Kommuneplanens arealdel for Nittedal

Transkript

1 Kmmuneplanens arealdel fr Nittedal Planbeskrivelse Vedtatt i kmmunestyret

2 Innhld Innhld... 2 Frrd... 4 Innledning Bakgrunn fr arealdelen Nasjnale g reginale føringer Strategiske styringsmål Oppfølging av kmmuneplanvedtak fra Fkusmråder ved revisjnen Beflkningsutvikling g bligbehv Arealstrategier Langsiktig utvikling av Rtnes Bligbygging ellers i kmmuneplanen Ny vurdering av ubebygde, ikke regulerte utbyggingsmråder utenfr priritert tettsted Beskrivelse av planfrslaget Bebyggelse g anlegg Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Grøntstruktur Frsvaret Landbruks-, natur- g friluftsmråder Bruk g vern av vassdrag, med tilhørende bestemmelser Hensynssner, PBL Nye hensynssner

3 8 Endringer i frhld til kmmuneplan vedtatt Plankartendringer Vesentlige endringer i planbestemmelsene Knsekvenser dyrka mark Temakart Juridisk bindende temakart Temakart - ikke juridisk bindende Oppfølging av temaer frem til g i neste revisjn av kmmuneplan

4 Frrd En av kmmunens hvedppgaver er å lede an i samfunnsutviklingen. En frsvarlig frvaltning av miljø g arealer er viktig fr å sikre en gd utvikling av Nittedalssamfunnet. Det å tilrettelegge fr gde ffentlige rm g gde møteplasser sm kulturhus, kirke, sklebygninger, svømme- g idrettshaller, er en sentral frutsetning fr å levere gde tjenester, men disse møteplassene har en minst like viktig funksjn sm arenaer fr å bidra til aktive g engasjerte innbyggere g skape et gdt sted å b g leve. Stlt Nittedalsidentitet er et selvstendig strategisk mål fr Nittedal kmmune, g samtidig et uttrykk fr i hvilken utstrekning kmmunen i alle øvrige aktiviteter lykkes i å skape et samfunn hvr det er gdt å b g leve, g sm innbyggerne kjenner seg stlte ver å tilhøre. Fr å skape dette samfunnet vil det være avgjørende å fkusere på flkehelse, rent miljø g et levende lkaldemkrati. En sunn beflkning sm lever under gde miljøbetingelser, vil ha de beste frutsetninger fr et gdt liv. Aktive g engasjerte innbyggere vil være helt sentralt fr å skape et samfunn sm innbyggerne kan kjenne seg stlte ver å tilhøre. Fr å få til dette er kmmuneplanens arealdel en viktig g avgjørende premiss. Den skal avklare skillet mellm arealer sm skal utvikles g bebygges, g arealer sm ikke skal bebygges. Hensikten med arealdelen er å sikre g avklare tilstrekkelige arealer fr bligbebyggelse, næringsutvikling, idrett g ffentlig tjenesteyting. Videre skal man ivareta samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur, hensyn til grøntstruktur g naturmråder sm er viktige fr friluftsliv g bilgisk mangfld, samt verne m kulturmiljø g kulturlandskap. Fr å kunne ivareta disse viktige målsettingene er det helt avgjørende med en gd g funksjnell kmmuneplan, hvr arealdelen blir et gdt virkemiddel sm staker ut en tydelig utviklingsretning fr årene sm kmmer. 4

5 Innledning Kmmuneplanen er «alle planers mr», g det viktigste verktøyet fr langsiktig utvikling av nittedalssamfunnet. Plasseringen i planhierarkiet er sm følger: Planen består av en samfunnsdel g en arealdel, der arealdelen viser sammenhengen mellm ønsket framtidig samfunnsutvikling g arealbruk. Gjennm planstrategien fra 2015 ble det vedtatt at gjeldende samfunnsdel videreføres mens arealdelen fr revideres. Ny planperide fr arealdelen er Den skal avklare skillet mellm arealer sm skal utvikles g bebygges, g arealer sm ikke skal bebygges - sm i hvedsak er LNF-mråder g grøntstruktur. Hensikten med arealdelen er å: sikre g avklare i plan tilstrekkelige arealer fr utbyggingsfrmål sm bligbebyggelse, næringsarealer g nødvendig ffentlig tjenesteyting, samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur, med rammebetingelser sikre viktig grøntstruktur g verne naturmråder sm er viktige fr friluftsliv g bilgisk mangfld, verne m kulturmiljø g kulturlandskap avveie arealbruksknflikter Nittedal er en del av Oslreginen, med sterk vekst sm følge av tilflytting. Det plitiske målet vedtatt i gjeldende samfunnsdel er en gjennmsnittlig vekst på 1,7 % i Nittedal. Ut fra dagens ca innbyggere innebærer det en årlig tilvekst på ca. 400 innbyggere - sm alle skal ha gde tjenester. Kmmunen skal planlegge fr best mulig å kunne styre veksten, både når det gjelder veksttakt g gegrafisk frdeling. Samtidig skal tjenestetilbudet utvikles slik at det møter fremtidige behv. Ved neste rullering av kmmuneplanen vil det være naturlig å vurdere m denne type mål skal justeres, sett til investeringsbehv etc. Den reginale planen fr areal g transprt i Osl g Akershus, heretter kalt RP-ATP, ble vedtatt i 2015 krt tid etter frrige kmmuneplanrevisjn. Den viktigste nye føringen er at Rtnes sm priritert tettsted skal ta minst 80% av den fremtidige blig- g arbeidsplassveksten. Planen sier gså at kmmunen skal tegne en langsiktig «grønn grense» sm viser langsiktig rmlig utvikling fr Rtnes. Fylkeskmmunen har utviklet en veileder fr arbeidet med grønn grense. 5

6 Arbeidet med å lage en langsiktig strategi fr Rtnes vil være mfattende g kmplekst. Det vil derfr være frnuftig å sette av gd tid til en grundig prsess, sm innehlder blant annet: Høy grad av medvirkning fra innbyggere g flkevalgte Analyse av eksisterende bligmråder, sm grunnlag fr å lage en strategi fr bevaring, transfrmasjn g frtetting Vurdering av aktuelle utviklingsretninger på lang sikt, med tilhørende behv fr infrastruktur Utarbeidelse av ulike fremtidsbilder fr Rtnes Det vennevnte vil være hvedfkus fr neste revidering av kmmuneplan. Det fremmes derfr ikke frslag til nye byggemråder fr bliger på Rtnes i denne revisjnen, selv m det vil være behv fr mer byggeareal i slutten av periden mt 2030-perspektivet fr å nå vekstmålet. Det blir synliggjrt i dette planutkastet. Dette betyr at vedtak av sentrumsplan fra 2013, g gjeldende kmmuneplankart fra 2015 står ved lag, g at det kun freslås nen mindre justeringer på frmål fr enkelte mråder sm allerede er mdispnert til byggefrmål. En viktig del av utviklingen av Rtnes sm tettsted er realiseringen av nye Nittedal sentrum sm et attraktivt g klimavennlig tettsted. En viktig rammebetingelse fr både Rtnes sm tettsted g sentrumsutviklingen, er lkalisering g realisering av ny Nittedalsbane med stasjn i sentrum. Tidspunkt fr g realisering av banen er usikker, samtidig vurderes det å være nødvendig å sikre arealer sm en sne. Kmmunen vil jbbe fr å få tilslutning hs nasjnale myndigheter fr ny bane, slik at en egen kmmunedelplan kan utarbeides g fastsette traséen. Frem til det skjer ser kmmunen behv fr å sette av en sne fr hvr jernbanen kan legges basert på tidligere utredninger, sist knseptvalgutredning fr Gjøvikbanen. Planfrslagets sne fr fremtidig bane vil derfr fryse dagens arealbruk fr relativt stre sentrumsnære arealer. Dette dkumentet beskriver føringer sm er gitt fr planarbeidet, hvilke endringer sm er gjrt siden kmmuneplanen ble vedtatt i 2015, g innehlder en beskrivelse av hvedtrekkene i arealplanfrslaget bestående av følgende dkumenter: Planbeskrivelse Plankart Planbestemmelser Knsekvensutredning g ROS-analyse av frslag til utbyggingsmråder Temakart 6

7 1 Bakgrunn fr arealdelen 1.1 Nasjnale g reginale føringer Nasjnale føringer er sammenfattet i Fylkesmannens årlige frventningsbrev, tilpasset den enkelte regins utfrdringer. Reginale føringer reginal plan fr areal g transprt i Osl g Akershus 2015 (RP-ATP) I Ot.prp. nr. 10 ( ) m gjennmføring av frvaltningsrefrmen gikk regjeringen inn fr å møte styringsutfrdringene i hvedstadsreginen gjennm et pålagt samarbeid m areal- g transprtplanlegging mellm Osl kmmune g Akershus fylkeskmmune. Reginal plan fr areal g transprt ble vedtatt av Akershus fylkesting g Osl bystyre i desember 2015 g gir klare føringer fr hvrdan stat, fylkeskmmuner, kmmuner g andre aktører skal samrdne g utvikle areal g transprt i hele reginen. Rtnes er utpekt sm et av de pririterte tettstedene i planen, g dette gir føringer fr Nittedal både når det gjelder transprtsystemer, arealdispnering generelt i kmmunen g utvikling av nye Nittedal sentrum. Arealdispnering g utbyggingsplaner legger grunnlaget fr gegrafisk frdeling av g type bliger i bligprgrammet sm igjen er et grunnlag fr beflkningsframskrivingene. Framskrivingene legges til grunn fr planlegging av tjenester g infrastruktur. Oppfølging av RP-ATP er et sentralt tema ved revisjn av kmmuneplanen. 80 % av fremtidig beflknings- g arbeidsplassvekst i Nittedal skal skje på Rtnes. Det gis gså føringer fr lkalisering i frhld til kllektivknutepunkt g andre sentrale funksjner, g det skal fastsettes en langsiktig grønn grense fr utstrekningen av tettstedet. Lkaliseringskriteriene g den grønne grensen tar utgangspunkt i dagens byggesne g at alle daglige gjøremål g funksjner skal kunne nås med sykkel g gange. RP-ATP trekker pp følgende 3 grupper av strategier: 1. Overrdnede strategier Priritere utvikling av lkale byer g tettsteder i Akershus Oppretthlde gde g stabile bmiljø utenfr pririterte vekstmråder 2. Arealstrategier Knsentrere hveddelen av veksten i bliger g arbeidsplasser til pririterte vekstmråder Utvikle pririterte vekstmråder med bykvalitet 7

8 Innenfr pririterte vekstmråder bør vekst gå fran vern Utenfr pririterte vekstmråder bør vern gå fran vekst Lkalisering av alle typer arbeidsplasser, handel g tjenester bør skje etter prinsippet m rett virksmhet på rett sted Utvikle terminalmråder g reginale næringsmråder fr gds g lgistikk utenfr byene Arealstrategi A1 er å «knsentrere hveddelen av veksten i bliger g arbeidsplasser til pririterte vekstmråder», se gså retningslinje R3 nedenfr. 3. Transprtstrategier Utvikle et helhetlig transprtsystem fr hele Osl g Akershus sm bygger pp m reginal struktur Utvikle transprtløsninger i pririterte vekstmråder sm bidrar til gange g sykling, enkle kllektivreiser g bykvalitet Utnytte eksisterende g planlagt transprtinfrastruktur Møte veksten med kapasitetssterk kllektivtransprt Utvikle et gdstransprtsystem sm gir mer gds på sjø g jernbane g avlaster tettbygde mråder fr unødvendig tungtransprt Retningslinjer Det er fr øvrig gitt retningslinjer fr ppfølging av de ulike strategiene. De relevante retningslinjene fr kmmunen er R2-R8. R2 Vekst i kmmunen Med utgangspunkt i frventet reginal vekst g strategiene i reginal plan fr areal g transprt, frventes det at kmmunen utarbeider et dimensjneringsgrunnlag fr vekst i kmmunen frem mt Kapasitet i det reginale kllektivtransprttilbudet bør tillegges vekt når fremtidig vekst fastsettes. R3 Blig- g arbeidsplassvekst i pririterte vekstmråder Det frventes at kmmunen utarbeider et dimensjneringsgrunnlag fr blig- g arbeidsplassvekst i pririterte vekstmråder. Det legges til rette fr at minimum 80 % av blig- g arbeidsplassveksten i kmmunen skjer innenfr pririterte vekstmråder. Funksjnsblanding av arealbruk vektlegges. 8

9 R4 Utvikling utenfr pririterte vekstmråder Det frventes at utvikling utenfr pririterte vekstmråder begrenses til det sm er tilstrekkelig fr å sikre gde g stabile bmiljø, g skjer innenfr rammene av dimensjneringsgrunnlag fr vekst sm er beskrevet i R3. Utvikling utenfr pririterte vekstmråder bør skje innenfr allerede etablerte byggemråder, g det bør gså her legges til rette fr en utvikling sm bygger pp under kllektivtransprt g bruk av sykkel g gange. R5 Vurdering av mråder i gjeldende kmmuneplan Det frventes at mråder avsatt til utbygging i kmmuneplaner sm ikke er regulert g ikke er i tråd med mål, strategier g retningslinjer i den reginale planen, vurderes tatt ut ved revisjn av kmmuneplanens arealdel. Det frventes at en eventuell videreføring av slike arealer til utbyggingsfrmål i ny kmmuneplan begrunnes. R6 Attraktiv by- g tettstedsutvikling, Det anbefales å legge til rette fr en mrådetetthet på % i pririterte tettsteder, g høyest i sentrumsmråder. R8 langsiktig grønn grense fr pririterte vekstmråder Det frventes at det defineres en langsiktig avgrensning av de pririterte vekstmrådene med utgangspunkt i dagens byggegrense. Avgrensningen defineres på grunnlag av ønsket langsiktig utvikling av stedet. Prinsipper m gangavstand mellm viktige funksjner er et viktig kriterium fr fastsetting av grensen. Resultat g metde dkumenteres. Innenfr avgrensningen av pririterte vekstmråder vektlegges utbyggingshensyn sterkere enn vern av jrdbruksmråder g reginal grønnstruktur i et helhetlig samfunnsperspektiv. Hvis utbyggingshensyn skal gå fran vern er det frutsatt at: ptensialet fr frtetting g transfrmasjn i vekstmrådet er utnyttet nye arealer sm ønskes tatt i bruk til byggemråder har høy arealutnyttelse en utvidelse av byggesnen er nødvendig ut fra mål fr blig- g arbeidsplassvekst i pririterte vekstmråder 9

10 1.2 Strategiske styringsmål Kmmunens strategiske styringsmål er frankret i samfunnsdelen, sm ikke revideres i denne mgang. Målene er: Styringsmålene fra samfunnsdelen siteres nedenfr sammen med de strategiene sm har betydning fr arealdelen. Gde tjenester innebærer å ha trygghet fr å få gde tjenester til rett tid, herunder: Bærekraftig g fleksibel barnehage- g sklekapasitet 10

11 Trygg g verdig eldremsrg Differensierte btilbud Gd, miljøvennlig g effektiv infrastruktur Strategier fr å nå dette målet sm berører areal er bl.a.: Fleksibel bruk g ptimal utnytting av kmmunale eiendmmer g utstyr både i planlegging g bruk Størrelse g lkalisering på nye kmmunale barnehager g skler skal sikre en bærekraftig g effektiv drift Gd flkehelse innebærer at alle skal ha mulighet fr et gdt g aktivt liv Nittedal skal være et lkalsamfunn med plass til alle Nittedal kmmune skal bidra til å redusere ssiale helsefrskjeller Barn g unge i Nittedal skal ha et ppvekstmiljø sm gjør dem rbuste Den ssiale bligplitikken er rettet mt dem sm trenger det mest Nittedal kmmune skal legge til rette fr at eldre er trygge, aktive g selvhjulpne Strategier fr å nå dette målet sm berører areal er bl.a.: Lett tilgjengelighet til g gde møteplasser g fellesarealer sm inviterer til aktivitet, fellesskap g deltakelse fr alle grupper Etablere elementer i det ffentlige rm sm innbyr til aktivitet Nk g rent drikkevann Differensiert bligbygging, mht. type bliger g størrelse g inkludere muligheter fr ffentlige tjenester i alle bmiljøer Gang- g sykkelveinett sm legger til rette fr bilfri transprt i hverdagen Trygge skleveier Lett tilgjengelige natur- g rekreasjnsmråder, maks avstand fra bliger til nærmeste frimråde eller grøntstruktur ut til større frimråde skal være 500m Gde idrettsarenaer Rent miljø Nittedal skal ha ren luft, jrd g vann sm innebærer bla. at: 11

12 Vannkvaliteten i Nitelva skal tilfredsstille kravene til gd øklgisk tilstand innen 2021 i tråd med EUs rammedirektiv Nittedal kmmune skal innen 2027 redusere sine klimagassutslipp med 50 % i frhld til 1990-nivå Nittedal skal bevare det bilgiske mangfldet Strategier fr å nå dette målet sm berører areal er: I arealplanlegging skal det tas hensyn til miljøspørsmål g klimaendringer. Kmmunen vil: Planlegge fr g sikre et rbust gang- g sykkelvegnett Planlegge fr g sikre gjennmgående/ sammenhengende grøntstrukturer Sikre nødvendige mråder g krridrer fr bilgisk mangfld g vilt Planlegge fr g sikre en tilstrekkelig utbygging av vann- g avløpsløsninger, inkludert vervannsløsninger fr å hindre uønsket avrenning til vann g vassdrag Legge til rette fr klimavennlige areal- g transprtløsninger Stlt Nittedalsidentitet Nittedal skal være Et sted å være stlt av Den grønne kulturbygda Et gdt sted å b Et trygt sted å vkse pp Inkluderende med plass til alle Et attraktivt sted å jbbe Et sted fr pplevelser Et sted der du får gde tjenester g msrg når du trenger det Strategier fr å nå dette målet sm berører areal er bl.a.: Legge til rette fr variert bligtypestruktur Inkludere ffentlige tjenester til vanskeligstilte i alle bmiljøer Arbeide fr nærmiljøfra g kriminalitetsfrebyggende arbeid Arbeide fr frskjønnelse g vedlikehld av fellesmråder Legge til rette fr fysisk utfrming med grønne lunger, gde møteplasser g aktiviteter fr alle Vektlegge trygghet i nablagene 12

13 Levende lkaldemkrati g Gde prsesser Styringsmålene Levende lkaldemkrati g Gde prsesser gir føringer fr arealplanlegging g prsesser selv m ikke føringene vises i arealdelens kart g bestemmelser. Levende lkaldemkrati innebærer å legge til rette fr deltakelse g medvirkning, sette samfunn g innbyggere i sentrum g lytte til brukerne. Gde prsesser kjennetegner blant annet frutsigbarhet, gd frankring g effektivitet. Kmpetente medarbeidere Kmpetente medarbeidere er en viktig frutsetning fr å gjennmføre de fleste andre strategiene. Andre viktige fkusmråder fr arealdelen er næring samt beredskap g samfunnssikkerhet. Næring Det er et mål å ha en variert g fremtidsrettet næringsstruktur med satsing på følgende hvedmråder; eksisterende næringsvirksmhet g nye g små g mellmstre bedrifter, gründere g annen nybrttsvirksmhet, handels- g servicenæringer, grønne næringer samt landbruks-, kultur- g pplevelsesbaserte næringer. Strategier sm berører arealfrvaltning er: Praktisere et strengt jrdvern g grunnlaget fr en levende næring g bidra til å bevare et levende kulturlandskap Justere rammevilkårene fr regulerte g utbygde mråder slik at disse kan tilpasse seg endringer Sikre transprtkrridrer Beredskap g samfunnssikkerhet Det er et mål at Nittedal kmmune skal ha beredskap mt uønskede hendelser, g fr å redusere knsekvensene av slike hendelser. Strategier sm berører arealfrvaltning er at kmmunen til enhver tid skal ha kapasitet g priritet på hvedutfrdringene i nasjnal g kmmunal risik- g sårbarhetsanalyse g herunder bl.a. legge vekt på klimatilpasning i kmmunal planlegging. 13

14 1.3 Oppfølging av kmmuneplanvedtak fra 2015 Ved vedtak av kmmuneplan 2015 ble det lagt til nen punkter fr ppfølging til neste kmmuneplan: 1. Etterbruken av Glittre 2. Løsninger fr massehåndtering 3. Etablering av flere innfarts- g utfartsparkeringsplasser 4. Frslag til utbyggingsmråder sm i tabellene er grønne i rådmannens silingsrapprt datert , planstrategi g planprgram Etterbruk Glittre Eier av Glittre har fremmet innspill til kmmuneplan m arealbruksendring g videreutvikling av mrådet til kmbinert frmål med bl.a. bliger. Parallelt ble det fremmet et planinitiativ fr ppstart regulering. Planinitiativet ble avvist av frmannskapet den , sak 36/18, der det ble vedtatt å videreføre dagens reguleringsfrmål. Arealet freslås sm kmbinasjnsfrmål ffentlig- g privat tjenesteyting, htell g bevertning knyttet til helsevirksmhet. Etablering av bliger tillates ikke. Massehåndtering Nittedal vedtk en plan fr mttak av inerte g lettere frurensede masser på Aas gård i Etter rådmannens vurdering har Nittedal kmmune med denne planen tilstrekkelig kapasitet på mttak av masser fra byggeprsjekter i inneværende planperide. Utfartsparkeringer Det har vært gjennmført en kartlegging av utfartsparkeringer i frbindelse med Friluftslivkartleggingen 2017 i kmmunen. Kartleggingen mfatter både eksisterende, behv fr nye plasser g behv fr sikring av arealbruk g eierskap. På bakgrunn av Frilufskartleggingen er det lagt inn frslag m en plass i Gruveveien i tilknytning til ballplassen. De øvrige p-plassene er ikke lagt inn i arealplankartet, men er lagt inn på temakart Friluftsliv fr å kunne reguleres g eventuelt inkluderes ved regulering i de aktuelle mrådene. 14

15 Innfartsparkeringer Punktet er fulgt pp ved at det er utarbeidet et eget temakart sm viser eksisterende innfartsparkeringer g mråder g der det vurderes muligheter fr utvidelse eller nye plasser. Det er ulikt behv fr ytterligere tiltak g tilpasninger fr plassene, dette kan være adkmst g behv fr underganger. Eierskap er i hvedsak Statens vegvesen g Nittedal kmmune. Dagens arealfrmål varierer mellm samferdsel, LNF g bebyggelse g anlegg. Ny vurdering av frslag til utbyggingsmråder sm er grønne i rådmannens silingsrapprt datert Enkelte innspill m utbyggingsarealer til kmmuneplanrevisjnen i 2014 ble i silingsrapprten 2014 vurdert til «gul farge», dvs. de ble ikke anbefalt mdispnert til utbyggingsfrmål. Hvedbegrunnelse var at arealbehvet ikke tilsa mdispnering. Disse er ikke knsekvensutredet på nytt, men er nå gitt en ny vurdering etter revidert arealstrategi med en anbefaling. Revidert arealstrategi g vekstfrdeling med 80 % til Rtnes tilsier en enda strammere priritering av hvilke mråder sm mdispneres g medfører at ingen av mrådene anbefales lagt inn sm utbyggingsmråder. Ny vurdering er vedlagt i Ny vurdering av innspill markert sm gul i Etablering av øklandsby -fra handlingsplan 2018, vedtatt desember 2017 Det skal vurderes i kmmuneplanen m ne av beflkningsveksten kan gjennmføres ved å legge til rette fr etablering av en øklandsby. Begrepet øklandsby kan frstås på flere måter, g nen av de bærende prinsippene er miljøvennlige byggeteknikker g frnybar energi. Dagens bygg-teknisk frskrift ivaretar dette i str grad, ved at det stilles større krav til energieffektivitet i bligene. Kmmunens vedtak m et klimanøytralt sentrum vil gså ppnå mange av de samme miljøeffektene. Knseptet Øklandsbyen i Hurdal kan anses sm lite arealeffektivt. Med kmmunens fkus på knsentrert utvikling i sentrum kan man se fr seg at man planlegger g tilrettelegger fr miljøvennlige bliger i samspill med urbant landbruk sm en del av sentrumsutviklingen på Rtnes. Knseptet m såkalt «Grønt nabfellesskap» er bligprsjekter inspirert av internasjnale trender med mer kllektive bfrmer, samtidig sm beberne er pptatt av krt avstand til arbeid g daglige funksjner. Dette knseptet bør vi se nærmere på g vurdere m det er mråder sm kunne egne seg til slike frmål. 15

16 1.4 Fkusmråder ved revisjnen Planprgram fr revisjn av kmmuneplan 2015, presiserer nen fkusmråder ved revisjnen. I etterkant av kmmuneplan 2015 har det gså pågått flere temaplanprsesser sm setter fkus på sentrale temaer g gir føringer fr revisjn av kmmuneplanens arealdel. Det skal nedenfr gjøres en gjennmgang av nen av disse fkusmrådene, hvr nen av de mest sentrale er: Utvikling av nye Nittedal sentrum Næringsutvikling Samfunnssikkerhet Klimatilpasning g klimahensyn Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv Skle- g barnehageutvikling Bligutvikling Utvikling av nye Nittedal sentrum Et viktig fkus i kmmuneplansammenheng g frutsetning med bakgrunn i reginal plan er å legge til rette fr arealbruk sm støtter pp under utvikling av nye Nittedal sentrum, i tråd med vedtatt kmmunedelplan i I 2017 ble det gjennmført et parallellppdrag fr nye Nittedal sentrum. Tre tverrfaglige team ga frslag til utvikling av sentrumsstruktur g mrådene rundt sentrum, fr tilrettelegging av sentrumsvekst i et tettsted sm skal ta 80 % av kmmunens fremtidige vekst. Sm grunnlag fr gjennmføring av parallellppdraget ble det utarbeidet et prgram sm frmannskapet ga sin tilslutning til. Prgrammet fr gjennmføringen ga flere knkrete prblemstillinger sm skulle løses. Eksempel er grønn mbilitet med frdypningstema ny Nittedalsbane. I tillegg ble det gitt nen fastlagte elementer sm ikke var i spill, dette gjaldt mlegging av Rv 4, rådhuskvartalet med rådhus g kirke/kulturhus, bebyggelsen i Mathias Skytters vei, Rv 4 sm avgrensning av sentrum i øst g ppretthldelse av Nitelvas løp. Flere av mmentene har knsekvenser fr arealbruk g avgrensning av utbyggingsmråder på kmmuneplannivå der de ytre, verrdnede rammene legges. Valg av elementer sm utbyggingsrekkefølge, vlum g eksakt mrådetetthet fr sentrum g de nære sentrumsmrådene må sees i sammenheng g arbeides mer med før det knkluderes i en mrådereguleringsplan fr sentrum. Det vurderes ikke hensiktsmessig eller mulig å fastsette slike detaljer på kmmuneplannivå. 16

17 Felles fr frslagene er at nye Nittedal sentrum skal utvikles til en bærekraftig, klimavennlig g attraktivt småby En frutsetning fr å få til dette er tilrettelegging fr funksjnsblanding, kmmersiell drift, krte avstander g høy tetthet sm settes sammen på riktig måte. Tett utnytting vil gså legge til rette fr klimavennlige løsninger sm blant annet fellesløsninger fr lavere energibruk g prduksjn av varme basert på frnybar energi. Resultatet fra parallellppdraget g anbefalinger fr utviklingen av nye Nittedal sentrum er ppsummert i Nrske Arkitekters Landsfrbunds rapprt nr. 493/2018 «Parallellppdrag nye Nittedal sentrum». «Det blå båndet» fra Architema Architetcts/ Drnninga landskap/ Rejlers Nrge/Via trafikk. «Byen i naturen-naturen i byen» fra Hlscher Nrdberg Architecture and Planning/Kragh & Berglund planning, Urban design and landscape/urban Creatrs/Dansk Energi Management & Esbensen. «Urban landsby» fra Rambøll med Everyday studi g Dr. Steven Fleming Næringsutvikling 17

18 Velferdssamfunnet er avhengig av et levende g vekstkraftig arbeidsliv, sm gjennm sin virksmhet skaper verdier g arbeidsplasser. Arbeidsledigheten i kmmunen har gått ned fra 2016 til 2017 g ligger vesentlig under landsgjennmsnittet g under gjennmsnittet i fylket. Lkale arbeidsplasser har psitive effekter fr lkal identitet, klima, ressursbruk g tidsbesparelser fr den enkelte/familier. Nærmere 70 % av de yrkesaktive sm br i Nittedal pendler ut av kmmunen fr å arbeide. Nittedal kmmune har samtidig betydelig «handelslekkasje» til megnskmmunene. Næringer sm handel g frretninger har en naturlig plass i sentrum. Tilrettelegging fr flere arbeidsplasser sm styrker lkalsentrene vil kunne bidra til mer levedyktige lkalsamfunn g mindre handelslekkasje, g vil gså kunne redusere pendling g transprt. Det verrdnede målet i kmmuneplanen er en variert g fremtidsrettet næringsstruktur med satsing på følgende hvedmråder: Eksisterende næringsvirksmhet g nye små g mellmstre bedrifter Gründere g annen nybrttsvirksmhet Handels- g servicenæringer «Grønne næringer», landbruks-, kultur- g pplevelsesbaserte næringer I arealsammenheng blir det viktig å legge til rette fr «rett næring på rett sted» etter ABC-prinsippet, sm innebærer at arbeidsintensive næringer sm frretning, handel g kntrarbeidsplasser legges til sentrum. Andre næringer sm industri, lager g lgistikk lkaliseres til eksisterende mråder fr slike typer virksmheter. Oppfølging av næringsplan g hvrdan frutsigbare rammer fr næringslivet kan sikres bør ha fkus ved neste revisjn av kmmuneplan. Grønne næringer I henhld til nylig vedtatt reginal plan fr areal g transprt skal Akershus ta sin andel av de nasjnale målene fr økt matprduksjn g reduksjn i nedbygging av matjrd. Nasjnale føringer fr utvikling i landbruket er Meld. St.11 ( ) «Endring g utvikling- en fremtidsrettet jrdbruksprduksjn» Meld. St. 6 ( ) «Verdier i vekst knkurransedyktig skg- g trenæring» 18

19 Meld. St.31 ( ) «Garden sm ressurs marknaden sm mål Vekst g gründerskap innan landbruksbaserte næringar» Føringer fra næringsplanen vedtatt i 2016 er bl.a. Arbeidsplassintensive virksmheter sm frretning- g servicenæringer skal primært plasseres i sentermråder g nær kllektivknutepunkt Eksisterende g nye næringsareal skal ha gd arealutnyttelse Hensynet til estetikk g grønnstruktur skal ivaretas Sambruk g samlkalisering skal vektlegges Rammevilkårene fr regulerte g utbygde mråder justeres fr å tilpasse seg endringer Sikre transprtkrridrer Praktisere et strengt jrdvern g grunnlaget fr en levende næring, bidra til å bevare et levende kulturlandskap Uhensiktsmessige næringsareal transfrmeres til andre frmål Ved transfrmering av næringsareal inntil vassdrag bør tilgjengelighet fr allmenheten sikres Oppfølging i kmmuneplan Føringene er fulgt pp blant annet gjennm bestemmelser fr eventuell mregulering av eksisterende mråder på Skytta i tråd med føringene venfr. Bestemmelsene åpner pp fr å transfrmere uhensiktsmessige næringsarealer til andre frmål sm kmbinasjn av lager g kntr. Det skal legges til rette fr flerfunksjnalitet, sambruk g samlkalisering. Nærmere detaljer mkring høyder g utnytting må avklares ved regulering. Nye kmmuneplanbestemmelser g arealfrmål vil gjelde fr utarbeidelse av nye reguleringsplaner, g er ikke til hinder fr dagens bruk g utvikling i tråd med gjeldende regulering. 19

20 1.4.3 Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet g beredskap har fått økt ppmerksmhet de senere årene, dels sm følge av klimaendringer med økt sårbarhet fr ekstremvær, men gså sm følge av nye g endrede trusselbilder knyttet til uhell, ulykker g kriminell adferd. Kmmunen har ansvar fr å ivareta beflkningens sikkerhet g trygghet innenfr sitt gegrafiske mråde. Det er uttalt fkusmråde i kmmuneplanens samfunnsdel å arbeide systematisk g helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektrer i kmmunen, med sikte på å redusere risik fr tap av liv eller skade på helse, miljø g materielle verdier. Det ble høsten 2016 utarbeidet en verrdnet ROS analyse fr kmmunen. Det er nå utarbeidet eget temakart ROS, uønskede hendelser avdekket i 2016 er sammenstilt med temakartet fr å følge pp med nødvendige krav g frutsetninger i arealplankart g planbestemmelser, se vedlagte dkument Knsekvensutredning g ROS Klimatilpasning, flm g vervann Rtnes skal ta det vesentligste av fremtidig vekst i kmmunen g det må frventes høyere tetthet. Økt frtetting gjør det ekstra viktig med gd håndtering av vervann fr å unngå skader på eiendm, g økt belastning på bekker g vassdrag, vervannsnett g avløpsnett. Grunnleggende føringer fr vervannshåndtering er: Å etablere rbuste systemer sm kan tåle økt nedbør sm følge av klimaendringer fr å unngå skader Oppretthlde vannets naturlig funksjn i kretsløpet, ivareta grunnvannsstabilitet g naturens selvrensningsevne Være et psitivt element i landskapet g være en del av rekreasjn g pplevelsesmråder Mest mulig åpne g naturbaserte løsninger Overvann g taknedløp skal sm hvedregel ikke føres til kmmunalt nett Overvann skal ivaretas lkalt g belastning på tilstøtende arealer g vassdrag skal ikke øke sm følge av utbygging Strategi fr å håndtere vervann lkalt er først g fremst tre-trinnstrategien med 1) infiltrasjn av mindre regn, 2) frdrøyning g 3) sikre flmveier fr ekstremnedbør. Figuren t.v. nedenfr viser illustrasjn av Tre-trinnstrategi fr håndtering av vervann, videreutviklet til 4 trinn av Kim Paus, Asplan Viak. Å løse dette krever en helhetlig tilnærming til g fkus på vervann g avrenning i nedbørsfelt gjennm alle utbyggingsfaser, fra planlegging til g med vedlikehld g drift. Figuren t.h. nedenfr viser at ved et nrmalt regn håndteres nesten alt vannet ved infiltrasjn, g at ved større regn sm 200 års frekvens håndteres ver halvparten av vannet i trinn t. Dette viser viktigheten av å planlegge fr alle trinnene fr å kunne håndtere ekstremnedbør på en sikker måte. 20

21 21

22 Kartet til høyre viser infiltrasjnsevne fr den bebygde delen av mrådet sm drenerer til Ørfiskebekken. Kilde: NVE atlas Kartet t.v. viser Ørfiskebekkens nedbørsfelt. Stre deler av Rtnes drenerer til Ørfiskebekken. Kartet t.h. viser at Rtnesmrådet består av løsmasser sm er klassifisert til å være uegnet til infiltrasjn (mørkere lilla gdt egnet, lys lilla lite egnet). 22

23 Flmveier Dreneringslinjer eller flmveier er den veien vannet renner når bakken ikke klarer å absrbere mer vann g det ikke er frdrøyningsanlegg eller rør sm leder vannet brt. Vannet vil følge naturlige lavbrekk i terrenget g linjene kan fremstilles sm dreneringslinjer på kartet. Dreneringslinjene (flmveier) er fremstilt på eget temakart. Mdellen er basert på dreneringslinjer på terrengmdell g antatt tette flater. Kartet viser at en del av dreneringslinjene/flmeiene er grøfter langs veger g veiarealet. Dette er fte kmmunal grunn. En str del av flmveiene i tettbebygd strøk går langs private veger g ver private eiendmmer g her er både arealbruk, ansvar g eierfrhld en utfrdring. Tradisjnelt sett har en del av vervannet i mange bebygde mråder vært ledet brt i rør, g bebygde mråder er planlagt g etablert uten sikre flmveier. Utfrdringene øker med nedbygging av flater sm har infiltrert g frdrøyd vann samt lukking av bekker. Klimaendringer g mer ekstremregn øker behvet fr lkale g gjennmgående flmveier, men gså arealer sm kan frdrøye vann. Gjennmgående flmveier er en viktig del av den verrdnede blågrønne infrastrukturen g må ivaretas i planlegging. På den enkelte tmt eller utbyggingsmråde må det tas stilling til terrengfrhld g terrengbearbeiding g hvrdan kble seg på flmveier ut av mrådet fr å lede vann på en sikker måte til vassdrag. Oppfølging i kmmuneplan Dagens situasjn fr dreneringslinjer/flmveier i byggesnene er vist på temakart. Det er i etterkant av høring fretatt en kartlegging med mer nøyaktig høydegrunnlag. Dette vil måtte følges pp med ppdatert temakart ver dagens avrenningssituasjn. Bekker nedstrøms utbyggingsmråder vil være viktige flmveier fra byggemrådene, fr Rtnes er disse vist med hensynssne på plankartet. Nye kmmuneplanbestemmelser har flere bestemmelser knyttet til håndtering g dkumentasjn av vervann g flm. Overvann skal håndteres ved tre-trinnstrategien g belastning på tilstøtende mråder g vassdrag skal ikke øke sm følge av utbygging. NVE har fretatt flmanalyser fr Nitelva, disse er lagt inn sm hensynssner på plankartet. Det er gså utarbeidet aktsmhetskartlegging fr flm fr Ørfiskebekken på Rtnes g Glanerudbekken på Skytta. Aktsmhetssnene er lagt inn sm hensynssne på kmmuneplankartet med krav m flmanalyse ved regulering g tiltak innenfr snen. 23

24 Oppfølging i reguleringsplaner fr utbyggingsmråder Bruk av arealer til vannhåndtering må sees i sammenheng med bruk g utfrming av alle flater i et utbyggingsmråde tidlig i planprsessen, både fr å ppnå en gd arealutnytting g sikre en gjennmførbar vervannshåndtering innenfr planlagt utbyggingsvlum. I hht. TEK 17 skal det dkumenteres sikkerhet mt flm. I mråder berørt av aktsmhetssnen må det gjennmføres flmanalyse sm avklare reell flmfare, denne vil danne grunnlag fr tillatt arealbruk langs vassdrag. Påvirkning g kapasitet på flmveier g vassdrag må utredes ved alle utbyggingsplaner fr å styre påslipp til vassdrag g unngå vervannsskader g økt flmfare nedstrøms. Arealer fr håndtering av vervann i alle tre trinn skal sikres i plankart g bestemmelser Klimahensyn Parallelt med revisjn av kmmuneplanen pågår arbeid med kmmunedelplan fr klima g energi Det er et tydelig fkus på tilrettelegging fr reduksjn av transprtbehvet g løsninger hvr transprten kan skje kllektivt, på sykkel g til fts. Klimahensyn er et viktig grunnlag fr lkalisering av utbygging. Det fkuseres på valg av klimavennlige løsninger g krav til kvalitetsprgram. Oppfølging i kmmuneplan Klimahensyn g muligheter fr å nå sentrale daglige funksjner på sykkel g til fts er et viktig kriterium fr lkalisering av nye mråder fr utbygging g frtetting, dette er illustrert med sentralitetssirkler på temakart sentralitet g er en sentral del av arealstrategien. Reviderte kmmuneplanbestemmelser fr miljø- g klimapåvirkning stiller krav m at det skal legges vekt på løsninger sm legger til rette fr redusert energibehv g klimasmarte bygg. Det skal sikres pparbeiding av infrastruktur sm legger til rette fr bruk av frnybar energi g utarbeides planer fr energiløsninger basert på frnybare energikilder. Fr reguleringsplaner sm mfatter mer enn 10 benheter eller 1000kvm BRA skal det utarbeides et retningsgivende kvalitetsprgram fr miljø- g energi. Det stilles krav til tilrettelegging fr lading av ladbare mtrkjøretøyer. Minimum 20% av p-plassene skal tilrettelegges fr lading fr handel- g servicefunksjner. Fr bligparkering i fellesanlegg skal minimum 50 % av p-plassene ha ladepunkt. Fr handel g service er kravet 1,5 sykkelparkeringsplass under tak per 50 kvm BRA bebygd areal. Fr bliger er kravet minimum 2 sykkelparkeringsplasser under tak per benhet. Ved nye bensinstasjner stilles det krav m tilrettelegging fr ladning. 24

25 1.4.6 Fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv Tilgang til frimråder Kmmunedelplan fr fysisk aktivitet, idrett g friluftsliv ble vedtatt Pririteringer fra planen er blant annet: Sikre at barnehager g skler har tilrettelagte mråder fr aktivitet g bruker nærmråder rundt aktivt Skape sammenhengende nett fr gange, løp g sykling i bebyggelse, langs trafikkårer g i marka, gde parkeringsfrhld g gdt lkalt kllektivtilbud Tilrettelegge bligmråder fr lavterskeltilbud fr samling g aktivitet i nærmiljøet g lett adkmst til nærturmrådet Sikre utmarksmrådene fr ulik bruk med gd tilrettelegging Pririteringer av fysisk aktivitet: Trygge skleveier, priritere syklende g gående i sentrumsutviklingen Pririteringer friluftsliv: utfartsparkeringer Idrettsmråder Det er avsatt flere mråder i kmmuneplan til idrett, nedenfr er pplistet eksisterende g nye mråder: Li Bjønndalen Slattumhallen, ny Sagerud Sagerud frslag til utvidelse, ny Bjertnes, sentralidrettsanlegget Varingskllen Varingskllen, frslag til utvidelse, ny Elvetangen Skytebanen på Varpet Glfbanen på Aas Glfbanen på Hauger 25

26 Oppfølging i kmmuneplan I freliggende kmmuneplanfrslag er dette fulgt pp ved å freslå utvidelser av arealer fr anlegg i Varingskllen, g et areal fr utfartsparkering. Det freslås utvidelse av Sagerudmrådet fr å inkludere eksisterende g planlagt skiløype. Det er videre satt krav i bestemmelsene m nærhet eller maksimale avstander til friluftslivsmråder Skler g barnehager g andre ffentlige tjenester Skleplan Det ble i 2016 vedtatt revidert sklebehvsplan fr Nittedal. I henhld til denne skal det avsettes areal fr fremtidig skle i nærheten av nye Nittedal sentrum. Barnehageplan 2017 hadde følgende vedtak: 1. Planen gir føringer fr prinsipper fr barnehageutbygging i Nittedal a) Bygge barnehager der flk br b) Plassere nye barnehager sentralt i frhld til skler g ffentlig transprt c) Bygge større kmmunale barnehager d) Øke andelen kmmunale barnehageplasser 2. Det bygges ny Tøyen barnehage med plass til inntil 120 barn. Endelig tmtevalg fretas i frbindelse med kmmuneplanprsessen. 3. Bjertnes barnehage etableres midlertidig med 5 avdelinger på Tumyrhaugen fra høsten Kstnader er innarbeidet i HP Endelig tmtevalg fr ny permanent Bjertnes barnehage avklares i Kmmuneplanen 5. Rådmannen vurderer alternativer fr å utvide eksisterende kmmunale barnehager på Rtnes i påvente av økt permanent kapasitet. 6. Tmter fr sentrumsbarnehager med inntil 120 barn vurderes i kmmuneplanprsessen. I prsessen med barnehageplan ble det vurdert flere alternative barnehagetmter, se 26

27 Oppfølging i kmmuneplan Barnehager Det har vært sett på muligheter fr å utvide eksisterende barnehager i Rtnesmrådet. Eksisterende barnehager er inneklemte tmter med enebliger rundt g tmtene er ikke stre nk fr utvidelse uten å måtte erverve g mregulere blighus. I henhld til barnehageplan er det ønskelig å kunne etablere stre barnehager med 5-8 avdelinger. Barnehagene vil ha bruk fr ca. 10 daa. På bakgrunn av dette avsettes barnehagetmt på OP5 i tilknytning til BKB1. Med endring i rekkefølgebestemmelsene kan mrådet bygges ut før sentrumskjernen. Området har en sentral beliggenhet ift. høyfrekvent busstilbud, fremtidige bmråder g bliger i g nær sentrum sm realiseres nå. Kmbinert frmål sør fr Svartkruttveien (BKB1) fr fremtidig ffentlig arealbehv, kan i fremtiden blant annet rmme barnehager g skle. Området BOP2 nrd vest fr Rtnes skle har gde kvaliteter i nærmrådet i.f.t. kulturlandskap, mulighet fr turveier, pplevelse av beitedyr g skgsmråder. Både på bakgrunn av, g fr videre utbygging i mrådet må krridrer fr gående fra skle til skgmrådene sikres. Områdene sm avsettes til frmålet er: Det avsettes areal fr ffentlige g private tjenester (BOP3) på versiden av MS senteret. Tøyen barnehage kan flyttes hit. Andre ffentlige tjenester (kmmunalteknisk drift g brannstasjn) Andre ffentlige tjenester sm kmmunal teknisk drift g brannstasjn kan lkaliseres på mrådet BKB 1 sør fr Svartkruttveien, da det kan bli behv fr nye arealer både til brannstasjn g permanente lkaler fr kmmunalteknisk drift på sikt. Det er rekkefølgekrav m at mrådet ikke skal bygges ut før etter sentrumskjernen. Arealene bør ligge sentralt men ikke i sentrum. 27

28 1.4.8 Bligutvikling Temaplan fr bligutvikling g bligssial virksmhet ble vedtatt av kmmunestyret 18.juni Planen mfatter ssial bligbygging g bligutvikling i et helhetlig perspektiv, g gir svært viktige føringer fr arealutvikling med lkalisering g utfrming av bliger, tjenester g lkalmiljø. De fysiske mgivelsene påvirker våre liv g er en viktig premiss fr gde lkalsamfunn g tettsteder. Gde bliger er en grunnpilar fr velferd g livskvalitet g mulighet fr den enkelte til å delta aktivt i ssialt felleskap g samfunnsliv. Nasjnal strategi fr bligssialt arbeid «Blig fr velferd», ref. Kmmunal- g mderniseringsdepartementet har et mål m at alle skal b gdt g trygt. Frebygging g universelle tiltak Frebyggingsperspektivet legges til grunn, utgangspunktet her er at frebyggende strategier rettet mt hele beflkningen er det sm er mest effektivt fr å hjelpe de sm trenger en eller annen hjelp på bligmarkedet. Breddetiltakene hjelper flere av de vanskeligstilte enn tiltak sm bare er rettet mt enkeltgrupper. Det innebærer i arealplanlegging å legge til rette fr prduksjn av nk g egnede bliger sm dekker alle innbyggernes behv g legge til rette fr utvikling av gde bmiljøer. Dette vil kunne bidra til at flere blir selvhjulpne på bligmarkedet g styrke frutsetningene fr at kmmunen kan klare å hjelpe de sm trenger det. Nrmalisering - flest mulig skal ivareta eget bligbehv Å eie egen blig er viktig fr å bygge pp kapital, g målet er at flest mulig skal eie sin egen blig. J større barrierer fr å kmme inn på det rdinære leie- eller eiemarkedet, dest flere vil ha behv fr kmmunal bligbistand til å skaffe seg sin egen blig. 28

29 Gde bliger er grunnleggende fr all velferdsutfrming av våre mgivelser Nrmalisering - flest mulig skal ivareta eget bligbehv Vår fysiske g psykiske helse påvirkes av fysiske faktrer sm støy g utslipp, arkitektur g utfrming av bliger g utemråder, men gså av pplevelse av ssial tilhørighet, fellesskap g trygghetsfølelse. Fr å legge til rette fr gde bliger g bmiljøer sm tilrettelegger fr fellesskap, aktivitet g deltakelse i dagliglivet, er det ønskelig med mer fkus på tilgang til parker g grøntarealer, fravær av støy g frurensning samt nærhet til ulike tjenester ved arealplaner. 29

30 Egnede bliger - variasjn i bligbyggingen Det er et mål i Nittedal at bligplitikken skal bidra til å styrke mangfld g inkludering. Dette knytter seg til utfrming av fysiske mgivelser g sammensetning av bmiljøer sm legger til rette fr ssial interaksjn på tvers av alder, bakgrunn g ssial status. Fr å bidra til inkludering av alle grupper skal kmmunalt dispnerte bliger g bliger med mulighet fr tilrettelegging, planlegges inn i rdinære bmiljøer. Oppfølging i kmmuneplan Arealplanlegging er et viktig verktøy fr eksempelvis å legge til rette fr inkludering g aktivitet. Føringer i kmmuneplanen har dannet bakgrunn fr utfrming av bestemmelser fr blant annet utfrming av fellesmråder i både bmråder g byrm sm innbyr til fellesskap, deltakelse g aktivitet fr alle i dagliglivet. Et annet tiltak i planen er å utarbeide bligtypeprgram inkl. bligssialt bligprgram, dette er fulgt pp i bestemmelsene. Utbygging skal følge det til enhver tid gjeldende bligtypeprgram fr å sikre ivaretakelse av ulike behv på bligmarkedet, g sikre en viss frdeling av bligtyper. Utbyggingsavtaler kan benyttes sm redskap fr å sikre målsetningene i bligplitikken. Det frutsetter at det er tilgjengelige arealer til dispsisjn, først g fremst avsatt i kmmuneplanen g etterhvert gså ferdig regulerte arealer. Fr å sikre fleksibilitet i mråder sm skal bygges ut g gi muligheter fr tilpasning av behv fr ulike typer funksjner g bliger, avsettes eksempelvis arealer sør fr Svartkruttveien til kmbinasjnsfrmål bebyggelse g anlegg BKB1. På denne måten kan både utbygging av rdinære bliger g bliger med behv fr tjenestebaser innpasses i mrådet. 30

31 2 Beflkningsutvikling g bligbehv Kmmunens beflkningsframskrivinger baserer seg på histriske data m bligbygging, beflkningsvekst, flytting, fruktbarhet, dødelighet g et bligprgram fr periden I periden ble det bygget i snitt 118 nye bliger pr år. I 2017 var det ttalt 9119 bliger i Nittedal. Enebliger utgjør 54 % g hele 83 % av bligene er enebliger eller småhus g kun 15 % leiligheter i blkk. Se figuren nedenfr sm viser frdeling av bligtyper. Figur. Prsent andel bligtyper per Gjennmsnittlig antall persner pr husstand i kmmunen er 2,46. Beregningene viser at Nittedal kmmune kan vkse til drøye innbyggere i kmmuneplanperiden. Det gir et gjennmsnitt på 320 innbyggere pr. år frem mt Det er str usikkerhet knyttet til beflkningsveksten frdi fremtidig vekst er avhengig av hvilken langsiktig utviklingsstrategi sm velges, det vises til kap. 5 g til samfunnsdelen kap. 2. Det skal nedenfr gjøres en gjennmgang av bligbyggingen i kmmuneplanen. 31

32 Bligbygging i kmmuneplan Bligbyggeprgrammet viser en anslått bligbygging på ca bliger frem til 2025, med ca. 195 enheter pr. år i snitt. Dette vurderes i hvedsak sm realistiske prgnser med tanke på mfang, da prgnsene er basert på regulerte arealer g mråder med igangsatt utbygging. Områdene er gegrafisk frdelt utver kmmunen, men andelen i Rtnes er m lag 50%. Bligbyggeprgrammets anslag fr hele periden frem til 2030 er ca bliger, med et snitt på ca. 140 enheter pr. år. Legges 2,5 persner pr. benhet til grunn tilsier dette med SSB sine alternativer bligbehv på 110 g 136 nye bliger pr. år frem til Skal vi nå vekstmålet på 1,7% tilsvarer dette 400 nye innbyggere pr år i starten av periden, sm stiger til ca. 460 innbyggere pr. år i I bligbehv tilsvarer vekstmålet mlag 165 nye benheter pr. år i starten av periden, sm stiger til ca. 185 bliger pr. år i Fr Rtnes utgjør dette ca. 133 nye bliger pr. år i 2018 g nærmere 150 bliger pr. år i Figurene nedenfr viser hvrdan dagens kjente bligprsjekter i bligprgrammet slår ut i vekst i kmmunen g på Rtnes. 32

33 Figur. Anslag på bligbygging ttalt i kmmunen etter revidert lavt bligbyggeprgram. Anslag på bligbygging på Rtnes etter lavt bligbyggeprgram sammenlignet med grvt verslag fr bligbehv fr Rtnes med 80% vekst til Rtnes. Figur. Sammenstilt figur viser anslag på bligbygging ttalt i kmmunen etter revidert lavt bligbyggeprgram. 33

34 Framver mt 2050 Etter 2025 er det få avklarte mråder fr bligutvikling, spesielt på Rtnes. Fr å tilrettelegge fr den ønskede veksten er det behv fr å utrede frtettingsptensialet g planlegge nye mråder fr bligutvikling på Rtnes ved neste revisjn av kmmuneplanen. Se kap. 5 g 12 sm drøfter dette. I sør g Hakadal er det frtsatt ubenyttede bligreserver sm kan realiseres. Av større prsjekter er det Bjørnhltlia i Hakadal. I søndre er frtsatt reserver i regulerte arealer på Skyset, samt realisering av arealer i Skytta nrd med ny adkmstvei. Hagan sentrum har ptensiale fr en vesentlig andel leiligheter, men hvr antallet freløpig er usikkert. I neste revisjn av kmmuneplanen blir det viktig å få et gdt grep m hvrdan beflkningsvekst, bligbehv g bligarealer skal styres i et i et langsiktig perspektiv. 34

35 3 Arealstrategier Arealstrategi fr Nittedal er det uttrykte bindeleddet mellm de verrdnede samfunnsmålene g arealdelen. Dette danner grunnlaget fr en helhetlig fremtidig arealplitikk i arbeidet med kmmunens langsiktige målsettinger fr å møte fremtidige utfrdringer. Strategien er en del av grunnlaget fr priritering av arealbruk, dvs. gså siling av innspill til arealdelen. RP- ATP gir føringer fr kmmunens arealstrategi. Til neste revisjn av kmmuneplanen vil det arbeides med å lage en langsiktig strategi fr Rtnes. Dette skal danne grunnlag fr grønn grense fr Rtnes. Arealstrategien skal gi tydelige signaler m hvedretning fr utviklingen, g hvrdan arealene skal frvaltes g utvikles fr å styre den langsiktige utviklingen i ønsket retning. Dette får knsekvenser både fr beflkningsvekst, hva slags næring, tjenester g bliger sm skal utvikles, lkalisering av planfrmål g hvrdan utviklingen skal styres. Følgende prinsipper er lagt til grunn fr denne kmmuneplanen, inklusiv vurdering av alle arealinnspillene: Lkalisering basert på sentralitet Det er utarbeidet et temakart fr lkalisering av bliger, arbeidsplasser g barnehager, sett i frhld til kllektivknutepunkter g sentrale funksjner i dagliglivet sm butikker, idrettsanlegg, kulturtilbud, barnehager g skler. Sirklene viser tilgjengelighet i nærmrådet til infrastruktur, eksempelvis til barnehager, men sier ikke ne m kapasitet. Avstandene er basert på RP-ATP g gir føringer fr lkalisering av nye byggemråder fr bl.a. bligmråder g barnehager. Kllektiv transprt: Maks 1000 meter fra Nittedal stasjn Fra andre stasjner er det maks 500 meter Maks avstand fr nye Nittedal sentrum brukes hldeplass på Rv 4 frem til kllektivknutepunkt er etablert Fr øvrig er maks 500 meter fra busshldeplass 500 meter fra dagligvarebutikk Avstandssirkler fra eksisterende g fremtidige barnehager på 500 meter, viser gså mrådedekning av barnehager 500 meter fra eksisterende idrettsanlegg g kulturtilbud sm kulturhuset Flammen 35

36 Vekst g vekstfrdeling Samfunnsdelen har et mål fr beflkningsvekst på 1,7 % pr. år i kmmunen Fremtidig vekst i bliger g arbeidsplasser knsentreres til Rtnes sm priritert tettsted 80 % av fremtidig vekst styres til Rtnesmrådet g nye Nittedal sentrum, g resterende vekst på 20 % frdeles til Hakadal g søndre fr planperiden i frm av «vedlikehldsvekst» innenfr dagens byggesne Utvikling av Rtnes g nye Nittedal sentrum Utbygging skal støtte pp under bruk g utvikling av et levedyktig g bærekraftig nytt Nittedal sentrum Lkalisering av arbeidsplasser, handel g tjenester planlegges etter prinsippet m rett virksmhet på rett sted Høy mrådetetthet på minimum % Se gså kap. 5 m langsiktig utvikling av Rtnes Klimahensyn Tilgang til gang- g sykkelveinett sm legger til rette fr sykkel g gange i hverdagen g krte avstander til sentrale funksjner Legge til rette fr miljøvennlig infrastruktur, restriktiv parkeringsplitikk Styre mt en arealeffektiv utvikling Krav til maks avstander fr arealutvikling, både av hensyn til effektiv areal- g ressursbruk g klimagassutslipp Gde tjenester g infrastruktur Nødvendige arealer til tjenester g infrastruktur Utnytte eksisterende infrastruktur Utbyggingstakt sm sikrer gde tjenester g infrastruktur Sikre krav m ppgradering/utbygging av teknisk g ssial infrastruktur Sikre arealer til fremtidig Nittedalsbane Legge til rette fr samlkalisering av funksjner g flerfunksjnalitet i arealbruk 36

37 Bligssiale hensyn Differensiert bligbygging g flerfunksjnalitet i nye mråder, inkludere muligheter fr ffentlige tjenester i alle bmiljøer Tilstrekkelig med areal fr bligutbygging, variasjn av type g størrelse på bliger, innenfr rammene av reginal plan Gde fellesmråder sm inviterer til ssial kntakt, fellesskap g inkludering Flkehelse Tilgjengelighet til natur- g rekreasjnsmråder, maksimalt 500 meter fra frimråde/ krridr sm leder til større frimråde Stille krav til utfrming av b- g fellesmråder sm kan skape inkluderende g identitetsskapende bmiljøer sm legger til rette fr aktivitet g deltakelse Ta hensyn til støy i planlegging Samfunnssikkerhet g klimatilpasning Sikkerhet fr flm g skred g andre kartlagte farer Krav til vervannshåndtering g sikring av flmveier Næringsutvikling Rett næring på rett sted. Publikumsrettet næringsvirksmhet lkaliseres frtrinnsvis i sentrum. Annen næring lkaliseres utenfr sentrum i eksisterende næringsmråder i sør g det gis muligheter fr videreutvikling. Bevaring av dyrka mark utenfr priritert tettsted Grønn identitet, grøntstruktur Praktisere et strengt jrdvern g bidra til å bevare et levende kulturlandskap Innenfr pririterte vekstmråder kan vekst gå fran vern når frtettingsptensialet er utnyttet Fr øvrige mråder i kmmunen skal dyrka mark g viktige naturressurser bevares Balansere behvet fr arealer til utbygging g vern 37

38 4 Langsiktig utvikling av Rtnes Det er både ønskelig g nødvendig å se utviklingen av Rtnes g nye Nittedal sentrums mland i et langsiktig helhetlig perspektiv, uavhengig av arealfrmål g valg av tidshrisnt. Tidsperspektivet fr fremtidig planlegging av verrdnet struktur bør være relativt langt fr å legge et gdt grunnlag både fr dispnering av arealene, men gså fr en helhetlig planlegging av infrastruktur g muligheter fr frdeling av kstnader. Vei, vann g avløp er samfunnskritiske g kstbare investeringer med levetid langt utver de nærmeste planhrisnter g langt utver de enkelte byggenes levetid. Bygninger g arealer mdispneres, rives g erstattes med nye bygg g ny bruk raskere enn verrdnet infrastruktur. Gjennmgående strukturer g frvaltning av grå, blå g grønn infrastruktur er viktig fr videreutvikling av mråder g er temaer sm må sees på i en helhet. Overrdnet grøntstruktur er både krridrer til dagens nærfriluftsmråder, frimråder g akser gjennm bebygde mråder. Strategi A3 i RP-ATP m at vekst går fran vern i pririterte vekstmråder innebærer fastsetting av en langsiktig grønn grense. Grønn grense er et virkemiddel fr å sikre grønne verdier fr videre byggemråder g fr å stimulere til å bygge «innenfra g ut». Grensen markerer hvr priritert tettsted slutter g vern begynner, g skal gi stabile rammer fr langsiktig planleggingen av arealene på begge sider av den grønne grensen. Før en tilnærming av grønn grense fr Rtnesmrådet er det behv fr en langt bredere drøfting i kmmunen. I denne revideringen av kmmuneplanen er det derfr ikke lagt inn en grønn grense i plankartet. Kmmunen har nylig mttatt en veileder sm skal brukes i arbeidet. Fastsetting av langsiktig grønn grense har knsekvenser fr veksttakt g vekstfrhldet mellm Rtnes fr øvrig g sentrum, g mtsatt. Arealdispneringer vil kunne endres ved revisjner av planer, men den grønne grensen bør stå fast i et angitt tidsperspektiv. Dette arbeidet vil være mfattende g kmplekst. Det vil derfr være frnuftig å sette av gd tid til en grundig prsess, sm innehlder blant annet: Bred medvirkning med innbyggere g flkevalgte Analyse av eksisterende bligmråder g bligptensialet, sm grunnlag fr utarbeidelse av en strategi fr bevaring, transfrmasjn g frtetting Grundig vurdering av aktuelle utviklingsretninger med tilhørende behv fr infrastruktur Utarbeidelse av ulike scenarier fremtidsbilder fr Rtnes Nedenfr vises en kartskisse ver Rtnes g mulige fremtidig utviklingsretninger. 38

39 Hele mrådet må ses i en helhet i frhld til blant annet nye ubebygde arealer, frtettingsmråder, transfrmasjnsmråder, kmmunikasjn g teknisk infrastruktur. Grønne piler indikerer at det skal gjennmføres analyser fr hvr g hvrdan vekst kan kmme internt i tettstedet. Lyse piler viser ulike utviklingsretninger. Alle krever investeringer i teknisk infrastruktur sm vei, vann g avløp. Fr eksempel vil en utvikling nrdver utløse ny vei ned med nytt kryss på rv4. Den eneste retningen hvr kmmunen er grunneier er sør fr Kruttverket/Ørfiskebekken. Videre utvikling av sentrum vil først skje fr fullt når Rv4 er på plass. Fr sentrumsmrådets utvikling blir det på lengre sikt viktig å få avklaring rundt realisering av ny Nittedalsbane g Rv4 i tunnel under Rtnes. Figur. Rtnes analysemråde. 39

40 5 Bligbygging ellers i kmmuneplanen Hakadal Åneby T felt sm er under utbygging er ttalt regulert fr enheter. Ett mråde, Meny Åneby, sm i gjeldende kmmuneplan er avsatt til sentrumsfrmål ved krysset Rv 4/Rulseveien, har vært frsøkt regulert til frretning g blig. Dette har imidlertid ikke lyktes, på grunn av kryssløsning på Rv 4. Freslått utbygging her er anslått til 43 enheter. Kirkebylia g Brannfjell Områdene er avsatt til LNF-mråde med tillatt spredt bligbebyggelse fr å kunne mdispnere hytter til bliger eller erstatte hyttene med bliger. Bakgrunn fr snene var bruk av hyttene til helårsbliger. Området i Kirkebylia rmmer i dag 34 fritidsbliger, g Brannfjell har en maks begrensning på bruksendring av 39 bliger ttalt på grunn av krysning av jernbanen i plan. Bjørnhltlia Reguleringsplan fr Bjørnhltlia er regulert til eksakt 300 bliger, utbyggingstakt er styrt med maks antall pr år, g anslag på tid til g med midt 2030 tallet. Bjørnhltlia er det eneste større feltet utenfr Rtnes sm er regulert, g sm har utbygging sm vil pågå utver planperiden. Hellerudhaugen Hellerudhaugen, med 140 bliger er under bygging g anslått ferdig Blmsterbakken I Blmsterbakken er siste blkk under bygging. Feltet har ttalt 75 benheter i blkker ved siden av dagligvarefrretning. 40

41 Dølimrådet Bligfelt vest fr Rv 4 på versiden av skle- g idrettsmrådet på Elvetangen, er på 16 daa. Gjeldende reguleringsplan er fra Feltet er ikke bebygd, g her vurderes behv fr ny regulering. Området ppretthldes på grunn av sentral beliggenhet til barnehager, Varingskllen tgstasjn, idrettsmrådet Varingskllen, samt nytt skle- g idrettsanlegg på Elvetangen. Med rekkehus g en tetthet på 3-4 benheter pr daa har dette et ptensiale på enheter. Søndre Nittedal Det freslås ikke nye arealer i søndre Nittedal. Kjul, Haugerlia, Skredderud g Rudstein Fr de uregulerte bligarealene på Kjul freslås det at mrådet reduseres ne i areal g at det fastsettes et maksimalt antall nye bliger. Se kap. 6. Haugerlia er regulert fr 14 enheter g utbygging pågår. Skredderudveien er regulert fr 10 enheter g er i prsess. Rudsteinmrådet er ferdig regulert, g ferdig utbygget fr flere år siden. Det er ca. 10 ubebygde tmter i feltet, i tillegg til muligheter fr nen få tmtefradelinger. Ellers er det ingen ubebygde arealer avsatt eller regulert til blig igjen her. Markerud, Li g Skyset Et mindre bligmråde ved Markerud B15 er ikke regulert. Det pågår mråderegulering av Li ungdmsskle sm inkluderer et mindre bligmråde verfr ungdmssklen. Begge mrådene ligger innenfr tettstedsgrensen. Utbygging av avsatte bligarealer på Skyset pågår g har pågått i ver 10 år. Bygging frventes å ville pågå fremver, men med relativt få enheter pr. år. Ubebygde, regulerte arealer på Skyset har en anslått kapasitet på m lag 130 bliger. Eventuelt frtettingsptensiale i enebligbebyggelsen på Skytta, Li/Hagan g Skysetmrådet er ikke vurdert. Skytta På Skytta er det 2 ubebygde regulerte areal igjen. Området i Skyttamyrveien er planlagt fr en bligblkk på 15 enheter. Gjeldende planbestemmelser fr Skytta nrd tillater knsentrert småhusbebyggelse, mrådet er ttalt på vel 70 daa men kapasitet fr mrådet er uviss. 41

42 Hagan sentrum I kmmuneplan fra 2009 var Hagan sentrum angitt sm sentrumsfrmål, med bliger, kntr g frretning. I kmmuneplan 2015 ble det ikke angitt ne arealfrmål på kmmuneplannivå, tidligere frmål fr Haganmrådet fra 2009 videreføres sm sentrumsfrmål. Anslag på ptensiale er 100 enheter. Hagan sentrum, Skytta nrd, Markerud B15 g Li Gjelleråsen I Gjelleråsen-mrådet er det ikke vesentlig med regulerte ledige tmter eller ledig areal igjen. 42

43 6 Ny vurdering av ubebygde, ikke regulerte utbyggingsmråder utenfr priritert tettsted Fr å ppnå en kursendring i tråd med RP-ATP g retningslinje R5 «Vurdering av mråder i gjeldende kmmuneplan», er det nødvendig å revurdere uregulerte g urealiserte utbyggingsarealer i gjeldende kmmuneplan. Sm ppfølging av reginal plan, har administrasjnen gjennmgått bligmråder utenfr priritert tettsted Rtnes. Hensikten er å søke å redusere vlumet av bligbygging utenfr det pririterte tettstedet, fr å bidra til å nå målet m 80 % vekstandel, samt minimere bilkjøring g dermed utslipp av klimagasser. Nærhet til skle, barnehage, ffentlige tjenester g kllektivtransprt, samt kapasitet på veg, vann g avløp er blant kriteriene sm vurderes. Det er vurdert m uregulerte mråder avsatt til bliger i kmmuneplanen kan tilbakeføres til LNF mråder, sm ppfølging av reginal plan. Det ble vedtatt en prinsippsak i desember 2017, der utbyggingsprsjekter utenfr Rtnes skal begrenses i vlum g areal g tilpasses lkal kapasitet på vei, vann g avløp. Den samme føringen gjelder gså fr transfrmasjner innenfr allerede regulerte mråder. Kjul B18, B19, B21, B22 g B23 Fr de uregulerte bligarealene på Kjul freslås det at mrådene reduseres i areal g at det fastsettes maksimalt antall nye bliger sm tillates. Bakgrunnen fr dette er RP-ATP g vedtak i prinsippsak 127/17 m utbygging utenfr Rtnes g begrensning i utbygging g tilpasning til infrastruktur. Detaljer mkring infrastruktur g eventuelle avtaler avklares i reguleringsplan. I bestemmelsene er det lagt inn at det det tillates maksimalt 5 bliger per felt. Fr felt B18 freligger det et gdkjent planinitiativ med 5 nye benheter. Fr felt B21 ble planinitiativ behandlet i frmannskapet den , sak 37/18. Planinitiativet ble ikke realitetsbehandlet frdi frmannskapet ønsket ny vurdering av bligbehv g bligtyper. Behandlingen er utsatt i påvente av avgjørelse i kmmuneplanen. Alternativet til reduksjn av antall enheter ttalt fr alle feltene, er enten utbygging i tråd med kmmuneplan 2015 med vesentlig krav m ny infrastruktur, eller at frmålet endres fra blig til LNF. Endring til LNF ville medført at det ikke hadde vært tillatt å fradele nye tmter g bygge nye benheter. Feltene freslås ppretthldt sm bligfrmål, da det har pågått frsøk på regulering ver tid g at det er gdkjent et planinitiativ, men med et redusert i mfang. 43

44 Erfaringsmessig kan utbyggingen kmme til å spre seg ver tid, da det er flere ulike grunneiere g arealmessig spredning på mrådet. Området sm eies av Nittedal kmmune, felt B 17 i kmmuneplanen 2015, endres i sin helhet til LNF. Kmmuneplan 2015 Frslag kmmuneplan

45 Kirkebylia Kirkebylia, LSB1 var i kmmuneplan 2015 avsatt til LNF-mråde med tillatt spredt bligbebyggelse g med bestemmelser m tillatelse til bruksendring av eksisterende hytte til blig eller erstatte hytte med blig, frutsatt at det freligger løsninger fr vann, avløp g vei. Opparbeidelse av vann g avløpsløsning er i ppstartsfasen i regi av Nittedal kmmune. Området anbefales behldt sm LNFmråde med tillatt spredt bligbebyggelse. I bestemmelsene er det ingen antallsbegrensing på Kirkebylia, men det kan ikke fradeles ny tmter. Kirkebylia, LSB2, i frslag til kmmuneplan Brannfjell Brannfjell LSB2 er i kmmuneplan 2015 avsatt til LNF-mråde med tillatt spredt bligbebyggelse. I bestemmelsene tillates maks 39 nye benheter ved at eksisterende hytter bruksendres til blig eller eksisterende hytter erstattes med blig. Nivået på 39 hytter er satt av Bane Nr g har sammenheng med kryssing av jernbanen i plan. Kmmunen har pparbeidet avløpsledning til Brannfjell, samt til deler av de aktuelle hyttene (innenfr tidligere sne SB2). Feltet ligger innenfr 500 m fra Åneby stasjn, rv. 4, samt barnehage g butikk. Brannfjell freslås derfr ppretthldt ved at det tillates inntil 39 bliger. Nytt i bestemmelsene i er at det gis tillatelse til å rive hytte g ppføre ny blig. Brannfjell LSB1, i frslag til kmmuneplan 45

46 Ånebymsen - sentrumsareal langs Rv 4: Endring fra bligfrmål i kmmuneplan 2015 til LNF i kmmuneplan 2018, gjelder gbnr. 40/186 g 40/216. Tiltak på eksisterende blighus behandles på lik linje med mange lignende bebygde eiendmmer i Nittedal sm ligger i LNF-mråder. Fr å frenkle saksbehandling g gi frutsigbare rammer fr tiltak på bebygde bligeiendmmer i LNF videreføres unntaket i LNF-bestemmelsene fra Denne åpner fr mindre påbygg g tiltak på eksisterende blighus i LNF fr å kunne ppgradere alle blighus til dagens bligstandard. Kmmuneplan 2015 Kmmuneplan frslag 2018 Sentrumsfrmål S9 Endring fra sentrumsfrmål S9 i kmmuneplan 2015 til LNF. Gjelder deler av eiendmmene gbnr. 40/180, 40/177, 40/15, 40/289. Begrunnelse fr endring av frmål er at arealene sm var avsatt til både blig g sentrum lå i sin helhet innenfr byggegrensen mt rv 4 g vurderes sm lite aktuelle fremtidige byggemråder. Li g Markerud Et mindre areal inntil Li ungdmsskle er avsatt til blig i kmmuneplanen g ikke regulert. Området mfattes nå av frslag til mrådeplan fr Li, mrådet videreføres i kmmuneplan. Område B15 ved Markerud er ca 10 daa g ligger 450 m fra Hagan sentrum. Området ligger innenfr byggesnen g videreføres i kmmuneplan. 46

47 7 Beskrivelse av planfrslaget Arealfrmål Kmmuneplanens arealdel avklarer hvr det frtsatt skal være LNF, g hva sm kan bygges innenfr ulike byggefrmål. PBL 11-7 lister pp de ulike arealkategriene i arealdelen: 1. Bebyggelse g anlegg, 11-7, 1. nr Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur, 11-7, nr Grønnstruktur (naturmråder, turdrag, frimråder g parker) PBL 11-7, nr Frsvaret, PBL 11-7, nr Landbruks-, natur- g friluftsmråder, PBL 11-7, nr. 5 a) areal fr nødvendig tiltak fr landbruk g reindrift g gårdstilknyttet nærings-virksmhet basert på gårdens ressursgrunnlag b) areal fr spredt blig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv nr Bruk g vern av vassdrag, med tilhørende bestemmelser, PBL 11-7, nr Hensynssner, PBL Lvens struktur er lagt til grunn fr inndelingen av dette kapittelet. I det følgende er innhld i hver kategri, arbeidsprsess g endringer i frhld til arealdelen 2015 er beskrevet. 7.1 Bebyggelse g anlegg Arealer fr kmbinert bebyggelse g anlegg Areal med kmbinasjnsfrmål sør fr Svartkruttveien BKB1 Arealene her er både sterkt begrenset av g er svært usikre på grunn av ikke fastlagt trasé fr ny nittedalsbane g realisering av fremtidig Rv 4 tunnel. Uavklart trasé medfører usikkerhet i frhld til både tid, vlumtype g type bebyggelse. Det er ønskelig å kunne kmme i gang med et så sentrumsnært mråde fr å støtte pp under nye Nittedal sentrum. Utbygging på BKB1 kan innehlde bliger i kmbinasjn med ulike ffentlige frmål, mrådet kan bygges ut når sentrumskjernen er etablert. Endelig utfrming av mrådet vil måtte avvente endelig trasé fr ny nittedalsbane. 47

48 Usikkerhet rundt trase vil kunne innebære midlertidige plasseringer g at bygg må flyttes ved realisering av banen dersm denne er i knflikt med etablerte tiltak. Høyde g tunnellinnslag fr Rv 4 tunnel er ikke fastsatt g vil kunne virke inn på bruk av arealene sm er innenfr bestemmelseslinje fr Rv 4 trasé. Arealene er svært sentrale g det er ønskelig å kunne benytte arealene til funksjner sm kan støtte pp under sentrum sm en barnehage g brannstasjn. Areal fr ffentlig g private tjenester Arealet fr nittedalsbanen beslaglegger stre arealer g skaper usikkerhet mkring både lkalisering g realisering. Arealer fr kmmunalteknisk drift vil kunne ligge innenfr BKB1 på sikt. Kmmunalteknisk drift er midlertidig lkalisert på Skytta, frem til flytting til permanent lkasjn. Ny brannstasjn er nødvendig fr at Nittedal skal kunne etablere høydeberedskap fr bygg ver 3 etasjer i stre deler av Rtnesmrådet g nrdver. Fremtidig skle g barnehage kan gså lkaliseres på mrådet. Områder med bliger Områdene fr kmbinert frmål BKB1 sør fr Svartkruttveien vil kunne innehlde en del bliger. Bligkapasitet vil avhenge av tetthet, mrådetetthet på arealer nær sentrum er på i dag på 4-6 benheter pr daa. Glittreklinikken Glittreklinikken ble lagt ned i 2018 g eierne har fremmet innspill m endring av frmål. Frmålet endres til næring g tjenester i tråd med behandlet planinitiativ fr mrådet våren Areal fr ffentlig eller privat tjenesteyting Arealbehv fr barnehage g skle er i henhld til nylig vedtatt barnehageplan. Behvet tilsier t nye barnehager fr å dekke dagens behv på Rtnes fr å unngå transprt til søndre eller Hakadal. Tmtene skal ligge sentralt i.f.t. kllektivpunkt, det skal ligge der flk br g det skal legges til rette fr etablering av stre barnehager. Det har vært sett på muligheter fr å utvide eksisterende barnehager i Rtnesmrådet. Eksisterende barnehager er inneklemte tmter med enebliger rundt g tmtene er ikke stre nk fr utvidelse uten å måtte erverve g mregulere blighus. Det er i henhld til barnehageplan ønskelig å kunne etablere større barnehager med 5-8 avdelinger med et arealbehv på ca. 10 daa. 48

49 Barnehage OP5 Barnehage kan etableres på regulert areal OP5. Med bakgrunn i mekling fr kmmuneplan g endring av rekkefølge igangsettes endring av mrådeplan fr rådhuskvartalet fr å kunne bygge barnehage her. Området OP5 har et strt ptensielt nedslagsfelt g sentral beliggenhet i frhld til bligmråder sm realiseres i sentrum g fremtidige bliger på BKB1. Barnehage BOP2 Barnehagetmt BOP2 nrdvest fr Rtnes skle. Sm en frlengelse av bligmrådet Rtneshagen, freslås areal fr ny barnehage BOP2. Utbygging av barnehagen vil måtte avvente utbygging av Rtneshagen, da den er avhengig av ny infrastruktur, vei vann g avløp. Området har gde kvaliteter i nærmråder i.f.t. kulturlandskap, mulighet fr turveier, pplevelse av beitedyr g skgmråder. Både på grunn av g fr videre utbygging i mrådet må krridrer fr gående fra skle til skgmrådene sikres. Barnehage Hakadal BOP3 I Hakadal avsettes ny tmt fr ny Tøyen barnehage fr pptil 120 barn, sm vil være en større erstatning fr eksisterende Tøyen barnehage. Ny tmt ligger på versiden av MS-senteret inntil bligfeltet Hellerudhaugen sm er under utbygging. Tmten har sentral beliggenhet i frhld til Elvetangen skle Sentrumsfrmål Hagan sentrum Hagan sentrum er vist med arealfrmål fremtidig sentrum sm kan innehlde bliger g sentrumsfunksjner i tråd med kmmuneplan fra Nye Nittedal sentrum Deler av eksisterende bebyggelse i sentrum antas å ha et frtsatt utnyttingsptensiale g angis sm fremtidig sentrumsfrmål fr å illustrere mulighet fr høyere utnytting. Dette gjelder først g fremst tmten med Rema 1000 butikken. 49

50 7.1.4 Idrett Varingskllen Det er lagt inn nye delmråder til idrett i Varingskllen (BIA5). Ved regulering av Varingskllen skal blant annet gamle sleper, stier, friluftsliv, kulturminner, naturverdier g støy i mrådet tas hensyn til. Det er krav m at det skal utarbeides mrådeplan. Slattumhallen Riktig arealfrmål fr Slattumhallen er lagt inn inntil Slattum barneskle (BIA4) i tråd med pågående prsesser. Sagerud Det er lagt til utvidelse av Sagerud BIA2 fr å få med planlagt skiløype. Det er lagt tillegg i planbestemmelsene fr BIA2 Sagerud m at mrådet kan innehlde utfartsparkering i tråd med pågående reguleringsarbeid. Li Arealfrmålet på idrettsanlegget på Li endres i tråd med eksisterende bruk Næring Strøm sag Det er lagt inn arealer fr næring N13 på Strøm i tråd med dagens bruk. Området er regulert. Rtnes bruk Det er lagt inn nytt næringsmråde N14 på Rtnes bruk nrd, langs Rv 4. Det tillates etablering av næring med tilhørende kntrplasser på mrådet. Tyngre industri, større lager- g lgistikkvirksmheter, frretning g tjenesteyting tillates ikke. Det er viktig at bebyggelsen tilpasses kulturmiljø g bygningsstruktur på Rtnes bruk. 50

51 7.2 Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Det er ikke lagt inn nye arealer fr samferdsel. Arealer avsatt til samferdsel fra kmmuneplan 2015 videreføres. Utfartsparkering i Gruveveien Det er lagt inn arealer fr utfartsparkering i Gruveveien i Hakadal. Plassen ligger i frlengelse av dagens ballbane. Ne av areal fr grøntstruktur justeres, areal fr banen berøres ikke. Nittedalsbane Areal fr ny Nittedalsbane er lagt inn sm båndleggingssne. Linjen er ikke fastsatt g linjeføringen har tatt utgangspunkt i skissert jernbanelinje i parallellppdraget fr nye Nittedal sentrum Nittedalsbanen gir nye muligheter fr Nittedal g vil kunne styrke sentrum g bidra til et effektivt sentralt kllektivtilbud. Det er derfr svært viktig fr Nittedal at trasé fr banen fastlegges så snart sm mulig av hensyn til langsiktighet g frutsigbarhet i planleggingen g realisering av nye Nittedal sentrum g sentrale mråder inntil sentrum. Næringsmrådet på Skytta trafikale frhld Det skal legges til rette fr videre utvikling av næringsmrådet på Skytta. Kmmunestyret vedtk i sak 64/19, (rammesaken), punkt 10 at det skal utarbeides en ny reguleringsplan fr Skytta næringsmråde. Ved videre planlegging av Skytta næringsmråde er det viktig med gd dialg m muligheter fr en avlastningsvei mellm industrimrådet g Gjelleråsen. Videre vil avbøtende tiltak fr å redusere støy, trafikksikkerhet g fremkmmelighet være viktige temaer i planarbeidet. 7.3 Grøntstruktur Det er lagt inn 2 nye arealer fr grøntstruktur. Strøm sag Det er lagt inn kantsne langs Nitelva ved N13 Strøm sag. 51

52 7.4 Frsvaret Kmmuneplan fr Nittedal har ingen arealer fr frsvaret. 7.5 Landbruks-, natur- g friluftsmråder Bestemmelsene er i hvedsak uendret. Det er tatt inn lvens presiseringer i frhld til hva sm er tillatt innenfr LNFfrmålet. Bligbebyggelse i LNF-mrådene: Det er i kmmuneplanbestemmelsene gitt unntak fra LNF-frmålet fr tilbygg/påbygg til eksisterende gdkjente blighus i LNF-mråder. Dette ppretthldes, da Nittedal kmmune vil fremheve at det fremstår uhensiktsmessig å måtte behandle eksempelvis mindre tilbygg g terrasser til eksisterende blighus sm dispensasjner g dermed gså utløse søknadsplikt. Det settes maks BYA g BRA begrensning da enkelte av disse eiendmmene er svært stre mens andre er relativt små tmter. Unntaket fr garasjer fra gjeldende plan er derimt tatt ut. Dette er tatt av hensyn til sikkerhet g at garasjer kan plasseres uten kntrll g innenfr mråder mfattet av eksempelvis flmfare. Garasjer må msøkes sm dispensasjn g blir da ikke unntatt søknadsplikt. LNF-mråder med tillatt spredt bligbebyggelse Bestemmelsene fr spredt bligbebyggelse i Brannfjell g Kirkeby er justert etter tilbakemeldinger fra ROAF. Det er gså fretatt en presisering av hvilke nye tiltak sm er tillatt. LNF-mråder med tillatt spredt bebyggelse Det er lagt inn et nytt mråde fr spredt bebyggelse (LS4), eksisterende anlegg fr Frtet naturbarnehage på Skytta. 52

53 7.6 Bruk g vern av vassdrag, med tilhørende bestemmelser Bestemmelser vedrørende Bruk g vern av vassdrag er videreført fra kmmunedelplan fr sentrum 2013 g kmmuneplan Hensynssner, PBL 11-8 Hensynssner fra kmmuneplan 2015 er videreført. 7.8 Nye hensynssner Hensynssne flmfare Nitelva Flmsner fra NVE 2017 er lagt inn sm hensynssne fr hele Nitelva i kmmunen, snen erstatter tidligere sne gjennm sentrum. Snen sm er lagt inn er flmsne fr 200 års retur peride fr flm med klimafaktr 1,2. Innenfr snen kan det ikke tillates tiltak uten at det kan dkumenteres flmsikkerhet. Det tillates ikke tiltak sm kan frverre flmsituasjnen fr mrådene rundt. Hensynssnen er vist på arealplankartet. Hensynssne aktsmhet flmfare Snen mfatter aktsmhetskartlegging av flmfare i Glanerudbekken g Ørfiskebekken. Snen er ikke en eksakt flmkartlegging g påviser kun aktsmhet, det stilles derfr krav til flmkartlegging eller dkumentasjn ved tiltak. Hensynssnen er vist på arealplankartet. Hensynssne mindre bekker Det er lagt inn hensynssne rundt mindre bekker i tettbebygd strøk. Dette fr å synliggjøre bekkene, sm er viktige flmveier g må hensyntas ved reguleringer. Hensynssnen er vist på arealplankartet. 53

54 Hensynssne reguleringsplan frtsatt skal gjelde Snen er en videreføring fra snen i kmmuneplan 2015, ppdatert i henhld til nyere vedtatte reguleringsplaner. Hensynssnen er vist på temakart. 54

55 Bjønndalen bruk Bjønndalen har råstff av nasjnal verdi sm det er viktig å sikre i kmmuneplan først g fremst fr å hindre at disse bygges ned til andre frmål. Dagens arealer avsatt g regulert fr Bjønndalen bruk har kapasitet til drift utver denne planperiden, i år fremver. Arealene er imidlertid innenfr marka, g det er fra Nittedal kmmunes ståsted viktig å få en reginal g nasjnal dialg mkring de ulike interessene. Både markainteressene g byggeråstffene har lkal, reginal g nasjnal verdi. I første mgang legges derfr avgrensingen inn på kmmuneplankartet sm hensynssne, g det må frem til neste revisjn av kmmuneplan fregå en dialg med berørte myndigheter m muligheter knyttet til g avveining av de ulike interessene. Sne fr byggeråstff er avsatt sm hensynssne H_190. Bjønndalen bruk, mulig utvidelsesmråde mt nrdvest er vist med hensynssne H190_1 55