Diakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner
|
|
- Martin Jensen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 (Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre? Hva er det med eldre? Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større fare for legemiddelinteraksjoner Eldre Eldre bruker har ofte ofte flere flere sykdommer, legemidler større samtidig, fare for større fare legemiddel- for legemiddelinteraksjoner sykdom interaksjoner Eldre Økt har relativ ofte fettmengde flere sykdommer, i kroppen, mens større det fare for legemiddel- intracellulære sykdom væskevolumet interaksjoner blir redusert Økt relativ fettmengde i kroppen, mens det intracellulære væskevolumet blir redusert 1
2 Farmakokinetiske forandringer hos eldre Nedsatt nyrefunksjon Fettløselige legemidler får et større distribusjonsvolum hos normalvektige eldre. Utskillelsen forsinkes og virketiden forlenges. Eksempler: benzodiazepiner. Halveringstiden for diazepam øker med alderen fra timer hos unge voksne inntil 110 timer hos eldre For vannløselige legemidler blir forholdet omvendt; plasmakonsentrasjonen stiger raskere mens virketiden reduseres Reseptortettheten avtar med alderen. Det skal mindre til av et legemiddel som blokkerer en reseptor for å oppnå en blokade og klinisk effekt Derfor: start med lave doser av psykofarmaka og øke langsomt (start low, go slow). Reseptortettheten er dynamisk og vil reduseres ved langvarig bruk av agonist, mens den vil øke ved langvarig bruk av antagonist (f.eks. antipsykotika) 2
3 Legemiddelbivirkninger underdiagnostiseres i stor grad. Dette skyldes bl.a. at symptombildet ofte bare oppfattes som forverring av eksisterende sykdom, som tegn på ny sykdom eller som uttrykk for normal aldring Typiske eksempler på bivirkninger hos eldre er delirium (akutt forvirring), vekttap, falltendens og forstoppelse Legemidler som ikke bør brukes og legemiddelkombinasjoner som bør unngås Konsensusbaserte kriterier for problemlegemidler til eldre: f.eks. NorGeP (Norge) og STOPP/START (konsensus mellom 13 europeiske land). Samtidig bruk av flere forskjellige legemidler øker risikoen for interaksjoner. Dette resulterer enten i sterkere effekt enn forventet, eller at en terapeutisk effekt blokkeres eller svekkes. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk. 3
4 Farmakodynamiske Interaksjoner Legemidler med sentralnervøse effekter og bivirkninger, som f.eks. benzodiazepiner, antipsykotika (særlig førstegenerasjons høydoseantipsykotika), antidepressiva (særlig trisykliske antidepressiva) kombineres med alkohol. Resultatet: forsterket sentralnervøs påvirkning med risiko for uttalt sedasjon, forvirring, delir, respirasjonsdepresjon og ev. koma. Psykofarmaka en samlebetegnelse på en gruppe reseptpliktige legemidler med virkning på nervesystemet og hjernen 8 4
5 Psykofarmaka er en betegnelse på legemidler med flere undergrupper: o legemidler mot psykoser (antipsykotika) o legemidler ved depresjon (antidepressiva) o stemningsstabiliserende legemidler o angstdempende legemidler inkludert sovemedisiner 9 5
6 10 bud for behandling med psykofarmaka 1. Du skal stille riktig diagnose og vite hvilken indikasjon du gir legemidlet på 2. Du skal ha et mål for behandlingen 3. Du skal vite at du gir legemidlet i riktig dose og med tilstrekkelig varighet 4. Du skal behandle én sykdom med ett legemiddel 5. Du skal ikke behandle legemiddelbivirkninger med legemidler 6. Du skal seponere legemidler som ikke har effekt 7. Du skal gjøre én endring om gangen 8. Du skal huske at sykdommen du behandler, ikke alltid er pasientens eneste sykdom 9. Du skal huske at pasientene bruker legemidler og preparater de ikke forteller deg om 10. Du skal ikke behandle etter prøve-og-feile-metoden LEGEMIDLER MOT PSYKOSER kalles også antipsykotika, neuroleptika 6
7 BEHANDLING AV PSYKOSER Samtaleterapi, rehabilitering m.m Legemidler mot psykoser FOREDRAGETS TITTEL 1 4 7
8 Dopamin - et signalstoff i hjernen Dopamin spiller blant annet en sentral rolle for tenkning, kontroll av bevegelser, følelsesmessige reaksjoner og opplevelser av sanseinntrykk Antipsykotika: dopaminantagonister 8
9 Antipsykotika - indikasjonsområder - psykoser, schizofreni, mani - depresjon (quetiapin) - stemningsstabiliserende - agitasjon (risperidon) - off-label: for søvn (lave doser) - off-label: angst/uro (lave doser) Off-label bruk «Vårt inntrykk fra klinisk praksis er at kvetiapin ofte forskrives som et substitutt for benzodiazepiner, særlig for søvnvansker. Bruk av kvetiapin som sedativ/hypnotika er imidlertid svært dårlig dokumentert» «Kvetiapin bør forskrives på dokumenterte indikasjoner. Nåværende forskrivningsmønster i Norge reflekterer neppe god medisinsk praksis» 9
10 Antipsykotika har generelt to ønskede hovedvirkninger: 1) Etter få timer; en raskt innsettende beroligende virkning. De ulike preparatene varierer seg imellom hvor sterk beroligende effekt de har. 2) Den andre hovedvirkningen er den antipsykotiske virkningen. Denne effekten kommer gradvis og utvikler seg over flere uker. Uro og desorganisering er vanligvis de symptomene som bedrer seg ført, deretter vrangforestillinger og til slutt hallusinasjoner
11 Dopaminbaner i hjernen 1) Baner til forlappen 2) Baner til det limbiske system 3) Nigrostriatale baner (parkinson) 4) Baner fra hypotalamus til hypofysen Første generasjon antipsykotika: D2 antagonisme 11
12 Antipsykotika, første generasjon Lavdosepreparater (doser under 12 mg/døgn): Fluanxol, Haldol, Høydosepreparater (doser over 100 mg/døgn): Nozinan, Truxal Overgang høy-lavdose: Stemetil, Cisordinol, Trilafon Dekanoat FOREDRAGETS TITTEL
13 D2 blokkade i nigrostriatale bane = Motoriske bivirkninger - ekstrapyramidale bivirkninger (EPS) Dystonier (4 timer) Akatisier (4 dager) Parkinsonisme (4 uker) Tardive dyskinesier (4 måneder) er bivirkninger assosiert med ansiktsgrimasjer, tunge hengende ut av munnen og/eller konstant tygging En svært sjelden, men potensiell fatal bivirkning kalt malingt nevroleptika syndrom, kan også oppstå av reseptorblokade av D2reseptorer i den nigrostriatale banen. Malingt nevroleptika syndrom kjennetegnes ved muskelrigiditet, høy feber, koma og i verste fall død D2 blokkade i tuberoinfundibulare bane = hyperprolaktinemi Dopamin inhiberer prolaktin. D2 blokade i den tuberoinfundibulare banen kan derfor gi plastma prolaktin stigning, dette er en særlig utfordring ved bruk av risperidon. Denne bivirkningen er assosiert med: Galaktore (melk fra brystene hos alle kjønn) Gynekomasti (bryster hos menn) Menstruasjonsforstyrrelser, amenore (manglende menstruasjon) Seksuelle forstyrrelser Osteoporose (benskjørhet) 13
14 Dopamin: psykose og parkinson For pasienter med plagsomme hallusinasjoner: quetiapine, clozapine, lave doser (eg, clozapine 12.5 to 50 mg kveld eller quetiapin 12.5 to 100 mg kveld) Siden quetiapine er lettere å bruke enn clozapin (trenger ikke å monitoreres) og er som regel effektiv, bør dette være førstevalg. UpToDate Antipsykotika og reseptor blokkade Klinisk effekt på symptomene ses på gruppenivå når vel 60 % av reseptorene blokkeres, mens vi ser plagsomme bivirkninger ved rundt 80 % blokade. 14
15 5HT2a stimulering bremser domapinfrigjøring. En 5 HT2a blokade, vil derimot slippe opp bremsen, slik at dopamin frigjøres, konkurrerer med D2blokkaden og reduserer dopamin reseptorbindingen til omtrent 60%, noe som eliminerer eps symptomer og til en viss grad også prolaktin stigning Andre generasjon antipsykotika D2 15
16 Annen generasjon antipsykotika Abilify/aripiprazol Seroquel/Quetiapin Zyprexa/olanzapin Risperdal/risperidon Serdolect/sertindol Zeldox/ziprasidon Leponex/clozapin Latuda/lurasidon Xeplion/paliperidon Lithionit/litium Quetiapin (Seroquel) 50 mg søvn 300 mg antidepressivt 800 mg - antipsykotisk 16
17 Psykofarmakologi.dk Depot formuleringer Haldol depot 100mg/ml: settes hver 4. uke Cisordinol depot 200mg/ml: settes hver 2. uke Zypadhera: settes hver uke Abilify Maintena 400mg: settes hver 4. uke Risperdal Consta: settes hver 2. uke Xeplion: settes hver 4. uke OBS: Lavere dose til eldre Høy alder (over 70 år) krever lav dosering (30 50 % av vanlig dose) NLH 17
18 Wiki.psychiatrienet.nl 18
19 Alle antipsykotika Trappes opp Trappes ned: ca.10% dosereduksjon med uker-måneder mellom hver gang Bivirkninger ved bruk av antipsykotika 19
20 Psykofarmakologi.dk Forlengelse av QT- tid Metabolske problemer - vektøkning - diabetes - lipider Ortostatisk hypotensjon 20
21 Hyperlipidemi Hyperlipidemi, i hovedsak triglyseridemi, behandling med noen andre generasjon antipsykotika, særlig klozapin og olanzapin. En stor epidemiologisk studie viste at risikoen for triglyserid- eller kolesteroløkning var fem ganger så stor hos pasienter behandlet med olanzapin som hos dem som ikke fikk medisin Ziprasidon synes ikke å gi lipidøkning. 21
22 Diabetes mellitus Flere epidemiologiske studier har vist økt frekvens av diabetes ved bruk av andre generasjons antipsykotika Risikoen er størst ved klozapin- og olanzapinbehandling, den er lavere ved quetiapinog minst ved risperidonbehandling Det er ikke rapportert diabetes ved ziprasidonbehandling. Hjerterytmeforstyrrelser Flere antipsykotika er i større eller mindre grad assosiert med mulig forlenget QT-intervall og dermed risiko for arytmier Av andregenerasjons antipsykotika er det sertindol og ziprasidon som gir størst forlengelse av QT-intervallet, etterfulgt av quetiapin Aripiprazol lavere risiko Vesentlig fare oppstår når slike medikamenter gis ved medisinske tilstander eller sammen med andre medikamenter som også forlenger QTc-intervallet. 22
23 Antipsykotika: Behandlingslengde Etter den akutte psykoseepisoden er antipsykotiske legemidler vist å ha en sterk forebyggende effekt mot nye psykoseepisoder Bruk et antipsykotikum i minimum 2 år etter første psykoseepisode Minimum 5 år etter flere episoder. Enkelte må bruke antipsykotika resten av livet. For personer med kortvarige psykoser anbefales det noe kortere forebyggende behandlingstid Nasjonal faglig veileder for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013) 23
24 4 7 Halveringstiden er svært varierende mellom ulike antipsykotika, og for depotformuleringene av medikamentene kan utskillelsen skje over flere uker til måneder. Det kan også være betydelig variasjon i halveringstiden for ett og samme legemiddel blant annet avhengig av legemiddelbrukerens kjønn, alder, genetisk polymorfisme og sosiokulturelle faktorer som for eksempel kultur spesifikke plantebaserte legemidler som påvirker metabolismen Bipolar type I Bipolar type II Bipolar type I Bipolar type II 24
25 Litium Antipsykotika olanzapin, quetiapin Antiepileptika valproat (Orfiril), lamotrigin (Lamictal), carbamazapin (Tegretol) obs: induser av cyp3a4 Litium (Lithionit depottabl 42mg og 83mg) Uklar virkningsmekanisme Virker best på manier og litt mindre på depressive tilstander Reduserer suicide Langtidseffekter på thyroidea og nyrene 25
26 Lithium L - levels I - increased dehydration T - toxic, tremor H - hypothyroidism Noen bivirkninger av litium Tremor, GI symptomer, hårtap, vektøkning, muskelsvakhet, NYREPÅVIRKNING 26
27 Antidepressiva og bipolaritet Bipolar type I: antidepressiva + middel som beskytter mot mani. Bipolar type II: antidepressiva i monoterapi Dersom antidepressiva monoterapi ved bipolar type II, bør en: informere pasienten om faren for omslag til hypomani unngå trisykliske middel begynne med en lav dose og øke gradvis følgje den kliniske tilstanden nøye. Nasjonal faglig veileder Interaksjoner Kombinasjonsbehandling med litium og NSAID, ACE-hemmere, angiotensin IIantagonister eller diuretika medføre at utskillelsen av litium i nyrene reduseres med fare for alvorlig litiumintoksikasjon 27
28 Førstelinje behandling av bipolar lidelse Litium Valproat/lamotrigin Andre generasjon antipsykotika Valproinsyre + Lamotrigin Økt konsentrasjon av lamotrigin (2-4 ganger), økt risiko for utslett og toksiske effekter av lamotrigin (sedasjon, tremot ataksi m.m.). Minimale endinger i konsentrasjonen av valproat. 28
29 Depresjon hos eldre kan presentere seg på andre måter enn hos yngre, for eksempel maskert som somatoforme og agiterte depresjoner 29
30 Nasjonal retningslinje (2009): Pasienten skal informeres om: Det tar tid før medikamentet får full effekt (NB) behandlingens tidsplan (når og hvordan behandlingen skal evalueres) betydningen av å ta medikamentet som foreskrevet mulige symptomer i oppstartsfasen risiko, bivirkninger og seponeringssymptomer 1 pille til deg = 10 piller til meg Å gi alle psykiatriske pasienter samme dose medisin, er som å gi alle personer samme brillestyrke, sier farmakolog Helge Refsum nordmenn tar Cipramil eller Cipralex mot depresjon eller angst, men en av tre oppnår aldri den tiltenkte virkningen. Mange får alvorlige bivirkninger - Torsdag 22. januar var dette tema i Schrödingers katt på NRK. 30
31 Fall er den hyppigste ulykkesårsaken hos eldre. Bruk av alle typer psykofarmaka medfører økt fallrisiko (sedasjon, svekket muskeltonus), Osteoporose: lårhalsbrudd eller brudd i ryggsøylen medfører ofte store funksjonstap. Nyere forskning tyder på at antidepressiva med serotonerge effekter, benzodiazepiner og z-hypnotika kan påvirke beinstrukturen og gi økt bruddrisiko 31
32 32
33 Konklusjon: Det er overbevisende evidens for at antidepressiva er effektive i behandling av depresjon hos eldre Første valg til eldre: SSRI Andre valg TCA: pga hjerte/kar problematikk og antikolinerge effekter Antidepressiva påvirker Serotonin Dopamin Noradrenalin 33
34 MADRS- MÅL PÅ DEPRESJONSDYBDEN MONTGOMERY-ÅSBERGS DEPRESSION RATING SCALE Skala: : MILD 20-60: MODERAT/ALVORLIG Mål ved legemiddelbehandling Behandling av symptomer Forebygge at symptomer kommer tilbake Gjenopprette sosialt funksjonsnivå 34
35 Tett oppfølging ved oppstart Etter oppstart av antidepressive legemidler må pasienten følges opp tett, i begynnelsen 2 3 ganger i uken Antidepressive legemidler skaper avhengighet, og dosereduksjon eller seponering må skje gradvis Virker antidepressiva (SSRI)? 1/3 får god effekt 1/3 får noe effekt 1/3 opplever ingen effekt 35
36 Noen årsaker til manglende effekt av antidepressiva mangelfull etterlevelse og genetisk betinget variasjon i metabolisme og reseptorfølsomhet av antidepressiva Manglende etterlevelse: God behandling med antidepressiva inkluderer å forberede pasientene på forventet effekt og identifisere pasienter som trenger ekstra oppfølging fordi de er i grupper som tradisjonelt har økt sannsynlighet for å avbryte behandlingen 36
37 Hvor lenge skal antidepressiva brukes? Ca. ½- 1 år for første gangs depresjon Ca. 2 år for andre gangs depresjon (Ca. 3 år for tredje gangs depresjon) Evalueres hvert ½ år! 37
38 SNRI tryggest med god effekt og lite bivirkninger NOEN PREPARATNAVN TCA Sarotex, Noritren, (Anafranil, Surmontil) SSRI Cipramil, Cipralex, Zoloft, (Fontex, Fluoxetin, Seroxat, Paroxetin) SNRI Efexor, Cymbalta NASSA Tolvon, Remeron DNRI Wellbutrin retard, Zyban 38
39 SSRI- Selektive Serotonin Re-opptakshemmere (mest brukt eldre: escitalopram (Cipralex), sertralin (zoloft), citalopram (cipramil) Alvorlige depresjoner Flere angst tilstander (Premenstruelle humørsvingninger) OBS: max dose escitalopram til eldre: 10mg! SSRI: Sertralin (Zoloft ) Ofte godt tolerert Noe angstdempende effekt Noe dopamin reduserende effekt få cyp interaksjoner Start med 25mg, øke til 50mg eller 100mg (obs eldre) Minst påvirkning av QT tid av SSRI 39
40 SSRI: citalopram (Citalopram, Cipramil ) En god og en dårlig enantiomer OBS: Økt QT-intervall God tolerert OBS: anbefalt max. dose til eldre 20mg! Metaboliseres over cyp2c19 Hemmer av cyp2d6 Escitalopram (Cipralex, Escitalopram ) Godt tolerert Hemmer av cyp2d6 Metaboliseres over cyp2c19 QT tid 40
41 Bivirkninger - SSRI GI Hyponatremi Farmakodynamiske interkasjoner Kombinasjonen tiazider SSRI kan gi en økt risiko for hyponatremi 41
42 SNRI Serotonin-noradrenalin reopptakshemmere Venlafaxin (Efexor Depot ): mest potente antideperssiva (?), økende antidepressiv effekt med økende dose Substrat for cyp2d6 Duloxetin (Cymbalta ) modert cyp2d6 hemmer Booster Dopamin i prefrontal cortex Bivirkninger pga. noradrenerg hemming Svetting Økt blodtrykk 42
43 NDRI noradrenalin-dopamin reopptakshemmere Bupropion (Wellbutrin, Cyban): Hemmer av cyp2d6 Mirtrazapin (Remeron) H1 vektøkning, søvn Godt tolerert Velegnet til deprimerte pasienter som ikke orker å spise Gis om kvelden x 1 Start 15mg, øke til 30mg (eldre) evt 45 min voksne cyp2d6 metabolisme 43
44 Seponeringssyndrom Kan skje med alle antidepressiva Legemiddeldosen skal reduseres langsomt (over minst 4 uker) Kommer brått (i løpet av de første dagene), forsvinner etter 1-3 uker (av og til lenger) Forsvinner i løpet av 24 timer dersom antidepressiva startes på nytt Skille seponeringssymptom fra tilbakefall av depressiv episode (utvikles over tid) BEHANDLINGSPRINSIPPER Begynn gjerne med lav dose og titrer oppover (Start low go slow-prinsippet) Dersom dårlig effekt: Still alltid spørsmål om dosen kan økes, før evt. seponering!! 44
45 Kilder Nasjonal faglige veiledere (depresjon, bipolar, psykose) Norsk legemiddelhåndbok SPC/felleskatalog Relis Kliniske studier 45
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerSymptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer
Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener
DetaljerEldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerSola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen
Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerBEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerEn pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerFarmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerFarmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom
Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerMedikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case
Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting
DetaljerDen behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019, 8.30-09.15 Eldre, er det en egen art? Njei.. dvs i mange tilfeller gjelder de samme
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerNye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang
Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar
Detaljer25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming
Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerPsykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)
Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Helga Rossing IPH Voksenpsykiatri helga.rossing@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerEmnekurs i alderspsykiatri
Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerMedikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold
Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning
DetaljerMoniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
DetaljerEldre og psykofarmaka
Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerLegemidler ved hypothyreose
Legemidler ved hypothyreose 24. april 2018 Farmasøyt Christina Brekke Sjukehusapoteket i Bergen Agenda Legemidler ved hypothyreose Dosering Bivirkninger Interaksjoner Thyreoideahormoner I skjoldbruskkjertelen
DetaljerNO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,
11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret
DetaljerInformasjon til helsepersonell
Informasjon til helsepersonell Quetiapine Accord Depottabletter Viktige risikofaktorer og hvordan de skal reduseres og behandles Quetiapine Accord 50, 150, 200, 300 og 400 mg depottabletter er et legemiddel
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerDepresjon i allmennpraksis
Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble
DetaljerTil deg som bruker antidepressiva
Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste
DetaljerDeres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449
Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 LØ/LR/Thomas Hansen LØ/LR/Erik Hviding Refusjonsrapport - aripiprazol (Abilify) ved behandling av schizofreni
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerSide 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD
Side 1 av 8 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 2 av 8 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD Del 1: Psykoneurofarmakologi formuleringarna. Din pasient, en 22 år gammel mann, kommer
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerVedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC- vedrørende den periodiske
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerHva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?
Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering
DetaljerFarmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum
Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum Hedvig Nordeng, professor Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for barns helse og utvikling, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerInteraksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013
Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring
DetaljerLITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN
LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerLegemiddelbehandling og beslutningstøtte -fra et informasjonssenters perspektiv
Legemiddelbehandling og beslutningstøtte -fra et informasjonssenters perspektiv Terje Nilsen, M.Sc. Pharm Rådgiver, Farmasøyt RELIS Nord-Norge Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513
Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere
DetaljerKlinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerKap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden
Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha
DetaljerAlkohol og nevrobiologi
NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i
DetaljerRøykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland
Røykeavvenning Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland Tobakksrøyking Estimert årsak til over 5 millionar dødsfall per år i verden Hjerte-kar sjukdom Lungekreft KOLS Tobakksrøyking Norske utreknigar
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerMedikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby
Medikamentell behandling av eldre Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby Oversikt Omfang/bakgrunn Hva endres hos eldre? Farmakokinetikk og dynamikk Forebyggende medisinering Medisiner som kan gi delir
DetaljerParkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011
Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem
DetaljerEr det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling?
Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Oslo 13.februar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Tone Westergren Cand. pharm. E-mail: twesterg@ous-hf.no Telefon: 23 07
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerMedikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerAntidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr
Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at
DetaljerPaal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014
DetaljerELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER
ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler
DetaljerAntipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig?
Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig? Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor Universitetet i Bergen Keshavan MS, et al. New drug developments
DetaljerLegemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016
Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler 13.09.2016 Ved Torfinn Lødøen Gaarden Overlege, Ph. D -kandidat Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Forberedelser
Detaljer