ETISK REFLEKSJONSARBEID

Transkript

1 U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 3. - OKTOBER 2013 OMSORGSTEKNOLOGI I HJEMMETJENESTEN Side 2 BRUKERKUNNSKAP I DISTRIKTSPSYKIATRIEN Side 3 PERSONSENTRERT OMSORG Side 6 PROSJEKT STIMULI - TROMSØMODELLEN Side 7 ETISK REFLEKSJONSARBEID Foto: Elisabet Sausjord Pasientene i dagens sykehjem er gamle, syke og skrøpelige og befinner seg i en sårbar situasjon. Side 4-5 1

2 MARITA H. ALBERTSEN, UNIVERSITETSLEKTOR, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET OMSORGSTEKNOLOGI I HJEMMETJENESTEN Enkelte tilsyn utføres i dag pr telefon. Med VK vil en kunne kvalitetssikre et medisintilsyn ved at du ser både pasienten og dosettesken. Foto: scotsman.com I min mastergradsoppgave Mer enn en telefon mindre enn et besøk (Albertsen, 2012) har jeg satt søkelyset på innføring av kommunikasjonsteknologi i hjemmetjenesten. Hensikten med studien er å få en kritisk refleksjon før en implementerer og tar i bruk slik teknologi. Hvilke muligheter og utfordringer ser sykepleierne ved å skulle innføre teknologi i hjemmetjenesten? Studien har kvalitativ tilnærming, og datamaterialet er samlet inn gjennom fokusgruppeintervju med 7 sykepleiere som delte sine refleksjoner relatert til innføring og bruk av videokonferanse (VK) i hjemmetjenesten. Informantene vektla at teknologien måtte ha god lyd- og bildekvalitet med enkel brukervennlighet. VK vil kunne gi nye muligheter for hjemmetjenesten og deres brukere i form av toveis kommunikasjon mellom pasienten og hjemmetjenesten. Mulighetene ligger blant annet i å kunne utvide hjemmebesøkene og nå frem til flere brukere enn de gjør i dag. Informantene understreker at VK ikke må erstatte de fysiske hjemmebesøkene, men være et tillegg til de hjemmebesøkene de i dag utfører. VK vil slik bidra til at hjemmesykepleierne vil være mer tilgjengelig for pasientene, som igjen vil kunne gi pasienten økt følelse av tilstedeværelse. Dette vil være trygghetsskapende for hjemmetjenesten da de ville kunne observere og «se» til pasienten oftere og dermed sette inn nødvendige tiltak på et tidlig stadium. Gevinsten vil ligge i at pasientene kan bo lenger hjemme. Informantene ser mange muligheter for bruk av VK også mellom pasient og fastlegen. Da vil man kunne konsultere fastlegen fra stua, noe som vil redusere belastninger for pasientene, og som er samfunnsøkonomisk i form av reduserte transportutgifter. Her vil også sykepleier kunne delta i konsultasjonen noe som igjen vil styrke kvaliteten i konsultasjonen. 2

3 RITA KRISTIN KLAUSEN, STIPENDIAT, INSTITUTT FOR HELSE OG OMSORGSFAG, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET BRUKERKUNNSKAP I DISTRIKTSPSYKIATRIEN blant alvorlig psykisk syke er å undersøke brukernes mulighet til å medvirke og uttrykke innsikt i egen lidelse og behandling. Studien ønsker å bidra til å gi et språk som omhandler hva innsikt kan være, og hvordan det kan henge sammen med måten brukeren beskriver seg selv på i sammenheng med behandlingsapparatet. Relevansen er å fokusere på hvordan innsikt kan fremmes for den enkelte bruker i hverdagen. Denne typen kunnskap vil kunne bidra til utvide synet på ulike måter å aktivisere brukerkompetanse på. Det er et mål å videreformidle et brukerperspektiv. Illustrasjonen er laga av Oddmund Kårevik fra boka Historien om kvinna som ikkje likte å rake I dag er det enighet om en brukerorientert praksis i psykiatrien. Lovverket gir klare føringer for en forbedring av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse Brukermedvirkning er både en lovfestet rettighet og et virkemiddel for å sikre ivaretakelse av brukernes behov for pleie og behandling. Et sentralt mål for forbedringen er å styrke brukernes rettighet til å medvirke i utforming og utøvelse av tjenestetilbudet. Pasientrettighetsloven understreker ytterligere retten til medvirkning i egen behandling og retten til informasjon. (Pasientrettighetsloven, 1999, 3-1). Brukermedvirkning skal utøves på system, tjeneste- og individnivå. Hensikten med studien Brukermedvirkning og innsikt 30 brukere av tre ulike distriktspsykiatriske senter i Troms og Finnmark har blitt intervjua. De har delt fortellinger om egne erfaringer og opplevelser fra psykiatrien, og vi har fått innblikk i en brukerkunnskap som både er i samspill og i opprør med endringer i den profesjonelle praksisen. Samhandlingsreformen, og det økende kommunale ansvaret fører til uro og ekstra belastninger, i følge deltakerne i vår studie. De føler i liten grad at de får delta i prosesser som omhandler dem selv; verken på system, tjeneste- eller individnivå. Brukermedvirkning er et porøst og komplekst begrep, som er lettere å definere inn som aktivitetstilbud enn deltakelse i politiske prosesser som omfatter organisering og tilrettelegging av psykiske helsetjenester. Hvordan skal vi få til en samarbeidsbasert praksis der den enkelte bruker føler seg sett og hørt, anerkjent og respektert når bestemmelsene tas fra sentralt hold, langt borte fra de ulike avdelingene? Studien planlegges gjennomført i 2014, og håper på å kunne bidra til ytterligere nytenkning innenfor brukerkunnskapsfeltet. DEN GODE DAGEN Regional helse- og omsorgskonferanse 16. og 17. oktober 2013, Radisson Blu Hotell, Tromsø Velkommen til Den gode dagen; en Regional helse- og omsorgskonferansen med tema Demens. Hvordan kan personer med demens, pårørende og fagfolk sammen skape den gode dagen? Hovedtema for konferansen vil være brukermedvirkning og betydningen av ledelse og organisering i demensomsorgen. Målgruppen er helse- og omsorgsledere, annet helse- og omsorgspersonell, leger, tannhelsetjeneste, brukerorganisasjoner, fylkeseldreråd, frivillige og undervisningspersonell i videregående skole og høyere utdanning fra kommunene i Troms og Finnmark. Vi ser frem til to flotte faglig inspirerende dager med anerkjente forelesere fra inn- og utland. Se nærmere i programmet på følgende link: Dersom du ønsker å delta og ikke har meldt deg på, ta kontakt for eventuelle ledige plasser. Kontaktperson: Anne B.Båtnes; anne.beate.batnes@tromso.kommune.no Telefon /

4 ELLEN MOGÅRD LARSEN, FOU-LEDER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM NORDLAND OM ETISK REFLEKSJONSARBEID VED BRUK AV DRAMA OG BILDETEATER Aktuelt: Utviklingssenter for sykehjem (USH) Nordland er engasjert av KS for å videreføre sine erfaringer med bruk av drama og billedteater i etisk refleksjonsarbeid. Hvordan: Arrangerer fagdager i etikk for ansatte i helse- og omsorgstjenestene Hvor: Kommuner i Nordland, Troms og Finnmark Pasientene i dagens sykehjem er gamle, syke og skrøpelige og befinner seg i en sårbar situasjon. Dette betinger klokskap, kunnskap og innsikt fra personalet. Ansatte forteller at de opplever etiske dilemmaer i arbeidshverdagen, eksempelvis i hjelpesituasjoner der de gir mat og drikke, stell, pleie og medisinsk behandling. Mange forteller at stadige effektiviseringstiltak i helse- og omsorgstjenesten gir en presset arbeidssituasjon med tidsnød, og de gir uttrykk for at de ikke får gjort arbeidet på en tilfredsstillende måte. Utviklingssenter for sykehjem Nordland (USH) Nordland har god erfaring med drama og bildeteater i etisk kompetanseheving i sykehjem. Ordet etikk betyr «sedvane» eller «skikk», og kan defineres som systematisk tenkning om moralske problemstillinger og sammenhenger, hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvorfor drama? Målet med drama er at det skal være et verktøy til å bli kjent med, utforske og utvikle evner og muligheter man har og skape en trygg arena for å øve seg i å leve. Vi tilnærmer oss etiske problemstillinger gjennom Augusto Boals «bildeteater», der hovedfokus ikke er å kommunisere med publikum, men å jobbe med seg selv i samspill med andre. Det er nødvendig at deltakerne er trygge på hverandre. Personalets fortellinger Deltakerne har sterke fortellinger fra egen arbeidshverdag. Ofte handler dette om krenkelser, og i fellesskap reflekterer gruppen rundt fortellingene: Hva var det som skjedde her? Hvem gjorde hva? Hvordan opplevde jeg dette? Hvordan opplevde pasienten situasjonen? Hvordan forstår vi det som har skjedd? Deretter lager gruppen stillbilder av fortellingene ved å bruke hverandre som levende statuer. Dette blir det dårlige bildet. Med hjelp av det vi ser, drøfter gruppen seg fram til andre handlingsvalg: Kunne jeg gjort noe annerledes? Hva kunne det være? Ved å reflektere over dette og ta ulike handlingsvalg, blir stillbildene endret til et bedre bilde. Et eksempel Stillbildet viser to personer som står over en person som satt i en stol. Den ene holder fast hendene til den sittende personen, mens den andre forsøker å få åpnet munnen og få tak i tannprotesen. Den som sitter prøver å avverge og stirrer sint på den som holder hendene hennes. I denne situasjonen utøves tvang og pasientens integritet og selvbestemmelse krenkes. Dette gjør også noe med pleieren. Dersom man tar bort den ene hjelperen som holder hendene til «pasienten», blir bildet straks bedre. Ved å plassere pleieren på huk foran pasienten, oppnås lettere øyekontakt. En annen forandrer bildet slik at pleieren holder pasienten i hånden. En tredje gruppedeltaker plasserer pleieren på en stol foran pasienten slik at hun kan speile pleieren, som selv pusser sine tenner. En fjerde flytter litt på stolen slik at pleieren plasseres litt på siden for å virke mindre truende. 4

5 Mating av to pasienter samtidig. Dramadama Kristin Sørensen i bakgrunnen Foto: E.M.Larsen Læring i arbeidsfellesskapet I denne arbeidsmetoden «hører jeg, ser jeg og gjør jeg». Fører dette til mer forståelse, økt etisk kompetanse og bedre handlingsvalg i etisk vanskelige situasjoner? I LIA- prosjektet ved Undervisningssykehjemmet i Tromsø, var intensjonen å løfte fram læringen som foregår i sykehjemmets sosiale og kulturelle fellesskap. Den grunnleggende antagelsen er at vi trenger hverandre for å lære, og at læring blir mest effektiv når den knyttes til situasjoner som oppstår i arbeidsfellesskapet. Vygotsky hevder at læring skjer først som mellommenneskelig handling i det sosiale fellesskapet og deretter som en personlig prosess. Dette innebærer at enkeltindividet inngår i samspill med andre og får innsikt og forståelse gjennom refleksjon og kritisk tenkning, slik at man begynner å stille konstruktive spørsmål ved grunnlaget for egen yrkesutøvelse. Tilbakemeldinger Drama kan gi rom for mer åpenhet og diskusjon rundt etiske dilemmaer i praksis. Det kan være vanskelig å jobbe med egne opplevelser, og det kreves mot, tillit og åpenhet å dele dette med andre. Deltagerne forteller at de gjenkjenner episoder, og i nye situasjoner kan de se for seg nye stillbilder og nye handlingsvalg. Det å bruke eksempler fra egen praksis ble opplevd som tankevekkende og krevende, men ga etter hvert større trygghet på seg selv. Referanser: Branaas, N., Dramapedagogisk historie og teori. 5.utgave, 2008, Tapir Eide, T. og Aadland, E., Etikk Larsen, E. M. og Sørensen, K., Jeg ser det og husker jeg gjør det og forstår. Etikkrapport 2011, Spiren design Larsen, T. A. og Knudsen, L. B., Sluttrapport fra et faglig utviklingsprosjekt ved fem sykehjem i Nord-Norge. Læring i handling, 2005 EUREKA DIGITAL Larsen, T. A. og Knudsen, L. B., «Et godt sted å være og å lære» Sluttrapport fra Undervisningssykehjemsprosjektet Tromsø/Nord. Intern USP rapport nr. 2/2004 Vi har fått et godt fellesskap i gruppen. Vygotskij, L., Tenkning og tale Oslo, Gyldendal akademisk 5

6 ANNE SERINE FOTTLAND, DAGLIG LEDER SENTER FOR OMSORGSFORSKNING NORD-NORGE PERSONSENTRERT OMSORG HVA BETYR DET EGENTLIG? se det hele fra den andres perspektiv. Hvordan oppleves virkeligheten for personen med demens? Hvilke følelser vekker det at minnene blir svakere, at mye føles ukjent og at ens ferdigheter endres? Hvordan oppleves det å miste kontroll over ordene og språket, og hva er adferden et uttrykk for? Personsentrert omsorg innebærer en forståelse for at atferd har mening, og at helse- og omsorgspersonell må forsøke å finne ut av hva eksempelvis utfordrende atferd er et uttrykk for. Omsorgsgivers adferd og holdning påvirker hvordan personer med demens opplever seg selv og sin situasjon, og det må skapes et miljø og en pleiekultur som er støttende både for personer med demens og for omsorgsgiverne. Tom Kitwood brukte begrepet «personhood», som refererer til det å være en person. Som personer har vi en personlig identitet, individualitet og integritet, og vi står i en relasjon til andre mennesker. Vi er avhengige av andres anerkjennelse, respekt og tillit, og Kitwood la vekt på våre grunnleggende behov for trøst, identitet, tilknytning, beskjeftigelse og inklusjon. Sentralt i personsentrert omsorg (PSO) står anerkjennelse av menneskers absolutte verdi, og verdsettelsen er uavhengig av alder, kognitiv funksjon og sykdomsutvikling. Det fokuseres på personen som har demens, og ikke på sykdommen. Personer med demens er som alle andre unike og har sine styrker og svakheter. Deres erfaringer og personlighet vil påvirke hvordan de takler sykdommen. For å kunne gi individualisert omsorg er det nødvendig å kjenne den enkeltes historie, interesser, normer og verdier. Vi må forsøke å sette oss inn i den andres situasjon og å Personsentrert omsorg krever kompetanse og evne til refleksjon. Vi må underveis i, og i etterkant av arbeidet, våge å stille spørsmål til vår egen håndtering av situasjonen. Lederen har en særlig rolle når det gjelder de ansattes faglige utvikling og i det å skape en kultur med felles forståelse og verdigrunnlag. Rammeverket VIPS systematiserer elementene i PSO og er tilpasset norske forhold. Ved å bruke denne praksismodellen kan PSO settes i system. V = verdigrunnlag der personens Verdi er uavhen gig av alder eller kognitive ressurser I = Individuelt tilrettelagt omsorg P =tar hensyn til Perspektivet til personen med demens S=et Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE I TROMS LYSER UT FRIE MIDLER 2014 SØKNADSFRIST 29. NOVEMBER 2013 Vil du starte et prosjekt? Har du fått en ide? Er det et tiltak på arbeidsplassen din som du gjerne skulle ha gjort noe med? Er du engasjert og nytenkende? Frie midler lyses som økonomisk støtte til prosjekt som bidrar til økt kvalitet på helse- og omsorgstilbudet til brukere i hjemmetjeneste og sykehjem i Troms. Midlene er tilgjengelige for helsearbeidere og andre aktuelle fagpersoner i kommunehelsetjenesten i Troms fylke. Frivillige organisasjoner og/eller pårørende kan også søke. Vi har stor tro på prosjektorientert arbeid og inviterer til kurset «Gøy å jobbe i fagprosjekt» 11. november i Tromsø og 12. november i Nordreisa. Helsepersonell som ønsker å lære mer om prosjektarbeid og/eller personell som planlegger å søke Frie Midler kan delta. Kurset er egnet både for personer med og uten erfaring fra prosjektarbeid. Påmeldingsfrist til kursene 1. november. Mer informasjon på: 6

7 KIRSTI HAGEN, FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM TROMS KOMPETANSEPROGRAM TIL «PROSJEKT STIMULI TROMSØMODELLEN» Foto: Bildet tilhører Prosjekt stimuli Tromsømodellen. Utviklingssenter for sykehjem i Troms har i samarbeid med Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre ved Mastergrad i helsefag, UiT Norges arktiske universitet utarbeidet et kompetanseprogram knyttet til Prosjekt Stimuli Tromsø modellen, der vi tar utgangspunkt i livshistorie, kommunikasjon og pårørende-perspektiv i en personsentrert tilnærming. Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen, bygger på og er sammensatt av gode erfaringer som allerede er gjort i demensomsorgen: «Bevegelse fra hjertet»: Program for musikk, bevegelse, berøring for enkeltbeboere og grupper «Aska laska latus»: Sangleker og regler fra femtitallets Tromsø Musikkterapeut: Veldokumentert redskap i miljøterapi for enkeltbeboere og grupper «Klokkeklovnene»: Spesialutdannede artister som yter miljøbehandling og når inntil til svært syke mennesker. «Aktivitetsvogna»: Trillevogn med materiell som personale og pårørende kan bruke for meningsfylt samhandling med demenssyke «Ungdomsprosjektet»: Ungdomsskoleelever arbeider på sykehjem Mål for prosjektet er at helsepersonell i sykehjem har kompetanse til å arbeide systematisk for å skape en aktiv, målrettet og personsentrert omsorg. Kompetanseprogrammet tar utgangspunkt i tre forhold; kartlegging, teorier om personsentrert omsorg og praksiserfaringer. Kompetanseprogrammet knyttes opp mot delprosjektene i Prosjekt Stimuli som praktiske tiltak/virkemidler. Når kompetanseprogrammet er avsluttet, skal individuell omsorg være beskrevet i pasientens journal. Gjennomføring: Programmet er knyttet tett opp til den enkeltes daglige arbeid og utfordringer, og det veksles mellom teori, utprøving i praksis og refleksjon. USH Troms gjennomfører tre samlinger à en dag. På samlingene vektlegges teoretisk opplæring og deling av praktisk erfaring. Mellom samlingene arbeider deltagerne systematisk i egen bogruppe / avdeling ut fra fastsatte tiltak knyttet opp mot kompetanseprogrammet. Målgruppe: Avdelingsledere og alle ansatte på de ni bogruppene på Sør-Tromsøya sykehjem deltar. To ansatte fra hver av de andre sykehjemmene i Tromsø kommune, samt to ansatte fra sykehjem i kommunene Nordreisa, Lenvik og Harstad deltar også. 7

8 Foto: A.S.Fottland Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Konstituert enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf / SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder torunn.hamran@uit.no Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder anne.serine.fottland@uit.no Tlf Senter for omsorgsforskning: REDAKSJONEN anne.serine.fottland@uit.no usht@tromso.kommune.no U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap 8