Fra Siljustøl til Uglestøl

Transkript

1 Utarbeidet av Akrobaten barnehage, Bergen PROSJEKTTITTEL «Fra Siljustøl til Uglestøl» FORANKRING I RAMMEPLANEN Vi vil trekke frem kapittel 1 punkt 1.5; Barns medvirkning; «Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjoner og til å ta hensyn til hverandre». Det har vært viktig både for oss og kunstner/arkitekt at barna sine tanker skulle få komme frem under dette prosjektet. Å lytte til hverandre ble viktig i denne sammenheng, og å ta hensyn til hverandre. Barna fikk på denne måten et innblikk i hvordan demokratiske prosesser kan fungere, noe Rammeplanen også er opptatt av. Vi har i tillegg vært forankret i fagområdene, spesielt Nærmiljø og samfunn, Kunst, kultur og Kreativitet og Natur, miljø og teknikk, men det er viktig å legge til at vi også i dette prosjektet har jobbet tverrfaglig når det gjelder fagområdene i Rammeplanen. Vi har jobbet med mange viktige mål fra Fagområdene, men trekker frem et avsnitt fra punkt 3.4; «Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen». BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Helt siden barnehagen startet opp har et stort fokus vært på nettopp kunst, kultur og kreativitet, lik Reggio Emilia-filosofien vi lar oss inspirere av, men som vi bruker i vår egen sammenheng. Reggio Emilia-filosofien bygger på Humanismen, som har en dyp respekt for barnet og en sterk tro på menneskets muligheter. Filosofien vektlegger blant annet solidaritet, subjektivitet, forskjellighet og samarbeid. Den er opptatt av barns iboende kraft til å utforske. Vårt læringssyn er basert på Reggio Emilia- filosofien og er vår pedagogiske arbeidsmåte, noe som preger alle prosjektene våre. Betydningen av å satse på kunst og kultur har bare forsterket seg etter som årene har gått. I et her og nå-perspektiv har vi sett den gleden barna i vår barnehage har hatt av denne satsningen, den kreativiteten de har vist i mange ulike sammenheng, og alt det flotte de har skapt i fellesskap. Vi har tydelig sett at når vi bruker kunst og kultur som innfallsvinkel, får barna mange nye inntrykk som igjen blir til barnas egne uttrykk senere. Vi har sett at barna får styrket sitt selvbilde når vi tar dem på alvor i prosessen og ved å dokumentere det vi gjør (ved å henge opp foto, tekster og produkter). De får selvtillit til å gå løs på nye arbeidsoppgaver, det blir en naturlig del av deres hverdag å jobbe med egne uttrykk. Vi har erfart at ved å jobbe på denne måten, «løfter» vi barna frem. Et eksempel på dette er et dikt som 4 år gamle Sivert laget selv, etter at barnehagen hadde jobbet mye med Sæverud sine komposisjoner og hans interesse for naturen generelt og ugler spesielt. Diktet fremførte han for barna sine familier og spesielt inviterte gjester på vår store utstilling «Fra Siljustøl til Uglestøl» i april Vi vil få frem at vi i et fremtidsperspektiv har stor tro på at bruken av kunst og kultur er med på å gjøre elever i skolen bedre i andre fag, slik professor Ann Bamford sin forskning viser. Bamford snakker om wow- faktoren; noe som kan overraske barna, som kan få dem til å se ting på nye måter, som gjør at de kan lære 1

2 bedre. Hun mener at bruk av kunstfag kan gi barna denne wow-faktoren. Vi er overbevist om at barn både i barnehager og skoler trenger dette! I tillegg vil vi gjerne legge til at kunst på mange måter er alvor, men bruk av kunst gir også en lekende tilnærming. -- Og vi vet hvor mye glede barna har av leken og hvor mye de kan lære gjennom den! Store gule øyne. Himmelen blå. Store ugler som går på tå. De lister seg rundt for å fange mus og tar de med i sitt lille uglehus. De går på skattejakt og skatten er fire søte mus, som de også skal ta med seg til sitt lille lune hus. I treet er det mange sure noter som sitter sammen med uglemor, og hun sitter på sitt uglefor. Uglefar vil ut og fly Og han sier tiipåtyy. Uglesøskene uglebugle og uglespugle er glad de har fått mus av uglebugle og uglefugle. Sæverud og Siljustøl BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hovedprosjektet barnehageåret 2010/2011 har vi kalt Fra Siljustøl til Uglestøl. Gjennom dette prosjektet ønsket vi å gjøre oss bedre kjent med kulturlivet i barnehagen sitt nærmiljø. Vi ville vise barna hvilke kulturskatter som faktisk finnes i området rundt barnehagen. Vi er en barnehage i et landlig område, og har tidligere dratt til byen for å oppleve kunst og kultur. Nå ville vi se på kulturen i vårt eget nærmiljø. Vi rettet søkelyset mot en komponist av verdensformat, som levde store deler av livet sitt nettopp i vårt nærmiljø, men som likevel kanskje ikke er så kjent for alle: Harald Sæverud. En av grunnene til at vi valgte ham er at flere av barna bor i området rundt Siljustøl. Siljustøl er også et populært turområde som mange av familiene i barnehagen bruker på fritiden. Vi hadde forventninger i forhold til at barn og voksne skulle bli kjent med både komponisten og mennesket Harald Sæverud, og hans hjemsted Siljustøl. Sæverud var så mye mer enn komponist; han var blant annet svært opptatt av natur og dyreliv, og hadde forkjærlighet for ugler og stein. Det var mange ugler på Siljustøl, og en spesiell satt utenfor vinduet hans om kvelden mens han komponerte. Det 2

3 var høst da vi startet prosjektet og ugle ble veldig konkret og spennende for barna. Sæverud brukte blant annet området rundt Siljustøl til inspirasjon for sine komposisjoner. Han var også opptatt av arkitektur og sto selv for utformingen av den 900 kvadratmeter store boligen sin i tett samarbeid med arkitekten (bygget er inspirert av norske folkeeventyr så vel som gamle norske byggetradisjoner, og har elementer fra norsk stølsliv, noe blant annet navnet vitner om). Med alt dette som bakteppe, var det naturlig for oss at det ble en arkitekt vi skulle samarbeide med denne gangen. I forhold til samarbeid med kunstner/arkitekt Andrè Marandon, forventet vi at dette skulle gi oss noen nye perspektiv og erfaringer i forhold til hvordan en arkitekt tenker og arbeider, og hvordan han nærmer seg landskapet der det skal bygges og selve bygningene som bygges. Prosjektet skulle være prosessorientert på den måten at produktet fikk underordnet betydning og at alle involverte hadde direkte innvirkning på hvordan prosjektet utviklet seg. MÅLSETTING MED PROSJEKTET Barna blir kjent med kulturlivet i sitt eget nærmiljø. Barn og voksne blir kjent med både komponisten og mennesket Harald Sæverud. Barn og voksne får ny innsikt i arkitektur som fag og kunstform. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET MED EVALUERING UNDERVEIS Gjennom tidligere prosjektarbeid har vi gode erfaringer med at hele barnehagen deltar (61 barn og 14 voksne). Vi valgte også denne organiseringen for dette prosjektet; hele personalet har vært delaktige. Daglig leder har fungert som veileder og primus motor gjennom hele prosessen, og har hatt dialog med kunstner i den innledende fase av prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av daglig leder og pedagogiske ledere fra hver avdeling. Vi har brukt ukentlige pedagogiske møter og månedlige personalmøter til å diskutere og reflektere rundt prosjektet: Hvor er vi i dag? Hvor går veien videre? Prosjektgruppen har også hatt flere møter med kunstneren, og diskutert fremdrift. Prosjektet hadde som mål å inkludere alle barna. Med et bredt aldersspenn var det viktig å tilpasse aktivitetene. Landskap og planlegging/ bygging av uglehus ble de eldre barna sitt hovedfokus, mens «landart» og arbeidet med en musikksti på vei til Uglestølen ble knyttet til de yngre barna. På småbarnsavdelingene sto lytting i fokus. Vi lyttet og danset til Sæverud sine komposisjoner, og vi lyttet etter lyder (spesielt ugler) på vei til Uglestølen og området rundt. Vi lot oss også inspirere av Picasso, ved å ta utgangspunkt i et par av hans ugle-tegninger. Fotograf Rene Burri tok i 1957 et foto av en av disse ugletegningene, der uglen sine øyne var byttet ut med Picasso sine øyne. Dette lagde vi våre egne versjoner av. Konkret utviklet prosjektet seg i retning av at vi skulle arbeide med et stille sted i skogen for kontakt med ugler. Vi kalte stedet for Uglestølen, og veien dit Musikkstien. Den kunstneriske kjernen i prosjektet var å nærme oss landskapet på en varsom og respektfull måte, slik Sæverud og hans likesinnede gjorde. I arbeidet med å finne et egnet sted for uglestølen var barnas tanker om beliggenhet førende. Vi gikk ut i skogen i grupper og barna presenterte og begrunnet sine tanker rundt beliggenhet for hverandre. Den endelige 3

4 avgjørelsen om hvor Uglestølen skulle ligge ble en felles demokratisk avgjørelse. «Mange interessante fortellinger om uglehuset utspant seg allerede i tegneprosessen: Sint uglepappa med en liten uglejente som hadde vunnet alle pengene. Ugler som gikk i blomsterengen. Sinnrike innretninger av trapper og sklier slik at uglebarna kunne ha det litt gøy. Et uglehus kamuflert av fjær fra fugler uglen har drept «derfor tar det lang tid å bygge et sånt hus». (Observasjoner fra Andrè Marandon). Innvielse av Uglestøl Uglestølen ble innviet med saltvann til drikke og bare føtter; Harald Sæverud drakk daglig en dose saltvann fordi han mente det var helsebringende, og gikk av samme grunn ofte med nakne føtter ute i naturen. For å tiltrekke oss ugler valgte vi å bygge uglehus. Vi brukte kart som barna selv utformet, befaring og samtaler i det skogsområdet som skulle brukes. Vi satte oss også inn i beboernes behov og brukte nightlight-kamera i et mørkt rom, for å se verden med ugleøyne. For videre kartlegging av uglens liv skulle barna finne spor etter ugler i skogen. Utstyrt med kart og zip-poser ble spor innhentet og hengt opp på en projeksjon av det samme kartet på veggen i barnehagen. Gjennom lysbilder presenterte Andrè Marandon ulike måter mennesker bor på for barna, dette for å nærme seg uglens behov og mulige ønsker om egen bolig. En åpen samtale om boformer og det å bo, munnet ut i at barna arbeidet med tegning og tanker på egenhånd. Andrè skrev ned tanker og forslag fra hvert barn, og vi arbeidet videre med skisser av uglehus. Ut fra barnas forslag begynte de gruppevis å arbeide med noen av de tankene som kom frem i den individuelle runden. Prinsessehus, Kamuflasjehus, Kombinasjonshus og Utenfor boksen ble de fire hovedtema. Prinsesseuglehus Selve gjennomføringen av prosjektet har vært preget av en lekende tilnærming der fantasien har fått blomstre. Når barna startet arbeidet med uglehusene kom det opp mange gode ideer. Dialogen barna imellom var spennende å følge både for personalet og kunstner. Vi hadde fokus på at initiativ skulle bli ivaretatt; at barna sine stemmer skulle bli hørt. Alle ideer ble godt mottatt, men ikke alle fikk sin mening igjennom. På denne måten fikk barna en smakebit av hvordan et demokrati kan 4

5 fungere. Følgende observasjon fra Andrè Marandon kan illustrere dette: Uglene må ha speil for å kunne se at de er ren i ansiktet når de skal på fest. De må ha mer en ett speil, ellers så blir det krangel foran speilet. En viftedel fra en laptop kunne brukes som en museoppkuttemaskin for uglebarna. Huset måtte ha en nøkkel kanskje med lys på det er en nøkkel som ingen andre kan bruke. Denne (fjæringsdel fra tastatur) kan brukes som badematte det må de jo ha! Noen fant en firkantet sak med masse pigger på (en harddisk) som hadde et kart (elektroniske kretser). Det ville de bruke som altan det ville passe fint for da ville uglen kunne se på kartet og alltid vite hvor han var. En gruppe på 5 var involvert i diskusjonen, og jeg sa at vi måtte bli enig om hvor vi skulle ha altan. Det kom frem et forslag om at piggene skulle stikke frem som forsvar mot andre ugler som ville skjære seg på de skarpe piggene. Motargumenter kom opp; vi kan ikke lage noe som skader ugler, og ungene vet jo ikke om det, de kan skade seg på piggene. Diskusjonen gikk frem og tilbake før avgjørelsen ble tatt ved håndsopprekning. På samme måte som barna fikk «oversatt» naturen til kart utviklet vi et symbolsystem for visualisering av lyder. Dette systemet ble benyttet for å skrive ned og fremføre egne komposisjoner. gjerne være en motvekt til forbrukssamfunnet og den bruk og kast mentaliteten som i stor grad råder. Vi vil legge til rette for en fremtidig bærekraftig utvikling og må la barna få muligheten til å være med på dette. De kan dermed selv bli gode ambassadører i egne hjem! Denne gangen har vi demontert gamle datamaskiner, og vi har tatt foreldre og barn med i prosessen rundt innsamling av materiale. For oss er det viktig å gi barna erfaringer med at ting kan omformes og få ny egenverdi. Vi opplever at det stimulerer fantasi og kreativitet hos barn når vi benytter slike materialer, det er dette vi mener med kreativt gjenbruk. Det og utforske materialer, og å diskutere hva ulike deler kan brukes til, ble også en prosess der barna ble utfordret i forhold til demokratiske prosesser. Materialvalget i dette prosjektet ble gjort med utgangspunkt i de erfaringene vi gjorde oss i prosjektet «Er alle engler hvite»? (2010) der vi jobbet med kreativt gjenbruk av tekstiler. Tanken om gjenbruk og bærekraftig utvikling er noe vi vil ta på alvor, som medlem av OMEP (World Organisation for Early childhood Education) og Reggio Emilia-nettverket. Vi vil 5