Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Transkript

1 Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

2 Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse, etnisitet og livsløp Tilleggsmandat: vurdere virkemiddelapparatet NOU 2011: 18 Struktur for Likestilling Overleverer ny NOU i august 2012 Utvalgets nettside: vis.html?tid=79333

3 Hva er virkemiddelapparatet? Barne-likestillings-og inkluderingsdepartementet og andre departement Direkotrater med likestillingsoppgaver: Bufdir, IMDi og NAV Fylkesmannen Likestillings-og diskrimineringsombudet (lovhåndhever og pådriver) Likestillings- og diskrimineringsnemnda

4 Foredraget Likestilling og den norske velferdsmodellen Integreringsstrategien (mainstreaming) Flerdimensjonal likestillingspolitikk Hva er problemet? Likestillingsutvalgets analyse av den eksisterende strukturen. Hva må gjøres? Likestillingsutvalgets analyse nødvendige endringer.

5 LIKESTILLING OG DEN NORSKE VELFERDSMODELLEN

6 Tilrettelegging for omsorg og arbeid Familie-og omsorgspolitikk. Tilrettelegger for kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet. Offentlig satsing på barnehage Foreldrepermisjon Offentlig omsorgstjenester for eldre Støtte til aleneforsørgere

7 Velferds-og likestillingspolitikk Tre modeller: liberal, konservativ og sosialdemokratisk Sosialdemokratisk modell: Høy sysselsettingsrate blant kvinner. Stor offentlig sektor. Viktig kvinnearbeidsplass. Barn og yrkesliv kan kombineres på grunn av offentlige omsorgstjenester og velferdspolitiske overføringer. Høy andel kvinner i politikken. Relativt høye fødselsrater.

8 Likestillingsutfordringer Kjønnsdelt arbeidsmarked Store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg Vold i nære relasjoner Voldtekt og seksuell trakassering Diskriminering knyttet til graviditet og foreldrepermisjon Vedvarende underrepresentasjon av kvinner i politikken

9 INTEGRERINGSSTRATEGIEN (GENDERMAINSTREAMING)

10 Integreringsstrategien Å integrere et kjønnsperspektiv vil si at man alltid vurderer hvilke konsekvenser en lov-eller politikkendring vil ha for henholdsvis menn og kvinner. Dette skal gjøres på alle nivå og på alle samfunnsområder. Integrering er en strategi for å gjøre kvinners så vel som menns erfaringer relevante når man skal utvikle, implementere, måle og evaluere politikken innenfor alle politiske, økonomiske og sosiale sfærer. Hensikten er at menn og kvinner i like stor grad skal nyte godt av politikken på et hvilket som helst samfunnsområde. Hovedmålet for integreringsstrategien er å oppnå likestilling mellom kjønnene (FNs økonomiske og sosiale forum).

11 Strategier for likestilling Spesialisering Samle og bygge opp kompetanse. Motiverende å jobbe sammen med andre som er opptatt av feltet. Når mange hensyn skal vektlegges og veies mot hverandre er det viktig at noen har ansvar for å fokusere først og fremst på likestilling så ikke likestillingsfokuset forsvinner helt. Kompetanse på likestilling kan gå på bekostning av kompetanse på det aktuelle fagfeltet. Lite gjennomslagskraft? Likestilling for spesielt interesserte. Integrering Gir alle et ansvar. Likestilling inn i mektige organer og på sentrale politikkområder. Likestilling som en overordna og gjennomgripende problemstilling. Kompetanse på fagfeltet går på bekostning av kompetanse på likestilling. Fragmentering av kompetanse og erfaring. Ansvarspulverisering?

12 Dobbel strategi Sektoransvarsprinsippet: hvert departement har ansvar for å drive aktiv likestillingspolitikk innenfor sitt område. Barne-likestillings og inkluderingsdepartementet har et overordna ansvar for likestillingspolitikken.

13 FLERDIMENSJONAL LIKESTILLINGSPOLITIKK

14 Kvinner og sosiale bevegelser Svart kvinnebevegelse i USA Minoritetskvinnebevegelsen i Norge Kvinner i arbeiderbevegelsen Samisk bevisstgjøring og likestilling

15 Rettslig utvikling i Norge 1978: Likestillingsloven (kjønn) 2005: Diskrimineringsloven (etnisitet, hudfarge, språk, religion, livssyn, nasjonal opprinnelse) 2008: Diskriminerings-og tilgjengelighetsloven (funksjonsevne) 2009: forslag om samlet diskrimineringslov (Graverutvalget). 2012: Per dags dato har følgende grunnlag et lovfestet diskrimineringsvern: kjønn, etnisitet, religions, livssyn, politisk syn, medlemskap i arbeistakerorganisasjon, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder.

16 Diskrimineringslovgiving Ulike lover for ulike grunnlag Norge/ Danmark Finland Sverige Felles lovverk

17 Ombud og lovhåndheving Ulike ombud for ulike grunnlag Finland Norge/ Sverige/ Danmark Felles hånd hevingsorgan

18 Politiske og administrative organ Separate organ for ulike grunnlag Finland/ Sverige/ Danmark Norge Integrering av ulike grunnlag

19 Sammensatt diskriminering Tradisjon for å vurdere ett og ett grunnlag Forbud mot hijab på arbeidsplassen forstått som diskriminering på grunnlag av kjønn og religion. Utvalget foreslår forbud mot sammensatt diskriminering

20 Likestillingsutvalgets analyse av dagens struktur for iverksetting av likestillingspolitikk HVA ER PROBLEMET?

21 Likestillingspolitikk på ulike nivå Statlig nivå Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Likestillingsarbeid i andre departement Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimingeringsnemnda Regionalt og kommunalt nivå Fylkesmannen Regionale senter Kommunene Sivilsamfunn

22 Statlig nivå Få virkemidler for å gjennomføre integreringsstrategien: Aktivitets- og redegjørelsesplikten Budsjettprosessen Analyser av likestillingskonsekvenser Handlingsplaner Mangler et statlig fagorgan som har ansvar for å gjennomføre og implementere vedtatt politikk

23 Kommunal og regional likestillingspolitikk Vedvarende vikeplikt. En kartlegging gjennomført av Likestillingssenteret. Andelen likestillingsutvalg i norske kommuner har gått ned fra 79 % til 42 % fra 1991 til % av kommunene har ingen handlingsplan for likestilling. Mangel på kunnskap og ingen til å drive opplæring. Ingen faste tilskuddsordninger for kommunalt likestillingsarbeid. Fylkesmennene har likestilling som en del av sitt embetsoppdrag, men lite gjøres.

24 Sivilsamfunnet Kjønnslikestilling Få og svake organisasjoner. Svært lite pengestøtte til likestillingsorganisasjonene Ingen faste strukturer for kontakt mellom myndighetene og sivilsamfunnet. Andre grunnlag: Mer penger Kontaktutvalg

25 Eksempler på godt likestillingsarbeid Svensk satsing Fritt valg, 10-årig likestillingssatsing i Agder: Likeverdige offentlige tjenester Arbeid mot seksuell trakassering i Sør- Trøndelag fylkeskommune

26 HVA MÅ GJØRES?

27 Prinsippielle vurderinger Utvalget mener det er viktig og riktig å ha et flerdimensjonalt perspektiv på likestillingspolitikken. Man trenger en dobbel strategi for likestilling: både spesialisering og integrering. Politisk styring krever slagkraftige virkemidler og effektive strukturer for implementering

28 Hva trenger vi? Dobbel strategi: spesialisering og integrering. Spesialiseringsstrategien må styrkes for at integreringsstrategien skal lykkes. Statlig organ som gjennomfører den til en hver tid gjeldende likestillingspolitikken Fagkompetanse og forankring i ledelse Kunnskap om likestillingsstatus og vellykkede likestillingsprosjekter må samles inn systematisk. Insentiver til lokalt likestillingsarbeid

29 Noen av utvalgets forslag Likestillingsdirektorat med fem regionkontor Tiårig utviklingsprogram for kommunalt og regionalt likestillingsarbeid Innføre forbud mot sammensatt diskriminering og gi Likestillings-og diskrimineringsnemnda myndighet til å gi erstatning/oppreising Kontaktutvalg mellom myndighetene og sivilsamfunnet og mer penger til organisasjonene.