FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012

Transkript

1 FAGNYTT I NORD NR 4. - DESEMBER 2012 Velkommen som medarbeider! Side 2 Smerter hos personer med demens i sykehjem side 3 Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger side 6 Avlastning i omsorgsbolig side 7 «Et fyrtårn er en fyrlykt montert i en slik høyde at signalene kan oppfanges i nødvendig avstand» Vi har «miljøfyrtårn» og fyrtårn innen utdanningsetaten. Et demensfyrtårn skal ha et særlig ansvar for oppgaver knyttet til Demensplan 2015 «Den gode dagen». Utviklingssenter (USH) for sykehjem i Troms er Demensfyrtårn. Foto: Elisabet Sausjord SIDE 4-5

2 2 NYHETSBREV Merethe Dalseth fra Personalavdelinga. Foto: Elisabet Sausjord Velkommen som medarbeider! Nyansatte sykepleiere i hjemmetjenesten etterlyste mer systematisk informasjon og relevant opplæring. Som et resultat av dette ble det arrangert kurs for nyansatte fagpersoner i pleie- og omsorg i Tromsø kommune den 30. og 31. oktober. Kurset ble godt mottatt og bør arrangeres en gang i halvåret. Vi har i mange år hatt «Basiskurs» for nye assistenter i pleie- og omsorg, men ikke for nye faste medarbeidere. På et møte med fagkonsulentene våren 2012 ble det derfor nedsatt ei arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å arrangere en nyansattdag. Gruppen har bestått av to nyansatte sykepleiere (sykehjem og hjemmetjeneste), to fagkonsulenter og en fagleder fra Utviklingssenteret for hjemmetjenester. Vi valgte å arrangere den første dagen som en felles dag for alle faggrupper med følgende innhold: Rettigheter og plikter som ansatt i Tromsø kommune, Organisering av pleie- og omsorgstjenesten, Datasystemer/dataressurser, Arbeidsmiljøsenteret/ rutiner ved stikkskader, Kurs og opplæringsplaner, Kommunen som praksissted, Dokumentasjon av helsehjelp. Siste post på programmet var presentasjon av aktuelle fagressurser/samarbeidspartnere både innad i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten. De fikk 10 minutter hver til å presentere sin avdeling. Dag to var et tilbud til nyansatte sykepleiere i sykehjem og hjemmetjeneste. Her fulgte vi opp med tema som spesifikt var aktuelt for denne gruppen. I kommunens «Strategiplan for rekruttering og kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten » er det beskrevet en slik Felles «nyansattdag» for nyansatte i PLO. Målsettingen er at alle nyansatte skal ha en felles innføring i, og informasjon om sitt ansettelsesforhold i kommunen. Et slikt kurs vil kunne bidra til å skape relasjoner og kjennskap til andre enheter, og stimulere til økt samarbeid og tverrfaglighet. Kurset ble godt mottatt, og alt ligger nå til rette for at det vil bli arrangert flere slike kurs i Tromsø kommune. Kari Torgersen Fagkonsulent Nordøya hjemmetjeneste

3 3 Smerter hos personer med demens i sykehjem Personer med demens kan ha språkproblemer og vansker med å fortelle om egen smerte. Det vil ofte være kroppslig adferd som signaliserer smerte til omgivelsene. Personlighet og erfaringer fra eget liv er medvirkende til hvordan smerte oppleves. Hensikten med masteroppgaven var å få fram sykepleieres erfaring med smerter hos personer med demens. Fire sykepleiere fra skjermet avdeling i forskjellige sykehjem ble intervjuet. De forteller at pasientens smerteuttrykk kan være diffust eller tydelig. Akutte smerter oppfattes ofte som tydelige. Diffuse smerter kan være vanskelig å tolke, særlig kroniske smerter. Ved å være nær pasienten, studere ulike kroppsuttrykk, spesielt fra ansikt, lytte etter lyder, forsto sykepleierne at noe var på gang. Ingen av dem hadde brukt smertekartleggingsverktøy. Forskning viser at personer med demens ofte må repetere samme adferd før det blir oppfattet og forstått som smerter. Endret adferd kan bety smerte, men kan også være utvikling av demenssykdommen eller et resultat av relasjon mellom pleier og pasient. Sykepleierne forteller hvor viktig det er å kjenne personen for å kunne forstå. De bruker tid i avdelingen, pårørende og pasientens livshistorie for å bli kjent med den demenssykes vaner og dagligdagse uttrykk. Sykepleierne beskriver hvor viktig det er at pasienten opplever trygghet og nærhet. Dette kan være med på å dempe smerter. Kommunikasjon erfares forskjellig. En sykepleier fortalte at de skrev rapport på data og så formidlet de muntlig bare det mest nødvendige. En fortalte at de hadde daglige morgenmøter for å diskutere Illustrasjonsfoto: Colourbox pasientene, men det tok tid. En sykepleier beskrev at mange kortvakter til ulike tidspunkt gjorde kommunikasjon utfordrende. Studien viser at godt samarbeid innad i avdelingen og med tilsynslegen er viktig. Pårørende må tidlig inkluderes som samarbeidspartner. Det må i tillegg sikres gode rutiner for muntlig og skriftlig formidling av smerter hos personer med demens. Marit Sørensen Avdelingsleder, Karlsøy Sykehjem arrangeres Vinterlys en konferanse med fokus på tjenesten for utviklingshemmede Konferansen arrangeres i år for første gang, men dette tenkes å bli en årlig foreteelse. Årets tema er ernæring og aktivitet, og tre hovedforelesere vil forelese om emnet. Det vil også bli presentasjoner av fagutviklingsprosjekt innen de samme temaene, hvor ansatte fra boliger for utviklingshemmede legger fram resultater fra sine prosjekt. Prosjektene er kommet i gang ved hjelp av Frie midler, en tildeling av midler som skjer årlig i regi av USHT Troms. Målgruppen for konferansen er helsepersonell og andre interesserte innen kommune- og spesialisthelsetjeneste. Konferansen er gratis og det er inkludert kaffe og enkel lunsj. Konferansen er et samarbeidsprosjekt mellom UHT Troms, Tromsø kommune, Norsk forbund for utviklingshemmede, UNN og Senter for omsorgsforskning, UIT. Frist for påmelding Program og skjema for påmelding finner du på kommune.no/konferanser no.html

4 4 NYHETSBREV «Et fyrtårn er en fyrlykt m at signalene kan oppfang Illustrasjonsfoto: istockphoto Vi har «miljøfyrtårn» og fyrtårn innen utdanningsetaten. Et demensfyrtårn skal ha et særlig ansvar for oppgaver knyttet til Demensplan 2015 «Den gode dagen». Utviklingssenter (USH) for sykehjem i Troms er Demensfyrtårn. Helsedirektoratet har utfordret tre Utviklingssenter for sykehjem til å påta seg ansvar som demensfyrtårn. Dette er i tillegg til USH Troms, Utviklingssenter for sykehjem i Oslo og Utviklingssenter for sykehjem i Vest-Agder. Ordningen med Demensfyrtårn ble utvidet i 2012 ved at det ble etablert tre Demensfyrtårn også blant Utviklingssentrene for hjemmetjenester. I Helseregion Nord er det Vestvågøy kommune som har fått oppdraget. Tilskuddet til Demensfyrtårnet USH Troms har fått følgende mandat: Helsedirektoratet ber om vi spesielt prioritert aktivitet som retter seg mot målene Informasjonstiltak om demens, rettet mot allmennheten, de som selv er syke og deres pårørende. Kompetanseutvikling for personell som er ansatt i helse- og omsorgstjenestene med vekt på håndtering og mestring av utfordrende atferd og miljøterapi. Det vektlegges tidligere erfaringer fra arbeidet med informasjon og kompetanseoppbygging om demens. Dokumentere, videreformidle og implementere gode erfaringer Ut fra denne bestillingen har Demensfyrtårnet i Troms følgende satsingsområder:

5 5 ontert i en slik høyde es i nødvendig avstand» Demensdagene i Tromsø Demens er fortsatt vanskelig å snakke om for de som rammes. Kunnskap og informasjon er viktig. Målet med Demensdagene i Tromsø er å spre informasjon og kunnskap til den allmenne befolkning i Tromsø og omegn om demenssykdommer, og opplyse om hvilke tilbud som finnes for personer med demenssykdom og deres pårørende både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom et samarbeid mellom fagmiljø, bibliotek og humanitære/frivillige organisasjoner, ønsket en å skape en lavterskelarena for informasjon til innbyggere i Tromsø kommune med omegn. Demensdagene i Tromsø gjennomføres hvert år rundt 21. september (Alzheimerdagen). Les mer om dette arrangementet på Tiltak: Filmkvelder, utstillinger, foredrag, samtaler, orienteringsmøter etc. Gjennomføres på biblioteket og Verdensteateret. Bokstand, med demensinformasjon på biblioteket. Informasjonsstand med mulighet for uformelle samtaler med helsepersonell og frivillige, også på biblioteket. Forståelse og mestring av endret / utfordrende atferd hos personer med demenssykdom Når atferden endrer seg hos personer med demenssykdom og blir utfordrende eller endra trenger både pleiepersonell og pårørende en handlingsberedskap. Det er utvikla et kompetanseprogram i Demensfyrtårnet som bygger på tre tilnærminger som skal bidra til å øke forståelsen for utfordrende atferd for personalet, pårørende og pasienten. Programmet er bygd opp rundt tre samlinger med omtrent to måneders mellomrom, der deltagerne skal utføre oppgaver på egen arbeidsplass mellom samlingene. Programmet gjennomgår en handlingsberedskap som skal være til hjelp når atferden endres, gjennom følgende tilnærming: 1. Forståelse vår tenkning/holdninger 2. Kkartlegging som gir økt kunnskap i kombinasjon med refleksjon 3. Fysisk og verbal tilnærming handling ut fra økt kunnskap 4. Refleksjon gjennomgang og refleksjon i grupper for kunnskapsdeling Kunnskap om alle disse fire elementene er viktig i arbeidet med endra atferd hos personen i en demensutvikling. Vi kan si at alle elementene har like stor betydning i arbeidet. Men for å gjøre en god kartlegging, og for at tilnærmingen skal være til beste for personen med demens må forståelsen komme i første rekke. Hensikten med programmet er å skolere enkeltpersoner til å bli ressurspersoner i egen avdeling. Programmet ble gjennomført i fem Sør-Troms kommuner i Det er nå mulig for andre sykehjem / kommuner å melde sin interesse for gjennomføring av dette kompetanseprogrammet. Ressursavdelinger Ressursavdelingene skal bli en type mønsteravdelinger som kan være modeller i arbeidet med endret/utfordrende atferd hos personer med demenssykdom. Målet er at disse avdelingene skal arbeide aktivt med tillitsskapende tiltak som forebygger bruk av tvang, der etisk refleksjon og miljøtiltak tilpasset den enkelte pasient vektlegges. Dette skal nås gjennom opplærings- og kompetansetiltak i den enkelte avdeling. Det er Sonjatun i Nordreisa kommune og avdeling Dalheim, omsorgstjenesten Jadeveien, i Tromsø kommune som er med i prosjektet. Avdelingene vil sende ut hospiteringstilbud til andre skjerma enheter i Troms fra høsten Miljøbehandling, samtalegrupper for pårørende på sykehjem og omsorgsteknologi vil også bli fokusområder i løpet av prosjektperioden. Pågående og avslutta prosjekt beskrives på / no.html Ta gjerne kontakt med undertegnede dersom dere har spørsmål, utfordringer eller kommentarer til Demensfyrtårnet i Troms. Kirsti Hagen Fagutviklingspl / prosjektleder Demensfyrtårn Utviklingssenter for sykehjem i Troms

6 6 NYHETSBREV Studenter og lærere vår Videreutdanning i aldring og eldreomsorg har uteksaminert sine siste studenter, men utdanning til arbeid med gamle mennesker fortsetter ved Universitetet i Tromsø Foto: UiT Fagfordypning gjør at vi føler oss tryggere i faglige sammenhenger til deprimerte pasienter som ikke ønsker mat eller stell, Fornøyd eller misfornøyd med hjelp fra hjemmetjenesten og Organisering av måltider, og nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Fordypningsoppgavene egner seg som grunnlag for internundervisning. Mange sykepleier, vernepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter har økt sin kompetanse siden videreutdanningen startet i Utdanningen har hatt som mål å utdanne yrkesutøvere som iverksetter og organiserer tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende og andre. Tema i utdanningen har vært; gamle menneskers livsvilkår, geriatri, demens og alderspsykiatri, organisering og kvalitetsarbeid i helsetjenestene til den gamle personen. Studentene har skrevet fordypningsoppgaver som tar opp til diskusjon utfordringer de har studert teoretisk, og som de møter i sitt arbeid. Studentene på bildet skrev om; Mestring av dagliglivet for personer med demenssykdom, Utredning av demenssykdom hos personer med utviklingshemming, Smerter og smertekartlegging hos den gamle, Utfordrende atferd hos personer med demenssykdom, Hjelp med personlig hygiene til innvandrere med muslimsk bakgrunn, Omsorg Utdanning på høyt nivå er viktig Yrkesutøvere fra eldreomsorgen, i kommune - og spesialisthelsetjenesten, kan fortsatt få faglig fordypning på høyt nivå i Tromsø. Master i helsefag ivaretar dette i studieretning- Helse og omsorgstjenester til eldre. Noen emner kan tas som enkeltemner uten deltakelse i hele masterløpet. Mastergrad i helsefag kvalifiserer for faglig ledelse og fagutviklingsstillinger i helsevesenet, undervisning ved høgskoler og universitet og for PhD- studier. Høy faglig kompetanse bidrar til et høyt faglig nivå i praksisfeltet, gode rollemodeller og faglig kompetente ledere. Anne-Margrethe Støback Universitetslektor UiT

7 7 Avlastning i omsorgsbolig - utfordring for pasienter, pårørende og hjemmetjenesten? Nordøya hjemmetjeneste i samarbeid med Rehabiliteringstjenesten, avslutter nå et prosjekt med fokus på en mer sammenhengende tjeneste for personer med nevrologiske lidelser. Et av delmålene til prosjektet var å se på i hvilken grad man var i stand til å gi en sammenhengende tjeneste når brukeren pendlet mellom egen bolig og avlastning i omsorgsbolig. I over to år har Nordøya Hjemmetjeneste disponert en bolig på Mortensnes Omsorgboliger som avlastningsbolig for pasienter med nevrologiske lidelser. Dette er pasienter som hovedsakelig bor hjemme og som har vedtak om fast avlastning. Tidligere har disse pasientene hatt tilbud om avlastning på sykehjem. Både pårørende og pasientene mener at avlastning i omsorgsbolig er et bedre tilbud både sosialt og fysisk. Sosialt fordi at naboene på omsorgsboligene er generelt mer aktive og oppegående enn på sykehjemmet og at leilighet gir mulighet for litt privatliv. Fysisk fordi de har mer plass å bevege seg på. Prosjektet har bl.a. vist at: Det er utfordrende å tilrettelegge for like mye egenaktivitet og funksjonstrening som hjemme. Man har sett tegn til fallende funksjon i avlastningsperioden. Det må være en økt bevissthet i forhold til å skape en aktiv dag i avlastningsboligen Torunn Fagerli og Dag Mosesen Det er vanskelig å få til god nok kommunikasjon mellom hjemmetjenesten i boligen og i avlastningsboligen. Det må lages rutiner som sikrer god informasjonsflyt Pasienter med sammensatte problemstillinger og som benytter seg av mange faggrupper og institusjoner, bør ha en fast koordinator og individuell plan (IP) Det er utfordrende å få til god nok kommunikasjon mellom ansatte og pårørende. Det er behov for et bedre system for elektronisk kommunikasjon. Nevrologiske sykdommer er komplekse. Det er behov for personell i hjemmetjenesten som har spesialkompetanse i forhold til sykdommene. Dette er noen av de barnesykdommene prosjektet har avdekket. Funnene gir mulighet til å rette opp i rutiner og arbeidsmåter slik at man kan tilby brukerne en bedre tjeneste. Dag Mosesen Sykepleier Nordøya hjemmetjeneste

8 Kontaktpersoner Sykehjem Toril Bülow FoU-leder sykehjem Tlf Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem Tlf Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem Tlf Hjemmetjeneste Elisabet Sausjord, Fagleder hjemmetjenesten Tlf May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten Tlf Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste Tlf Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste Tlf Senter for omsorgsforskning Torunn Hamran Faglig leder Tlf Anne Serine Fottland Daglig leder Tlf Redaksjonens e-postadresse Utvikling gjennom kunnskap