Utvalgssak. Arkiv: // 153/26 Ark i vsaksnr.: 13/ Behandling PLM-85/

Transkript

1 Vestby kommune - Plan, bygg, geodata! / Utvalgssak Saksbehandler: Kristina Liss Holen Arkiv: // 153/26 Ark i vsaksnr.: 13/ Behandling U tvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -730/ Plan- og miljøutvalget PLM -52/ Plan- og miljøutvalget PLM -27/ Plan- og miljøutvalget PLM -84/ Plan- og miljøutvalget PLM-85/ Plan- og miljøutvalget PLM -86/ Plan- og miljøutvalget PLM -87/ Plan- og miljøutvalget PLM -/ Plan- og miljøutvalget PLM -13/ PLM-13/15 SAMLET SAKSFREMSTILLING - GNR 153 BNR 26 - REVLINGASVEIEN 15 - KLAGE PÅ INNVILGET DISPENSASJON TIL BRUKSENDRING A V FRITIDSBOLIG TIL HELÅRSBOLIG Dokumenter 1 Saksfremlegg og vedtak PLM -52/14 2 Klage på vedtak fra Statens vegvesen 3 Klage på vedtak fra nabo ved gnr. 153 bnr. 25, Kate Rodin 4 Klage på vedtak fra nabo ved gm. 153 gnr. 23, Bente Rasmussen 5 Uttalelse til tidligere søknad om dispensasjon fra Statens vegvesen 6 Innsigelse til forslag til ny kommuneplan fra Statens vegvesen 7 Innsigelse til forslag til ny kommuneplan fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dato Trykt vedlegg til PLM PLM PLM PLM PLM PLM PLM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Saken gjelder klage på vedtak om dispensasjon fra arealformål nåværende fritidsbebyggelse i kommunedelplan Son for bruksendring til helårsbolig. Soknad fra Norsk Byggservice, på vegne av Marco Isene og Unni Grimsrud, ble mottatt her Det ble i tillegg søkt om dispensasjon til bruksendring av fritidsbolig, samt tillatelse til oppføring av tilbygg, snekkerbod og garasje. Det ble besluttet at saken skulle fremlegges direkte for Plan- og miljøutvalget uten forutgående administrativ behandling. Utvalget fattet den følgende vedtak PLM -52/14:

2 Ut fra opplysninger gitt under befaring i saken ble det sltt fast at Tel 10 oppfylles. Plunutvalget vil derfor gi en rammetillatelse til omsokte tiltak, bygging av tilbygg, snekkerbod og garasje. Det gis dispensasjon fra kommmneplanens arealdel paragraf 4. Vilktr for denne dispensasjonen gis av administrasjonen Klager minner om at den første, nesten tilsvarende søknaden ble avslått og bemerker at den eneste endringen fra det avslåtte tiltaket er at garasjen nå er flyttet tett inntil den private hytteveien. Ny plassering av garasjen vanskeliggjør en eventuell fremtidig regulering av området med påfølgende oppgradering av veien til kommunal standard. Videre hevdes det at garasjens størrelse tilsvarer halvparten av hyttestørrelsene i området og at den kommer i sterk Klager mener at tiltakshaver ikke kan påberope seg likebehandlingsprinsippet, da saken skiller seg vesentlig fra tidligere dispensasjonssaker i området. De to første fritidsboligene som ble gitt dispensasjon ligger nær avkjøringen til Kolåsveien i syd og belaster dermed ikke hytteveien. Klage fra nabo ved gnr. 153, bnr. 25, Kate Rodin ble mottatt og supplert og Klager påpeker i1mledningsvis at det er en saksbehandlingsfeil at hun som part i saken aldri ble informert om utvalgets befaring pa tomten og derfor ikke ble gitt anledning til å være til stede. Det påpekes avslutningsvis at det er Vegvesenet som forvalter fylkesvegnettet og har ansvar for trafikksikkerhet og miljø langs veiene. Vegvesenet mener at tiltaket er i strid med samordnet areal- og transportplanlegging og at fast beboelse i området strider mot nasjonale mål for tettstedsplanlegging og klima. Denne merknaden begrunnes med at tiltaket bygger oppunder en spredt utbyggingsstruktur som medfører okt transportbehov og biltrafikk. Statens vegvesen støtter rådmannens slutning i forrige saksfremlegg. Klager Klage fra Statens vegvesen ble mottatt Vegvesenet viser til sin negative uttalelse til den første søknaden om bruksendring av eiendommen, som ble avslått Vegvesenet påpeker at trafikksikkerheten langs Kolasveien ikke er tilfredsstillende og dermed sarbar for den økning i bilister, gående og syklende fast beboelse av eiendommene i området medfører. Det bemerkes at dispensasjoner for bruksendringer i dette området foregriper kommuneplanprosessens behov for arealavklaringer for området. Dispensasjoner gjør at kravet om tiltak for gående og syklende før videre boligbygging i området omgås. Det er mottatt tre klager på Plan- og miljøutvalgets vedtak. Soker m& alltid godkjenne at en byggesoknad deles opp i ramme- og igangsettingstillatelse i de tilfeller der tiltaket er omsakt i ett trinn. Søker opplyste per e-post at det ikke var ønskelig med oppdeling av søknaden og denned måtte vilkår for dispensasjonen være oppfylt før det kunne gis ett-trinnstillatelse. Et vilkår var at det måtte tinglyses et pantedokument pålydende tomtens andel av strøkets kalkulerte veiopparbeidelseskostnader, samt en veierklæring som overfører eventuelt fremtidig regulert offentlig trafikkareal som inngår i tomten. Et annet vilkår var at garasjen måtte flyttes lenger bort fra veien, både av hensyn til naboer og en eventuell fremtidig opparbeidelse av veien til kommunal standard. Soknad om oppføring av snekkerbod er trukket. Side 2 av 9

3 konflikt med områdets karakter, da det ikke fins noen garasjer av denne størrelsen eller med plassering så nær hytteveien på stedet. Klager viser til at arealform&let i eksisterende kommunedelplan for Son fortsatt gjelder og bemerker at plassering av garasjen kombinert med bruksendringen forsterker konflikten med hensynene bak nåværende arealfannål. Rådmannens negative innstilling ved Plan- og miljøutvalgets første behandling av saken var blant annet basert p Vegvesenets og Fylkesmannens innsigelser til konvertering av Kolas til boligområde i forslag til ny kommuneplan for Vestby. Vegvesenet fraråder i sin innsigelse, datert , kommunen å gå inn for utbygging av Ko lås i det omfang som foreslås i kommuneplanen og fremholder at området må reguleres med rekkefølgekrav som må være oppfylt før utbygging av Kolås igangsettes. Fylkesmannen fretrunet den innsigelse blant annet til utbygging av Kolas ost og vest, med den begrunnelse at dette er steder som ligger utenfor omrader som Jigger an til a bli definert som prioriterte vekstomrder og at konsekvensen vil bli en bilbasert utvikling, en utvikling som er i konflikt med nasjonal Grunnlag for å gi dispensasjon Det er stort press på dispensasjoner til boligformål i Kolås. Plan- og miljøutvalget har gitt noen dispensasjoner i området, i tillegg til at foregår er en del ulovlig beboelse av fritidsboliger. I den offentlige forvaltningen gjelder det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende, og det ikke er skjedd endringer i rettstilstanden eller den generelle praksisen. Likebehandlingshensyn kan ikke alene utgjøre grunnlag for en dispensasjon, jf. Sivilombudsmannens arsmelding 2007 s. 314 ( Somb ). Dispensasjonsvedtaket skal begrunnes i samsvar med forvaltningslovens regler 24 og 25. Det følger av $ 19-2 at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg ma fordelene ved agi dispensasjon vere klart storre enn ulempene etter en samlet vurdering. 2. VURDERING Klage fra nabo ved gm. 153, bm. 23, Bente Rasmussen, ble mottatt og omhandler hovedsakelig plassering av garasjen. Hun uttrykker bekymring for at det gis tillatelse til oppføring av garasjen før den pågående tomtejusteringssaken er avgjort og anmoder om at garasjen trekkes lenger inn på tiltakshavers eiendom av hensyn til eventuell fremtidig regulering. Klager bemerker at det ikke er skoletilbud i rimelig nærhet til området, som er et typisk fritidsområde. Det er lang avstand til butikker og kollektivtilbud. Det bemerkes at Kolasveien er meget farlig aferdes langs og at barn ikke kan gå eller sykle der alene uten at det medfører stor fare for liv og helse. Revlingasen er et skogsomrde med r&dyrtrekk og med et stort felt med vernet prioritert naturtype "rik edelskog? i ost. Den prioriterte naturtypen dekker deler av tiltakshavcrs eiendom. Klager skriver avslutningsvis at topografien i det naturskjønne verneområdet krever en hensynsfull utnyttelse og de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging forutsetter at byggetillatelser ikke gis stykkevis, men som del av en helhetlig planbehandling. Side 3 av 9

4 Side 4 av 9 politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen viser til at areal- og transportpolitikken har blitt skjerpet gjennom Klimaforliket og Nasjonal Transportplan og presiserer at kommunen skal gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Fylkesmannen vurderer bilbruk knyttet til arbeidsreiser som den største utfordringen. Det faktum at areal- og transportpolitikken har blitt skjerpet fra og med 2014 og konvertering av Kolas til boligområde på grunn av innsigelsene fra statlige myndigheter høsten 2014 foreløpig er usikkert, gjør at administrasjonen mener at det har skjedd slike endringer i rettstilstanden at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon begrunnet i likebehandlingsprinsippet på dette tidspunkt. Det er for øvrig uheldig å gi dispensasjoner kun begrunnet i likebehandlingsprinsippet, da dette skaper presedensvirkning og skaper vanskelig håndterbare situasjoner for kommunen. Dette kan man også se av det stadig økende antall bruksendringssaker som innkommer til kommunen. Vegvesenet viser i klagen til sin negative uttalelse, datert , til den første søknaden om bruksendring av eiendommen, som ble avslått. I uttalelsen står det blant annet: Fast bosetting i dette omradet strider mot overordnede retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen frarder derfor kommunen d godkjenne bruksendringen. Statens vegvesen har ved flere anledninger etterspurt den igangsatte reguleringsplanen for området. Det er behov for d klarlegge fi emtidig bruk av dette området og forutsetningene for utviklingen av området. Plan- og bygningsloven 19-2 fjerde ledd lyder som følger: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig velet. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 18-I nr en direkte berort statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssoknaden. I rådmannens alternative forslag til innstilling ved Plan- og miljøutvalgets første behandling av saken, het det blant annet at saken skulle sendes Fylkesmannen for uttalelse før man avgjorde dispensasjonssøknaden. En manglende høring før vedtak blir fattet, manglende vurderinger eller en mangelfull begrunnelse for vedtaket, vil nemlig kunne regnes som en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig, jf. forvaltningsloven 41. I slike tilfeller vil Fylkesmannen i forbindelse med selve klagebehandlingen kunne oppheve vedtaket og sende det tilbake til kommunen for ny behandling. Det følger av forarbeidene at selv om denne type rammer og mål skal tillegges særlig vekt, betyr det likevel ikke at dette er de eneste relevante skjønnsmomenter eller at de alltid skal være utslagsgivende. Her som ellers må kommunen foreta en avveining av de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende. Dispensasjonsadgangen åpner for fleksible og situasjonstilpassede løsninger. I Ot.prp. nr. 32 ( ) pkt er det blant annet uttalt følgende om adgangen til å dispensere fra arealplaner etter den nye plan- og bygningsloven:

5 Instrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er il hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstaende eiendommene. Statens vegvesen påpeker at Kolåsveiens manglende gang- og sykkelvei gjør den uegnet til håndtere myke trafikanter av et omfang fast beboelse av eiendommene i området medfører. Trafikksikkerheten er ikke tilfredsstillende og sikkerheten er sårbar for trafikkøkning. Det bemerkes at dispensasjoner for bruksendringer i dette området foregriper kommuneplanprosessens behov for arealavklaringer for området. Dispensasjoner gjør at kravet om tiltak for gående og syklende før videre boligbygging i området omgås. Det er et absolutt vilkår for gi dispensasjon at hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra eller plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Blir de det har ikke kommunen hjemmel til å gi dispensasjon. Dersom dispensasjonen ikke anses å medføre at aktuelle bestemmelser blir vesentlig tilsidesatt, må det i tillegg foreligge kvalifisert interesseovervekt for ainnvilge dispensasjon. For at vilkret om klart storre fordeler enn ulemper skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn som vedkommende plan eller bestemmelse skal ivareta i det aktuelle omradet. Plansituasjonen Til tross for at det kan være visse fordeler med å innvilge dispensasjoner i Kolas, er det liten tvil om at det foreligger en klar konflikt mellom den reelle bosituasjonen i området og de hensyn som ligger bak både arealformålet som er fastsatt for området, hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og de statlige og regionale rammer og mål som fremgår klart av innsigelsene. Det er en bedre løsning at planen endres i stedet for å gi dispensasjon når den aktuelle delen av kommuneplanen ikke lenger gir uttrykk for onsket utvikling. Gjennom byggesaksbehandling og dispensasjon legges det til rette for ordnede forhold i form av godkjenning av tilfredsstillende VA-løsninger, krav om prosjektering og utførelse av omog tilbygging i henhold til byggteknisk forskrift og krav om tinglysing av pantedokument pålydende eiendommers andel av strøkets kalkulerte veiopparbeidelseskostnader m.v., som tross alt er bedre enn ulovlig beboelse. Det faktum at det allerede er mange helarsbebore i Kolas, bade ulovlig og i henhold til kommunal godkjenning, og stort behov for utbedring av blant annet trafikksituasjonen, vil kanskje kunne fremskynde en regulering med påfølgende krav om opparbeidelse av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene og bedre trafikkløsninger rundt Son sentrum. Det har i tidligere innvilgede dispensasjoner vært et utpreget fokus på individuelle begrunnelser for ønsket mange har for å bosette seg i Kolas. Personlige forhold vil bare helt unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering, og det forutsetter da at slike hensyn er helt spesielle. Forhold knyttet til søkerens person og dens familiemedlemmer skal derfor ikke tillegges avgjørende vekt. Det har også blitt lagt vekt på den reelle situasjonen og det er sett hen til at siden søkerne allerede bor i fritidsboligene, vil det ikke medføre noen realitetsendring i bruk om det gis dispensasjon til bruksendring. Det bemekerkes i den forbindelse at ulovlig beboelse ikke skal kunne brukes som et pressmiddel for å få dispensasjon, men det kreves omfattende oppfolging for arydde opp i alle ulovlige boforhold i kommunen, noe som til nå har vist seg å være utfordrende på grunn av manglende ressurser. Side 5 av 9

6 Arealformålet nåværende fritidsbebyggelse i kommunedelplan Son er fastsatt blant annet av hensyn til at området ennå ikke er tilrettelagt for helarsbeboelse, med vanskelige og farlige trafikkforhold og manglende skolekapasitet. I lovens formålsbestemmelse heter det at loven skal fremme berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til d samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlagfor vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utfores forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkningfor alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt palangsiktige losninger, og konsekvenser for miljo og samfunn skal beskrives. I Plan- og miljøutvalgets vedtak om dispensasjon heter det at tiltaket oppfyller krav fastsatt i TEK 10 og at utvalget derfor ville gi rammetillatelse til diverse byggetiltak, samt bruksendring. Administrasjonens innstilling om avslag første gang saken ble lagt frem for behandling Planog miljøutvalget var utdypende begrunnet i henhold til pbl Det heter i Fylkesmannens dispensasjonsveileder at det er særlig viktig å være oppmerksom på kravet til begrunnelse der hvor et politisk utvalg gar mot administrasjonens instilling. Utvalget mada begrunne sin avwikende oppfatning. Det stilles same krav til begrunnelsens inhold i disse sakene som i de sakene der administrasjonen har begrunnet dispensasjonsvedtaket. Det er uheldig at ikke plansituasjonen og potentisielle konsekvenser av å innvilge dispensasjon ble drøftet nærmere og at vedtaket ikke ble begrunnet. Det følger som nevnt av 19-2 et krav om at dispensasjonsvedtak skal begrunnes. Det er utvilsomt at gjentatte dispensasjoner i strid med planer vil kunne undergrave planenene som styringsverktøy. Dette er uheldig med tanke på den lange prosessen som ligger bak de forskjellige planene. Både av hensyn til demokrati og borgernes deltagelse i planprosessene, samt de hensyn som ligger til grunn ved vedtakelse av nye planer, som for eksempel overordnede mål om bedre klima gjennom fokus på knutepunktbebyggelse, kollektivtransport i stedet for bilbruk og økt trafikksikkerhet for myke trafikanter, gjør at man bør legge til rette for gode løsninger gjennom regulering fremfor enkeltdispensasjoner. Det er klare fordeler ved a sørge for tilfredsstillende skoletilbud og infrastruktur, aetablere gang- og sykkelveier for å unngå farlige trafikksituasjoner, samt vurdere nærmere hvordan kommunen skal håndtere den økende trafikken gjennom Son sentrum før man fortsetter agi dispensasjoner til bruksendring av fritidsboliger i områdene rundt Son. Dette ville også forenklet kommunens behandling av saker i området. Det er for øvrig fortsatt uklart om Kolås i den nye kommuneplanen vil bli avsatt til boligområde. Statens vegvesen presiserer i sin klage at det er Vegvesenet, som forvalter av fylkesvegnettet for Akershus fylkeskommune, som skal ivareta framkommeligheten, trafikksikkerhet og miljøet langs fylkesvegene. Statens vegvesen påklager dispensasjonsvedtaket fordi bruksendringen er i strid med samordnet areal- og transportplanlegging og fordi tiltaket bygger oppunder en spredt utbyggingsstruktur som medfører okt transportbehov og biltrafikk. Økt biltrafikk på fv. 2 kombinert med økt bosetting reduserer trafikksikkerheten generelt, og for gående og syklende spesielt. Vegvesenet mener fast beboelse i området strider mot nasjonale mål for tettstedsplanlegging og klima. Side 6 av 9

7 Plassering av garasjen Klager ved gnr. 153, bnr. 25, Kate Rodin bemerker at plasseringen av garasjen vanskeliggjør en eventuell fremtidig regulering av området med påfølgende oppgradering av veien til kommunal standard og at plasseringen forsterker konflikten med hensynene bak kommuneplanens arealdel. Klager ved gm. 153, bnr. 23, Bente Rasmussen, uttrykker bekymring for at det gis tillatelse til oppføring av garasjen før den pågående tomtejusteringssaken er avgjort og anmoder om at garasjen trekkes lenger inn på tiltakshavers eiendom av hensyn til eventuell fremtidig regulering. 3. ALTERNATIVER Vedrørende eventuelt behov for utvidet avkjøringstillatelse fra Statens vegvesen er det i Vegvesenets uttalelse i saken forrige gang den ble behandlet, datert , lagt til grunn at Revlingasveien er kommunal og at det derfor ikke er behov for utvidet avkjoringstillatelse, safremt kommunen sorger for at frisikten i kryssene mellom Revlingsveien og Kol%sveien tilfredsstiller gjeldende krav før det eventuelt gis tillatelse til tiltak. Det medfører ikke riktighet at Revlingåsveien er kommunal. Veien er privat og det vil derfor være riktig å søke om utvidet avkjøringstillatelse fra Vegvesenet. Veirett og utvidet avkjoringstillatelse Rodin hevder at tiltakshaver ikke har veirett til helårsbolig fordi hytteveien som passerer eiendommen er eiet av klager i full bredde og eiendommen er kun sikret veirett til fritidsbruk. Revlingasveien er videre mest sannsynlig aanse som åpen for alminnelig ferdsel, se Fylkesmannens vedtak 2013/ FM-J, datert g krav om at en byggetomt skal vaere sikret lovlig adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel, pbl. $ Private veier kan være åpne for alminnelig ferdsel, også der det er satt opp bom. Det er som nevnt stilt som vilkår for tillatelse til tiltaket at søker tinglyser et pantedokument som sikkerhet for fremtidige kostnader ved opparbeidelse av adkomstvei til kommunal standard, samt at det avgis erklring for fri avst@else av eventuell fremtidig regulert veigrunn. Snekkerbod Snekkerboden ble opprinnelig omsokt plassert i omrade market med naturtypen rik edellauvskog. Naturtypen er registrert i Naturbase, Miljødirektoratets kartbase for informasjon og natur- og friluftsomrader. Lokaliteten er registrert som svaert viktig (A-verdi) og fungerer som en viktig buffer mot naturreservatet i øst. Søknad om tillatelse til oppføring av snekkerbod i buffersonen er trukket i revidert søknad. Det følger av pbl 29-4 at kommunen skal vurdere om plassering av garasje nærmere enn 4 meter fra nabogrensen kan godkjennes. Det må ses hen til tiltakets virlming på naboeiendommer, samt andre forhold. Av hensyn til de problemer i forhold til fremtidig oppgradering av hytteveien til kommunal standard opprinnelig omsøkt plassering av garasjen ville medført, og siden garasjen faktisk var roten til de største konfliktene med naboene, anmodet administrasjonen søker om å flytte garasjen lenger inn på eiendommen. Søker har nå sendt inn ny situasjonsplan, der garasjen er plassert 7 meter fra kanten av hytteveien. Den nye plasseringen medfører at det ikke vil være nødvendig at hjemmelshavere på eiendommene vest for gnr. 153, bnr. 26 avser tomtearealer ved utbedring av hytteveien i forindelse med en eventuell fremtidig regulering av området. Dette er rimelig av hensyn til hytteeiere som ikke ønsker hverken å bruksendre eller utvide sine fritidsboliger vesentlig. Side 7 av 9

8 Dersom plan- og miljøutvalget i sin behandling av saken finner at klagen er begrunnet og at vilkårene for å gi dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven $ 19-2 likevel ikke er oppfylt, kan et alternativt forslag til vedtak være: Søknaden omgjøres med hjemmel i forvaltningsloven 33, 2. ledd, 2. pkt. Både hensynene bak kommuneplanens arealdel, og hensynene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon innvilges. Fordelene ved å gi dispensasjon anses etter en samlet vurdering ikke å være klart større enn ulempene. Eventuelt kan utvalget som et alternativ til omgjøring og for å unngå nye klagerunder, oversende saken direkte til Fylkesmannen med merknader om ønskede endringer i vedtaket. Da kan et ytterligere alternativt forslag til vedtak være: Vedtaket PLM -52/14 opprettholdes. Det fremkommer ingen opplysninger i klagene som ikke har vært kjent tidligere. INNSTILLING: Saken oversendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. På bakgrmm av dette og på grunn av den reelle situasjonen i dette konkrete tilfellet, bør dispensasjonen kunne opprettholdes, men den helhetlige plansituasjonen og hensynene bak gjeldende bestemmelser, bør drøftes mer utdypende ved eventuelle senere innvilgelser av dispensasjoner. Når det er sagt, og til tross for at det foreligger gode grunner for å omgjøre vedtaket og avslå soknaden om dispensasjon, kan det gjennom klagene ikke sies ha fremkommet nye momenter siden forrige behandling av saken. Det er et klart politisk onske atillate hclårsbeboelse i Kolas. Gjennom byggesaksbehandling og dispensasjon med vilkår legges det til rette for utbedring av bosituasjonen, i forhold til å avslå bruksendringssøknader vel vitende om at det pågår ulovlig beboelse av fritidsboliger i området uten at kommunen har ressurser til å følge opp alle ulovligheter. Det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt, slår særlig ut i saker som omhandler dispensasjon fra arealformål. Det er likevel en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende, og det ikke er skjedd endringer i rettstilstanden eller den generelle praksisen. Administrasjonen mener at de statlige myndighetenes innsigelser til forslag til den nye kommuneplanen, kombinert med at areal- og transportpolitikken har blitt skjerpet gjennom Klimaforliket og Nasjonal Transpmiplan gjør rettstilstanden i form av plansituasjonen så usild<.er at kommunen i utgangspunktet bør avvente innvilgelse av dispensasjoner fra arealformålet i Kolas inntil den nye kommuneplanen er vedtatt og området er regulert. 4. KONKLUSJON Det treffes ikke nytt vedtak. Saken vil bli oversendt til Fylkesmannen med merknader om ønskede endringer i vedtaket. Side 8 av 9

9 BEHANDLING I Plan- og miljøutvalget DEN Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Side 9 av 9 Vedtaket PLM -52/14 opprettholdes. Det fremkommer ingen opplysninger i klagene som ikke har vaert kjent tidligere. Eksp.: Saken oversendes saksbehandler for videre ekspedering. Sjur Authen Rådmann Vestby,