MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!

Transkript

1 MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging av personer med demens og nettverket. Foreleser: Avd.sykepleier Svanhild Rasmussen, Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter for demens i Nordland, Bodø. Fredag kl

2 1: Utgangspunktet den unike person og situasjon PERSON MED DEMENS RELASJON Jfr Tom Kitwood En revurdering af demens - personen kommer i første rekke 1999) Eksempler: Ute av øye ute av sinn fortelling fra kone i skjørt med hjemmeboende ektemann med demens. Må æ vær her, gjør æ sånn. (viser med hånden tegn på å avslutte livet) utsagn fra mann med demens ved tilbud om institusjon. Kan æ få vær her i natt? spørsmål fra hjemmeboende kvinne med demens ved prøvebesøk i tilrettelagt enhet aktuelt tilbud i nær fremtid for henne. I 7 år har æ trudd æ va tullat. E det rart æ blei glad da vi fikk vite at det var Alzheimer som feilte kona mi. Kommentar fra deltager på kurs for pårørende.

3 2: Mangfold ressurser og behov PERSON MED DEMENS HJELP(ER) RELASJON Personer med demens - stigende antall i alle kommuner - demens i ulik alder - ulike årsaker til demens - ulike ressurser og problemer - ulik evne til innsikt i situasjonen - ulik livssituasjon og nettverk Pårørende/relasjon - ulik alder - ulike roller ektefelle, barn - ulik kunnskap, informasjon om demens og muligheter for hjelp - ofte bekymret, sorgfulle, slitne og lojale Samfunnet/nettverket - det sosiale nettverket tynnere - færre personer i nærmiljøene

4 Offentlig hjelp/tilbud - mange ulike hjelpebehov - flere avhengig av hjelp - ca 16% av plassene i sykehjem tilrettelagt for personer med demens - noen tjenester lovpålagt, andre frivillig for kommunene å opprette Kunnskap og holdninger jfr demens - ulike fagpersoner og kunnskaper om årsaker og virkninger av demens - holdninger (relativt varige måter å se et annet menneske eller en situasjon på og handle deretter) Tilbake til eksemplene: Tenk at det fantes snille og gode hjelpere for min mann i en liten avdeling. Fortell dette til andre som ikke vet eller tror at det er god hjelp å få. Det er her (hjemme) æ vil vær. Det får vi til sier familien og hjemmetjenesten. Og slik flyttet denne kvinnen fra sitt hjem til et kollektiv for 8 personer med demens til familiens store overraskelse.

5 3: Hva skal til for å skaffe seg oversikt over den enkelte situasjon? ( Beretningen om en person med demens og deres pårørende er meget mer enn beretningen om en nevrologisk lidelse jfr Kitwood 1999 s 50)) Kartlegging av: PERSON SITUASJON RELASJON Finne ut hvilken assistanse, veiledning, støtte, informasjon, hjelp. trenger PERSON, RELASJON og/eller SITUASJONEN. (Etter modell fra Rosenborgsenteret i Oslo )

6 4: Utfordringer for helsevesenet i forhold til personer med demens og deres pårørende aktuelle tiltak Demenstilstand Tiltak Svært mild og mild fase Moderat og alvorlig fase Alvorlig og avsluttende fase - utredning/diagnostisering - informasjon til personen selv - informasjon til pårørende - kurs for pårørende i kommunen - samtalegrupper for pårørende og evt personen selv - tilrettelagt dagtilbud - dagtilbud - hjemmehjelp/hjemmesykepleie - støttekontakt - informasjon/kurs for pårørende - avlastningsopphold - bokollektiv - liten enhet i sykehjem - samtalegruppe for pårørende - liten enhet på sykehjem - somatisk sykehjemsavdeling - samtalegruppe for pårørende (Etter modell av Berger-skalaen)

7 5: Eksisterende tilbud (Etter egne erfaringer i møte med personer med demens og deres pårørende i ulike faser av demens, helsepersonell og andre 45 kommuner i Nordland) Ulike holdninger til nødvendigheten av diagnostisering/kartlegging av den enkelte med spørsmål om årsak til kognitiv svikt. For store sprang i tilbudene når en bor hjemme med assistanse og flytter hjemmefra. For lite (mulighet til) fleksibilitet, kreativitet til individuelt tilpassede løsninger. Ulike nivå av kunnskap. Mange har reflekterte kunnskaper, erfaringer og holdninger. Noen hjelpere blir hentet fra gata pga mangel på arbeidskraft. Opplever stort sprang! Pårørende til personer med demens blir ikke ivaretatt i forhold til behov for informasjon, forståelse og støtte. Demensarbeiderne både i hjem og institusjon bør bli bedre ivaretatt i sine egne miljøer (kolleger, ledere). Bør bli anerkjent for de utfordrende oppgavene de har og slippe å høre: No har de sotte i en heil time der inne mens vi spreng som tullinga her ute. Små enheter trenger daglig leder!

8 Når ca 16 % av plassene i institusjon i dag jfr Demens nr er tilrettelagt for personer med demens, bør de som trenger disse plassene mest forbeholdes dem. I tillegg må en tenke fremover at flere plasser blir tilrettelagt og minner mer om et hjem enn en institusjon (obs et lett tilgjengelig og tilrettelagt uteareal) Sist, men ikke minst. Mer åpenhet mellom de formelle omsorgsmiljøene og nærmiljøet. Det er personer med ressurser i lokalmiljøene hvis vi (ansatte) kan samarbeide med dem. (Vin/cognac, hage, gå turer) Spørsmål: Er det samsvar? Svar: Ja. Tja. Nei. Det vi lurer på i Nordland: Hvorfor kan en si ja noen ganger- faktisk i noen få kommuner. Tja i andre kommuner og noen gjengangere nei ikke nå igjen! Vi har fortsatt mye igjen! - og jfr Kierkegaards sitat For i sandhed å kunne hjelpe. både mht forståelse, kunnskap, holdninger og tilbud.