Til deg som bruker antidepressiva

Transkript

1 Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003

2 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste medisinske lidelser i samfunnet. Man regner med at 25% av alle kvinner og 15% av alle menn vil bli rammet av depresjon en eller flere ganger i løpet av livet. Mer enn 5% av befolkningen lider av angst eller depresjon til enhver tid. Fordi angst og depresjon er et betydelig samfunnsproblem, har medisinsk forskning i de senere år frembrakt nyere og bedre legemidler mot denne type lidelser. Slike nyere antidepressive legemidler er effektive både mot depresjon og ulike angstlidelser til tross for at benevnelsen antidepressiva kun peker i retning av depresjonsbehandling. Nyere antidepressiva viser god effekt hos de fleste pasienter og gir mindre bivirkninger enn de eldre medisinene (trisykliske antidepressiva). Dette heftet er ment å skulle gi svar på de vanligste spørsmålene som pasienten stiller legen i forbindelse med depresjonsbehandling med legemidler. Et slikt hefte hefte kan aldri erstatte den gode dialog med din behandlende lege, men kan forhåpentligvis gi deg en del nyttig informasjon om denne type behandling. Oslo Lars Tanum Avd.overlege dr. med. Avd. for forskning og undervisning psykiatri Diakonhjemmet Sykehus, Oslo

3 Innhold Lykkepiller finnes det? 4 Bruksområdet for antidepressiva 4 Overforbruk eller underforbruk av antidepressiva? 5 Hvordan virker medisinene? 5 Hva er riktig dose for meg? 7 Når kan jeg forvente bedring? 7 Hvor lenge bør behandlingen vare? 8 Hvordan avslutter jeg behandlingen? 9 Hva er risikoen ved å slutte for tidlig? 9 Virker medisinene hvis jeg blir syk igjen? 10 Hva gjør legen hvis medisinene ikke virker? 10 Er antidepressive legemidler vanedannende? 11 Gir antidepressiva bivirkninger? 12 Hvordan håndtere de vanligste bivirkningene? 13 Blir man dopet av antidepressiva? 13 Kan hjernen eller kroppen påføres varige skader? 14 Hva kan det være aktuelt å spørre legen om? 15 Praktiske råd 16 Avsluttende kommentar 17 3

4 Lykkepiller finnes det? Pressen har yndet å kalle moderne antidepressiva for lykkepiller. Det er et begrep som fullstendig mangler fotfeste i det virkelige liv. Når antidepressive legemidler bringer pasienten ut av en mørk depresjon eller lammende angst er det naturligvis en lykke å bli frisk. Det samme kan man si om midler mot astma eller alvorlig hjertesykdom. Når en person som lider av hjertesvikt eller sterke pustevansker igjen kan puste eller bevege seg fritt takket være et legemiddel, da vil dette være en lykkepille også for denne pasienten. Det er derfor leit og trist at pressen skal mistenkeliggjøre en gruppe pasienter med angst og depresjoner gjennom å håne de medisinene som virker best. Noe tilsvarende har aldri skjedd med medisiner mot andre sykdommer. Det føles derfor urimelig at nettopp pasienter med angst og depresjon skal bli offer for slik kollektiv mobbing. Bruksområder for antidepressiva Antidepressiva brukes i dag mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Slike plager deles ofte inn i grupper og gis ulike medisinske diagnoser som depressiv episode, dystymi (kronisk nevrotisk depresjon), panikkangst, generell angstlidelse, sosial angst, tvangslidelser, post-traumatisk stresslidelse samt blandet angst og depresjonslidelse. Fordi disse lidelsene har mange underliggende fellestrekk, kan nyere antidepressiva virke på hele dette spekteret av lidelser, noe som også gjør nyere antidepressiva til den mest brukte legemiddelgruppen i Norge. 4

5 Er det et overforbruk eller underforbruk av antidepressiva i Norge? Det er sannsynligvis et underforbruk av antidepressiva i samfunnet. Dette bygger på beregninger gjort gjennom flere år av hvor mange pasienter som rammes av psykiatrisk lidelse og hvor lenge hver enkelt bør stå på medisiner. Den offentlige debatt har imidlertid gitt et inntrykk av at det skulle være et overforbruk av antidepressiva i Norge, noe som har skremt både leger og pasienter fra å bruke slike legemidler. Det finnes imidlertid ingen holdepunkter for noe overforbruk i Norge. Tvert imot viser undersøkelsene så langt at mange pasienter med angst og depresjon ikke får den behandlingen de skal ha med antidepressive medisiner. Hvordan virker medisinen? Antidepressiva virker primært ved at de øker tilbudet av serotonin eller noradrenalin i nerveystemet, mens noen få legemidler øker tilbudet av både serotonin og noradrenalin samtidig. Serotonin og noradrenalin er såkalte signalstoffer, det vil si at de øker aktiviteten i deler av hjernen og kroppen. Antidepressive legemidler tilfører ikke nytt serotonin eller noradreanlin, men stimulerer kun kroppens egen utskillelse av naturlige signalstoffer. Det er ofte et proporsjonalt forhold mellom den mengde legemiddel man bruker og hvor mye serotonin eller noradrenalin som frigjøres i nervesystemet. 5

6 Nerveceller Impulsoverføring før behandling Behandling med antidepressiva Signalstoff 6

7 Hva er riktig dose for meg? Nødvendig dose av et antidepressivt legemiddel varierer betydelig fra person til person. Det er derfor vanskelig å forutsi dosen hos den enkelte person dersom man ikke har fått slik behandling tidligere. Dette skyldes at man tar opp medisiner forskjellig i fordøyelsen og fordi man omsetter medisiner forskjellig i lever og nyrer. På samme dose kan derfor ulike personer ha forskjellige mengde legemiddel i blodet. Er legen i tvil om dosen er høy nok, kan det tas en blodprøve for å måle hvor mye legemiddel som finnes i blodet. En slik prøve kan være viktig for å finne frem til riktig dose hos den enkelte pasient. Erfaringsmessig vet imidlertid legen hva som er mest brukte doser av de ulike legemidlene. Vanligvis starter man derfor med en lav dose legemiddel første uken og øker så ukentlig inntil medisinene virker tilfredstillende. På denne måten får kroppen tid til å si fra når dosen er høy nok for å helbrede plagene. Ved å øke dosen gradvis får man også mindre bivirkninger av legemiddelet. Når kan jeg forvente bedring? Merkbar bedring inntrer som oftest i løpet av 2-3 uker, men det er avhengig av hvor høy dose man trenger. Enkelte ganger kan det være nødvendig å øke dosen gradvis over flere uker før man får den forventede effekt. De fleste får imidlertid effekt på lavere dose og vil merke bedring i løpet av et par uker. Hvis dette ikke inntrer, bør dosen økes i samråd med legen. Det er svært viktig at man ikke blir 7

8 stående på en så lav dose at legemiddelet bare gir delvis effekt. Man skal forvente bedring hele tiden inntil plagene er borte. Ved visse tilstander kan det ta opp til tre måneder før maksimal effekt oppnås, og da er det viktig at legen informerer om dette og at pasienten er tålmodig. Man vet erfaringsmessig at nødvendig dose kan variere både tre og fire ganger mellom enkelte pasienter. En pasient kan således få god effekt av en tablett, mens en annen kanskje må bruke 3-4 tabletter daglig. Det er derfor viktig at opptrappingen av medisinen ikke går for langsomt og at legen og pasienten er enig om å øke dosen inntil effekt oppnås. Dersom man skulle få bivirkninger under opptrappingen av legemiddelet, kan man enten gjøre opptrappingen langsommere, eller man kan i samråd med sin lege vurdere å skifte legemiddel. Hvor lenge bør behandlingen vare? Forskning har vist at behandling av depresjon og angst med antidepressiva bør vare minimum 6 måneder etter at plager og symptomer er blitt borte. Siden det ofte tar 1-3 måneder fra behandlingen starter og til plagene er borte, vil vanlig behandlingstid være omtrent 8-10 måneder. Dersom man har slitt med angst eller depresjon i lang tid før behandlingen starter, må man ofte akseptere noe lengre behandlingstid, gjerne 1-2 år. Ved angstlidelser kan behandlingstiden variere noe, men 12 måneders behandling er ofte tilstrekkelig. Dersom angsten eller depresjonen har en mer kronisk karakter kan langvarig behandling med legemidler over flere år være nødvendig. Varigheten av slik behandling kan imidlertid ikke generaliseres, men må tilpasses den enkelte pasient ut fra legens kjennskap til sykehistorien. 8

9 Hvordan avslutter jeg behandlingen? Når man skal avslutte behandlingen med antidepressiva er det viktig å trappe langsomt ned fordi kroppen trenger tid til å tilpasse seg en situasjon uten legemidler. Nedtrapping bør i prinsippet skje enda langsommere enn opptrappingen ved behandlingsstart. Det vanligste er å redusere dosen med en halv tablett, eller minste mulige dosereduksjon, ukentlig eller hver annen uke. Vanligvis tar det 2-6 uker å trappe ned legemiddelet helt. Dersom man bråstopper, kan det oppstå bivirkninger, og man vil øke faren for tilbakefall av plager fordi kroppen kommer i sterk ubalanse. Det er derfor viktig å følge legens anvisning om langsom nedtrapping av medisinene og at denne nedtrappingen aldri bør være kortere enn to uker. Hva er risikoen med å slutte for tidlig? Dersom behandlingen avsluttes før tiden, øker faren for tilbakefall av plagene. Når medisinene begynner å virke, vil symptomene gå over og man vil føle seg frisk. Det tar imidlertid lenger tid for kroppen å tilbakestille endringene i nervesystemet slik at lidelsen blir helbredet. Man kan således føle seg frisk i uker og måneder selv om nervesystemet ikke har rukket å fullføre reparasjonsprosessen. Dersom man slutter med legemidlet innenfor denne perioden, vil mange derfor få tilbakefall av sin lidelse. Tiden som er nødvendig for denne reparasjonsprosessen varierer fra menneske til menneske og er derfor vanskelig å forutsi hos den enkelte. Det er grunnen til at man foreslår minst 6 måneders behandling etter at symptomene har gått over, fordi dette vil være tilstrekkelig for de aller fleste pasientene. 9

10 Virker medisinen hvis man blir syk igjen? Blir man syk igjen, virker antidepressive legemidler bra selv om man har blitt behandlet med slike midler flere ganger tidligere. Dersom man har hatt god effekt av antidepressiva tidligere, vil slike legemidler ha god effekt også ved senere behandlinger. En vellykket behandling med antidepressiva er således et godt holdepunkt for at dette legemiddelet vil virke i framtiden. Dette er særlig aktuelt for depresjoner som kan komme tilbake med noen års mellomrom. Blir man deprimert på nytt vil det derfor være klokt å bruke samme type medisiner som sist, forutsatt at denne medisinen var effektiv og hadde lite plagsomme bivirkninger. Dersom man har erfart svært treg, eller kun delvis respons med et legemiddel tidligere, bør man vurdere å skifte til en annen type ved neste gangs depresjon. Plagsomme bivirkninger på tidligere behandling bør også reise spørsmålet om å skifte til et annet legemiddel neste gang. Dette bør tas opp med behandlende lege. Hva gjør legen hvis medisinen ikke virker? Hvis medisinen ikke virker på depresjonen eller angstlidelsen kan legen kombinere to ulike antidepressive legemidler. Dette er helt ufarlig så lenge man kombinerer to nyere antidepressive legemidler med ulik virkningsprofil. I praksis betyr det at man gir et middel som virker på serotonin i kombinasjon med et middel som virker på noradrenalin. Både forskning og klinisk erfaring med pasienter viser at dette er en effektiv behandling som gir relativt lite bivirkninger. Dersom man ikke har blitt bra av antidepressiv behandling og samtidig ikke har forsøkt kombinasjonsbehandling, bør man kontakte legen og foreslå dette. Dette forutsetter at legen har gitt 10

11 adekvat dose av det legemiddelet som man allerede bruker og at legen har konstatert riktig mengde legemiddel i blodet. En kombinasjon av to ulike antidepressiva er også en mulighet hvis det opptrer mye bivirkninger ved bruk av ett legemiddel. Fordelen med kombinasjonsbehandling er at det gis en lavere dose av to legemidler istedenfor en høy dose av ett legemiddel. Siden noen bivirkninger er doseavhengige, vil man ofte oppleve at kombinasjonen av to antidepressiva i lav dose gir mindre plager enn ett legemiddel i høy dose. Dersom man plages med bivirkninger på en antidepressiv behandling, bør dette nevnes for behandlende lege. Er antidepressive legemidler vanedannende? Moderne antidepressiva er ikke vanedannende og påvirker ikke områder i hjernen som har med legemiddelavhengighet å gjøre. Moderne antidepressive legemidler tilfører ikke kroppen noen form for nye stoffer, men øker kun tilbudet av kroppens egne signalstoffer. Enkelte pasienter føler at det vanskelig å slutte med antidepressive legemidler fordi effekten har vært så god, og fordi de frykter tilbakefall dersom de slutter. Denne type bekymring må ikke forveksles med legemiddelavhengighet. Det er helt naturlig at mennesker som har fått et nytt og bedre liv på slike medisiner er bekymret for hvordan det skal gå dersom de slutter. All erfaring viser at de aller fleste trygt kan slutte med disse legemidlene og at de fortsetter å ha det bra etterpå. En liten andel viser seg å trenge antidepressiva over lengre tid. En avgjørelse om langtidsbehandling tas etter nøye vurdering og i samråd med den som bruker medisinen. 11

12 Gir antidepressiva bivirkninger? Bivirkninger ved slik behandling varierer betydelig fra person til person fordi følsomheten for medisiner er svært individuell. Dette gjelder ikke bare antidepressive legemidler, men også alle andre former for legemidler. Bivirkningene er ofte avhengig av hvor høy dose man bruker og av typen antidepressivt legemiddel. Nyere antidepressiva av typen selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har bivirkninger særlig knyttet til økt tilbud av serotonin, slik som diaré, forstoppelse, urolig mage, sur mage, nedsatt seksuell lyst og evne, forstyrret søvn, svetting, prikking i huden og svimmelhet. De noradrenalin-virkende antidepressiva kan gi bivirkninger som økt appetitt, vektøkning, døsighet, tretthet, hodepine, svimmelhet, forstoppelse, søvnproblemer, hurtig puls, munntørrhet og økt svetting. Den enkelte pasient opplever som regel bare noen få av disse bivirkningene, og oftest er bivirkningene forbigående og milde. De fleste opplever derfor bivirkningene som lette å bære i forhold til den lidelsen som man behandles for. Bivirkningene går over når man trapper ned legemiddelet og forsvinner etter at man har sluttet. Enkelte pasienter kan imidlertid oppleve plagsomme bivirkninger, og da er det viktig å skifte legemiddel slik at behandling kan fortsette med minst mulig bivirkninger. Siden det finnes flere ulike typer av antidepressiva lar det seg som regel gjøre å finne et legemiddel med både god effekt og lite bivirkninger for den enkelte. Opplever man plagsomme bivirkninger av et legemiddel, bør legen kontaktes angående dette. 12

13 Hvordan håndtere de vanligste bivirkningene? De vanligste bivirkningene av moderne antidepressiva er knyttet til selve virkemekanismen til medisinene, nemlig økning i serotonin eller noradrenalin i kroppen. Dersom ubehagelige bivirkninger er tilstede over tid og virker forstyrrende i dagliglivet, bør man vurdere å skifte medikament. Man bør da skifte til et nyere antidepressivt legemiddel som har en annen virkemekanisme enn det middelet man slutter med. Det vanligste vil være å skifte fra et serotoninvirkende legemiddel til et legemiddel som virker på noradrenalin, eller omvendt. Et slikt bytte vil vanligvis gi betydelig endring i bivirkninger, men fortsatt ha god behandlingseffekt på depresjonen og/eller angsten. Blir man dopet av antidepressiva? Det er en myte at man kan bli dopet av antidepressive legemidler. Dette kan ikke skje fordi virkemekanismen ved antidepressiva verken gir nedsatt bevissthet eller påvirker de deler av hjernen som har med rus eller uvirkelig sterk lykkefølelse å gjøre. Derimot kan andre typer av legemidler, slik som beroligende eller sterke smertestillende legemidler, påvirke deler av hjernen som har med rus og virkelighetsopplevelse å gjøre. Imidlertid kan enkelte brukere oppleve ørhet, svimmelhet og tretthet som bivirkning ved oppstart av antidepressiva, men dette må ikke forveksles med opplevelsen av å være dopet. 13

14 Kan hjernen eller kroppen påføres varige skader? Nyere antidepressiva har vært på markedet i snart 15 år og er blitt brukt av flere titalls millioner mennesker over hele den vestlige verden. Det har hittil ikke blitt påvist skader verken i nervesystemet eller i kroppen ved bruk av moderne antidepressive legemidler til tross for det høye antallet brukere. I likhet med andre typer legemidler som brukes mye, for eksempel legemidler mot hjertesykdommer, er det imidlertid rapportert enkelte dødsfall og tilfeller av sykdom i forbindelse med slik legemiddelbruk. Dette gjelder imidlertid svært få pasienter og skyldes trolig helt spesielle fysiske forhold hos disse pasientene. Det er således ingen spesiell helsefare forbundet med bruk av nyere antidepressiva i forhold til bruk av andre viktige legemiddelgrupper, slik som astma - eller hjertemedisiner. 14

15 Hva kan det være aktuelt å spørre legen om? Det er viktig å spørre legen om den foreslåtte antidepressive medisin har tatt hensyn til dine øvrige plager. Slike plager kan påvirke effekten eller forsterke bivirkninger av det antidepressive legemiddelet. På den annen side kan antidepressive legemidler også lindre andre plager enn angst og depresjon. Det er derfor viktig å bruke et antidepressivt legemiddel som passer din helsesituasjon. Et eksempel på dette er vektproblemer. Dersom man er overvektig, er det klokt å velge et antidepressivt legemiddel som gir redusert appetitt, mens den undervektige bør ha et antidepressivt legemiddel som gir økt appetitt. Et annet eksempel er kroniske fordøyelsesplager uten kjent årsak (tykktarmskatarr eller magekatarr) hvor visse typer antidepressiva kan forsterke fordøyelsesplagene, mens andre typer antidepressiva kan lindre slike plager. Det er også viktig å fortelle legen hvilke andre legemidler du tidligere har fått og hvordan du har reagert på disse. Dette kan gi legen verdifull informasjon om hvilke antidepressive legemidler du bør ha eller ikke bør ha i forhold til bivirkninger og effekt. Det er viktig med regelmessig oppfølging når man behandles med antidepressive legemidler. Legen bør ta deg inn til regelmessig kontroll og helst bruke et spørreskjema for å kartlegge bedringen. På den måten kan legen følge utviklingen og bedringen din på en objektiv måte. 15

16 Praktiske råd Personer som bruker antidepressive legemidler har som regel normal livsutfoldelse så langt kreftene og initiativet rekker. Moderne antidepressiva gir således minimal innskrenkning i livsutfoldelse og livskvalitet. Generelt for mange legemidler er samtidig forsiktighet med alkohol. Man trenger ikke være avholdende fra alkohol, men bør begrense alkoholinntaket til et par glass vin eller øl, eller et par drammer. Alkohol konkurrerer med legemidlene når det gjelder nedbryting i kroppen, og mye alkohol kan således forsinke utskillelsen av legemidlene. Dette kan føre til forbigående høyere nivå av legemiddel i kroppen og kan gi plutselige, men forbigående bivirkninger. 16

17 Avsluttende kommentarer Moderne antidepressive legemidler er trygge i bruk i forhold til mange andre typer legemidler på markedet. De har vært brukt av millioner av mennesker over hele den vestlige verden og er således vel utprøvd. Siden bruken av disse legemidlene er så omfattende, finnes det i dag mye informasjon om effekt og bivirkninger. Det er trolig et underforbruk av antidepressive legemidler i befolkningen, fordi mange personer med depresjon eller angst ikke vet at dette kan behandles med medisiner. 17