PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

Transkript

1 PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen For NHO Service: Stein Johnsen, Terje Hovet, Petter Refsnes, Sigurd Gjertsen, Ingebrigt Kulseth, Johan Martin Leikvoll Partene ble enige om følgende: 1. GENERELT LØNNSTILLEGG Det gis et generelt tillegg til alle på kr 1,00 pr time med virkning fra Satser for KIA økes med kr. 2,50, jf overenskomsten Nytt første avsnitt blir således: For ansatte i kvalifisering, kan ikke minstefortjeneste ligge under 112,76 og høyeste timefortjeneste ikke over 118,76 kroner. Tillegg for å rette opp lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Det skal fastsettes en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift på kr 0,50 per time per ansatt. Partene lokalt skal gjennom forhandlinger benytte denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Ved forhandlingene skal de lokale parter: - Fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn. - Klarlegge hvem som gis tilbud om formell kompetanse, faglig oppdatering, kompetanseheving og lignende som gir annen lønnsplassering og vurdere om tilbudene er tilpasset kvinners yrkesdeltakelse - Klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skal partene vurdere om lønnssystemet har tatt tilstrekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver - Kartlegge hvilke kriterier som en benyttet ved inndeling i ulike lønnsgrupper - Gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene er kjønnsnøytrale - Sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven 14-4 og er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakere ved lokale forhandlinger. Dersom dette ikke er gjort, kan likelønnspotten brukes i denne sammenheng. 1

2 Dersom partene etter gjennomgangen iht. ovenstående konstaterer at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skal forskjellsbehandlingen rettes opp ved hel eller delvis bruk av likelønnspotten. De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt. Forhandlingene skal være avsluttet innen Tillegg gis med virkning fra NHO Service og Fellesforbundet kan hver for seg kreve at protokoll fra disse forhandlingene sendes de respektive organisasjonene. Endringer i garantisatser for TIA fra : Gr. 1 kr. 149,37 Gr. 2 kr. 144,50 Gr.3 - kr. 134,76 2. LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE I AMB overenskomsten opplever partene at kvinner og menn er likestilt. Partene ønsker allikevel å tiltre hovedpunktene fra Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene fra Riksmeglingsmannen i sak mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene Partene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet, slik likestillingsloven krever. Dette fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetter at eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkelte virksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerte yrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføres innenfor rammen av lønnsoppgjøret. Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntekt enn menn i arbeidslivet som helhet. I følge Likelønnskommisjonen skyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvor kvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeider dessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn det menn har. Dette er uheldig ut i fra et likestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innser samtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeides med tiltak på flere plan for å oppnå langsiktige, strukturelle endringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellene mellom kjønnene. Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser i småbarnsfasen. For å bidra til en likere fordeling av omsorgsoppgavene, ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte. Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen. 2

3 Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn enn kvinner innehar ledende stillinger, og at dette har konsekvenser for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Partene er enige om at det er viktig å legge til rette for at kvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger. Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningsprogrammer som kvalifiserer kvinner for lederstillinger innen byggeindustrien. Det samme gjelder for tiltak som kan øke rekruttering av kvinner til bransjen. For å sikre mer målretting i likestillingsarbeidet, for å bidra til å utjevne inntektsforskjeller mellom kjønnene, og for å bidra til en sterkere tilknytning til arbeidslivet for kvinner, vil partene med utgangspunkt i Soria Moria II invitere Regjeringen til et samarbeid om: Småbarnsfasen Partene ønsker at Regjeringen, gjennom Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, tar initiativ til at det utvikles programmer for å få til en jevnere fordeling av omsorgsoppgaver i småbarnsfasen mellom kvinner og menn. Dette vil bidra til at kvinnenes tilknytning til arbeidslivet forsterkes, og dermed gi en bedre lønnsutvikling for kvinner. Flere kvinner i lederstillinger For å få flere kvinner i lederstillinger, er det viktig å legge vekt på styrking av formal- og realkompetanse. Det bør derfor, langt mer offensivt enn i dag, utvikles målrettede etter og videreutdanningstiltak som vil bidra til å kvalifisere flere kvinner for lederstillinger. Partene vil utfordre myndighetene til å bidra til utvikling og iverksetting av spesifikke etter- og videreutdanningstiltak med dette som formål. Dette kan best skje gjennom et eget program forankret i 3 partssamarbeidet hvor staten bidrar med finansiering på samme måte som ved Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og Basiskompetanseprogrammet (BKA). 3. Endring i overenskomsten 3.1 Overenskomsten Ny siste setning For øvrig vises det til arbeidsmiljølovens 10-3 skiftplan. 3.2 NY Felleserklæring om bedriftenes attføringsmålsetting Innledning Fellesforbundet og NHO Service har ved utformingen av overenskomsten tatt utgangspunkt i de mål som er trukket opp av myndighetene for bedriftenes virksomhet gjennom forskrift om Arbeidsrettede tiltak gitt av Arbeids, og inkluderingsdepartementet (AID) den , samt utfyllende retningslinjer fra Arbeids, og velferdsdirektoratet. Partene viser til at det er satt ned et utvalg (NOU) om arbeidsrettede tiltak, og vil i fellesskap arbeide for å videreutvikle samfunnsoppdraget til attføringsbedriftene slik at bedriftene med 3

4 gode og forutsigbare rammevilkår kan spille en større rolle innenfor området attføring og arbeidsrettede tiltak. Det er videre bekymringsfullt at en økende andel personer med nedsatt arbeidsevne venter på tiltak og at tiltakene Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) og Tilrettelagt Arbeid i arbeidsmarkedsbedrift over år er blitt bygget ned. Partene vil i felleskap arbeide for å snu disse tendensene, og vil i fellesskap legge kraft i at bransjen av attføringsbedrifter får rammevilkår som muliggjør at bedriftene i større grad enn i dag kan tilby kvalifisering og tilrettelagt arbeid med lønn og tarifferte forhold for personer med nedsatt arbeidsevne. FELLESERKLÆRING OM BEDRIFTENES MÅL FOR ATTFØRING OG ARBEIDSRETTEDE TILTAK. Det primære målet er å legge til rette for arbeidssøkernes vekst og utvikling. Oppgaven skal utøves i reelle bedriftsmiljøer og med utgangspunkt i individenes behov og å gi arbeidslivet kvalifisert arbeidskraft. Bedriftene kan gi tilbud om varig tilrettelagt arbeid og tilrettelagt arbeid for personer som har liten mulighet til å få jobb i ordinært arbeidsliv, men muligheten for formidling til ordinært arbeidsliv skal likevel hele tiden vurderes dersom det er hensiktsmessig ut i fra individets behov. Partene hilser tiltaket Tidsubestemt Lønnstilskudd (TULT) velkommen, men understreker at dette tiltaket bare skal brukes dersom alle andre muligheter er prøvd og uføretrygd er eneste mulighet. Partene vil under enhver omstendighet arbeide for at dette tiltaket i en stram budsjettmessig situasjon ikke skal gå på bekostning av attføring og arbeidsrettede tiltak som for eksempel Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA). Med utgangspunkt i bedriftenes rammevilkår og økonomiske situasjon, skal attføringsbedriftens virksomhet realisere de samfunnsmessige målene med utgangspunkt i individets behov, samt lokale forhold, forutsetninger og muligheter. Innenfor rammen av Hovedavtalen skal de ansatte gjennom sin erfaring og innsikt være med på å legge grunnlaget for å oppfylle attføringsbedriftens mål for arbeidet med attføring og arbeidsrettede tiltak. Bedriftsledelsen og tillitsvalgte drøfter derfor regelmessig generelle spørsmål også innenfor området attføring og arbeidsrettede tiltak. Bedriftens mål på dette området er bindende og forpliktende for de lokale parter. Partene i bedriften må derfor i fellesskap og hver for seg ha bedriftens overordnede mål for øyet. Partene er enige om at det er viktig å heve bedriftenes og de ansattes status i samfunnet. Dette må skje ved informasjon og oppsøkende virksomhet overfor næringslivet. På denne bakgrunn er partene enige om at overenskomsten bygger på de prinsipper som gjelder for overenskomster i det private næringsliv, inngått mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge (LO) på den annen side. 3.3 Overenskomsten 2.4 Nytt punkt Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer. 4

5 Nytt punkt Permisjon for oppmøte på sesjon. Nummerering av øvrige punkter endres tilsvarende. 3.4 Overenskomsten 3.3 I annet avsnitt foretas følgende endringer av prosentnivåer: 94% for gruppe 1, 91% for gruppe 2 og 85% for gruppe 3. Resten av avsnittet beholdes tilsvarende dagens tekst. Tredje avsnitt første setning endres til Til grunn for reguleringen legges 50/50 vekting av lønnsnivået. Resten av setningen og avsnittet beholdes tilsvarende dagens tekst. Endringen gjøres gjeldende fra 31.mars Overenskomsten NYTT ANNET AVSNITT: Partene på bedriften kan avtale annen arbeidstid enn nevnt ovenfor hvis spesielle bedriftsmessige forhold tilsier det. 3.6 Overenskomsten 3.3 NY TEKSTTILFØRSEL I GRUPPE 2 Ordet produksjon legges til dagens plast dvs plastproduksjon. 3.7 Overenskomsten Endret tekst i I tillegg til timefortjenesten kan den enkelte i kvalifisering, i løpet av attføringsperioden på inntil 24 måneder betales et tillegg etter dyktighet, kvalifikasjoner, praksis, jobbinnhold og fremdrift i attføringsplan. Det skal opptas forhandlinger mellom partene om dette og retningslinjer for fordelingen av tillegget 3.8 Endring av lønnsbestemmelser Minstelønnssatser i overenskomsten endres med 9% ift 2008 satsene. Alle skifttillegg økes med 9% ift 2008 satsene. Tillegg for særlig smussig arbeid endres til kr. 6,82 pr time. 5

6 Matpengesats heves til kr 74,-. 4. ØVRIGE BESTEMMELSER OM IKRAFTTREDELSE Tilleggene gjøres gjeldende fra og med 1. april 2010, med unntak av: - De nye satsene i protokollens 3.8 gjelder fra vedtakelsestidspunktet. - Tillegg gis ikke til arbeidstakere som har sluttet før vedtakelsen - Ingen reguleringer skal iverksettes før oppgjøret er vedtatt 10 Varighet Ny tekst: Denne overenskomsten trer i kraft per 1. april 2010 og gjelder til 31. mars 2012 og videre 1 ett år om gangen dersom den ikke av en av partene blir sagt opp skriftlig med 2 to måneders varsel. Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 fjorten dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 fjorten dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2011). *** Frist for vedtagelse mellom partene er 28. mai kl 1200 Stein Johnsen Willy Pavlic 6