Likestilling et sammensatt landskap. Encyklopedien. Likestilling. Temanotat 7/2013

Transkript

1 Encyklopedien Li Lj 83 Likestilling t som omformer og vekselstrøm røm. Likerettere yrte likespenning ttere. et og makt. Likestilling handler om rettferdigh ligheter på Alle skal ha like rettigheter og mu illing innealle samfunnsområder. Reell likest innflytelse, bærer blant annet lik mulighet til rder, rett til rettferdig fordeling av ansvar og by, og å føle seg trygg i forhold til overgrep respekt for menneskesverd innb. (2005), motstandsgrupper nder okkupasjonen nder 2. verdenskrig. Temanotat 7/2013 Likestilling et sammensatt landskap

2 Temanotat 7/2013 Likestilling et sammensatt landskap Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, november 2013 Saksansvarlig: Einar Juell Omslag: Definisjonen på likestilling er hentet fra hjemmesidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Portrettet av Fernanda Nissen er hentet fra hjemmesidene til Stemmerettsjubileet Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 Introduksjon... 4 Problemstilling Manglende likestilling i dag noen eksempler Myndighetenes politikk og sentrale dokumenter... 9 Generelt for likestilling... 9 Likestillingsloven... 9 Likestilling 2014 regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene... 9 Likestillingsutvalget Stortingsmelding 44 Likestilling kommer ikke av seg selv Likestilling og utdanningssystemet Likestilling i barnehagene Likestilling i skolen Følgeforskningen om handlingsplanen for barnehage og grunnopplæring Kort oppsummering og drøfting Utfordringer og områder av spesiell interesse for Utdanningsforbundet Fedrekvoten et skritt fram to tilbake? Likestilling for fremtiden Lønn og likestilling Utdanningsvalg og rådgiving i skolen Frihet til å velge på tvers av vaner og tradisjon? Hva så for Utdanningsforbundet? Utdanningsforbundets politikk i endring? Etisk ansvar Målrettet og tiltaksorientert politikk Aktivt, målrettet og planmessig partssamarbeid for likestilling Bevisstgjøring og kompetanseheving Litteraturliste Vedlegg... 32

4 4 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 1. Innledning Introduksjon Det er i år hundre år siden Norge ble et reelt folkestyre der kvinner og menn har samme demokratiske rettigheter. Norge var det første selvstendige landet i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Loven ble enstemmig vedtatt i Stortinget, men historien viser at motstanden var stor. Arbeidet med likestilling har gjennom år vært en del av utviklingen av den norske velferdsstaten og demokratiet. Begrepet likestilling er ikke entydig, men blir ofte tolket som det motsatte av en urettferdig behandling, og at det gis like muligheter til å foreta reelle valg i gitte situasjoner. Det handler altså om likhet og rettferdighet både for den enkelte og grupper, uavhengig av kjønn. Til tross for framskritt er det fremdeles store ulikheter mellom kjønnene, og det er et behov for å se nærmere på en rekke forhold som har betydning for likestilling generelt, og i utdanningssystemet spesielt. Det er en målsetting og en utfordring å styrke engasjementet for likestillingspolitikken, på alle nivåer i samfunnet, politisk og faglig. Stoltenberg-regjeringen la før sommeren 2013 fram stortingsmeldingen «Likestilling kommer ikke av seg selv», Meld. St. 44 ( ), for å utvikle likestillingspolitikken videre. Status nå er at Stortinget ikke vil behandle denne meldingen. Det spørs om den nye Solberg-regjeringen føler seg forpliktet til å behandle og videreføre den forrige regjeringens kunnskapsgrunnlag i sin politikk. Likestilling er et prioritert område for Utdanningsforbundet med tanke på å styrke utdanningssystemets rolle i velferdssamfunnet. I et vedtak fra Utdanningsforbundet sentralstyre fra februar 2009 er retningslinjene for likestillingsarbeidet blant annet omtalt på følgende måte: Arbeidet med likestilling skal fremme likeverd og demokrati. Utdanningsforbundets likestillingsarbeid bygger på likestilling mellom kjønnene hvor kvinneperspektivet står sentralt og hvor positiv særbehandling av menn kan være ett av flere virkemidler. Likestillingsperspektivet skal integreres i hele forbundets arbeid. I dette temanotatet vil vi beskrive og belyse likestilling i et bredt samfunnsperspektiv, men med et spesielt blikk på barnehage og skole. Utdanningsforbundets politikk bygger på diskursen at likestilling først og fremst er knyttet til likestilling mellom kjønn. Denne presiseringen kan bidra til å avgrense de utfordringene temanotatet tar opp og drøfter. Formålet med notatet er å bevisstgjøre organisasjonen medlemmer og tillitsvalgte på likestillingsarbeidets betydning i vid forstand.

5 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 5 Likestillingsproblematikken i barnehage og skole handler ikke bare om ansattes holdninger og arbeid. Det dreier seg like mye om en verdimessig snuoperasjon, og om en politikk for likestilling som får gjennomslag i utdanningssystemet og i samfunnet som helhet. Verdistyring er en del av vår kulturarv, og handler om å styrke vår evne til å samarbeide, til å tenke nytt, og ikke minst om vårt etiske ansvar for hverandre i hverdagen. Å bygge opp holdninger tar tid. Det fordrer at vi ser med et kritisk blikk på de strukturene som også styrer likestillingspolitikken i «verdens mest likestilte land». Selv om vi er det, gjenstår uendelig mye likestillingsarbeid. Dette kan synes å være et paradoks, det vi tar for gitt får liten eller ingen oppmerksomhet og vi står i fare for å bli tilskuere og ikke deltakere i likestillingsdiskursen i samfunnsdebatten. Begrepet «feminisering av barns oppvekst» (Bredesen, 2004) kan knyttes til debatten om menn og mangelen på mannlige rollemodeller, særlig i barnehagen og i grunnskolen. Dette fraværet av menn kan påvirke hvordan maktstrukturer på systemnivå kan føre til mindre rettferd og reell likestilling hvis man ønsker å sikre bedre likestilling mellom gutter og jenter, menn og kvinner, både i barnehage, skole i arbeidsmarkedet og i hjemmet. Et eksempel kan være å se likeverd i lys av debattene om likestilling og fedrekvoten før og etter Stortingsvalget høsten Hensikten med fedrekvoten er å få fedre til å ta større del i omsorgen for barnet i de første leveårene. Dersom far ikke benytter disse ukene, faller de som hovedregel bort (nav.no). Intensjonen bak fedrekvoten må være å legge til rette for «det beste for barna» i et velferdssamfunn i endring. Problemstillingen vil vi komme tilbake til senere i temanotatet. Likestilling, respekt for mangfold og likeverd er grunnlaget for de verdier og prinsipper som skal forplikte medlemmer og tillitsvalgte i deres profesjonsutøvelse, og må derfor implementeres faglig og praktisk i hverdagens arbeid. Dette danner et fundament for likestillingsarbeidet, og er uttrykt i grunnlagsdokumentene «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet» og «Morgendagens barnehage og skole», vedtatt på Utdanningsforbundets landsmøte i Utdanningsforbundet tar utgangspunkt i menneskerettighetene og de demokratiske grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet i arbeidet med verdigrunnlaget i profesjonsetikken. Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok høsten 2012 lærerprofesjonens etiske plattform (udf.no). Den kan beskrives som en felles forpliktelse for hele lærerprofesjonen, slik at samfunnet kan og skal ha tillit til at lærere i barnehage og skole utfører sitt arbeid på en etisk forsvarlig måte. Problemstilling I temanotatet vil vi belyse spørsmålet om hva som er de nye og sentrale utfordringene på feltet likestilling, og hvordan Utdanningsforbundet kan møte noen av disse utfordringene for å fremme likestilling i utdanningssystemet i årene som kommer.

6 6 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap Vi trekker derfor først fram noen eksempler på utfordringer knyttet til likestilling i dag (kapittel to). Så ønsker vi å belyse og drøfte myndighetenes arbeid for likestillingsarbeid (kapittel tre), og videre å drøfte nærmere utfordringer i barnehage- og skolesektoren av spesiell interesse for Utdanningsforbundet (kapittel fire). Vi ønsker å sette søkelyset på at likestilling må bli en integrert del av verdigrunnlaget i hele utdanningssystemet. Likestillingsarbeid er et systematisk og langsiktig holdningsarbeid som starter i barnehagen og føres videre i hele skoleløpet. Dette arbeidet må ligge til grunn for en kultur som gir begge kjønn like muligheter for å lykkes i utdanningen og senere i arbeidslivet. Dette belyser vi ved å se på utvalgte områder som fedrekvoten, likelønn og utdanningsvalg og rådgiving. I det avsluttende kapitlet oppsummeres og belyses politiske utfordringer og hva disse kan innebære for Utdanningsforbundet i tiden som kommer.

7 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 7 2. Manglende likestilling i dag noen eksempler Norge har til tross for høy kvinnelig yrkesdeltakelse et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarked i den industrialiserte verden. Den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner i Norge bidrar til et kjønnsdelt arbeidsmarked ved at mange kvinner velger yrker som er beslektet med tidligere ulønnet omsorgsarbeid i hjemmet (Forseth og Rasmussen, 2002). Det er også fortsatt slik at menn utfører mindre enn halvparten av barneomsorgsarbeidet i hjemmet, og fedre tar i all hovedsak heller ikke ut mer pappapermisjon enn den tiden som er øremerket dem. Dersom vi vender blikket fra hjemmet til barnehagen og skolen ser vi at det knapt har skjedd framgang med å utjevne kjønnsforskjeller. Det er et faktum at jo yngre barna er, dess færre menn arbeider med barn i barnehage og skole. Og dess yngre barna er, jo mindre tjener pedagogene. Statistisk sentralbyrå (2010) har i rapporten «Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper» studert inntekt og inntektsforskjeller over et helt livsløp, fra det året personene fyller 20 år. Rapporten sammenlikner 50 ulike grupper med utgangspunkt i utdanningens lengde og type. To av disse utdanningsgruppene omfatter mange av medlemmene i Utdanningsforbundet, barnehagelærere og allmennlærere / faglærere / adjunkter. For begge kjønn og i alle sektorer ser man samme hovedmønster. Menn har høyere inntekt enn kvinner, og ansatte i privat sektor har høyere inntekt enn ansatte i offentlig sektor. Kvinners livsløpsinntekt varierer fra knappe 70 prosent til omtrent 90 prosent av menns innenfor hver av utdanningsgruppene. I et livsløp er barnehagelærere den utdanningsgruppen som kommer dårligst ut. Det er et tankekors at den utdanningen lærere i barnehage og skole tar gir så lav økonomisk avkastning sett over et livsløp. Ikke minst er det tankevekkende med tanke på den betydning og det ansvaret disse gruppene er tillagt i vårt samfunn, og de likestillingsutfordringene vi står overfor. Her kan det også vises til Likelønnskommisjonen (NOU 2008:6), som dokumenterte lønnsforskjellene i arbeidslivet, analyserte og drøftet årsakene og foreslo tiltak for likelønn. De foreslo blant annet at myndighetene og partene i arbeidslivet skulle gjennomføre et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Et likelønnsløft som synliggjør den verdiskapningen utdanningssektoren bidrar med kan derfor være av stor betydning for utviklingen i sektoren som helhet, og det Forseth og Rasmussen (2002) benevnte som «kjønnsdelte skjevheter». Dette handler blant annet om hvilke interesser de ulike partene i arbeidslivet representerer. Det vil vi komme tilbake til senere i temanotatet. Likestilling handler også om at kjønn fører til begrensninger, og reduserer individets valg ved at noen yrker blir ansett som kvinneyrker og andre som mannsyrker (Bredesen, 2004). I denne sammenhengen

8 8 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap handler dette altså om begrensninger for den enkelte, med den følge at arbeidsmarkedet får et snevrere rekrutteringsgrunnlag til arbeidet i barnehage og skole. Kompetanse kan derfor gå tapt ved at kjønn styrer valgene. I tillegg kan det bidra til å forsterke lønnsulikheter blant kvinner og menn i offentlig sektor. Allerede evalueringen av Reform 94 viste at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet også preget unges yrkesog utdanningsvalg. Dette gjelder spesielt de yrkesfaglige studieretningene. Prosjektet Bevisste Utdanningsvalg hadde som mål å utarbeide virkemidler som kunne påvirke situasjonen og utvide handlingsrommet for både jenter og gutter ved valg av utdanningsvei og yrke. Prosjektet har satt få spor etter seg. I sluttrapporten fra evalueringen av skolens rådgiving, «På vei mot framtida men i ulik fart» (Buland mfl., 2011), konkluderer forskerne med at likestillingsperspektivet og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg i liten grad blir ivaretatt innenfor skolens rådgiving, og at tradisjonelle syn på kjønn og yrkesvalg er dominerende. Også delrapporten fra samme prosjekt, «Kjønn i skolens rådgivning et glemt tema?», viser helt tydelig at det er nettopp det som er tilfelle. Det er svært lite fokus på og bevissthet rundt kjønn, både blant rådgivere, politikere, elever og i skolen generelt i sammenheng med yrkes og utdanningsvalg (Mathiesen mfl., 2010). Forskerne stiller spørsmål ved om vi har gått i den såkalte likestillingsfella. Den brede enigheten om at Norge er et av verdens mest likestilte land gjør at samfunnsforhold som skaper ulikheter har mistet offentlig interesse. Kjønn er fortsatt en av de kategoriene som setter begrensinger for livsutfoldelse og bevisste valg. Dette virker begrensende både for individet, bedriftene og samfunnet som sådan. Det finnes spredte initiativ til å ta tak i problematikken, men disse er i stor grad basert på personlig initiativ heller enn helhetlige systemer. Utfordringene på feltet bunner i dyptgående holdninger og oppfatninger om kjønn, og er mest fremtredende innen yrkesfagene. Dette er noe som rådgiverne og andre aktører i skolen ikke kan ta ansvar for alene, her trengs en helhetlig satsning fra øverste politiske nivå. Slike tendenser som vi her har vist til kan bidra til et fortsatt kjønnssegregert utdannings- og arbeidsmarked (jf. vedlegg), hvor utviklingen i beste fall har stått stille. I Stoltenberg-regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene, «Likestilling 2014» (BLD 2011), heter det om rådgiving at kompetanseutvikling blant lærere og rådgivere i større grad skal sikre og ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv. Målet er å utjevne forskjellene for gutter og jenter ved valg av utdanning. Nye tiltak skal blant annet vurdere hvordan kjønnsperspektivet er integrert i etterutdanningen av rådgivere.

9 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 9 3. Myndighetenes politikk og sentrale dokumenter På slutten av forrige stortingsperiode (i juni 2013) la som nevnt Stoltenberg-regjeringen fram stortingsmeldingen «Likestilling kommer ikke av seg selv» (Meld. St. 44, ). Her varslet den daværende regjeringen strategiske grep og virkemidler for å møte dagens likestillingsutfordringer på bakgrunn av blant annet «Handlingsplan for likestilling 2014» (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD], 2011) og likestillingsutvalgets utredninger «Struktur for likestilling» (NOU 2011:18) og «Politikk for likestilling» (NOU 2012:15). Utdanningsforbundet har i fire faktaark oppsummert sentrale planer og utredninger på det likestillingspolitiske området. I dette temanotatet trekker vi derfor kun fram noen hovedpunkter fra disse planene og utredningene, som tydeliggjør at likestilling er et sammensatt og komplekst begrep (udf.no). I tillegg vil vi redegjøre for noen sentrale dokumenter som ikke er omtalt i faktaarkene. Generelt for likestilling Likestillingsloven Arbeidet med likestilling er forankret i likestillingsloven (LOV , Lov om likestilling mellom kjønnene). Den pålegger myndigheter og arbeidsgivere en aktivitetsplikt, knyttet til systematisk likestillingsarbeid på alle samfunnsområder og innenfor sitt virkefelt. Loven pålegger og definerer offentlige myndigheters ansvar for å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Loven stiller strenge krav til at arbeidsgivere aktivt skal arbeide og redegjøre for hva slags innsats de legger i virksomhetens likestillingsarbeid. Likestilling 2014 regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene Når det gjelder arbeid med likestilling, fungerer handlingsplanen Likestilling 2014 (BLD 2011) nærmest som et oppslagsverk. Det inneholder en omfattende referanseliste for ulike handlingsplaner, strategier, stortingsmeldinger, proposisjoner, utredninger og forskning. I tillegg viser den til omfattende statistikksider, veiledninger og aktuelle nettsider som gir utfyllende kunnskap om likestilling. Handlingsplanen er ment å være et hjelpemiddel for å gjennomføre, videreutvikle og styrke likestillingspolitikken i velferdssamfunnet i årene framover. I forordet heter det blant annet «Likestilling i praksis handler om at begge kjønn skal ha tilgang til økonomiske goder, maktposisjoner og familieansvar».

10 10 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap Dette er den første samlede handlingsplan for likestilling og likeverd på tvers av samfunnssektorer på 20 år. Planen er utarbeidet av BLD som har det overordnede ansvaret for regjeringens politikk på likestillingsområdet. Øvrige departementer har ansvar innenfor sine politikkområder, det såkalte sektorprinsippet. Kunnskapsdepartementet (KD) har således et hovedansvar for likestillingen i utdanningssystemet. Planen beskriver regjeringens mål og tiltak for likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet, i familien, innenfor barnehage og skole, og i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Målsettingen er å styrke engasjementet for likestillingspolitikk i vid forstand. Like muligheter og rettigheter for jenter og gutter og kvinner og menn, skal bidra til økt rettferdighet, demokrati og maktfordeling både nasjonalt og internasjonalt. Handlingsplanen er delt inn i målområder med kortfattede beskrivelser og analyser, og omfatter tre hoveddeler. Den første hoveddelen omfatter Stoltenberg- regjeringens ni mål for å utvikle likestillingen i takt med nye utfordringer i samfunnet. Målene er som følger: 1. Motvirke stereotypier 2. Øke bevisstheten om likestilling i barnehage og utdanning 3. Familievennlig arbeidsliv og likestilt foreldreskap 4. Jevnere kjønnsbalanse i alle deler av arbeidsmarkedet 5. Likere fordeling av økonomiske ressurser og makt 6. Likestilt folkestyre 7. Lik mulighet for kvinner og menn til god helse 8. Frihet fra vold, tvang og overgrep 9. Likestilling i internasjonal politikk Plangrunnlaget omfatter totalt 86 tiltak på en rekke ulike felt og samfunnsområder som samlet sett danner et lappeteppe av utfordringer. Hvert kapittel angir politiske mål for det aktuelle området. Stoltenberg-regjeringen utarbeidet høsten 2013, rett før regjeringsskiftet, «Midtveisrapport. Likestilling 2014 regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene» (BLD), for å angi status for arbeidet på de ulike punktene. I den andre hoveddelen finnes en oversikt over noen av myndighetenes iverksatte virkemidler for likestilling, samt et utvalg initiativ og prosjekter i regi av andre organisasjoner og etater. Her finnes også dokumentasjon og kilder knyttet til de forskjellige målområdene. Eksempler er «Likestilling for framtiden», og «Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring ». I den tredje delen finnes en oversikt over virkemiddel-apparatet: lovgivning, internasjonale forpliktelser og internasjonalt samarbeid. Vi skal videre se at målene for likestillingspolitikken i stor

11 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 11 grad er ivaretatt og utredet i likestillingsutvalgets utredninger (2011 og 2012), et utvalg ledet av Hege Skjeie. Likestillingsutvalget Regjeringen Stoltenberg ba likestillingsutvalget om å bidra til ny politikkutvikling og å inspirere politikere, på tvers av partier, til å tenke nytt, og til å ta tak. Skjeie-utvalgets mandat har vært å utrede kjønnslikestilling med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Målet med utredningen var å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtiden. Hensikten var å etablere grunnlaget for regjeringens arbeid med likestilling, likeverd og diskriminering på tvers av samfunnssektorer. Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Dette er grundig dokumentert i Skjeie-utvalgets offentlige utredninger fra 2011 og Utredningene viser at «det er langt fram før folk i Norge har lik tilgang til samfunnet og full likestilling er oppnådd». Likestillingsutvalgets leder spør om stagnasjonen i likestillingsarbeidet kan henge sammen med forestillingen om Norge som «verdens mest likestilte land». Skjeie har ved flere anledninger slått fast at arbeidet har stagnert og at dette kan være et hinder for å ta fatt i de konkrete likestillingsproblemene som utredningene drøfter og analyserer. Utredningene danner et fundament og kunnskapsgrunnlag for arbeidet med likestilling, og må ses i sammenheng. De skulle bidra til å legge grunnlaget for strukturer på systemnivå som i tur og orden kunne bidra til en implementering av likestillingspolitikken i praksis. I NOU 2011:18 ble det konkludert med at den overordnede, offentlige politikken for likestilling manglet en tydelig gjennomførings- og forvaltningsstruktur. Utvalget anbefalte at BLD skulle få en sektorovergripende tilsynsmyndighet, og et større virke- og ansvarsområde lokalt, gjennom et direktorat for likestilling med fem regionkontorer. Utvalget anbefalte også et tiårig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid. NOU 2011:18 viser som nevnt at forvaltningsstrukturen er for svak til å realisere ambisjonene for likestillingspolitikken. Kartleggingen avdekker klare svakheter både sentralt, regionalt og lokalt når det gjelder politisk og administrativ forankring av problemområdene. Det finnes få insentiver til å drive aktivt likestillingsarbeid. Utvalget konstaterer at regjeringen mangler et fagorgan for iverksetting av likestillingspolitikk. Det betyr at viktige oppgaver ikke blir ivaretatt på en systematisk måte. Utvalget mener det er nødvendig med et krafttak for lokalt likestillingsarbeid. Likestillingsutvalget fremmer blant annet:

12 12 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap Den lovfestede plikten til aktivt likestillingsarbeid for både arbeidsgivere og offentlige myndigheter konkretiseres. BLD tillegges myndighet til å føre tilsyn med aktivitetsplikten for offentlige myndigheter. Et forum for likestilling i arbeidslivet mellom barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og partene i arbeidslivet. Utfordringene er mange, men kan knapt sies å være av ny karakter. Er det sannsynlig med nye offentlige forvaltningsstrukturer gitt Solberg-regjeringens signaler om avbyråkratisering og effektivisering av offentlig sektor? Likestillingspolitikken krever samarbeid på tvers av sektorer mellom ulike interessegrupper. Kompleksiteten og mangfoldet i likestillingsarbeidet, nasjonalt, regionalt og lokalt, krever en bevisst verdistyring og evnen og forpliktelsene til å samarbeide. Politikk for likestilling (NOU 2012:15) følger opp med å tydeliggjøre og viser fram situasjonen for likestilling i Norge. I mandatet for Skjeie-utvalget presiseres det også at likestilling skal forstås som kjønnslikestilling. Det påpekes at utfordringene i særlig grad er knyttet til forvaltningsstrukturen, utdanning, lønnsarbeid, omsorg og vern mot diskriminering, trakassering og vold. Disse sentrale områdene blir grundig belyst og diskutert. På et overordnet nivå tar likestillingsutvalget utgangspunkt i rettferdighetsbetraktninger. Det heter blant annet: «Et likestilt og rettferdig samfunn er et samfunn der alle borgere deltar i samfunnet på like vilkår; der kjønn, klassebakgrunn, etnisitet, hvor man befinner seg i livsløpet, og andre forhold som er utenfor den enkeltes kontroll, ikke forringer levekår og livsmuligheter. Utvalget legger prinsippet om samfunnsdeltakelse på like vilkår til grunn ( ) Samfunnsdeltakelse omfatter deltakelse i læring og utdanning, arbeidsliv og politikk, men og i familieliv og sivilsamfunn.» Utvalget løfter fram fire overordnede satsingsområder, og barnehage og skole har en sentral plass i implementeringen i flere av forslagene som blir utredet og skissert i utredningen (jf. Faktaark 2013:1, Utdanningsforbundet). Likestillingsarbeidet må derfor forankres i planverket i hele utdanningsløpet og det må avsettes tid, slik at arbeidet kan omsettes til meningsfull og etisk praksis. Folkestyre: Utredningen anbefaler et tiårig landsdekkende utviklingsprogram for bredde i folkestyre, demokratisk representativitet med mål om å øke kvinneandelen og andelen med etnisk minoritetsbakgrunn lokalt, regionalt og nasjonalt. Valgfrihet: Utvalget anbefaler at det blir satt i gang et landsdekkende tiårig program for frie utdanningsvalg. Det betyr en storstilt satsing på likestilling på alle nivå i utdanningssystemet.

13 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 13 Sentrale elementer i satsingen, pedagogikk for likestilling, er blant annet kompetansehevingstiltak rettet mot tilsatte i barnehage og grunnopplæring, og styrking av likestillingsperspektivet i rådgivningen i skolen generelt. Utvalget foreslår å etablere et eget ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremiddel. Utvalgets anbefaling av en trepartsavtale om likestilling i arbeidslivet er også anbefalt i Struktur for likestilling (NOU 2011:18). Det vil være et tiltak for å møte de store likestillingsutfordringene, og denne trepartsavtalen skal være en selvstendig avtale på nasjonalt og lokalt nivå. Fordeling: Dagens foreldrepengeordning likestiller ikke fedre og mødre som omsorgspersoner. Utvalget foreslår blant annet at fedre får selvstendig rett til uttak av foreldrepenger og at foreldrepengeperioden blir tredelt. Sårbarhet: Beskyttelse mot vold og diskriminering gjennom et tiårig landsdekkende program mot seksuell trakassering i ungdomsmiljø. Arbeidet for å øke bevisstheten om kjønn, kropp og seksualitet blir gjort til en integrert del av skolen sin innsats mot mobbing. Målet er å satse på det forebyggende arbeidet på ungdomstrinnet og i videregående skole. Stortingsmelding 44 Likestilling kommer ikke av seg selv I stortingsmeldingen (Meld. St. 44, ) sier Stoltenberg-regjeringen at de har ambisiøse og rettferdige mål for likestillingspolitikken, og at den største likestillingskampen i årene som kommer vil stå i arbeidslivet. Regjeringen ga i meldingen en god beskrivelse av utfordringene vi står overfor, og sa videre at likestillingsutfordringene må løses der folk bor og arbeider, i kommunene og i den enkelte virksomhet. Meldingen peker på store utfordringer når det gjelder ulik lønn og ulike forventninger til kvinner og menn som arbeidstakere og omsorgspersoner. Dette er direkte knyttet til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og at så mange kvinner arbeider deltid. Det viser seg imidlertid at deltidsproblematikken er basert på større grad av frivillighet i barnehage og skole enn i andre sektorer (unio.no). Når det gjelder tiltakene Stoltenberg-regjeringen ville iverksette, kan vi ikke helt se at de er så ambisiøse. Likestillings- og diskrimineringsombudet sier at tiltakene i meldingen er for få og for svake, at likestillingsarbeid krever at man satser systematisk på alle områder, og at man tør å ta de store grepene. I meldingen blir det blant annet foreslått å etablere en landsomfattende statlig struktur med fire regionale kompetansesentre for likestilling organisert under Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det foreslås også å etablere et forsterket trepartssamarbeid med partene i

14 14 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap arbeidslivet, blant annet basert på erfaringene fra kommuneprogrammet Likestilte kommuner (likestilt.no), som har til hensikt å øke kompetansen og innsatsen for integrering av likestillingsperspektivet i kommunal politikk og tjenester og i kommunenes rolle som arbeidsgiver, tjenesteutøver og samfunnsutvikler. Programmet skal forankres i en partssammensatt styringsgruppe og har som mål at kommunene skal integrere likestillingsperspektivet i styringsdokumenter og sikre likeverdige offentlige tjenester til innbyggerne. Dette programmet med dets ulike prosjekter kan være et viktig grunnlag i arbeidet med å følge opp og videreutvikle kommunenes likestillingsarbeid. Stoltenberg-regjeringen ville også arbeide for en bedre samordning av likestillingspolitikken på tvers av departementene å øke innsatsen for å fremme utviklingsarbeid og kompetanseheving av og i statlige etater å ha en tettere oppfølging av likestillingsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner å holde presset oppe når det gjelder kvinnerepresentasjon å fortsette arbeidet med å fremme mer utradisjonelle utdanningsvalg. Stoltenberg-regjeringen skriver at de vil komme tilbake til de ulike tiltakene i det enkelte års statsbudsjett, og det tas forbehold om at de vil bli gjennomført når det er budsjettmessig dekning. Tiltakene synes å være lite forpliktende. Det er antakelig liten grunn til å forvente at Solbergregjeringen vil vie dette mye plass i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for Det er tydelig ut fra likestillingsutvalgets utredninger når det gjelder en storstilt satsing på pedagogikk, at det bør etableres et eget ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremiddel. På samme tid må man innen utdanningssektoren starte med og forsterke et målrettet likestillingsarbeid på alle nivåer, i barnehagene og skolene og inkludere lønns- og arbeidsvilkårene og se inntekt over hele livsløpet. Som nevnt tidligere har ulike profesjonsgrupper i befolkningen forskjellige og til dels urettferdige inntektsprofiler. Likestilling og utdanningssystemet Likestilling i barnehagene I 2003 ble det på Stortinget inngått et barnehageforlik hvor hovedformålet var å sikre full barnehagedekning, lav og regulert foreldrebetaling og en reell likebehandling av kommunale og private barnehager. Barne- og familiedepartementet (BFD) utarbeidet i 2003 en handlingsplan for barnehagesektoren med to hovedområder: Å rekruttere flere menn til barnehagen og å utvikle pedagogiske tilnærmingsmåter når det gjelder oppdragelse av barn til likestilte menn og kvinner.

15 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 15 I 2005 ble ansvaret for barnehagen overført til Kunnskapsdepartementet (KD), og barnehagen ble etablert som den første frivillige og likestilte delen av utdanningsløpet. KD har videreført og videreutviklet likestillingsarbeidet i barnehagen og skolen. Likestilling i barnehagen har generelt vært knyttet opp mot rekruttering og det å beholde menn. Søkelyset var derfor rettet mot at arbeid med praktisk likestilling må starte med de ansatte i barnehagen. De må bli utfordret på sine egne holdninger, erfaringer og kunnskap om hva som er gode rollemodeller, kvinnelige og mannlige, og unngå å dyrke tradisjonelle forestillinger om hvordan gutter og jenter skal eller bør være. På den ene siden er det nødvendig å kunne dokumentere hvorfor kjønnsbalansen et økt antall menn vil øke kvaliteten i barnehagen. På den andre siden er det viktig å sikre et mangfold av kjønnsrollemønstre, som kan bidra til å endre kjønnsstereotype forventinger om at kvinner er best egnet som omsorgspersoner for barn. Derfor kan det også argumenteres for at flere menn behøves for å motvirke den såkalte «feminiseringen» av barns oppvekst. Skal likestilling bli noe annet enn ideelle målsettinger, vet vi at barn må erfare likestilling i praksis, politisk og pedagogisk. Likestilling betyr likevel ikke kun å telle hvor mange kvinner og menn som arbeider i barnehagen, som en statistisk størrelse. Det handler om verdier og motiver for handlinger i samværet mellom mennesker, jenter og gutter, kvinner og menn. Likeverd handler om å gi barn samme rettigheter og muligheter uavhengig av hvilket kjønn de har. Likestilling og likeverd skal derfor også forankres tydeligere i verdigrunnlaget i grunnopplæringen. Det understreker likevel betydningen av at likestillingsarbeidet må intensiveres og forsterkes på alle nivåer i kommunene, i barnehage og skole. Likestilling i skolen Bakgrunnen for KDs arbeid med likestilling innenfor barnehage og skole er at likestilling krever et systematisk holdningsarbeid som tar tid. Formålet er også å styrke og samordne dette viktige arbeidet på kryss og tvers mellom barnehage og skole. Utdanningsdirektoratet var nasjonal koordinator for «Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring » (KD 2008). I plangrunnlaget er det er prioritert tre hovedmål: 1. Læringsmiljøet i barnehage og grunnopplæring skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. 2. Kjønnsbalanse i valg av utdanning og yrker skal bedres med et spesielt fokus på fag- og yrkesopplæringen og rekruttering av jenter til realfag. 3. Kjønnsbalansen blant ansatte i barnehage og grunnopplæring skal bedres. Denne handlingsplanen omhandler de viktigste tiltakene departementet ønsker å gjennomføre for å fremme likestilling på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Vi vil videre se på hva som er dokumentert og gjort og hvordan dette eventuelt kan følges opp.

16 16 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap Følgeforskningen om handlingsplanen for barnehage og grunnopplæring I all hovedsak kan vi si at likestilling er forankret i planverket for barnehage og skole, i rammeplan for barnehagen og opplæringsloven i skolen, men likestillingsarbeidet er fragmentert og til dels fraværende i det pedagogiske arbeidet i hverdagen. Rekrutteringen til arbeidet med de minste barna i samfunnet vårt står i beste fall i stampe, selv om det finnes unntak både i privat og offentlig sektor. Hovedinntrykket fra Likestillingssenterets statusrapport «Nye barnehager i gamle spor? Hva vi gjør, og hva vi tror» (2010), er at arbeidet med likestilling ikke er prioritert. Mange barnehager har en bevissthet om likestilling og har nedfelt likestilling i sine planer på et overordnet nivå, men det står dårlig til med den praktiske gjennomføringen i det daglige arbeidet. Dette til tross for at de fleste kjenner til «Handlingsplan for likestilling i barnehagen». Ifølge rapportene fra Likestillingssenteret og «Likestilling er jo ikke lenger det helt store» fra NIFU STEP (2010), tolkes ikke likestilling primært som kjønn. Likestillingsarbeidet er på et overordnet nivå rettet mot bevissthet omkring likeverd, demokrati og mangfold. Likestillingsarbeidet får i ulike sammenhenger ulikt betydningsinnhold. Det kan tyde på et brudd med eller ulik vektlegging av likestillingens verdiorientering særlig når det gjelder likestillingsbevisstheten mellom overordnet og praktisk nivå. Det er en utfordring for lærere i barnehage og skole å reflektere mer over hvordan likestilling kan etableres og konkretiseres som «forsvarlig» og etisk praksis. Hovedinntrykket fra rapporten til NIFU STEP (2010) er at skolene ikke arbeider etter nedfelte, skriftlige målsettinger, og at det i liten grad foregår diskusjoner som resulterer i definerte og klare mål for hva eller hvor - en vil med likestilling. Likestillingssenterets statusrapport (2010) viser at arbeidet med rekruttering av menn er det tiltaket flest barnehager har iverksatt. Samtidig er mange barnehager skeptiske til å kvotere menn og flere vegrer seg for å ansette menn, fordi de er menn. Det er uklart hvorfor rekruttering av menn er kontroversielt, selv om kvotering er hjemlet i likestillingsloven. Det er i underkant av 8,5 prosent ansatte menn i barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2012), og flertallet arbeider som assistenter. Til sammenlikning er antallet utdannede mannlige barnehagelærere som arbeider daglig med barna på under tre prosent (ssb.no). Likestillingssenteret fastslår at når andelen menn øker i en barnehage, øker også sannsynligheten for et økt likestillingsfokus. Barnehagelærerutdanningene har en særskilt mulighet til å påvirke og bryte barrierer i likestillingsarbeidet. Foss og Sataøen (2013) påpeker at det vil tjene både barn, foreldre og ikke minst barnehagen selv med en mer heterogen arbeidsstyrke enn hva tilfellet er i dag. Dette gjelder ikke bare kjønn, men også alder, etnisitet og sosial klasse. Men vi må ikke slutte å spørre hvorfor menn skal arbeide i barnehagen, og om flere menn i pedagogiske stillinger gjør det enklere å rekruttere enda flere.

17 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 17 Handlingsplanen for likestilling i grunnopplæringen er i liten grad kjent i skolene, men her er det likevel lokale og institusjonelle variasjoner omkring vektleggingen og betydningen av likestilling. Ved halvparten av skolene på barnetrinnet og ungdomstrinnet legges det stor vekt på å inkludere likestillingsperspektivet i undervisningen, men bare ved en tredjedel av de videregående skolene (NIFU STEP 2010). Likestilling er generelt lite til stede i skolens planleggingsarbeid. Det påpekes imidlertid at særbehandling av menn ved ansettelser i skolen blir brukt. Skolene synes likestilling er viktig, men tar det mer som en selvfølge, noe som man ikke trenger å diskutere. Det tyder på liten bevissthet i skolen om muligheten til å arbeide med spørsmål knyttet til kjønnstypiske utdanningsvalg. Dette har heller ikke vært tatt opp i forbindelse med skolens rådgivningstjeneste. Kjønnsrelatert mobbing og jenters tendens til å velge bort realfag er det liten bevissthet på. Konkrete satsinger for bedring av gutters lese- og skriveferdigheter fanger derimot stor oppmerksomhet. Likestillingsrelaterte temaer som for eksempel lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, fedrekvote eller kjønnsforskjeller i valg av jobb og utdanning, synes ikke å være spørsmål som trekkes inn i undervisningen. Likestilling inngår i pensum, og da med historisk blikk eller et blikk på andre kulturer. De nevnte rapportene ser ikke eksplisitt på sammenhengene i likestillingsarbeidet mellom barnehage og grunnopplæring. I følge rapportene er det ikke utarbeidet en overordnet tenking eller helhet i oppsummeringen av arbeidet fra KD. Det kan framstå som et problem at det ikke er noe fokus knyttet til å se barnehage og skole under ett, eller om det er noen felles likestillingsutfordringer. Kort oppsummering og drøfting Barnehagen er skrevet inn som en del av utdanningsløpet og virksomheten har blitt en utdanningsinstitusjon. For Utdanningsforbundet er det et fagpolitisk mål å styrke båndene mellom barnehage og skole i debattene om likestilling og likeverd, verdier som skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehage og skole. Dette handler om myndighetens prioriteringer i et samfunnsperspektiv og ikke minst om arbeidsmarkedet, rekruttering og lønns- og arbeidsvilkår. Denne rammen medfører at lærere i barnehage og skole må strebe etter et bevisst syn på likestillingspedagogikk og ta profesjonsetikkens verdigrunnlag aktivt inn i profesjonsutøvelsen. Dette krever et våkent blikk og oppmerksomhet på forutsetningene for rettferdighet, demokrati og spesielle forhold knyttet til likestilling, likeverd, roller og kjønn. I vårt samfunn må det være aktiv aksept og tilrettelegging for mangfold når det gjelder likestilling og verdier. Vi må ta likeverd og likestilling på alvor. Dette innebærer at det utvikles forpliktende strukturer og aktive politiske tiltak for å nå ambisiøse mål som også er skissert i temanotatet. I dette arbeidet har Utdanningsforbundet et stort etisk ansvar, fordi

18 18 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap debattene om utdanningens verdigrunnlag kan bidra til å belyse holdninger til solidaritet, demokrati og danning. Spørsmålet handler like mye om hvordan vi kan utvikle kunnskap om likestillingens kulturarv og utfordringer, og å begynne å se med «kjønnsbriller» også på verden utenfor utdanningssystemet. Dette fordrer et kritisk engasjement, kontinuerlig dokumentasjon, analyse og vurdering. Likestillingsutvalgets leder Hege Skjeie uttalte på Utdanningsforbundets likestillingskurs i januar 2013 at «likestilling dreier seg om en mur av motstand og en myr av velvilje.» Utfordringene som er dokumentert i Skjeie-utvalgets omfattende utredninger gir et meget godt grunnlag for informert politikkutvikling. Dessverre ble det ikke gitt noen løfter i den nye stortingsmeldingen når det gjelder tiltak og organisering som er omstridte og «kostbare». Det burde være en selvfølge å sørge for mer likestilling når det gjelder økonomi, politikk og håndheving av lover og rettigheter. Arbeidet med likestilling tar tid og vi må fortsatt smøre oss med tålmodighet, men er vi nødt til ta så små skritt av gangen?

19 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap Utfordringer og områder av spesiell interesse for Utdanningsforbundet Fedrekvoten et skritt fram to tilbake? I boka «Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten» (Brandth og Kvande, 2013) påpeker forskerne at i løpet av 20 år med fedrekvote har ordningen blitt normalisert i arbeidslivet, og at det er helt legitimt og vanlig å ta ut permisjon. At det er normalt at fedre er borte fra jobb i forbindelse med omsorgen for barn, er en viktig forutsetning for at mødre og fedre, kvinner og menn, skal bli behandlet likt i arbeidslivet. Samtidig tar far et bevisst ansvar for å bli kjent med barnet og barnets utvikling. Hvis man tenker på foreldrepermisjon som noe som skal være til barnets beste, handler dette om barnets forhold til far, og fars mulighet til å ha rett og tid sammen med barnet. Brandth og Kvande (2013) påpeker at (gårs)dagens ordning er fleksibel og til dels uoversiktlig, og at det er noe paradoksalt i at man er så opptatt av fedrenes valgfrihet og fleksibilitet. Valgfrihet for far betyr ofte mindre fleksibilitet for mor. Det kan bety at dagens fedrekvoteordning er så fleksibel at det går utover både kontakten mellom far og barn og likestillingen mellom far og mor. I en sånn situasjon får permisjonen lite innvirkning på likestillingen mellom mor og far. Det er ikke gitt at fedrekvoten fører til likestilling, men at den delvis har gjort det mener forskerne det er grunnlag for å slå fast. I debatten om fedrekvoten foreslo Fremskrittspartiet før valgkampen å fjerne denne. Dette var en etablert ordning på fars rett til permisjon på 14 uker. Etter valget ble ordningen gjennom samarbeidserklæringen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre redusert til 10 uker. Samtidig ble det åpnet for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Hva dette kommer til å innebære er uklart, men ordningen blir reversert og det gjenstår å se hva som blir gjeldende praksis på området. Likestilling for fremtiden Fedrekvoten kan disponeres i løpet av barns tre første leveår, og innen den tid har de aller fleste barna begynt i barnehagen. Regjeringen Stoltenberg ville at barnehagene og utdanningssektoren skulle fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Målet var blant annet å redusere frafallet i videregående opplæring, og stimulere til mer utradisjonelle utdanningsvalg både innenfor videregående opplæring og høyere utdanning. Stoltenberg-regjeringen har fortsatt et mål om å arbeide for å øke andelen menn i barnehagen til 20 prosent og menn ansatt i grunnskolen til 40 prosent, men det er ikke foreslått konkrete tiltak i Likestilling 2014 som kan styrke eller videreføre rekrutteringsarbeidet, spesielt rettet mot menn.

20 20 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap Når det gjelder tiltak i «Handlingsplan 2014» kan det nevnes kompetanseheving i barnehagene, likestillingsteam i alle fylkene og en statusundersøkelse i I tillegg kan nevnes veiledning om bevisste utdanningsvalg, bevissthet om likestilling og kjønn i lærer- og barnehagelærerutdanningen, samt kompetanseheving blant lærere og rådgivere når det gjelder å ivareta kjønns- og likestillingsperspektiv i sitt arbeid. KD har hovedansvar for disse tiltakene og de er oppsummert i BLDs midtveisrapport (2013). Spørsmålet er om de nevnte satsingene blir for fragmenterte og dermed lite helhetlige i et bredt politisk perspektiv. Her kan det også påpekes at sektorprinsippet og strukturene for likestilling stadig er uavklart. Likestilling skal være en bærende samfunnsverdi på like vilkår. Hege Skjeie (2013) kalte dette sektorpolitikkens svøpe, og at teigdelingen i norsk forvaltning er et hinder for aktivt og tverrgående likestillingsarbeid. Lønn og likestilling Likelønnsproblematikken er utfordrende, og fremdeles har kvinner lavere lønn enn menn. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn øker gjennom livsløpet, med alderen og med utdanningslengden, og dette er en av faktorene som påvirker kvinners økonomiske selvstendighet og makt. Konkrete tiltak kan dreie seg om å etablere åpenhet og opplysningsplikt om lønn, analysere lønnsforskjeller, og å ha ambisjoner om å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgrupper på virksomhetsnivå. Intensjonen må være å gjennomføre regelmessige analyser av hvilke faktorer som har betydning for kjønnsbaserte lønnsforskjeller. Når det gjelder Utdanningsforbundets politikk for å styrke gode lønnsog arbeidsvilkår for framtida, videreførte landsmøtet i 2012 politikken basert på sakene «Morgendagens barnehage og skole» og «Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet» fra I sistnevnte sak presiseres blant annet følgende: ( ) Utdanningsforbundet vil arbeide for reel likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige vilkår og blir høgt verdsette. Likelønnsprinsippet må liggje til grunn for arbeidet vårt, og kvinnedominerte yrkesgrupper skal ha same lønn og lønnsutvikling som mannsdominerte yrke med tilsvarende utdanning, kompetanse og ansvar. Mangel på likelønn er et av de største likestillingsproblemene i Norge. Er det mulig å snu denne trenden? Hva kreves i praksis for å fremme likeverd, toleranse og forståelse for likestilt utvikling? Likestilling handler om bevisstgjøring og satsing på organisasjonsutvikling, sentralt og lokalt. Menn er i stor grad fraværende i barns oppvekstmiljøer som barnehager, grunnskoler og skolefritidsordninger. Dess yngre barna er, jo færre menn til stede, som tidligere nevnt. Kjønnssammensetningen i dagens barnehager speiler en tradisjonell holdning i samfunnet om at barn og kvinner hører naturlig sammen, mens menn har en mer perifer betydning for småbarn. Barnehagearbeid er i tillegg fysisk og psykisk krevende, men likevel lavt lønnet. Det er derfor ikke overraskende at det tar tid å rekruttere flere menn

21 Temanotat 7/2013: Likestilling et sammensatt landskap 21 til barnehager. Ikke nok med at de må velge utradisjonelt, de får også mindre livslønnsinntekt for en krevende jobb. Det viser seg at det er tradisjoner i yrkesvalgene som er den viktigste forklaringsfaktoren når man ser etter bakgrunnen for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Yrker som tradisjonelt har flest kvinner, har i gjennomsnitt lavere lønn enn de yrkene som tradisjonelt velges av menn. Hovedmålet er derfor å bedre kjønnsbalansen i et kjønnsdelt arbeidsliv. Den skjeve kjønnsfordelingen i arbeidslivet bidrar til å påvirke den enkeltes valg mellom ulike yrker og stillinger. Det handler om å bryte etablerte barrierer, og å bygge nye strukturer og samarbeidsavtaler mellom kommunenes interesseorganisasjon KS, og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Det fordrer konkrete og forpliktende samtaler og tiltak rettet mot tema som heltids-/deltidsproblematikken, omdømme, kompetanse og rekruttering. Spørsmålet er hva man egentlig legger i begrepet likelønn, fordi det hersker en del usikkerhet om det. Snakker vi om likelønn som et begrep innenfor offentlig sektor? I så fall må det da følge at problemet skal løses i denne gruppa. Eller snakker vi om lavtlønte kvinner i offentlig sektor i forhold til høytlønte menn i privat sektor? Utdanningsforbundets politikk er at likelønn handler om lik lønn for arbeid av lik verdi, lik lønn for likt arbeid og lik lønn ut fra utdanning, kompetanse og ansvar. Det må være en prioritert oppgave for Utdanningsforbundet å tydeliggjøre hva likelønn innebærer for våre medlemmer. Det fordrer også en forståelse av at det er ulike innganger til begrepet relatert til likelønnsføringer/kvinneføringer. Vi må definere nærmere hva som kan løses innenfor de enkelte tariffområdene og virksomhetene og hva som kan løses på tvers av tariffområder på nasjonalt nivå. Hva er rimelige og rettferdige lønnsrelasjoner basert på et likelønnsperspektiv? Svaret på det spørsmålet må ha kraft til å bryte lønnsbarrierer og skape en rammeforståelse på tvers av tariffområder, arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og hos ulike eiere og myndigheter. Dersom man skal kunne sammenligne lønnsrelasjoner for ulike typer stillinger på tvers av sektorer og tariffområder, er det av betydning å kunne synliggjøre og dokumentere noen omforente kriterier for rimelige og rettferdige lønnsrelasjoner. Utdanningsforbundet er opptatt av og arbeider mot verdsettingsdiskriminering. Begrepet er her knyttet til at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner systematisk verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn. Dette til tross for at kravene til kompetanse, ansvar og innsats er sammenlignbare. Verdsetting av kvinner og menns arbeid må vurderes uavhengig av sektor og område, og må først og fremst konsentreres om lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor og tilsvarende mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor. Mannsdominerte yrkesgrupper med høyere utdanning i privat sektor tjener bedre og er høyere verdsatt enn kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Denne formen for verdsettingsdiskriminering kan ikke løses