Innkalling møte i Adm. styringsgruppe Inn-Trøndelag

Transkript

1 Innkalling møte i Adm. styringsgruppe Inn-Trøndelag Møtedato: Møtested: Steinkjer Rådhus Hilmar Aleksandersen Tidspunkt: Kl Fravær: Torunn Austheim, Jacob Br. Almlid, Jon Arve Hollekim, Truls Eggen, Morten Aakvik, Nanna Dyrendal, Rolf Bosnes, HTV Snåsa, Anders H Haraldsen, Liv Inger Masdal Næss SAKSLISTE: Koder: O; orientering, D; drøfting, A; anbefaling, V; vedtak Tidsplan Styremøte i Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Styremøte Inn-Trøndelag Skatteoppkreverkontor Styremøte Inn-Trøndelag IKT ASG Helsesamarbeidet i Inn-Trøndelag ASG Inn-Trøndelag ASG Inn-Trøndelag - sakliste 14/53 Referat fra ASG (V) 14/54 Referat fra PSG ( O) 14/55 Referat fra PSG (O) 14/56 Kommunereform og utredningsplikt hva gjør Inn-Trøndelag konkret? (D) 14/57 Samhandling om 1. linjetjenesten i Inn-Trøndelag (V) 14/58 Samhandling om Tekniske tjenester i Inn-Trøndelag (V) 14/59 Prosjektutvikling Smart Grid i Inntrøndelag (A) 14/60 Søknad om støtte til Verrankonferansen 2014 (A) 14/61 Folkedans i grunnskolen (V) 14/62 Diverse samarbeidsområder ønsker om samarbeid (D) 14/63 Oppdatering ByR (O) 14/64 Eventuelt Vel møtt! 1

2 14/53 Referat fra ASG Referat fra felles møte i ASG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Inderøy - Skarnsundet Anders H Haraldsen Deltagere Forfall Jon Arve Hollekim, Inderøy kommune Jacob Br. Almlid, Verran kommune Torunn Austheim, Steinkjer kommune Truls Eggen. Snåsa kommune Morten Aakvik, TV Nanna Dyrendal TV Rolf Bosnes TV Anders H Haraldsen SP-Inn-Trøndelag (Referent) Liv Inger Masdal Næss Helsesamarbeidet Inn-Trøndelag Arnt Ivar Kverndal på sak 14/51 Jørn Ove Heggland - HTV - Snåsa Sak Frist Ansvar 14/46 - Referat fra ASG Vedtatt /47 - Saker til PSG Tatt til orientering /48 - Søknad regionalt Næringsfond Fjordopplevelser Vedtak: Fjordopplevelser tildeles kr fra Inn- Trøndelag Næringsfond til et forprosjekt i forhold til å utrede forretningspotensialet i prosjektet. 14/49 - Søknad Regionalt næringsfond Yogastudio/kjedekons ept 14/50 - Søknad Regionalt Næringsfond Klokkarstu/gallerivirksomhet 14/51 - ByRegionsprogrammet prosjektbeskrivelse/an bud 14/52 - Eventuelt Ingen saker Vedtak: Søknad Ida Knapstad (Varm Yoga) ble vedtatt overført til lokalt fond. Vedtak: Galleri i Klokkarstu i regi av kunstneren Randi Antonsen tildeles kr fra Inn-Trøndelag Næringsfond for å restarte og restrukture gallerivirksomheten i Klokkarstu. Dette for å få et mer profesjonelt drevet galleri og øke inntjeningen og derigjennom sikre en mer forretningsmessig utvikling av egen kunstnerisk virksomhet Presentasjon tatt til orientering 2

3 14/54 Referat fra PSG Referat fra møte i PSG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Steinkjer Anders H Haraldsen Deltagere Forfall Ida Stuberg, Bjørn Skjelstad, Bjørn Arild Gram, Vigdis Hjulstad Belbo, Jon Arve Hollekim, Anders H Haraldsen, Liv Inger Masdal Næss Sak Frist Ansvar Vedtatt 14/29 Referat fra PSG /30 Referat fra ASG (O) 14/31 Referat fra ASG /32 Strategisk Næringsplan Inn- Trøndelag 14/33 Prosjekt «Ansvarlig alkoholhåndtering» (V) 14/34 Status på utredningsarbeid (O) 14/35 Kommunereformen hvor står vi i kommunene (D) Tatt til orientering Tatt til orientering. Merknader: PSG ønsker at felles Tekniske tjenester utredes PSG ser ikke at kommuneproposisjonen inneholder STERKE incitamenter for kommunesammenslåing. PSG er positiv til vekst/mulighetsfokuset og retningen i planen. Det er samtidig et ønske om tydeligere prioriteringer i planen. Det er viktig at vi får ferdigstillt en Regional Næringsplan. Det åpnes opp for orientering i formannskapene. PSG er positiv til regionale nettverk. Arbeidet bør knyttes opp mot de alkoholpolitiske handlingsplanene som finnes i kommunene. Det er viktig å finne rett nivå på arbeidet/arbeidsmengden. Saken oversendes til ASG for konkretisering o Vekst/attføring Rapport framlegges i ASG september 2014 o 1. linjetjenesten Rapport framlegges i ASG september o Tekniske tjenester PSG anmoder om at prosessen starter opp o Inn-Trøndelag Helse og Beredskapshus Orientering i felles formannskap Inn-Trøndelagskommunene ser behovet for en utredning. Det er viktig at kommunene er med på å legge premissene for utredningen. Felles formannskap er en viktig arena for diskusjon om veien videre og vedtak i de enkelte kommunestyrene. 3

4 14/36 Planlegging felles formannskapsmøte (V) Møtet legges til Verraparken. Deles i 2 bolker med lunsj i mellom. Bolk 1: Bolk 2 : Grunnlaget for det eksisterende arbeidet (styringsdokumenete) og status på samarbeidet Kommunereformen sett fra KS og Fylkesmannen. Premisser for en utredning. (gruppearbeid og oppsummering) 14/37 Planlegging fellesmøte med Nytt møte Tema: Innherred Samkommune Konkrete samarbeidsområder (forslag skal foreligge) (V) Ansvar/form på utredningsarbeidet 14/38 Evt. Marin verneplan for Børigin. Utkast til høring fra Fylkesmannen foreligger Inn- Trøndelagskommunene må se på dette sammen. 4

5 14/55 Referat fra PSG mail Referat fra mail møte i PSG for Inn-Trøndelag Møtedato Sted Referent Mail Anders H Haraldsen Deltagere Ida Stuberg, Bjørn Skjelstad, Bjørn Arild Gram, Anders H Haraldsen Forfall Sak Frist Ansvar Tildelte midler til Regionalt/kommunalt næringsfond følger ASG sin innstiling og fordeles på følgende måte 14/39 Fordeling av regionalt/- kommunalt næringsfond Inderøy (Mosvik) Inderøy Verran Steinkjer Kommune Regionalt fond Sum

6 14/56 Kommunereform og utredningsplikt hva gjør Inn-Trøndelag konkret? "Regjeringen vil legge til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med." Regjeringen framdrift har konkret milepæler kommuenen må forjolde seg til: Inn-Trøndelagskommunene (for seg selv)og Innherred samkommune har i 2014 hatt flere møter hvor framtidig samhandling har vært tema. En kort oppsummering fra disse møtene vil kanskje kunne sammenfattes på følgende måte. " Inn-Trøndelag ønsker en felles utredning av kommunestruktur. Samhandlingen med Innherred samkommune (Verdal/Levanger) må revvitaliseres og styrkes" Hvordan konkretiseres dette arbeidet i Inn-Trøndelag? 6

7 14/57 Samhandling om 1. linjetjenesten i Inn-Trøndelag Forslag til vedtak: Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid med samhandling om 1. linjetjenester. Det utarbeides konkrete handlingsplaner for framdrift. Snåsa kommune tas inn i arbeidsgruppen Nytt fra pkt. 7. Saksgang I styringsdokumentet for Inn-trøndelagssamarbeidet er støttefunksjoner, definert som post/arkiv, sentralbord, IKT og fagprogram, utpekt som mulige samhandlingsområder i perioden. Dette følges opp i sak 13/39, som ble presentert for styret i Inn-Trøndelagsamarbeidet Her ble det følgende vedtak vedrørende Inn-Trøndelagssamarbeid på 1.linjetjenester fattet: Det settes ned en interkommunal arbeidsgruppe + TV med Anders Haraldsen som leder. Med utgangspunkt i saksframleggets muligheter (se vedlegg 1) utredes konkret hvilke 1.linjetjenester det er snakk om og hvordan dette kan løses på en kvalitetsmessig god måte. Arbeidsgruppen bes også å vurdere lokalisering av den delen av 1.linjetjenesten som kan samlokaliseres. Mandat og organisering legges fram for ASG i neste møte. Gruppen bør ha som mål å legge fram en innstilling medio desember Det er en premiss at den kommunale identiteten ivaretas. Arbeidet møte 1 Arbeidsgruppen avholdt sitt første møte hvor en primært avklarte det rent formelle i organiseringen av utredningen, forsøkte å tydeliggjøre/konkretisere begrepet 1. linjetjeneste, la et grunnlag for kartlegging av aktivitet og ga hverandre innsikt i dagen situasjon på området i de forskjellige kommunene. (Vedlegg 2 referat fra møtet ) a) Mandat Utrede om samhandling på 1. linjetjenester kan bidra til bedre tjenester for brukerne av tjenestene (innbyggerne/ansatte/råd/utvalg). b) Organisering Anders Haraldsen er prosjektleder og ASG i Inn-Trøndelag er Styringsgruppe. Minimum en fra førstelinje og en fra ledernivået i hver kommune samt en tillitsvalgt fra hver kommune utgjør arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen ledes av Kari Aarnes. Deltagere i arbeidsgruppen har vært/er: Kari Aarnes leder (Steinkjer) alle Randi Myrstad (Steinkjer) - alle Lisa Christiansen (Steinkjer) Samling 2,3,4,5 Jon Olav Heggli (Inderøy) - alle Åse Granlund (Inderøy) - alle 7

8 Roger Sæthre (Inderøy) Samling 1 Aud L Ramberg (Verran) - alle Anita Ulstad (Verran) Samling 2,3,4,5 Rolf Bosnes TV (Steinkjer) Samling 2,3,4 Mona Asp TV Delta (Steinkjer) Samling 2,3,4,5 Nanna Dyrendal TV (Inderøy) samling 3,4,5 Morten Aakvik TV (Verran) samling 3,4,5 c) Oppgaven for arbeidsgruppen Med utgangspunkt i saksframleggets muligheter utredes konkret hvilke 1.linjetjenester det er snakk om og hvordan dette kan løses på en kvalitetsmessig god måte. Arbeidsgruppen bes også å vurdere lokalisering av den delen av 1.linjetjenesten som kan samlokaliseres. d) 1. linjetjenesten Kan i prinsippet ses på 2 måter 1. Primærtjenestene skranke, post, arkiv og telefoni 2. Alle tjenestene som utføres av ansatte i servicetorgene. I første omgang har vi valgt å se på alle tjenestene som utføres av ansatte i servicetorgene e) Kartlegging Arbeidsgruppen ønsket å kartlegge: 1. Henvendelser per telefon 2. Henvendelser i skranke 3. Post 4. Årsverk i tjenesten 5. Kompetanse i tjenesten og ble enige om en måneds registreringsperioden fra til og med (oktober måned) f) Generelle betraktninger/innspill om tjenesten i starten av prosessen Viktig at kommuneidentiteten beholdes Viktig å finne en god balanse mellom "analoge" og digitale kontaktpunkt i 1.linja/brukergrensesnitt "Kraftsamle" det som ikke er i front o Post/scanning o Arkiv Ser at kompetanse blir særdeles viktig framover. Tjenesten er et FAG. Et stort nok fagmiljø er viktig i forhold til utvikling Mulig med felles ledelse Vil evt. bli en diskusjon lokalisering Er et effektiviseringspotensial o Kvalitet o Nye oppgaver o Innsparing 8

9 Arbeidet - møte 2 Hovedfokus i møte 2, , var å kvalitetssikre innkomne data og fortsette dialogen omkring vesentlige forutsetninger for opplevd/målbar kvalitet i 1. linjetjenesten. Registreringer telefon inn: Figur 1 Telefoner inn okt De tre kommunene fikk i oktober til sammen, i snitt, 406 telefoner inn per dag. Med en topp på og et minimum på 303, Dette utgjør i underkant av en samtale per minutt. En videre diskusjon om bemanning må ta utgangspunkt i dette og også innebære en diskusjon omkring kvalitet på tjenesten i form av responstid og om sentralbordet primært skal være et kontaktpunkt for videreformidling eller også kunne gi svar på et nærmere definert sett av spørsmål. Per dato er det kun Steinkjer som registrerer respons/ventetid på telefon. Rent praktisk vil tjenesten kunne løses uavhengig av lokasjon. Registreringer oppmøte skranke: 9

10 Figur 2 Registrerte oppmøte i skranke De tre kommunene fikk i oktober til sammen, i snitt, 158 "oppmøter" i skranken per dag. Med en topp på 202, og et minimum på 113, En videre diskusjon bør knyttes opp mot skrankefunksjonen som en del av den kommunale identiteten (det analoge møtepunktet) og en eventuell satsing på å videreutvikle digitale svarløsninger. En kan vanskelig se for seg at skrankefunksjonen kan samlokaliseres med den nåværende kommuneinndelingen. Registrering antall innkomne brev og e-poster til journalføring. (noe usikkerhet med registreringskvaliteten) Figur 3 Registrerte journalposter 10

11 I snitt ble det registret 621 journalposter per dag i oktober Steinkjer utgjør godt over 80%. En videre diskusjon bør dreie seg om hvordan en best kan sørge for en effektiv og kvalitetsmessig god dokumentasjonssikkerhet. Rent praktisk er dette lokasjonsuavhengig, men per dato setter arkivloven begrensninger. "Organisasjonskart" I etterkant av de 2 arbeidsmøtene er det gjort et forsøk på å kategorisere 1.linjetjenestens arbeidsoppgaver. En måte å se det på er å se på hvilke "grupper" de ansatte yter service overfor. Ser her for seg 3 målgrupper Innbyggerne og de ansatte i kommunen Kommunens råd og utvalg Dokumentene Til å betjene disse funksjonene har kommunene til sammen 15,1 årsverk. Særlig Inderøy har hatt utfordringer med å dele sine 3,6 årsverk på områdene. Men, ikke overraskende, er det telefon/skranke og post/dokumenthåndtering som er de bemanningskrevende områdene. Dette er også de områdene, minus skranke, som det rent praktisk er lettest å samordne. Registrering årsverk: Arbeidsområder Oppgaver Steinkjer Inderøy Verran 1)Ansatte/innbyggere Skranke/telefon 2,7 1,0 Inter/intranett 0,7 2)Råd/utvalg (sekretær) 1,3 0,3 3)Dokumentbehandling Post 2,1 1,2 Journalf./scanning 1,0 Avsl. Sak 0,5 Innsyn 0,4 Fagsystemet 0,3 Sum 9,0 3,6 2,5 15,1 11

12 En videre diskusjon bør ta utgangspunkt i hvilke kvalitetsmessige forventninger som stilles til tjenesten. Kvantitative forventninger som responstid, tid før journalført og gjenfinnbarhet. Kvalitative forventninger som opplevd service og svarkvalitet. Som det ble sagt i starten er det svært viktig å ha med seg at tjenesten er et fag og at kvaliteten på utøvelsen er svært viktig for kommunenes omdømme. Det er derfor også vesentlig at en setter fokus på medarbeidernes kompetanse og deres mulighet for kompetanseutvikling i gode fagmiljø. Registrering av kompetanse Verran: 2,5 årsverk Realkompetanse 1-årig bedriftsøkonomisk utdanning Inderøy: 3,6 årsverk Realkompetanse 15 studiepoeng serviceledelse Kommunaløkonomi Ledelse Steinkjer: 9,0 årsverk Realkompetanse Arkivfaglig kursing Serviceledelse IKT utdanning og kursing i ephorte Ledelse Som en ser av en enkel kompetansekartlegging består tjenesten primært av medarbeidere som har realkompetanse. Med andre ord medarbeidere som over tid har bygget sterk kompetanse gjennom løsning av konkrete arbeidsoppgaver og intern dialog. Det er etterhvert formalisert kompetanseutveksling mellom kommunene. I det videre arbeidet kan det ses på om et dokumentsenter kan være en rett løsning for samarbeidet. 12

13 Møte 3 eksursjon til Inntrøndelag samkommune's dokumentsenter Et interessant og godt møte med ledere og noen ansatte på Innherred Samkomunes dokumentsenter. Oppsummert i 4 "Oppdagelser" Det utfører stort sett de samme oppgaver som vi gjør De har et tett samarbeid med IKT De har ikke klart å samlokalisere alt. Det er personer/ressurser ute i kommunene som utfører oppgaver De bemanner ikke service torget i hele kontortiden Møte 4 med fokus på kvalitet Etter 4 arbeidsmøter og arbeid i mellomperiodene begynner en å se utfordringene tydelig. En er dermed bedre i stand til å beskrive prosjektet og dets faser: 1 Identifisere 1. linjetjenestens arbeidsoppgaver (områder 1. linjetjenesten må være kommunens eksperter på), struktur og ressurser 2 Identifisere sentrale dilemma 3 Bestemme kvalitetskriterier 4 Velge organisering og lokalisering 1 Identifisere 1. linjetjenestens arbeidsoppgaver, st ruktur og ressurser Modellen under har som mål å identifisere vesentlige faktorer i prosjektet: Prosjektet må forberede 1. linjetjensten på en framtid hvor brukerne stiller større responskrav til tjenesten. o Svartid o Svarkompetanse o Innsynsmuligheter 13

14 Prosjektet har identifisert 2 kjernefaktorer 1. Tjenestens serviceholdning 2. IKT i. Infrastruktur 1. Kapasitet 2. Telefonløsning ii. Programvare 1. Ephorte 2. Hjemmeside Per dato ser det ut til at vi kan identifisere 4 hovedarbeidsoppgaver og 2 andre viktige oppgaver 1. En skal betjene innbyggerne og ansatte gjennom: a. en skranketjeneste b. telefoni 2. En skal betjene innbyggerne og ansatte gjennom inter/intranett (hjemmesider) har valgt å se på dette som egen utfordring for å tydeliggjøre viktigheten som informasjonskanal i framtid. 3. En skal betjene råd og utvalg 4. En skal sørge for lovmessig (offentlighetslov/arkivlov) lagring/gjennfinning av dokumenter (post/sak) I tilleg må 1. linjetjensten (eller andre) handtere: o Brukerstøtten på fag/saksprogrammet (Ephorte) o En varierende restanse på arkiv 2 Identifisere sentrale dilemma hvor "svaret" kan gi føringer. Tilstedeværelse (skranketjeneste) kontra andre løsninger. Tydeliggjort gjennom åpningstid og bemanning i skranke. 14

15 Formidlingstjenste kontra svartjeneste. Tydeliggjort gjennom forventninger til medarbeidernes "saks"- kompetanse. Påvirker også responstid på telefon/skranke Proaktiv kontra "treg" med elektroniske løsninger. Eksemplifisert gjennom digitale interaktive løsninger. Sentralisering kontra distribuerte tjenester. Eksemplifisert krav til bemanning i den enkelte kommune. Bemanning i 1. linja. Eksemplifisert med tjenestens kostnader 3 Bestemme kvalitetskriterier Per dato har vi sett på kvalitetskriterier på 3 av områdene. 15

16 OBS! Når det gjelder brukerstøtten på Ephorte og handtering av eventuell restanse på arkiv må vi se nærmere på dette. Restansene på arkiv er svært forskjellig i de respektive kommuner. Generelle kvalitetskriterier som vil innvirke på ressursbruk. Åpningstid skranke lik kontortid. Svartid på telefon på under et minutt Svartjeneste som oppdaterer om hendelser, skriftlig korrenspondanse i saker og som videresender kontaktinformasjon Ferdigbehandling (journalført) av post samme dag som den kommer inn. Ephorte er arkivet! Post ut samme dag fortrinnsvis elektronisk (krav ) Utarbeidelse av protokoller fra møter samme dag som møtet er gjennomført (tilgjengelig neste dag) Innsynssvar lik lovkravet ( 3 dager ) lov å levere bedre enn kravet! OBS! også kvalitetssystemet EQS publik. Ephortehjelp/svar samme dag med fokus "hjelp til selvhjelp" Elektronisk søknadsmulighet og tilbakemelding på høringer ol på hjemmesiden som hovedregel 16

17 Oppdatert hjemmeside med lett tilgang ut fra søknadsfrister ol En ambisjon om å ha like verktøy/systemer og utvikle like rutiner for eksempel arkiv. Gjelder også telefoni. Gjelder 1. linjetjenesten Ivareta de som ikke per dato ikke er "elektronisk" 5 Velge organisering (og lokalisering) Slik arbeidsgruppen ser det per dato er det 5 måter å organisere 1. linjetjenste n på i Inn-Trøndelag. Hvor hovedskillet går mellom en organisering i 1 enhet eller ikke. Om en velger å ikke organisere i 1 enhet vil det allikevel være mulig å samlokalisere enkelte deler av 1. linjetjenesten En organisering 1 enhet vil i seg selv ikke nødvendiggjøre samlokalisering. 1. Ingen endring hver kommune tar sitt 1.linjeansvar. 2. Ingen organisatorisk endring. Men funksjoner som dokumentsenter, telefoni og hjemmeside legges til enkeltkommuner (vertskommuner) 3. Organiseres i 1 enhet med. som vertskommune. 1. linjetjenesten utvikles derfra. Enhetens ansvar at enkeltkommuners behov dekkes. 4. Organiseres i 1 enhet med.. som vertskommune. Samlokalisering av: 1. Telefoni 2. Dokumentsenter (post/sak) 3. Hjemmeside 5. Organiseres som 1 enhet. Alle funksjoner sentraliseres 6 Videre prosess Etter behandling i ASG sendes rapporten ut til kommunene som grunnlag for et nytt møte etter ferien. I dette møte vil fokus være organisering og lokalisering. Det oppleves som vesentlig at vi bruker til til forankring og dialog med de ansatte. Og dermed opprettholder den gode dialogen som har vært. Gruppen må også etter hvert invitere Snåsa inn i prosessen. 7 Oppsummering av kommunenes innspill på organisering 17

18 Kommunene ble i mail av "utfordret" på deres ståsted i forhold til organisering og eventuell lokalisering av 1. linjetjenesten i Inn-Trøndelag med utgangspunkt i følgende trinnmodell. Dette ble oppsummert i møte Ingen av kommunene ga i møtet uttrykk for at de på nåværende tidspunkt ønsket å bevege seg til nivå 3 organisering i 1 enhet. Det oppleves nødvendig å gjøre ytterligere konsekvensutredninger i forhold til cost/benefit - økonomi, bemanning og lokalisering. Fagforbundet i Steinkjer har også kommet med et innspill hvor de konkluderer med at de ønsker at Steinkjer kommune tar ansvar for sine egen 1. linjetjeneste. Hovedsakelig begrunnet med at en utflytting av tjenster vil gi et dårligere tilbud for kommunens innbyggere. Det er imidlertid stor entusiasme for å fortsette den gode samhandlingen mellom kommunene på 1.linjetjenster. Dette innebærer også muligheten for å bevege seg opp på nivå 2. samlokalisere funksjoner til enkeltkommuner. Dette kommer tydeligst frem i forhold til telefoni og hjemmeside. Det til dels omfattende utviklingsarbeidet som foregår i Inn-Trøndelag er oppsummert i tabellen nedenfor. Status for samarbeidsområder i førstelinjearbeidet Område Status Kommentarer Hjemmeside Felles publiseringsgruppe for alle 3 kommuner med faste treff fra høsten 2014 Treff har som målsetting å gå gjennom kriterier for nasjonal vurdering, utvikle klikkbare organisasjonskart ol med undermenyer, bistå hverandre i utvikling av hjemmesidene, lage enkle skjema. (For digitale skjema 18

19 Intranettsider Sentralbord Servicetorg Papirpost Steinkjer v IKT og kan også legge ut informasjon/ meldinger på Verran og Inderøys intranett Oppgradering av telefonsystemet Trio er under arbeid Møter om fagutvikling avholdt i Venter på Inderøy for neste møte. Har utarbeidet felles servicemål Mottas og handteres i hver kommune. Skannerprosessen i Inderøy er under endring. inkl. skjemamotor betaler Steinkjer kr til kommunalforlaget. Verran og Inderøy abonnerer kun på noen skjema) Investering avsatt på IKTs investeringsbudsjett. Atea jobber med oppgraderingen som anses å kunne foretas sent høsten Pr i dag kan kun Steinkjer betjene Inderøys sentralbord fra en pc. Målet er at kommunene kan betjene hverandres sentralbord. Kan fungere som alternativ til større konferanser dersom det blir godt organisert Pix Edit programmet må oppgraderes på skannerne. Det gjøres etter at innstallasjon av ny versjon av ephorte er på plass. Det er dialog om oppfølging mellom Inderøy og Steinkjer. Post på e-postmottak Mottas og handteres i hver kommune Journalføring Foretas i hver kommune Det er mulig å gi de som trenger det/ får fellesoppgaver tilgang til flere kommuners arkivbase. For å åpne for annen arbeidsform enn at hver kommune utfører sitt arbeid, må det lages felles rutiner. Innsyn Avslutning av saker Betjenes av hver kommune Foretas i hver kommune Arbeid med felles rutiner påbegynnes samtidig som ny ephorteversjon blir installert, dvs fra høsten 2014 Saksbehandling Oppdatering av ephorte Foretas i hver kommune. Skal det lages felles saksfremlegg, sendes det fra den saksbehandler som skriver saken til rådmann i hver av kommunene En større oppdatering i alle tre kommuner er planlagt denne høsten. Fagapplikasjonsansvarlig i Steinkjer har nå rollen som koordinator for alle tre kommunens arbeid i 19 Kostnadene er innarbeidet i IKTs investeringsbudsjett

20 Nett post Møtesekretær Nettbrett og programvare for politikere Informasjonssikkerhet oppdateringsprosessen Avklart at Steinkjer er startkommune som del av Digitale Trøndelag Utføres i hver kommune Vi bruker samme programvare og kan i praksis bistå hverandre i forog etterarbeid Det planlegges gjennom IKT Inn- Trøndelag at alle tre kommuner har samme løsning På nettbrett og program Ny håndbok som kan brukes for alle tre kommuner under utarbeidelse i Steinkjer Datasikkerhetsdokumenter underdokumenter til denne Oppstart tidlig 2015 for Steinkjer Ikke tatt initiativ til et slikt samarbeid ennå, da saker ofte blir avklart sent, og dialog mellom rådmann og den som publiserer i ephorte er påkrevet. Kan være aktuell ved akutt sykdom e.l., og blir enklere å handtere når/ hvis nettbrett og publisering her blir likt i alle tre kommuner. Forutsetter også arbeid med felles rutiner. Er tatt inn i IKTs investeringsbudsjett for Arbeidsgruppe nedsettes høsten 2014 Implementering påbegynnes i oktober 2014 Forslag til vedtak: Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid med samhandling om 1. linjetjenester. Det utarbeides konkrete handlingsplaner for framdrift. Snåsa kommune tas inn i arbeidsgruppen. 20

21 14/58 Samhandling om Tekniske tjenester i Inn-Trøndelag Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune 21

22 Innledning Strategi for Inn- Trøndelagsregionen har konkrete forslag til samarbeidsområder/utredninger i planperioden Her nevnes bla: 3. Tekniske tjenester a) Byggesaker b) Oppmåling c) Teknisk drift 4. Planarbeid a) Landbruk b) Miljø (strandsone) c) Næring (strategi/areal) Administrativ styringsgruppe (ASG) i Inn-Trøndelagssamarbeidet har i møte behandlet et notat utarbeidet av plan- og utredningstjenesten i Steinkjer kommune v/per Morten Bjørgum. I møtet ble følgende vedtak fattet: "Steinkjer kommune, ved PM Bjørgum, bes komme tilbake til ASG med en spisset plan hvor en er tydeligere på gevinstpotensialet kvalitetsmessig og økonomisk. ASG ønsker som konsekvens et forslag til prioritering av samarbeidsområder med konkret forslag til organisering". Prosjektplanen er basert på at både tekniske tjenester (byggesak, oppmåling, teknisk drift) og landbruks- og miljøforvaltning vurderes. For å kunne gi et kvalifisert forslag til prioritering av samarbeidsområder, anses det nødvendig å først gjennomføre en kartleggingsfase i kommunene. Dette for å avklare status i dag, både med hensyn til tilgjengelige ressurser, oppgaver, personell mv. Dette foreslås gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse. Se vedlegg for forslag til spørsmålsstillinger. Tekniske tjenester Det foreslås å definere tekniske tjenester til de rene forvaltningsoppgavene (byggesak og oppmåling) i denne utredningen, og ikke vurdere teknisk drift (veg, vann, avløp mv) i dette prosjektet. Driftstjenestene har helt andre utfordringer og rammebetingelser for samarbeid enn forvaltningstjenestene byggesak/oppmåling og landbruk/miljø, og behandles trolig best i et eget prosjekt om de skal vurderes. Planarbeid 22

23 Overordnet planlegging (kommuneplanlegging) og detaljplanlegging (område- og detaljregulering) er i dag organisert forskjellig i kommunene. Styringsgruppa må avklare om planlegging helt eller delvis skal være en del av prosjektet. Alle kommuner må ha noe planleggingskapasitet, og det kan derfor være riktig å ikke tenke samarbeidsløsninger innen dette fagområdet. Alternativt kan det skilles mellom overordnet planlegging og detaljplanlegging. Landbruk forstås som landbruksforvaltningen, dvs. kommunens landbruks- og miljøforvaltning. Gevinstpotensiale: Bedre kvalitet og leveringstrygghet på tjenestene: Flere av de aktuelle fagområdene er i dag "one-man-show" i de minste av kommunene. Stillingsressursene er tilpasset saksomfang, det betyr at det i de minste kommunene er mye kombinertstillinger der en person skal dekke et antall fagområder. Denne situasjonen utgjør en risiko både mht. kvalitet og leveringstrygghet. En gjør seg svært avhengig av enkeltpersoner som forventes å ha topp fagkompetanse innen en rekke fagområder. En større enhet vil ha tilgang til bredere fagkompetanse, og vil ha en slik størrelse at det også er tilgjengelig ledelsesressurs i forhold til oppfølging og kvalitetssikring. Ressurs til kvalitetssikring både faglig, forvaltningsmessig og juridisk er viktig for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet og forvaltningens omdømme. Dagens organisering er sårbar mht. kvalitet og leveringstrygghet gjennom at det er en eller et lite antall personer i hver kommune som behersker "sitt" fagfelt. I noen tilfelle kan tjenesten nærmest kollapse om enkeltpersoner slutter. Samtidig er det konkrete krav til saksbehandlingstid for eksempel innen byggesak, der det også varsles skjerpa krav nå. Felles miljø- og landbruksforvaltning i Midtre Namdal ble evaluert av TFOU i Av deres funn nevnes: Samlokalisering, gode strategier og samordning av ressurser har ført til økt kompetanse, kapasitet og et sterkt landbruksmiljø Kvalitet i saksbehandlingen er bedre i følge informantene Bedre tjenester med mindre ressursbruk (færre stillinger) enn før Evaluering av Innherred samkommune (TFOU 2007:1) viser tilsvarende resultater. Større fagmiljø kan bedre rekrutteringen Det registreres at det ikke alltid er lett å rekruttere fagfolk til ledige stillinger i kommunene innen de tradisjonelle ingeniørfagene. En felles enhet med et felles fagmiljø vil lettere kunne rekruttere 23

24 nyutdannede og/eller fagpersonell med annen aktuell kompetanse. Dette siden enheten allerede har en basis av kompetanse. For eksempel vil en kunne rekruttere nyutdannede og/eller ingeniører med utenlandsk utdanning og erfaring, for deretter å lære disse opp i forvaltning og norsk regelverk. Bedre muligheter mht. klagebehandling, kontroll og tilsyn- styrket rettssikkerhet for innbyggerne En større enhet vil ha mulighet for en viss spesialisering blant annet i forhold til klagebehandling, kontroll og tilsyn. Det vil også være bedre muligheter for intern kvalitetssikring. Totalt sett kan dette gi bedre tjenester for innbyggerne. Kontroll og tilsyn i byggesaker er et nasjonalt satsningsområde der kommunene nå har utvidet plikt til gjennomføring og rapportering. Reduserte kostnader gir reduserte gebyrer Mange av oppgavene som utføres bla innen byggesak og oppmåling, er gebyrfinansiert mer eller mindre fullt ut. Det vil trolig være stordriftsfordeler knyttet til bla utstyrskostnad (eks oppmålingsutstyr) og programvare/lisenskostnader. Også personellkostnaden kan det være knyttet reduserte kostnader til, idet en større enhet bedre vil kunne "treffe" med stillingsstørrelser enn med dagens organisering. En felles organisering av byggesak /oppmåling vil trolig fordre felles gebyrregulativ (jfr renovasjon) i deltakerkommunene. Disse tjenestene skal i utgangspunktet kunne gebyrfinansieres 100 %, dvs at kommunene ikke skal ha noe "utlegg" til disse tjenestene, med mindre de er tillagt/tillegges funksjoner som ikke er en del av gebyrregnskapet. 24

25 Organisering: Arbeidet organiseres med en styringsgruppe og en interkommunal arbeidsgruppe. ASG Inn- Trøndelag er prosjektets styringsgruppe. Arbeidstakerorganisasjonene er fast representert i ASG. Arbeidsgruppa består av: To personer fra hver kommune, hvorav en enhetsleder eller tilsvarende En tillitsvalgt fra hver av kommunene Prosjektleder Per Morten Bjørgum Steinkjer Verran Inderøy Snåsa Mandat: Arbeidsgruppa får følgende mandat fra ASG: Utrede status per i dag for forvaltningstjenestene innen tekniske tjenester (byggesak og oppmåling) og landbruk (landbruk og miljø) Utrede aktuelle samarbeidsformer og løsninger, herunder også organisering, dimensjonering og lokalisering for de nevnte tjenestene Identifisere og foreslå samarbeidsområder i prioritert rekkefølge Utarbeide konkret forslag til samarbeid mht organisering, dimensjonering, lokalisering mv. 25

26 Prosjektplan: 1. Kartlegging av status Fase 1 av prosjektet er en kartlegging av dagens status. Dette foreslås gjennomført ved hjelp av questback eller tilsvarende nettbasert verktøy. Målgruppe for kartleggingen vil være fagansvarlige (enhetsledere) for byggesak, tekniske tjenester og landbruk i kommunene. Formål med kartleggingen er å finne et omforent utgangspunkt for status i dag mht ressurser, saksmengde, kvalitet, klagesaker, tilsyn mv. Noe statistikkopplysninger kan hentes fra KOSTRA, men erfaringsmessig får en bedre kvalitet på materialet ved å gjennomføre egen kartlegging. Det er også mange sentrale spørsmål som ikke KOSTRA svarer på. For foreløpig versjon av spørsmålene- se vedlegg Bearbeiding av data- vurderinger Bearbeiding av data vil omfatte analyse av datasettet fra kartleggingsfasen. Videre vil denne fasen omfatte vurderinger av kvalitet og kvantitet, oppfyllelse av myndighetskrav mv. Arbeidsgruppa vil være sentral i arbeidet med bearbeiding og vurdering av datasettet. 3. Alternative organiseringsformer og lokalisering Alternative organiseringsformer jfr. dagens organisering drøftes, med hovedvekt på vertskommunemodellen som er den vedtatte foretrukne organiseringsformen i Inn- Trøndelagssamarbeidet. Aktuelle organiseringsformer kan være: Vertskommune med/uten felles politisk nemnd interkommunalt selskap (IKS) tjenestekjøp mellom to eller flere kommuner Samkommuneorganisering vurderes som uaktuell basert på signaler fra sittende regjering om at denne organisasjonsformen vil bli avviklet. Alternativer for lokalisering skal vurderes, og det skal anbefales en løsning fra arbeidsgruppa. Alternativer kan være: Desentralisert i alle kommuner hele tida Delvis desentralisert (faste "utekontordager") Sentralisert til ett (evt to) kontorsted 4. Kvalitetsmessige og økonomiske vurderinger Her vil kvalitetsmessige og økonomiske vurderinger knyttet til samarbeid om aktuelle tjenester bli drøftet nærmere. 26

27 Sentrale spørsmål vil være: Oppfyller dagens organisering myndighetskrav til tjenestene? Har en med dagens organisering tilgang til rett og nok fagkompetanse? Vil en felles organisering gi bedre kvalitet på tjenestene til innbyggerne? Vil en felles organisering gi en økonomisk gevinst for kommunene og/eller innbyggerne Basert på omfanget av saker, årsverk i dag og andre faktaopplysninger fra fase 1, skal denne fasen også munne ut i et forslag til dimensjonering (personell og økonomi) på en eventuell felles tjeneste. Videre forslag til organisering inkludert behov for delegering, felles forskrifter mv. Innhenting av erfaringstall fra sammenlignbare samarbeid som allerede er i drift, vil inngå i denne fasen. 5. Prioriterte samarbeidsområder med konkret forslag til organisering Basert på resultatene fra de 4 første fasene, vil arbeidsgruppa utarbeide konkret forslag til hvordan tjenestene kan organiseres i fellesskap. I dette ligger både organiseringsmodell, dimensjonering og fysisk lokalisering av tjenestene. Det bør her vurderes hvorvidt byggesak/oppmåling og landbruk/miljø foreslås organisert som ett eller to samarbeid og med samme eller forskjellige vertskommuner. Arbeidsoppgaver/skisse til framdriftsplan # Oppgave Ansvarlig Frist 1 Vedtak om iverksetting av prosjektet- mandat ASG 2 Informere ansatte, ledere og tillitsvalgte om prosjektet og mandat Kommunene snarest Vurdere om det gjennomføres formell drøfting 3 Kartlegge status PMB Arbeide med rapporten Arbeidsgruppa 5 Ferdig rapport Arbeidsgruppa

28 Questback tekniske tjenester og landbruk Byggesak Årsverk og kompetanse: 1. Antall årsverk avsatt til byggesaksbehandling i Kompetanse medarbeidere Byggesaker: Mastergradsnivå/minst 5 år høyere utd.antall: Bachelornivå/minst 3 år høyre utd. antall: Annet: antall: 1. antall mottatte søknader 20-1 i Antall mottatte søknader 20-2 i Antall administrative vedtak i Antall politiske vedtak i antall avslag på søknader i Antall mottatte klager på vedtak i Benytter Byggsøk i dag (ja/nei) Saksbehandlingsgebyr: 1. Gebyr for standard enebolig (jfr kostradef) i kr. 2. Gebyr for landbruksbygning 600 kvm i kr 3. Gebyr for garasje 45 kvm i kr 4. Gebyr for dispensasjonsbehandling med høring i kr. 5. Kreves det inn gebyr for behandling av søknader som får avslag? Ja/nei 6. Benyttes overtredelsesgebyr som virkemiddel i ulovlige byggesaker? Ja/nei 7. Ilegges det overtredelsesgebyr ved etterfølgende søknad o.lign. ja/nei Bygningsmyndighetens tilsyn 1. er det utarbeidet strategi for tilsyn i byggesaker (Jfr SAK 15-1) ja/nei 2. Hvor mange tilsyn (jfr SAK 15-1) ble gjennomført i 2013 antall 3. Er det innsendt rapport angående gjennomførte tilsyn (SAK 15-1) i 2013? Ja/nei Kart og oppmåling: Årsverk og kompetanse: 28

29 1. Antall årsverk avsatt til oppmåling og matrikkelføring i 2013 antall 2. Kompetanse medarbeidere Mastergradsnivå/minst 5 år høyere utd.antall: Bachelornivå/minst 3 år høyre utd. antall: Annet: antall: 3. Antall medarbeidere som er godkjent matrikkelfører antall Saker: 1. Antall mottatte rekvisisjoner i 2013 antall 2. antall gjennomførte matrikkelforretninger i 2013 antall 3. antall utstedte matrikkelbrev i 2013 antall Kart: 1. Nettbasert kartportal for innbyggerne i drift (ja/nei) 2. Digitalt planregister på nett i drift (ja/nei) Landbruksforvaltning (jord- og skogbruk, miljø og utmark) Årsverk og kompetanse: Saker: 1. Antall årsverk innen landbruksforvaltning i 2013 antall 2. Kompetanse medarbeidere Mastergradsnivå/minst 5 år høyere utd.antall: Bachelornivå/minst 3 år høyre utd. antall: Annet: antall: 1. Antall søknader om produksjonstilskudd mottatt i Antall RMP- søknader mottatt i Antall gjennomførte kontroller produksjonstilskudd i Antall søknader om konsesjon ved erverv mottatt i Antall gjennomførte resultatkontroller skogkultur i Antall søknader motorferdsel mottatt i Antall vedtak motorferdsel gjort av servicetorg i Antall vedtak motorferdsel gjort av saksbehandler/adm i Antall politiske vedtak motorferdsel i 2013 Saksbehandlingsgebyrer: 1. Gebyr for behandling av konsesjonssak i Gebyr for behandling av delingssak jordloven i

30 14/59 Prosjektutvikling Smart Grid i Inntrøndelag Tilsagnsbrev Søknadsår 2014 Støtteordning Inntrøndelag regionalt næringsfond Tittel Prosjektutvikling Smart Grid i Inntrøndelag Søker Nextcon AS Gyldig til dato Arkivsak Tilsagnsnr Status Under behandling Saksbehandler gunn.tangstad (Gunn Tangstad) E-post gunn.tangstad@steinkjer.net Mobil Vurdering Prosjektet handler om å utvikle "Living labs" (familier som bor i hus), og "Demo" for å kommersialisere rundt fasiliteter og funn i dette arbeidet. Videreføring av regionale effekter av Arena Smart Grid, der det nå jobbes videre i en klynge av 60 bedrifter. Det som er viktig nå er å koble kommunene og bedrifter som utviklingsaktører og IFU/OFU prosjekt. Mulighetsbeskrivelse og kobling av aktører, finansiering, slik at regionen gjøres i stand til økt verdiskaping innenfor dette området. Vi opplever at målet med prosjektet er å bygge en struktur/organsiering rundt kommersialisering rundt "Living labs" slik at man får et koordinert og offensivt innovasjonssystem i NT innenfor området, og prosjektet skal muliggjøre inngripen mot Innovasjon Norge og NTFK for videre finansiering. Forslag til vedtak Næringsmedarbeiderne i Inn-Trøndelag innstiller på at prosjektet får tildelt inntil 50% av omsøkte midler inntil kr over to år. Finansieringskilder Innvilgetbeløp Søknadsbeløp Finansieringskilde År Ramme/budsjettomr. Beløp Tilskudd Tilbakeført 30

31 2014 Intr Reg Intr Reg Sum finansieringskilder Prosjektbeskrivelse Kort beskrivelse Etablere en plattform i form av en Living Lab for prosjektutvikling og pilotering av nye produkt- og tjenesteidéer. Denne inkluderer arenaer for utvikling av demoer og visning av nye produkter og tjenester i Inntrøndelag. Realisering av nettverk og kompetanse som er utviklet ifm Arena Smart Grid Services og Regionale effekter av Smart Grid - slik at regionen gjøres i stand til å ta ut økt verdiskaping. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Smart Grid teknologien er en ny industriell tilnærming ikke bare i Norge men i verden forøvrig. Smart Grid står for framtidas kraftsystem som tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måle og styresystemer. Utnyttelsen av systemet henger sammen med bla innføringen av AMS (avanserte måle- og styringssystemer), en prosess som innebærer gradvis etablering i norske husholdninger fram mot I Steinkjer er DEMO Steinkjer allerede etablert med 772 pilotbrukere i et nasjonalt utviklingsprosjekt for nye smarte løsninger for måling og bruk av elektrisk kraft. DEMO Steinkjer fungerer som en living lab - der det er mulig teste ut nye løsninger for måling og bruk av energi. I 2011 etablerte 15 ambisiøse initiativtakere klyngeprosjektet Arena Smart Grid Services (ASGS) på Steinkjer. Klyngen har en målsetting om å legge til rette for at medlemmene skal kunne ta ut de kommersielle effektene av forsknings- og utviklingsarbeidet som gjøres i forbindelse med at Smart grid teknologiene settes ut i praksis. Prosjektet har så langt bidratt til å utvikle og evaluere over 100 prosjektidéer. For Inntrøndelagsregionen er det viktig at en gjøres i stand til å ta ut ringvirkingseffektene basert på potensialet som kjerneaktivitetene har gitt. I praksis innebærer dette at Inntrøndelag kan utvikle ny næringsvirksomhet og nye bedrifter basert på den nye kunnskapen og kompetansen som gjøres tilgjengelig i regionen. Den offentlige delen av regionen vil kunne ta ut betydelige effekter gjennom en offentlig sektor med forsterket fokus på innovasjon og utvikling, som i praksis tas ut som nye og mer effektive og bærekraftige tjenestetilbud til befolkningen. Mål 31

32 Involvering og påkobling av Inntrødelagsregionen; både privat næringsliv og offentlig sektor. Prosjektet skal vise fram potensialene som Smart Grid satsingen i regionen gir - gjennom formidling til administrativ/politisk ledelse og næringsforum/utviklingsapparatene i kommunene. Det vil være et særlig fokus på kommunene Inderøy, Verran og Snåsa - for å etablere den samme forankring/eierskap som en finner i Steinkjer kommune i dag. Prosjektet vil gjennom dette realisere nettverk og kompetanse som er utviklet ifm Arena Smart Grid Services og Regionale effekter av Smart Grid. Dette skal gi regionen et sterkere fundament og et bredere eierskap - slik at Inntrøndelag kan utvikles til en Living Lab region. Nye produkter og tjenester som muliggjøres gjennom Smart Grid krever nytenking ifht utprøving og testing. Living lab er et sentralt vekrøy i innovasjonssystemet rundt Smart Grid. Et viktig prosjektmål er å sikre ny finansiering for videreutvikling og forsterking av påstartede aktiviteter i denne regionen. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil Søker/prosjekteier Nextcon AS Jakob Weidemanns gt 9 Kontaktperson Ivar Blikø Jakob Weidemanns gt 9 Prosjektleder Ivar Blikø Jakob Weidemanns gt STEINKJER STEINKJER STEINKJER Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Smart Grid teknologien er en ny industriell tilnærming ikke bare i Norge men i verden forøvrig. Smart Grid står for framtidas kraftsystem som tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måle og styresystemer. Utnyttelsen av systemet henger sammen med bla innføringen av AMS (avanserte måle- og styringssystemer), en prosess som innebærer gradvis etablering i norske husholdninger fram mot I Steinkjer er DEMO Steinkjer allerede etablert med 772 pilotbrukere i et nasjonalt utviklingsprosjekt for nye smarte løsninger for måling og bruk av elektrisk kraft. DEMO Steinkjer fungerer som en living lab - der det er mulig teste ut nye løsninger for måling og bruk av energi. I 2011 etablerte 15 ambisiøse initiativtakere klyngeprosjektet Arena Smart Grid Services (ASGS) på Steinkjer. Klyngen har en målsetting om å legge til rette for at medlemmene skal kunne ta ut de kommersielle effektene av forsknings- og utviklingsarbeidet som gjøres i forbindelse med at Smart 32

33 grid teknologiene settes ut i praksis. Prosjektet har så langt bidratt til å utvikle og evaluere over 100 prosjektidéer. For Inntrøndelagsregionen er det viktig at en gjøres i stand til å ta ut ringvirkingseffektene basert på potensialet som kjerneaktivitetene har gitt. I praksis innebærer dette at Inntrøndelag kan utvikle ny næringsvirksomhet og nye bedrifter basert på den nye kunnskapen og kompetansen som gjøres tilgjengelig i regionen. Den offentlige delen av regionen vil kunne ta ut betydelige effekter gjennom en offentlig sektor med forsterket fokus på innovasjon og utvikling, som i praksis tas ut som nye og mer effektive og bærekraftige tjenestetilbud til befolkningen. Prosjektmål Involvering og påkobling av Inntrødelagsregionen; både privat næringsliv og offentlig sektor. Prosjektet skal vise fram potensialene som Smart Grid satsingen i regionen gir - gjennom formidling til administrativ/politisk ledelse og næringsforum/utviklingsapparatene i kommunene. Det vil være et særlig fokus på kommunene Inderøy, Verran og Snåsa - for å etablere den samme forankring/eierskap som en finner i Steinkjer kommune i dag. Prosjektet vil gjennom dette realisere nettverk og kompetanse som er utviklet ifm Arena Smart Grid Services og Regionale effekter av Smart Grid. Dette skal gi regionen et sterkere fundament og et bredere eierskap - slik at Inntrøndelag kan utvikles til en Living Lab region. Nye produkter og tjenester som muliggjøres gjennom Smart Grid krever nytenking ifht utprøving og testing. Living lab er et sentralt vekrøy i innovasjonssystemet rundt Smart Grid. Et viktig prosjektmål er å sikre ny finansiering for videreutvikling og forsterking av påstartede aktiviteter i denne regionen. Forankring Henviser til Arena Smart Grid Services og prosjektet Regionale effekter av Smart Grid, samt Byregionprogrammet for InnTrøndelag. Følgende institusjoner har allerede forpliktet seg i det videre arbeid: HINT/Næringscampus Nord Trøndelag Kunnskapsparken NT TFoU Steinkjer kommune Steinkjer Næringsselskap SINTEF DEMO Steinkjer/NTE Prosjektorganisering Prosjektleder: 33

34 Ivar Blikø, Smart Grid Services Cluster Prosjektdeltakere: Gunnar Vist, Smart Grid Services Cluster Arnt-Ivar Kverndal, INAQ Samarbeidspartnere Inntrøndelagsregionen med kommunene Inderøy, Verran og Snåsa samt: Smart Grid Services Cluster HINT/Næringscampus Nord Trøndelag Kunnskapsparken NT TFoU Steinkjer kommune Steinkjer Næringsselskap SINTEF DEMO Steinkjer/NTE Aktiviteter Aktivitet 1: Forberedelse av forankringsarbeidet (presentasjon/intervjuguide/mv) Semistrukturerte samtaler/møter med administraiv og politisk ledelse i kommunene Semistrukturerte samtaler/møter med næringsforum/utviklingsapparat i kommunene Oppsummering med beskrivelse av mulighetsrommet Aktivitet 2: Mulighetsbeskrivelse av Inntrøndelag som Living Lab region Ståsted, muligheter/potensiale/, kritiske sukessfaktorer, sentrale aktører Aktivitet 3: Plan for vegen videre - inkludert påkobling mot aktører og pågående prosjekter (koordinering, organisering, finansiering) 34

35 Målgrupper Kommunene i Inntrøndelagsregionen gjennom administrativ/politisk ledelse og utviklingsapparat/næringsforum. Resultat Etablere en plattform i form av en Living Lab for prosjektutvikling og pilotering av nye produkt- og tjenesteidéer. Denne inkluderer arenaer for utvikling av demoer og visning av nye produkter og tjenester i Inntrøndelag. Realisering av nettverk og kompetanse som er utviklet ifm Arena Smart Grid Services og Regionale effekter av Smart Grid - slik at regionen gjøres i stand til å ta ut økt verdiskaping. Effekter Økt verdiskaping Økt sysselsetting Kommunene vil kunne ta i bruk nye og bedre offentlige tjenestetilbud tidligere Styrke det regionale samarbeidet både i offentlig og privat sektor Styrke innovasjonssystemet Tids- og kostnadsplan Tidsplan Aktivitet 1 September/oktober 2014 Aktivitet 2 Oktober/november 2014 Aktivitet 3 Desember 2014 Godkjent kostnadsplan Tittel SUM Egeninnsats kommuner og andre aktører Prosjektledelse/medvirkni ng Sum kostnad Godkjent finansieringsplan Tittel SUM 35

36 Egeninnsats kommunene og andre aktører Steinkjer Næringsselskap AS Sum finansiering Geografi 1702-Steinkjer, 1724-Verran, 1729-Inderøy, 1736-Snåsa, 1700-Nord-Trøndelag Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Søknad Søknadsnr Søknadsår 2014 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Inntrøndelag regionalt næringsfond Prosjektutvikling Smart Grid i Inntrøndelag Kort beskrivelse Etablere en plattform i form av en Living Lab for prosjektutvikling og pilotering av nye produkt- og tjenesteidéer. Denne inkluderer arenaer for utvikling av demoer og visning av nye produkter og tjenester i Inntrøndelag. Realisering av nettverk og kompetanse som er utviklet ifm Arena Smart Grid Services og Regionale effekter av Smart Grid - slik at regionen gjøres i stand til å ta ut økt verdiskaping. Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Smart Grid teknologien er en ny industriell tilnærming ikke bare i Norge men i verden forøvrig. Smart Grid står for framtidas kraftsystem som tar i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måle og styresystemer. Utnyttelsen av systemet henger sammen med bla innføringen av AMS (avanserte måle- og styringssystemer), en prosess som innebærer gradvis etablering i norske husholdninger fram mot I Steinkjer er DEMO Steinkjer allerede etablert med 772 pilotbrukere i et nasjonalt utviklingsprosjekt for nye smarte løsninger for måling og bruk av elektrisk kraft. DEMO Steinkjer fungerer som en living lab - der det er mulig teste ut nye løsninger for måling og bruk av energi. 36

37 I 2011 etablerte 15 ambisiøse initiativtakere klyngeprosjektet Arena Smart Grid Services (ASGS) på Steinkjer. Klyngen har en målsetting om å legge til rette for at medlemmene skal kunne ta ut de kommersielle effektene av forsknings- og utviklingsarbeidet som gjøres i forbindelse med at Smart grid teknologiene settes ut i praksis. Prosjektet har så langt bidratt til å utvikle og evaluere over 100 prosjektidéer. For Inntrøndelagsregionen er det viktig at en gjøres i stand til å ta ut ringvirkingseffektene basert på potensialet som kjerneaktivitetene har gitt. I praksis innebærer dette at Inntrøndelag kan utvikle ny næringsvirksomhet og nye bedrifter basert på den nye kunnskapen og kompetansen som gjøres tilgjengelig i regionen. Den offentlige delen av regionen vil kunne ta ut betydelige effekter gjennom en offentlig sektor med forsterket fokus på innovasjon og utvikling, som i praksis tas ut som nye og mer effektive og bærekraftige tjenestetilbud til befolkningen. Mål Involvering og påkobling av Inntrødelagsregionen; både privat næringsliv og offentlig sektor. Prosjektet skal vise fram potensialene som Smart Grid satsingen i regionen gir - gjennom formidling til administrativ/politisk ledelse og næringsforum/utviklingsapparatene i kommunene. Det vil være et særlig fokus på kommunene Inderøy, Verran og Snåsa - for å etablere den samme forankring/eierskap som en finner i Steinkjer kommune i dag. Prosjektet vil gjennom dette realisere nettverk og kompetanse som er utviklet ifm Arena Smart Grid Services og Regionale effekter av Smart Grid. Dette skal gi regionen et sterkere fundament og et bredere eierskap - slik at Inntrøndelag kan utvikles til en Living Lab region. Nye produkter og tjenester som muliggjøres gjennom Smart Grid krever nytenking ifht utprøving og testing. Living lab er et sentralt vekrøy i innovasjonssystemet rundt Smart Grid. Et viktig prosjektmål er å sikre ny finansiering for videreutvikling og forsterking av påstartede aktiviteter i denne regionen. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Nextcon AS Jakob Weidemanns gt 9 Org.nr: STEINKJER Ivar Blikø Jakob Weidemanns gt STEINKJER Ivar Blikø Jakob Weidemanns gt STEINKJER Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Smart Grid teknologien er en ny industriell tilnærming ikke bare i Norge men i verden forøvrig. 37