmannen forutsetter derfor at opprettelsen av et slikt tilbud vil bidra til å styrke det totale tilbudet innen videregående opplæring i fylket. Opprettelsen av et forberedende IB tilbud ved Frederik II videregående skole vil være hensiktsmessig av flere årsaker. Elever kvier seg ofte for å velge tilbud som innebærer skolebytte i løpet av opplæringsløpet. Opprettelsen av et forberedende tilbud antas å bidra til at flere søker seg til og gjennomfører det eksisterende IB løpet. Ved å tilby elever som ønsker å fullføre IB et opplæringsløp som innebærer å kunne gjennomføre hele skolegangen ved samme skole, antas det at rekruttering til tilbudet fra andre deler av fylket vil øke. Det antas videre at fullføringsgraden vil øke som følge av at elevene vil kunne være bedre forberedt og ha større kunnskap om tilbudet gjennom et forberedende skoleår. Tilbudet vil i tillegg være egnet for elever som planlegger studieopphold i utlandet. En eventuell opprettelse av et forberedende IB tilbud vil skje som en følge av konvertering av en allerede eksisterende klasse innen utdanningsprogrammet studiespesialisering, og vil derfor ikke innebære ekstra kostnader av betydning. Glemmen videregående skole Skolen har lange tradisjoner i å utdanne helsepersonell som hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og barne - og ungdomsarbeidere. Dette medfører at skolen har et bredt kontaktnett mot kommune og sykehus ved utplassering av elever, og også partnerskapsavtaler som forplikter begge parter i samarbeidet til gjensidig nytte. Skolen har også et stort fagmiljø med dyktige lærere. Uforbindtlige samtaler med sykehuset, Fredrikstad kommune og Høgskolen i Østfold viser stor interesse for dette tilbudet. Ved et vedtak om opprettelse av tilbudet er skolen forberedt på å gå i forpliktende samtaler med aktørene. Erfaringer fra eksisterende TAF - tilbud i Østfold er svært gode. Fylkesrådmannen forutsetter derfor at opprettelsen av et slikt tilbud vil bidra til å styrke tilbudet innen videregående opplæring i fylket. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at en eventuell opprettelse av flere TAF tilbud innen Helse og sosial (Greåker vgs) bør bygge på erfaringer trukket fra Glemmen videregående skole, og bør derfor ikke igangsettes nå. Kalnes videregående skole

11 Fylkesrådmannen anser at det store gapet mellom tilbud på henholdsvis Vg1 og Vg2 - nivå innen Design og håndverk ved Kalnes videregående skole er uheldig. Dette gjelder særlig med hensyn til fremtidig rekruttering og mulighetene for elever å fullføre et opplæringsløp ved samme skole. Fylkesrådmannen ser det imidlertid som lite aktuelt å opprette et tilbud innen Vg2 Frisør ved Kalnes videregående skole. Tilbudet finnes allerede i Nedre Glomma regionen, og verken behovet for frisører eller tilgang på læreplasser tilsier en utvidelse av tilbudet. Det anses videre ikke som hensiktsmessig å flytte deler av tilbudet fra Glemmen videregående skole. Et eventuelt tilbud innen Vg2 Design og tekstil bør utredes nærmere med sikte på eventuell opprettelse fra skoleåret 2013/2014. Kalnes videregående skole og Greåker videregående skole Opprettelsen av et tilbud innen Vg2 Treteknikk vil kunne bidra til å styrke tilbudet og fagmiljøet ved de respektive skolene innen Bygg og anleggsteknikk. Det har imidlertid aldri vært mulig å etablere en stabil etterspørsel etter lærlinger innen dette fagområdet i Østfold. En eventuell opprettelse av tilbudet bør derfor være betinget av at det i forkant er etablert rimelig sikkerhet for at det, i samarbeid med bransjen, vil være realistisk å etablere læreplasser i noenlunde samme omfang som dimensjoneringen av skoletilbudet tilsier. Opprettelse av Vg2 Treteknikk ved Kalnes videregående skole vil medføre forholdsvis betydelige investeringer til istandsetting av lokaler og innkjøp av utstyr. En opprettelse av tilbudet ved Greåker videregående skole vil ikke kreve like store investeringer. Fylkesrådmannen mener at Vg2 treteknikk ikke bør opprettes nå. Mysen videregående skole Fylkesrådmannen mener at det innen Helse- og sosialfag bør vurderes opprettet en klasse Vg2 Helsearbeiderfag ved Mysen videregående skole, under forutsetning at det er tilstrekkelig antall søkere til tilbudet. En eventuell opprettelse må ses i sammenheng med søkningen til Askim videregående skole, slik at en overkapasitet i Indre Østfold unngås. Tilbudet bør gjøres søkbart, og den totale søkningen til Vg2-tilbudene innen Helse- og sosialfag i regionen vil avgjøre hvorvidt tilbudet opprettes. Innen Design og håndverk er det for inneværende skoleår like mange plasser på Vg1 og Vg2. Skolen ønsker imidlertid å gi elevene et bredere tilbud innen Vg2 ved å konvertere en klasse Interiør og utstillingsdesign, som hadde relativt lave søkertall dette skoleåret. Alternative tilbud er Blomsterdekoratør og Design og tekstil. Per i dag tilbys Vg2 Blomsterdekoratør kun ved Kalnes videregående skole, med 15 plasser. Til tross for at dette er et relativt lavt antall, er det vanskelig å skaffe læreplass til disse elevene, og en utvidelse av tilbudet i fylket vil gi enda større utfordringer i så måte. Fylkesrådmannen vurderer det derfor som lite hensiktsmessig å opprette dette tilbudet flere steder. Når det gjelder programområdet Design og tekstil vil ikke dette tilbudet medføre utgifter utover en ordinær klasseressurs. Men også på dette området er det en utfordring å skaffe tilstrekkelig med læreplasser, og fylkesrådmannen anser det som nødvendig med en nærmere utredning av konsekvensene før tilbudet eventuelt igangsettes. Økonomi De foreslåtte endringer i tilbudsstrukturen har ingen eller små økonomiske konsekvenser, og forutsettes derfor dekket innenfor gjeldende budsjettrammer for skolene og opplæringsområdet.

12 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Tilbud om TAF innen Service og samferdsel ved Frederik II videregående skole gjøres søkbart fra skoleåret 2012/2013, og igangsettes under forutsetning av tilstrekkelig søkning. 2. Tilbud om forberedende IB ved Frederik II videregående skole gjøres søkbart fra skoleåret 2012/2013, og igangsettes under forutsetning av tilstrekkelig søkning. 3. Tilbud om TAF innen Helse og sosialfag ved Glemmen videregående skole gjøres søkbart fra skoleåret 2012/2013, og igangsettes under forutsetning av tilstrekkelig søkning 4. Tilbud om Vg2 Treteknikk ved Kalnes videregående skole / Greåker videregående skole igangsettes ikke fra skoleåret 2012/2013. Tilbudet vurderes opprettet på et senere tidspunkt, når tilstrekkelig tilgang på læreplasser er utredet. 5. Tilbud om Vg2 Helsearbeiderfag ved Mysen videregående skole gjøres søkbart fra skoleåret 2012/13. Fylkesrådmannen avgjør ut fra søkningen til Vg2-nivå i regionen sett under ett hvorvidt tilbudet igangsettes. 6. Det opprettes ingen nye tilbud innen Design og håndverk skoleåret 2012/2013. Fylkesrådmannen utreder det totale tilbudet i fylket for utdanningsprogrammet, og kommer tilbake med en ny sak om en helhetlig tilbudsstruktur for Design og håndverk i forkant av skoleåret 2013/2014. Sarpsborg, 3. november 2011 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør

13 Saksnr.: 2009/2830 Løpenr /2011 Klassering: 243 Saksbehandler: Geir Syvertsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, helse og kulturkomiteen Yrkesopplæringsnemnda /2011 Fylkestinget Fylkeskommunens rolle som fagskoleeier og ansvarlig for fagskoletilbudet i Østfold Vedlegg Ingen I sak PS 56/2010 Fylkeskommunens rolle som fagskoleeier og ansvarlig for fagskoletilbudet i Østfold, behandlet i Fylkestinget ble det fattet følgende vedtak: 1. Fylkesrådmannen utarbeider forslag til system for å avgjøre hvilke fagskoleutdanninger som bør tilbys i Østfold og dimensjoneringen av disse. Dette arbeidet gjennomføres i dialog med andre fylker og sentrale myndigheter. Det vurderes om også andre samarbeidspartnere bør involveres, herunder nåværende tilbydere. Det legges fram sak for OKH-komiteen som vedtar systemet. 2. Nåværende situasjon for hvem som tilbyr fagskoletilbud med offentlig tilskudd opprettholdes inntil videre. Når det gjelder helse- og sosialfag og øvrige tilbud som tilbys fra andre enn Østfold fagskole gis fylkesrådmannen fullmakt til å vurdere søknader i år basert på nåværende bevilgninger. Melding om resultatet oversendes OKH-komiteen til orientering. Fra 2011 og framover vedtas dette i OKH-komitèen etter innstilling fra fylkesrådmannen (jmfr. ordningen for vedtak om tilskudd til studieforbund etter voksenopplæringsloven 6). 3. Fylkesrådmannen utvikler et system som skal legge til rette for gode samarbeidsordninger fylkene imellom for at studenter skal kunne velge tilbud på tvers av fylkesgrense. Det legges fram sak for OKH-komiteen som godkjenner systemet. 4. OKH komiteen holdes løpende orientert. Det legges frem en vurdering/sak om fylkeskommunens forvalterrolle av det helhetlige fagskoletilbudet. Det legges fram egen sak om Østfold fylkeskommunes eierrolle. Denne saken er en oppfølging av fylkestingets vedtak. Temaet er så stort at fylkesrådmannen ikke har kunnet fremme et fullstendig forslag til plan- og styringssystem for fagskoleområdet, men gir en oversikt over fagfeltet og de utfordringer som foreligger, samt en fremdriftsplan for videre arbeid. 2. Generelt om fagskoler Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang av tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

14 Fagskoleutdanninger skal bidra til at arbeidslivet får tilgang på etterspurt kompetanse på et høyt faglig nivå. Utdanningen er også et alternativ for de som ønsker høyere utdanning uten å velge et akademisk løp, men skaffe seg kompetanse de kan benytte direkte i arbeidslivet. Med utgangspunkt i denne definisjonen kan det opprettes fagskoleutdanninger innen alle fagområder. Utdanningen er regulert av Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven). Formålet med loven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet og bidra til at studenter som tar slik utdanning får tilfredsstillende vilkår. Betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole kan bare benyttes om utdanninger og tilbydere som har godkjenning etter denne fagskoleloven. Godkjenning foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 2. I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene fra Østfold fylkeskommune fikk da ansvar for at fagskoletilbudet skulle ta hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre hvorvidt fagskoletilbudene i fylket skal skje i egen regi eller gjennom finansiering av private tilbydere. Til nå har det vært etterspørsel og betalingsvilje i markedet som har vært styrende for hovedtilbudet av private fagskoleutdanninger. Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning har utarbeidet 7 planer med 29 fordypninger innen de tekniske områdene: Bygg og anlegg Elektro Teknikk og industriell produksjon Kjemi Datateknikk Maritime fag Petroleumsteknologi Innenfor helseområdet er det nasjonale planer for tilbud innen følgende områder: Eldreomsorg Psykisk helsearbeid Helseadministrasjon Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning Barsel og barnepleie rehabilitering Tverrfaglig miljøarbeid Miljøarbeid innenn rus Miljøarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse Spesialrenhold i helsetjenesten 3. Fagskoletilbudet i Østfold Ifølge NOKUTs oversikt over godkjente fagskoletilbud finnes det pr. i dag syv tilbydere av fagskoleutdanninger i Østfold (i tillegg til nettbaserte studietilbud): Østfold Fagskole, Noroff instituttet AS, Nordic Buisness Institute Norge AS, Tomb fagskole, AOF, Næringsakademiet, Utdanningshuset AS. Disse skolene er oppført med følgende utdanningstilbud: Østfold Fagskole Østfold fylkeskommune eier og driver Østfold fagskole. Skolen ble opprettet i 1989, og har i dag tilholdssted på Borgenhaugen i Sarpsborg. Fra januar 2012 flytter fagskolen til Fredrikstad og blir samlokalisert med Høgskolen i Østfold. Østfold fagskole tilbyr utdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag, både på heltid og på deltid. Fra studieåret tilbys nettundervisning på en del av de tekniske fagene. Tekniske fagtilbud:

15 Helsefag: Bygg- og anlegg Elektro Industriell produksjon maskinteknikk Kjemi prosessteknikk Kjemi matteknikk Barsel- og barnepleie Helse, aldring og aktiv omsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid Øvrige tilbydere Noroff instituttet AS.Tilbud innenfor områdene design, film, 3D, spill, musikk og IT. Nordic Buisness Institute Norge AS. Tilbud innenfor områdene logistikk, økonomi og ledelse. Tomb fagskole. Tilbud innenfor områdene administrasjon og ledelse, økonomi og regnskap, helse og omsorg, skole og oppvekst, teknisk og transport, IT og kommunikasjon og språk. AOF. Tilbud innenfor områdene arbeidslederskolen, kreftomsorg og lindrende pleie, psykisk helsearbeid, pedagogisk og flerkulturelt arbeid i barnehager, SFO og skole. Næringsakademiet. Tilbud innenfor områdene regnskap og økonomi, reiselivsstudie, kontorfag med IT, markedsføring, kontorfag med IT eller økonomi og nettverks administrator med Linux 2011 versjon. Utdanningshuset A.S Tilbud innenfor områdene juridisk kontormedarbeider, saksbehandler, regnskapsmedarbeider, lønnsmedarbeider, medisinsk sekretær, tannlegeassistent, motekonsulent og foto. 4. Fagskoleområdets plass i dagens plansystem for øfk I motsetning til for eksempel videregående opplæring har fagskoleområdet generelt vært lite utviklet i plansammenheng i Østfold fylkeskommune. I fylkesplanen for Østfold; Østfold mot 2050 er ikke fagskoler direkte nevnt, men fagskoletilbudet hører naturlig med for måloppnåelse knyttet til Kompetanseutvikling under temaet Verdiskapning. Delmålet er formulert slik: Østfolds virksomheter skal være sikret tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Fylket skal tiltrekke seg kompetanse, parallelt med at innbyggernes eget kompetansenivå økes i et samspill mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og myndigheter, med særlig fokus på FoU. I fylkeskommunens økonomiplan- og årsbudsjettdokumenter er fagskoleområdet omtalt jevnlig de siste årene, men det har ikke vært etablert egne resultatmål eller vært fokusert spesielt på krav til omfang, kvalitet eller innretning av tilbudet i Østfold verken for vår egen skole eller for fagskolene generelt. Fagskoleområdet hører imidlertid naturlig inn som et bidrag til å nå overordnet mål for opplæringstjenester / hovedmål for kompetanseutviklingen slik det har vært formulert de siste årene: Det generelle kompetansenivået i Østfold skal høynes til gjennomsnittet for landet. Kompetansen innenfor nyskaping og innovasjon skal økes og opplæringsinstitusjonene skal ha et tilbud som optimaliserer den enkeltes mulighet for læring og samtidig ivaretar næringslivets og det offentliges behov for kompetent arbeidskraft I lys av ansvarsreformen og endring i fagskoleloven anser fylkesrådmannen det som riktig å øke fokuset på fagskoleområdet i forbindelse med overordnet planarbeid i tiden fremover.

16 5. Dagens styring av Østfold fagskole Som nevnt ovenfor er Østfold fagskole eiet og drevet av Østfold fylkeskommune. I tråd med fagskoleloven er det oppnevnt et styre som er skolens øverste faglige styringsorgan. Rektor rapporterer til styreleder som igjen rapporterer til fykesrådmannen. Styret består av 7 medlemmer med varamedlemmer slik: 4 medlemmer utpekes av fylkesrådmannen 2 medlemmer utpekes av næringslivet 1 medlem utpekes av og blant de ansatte 1 representant utpekes av og blant studentene og har tale- og forslagsrett. Fylkesrådmannen oppnevner samtidig leder og nesteleder for styret. Styrets leder er pr i dag Inntaks- og fagopplæringssjef Jørn H. Larsen. Vedtektene for Østfold fagskole vedtas av fylkestinget sist i møte 3. mars Utover føringer gjennom vedtak om økonomplan og årsbudsjett styres Østfold Fagskole på samme måte som andre virksomheter i fylkeskommunen; gjennom årlige tildelingsbrev og oppdragsbrev fra fylkesrådmannen - samt løpende styringsdialog for øvrig innenfor de rammer som er politisk fastsatt. Styringsdialogen har imidlertid ikke vært så tett og utviklet for Østfold Fagskoles vedkommende som for de videregående skolene. Østfold Fagskole er fra 2010 finansiert via rammetilskuddet til fylkeskommunen og er således definert som frie inntekter som fylkestinget avgjør anvendelsen av. Skolens budsjett ble i mange fastsatt på grunnlag av den statlige stykkprisfinansieringen. Etter vedtatt styrking av skolens ledelse og flyttingen til Værste-området i Fredrikstad der det er inngått samarbeid med Høyskolen i Østfold er budsjettet styrket betydelig utover den grunnfinansieringen som nå ligger inne i rammetilskuddet fra staten. I fylkestingets vedtak i sak 56/2010 pkt 4 ble fylkesrådmannen gitt i oppdrag å legge frem en egen sak om fylkeskommunens eierrolle i forhold til fagskolen (vår egen Østfold fagskole). Det er naturlig at denne saken tar opp i seg både en type eierstrategi for skolen samt en fornyet gjennomgang av styringsmodell for skolen (innenfor fagskolelovens forutsetninger), f.eks med hensyn til styrerepresentasjon. En slik eierstrategi bør ta for seg bl.a.: juridiske og økonomiske rammevilkår utdanningsfaglige prioriteringer styresammensetning styrings- og kommunikasjonsformer mellom styret, fylkesrådmannen og politisk nivå Fylkesrådmannen vil legge frem slik sak i løpet av Østfold fylkeskommunes system for prioritering og planlegging innenfor fagskolefeltet Det vises til fylkestingets vedtak 16/ der det ble gitt oppdrag til fylkesrådmannen om å fremme forslag om: system for å kunne avgjøre hvilke fagskoleutdanninger som bør tilbys i Østfold system for samarbeid mellom fylkeskommunene slik at studenter kan velge tilbud på tvers av fylkesgrensene fylkeskommunens forvalterrolle av det helhetlige fagskoletilbudet Det ligger i vedtaket også en føring om at arbeidet skulle gjennomføres i dialog med andre fylker, sentrale myndigheter og også andre tilbydere i Østfold enn vår egen fagskole. Oppdraget er knyttet til fagskolelovens krav om fylkeskommunene skal planlegge og tilrettelegge for at fagskoletilbudet i regionen tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fylkesrådmannen anser helheten i dette oppdraget for ressursmessig krevende og har ikke kommet langt i dette arbeidet pr i dag. I stortingsmelding nr 12 ( ) regionale fortrinn regional framtid, som er grunnlagsdokumentet for forvaltningsreformen, slo regjeringen fast

17 at fylkeskommunene skal være en viktig regional utviklingsaktør. Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å fremme en helhetlig og villet samfunnsutvikling i egen region. Fylkeskommunenes ansvar for fagskoletilbudet inngår i en helhetlig og overordnet strategi fra regjeringens side. I utgangspunktet er det to hovedområder for fagskoleutdanning: næringslivets behov for kompetanse innen tekniske fag. Statens og kommunenes behov for kompetanse innen helse- og sosialfag I tillegg kan være behov også innenfor andre fagområder som f.eks reiseliv, maritime fag, landbruk, kreative fag etc. Når det gjelder grunnlag for å kunne avgjøre hvilke fagskoleutdanninger som bør tilbys i Østfold, kan en skisse til å gripe an dette arbeidet være slik: 1. En kartlegging av behovet i privat og offentlig sektor i Østfold. Kommunene, Sykehuset Østfold, NAV, NHO vil være naturlige kontaktpunkter i denne sammenheng. 2. En kartlegging av hvilke fagskoletilbud som finnes i rimelig nærhet til Østfold fra før (Oslofjord-området) slik at det kan legges opp til en viss arbeidsdeling mellom fylkeskommunene på de tilbudene der volumet ikke blir så stort. 3. Dialog med alle fagskoletilbydere i Østfold om hvilke behov og utfordringer de ser. 4. En vurdering av hvilke økonomiske muligheter som foreligger fra fylkeskommunens side for støtte til tilbud som ikke er finansiert av studentene selv. Etter disse kartleggingene kan det legges frem en sak for politisk behandling der veivalg kan gjøres og økonomiske rammebetingelser avklares. Det vil være naturlig å trekke Yrkesopplæringsnemda inn i det forberedende arbeidet. I den grad det kan gjøres avklaringer i Østlandssamarbeidet når det gjelder arbeidsfordeling på smalere tilbud vil det være en klar fordel. 7. Tilskuddsordningen for helse- og sosialfag Formålet med denne tilskuddsordningen er å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, samt: Heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgssektoren Tilby personell en karrierevei Realisere nasjonale måltall for utdanningsaktiviteten Sikre utdanningstilbud over hele landet gjennom å ivareta både regionale, interregionale og nasjonale fagskoletilbud Målgruppen for ordningen er helse- og sosialpersonell med utdanning på videregående skoles nivå. Tilskuddsordningen bidrar til å nå målsettingene i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløftet 2015, jf. St.meld. nr. 1 ( ) Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Som forutsatt i fylkestingets vedtak 16/ har fylkesrådmannen i år behandlet søknader om tilskudd til helse- og sosialfag på samme måte som tidligere. Meldingen om dette ble lagt frem for OKH-komiteen 20/ under sak 69/2001. Som redegjort for i denne saken vil disse midlene bli tildelt etter vedtak i OKH-komiteen fra og med 2012, på samme måte som for ordningen for vedtak om tilskudd til studieforbund etter voksenopplæringsloven 6. Offentlige, private og ideelle utdanningstilbydere med NOKUT-godkjente fagskoletilbud i helse- og sosialfag kan søke fylkeskommunen om slik tilskudd.

18 8. Avsluttende merknader Innenfor fagskolefeltet har fylkeskommunen rolle som både skole-eier, tilskuddsforvalter og som kompetanseutvikler for regionen som helhet. Fylkeskommunen har fra før ansvar for videregående opplæring og voksenopplæring. Fagskolefeltet gjør vårt ansvar for opplæring i fylket mer komplett. Rollen som både eier, tilskuddsforvalter og ansvarlig for helhetlig planlegging er utfordrende. Det er mulig å konsentrere alle våre ressurser på området til vår egen fagskole, men det er også mulig med et bredt samarbeid med private tilbydere, inkludert f.eks AOF. Et utvidet engasjement ovenfor de private fagskolene vil kreve økonomiske avklaringer og hvor det også vil være viktig å etablere stabile og forutsigbare rammebetingelser for tilbyderne. Som angitt i fylkesrådmannens budsjettforslag for 2012 er det pr i dag begrensede ressurser for jobbing med fagskolefeltet i sentraladministrasjonen (se budsjettdokumentet s. 55). Fremdriften har derfor ikke vært som ønsket, men fylkesrådmannen anser det allikevel som realistisk å kunne fremlegge et beslutningsgrunnlag i løpet av Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. I lys av ansvarsreformen og endring i fagskoleloven skal fokuset på fagskoleområdet i forbindelse med overordnet planarbeid økes i tiden fremover. 2. Fylkesrådmannen får i oppdrag å legge fram en sak om eierstrategi for Østfold Fagskole i løpet av Fylkesrådmannen får i oppdrag å gjennomføre et utredningsarbeid og fremme ny sak for politisk behandling i løpet av 2012 som inneholder: a. system for å kunne avgjøre hvilke fagskoleutdanninger som bør tilbys i Østfold b. system for samarbeid mellom fylkeskommunene slik at studenter kan velge tilbud på tvers av fylkesgrensene c. fylkeskommunens forvalterrolle av det helhetlige fagskoletilbudet Sarpsborg, 4. november 2011 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør

19 Saksnr.: 2011/11962 Løpenr /2011 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Magnus Johansen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2011 Opplæring, helse og kulturkomiteen Evaluering av inntaksordning - musikk, dans og drama Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 2. juni 2009, i sak PS 49/2009 å innføre frivillig inntaksprøve ved inntak til videregående trinn 1 musikk, dans og drama. Følgende vedtak ble fattet i saken: 1. Fra skoleåret 2010/2011 innføres frivillig inntaksprøve ved inntak til videregående trinn 1 musikk dans og drama. Inntil 25 % av plassene reserveres til søkere med tileggspoeng gitt med bakgrunn av inntaksprøve. Fylkesrådmannen utarbeider rutiner for gjennomføring av slikt inntak. 2. Ordningen anses som en prøveordning, og det bes om en evaluering høsten 2012 etter to år. Ordningen har nå eksistert i 2 år, og på bakgrunn av erfaringene så langt velger rådmannen å legge frem en evaluering nå. Fakta Fylkesrådmannen utarbeidet høsten 2009 rutiner for gjennomføring av frivillig inntaksprøve. I gruppen som utarbeidet rutinene var alle skolene som har musikk, dans og drama representert. Sentraladministrasjonen var sekretær for gruppen. Følgende rutiner ble nedfelt: 1. Tilleggspoeng: som legges til den ordinære poengsummen. Ordinær poengsum er søkerens gjennomsnittskarakter fra grunnskolen multiplisert med 10, jf forskrift til opplæringslova Inntaksprøvene foregår på de enkelte skolene. Søkerne fordeles til skolene på bakgrunn av bostedsadresse. Askim vgs: musikk Greåker vgs: musikk Halden vgs: drama og musikk Kirkeparken vgs: musikk og dans

20 3. Arbeidsgruppen (skolenes representanter) har ansvar for innholdet og gjennomføringen av inntaksprøvene 3. Opplæringsavdelingen har ansvar for innkalling til inntaksprøver og inntak av elevene. Utdanningsprogrammet musikk, dans og drama er et studieforberedende utdanningsprogram. Statistikk viser at søkere til Vg1 musikk, dans og drama har et forholdsvis høyt karaktersnitt fra grunnskolen( 4,5 i søkeråret 2010 og 4,6 i søkeråret 2011). Statistikk viser også at de som starter på utdanningsprogrammet musikk, dans og drama i liten grad har frafall. For skoleåret 2009/2010 ble det tatt inn 105 elever og 1 som sluttet i løpet av skoleåret noe som utgjør 1 %. For skoleåret 2010/2011 ble det også tatt inn 105 elever og 3 som sluttet i løpet av skoleåret noe som utgjør 2,9 %. I forbindelse med inntaksprøve for skoleåret 2010/2011 og 2011/2012 var det i overkant av 100 søkere pr. år som ønsket og gjennomførte inntaksprøve i henhold til beskrevet rutine. For skoleåret 2010/2011 fikk 33 søkere tilleggspoeng, og for skoleåret 2011/2012 fikk 30 søkere tilleggspoeng. For skoleårene 2010/2011 og 2011/2012 var det totalt 4 søkere som fikk tilbud om skoleplass på Vg1 musikk, dans og drama med bakgrunn av gitte tilleggspoeng. Både sentraladministrasjonen og de som er med på inntaksprøvene legger ned forholdsvis store ressurser for å gjennomføre inntaksprøvene. Utgiftene til vikarer/overtid har en kostnad på kr ,-. I tillegg kommer lønnutgifter til innleide akkompagnatører på henholdsvis kr pr år. Fylkesrådmannens vurdering I løpet av to år er det kun 4 søkere som pga av inntaksprøve har kommet inn på utdanningsprogrammet musikk, dans og drama. Fylkesrådmannen mener da effekten av ordningen for å være svært liten sammenholdt med hvor mye ressurser som benyttes (økonomi og personer involvert). Fylkesrådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn i de erfaringer som er gjort med prøveordningen videreføres ikke inntaksprøve for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama. Sarpsborg, 7. november 2011 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør

21 Saksnr.: 2010/376 Løpenr /2011 Klassering: C00 Saksbehandler: Ann Kristin Andersen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, helse og kulturkomiteen Yrkesopplæringsnemnda /2011 Videreutvikling kulturkort for ungdom Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Kulturkort for ungdom ble lansert av tidligere kulturminister Trond Giske som en nasjonal prøveordning i 2006 gjennom Kulturløftet. Det ble vedtatt at Østfold fylkeskommune skulle delta i ordningen av OKH-komiteen i sak 79/2005. Hensikten var å få flere ungdommer til å delta på flere kulturarrangement, og at de skulle få en lavere terskel til å delta på et bredere spekter av kulturarrangement. Etter noen år med erfaringer ser fylkesrådmannen nå behovet for noen justeringer i forhold til opprinnelig vedtak. Fakta Det er 11 fylkeskommuner med i ordningen, og alle har hver sin modell. I Østfold fylkeskommune gjelder ordningen for ungdom i alderen 13 til 25 år. Kortet koster kr 200 for et halvt år, men er gratis for elever i fylkeskommunale videregående skoler, Skjeberg folkehøyskole og lærlinger. Dette gjelder for ca av de ca ungdommene i målgruppen. Fra januar 2011 til medio oktober 2011 er det solgt 645 kulturkort, fordelt slik på aldersgruppene: 21 kort i alderen år, 76 kort i alderen år og 548 kort i alderen år. Kortene selges på bestemte utsalgssteder og på hjemmesiden Arrangører som ønsker å være med i ordningen får anledningen til det, og det skrives en refusjonsavtale på et fast beløp, eller pr solgte billett. Per oktober 2011 er det over 50 arrangører med i ordningen, og de som mottar støtte til kulturproduksjoner forplikter seg til å delta. Salg av KODE-billetter variere mye, fra 0 til ca 300 billetter per arrangement. De siste 3 årene har flere og flere arrangører tatt kontakt med Østfold fylkeskommune for å inngå en refusjonsavtale. Ordningen ble evaluert av Kulturdepartementet (KUD) i 2009, men de har ikke gitt nye føringer på grunnlag av evalueringen. Etter en henvendelse til KUD, er det klargjort at de ønsker å videreføre ordningen noen år til, før en endelig avgjørelse blir tatt. I Statsbudsjettet for 2012 er kulturkort for ungdom videreført med kr 3,9 mill til ordningen i hele landet. Finansieringen av ordningen er fordelt mellom KUD og Østfold fylkeskommune. I 2011 er bruttobudsjettet på kr , hvorav kr er statstilskudd.