Handlingsplan

Transkript

1 Handlingsplan Revidert 7. mars 2014 Utarbeidet av Elisabet Sausjord, May Iren Bendiksen, Kirsti Hagen, Lisbeth Remlo Abelsen og Toril Bülow

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Kort beskrivelse av USHT Troms sitt virkeområde PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER Dokumentasjon helsehjelp Tromsø modellen USHT Frie midler - Tromsø modellen USHT Velferdsteknologi USHT Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming UHT Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester USHT Kognitiv vansker - hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse? UHT Demensdagene i Tromsø - Demensfyrtårn USH Ressursavdelinger - Demensfyrtårn USH Pårørende i sykehjem - Demensfyrtårn USH Flexidøgn USH Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt USHT PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER Utvikling av veilederkompetanse USHT Rekruttering av helsepersonell til sykehjem og hjemmetjenesten Bedre praksis for elever i videregående skole USH PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE Nettverksarbeid USHT Regionale USHT nettverk Demensnettverk for demenskontakter i Troms Fagnettverk ernæring Miljøbehandling på sykehjem Demensfyrtårn USH Prosjekt Stimuli Tromsømodellen USH VIPS-rammeverk Marte Meo Demensomsorgens ABC USHT Rehabilitering UHT Læring i praksis fokus ledelse UHT Dokumentere og videreformidle erfaringskunnskap om dagsenter i hjemmetjenesten UHT Forståelse og mestring av endret/utfordrende adferd hos personer med demenssykdom Demensfyrtårn USH Velferdsteknologi USHT TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE FORMIDLING OG SPREDNING USHT Formidling og spredning Deltagelse i samarbeidsfora og arbeidsgrupper VEDLEGG... 23

4 Innledning Handlingsplanen for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms skal gi et bilde av de satsningsområder utviklingssentrene har valgt å ha fokus på i perioden Handlingsplanen revideres årlig. Utviklingssenter for sykehjem (USH) og Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Troms er organisert som to utviklingssentre i Tromsø kommune. Utviklingssenter for sykehjem er knyttet til Kroken sykehjem mens Utviklingssenter for hjemmetjenester er knyttet til Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste. USHT Troms har ett fag- og samarbeidsråd som møter to ganger i året. Rådet anbefaler, fra møte , at kommunaldirektør for helse- og omsorg i Tromsø kommune igangsetter et arbeid som vurderer sammenslåing av de to utviklingssentrene til ett utviklingssenter i Troms fylke i USH og UHT Troms har felles handlingsplan. Noen prosjekter er felles, mens andre er særegne for hjemmetjeneste eller sykehjem. Handlingsplanen er forankret politisk i Tromsø kommune og vedtatt i kommunestyret. Planen legges til grunn og innarbeides i det øvrige kvalitetsarbeidet i kommunen. Handlingsplanen bygger på Helsedirektoratets strategi for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester som sier at sentrenes hovedmål er at de skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Handlingsplanen bygges opp rundt strategiens delmål som er: 1. Pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegge for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Valg av satsningsområder for USHT Troms er gjort med bakgrunn i Tromsø kommunes planer, spesielle utfordringer i Troms fylke, nasjonale planer og Helsedirektoratets føringer. Handlingsplanen gir en kort beskrivelse av tiltakene og prosjektene. Alle prosjekt skal når de avsluttes ha en plan for formidling samt beskrive muligheter for implementering. Satsningsområder for USHT Troms i perioden er dokumentasjon av helsehjelp, ernæring, læringsarena, legemiddelbruk, rehabilitering, nettverksbygging, innovasjon og velferdsteknologi. Å skape bevissthet rundt verdier, etikk og holdninger er grunnleggende og 2

5 gjennomgående i alle prosjektene i handlingsplanen. Det gjennomføres årlige tiltak som utlysning av prosjektmidlene Frie midler, gjennomføring av prosjektkurs samt å arrangere Vårkonferansen og Vinterlyskonferansen (UHT). USH Troms har et særskilt fokus på demens, da senteret er Demensfyrtårn fram til og med Utviklingsarbeidet som foregår i USHT Troms skal ikke bare rettes mot egen enhet, men komme egen kommune og andre kommuner i fylke til gode. Strategier for formidling, implementering og spredning av arbeidet som gjøres er derfor en viktig del av planen. Noe av dette gjøres på tradisjonelt vis, men som et ledd i nytenkning prøver man også å ta i bruk videokonferanse og e-læring i dette arbeidet. Det arbeides kontinuerlig med lokale og nasjonale nettsider, og tidsskriftet «Fagnytt i nord» kommer ut fire ganger per år. Kort beskrivelse av USHT Troms sitt virkeområde Sykehjemstjenesten i Tromsø kommune består av fem sykehjem. Til sammen har kommunen 346 sykehjemsplasser. Hjemmetjenesten i Tromsø kommune er organisert i 8 enheter. Tjenesten er geografisk inndelt i fire områder ordinær hjemmetjenesteenheter. De øvrige fire områdene er målgruppeorganisert - psykiatri og deler av tjenesten for utviklingshemmede. Tjenestemottakere: ca brukere. Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste representerer sammen nesten hele mangfoldet innen en hjemmebasert omsorg med stor kompleksitet når det gjelder tjenester, brukergrupper og geografiske utfordringer. 3

6 I Troms fylke fordeler ca innbyggere seg på km2 og fylket består av 24 kommuner. 17 av kommunene har et innbyggertall på under I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennesker øker samtidig som antallet unge minker. 18 av Tromskommunene hadde en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet i Den sterke befolkningsreduksjonen gjør at mange kommuner har problemer med å dimensjonere tjenestetilbudet til synkende inntekter. I Troms møtes ulike kulturer som den norske, den samiske, den kvenske og mangfoldet av nye landsmenn fra ulike deler av verden. 1.0 PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER 1.1 Dokumentasjon helsehjelp Tromsø modellen USHT Prosjektet startet i 2012 og har vært gjennomført i Tromsø kommune i regi av USHT Troms. Bakgrunn for prosjektet var erfaringer fra andre prosjekter som hadde vist mangelfulle tiltaksplaner (pleieplaner) og mangelfull kunnskap om dokumentasjon i den elektroniske pasientjournalen. Målet med prosjektet var at pleiernes dokumentasjon av helsehjelp skal innfri de faglige og juridiske krav som stilles. Dokumentasjon skal dessuten synliggjøre god pasientsentrert og etisk forsvarlig sykepleie. Pleieren skal vurdere om handlingen er effektiv, og om pasientens problemer er redusert, lindret eller fjernet. I prosjektet så man også på om strukturen for bruken av Profil var hensiktsmessig både i forhold til juridiske krav og brukervennlighet. Det var også et overordnet mål at oppbyggingen av journalen skal være mest mulig lik på alle enheter. Prosjektet ble avsluttet i sin opprinnelige form i Det ble laget en todelt opplæringsplan for kompetanseheving; en grunnopplæring innen juss, helsefag og etikk knyttet til pasientjournal, og en datadel for oppretting og ajourhold av tiltaksplaner i Profil. Det ble også gjort endringer i bruken av Profil for å få strukturen i journalsystemet i tråd med de juridiske krav, men samtidig mest mulig brukervennlig for pleierne. USHT skal i samarbeid med byrådsavdelingen for helse- og omsorg i Tromsø kommune utarbeide rutiner og system for oppfølging av det videre dokumentasjonsarbeidet. Dermed ferdigstilles «Tromsømodellen» for systematisk jobbing med dokumentasjon av helsehjelp i 4

7 pleie- og omsorgstjenesten, og for bruk av programvaren Profil som journalsystem. USHT vil også være en ressurs i kommunens videre arbeid med implementering av modellen. «Dokumentasjon Helsehjelp» har allerede vagt stor interesse blant andre kommuner. USHT ser det som viktig å få spedd «Tromsømodellen». I 2014 starter dette arbeidet i første omgang mot i helse- og omsorgsledere i kommunene i Troms fylke. Det vil bli utarbeidet en plan for dette spredningsarbeidet. 1.2 Frie midler - Tromsø modellen USHT Frie midler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis som er i tråd med mål og satsningsområder for USHT Troms. Prosjektene skal fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i Troms. Hensikten er at ansatte selv skal få mulighet til å sette ord på problemstillinger og formulere aktivitet relatert til praksis. Frie midler lyses ut årlig fra USHT Troms med søknadsfrist 15. november. Prosjektene gjennomføres i løpet av påfølgende kalenderår. Alle prosjektene ferdigstiller rapport fra eget prosjekt og skal ha egen plan for publisering og markedsføring. Enkelte prosjekt oppfordres til å skrive en utvidet rapport og artikkel i fagblader. Flere av prosjektene blir presentert på Vinterlyskonferansen og Vårkonferansen påfølgende år. Prosjektkurs Helsepersonell har ofte liten erfaring i å arbeide prosjektorientert. USHT Troms ønsker å motivere og stimulere alle kategorier helsepersonell til å arbeide prosjektorientert, ved at de gjennomfører prosjekter på eget arbeidssted. USHT Troms gjennomfører derfor årlig dagskursene «Gøy å jobbe i fagprosjekt- Fra ide til prosjekt», «Å jobbe prosjektorientert», «Prosjektleder hva nå?» og «Å avslutte prosjekt». Kursrekken er knyttet opp mot Frie midler prosjekt og disse utgjør et fagnettverk i prosjektarbeid. Enkelte kursdager er også åpne for andre interesserte. Metodebok USHT Troms arbeider med metodeboken «Prosjektarbeid i teori og praksis». Denne metodeboken bygger på dagskursene som er nevnt ovenfor, samt konseptet Frie midler. Metodeboken skal være et verktøy for systematisk planlegging, gjennomføring, avslutning, 5

8 implementering og publisering av egne prosjekt. USHT Troms er med dette både pådriver og tilrettelegger for kompetanseheving i form av opplæring og veiledning om prosjektorientert arbeid til helsepersonell i Troms fylke. Metodeboken ferdigstilles i 2014 og vil da være tilgjengelig på nasjonal og lokal nettside. 1.3 Velferdsteknologi USHT Tromsø kommune ble fra høsten 2013 med i "Nasjonalt program for implementering av velferdsteknologi". Prosjektet har tre fokusområder: 1. Utprøving og implementering av teknologi hos hjemmeboende 2. Heracleum bo -og servicesenter som «living lab» 3. Framtidig organisering av alarmmottak Det skal jobbes i forhold til teknologi kartlegging, anskaffelser, installasjon [OFU prosjekt], tjenesteinnovasjon i Heracleum bo- og servicesenter, kartlegging/utplassering av trygghetspakker hjemmeboende og planlegge alarmmottak og utrykning. En person fra USHT Troms deltar i prosjektgruppa. USHT Troms vil via prosjektet i Tromsø kommune innhente kunnskap om velferdsteknologi, være delaktig i vurdering av behov/muligheter i tjenesten og bidra med kunnskapsformidling. Når det gjelder velferdsteknologi som ledd i tjenesteutvikling, vil USH Troms se på muligheten for å teste ut bruk av GPS-sendere for pasienter i sykehjem. Et eventuelt prosjekt vil bli utformet i tett samarbeide med pasienter, pårørende og ansatte, og knyttes mot Tromsø kommune sitt pågående velferdsteknologiprosjekt. Forsøket skal basere seg på erfaringer fra andre lignende prosjekter, og hensikten vil være å se på muligheter og begrensninger knyttet til bruk av sporings-teknologi. 1.4 Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming UHT UHT Troms er innvilget midler fra Helsedirektoratet til et ettårig prosjekt mht. kompetansebygging i forhold til ernæring til ansatte i tjenesten for personer med utviklingshemming. Forskning i forhold til ernæring hos personer med utviklingshemming viser stor grad av feilernæring. Undersøkelser viser at kun % er innenfor 6

9 normalområdet. Ved mild grad av utviklingshemming ser man økt forekomst av fedme og overvekt. Ved alvorlig grad av utviklingshemming ser man fare for underernæring på grunn av gastrointestinale problemer, munnmotoriske vansker, motoriske vansker etc. Gjennom prosjektet vil vi utvikle en kunnskapspakke om ernæring hvor vi tilrettelegger et opplegg tilpasset brukergruppen og deres ansatte. Vi vil prøve ut en opplæringsmetode - Nanolearning - som tar i bruk e-post som formidling av kunnskapspakken til de ansatte. Man tenker dette skal benyttes som en metode for å nå alle ansatte i tjenesten. Prosjektet vil også se på måter for hvordan organisere bruk av en slik opplæringsmetode i en avdeling slik at kunnskapen tas aktivt i bruk. Etter at prosjektet er avsluttet vil opplæringspakken kunne tilbys andre kommuner som er interesserte. 1.5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester USHT I 2011 gjennomførte USHT prosjektet «Riktigere legemiddelbruk for eldre i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø kommune». Målet med prosjektet var å prøve ut tverrfaglig legemiddelgjennomganger med lege, farmasøyt og sykepleier, ved Kvaløysletta sykehjem og Kvaløya hjemmetjeneste. Erfaringen var at den tverrfaglige modellen hevet kvaliteten på helsetjenesten rundt den eldre pasienten. USH Troms deltok i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» med prosjektet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» i 2012 i samarbeid med LØKTA (Interkommunalt kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenesten i Midt-Troms). Prosjektet ble gjennomført på Rossfjord sykehjem i Lenvik kommune. UHT Troms deltok i kampanjen «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjeneste» i 2013 med Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste i Tromsø kommune. USHT Troms startet spredning av prosjektet til sykehjem i Midt-Troms i samarbeid med LØKTA høsten Metoden med læringsnettverk med tre samlinger benyttes. Syv kommuner i Midt-Troms, samt kommunene Nordreisa og Kvæfjord deltar. Dette prosjektet avsluttes juni Våren 2014 starter USHT planlegging for spredning til sykehjem og hjemmetjeneste i resten av Troms fylke. USHT vil i 2014 følge opp prosjektgruppene sine anbefalinger og bidra til arbeidet med å implementere prosjektet i alle sykehjem og hjemmetjenester i Tromsø kommune. 7

10 1.6 Kognitiv vansker - hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse? UHT Dette er et treårig prosjekt med midler fra Helsedirektoratet, oppstart i februar Formålet med prosjektet er økt mestring av hverdagen for personer ved kognitiv svikt på grunn av nevrologisk sykdom eller skade. De siste års studier viser at hjernen har en stor grad av plastisitet og at det er mulig å trene opp bedre funksjon. Slik trening er det lite kunnskap om, og er derfor også lite prioritert i den kommunale hverdag. Fokuset i kognitiv rehabilitering er at brukeren skal ha kjennskap til de dysfunksjoner skaden har medført og hvordan hun/han skal forholde seg til dette. Målet for behandlingen er å prøve, sammen med brukeren, å skape de mest optimale rammene for personens personlige, sosiale og faglige/jobbmessige utvikling. Stikkord for prosessen er å basere opptreningen på tidligere ferdigheter, ressursleting, enkelhet, forutsigbarhet, gjentagelser, struktur og rutiner. Ved hjelp av prosjektet ønsker man å se på hvordan tilrettelegge for et dag- og aktivitetstilbud spesielt beregnet for personer med kognitiv svikt. Tilbudet skal fremme samfunnsdeltakelse og skape en meningsfull hverdag for brukerne i deres nærmiljø. Kunnskapen man får gjennom prosjektet skal danne en kunnskapsbase på nett som kan tas i bruk av andre kommuner både på dagsenter og i hjemmetjenesten. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Ambulant team på Rehabiliteringsklinikken UNN HF. 1.7 Demensdagene i Tromsø - Demensfyrtårn USH «Demensdagene i Tromsø» er et delprosjekt i «Demensfyrtårnet» i Troms. Demensdagene i Tromsø ble gjennomført i 2011, 2012 og 2013 i forbindelse med den internasjonale Alzheimer dagen 21. september. Arrangementet går over fire dager. Målgruppe er innbyggere i Tromsø og omegn. Hensikten er å spre informasjon og kunnskap om sykdommen, samt hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsparter har vært USHT Troms, Tromsø bibliotek og by-arkiv, Nasjonalforeningen for folkehelse Tromsø demensforening, demenskoordinator i Tromsø kommune, Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset for Nord- Norge og flere humanitære/frivillige organisasjoner. 8

11 Arena for tiltaket har vært Tromsø bibliotek og Verdensteateret som ligger i Tromsø sentrum. Tiltak under Demensdagene er informasjonsstand (på biblioteket / kjøpesenter) filmkvelder, utstillinger, foredrag, paneldebatter, orienteringsmøter og bokstand med informasjon om demens. Det unike med «Demensdagen i Tromsø» er at informasjon og fagarrangement passer like bra for den allmenne befolkning som for fagfolk. Innbyggere i Tromsø med omegn gis en mulighet til å treffe fagfolk / ressurspersoner og å delta på arrangementer som gir økt forståelse og innsikt når det gjelder demenssykdommer og tilbud som finnes. Over 300 personer har hvert år vært innom ett eller flere arrangement i løpet av «Demensdagene i Tromsø» de to siste årene. Det er skrevet en evalueringsrapport for 2012 som er publisert på nasjonale nettsider. Det er publisert en rapport fra Demensdagene fra 2011 på samme nettsted. «Demensdagene i Tromsø» gjennomføres årlig til og med 2015 og har en egen nettside Ressursavdelinger - Demensfyrtårn USH «Ressursavdelinger» er et delprosjekt i «Demensfyrtårnet» i Troms. Avdelingene skal være ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Visjonen er at disse avdelingene skal være et utstillingsvindu innen spesialområdet demens. Avdelingene skal ha system for å ivareta og fornye kompetansen som finnes der, og kunne formidle den til andre. Målet er at disse avdelingene skal arbeide aktivt med tillitsskapende tiltak for forebygging og bruk av tvang, der etisk refleksjon og miljøtiltak tilpasset den enkelte pasient vektlegges. To ressursavdelinger er etablert i Troms fylke. Det er Sonjatun omsorgssenter i Nordreisa, som skal dekke Nord-Troms regionen og Omsorgstjenesten Jadeveien, avd. Dalheim i Tromsø som skal dekke Tromsøregionen. Kriterier for utvelgelse av disse to avdelingene var at de ansatte hadde gjennomgått kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av utfordrende adferd hos personer med demens» i regi av Demensfyrtårnet. De to ressursavdelingene har utarbeidet sin egen kompetanseplan som skisserer basis-, fordypnings- og spisskompetanse som avdelingene bør tilstrebe hos sine ansatte. Hospiteringsprogram med invitasjon til omkringliggende kommuner for kontakt og hospitering er publisert på hjemmesidene. Ressursavdelingenes funksjon er forankret hos enhetsleder / helse- og omsorgssjef i de to kommunene. Det vil bli skrevet egen prosjektrapport som ferdigstilles

12 Det planlegges å etablere to nye ressursavdelinger i Troms fylke i løpet av En avdeling i Midt-Troms og en avdeling i Sør-Troms slik at det finnes en ressursavdeling i hver region i Troms. Nettverk mellom de fire ressursavdelingene skal etableres. «Demensfyrtårnet» / USH Troms vil årlig arrangere en nettverkssamling for ressursavdelingene i Troms ut Pårørende i sykehjem - Demensfyrtårn USH Pårørende i sykehjem har behov for oppfølging og støtte for å mestre hverdagen også etter at deres nærmeste har fått institusjonsplass. «Demensfyrtårnet» har i samarbeid med trivselskoordinator og avdelingsledere på Kroken sykehjem etablert samtalegrupper / møteplass for pårørende på Kroken sykehjem etter modell fra pårørende skolen. Det vil si at det er en kort teoretisk presentasjon om et aktuelt emne, som det deretter samtales om. Dette blir arrangert på kveldstid, og det vil bli gjennomført avdelingsvise samtalegrupper for pårørende hver vår. Tiltaket evalueres og revideres for hver gjennomføring. Frivillige tilknyttet sykehjemmet inviteres også til deltagelse på teoridelen Flexidøgn USH Bakgrunnen for prosjektet er todelt. For det første er det et ønske om å flytte tidspunktet for middagsservering slik at det ikke blokkerer for aktivitet på avdelingene. Det er utfordrende å kunne tilby beboerne tilstrekkelig aktivitet i hverdagen både innendørs og ute. Dagene er oppstykket, noe som er lite gunstig i forhold til en målgruppe som ofte trenger god tid til både motivering og aktivisering. Parallelt med utfordringer knyttet til aktivitet, er det også utfordringer i forhold til ernæringsstatusen for en del av beboerne. Erfaringer fra prosjektet «Uten mat og drikke» som ble gjennomført i 2011, samt andre prosjekter knyttet til implementering av «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» (Helsedirektoratet 2009), viser at endringer i måltidsrytme bør vurderes som et tiltak i forhold til bedring av ernæringsstatus. Prosjektet skal derfor se på den totale døgnrytmen, og derigjennom åpne for både jevnere måltider og mulighet for lengre perioder for aktivitet. Hovedmålet er at alle avdelinger på sykehjemmet skal ha en døgnrytmeplan som ivaretar beboernes behov for fleksibelt tilrettelagte måltider og aktivitet. I tillegg skal planen ivareta ansattes behov for møter, planlegging og annen aktivitet som ikke er beboerrelatert. 10

13 Prosjektet skal gjennomføres på Kroken sykehjem, og de øvrige sykehjem og omsorgsboliger i Tromsø kommune er invitert til å delta. Dette for å nyte godt av ideer og innspill fra flere enheter, men også for å få en umiddelbar spredning i kommunen. Prosjektperioden er satt til 1. halvår Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt USHT USHT har etablert årlige strategimøter med Kompetansesenteret for lindring i nord (LIN) og Kreftforeningen region Nord-Norge. Hensikten med disse møtene er å formidle en oppdatering på strategier og satsingsområder for partene samt vurdere aktuelle samarbeidsprosjekt og tiltak i Troms fylke. Kompetansesenteret for lindring i nord har et etablert nettverk for kreftsykepleiere og tilbyr årlig opplæring til helsepersonell i kommunene. Kreftforeningen har dannet et nettverk med de kommunene som har fått tilskudd og har ansatt kreftkoordinator. USHT samarbeider med de kommunene i fylket som får tilskudd fra Helsedirektoratet i forhold til lindrende behandling. Det vurderes høsten 2014, i samarbeid med Lindring i Nord, å arrangere en konferanse for kommuner som har fått tilskudd. USH bidro til at ressursgruppen for lindrende pleie på Kroken sykehjem i 2012 deltok i kompetanseprogrammet «Lære - for å lære videre» i regi av Verdighetssenteret i Bergen. Ressursgruppen gjennomførte prosjektet «Sammen om lindrende pleie og en verdig avslutning i livets siste fase». Hovedmålet er å gi en verdig avslutning for pasient og pårørende i livets siste fase, og bidra til trygghet og kompetanse hos personalet. Ressursgruppen har utarbeidet en håndbok i palliasjon rettet mot pasienter i sykehjem, hvor temaer og prosedyrer er beskrevet. Håndboken er tilpasset som en felles håndbok for alle sykehjemmene i Tromsø kommune. Videre er det utarbeidet en veileder som kan benyttes i refleksjonsgrupper etter dødsfall i den enkelte avdeling. Dette arbeidet videreføres i

14 2.0 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER Tromsø er en universitetsby og det er stor etterspørsel etter praksisplasser både i sykehjem og hjemmetjeneste. Kommunen har lang erfaring med mange ulike elev og studentgrupper og USHT har deltatt i utvikling at dette tilbudet. USHT har et tett samarbeid med praksiskoordinator i kommunen og fagkonsulenter på enhetene. USHT deltar i fora med fagkonsulenter og praksiskonsulenter der videreutvikling av læringsarena og fordeling av praksisplasser til elever, studenter og lærlinger drøftes. USHT arbeider aktivt som pådriver både mot egen enhet og mot de andre enhetene for sykehjem og hjemmetjenester i kommunen. USHT deltar også i nettverket Tangenten, et samarbeidsorgan mellom sykepleierutdanningen i Tromsø og Tromsø kommune og fagkonsulenter i kommunen, ca fire møter årlig. 2.1 Utvikling av veilederkompetanse USHT Målsettingen var å utvikle et kompetansebyggende program innenfor elev/studentveiledning som nyttiggjorde seg eksisterende fagdager/kurs og som kunne bygges inn i en formell utdanning. I dag eksisterer det på den ene siden en formell utdanning i veiledningspedagogikk på UiT. På den andre siden finnes det enkeltstående kursdager som tilbys i praksisfeltet. Dette prosjektet skulle utvikle et tilbud mellom disse «ytterpunktene». Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helsefakultetet på UiT og Tromsø kommune. USHT Troms har sammen med praksiskoordinator i Tromsø kommune vært bidragsytere i dette prosjektet. Utdanningen vil være modulbasert og direkte knyttet opp mot praksis ved at det kreves at deltager skal være veileder for en student i studieperioden. Man har som plan å veksle mellom forelesninger, videoforelesninger, veiledning i gruppe, filming av veiledningsseanser og skriftlige oppgaver. Det skal avklares om fullførte moduler kan gi avkortning i forhold til formell utdanning. Første modul skulle vært ferdig høsten 2012, men er forsinket og vil bli presentert og prøvd ut i Rekruttering av helsepersonell til sykehjem og hjemmetjenesten En ser med bekymring på dårlig rekruttering av kompetent helsepersonell til sykehjem og hjemmetjenesten på tross av at en står foran store utfordringer. I første omgang vil tiltaket fra 12

15 USHT være iverksette en enkel kartlegging av hva som skal til for å rekruttere sykepleiere uti fra studenter som skal i praksis i hjemmesykepleien på Nordøya og Kvaløya og Kroken sykehjem i løpet av USHT Troms vil i planperioden se på muligheten for å bidra til et traineeprogram for nyutdannede sykepleiere i Tromsø kommune. En traineeordning kan gjøre tjenesten mer attraktiv og føre til en mer myk overgang fra studie til yrkesliv. 2.3 Bedre praksis for elever i videregående skole USH Å rekruttere og å utdanne flere helsefagarbeidere er en nasjonal målsetting. Satsingen på VG1 helse- og sosialfag er viktig for å øke antall søknader til VG2 helsefagarbeider. For å nå denne målsettingen, er det viktig at praksisen som VG1 elevene har blir gjennomført på en slik måte at de får en positiv opplevelse av yrket. Kroken sykehjem har i samarbeid med kommunal praksiskoordinator prøvd ut en mer sammenhengende praksis enn den ene dagen pr uke som tidligere har vært praktisert. Målet har vært at skolen og praksisstedet i samarbeid må møte utfordringen med å gi en positiv opplevelse av yrket og utøvelse av faget. Dette krever nært samarbeid mellom bedrift og skole før elevene kommer i praksis, samt tett oppfølging av elevene når de er i praksis både fra lærerveileder og praksisveileder. USH Troms har gode erfaringer med å tilby ungdom i alderen år sommerjobb. Erfaringer fra prosjektet «Aksjon ungdom» har blitt benyttet for å legge til rette for gode praksisplasser for VG 1 elever. Det har vært et tett samarbeid mellom praksisansvarlig og trivselskoordinator på sykehjemmet. Tiltaket har vært prøvd ut i flere år, og en rapport vil bli utarbeidet i PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE 3.1 Nettverksarbeid USHT Utviklingssentrene har en pådriverrolle i arbeidet med nettverksbygging i eget fylke. USHT Troms og Fylkesmannen i Troms startet i 2012 en kartlegging av fag- og læringsnettverk i kommunene i Troms fylke. Målet var å skaffe en samlet oversikt over hva som allerede finnes av ulike nettverk. Det viste seg at Helse Nord RHF og KS Nord-Norge, i samarbeid med universitetene i nord, hadde startet et omfattende arbeid med å kartlegge 13

16 kompetanseutfordringer som følge av Samhandlingsreformen (delrapport 1), samt en tiltaksplan for å møte disse utfordringene (delrapport 2). Dette arbeidet innbar blant annet en kartlegging av fagnettverk i Nord-Norge. Denne oversikten er av betydning da USHT Troms ønsker å bygge på eksisterende nettverk der dette er mulig før en eventuelt etablerer nye nettverk. USHT har gitt innspill til rapportene som har vært til høring, og vil delta i det videre arbeidet med fagnettverk innen prioriterte tiltaksområder. USHT vil ha fokus på at fagnettverkene må få opplæring i å skaffe seg kunnskapsbasert praksis og lære hvordan kunnskapen skal spes og settes ut i livet i pleie- og omsorgstjenesten Regionale USHT nettverk USHT Troms startet i 2012 et arbeid for å etablere samarbeidskontakter i hjemmetjeneste og på sykehjem i Troms. Pr. dato mangler man kontaktpersoner i 6 kommuner. Dette ønsker man å få plass i løpet av året. Ved å etablere et slikt nettverk ser man mulighet for å bedre både informasjonsflyt og samarbeid. I 2014/2015 planlegger man årlige regionale møter med samarbeidskontaktene - i region Sør-Troms, Midt-Troms, Tromsø-området og Nord-Troms. Møtene vil ha fokus på erfaringsutveksling og kunnskapsspredning fra USHT s fokusområder som f.eks. tverrfaglig legemiddelgjennomgang, frie midler, ernæring, dokumentasjon, velferdsteknologi etc Demensnettverk for demenskontakter i Troms Et nytt demensnettverk i Troms ble etablert av Fylkesmannen i Nettverket er opprettet for å styrke demenskoordinatorene/demenskontaktene i kommunene sitt arbeid med personer i Troms. Arbeidet er forankret i Demensplan 2015 Den gode dagen, som er en delplan knyttet til Omsorgsplan Det gjennomføres en to dagers samling en gang i året. USH Troms og Nasjonalforeningen for folkehelse Demensforeningen i Tromsø, har forpliktet seg til å samarbeide med Fylkesmannen i Troms om drift av Demensnettverket i Troms for perioden Målsetting for samarbeidet er: Gjennom nettverksarbeidet, bidra til at personer med demenssykdom i Troms får et bedre tilbud. Bidra til å styrke kompetansen hos ansatte i kommunene i Troms som arbeider med personer med demenssykdom. Legge til rette for erfaringsspredning fra kommuner som har utviklet virksomme tiltak på fagområdet. Innsatsen skal særlig rettes mot de mangler som Fylkesmannens kommunekartlegging viser i forhold til måloppnåelsen i Demensplan Det er særskilt fokus på: Dagaktivitetstilbud i 14

17 kommunene, pårørendeskoler, synliggjøring av demenskoordinatorene/demenskontaktene som fagressurs i kommunalt planverk, samt aktiv omsorg og miljøbehandling Fagnettverk ernæring USHT har bidratt til at det er dannet et fagnettverk i ernæring i samarbeid med Byrådsavdelingen for helse og omsorg i Tromsø kommune. Arbeidet bygger på erfaringer gjort i både sykehjem og hjemmetjeneste i forhold til ernæringsarbeid. Målet er å øke kompetansen på området ernæring og bidra til å kvalitetssikre at arbeid med registrering og dokumentasjon av ernæringsstatus i pasientens journal innarbeides i hele pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. 3.2 Miljøbehandling på sykehjem Demensfyrtårn USH Utviklingsprogrammet for miljøbehandling til personer med demenssykdom er et av satsingsområdene i Demensplan Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) har hatt ansvar for koordinering og administrering av programmet. Målsettingen har vært å utvikle og videreformidle kunnskap om miljøbehandling gjennom innhenting av erfaringer fra utviklingsprosjekter og kartlegging av status på området Prosjekt Stimuli Tromsømodellen USH På Sør-Tromsøya Sykehjem (STS) i Tromsø har ansatte og pårørende i flere år arbeidet med «Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen». I dette prosjektet er det flere metoder og tilnærmingsmåter som bygger på prinsippet om personsentrert omsorg og miljøbehandling: «Bevegelse fra hjertet», «Musikkterapi / musikk som medisin», «Klokkeklovner» og reminisens / minneaktiviteter samt frivillig innsats fra både ungdommer og andre. Dette er et spennende prosjekt med tanke på personsentrert omsorg. USH sitt bidrag i «Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen» er å være med i prosjektgruppen på STS (for implementering av tiltakene) og i styringsgruppen for prosjektet. Kompetanseprogrammet knyttet til «Prosjekt Stimuli Tromsømodellen» USH Troms har utviklet et kompetanseprogram knyttet til «Prosjekt Stimuli- Tromsømodellen» i samarbeid med Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre ved Mastergrad i helsefag, UiT Norges arktiske universitet. Det tas utgangspunkt i livshistorie, kommunikasjon og pårørende perspektiv i en personsentret tilnærming. Mål for programmet 15

18 er at helsepersonell i sykehjem skal ha kompetanse til å arbeide systematisk for å skape en aktiv, målrettet og personsentrert omsorg. Det gjennomføres tre undervisningsdager med ca. seks ukers mellomrom pluss en oppsummerende erfarings konferanse. Kompetanseprogrammet knyttes opp mot delprosjektene i Prosjekt Stimuli som praktiske tiltak/virkemidler. Når kompetanseprogrammet er avsluttet, skal individuell omsorg være beskrevet i pasientens journal. Pårørende og frivillige trekkes aktivt inn i prosjektet. Alle ansatte på de ni bogruppene på Sør-Tromsøya sykehjem deltar. To ansatte fra de andre sykehjemmene i Tromsø kommune, samt to ansatte fra sykehjem i kommunene Nordreisa, Lenvik og Harstad deltar også. Til sammen får rundt 120 personer i denne opplæringen. Demensomsorgens ABC miljøbehandling, benyttes som teoribakgrunn for deltagerne i «Prosjekt Stimuli Tromsømodellen». To samlinger og en erfaringskonferanse vil bli gjennomført våren Deretter vil kompetanseprogrammet bli evaluert og vurdert før eventuell videreføring VIPS-rammeverk USH Troms vil i 2014 følge opp miljøbehandling ved å skolere seg i VIPS-rammeverk som er består av fire hovedelementer: Anerkjennelse av menneskets absolutte verdi uavhengig av alder eller kognitiv funksjon (V). En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos det enkelte menneske (I). Evnen til å forstå verden sett fra pasientens perspektiv (P). Tilrettelegging av det sosiale miljøet på en slik måte at den enkelte beboer kan oppleve trivsel og velvære (S) Marte Meo USH Troms støtter økonomisk fire ansatte (fra to sykehjem i Tromsø) for gjennomføring av Marte Meo veilederutdanning. Når denne utdanningen er avsluttet (2014) skal disse fire kunne lede praktikker utdanning (Marte Meo) i Troms, i samarbeid med USH Troms. 3.3 Demensomsorgens ABC USHT En av målsetningene i Demensplan 2015 er å spre grunnkompetanse om demens til ansatte innen demensomsorgen i kommunene. I denne forbindelse har Helsedirektoratet støttet 16

19 utviklingen av en bedriftsintern opplæringspakke «Demensomsorgens ABC» som er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse (NKAH). Temaer i studiematerialet er svært aktuelt sett i lys av nasjonale målsettinger i Demensplan Målgruppe er ansatte i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem. Studiematerialet består av to permer med temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som settes sammen tverrfaglig og gjerne på tvers av enheter / avdelinger. Det er vanlig å bruke 2 til 2 ½ år på gjennomarbeiding av alle temaene. USHT Troms har påtatt seg ansvar for å organisere påmelding, oppfølging av kontaktpersoner i kommunene og gjennomføring av fagseminarene som gjennomføres hvert halvår fram til våren USHT skal også holde kontakt og gi veiledning til kontaktpersoner i alle kommunene som deltar i studiemodellen. Oppstartseminaret ble gjennomført 11. april 2013 i Tromsø med 120 deltagere. Det er kommunene Karlsøy, Balsfjord og Tromsø som har startet opp, men USHT er åpen for at flere kommuner kan melde seg på undervegs. Nesten alle kommunene i Troms er med på satsingen Demensomsorgens ABC. USHT Troms kan være behjelpelig med faglig bistand på fagseminarene ellers i Troms etter forespørsel. Demensomsorgens ABC miljøbehandling NKAH har også utviklet nytt ABC-studiemateriale når det gjelder miljøbehandling. Dette er en videreføring av Demensomsorgens ABC. I løpet av plan perioden vil USHT ta initiativ til å følge opp og organisere studiegrupper med tanke på ABC Miljøbehandling. 3.4 Rehabilitering UHT Tromsø kommune starter i februar 2014 opp med hverdagsrehabilitering. Det er ansatt et team som i første omgang skal gi tilbud i en hjemmetjenestesone, men planen er etter hvert at dette skal utvides. Dette vil fordre samarbeid mellom rehabiliteringsteam og hjemmetjeneste og det vil da være viktig å etablere en felles kunnskapsbakgrunn og felles faglig oppdatering i forhold til rehabilitering. UHT Troms vil i samarbeid med hjemmetjeneste og hverdagsrehabiliteringsteam utvikle et opplæringsprogram beregnet for ansatte som er involvert i hverdagsrehabilitering. Målet er å få en forståelse av hva rehabilitering er og hvorfor rehabilitering er viktig etter fall i funksjon, sykdom eller skade - hva det bør være fokus på, viktige begreper og tilnærmingsmåter. 17

20 3.5 Læring i praksis fokus ledelse UHT Gjennom tiltaket ønsker man å spre kunnskap om læring i praksis og bidra til utviklingsarbeid for ledere og ansatte i hjemmetjenesten. Dette er en videreføring av en undersøkelse som ble gjort i UHT 2010 og Gjennom rapporten Læring i praksis som ble publisert høsten 2012, dokumenterte vi kjennetegn ved hverdagslæringa i hjemmetjenesten. Sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere og omsorgsarbeidere identifiserte viktige læringsarenaer i sin praksis med stort engasjement. Samtidig kom det fram et behov for mer tilrettelegging for refleksjon og systematisk utviklingsarbeid. For å følge opp dette arrangerte UHT høsten 2013 to fagdager for enhetene Nordøya og Kvaløya der tema var faglig ledelse og utviklingsarbeid i praksis. Første dag var for ledere og fagkonsulenter og dag to var for ledere og ansatte sammen. Målet var at en på disse to dagene skulle identifisere tre utviklingsområder en ønsket å arbeide med på hver avdeling og lage mål for disse. Det planlegges en oppfølgingsdag med samme tema for ledere og fagkonsulenter i Årsaken til det spesielle fokus på lederne er at de er sentrale med hensyn til tilrettelegging for utviklingsarbeid og kompetansebygging i praksis. 3.6 Dokumentere og videreformidle erfaringskunnskap om dagsenter i hjemmetjenesten UHT Helsedirektoratet lyser også i 2014 ut midler for å stimulere til oppstart av nye dagsentertilbud for personer med demenssykdom. Nordøya hjemmetjeneste har drevet dagsenter for eldre med demenssykdom og annen funksjonssvikt i 18 år. Lederen, medarbeiderne og de aktuelle hjemmetjenesteavdelinger sitter på unike erfaringer som vi vet andre vil kunne ha stor nytte av. UHT har dannet en arbeidsgruppe for å bidra til at dette faglig gode arbeidet blir dokumentert i form av et erfaringshefte. Arbeidstittelen er «Det gode dagsenteret i hjemmetjenesten». Målet er at heftet skal bli ferdig våren 2014, og at vi kan spre denne kunnskapen til Troms fylke utover høst og vinter 2014/15. 18

21 3.7 Forståelse og mestring av endret/utfordrende adferd hos personer med demenssykdom Demensfyrtårn USH Kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av endret/utfordrende atferd» er et delprosjekt i Demensfyrtårnet i Tromsø. Dette kompetanseprogrammet er blitt utviklet og bearbeidet i perioden 2008 til Hensikten med programmet er å skolere enkeltpersoner til å bli ressurspersoner i egen kommune. Kompetanseprogrammet tar utgangspunkt i tre forhold; kartlegging, holdningsarbeid og verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom. DVD-en som ble laget i 2010: «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens» blir distribuert via studiepermen Demensomsorgens ABC / miljøbehandling som en del av undervisningsmaterialet. I 2011 og 2102 ble kompetanseprogrammet gjennomført som et prosjekt i Sør-Troms da helsepersonell i disse kommunene ikke hadde fått tilbud om dette tidligere. Etter en kartlegging på ressursavdelingene Sonjatun Omsorgssenter i Nordreisa og Omsorgstjenesten Jadeveien, avdeling Dalheim i 2012, vektlegges etikk og spesielt etisk refleksjon tydeligere i dette kompetanseprogrammet. I planperioden tenkes det en videreføring av kompetanseprogrammet ved at dette knyttes opp mot ressursavdelinger i Troms. Se delprosjekt «Ressursavdelinger». I tillegg vil dette kompetanseprogrammet være et tilbud til andre sykehjem etter forespørsel. I løpet av planperioden ønsker Demensfyrtårnet å kunne tilby dette kompetanseprogrammet til en hel avdeling (minimum 6 personer per avdeling) ikke bare to eller tre ressurspersoner på en avdeling. 3.8 Velferdsteknologi USHT Tromsø kommune ble fra høsten 2013 med i "Nasjonalt program for implementering av velferdsteknologi". En person fra USHT Troms deltar i prosjektgruppa. Prosjektet har tre fokusområder: 1. Utprøving og implementering av teknologi hos hjemmeboende 2. Heracleum bo -og servicesenter som «living lab» 3. Framtidig organisering av alarmmottak 19

22 Det skal jobbes i forhold til teknologi kartlegging, anskaffelser, installasjon [OFU prosjekt], tjenesteinnovasjon i Heracleum bo- og servicesenter, kartlegging/utplassering av trygghetspakker hjemmeboende og planlegge alarmmottak og utrykning. UHTs fokus i prosjektet vil være kompetansebygging blant ansatte i hjemmetjenesten. Målet er å bevisstgjøre den enkelte arbeidstaker om hva som fins av hjelpemidler slik at de kan gjøre selvstendige vurderinger og iverksette tiltak i forhold til velferdsteknologi. 4.0 TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE USHT Troms stimulerer til forskning rettet mot sykehjem og hjemmetjenester i Troms fylke i samarbeid med Senter for omsorgsforskning. USHT kan bidra med rekruttering av informanter, legge til rette for datainnsamling, gi tilskudd til eller lån av forskningsutstyr etc..usht vil videreformidle til forskningsmiljøer tema knyttet opp mot praksis som man ser som aktuelle for forskning. Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge formidler hva som skjer av relevant forskning i Nord-Norge via informasjon som gis i nettverksmøtene mellom USHT og Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge. Pågående og avsluttede forskningsprosjekter formidles også til ansatte i sykehjem og hjemmetjenester via Fagnytt i Nord og en egen forskningskonferanse arrangert av senter for omsorgsforskning. USHT motiverer helsepersonell til å gjennomføre masterutdanning. I samarbeid med byrådsavdelingen for helse og omsorg i Tromsø kommune planlegges det i 2014 seminardager for masterstudenter som er ansatt i kommunen. 20

23 5.0 FORMIDLING OG SPREDNING USHT 5.1 Formidling og spredning Alle prosjekter skal når de avsluttes, i rapporten ha en plan for formidling samt beskrive muligheter for implementering. USHT sprer kunnskap og erfaringer fra tiltak og prosjekt i mange ulike fora: Via nettsidene og Via "Fagnytt i Nord" - det utgis fire nummer årlig. Artiklene i bladet gjenspeiler aktiviteten og fagfokus i USHT og Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge som samarbeider om utgivelsen. Bladet spres elektronisk, i papirutgave samt på lokal nettside Via "Vårkonferansen". Målet med konferansen er å formidle resultatet av fra fem til seks "Frie midler" prosjekter, samt en hovedforelesning hvor man har som mål å få spredd ny kunnskap og forskning i sykehjem og hjemmetjeneste Via "Vinterlys" som er en tilsvarende konferanse som "Vårkonferansen", men på denne konferansen er målgruppen personell fra tjenesten til personer med utviklingshemming Ved å ha stand og holde innlegg på lokale, regionale og nasjonale konferanser Bruke media; radio, TV, aviser Intern aviser, fagtidsskrifter etc. 5.2 Deltagelse i samarbeidsfora og arbeidsgrupper Faglig forum for pleie og omsorgskonsulenter i Tromsø kommune. Arbeidsgruppen for «Aksjon ungdom» i Tromsø kommune. Deltagelse på planleggingsmøter for oppstart av Pårørendeskolen i Tromsø som arrangeres høsten Demensplan i Tromsø kommune. Regionalt nettverk for USHT i helseregion nord og Senter for omsorgsforskning i Nord Norge. 21

24 Deltagelse i Tangenten, et samarbeidsorgan mellom sykepleierutdanningen i Tromsø og Tromsø kommune og fagkonsulenter i kommunen. Samarbeidsmøter med Høgskolen i Harstad, vernepleierutdanningen. Deltagelse i «Koordineringsgruppen for Kompetanseløftet 2015» i regi av Fylkesmannen i Troms. Deltakelse i programkomiteen for Fylkesmannen i Troms sin konferanse for helse- og omsorgsledere i kommunene i Troms, som arrangeres august Deltagelse i arrangementskomite for Fylkesmesterskap i helsefagarbeiderfaget i Troms, som arrangeres april Deltagelse i Geriatrinettverket i Helse Nord. Deltagelse i prosjektgruppe i prosjekt Pasientsentrerte helsetjenesteteam som er et samarbeid mellom UNN HF og Tromsø og Harstad kommune. Prosjektet skal bidra til en utvikling av en mer pasientsentrert og koordinert helsetjeneste med økt fokus på personer med sammensatte og/eller kroniske lidelser. Gjennom blant annet etablering av felles helsetjenesteteam, som inkluderer helsepersonell både fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, skal dette tilbudet sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp for denne pasientgruppen. Deltagelse i arbeidsgruppe om Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen i regi av Helse Nord RFH, samt planlegging av en kickoffkonferanse september Deltagelse i referansegruppa i prosjektet «Jeg puster altså er jeg». Et prosjekt om opplæring knyttet til behov for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for hjemme-respiratorbehandling (NKH) Deltagelse i arbeidet med å lage nasjonale veiledende planer for helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester sammen med ulike representanter fra et 20- talls kommuner. Planene skal i første omgang omhandle de områdene som omfattes av Pasientsikkerhetskampanjen; Risiko for fall, underernæring, trykksår og urinveisinfeksjoner, samt risiko knyttet til legemiddelhåndtering. Arbeidet ledes av Norsk Sykepleierforbund og prosjektperioden, inkludert integrering i journalsystemene, er satt frem til februar

25 VEDLEGG Oversikt over representanter i Fag- og samarbeidsrådet for USHT Troms Tromsø kommune Kroken sykehjem Enhetsleder Kvaløysletta hjemmetjeneste Nordøya hjemmetjeneste Tromsø kommune Kommuneoverlege KS Leder FoU avd. USH, Troms UNN Arbeidstakerorganisasjon Arbeidstakerorganisasjon Universitetet i Tromsø Representanter: Leder i rådet: Anne Båtnes anne.beate.batnes@tromso.kommune.no Jan Erik Risvik jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Arne-Kjell Johansen arne.kjell.johansen@tromso.kommune.no Nestleder i rådet: Bodil Eldnes Skotnes Bodil.eldnes.skotnes@tromso.kommune.no Trond Brattland Trond.brattland@tromso.kommune.no Guri Moen Lajord guri.moen.lajord@ks.no Sekretær: Toril Bülow toril.bulow@tromso.kommune.no / Janne Hessen Janne.hessen@unn.no Ingrid Lettrem Olsen, Fagforbundet Ingrid.lettrem.olsen@tromso.kommune.no / Roshild Solfjell, Norsk sykepleierforbund roshild.solfjell@tromso.kommune.no Nanna Hauksdottir Nanna.haugsdottir@uit.no Vara: Jan Hugo Hermansen jan.h.hermansen@tromso.kommune.no Anne M. Sørensen anne.m.sorensen@tromso.kommune.no Turid Jensen turid.jensen@tromso.kommune.no June Eikrem june.eikrem@tromso.kommune.no / Kirsti Hagen kirsti.hagen@tromso.kommune.no / Inger Gadgil inger.gadgil@unn.no / Lillian Bakken lillian.bakken@tromso.kommune.no Grete Theodorsen, Unio Grete.theodorsen@tromso.kommune.no Gyrd Thrane Gyrd.thrane@uit.no Videregående skoler i Troms Fylkesmannen i Troms Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge Bruker Una Thijssen Amundsen Una.Thijssen.Amundsen@tromsfylke.no Karina Kolflaath karina.kolflaath@fmtr.no / Torunn Hamran torunn.hamran@uit.no Sylvin Thomassen representant sylvint@live.no Fagledere UHT Sekretær: Elisabet Sausjord elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Sekretær: May Iren Bendiksen may.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Eva Sparrman eva.sparrman@tromsfylke.no Gunn Elise Mathisen gem@fmtr.no Anne Serine Fottland anne.serine.fottland@uit.no Viggo Olsen Tlf