DETALJREGULERINGSPLAN STORGATA 81, ELVEGATA 15 OG 17

Transkript

1 Lillehammer kommune Oslo xx DETALJREGULERINGSPLAN STORGATA 81, ELVEGATA 15 OG 17 Planprogram Vedlegg: Supplerende illustrasjoner av utredningsalternativene Plannavn Detaljregulering Storgata 81, Elvegata 15 og 17 Forslagsstiller Lykstad og Owren Eiendom AS Plankonsulent C.F. Møller Norge AS og Vardehaugen AS Planmyndighet Lillehammer kommune Bakgrunn Hovedbygningen i Storgata 81 på Lillehammer ble skadet som følge av brann natt til 22. januar Bygningen var del av det bevaringsverdige bygningsmiljøet i sentrum av byen. Grunneier fremmer forslag til ny detaljreguleringsplan for eiendommen som er berørt og ødelagt av brann og inkluderer naboeiendommen Elvegata 17 i planområdet. Samlet danner eiendommene en avslutning av kvartalet mot Elvegata, mellom gateløpene i Storgata, Elvegata og Bryggerigata i denne viktige delen av sentrumsområdet. I ettertid er det gjort følgende tilstandsrapporter av branntomten: Østlandstakst, Skaderapport ( ) Multiconsult, Vurdering av gjenoppbyggingskostnader etter brann ( ) og Vurdering av rivning av hovedbygning etter brann ( ). NIKU, Storgata 81 - Antikvarisk restverdivurdering etter brann, (Oppdragsrapport 21/2018) NIKUs oppdragsrapport 21/2018 ble lagt til grunn for vurdering av hva som var totalskadet og hva som ble demontert for oppbevaring for gjenbruk og gjenkonstruksjon i Storgata 81. Viser også til rivesøknad, uttalelse fra Oppland Fylkeskommune ved Kulturenheten, og rivetillatelse gitt av Lillehammer kommune 5.nov Elvegata 15 og 17 ble ikke skadet i brannen. Hensikten med reguleringsplanen er planmessig å tilrettelegge for gjenoppbygging etter brannen og en oppgradering av kvartalet som helhet. Dette innebærer restaurering og tilpasning av ny bebyggelse til det nasjonalt verneverdige området eiendommene er en del av, ettersom Lillehammer sentrum er registrert i Riksantikvarens «NB!-register». Det foreslås økt utnyttelse i samsvar med høringsutkastet til den nye Byplanen. For ny bebyggelse vil det bli lagt vekt på balanse mellom gammelt og nytt samt bygnings- og bruksmessig tilrettelegging for mangfold og tilgjengelighet. Planområdet Området ligger midt i Lillehammer sentrum, langs byens gågate Storgata, med ca 300 meters avstand til Lillehammer Skysstasjon. Planområdet omfatter eiendommene gnr/bnr 200/13 (med tilknyttede eiendommer 200/13, 200/14 og 200/1691), adresse Storgata 81 og Elvegata 15, og eiendom 200/1692, adresse Elvegata 17. Planområdet inkluderer deler av tilstøtende gateareal og utgjør 2,1 daa. Bebyggelsen til sammen utgjør avslutningen av kvartalet mellom Storgata og Bryggerigata mot Elvegata. Side 1 av 11

2 Planområdets avgrensning er foreslått med utgangspunkt i områdets bebyggelse og at tilstøtende gateareal vil kunne sikre kjøreadkomst for varelevering og samtidig være disponibelt for midlertidig bygge- og anleggsområde ved planlagt utbygging. Inntil brannen har bebyggelsen omfattet detaljhandel, tjenesteyting og utleieboliger for eiendommene på gnr/bnr 200/13, Storgata 81 og Elvegata 15. For gnr/bnr 200/1692, Elvegata 17, er det i dag virksomhet i form av bevertning (restaurant/utelivsdrift/uteservering). Planområde Overordnede føringer og gjeldende planstatus Statlige føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014), har følgende mål: «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.» Foreliggende skisse til reguleringsplan vil gjennom fortetting og en større arealeffektiv utnyttelse, følge opp statlige retningslinjer og bidra til en ønsket utvikling av sentrumsområdet. Planen vil legge til rette for næringsutvikling og bidra til kvalitetsmessig opprustning av bebyggelsen og uteareal for en stor del av kvartalet. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ( ) sier: «Kommunene har en aktiv og helhetlig areal- og sentrumspolitikk med vekt på styrking av sentrumsområdene. Boliger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser og tjenestetilbud lokaliseres i eller tett på sentrum, med god tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange. Kommunene vektlegger arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene, og planlegger med utgangspunkt i stedenes særpreg, kulturhistoriske Side 2 av 11

3 elementer og viktige landskapstrekk. Eldre bebyggelse og bystrukturer vurderes som ressurser i en sirkulær økonomi.» Riksantikvarens Bystrategi har følgende mål: «Kulturminnene og kulturmiljøene i byene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv og samtidig tas i bruk som ressurser og fellesgoder for å utvikle et godt samfunn og attraktive byer. Dette skal gjøres ved både å styrke vernet og videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste historiske bymiljøene. Samtidig er det et mål å styrke kulturminnenes rolle og betydning i det grønne skiftet og åpne for utvikling og transformasjon der dette er mulig.» Foreliggende skisse til reguleringsplan har som intensjon å utvikle eiendommene i tråd med de nevnte føringene. Regionale føringer Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland (2016): «Regional planbestemmelse: Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til effektiv arealbruk og legget il rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene.» Skisse til reguleringsplan med arealformål og bestemmelser har som intensjon å følge opp de regionale føringene. Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel for , datert , avsatt til arealformålet (1130) Sentrumsformål. Dette formålet innebefatter: Forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen. Skisse til reguleringsplan legger til grunn arealformålet og kommuneplanens bestemmelser. Reguleringsplan I gjeldende reguleringsplan for Lillehammer sentrum, vedtatt , er arealene innenfor planområdet avsatt til følgende arealformål: 1. Byggeområder, kombinerte formål: Forretning/Kontor/Bolig 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Gang-/sykkelveg 3. Spesialområde: Bevaring kulturmiljø Arealet regulert til Forretning/Kontor/Bolig omfattes av følgende bestemmelser i reguleringen: 4.1 Område med nasjonal verneverdi 4.2 Uttalelse fra kulturminnemyndighetene 4.3 Arealer som skal bevares 4.4 Bygninger som skal bevares Side 3 av 11

4 4.5 Høydebegrensning ved «bygninger som skal bevares» 5.1 Arkitektonisk utforming i samspill med omgivelsene 5.2 Hensyn til gate- og uterom 34 Kvartal 61B Relevant uttrekk fra tegnforklaring: Plankart Gjeldende reguleringsplan viser planområdet for ny plan regulert til kombinert formålet begrenset til underformålene Forretning/Kontor/Bolig, mens ny plan i tillegg foreslår underformålene privat eller offentlig tjenesteyting samt bevertning. Dette kommenteres vil være i tråd med høringsforslaget til ny Byplan der planområdet inngår i Område S1 Bysentrum og det etter bestemmelsenes heter at Formålet tillater alle formål, unntatt areal- og transportkrevende handel. Det påpekes i tillegg at når planen blir vedtatt vil ved motstrid Byplanen overstyre gjeldende arealformål og/eller bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner. For øvrig nevnes at for byggeområdet innenfor planområdet vil ny detaljregulering for del av planområdet for gjeldende regulering foreslås benyttet hensynssone etter pbl 11-8, hensynssone 570-bevaring av kulturmiljø. Dette er til erstatning for spesialområde etter tidligere forskrift til plan og bygningslov, men signaturen hensynssone vil bare være aktuelt for planområde berørt av ny plan. Byplanen I gjeldende plan Byplan for Lillehammer kommunedelplan for det sentrale byområdet, vedtatt , vises planområdet i Plankart C: Bevaring av kulturminner innenfor et område som er tilkjent nasjonal verneverdi og båndlagt for Spesialområde vern i henhold til PBL 20-4, punkt 4. Revisjon av byplanen, Kommunedelplan Lillehammer by Byplanen (2030), (høring avsluttet 8. mars 2019, forventes vedtatt 20.juni 2019), viser at bygningene i Storgata 81 og Elvegata 15 er vernet, og at planområdet inngår i kulturmiljøet «Lillehammer sentrum, Storgata med bakgårdsbebyggelse». Tilstøtende området som grenser mot Storgata er registrert som eksisterende byrom med mulighet for lek/aktivitet. Forslag til reguleringsplan Forslag til ny reguleringsplan som innebærer en omregulering av en begrenset del av gjeldende reguleringsplan for Lillehammer Sentrum, del av Kvartal 61B. Planområdet for ny regulering utgjør del av Felt FKB1 i gjeldende regulering og er begrenset av Storgata i vest og Bryggerigata i øst fra Elvegata i nord til Jernbanegata i sør. Feltet er regulert til byggeområde for kombinerte formål; Forretning/Kontor/Bolig. I tillegg inngår deler av offentlig trafikkområder for Kjørevei og Gang- Side 4 av 11

5 /sykkelvei samt at byggeområdet er tillagt spesialområde Bygning som skal bevares (gjelder hoveddel av feltet og unntatt areal mot øst, Bryggerigata). I vår foreløpig vurdering av forholdet til gjeldende reguleringsplan og til foreliggende høringsforslag for kommunedelplan, Byplanen , anføres at skisse til ny plan er søkt utarbeidet i samsvar med de gitte arealformål og bestemmelser nedfelt i foreliggende planmateriale. Forslag til ny plan viser foreløpig vurdert tre alternativer for tiltak og utvikling av eiendommene, kortfattet redegjort for under avsnittet nedenfor. Alternative utviklingsmuligheter for utbygging av eiendommene Utbygger ønsker å utrede ulike alternativer for utnyttelse av eiendommen, og det er et overordnet mål at ny bebyggelse i tilstrekkelig grad skal ta hensyn til omgivelsene. Forslagene er nærmere redegjort for under avsnitt om utredningsalternativer. I tillegg vil alternativene bli vurdert i forhold til temaene opplistet i oversikten over utredningstemaer s.9 Utredningsalternativene viser tre ulike utviklingsmuligheter innenfor samme planområde og med ulik utnyttelsesgrad. Ny plan viser foreløpig vurdert tre alternativer (A, B og C) for tiltak og utvikling av eiendommene, skjematisk redegjort for på side 7-8. Felles for alternativene er bygningsmessig restaurering og istandsetting av fasadene mot Storgata og Elvegata, som de viktigste visuelle elementene for bevaring av kulturmiljøet i denne del av kvartalet som inngår i planområdet. For bakgårdsbebyggelsen og arealet øst for det bevaringsverdige området mot Storgata (alternativ B og C), foreslås en fortetting med et nybygg som vil markere en avslutning av kvartalet mot Elvegata og samtidig gjennom et utvidet næringstilbud kunne forsterke kvartalet som et sentrumsområde i tråd med gjeldende regulering og den nye Byplanen. Viste diagrammer gir kortfattet redegjørelser som kan oppsummeres med følgende; - Alternativ A gjeldende regulering, forutsetter gjenoppbygging av Storgata 81 og for øvrig utvikling av planområdet i tråd med gjeldende regulering. - Alternativ B utbyggingsalternativ 1, forutsetter gjenoppbygging og bevaring av fasadene mot Storgata og Elvegata der eiendommen Elvegata 15 restaureres og opprettholder åpning og plassdannelsen i bygningsrekken mot Elvegata. For eiendommene for øvrig foreslås et sammenhengende nybygg som erstatning for bakgårdsbebyggelsen inkludert Elvegata Alternativ C utbyggingsalternativ 2, viser i likhet med Alternativ B gjenoppbygging og bevaring av fasadene mot Storgata og Elvegata, men fortetter også fasaderekken mot Elvegata. For den øvrige del av eiendommene forutsettes en sammenhengende utnyttelse der nybygg også vil inkludere Elvegata 17. I vår foreløpig vurdering av forholdet til gjeldende reguleringsplan og til foreliggende høringsforslag for kommunedelplan, Byplanen , poengteres det at skisse til ny plan i hovedsak er utarbeidet i samsvar med de gitte arealformål og bestemmelser nedfelt i foreliggende planmateriale. Med hensyn til utnyttelse er denne overskredet for alternativ B og C i forhold til gjeldende regulering og angitt maks bebygd areal (BYA). Fra kommunedelplanens planbestemmelser og retningslinjer, Saksfremstilling planforslag av hentes følgende fra innledningen: Byplanen er i all hovedsak en fortettings- og byformingsplan på overordnet nivå. Gjeldende reguleringsplaner gjelder fortsatt der det ikke er direkte motstrid med denne planen. Ved motstrid overstyrer denne planen gjeldende arealformål og/eller bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner. Gjeldende reguleringsplan viser planområdet for ny plan regulert til kombinert formålet begrenset til underformålene Forretning/Kontor/Bolig, mens ny plan i tillegg foreslår underformålene privat eller Side 5 av 11

6 offentlig tjenesteyting samt bevertning. Dette kommenteres vil være i tråd med høringsforslaget til ny Byplan der planområdet inngår i Område S1 Bysentrum og det etter bestemmelsenes heter at Formålet tillater alle formål, unntatt areal- og transportkrevende handel. Temakart til planen viser planområdet knyttet til områdetype for bygårdsbebyggelse, noe vi antar i større grad innebærer en vektlegging av estetikk og byggeskikk, skala, høyder, volum mv. fremfor en eldre plan og bestemmelse om prosentvis utnyttelse av eiendommene. For øvrig nevnes at for byggeområdet innenfor planområdet vil ny detaljregulering for del av det eldre planområdet bli foreslått benyttet hensynssone etter pbl 11-8, hensynssone 570-bevaring av kulturmiljø. Dette er til erstatning for spesialområde etter tidligere forskrift til plan og bygningsloven, men signaturen hensynssone vil kun være aktuelt for del av planområdet berørt av ny plan. Av øvrige plantekniske forhold, signaturbruk og temaer i tilknytting til ny reguleringsplanen vil dette bli tatt opp med kommunen i den videre planprosessen. Utnyttelse av eiendommene - Utredningsalternativer Utredningsalternativene vil bli vurdert i forhold til temaene opplistet i oversikten over utredningstemaer s Konsekvenser, endringskapasitet og handlingsrom for kulturminner og kulturmiljø opp mot andre hensyn, vil belyses gjennom foreliggende og nye utredninger. Rapport etter demonteringen av brannskadde bygninger og eventuelle anbefalinger herfra vil bli fulgt opp. Utredningene er forutsatt å gå parallelt med og være en integrert del av planarbeidet. Utredningsalternativene skal beskrives og utredes til et likeverdig og sammenlignbart nivå. Som grunnlag for utarbeidelse av planforslag vil det bli benyttet opplysninger og anbefalinger gitt gjennom nye og tidligere analyser og utredninger: Nærings- og handelsanalyse (Vista Analyse og Rambøll) Byromsanalyse (Studio Oslo Landskapsarkitekter) Mulighetsstudie for Terrassen og Bruparken (Studio Oslo Landskapsarkitekter og Høgskolen i Lillehammer) Mulighetsstudie for Terrassen, videreutviklet (Studio Oslo Landskapsarkitekter) Trafikkanalyse (Sweco) Parkeringsutredning (Areal + AS og Norconsult AS) Kartlegging av Friluftsområder (Lillehammer kommune) Kulturmiljøanalyse forenklet DIVE-analyse (NIKU) Gåstrategi (Studio Oslo Landskapsarkitekter) Barnetråkk (Lillehammer kommune) Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning, sist revidert Kommunedelplan Lillehammer by byplanen (2030) Konsekvensutredning, sist revidert Utredningsalternativene viser tre ulike utviklingsmuligheter innenfor samme planområde og med ulik utnyttelsesgrad, som vist under i alternativ A, B og C. Side 6 av 11

7 Tegnforklaring til alle illustrasjonsdiagram: Utredningsalternativ A Utvikling i tråd med gjeldende regulering. Illustrasjonsdiagram: Bygninger i Storgata 81 som ble skadet i brannen gjenoppbygges som en ren rekonstruksjon. Det gjøres ingen øvrige endringer i planområdet sammenlignet med dagens situasjon. Arealformål: Sentrumsformål Bruksareal (BRA) ca: 2000 m2 Etasjehøyder: Varierende, men estimert til 2,4-3m for Storgata 81 og Elvegata 15, og rundt 3m i Elvegata etasjer pluss loft med skråtak i alle bygninger. Utredningsalternativ B Utbyggingsalternativ 1 - utnyttelsesgrad 90% BYA av tomten. Side 7 av 11

8 Illustrasjonsdiagram: Fasader mot Storgata og Elvegata rekonstrueres og tilpasses ny bruk om nødvendig, man bevarer bygningen i Elvegata 15, med åpning i fasaderekken mot Elvegata, mens øvrig bakgårdsbebyggelse i Storgata 81 rives og/eller flyttes. Elvegata 17 og bakgårdsområdet samt rekonstruksjonen av fasadene i Storgata 81 konstrueres som en ny, sammenhengende bygning, med 2-3 etasjer og utforming av fasader tilpasset ny bruk. Hele planområdet får en sammenhengende kjeller. Kjøreadkomst fra Bryggerigata. Arealformål: Sentrumsformål Bruksareal (BRA) ca: 5100 m2 Etasjehøyder: ca 3m. 2-3 etasjer (pluss loft) Utredningsalternativ C Utbyggingsalternativ 2 - utnyttelsesgrad 100% BYA av tomten. Illustrasjonsdiagram: Fasader mot Storgata og Elvegata rekonstrueres og tilpasses nytt bruk om nødvendig. Elvegata 15 og øvrig bakgårdsbebyggelse i Storgata 81 flyttes og/eller rives. Elvegata 15, 17 og bakgårdsområdet samt rekonstruksjonen av fasadene i Storgata 81 konstrueres som en ny, sammenhengende bygning, med 2-3 etasjer og utforming av fasader tilpasset bruk. Hele planområdet får en sammenhengende kjeller. Kjøreadkomst fra Bryggerigata. Arealformål: Sentrumsformål Bruksareal (BRA) ca: 5500 m2 Etasjehøyder: Rundt 3m. 2-3 etasjer (pluss loft) Side 8 av 11

9 Oversikt over utredningstemaer - konsekvensutredning Tema Problemstillinger/spørsmål Metode Byutvikling og byrom Er planen i tråd med kommunale og regionale føringer? Hvordan brukes planområdet i dag? Hvilken betydning har planområdet i bybildet/for Lillehammer by? Hvordan oppnå god byutvikling og attraktive byrom/omgivelser? Hvordan vil hver av utredningsalternativene bidra til byutvikling? - Beskrive dagens bruk av byområdet og hvilke mål og ambisjoner som er fastsatt for framtiden ved hjelp av gjeldende kommunale og regionale planer, eksisterende analyser og utredninger, samt eventuelt komplettere med nødvendige registreringer og analyser om det skulle være behov. - Beskrive hvert av utredningsalternativene opp mot ovenforstående informasjon og vurdere behov for supplerende utredninger. - Drøfte informasjonen opp mot problemstillingene og spørsmålene, for deretter å trekke gode konklusjoner. Vurdering om utbedring/tilpasning av dagens bygningsmasse Hvordan forholder utredningsalternativene og planlagte tiltak seg til eksisterende bygningsmasse? Hvilke grep gjøres for tilpasning av nye tiltak til eksisterende og verneverdig bebyggelse? -Beskrive og vurdere planlagte tiltak og volumoppbygging for utredningsalternativene i forhold til eksisterende bebyggelse, kulturmiljøet og vern. Gjennomgå og supplere foreliggende informasjon i rapporter og analyser. Kulturminner og kulturmiljøer Hvilke kulturminner finnes? Hvilke handlingsrom finnes for utvikling av planområdet samtidig som man ivaretar kulturhistorisk verdi? Hva kan bevares av bygninger og bygningsdeler? Har ulik arealbruk (arealformål) ulik betydning for kulturhistorisk verdi? - Beskrive kulturminner og kulturmiljøer i og rundt planområdet ved hjelp av Kulturmiljøanalyse - DIVE-analyse (NIKU 13/2018) og rapport «Storgaten 81 Lillehammer» fra Oppland Fylkeskommune ved Kulturenheten. Supplere Kulturmiljøanalyse med info/vurderinger rundt de enkelte eiendommene. - Beskrive vurderinger rundt bevaring av bygningsdeler ved hjelp av Antikvarisk restverdivurdering etter brann (NIKU 21/2018) og rapport etter rivning. Supplere med restverdivurdering av de bygningene på eiendommen som ikke ble skadet i brannen. Side 9 av 11

10 - Drøfte informasjonen opp mot problemstillingene og spørsmålene, for deretter å kunne trekke godt begrunnede konklusjoner og føringer for framtiden. Samfunnssikkerhet Er samfunnssikkerheten ivaretatt? ROS-analyse, standard skjema Infrastruktur og trafikk Hvordan fungerer planområdet med hensyn til biltrafikk, parkering og gangog sykkelforbindelser? Hvordan fungerer varelevering til planområdet? Hvordan fungerer avfallshåndtering? - Beskrive planområdet i dag, hvordan det brukes. - Vurdere framtidige behov for alle utredningsalternativer Prosess og framdrift Kunngjøring, høring og offentlig ettersyn av planforslaget skjer i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette er de viktigste måtene å informere om og åpne for innspill fra berørte parter og allmennheten i forhold til planarbeidet, og skal sikre gode muligheter for medvirkning og dermed en god, demokratisk prosess. Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal det redegjøres for mulige konsekvenser av planforslaget. Oversikten over utredningstemaer/konsekvensutredning som beskrevet ovenfor, har som mål å ivareta dette på en grundig og god måte. Gjennom behandling av planforslaget skal det redegjøres for forslagsstillers kommentarer til uttalelser og bemerkninger samt hvordan disse er vurdert og tatt hensyn til i planforslaget. I løpet av planprosessen vil det være en tett dialog med Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune hvor nødvendige møter avholdes ved behov. Forslag til framdrift Fase Tid Beskrivelse Avklaringer og dialog rundt planforslag Mai-juni 2019 Orientering og dialog om planprogram med utredningstema med Lillehammer kommune Offentlig ettersyn planprogram med Juli 2019 Offentlig ettersyn i 6 uker utredningstema + varsel oppstart Vedtak planprogram for detaljregulering med utredningstema Sept 2019 Vedtak i utvalg for plan og samfunnsutvikling, Lillehammer kommune Ferdigstillelse planforslag Nov 2019 Utarbeide detaljregulering og utredninger 1.gangsbehandling planforslag Des-jan 2019 Behandling i utvalg for plan og samfunnsutvikling, Lillehammer kommune Side 10 av 11

11 Offentlig ettersyn Høringsuttalelser 2.gangsbehandling planforslag Feb-mars 2020 Apr-mai 2020 Mai-juni 2020 Offentlig ettersyn i 6 uker Behandling av høringsuttalelser, evt. revisjon av planforslaget Behandling i utvalg for plan og samfunnsutvikling, Lillehammer kommune Side 11 av 11