Motiverende Intervju - Innføringskurs Alta, Mars Rådgiver Liv Salen, KoRus-Nord

Transkript

1 Motiverende Intervju - Innføringskurs Alta, Mars 2019 Rådgiver Liv Salen, KoRus-Nord

2

3 Torsdag 21.mars kl :00 Dag 1 21.mars Hva er Motiverende samtale. Det relasjonelle fundamentet, grunnholdningen i MI Motivasjon og endringsprosesser (teori om endring og Mi) Kort pause ca. kl. 10:00 og kl. 11:15 12:30-13:15 Lunsj 13:00-16:00 forts.kommunikasjons ferdighetene i MI Pause ca. kl. 14:00 og kl. 15:00

4 Fredag 22.mars 08:00-14:15 Dag :00 Endringssnakk og motstand/vedlikeholds snakk Pauser ca kl 10:00 og 11:00 12:30-13:15 Lunsj 13:00-14:15 Prosesser og strategier i MI

5 Mål for MI innføring Å gi deg som fagperson: «En smakebit» av samtalemetoden Motiverende Intervju(MI), og lære kommunikasjonsferdigheter og strategier som kan øves på nå og fremover, i forhold til dine brukere/pasienter/veisøkere/klienter.

6 Kort - MI historikk William Miller er opphavsmannen til MI. MI ble ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra praksis. Basert i stor grad på C. Rogers klientsentrerte rådgivningsteori Prinsippene fikk empirisk støtte i 1983 Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991 Bredt anvendelsesområde i dag

7 Motiverende intervju(mi) - definisjoner «En samarbeidende, målorientert kommunikasjonsmetode med særlig fokus på forandringens språk. MI er designet til å styrke en persons motivasjon for og bevegelse mot et spesifikt mål, ved å fremme og utforske personens egne argumenter for endring innen for en atmosfære av aksept og omsorg» (Miller&Rollnick,2013) MI: Å finne en person sin motivasjon og styrke denne Profesjonell, samarbeidsorientert og klientsentrert metode som er styrende mot personens indre motivasjon Vektlegger selvbestemmelse

8 Grad av indre motivasjon og varig endring Ytre motiv Indre motiv Tvang/ belønning Skam skyld, ubehag oppnå noe man liker samsvar indre verdier Endring til «faren er over» Varig endring

9 Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke mestringstillit 9

10 Viktighet og tro på at du kan er like viktig! Utforsk viktighet og mestringstillit. Hvis det ikke er viktig for bruker skjer det ingen endring. Hvis bruker har liten tiltro til å lykkes oppleves det som liten vits å prøve og innsatsen blir lav ingen endring Respekter ikke endring ivaretar autonomi (selvråderett og tillit) Kanskje bruker kommer tilbake?

11 Faser i endringsprosesser (Prochaska og DeClemente) Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

12 Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent klar Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor Hva vil bruker Støtte handling Utforske og samarbeide om en god konkret plan Støtte mestringsevne

13 Å starte der Klienten er.

14 MI spirit «fire diamanter» samarbeid Medfølelse MI SPIRIT aksept Utforske/lokke frem «Undring»

15 Høykvalitets spørsmål - Nå mer fokus på høykvalitetsspørsmål enn om de er åpne eller lukkede. I MITI 4 er det sentrale hva som kommer ut av spørsmålet. Gode LS/dårlige ÅS. Gode LS kan være; Kan du fortelle mer? Åpne spørrepronomen(hva, hvordan, hvem, hvilken, hvorfor)å bruke spørsmål oppmuntrer personen til å reflektere og utdype, fremkaller motivasjon og mer endringssnakk Lukket- starter gjerne med et verb eks Er det slik? Hva er positivt med vanen din? Hvilke anledninger skjer dette Hva skal til for å få deg i gang? Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen? Hvordan kan du komme videre? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg? Fortell mer?

16 Bekreftelse(affirmation) hvordan bekrefte Fokusere på det gode i brukers historie virker forløsende. En uttalelse/ytring fra rådgiver som fremhever noe positivt om personen. Må handle om personens styrke/ressurser, innsats, anstrengelser eller intensjoner - virker forløsende/anerkjennende/viser respekt. Den mest virkningsfulle av OARS (open question, affirmation, reflections, summeries) Forskjellen på ros og affirmasjoner Troverdighet og ekthet er viktig. Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du Eksempler på bekreftelse/støtte «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske» «Du har allerede fått til» «Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte ned. Du viser viljestyrke og stahet.

17 Bekreftelse å ha tro på at Truls får det til

18 7Ao 18

19 Refleksjoner. Refleksjoner er kanskje det viktigste verktøyet i MI - Å gjenspeile, å kaste tilbake, - Forsterker, utdyper og bekrefter det klienten sier - Refleksjon er: et eller flere ord, et utsagn, ei setning, en metafor, fortelling, korte eller lengre konstateringer - refleksiv lytting betyr å reflektere det bruker sier tilbake til bruker.

20 Eksempler: Utsagn: «Hvis jeg ikke holder opp å drikke blir min kone å gå i fra meg» Enkle refleksjoner: «Holde opp» «Du ønsker at du og din kone skal fortsette å være sammen» Komplekse refleksjoner: «Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg for hva du vil gjøre». «Du er bekymret for konsekvensene av din drikking»

21 Ulike typer/grader av refleksjon Enkle refleksjoner Speiler det som sies, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym ord(lignende ord) Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner Vi speiler mer enn det bruker sier. Det som kan ligge bak, det som ligger bak det han sier, det han kunne ha sagt ennå ikke er sagt. Det bruker kan mene med det han sier. Det han kunne ha sagt. Vi legger altså til noe : følelse, tanke, mening, fortsettelse Dobbeltsidige refleksjoner reflekterer den ene siden og den andre siden

22 Dobbelsidig refleksjon - En dobbeltsidig refleksjon skal alltid inneholde både argumentene for og imot endring - Du hjelper til å «sy sammen» brukers opplevelse ved hjelp av dobbeltsidig refleksjon Utsagn: «Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lengre» «Det ville vært bra for min diabetes hvis jeg gikk ned i vekt» Dobbelsidig refleksjon: «Du liker å gå ut å drikke samtidig bekymrer du deg for hvordan det skal gå hvis du fortsetter med det» «Du liker god mat samtidig på grunn av diabetesen vil du endre kostvanene dine» I en dobbeltsidig refleksjon erstatter du splittede ord som MEN med bindeord som OG og SAMTIDIG.

23 Refleksjoner Utsagn: «Alt er et slit» Kompleks refleksjon følelse «Du er sliten» «Du er oppgitt «Du har mistet gnisten» Komplekse refleksjon underliggende mening «Du vet ikke hva du skal gjøre» «Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»

24 Oppsummering I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller påstander, konstateringer ) Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Hvorfor: Gir oversikt og tydelig progresjon, Forsterker selektivt og kan gi ny retning/forståelse Kan avslutte tema for å gå videre Intro til oppsummeringer: - Du har nevnt flere ting., for å oppsummere. Det du mener er altså.., for å forsikre meg at jeg har forstått det du har sagt riktig.. Husk ditt datt Dette disse

25 Oppsummeringer.. Enkel oppsummering. Gjentar kort det bruker har sagt. Med egne ord. Drivende oppsummering Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til bruker. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som vektlegger endring av måladferd. «Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å være så tung. Du har allerede begynt å trene og trenger gjøre noe med kostholdet ditt, du har mye kunnskap om kosthold»

26 MI: Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter er: Gjennomgående i hele MI samtalen og i alle strategier i MI Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta relasjonen og spiriten i MI En typisk MI samtale bygger i hovedsak på disse ytringen: Åpne spørsmål Refleksjoner Oppsummeringer Bekreftelser = «OARS» MI melodi: Å+R +R+R +R+ Å/O

27 Fire kommunikasjonsferdigheter i refleksiv lytting

28 Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg hører hva jeg sier? (Alice i Eventyrland)

29 Feller i kommunikasjon Spørsmål- svar fellen Argumentasjon fra rådgiver Eksperten anbefaler- gir forslag og råd Kritiserer vurderer moraliserer gir skyld Setter merkelapper Hastverk for tidlig fokus Small talk uten retning Trøste, tar parti, kan øke motstand, Brytekamp vs dans Disse fellene kan svekke relasjonen og engasjementet til Klienten.

30 30

31 Diskrepans Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenelige bilder. Vi vil være som vi helst presenterer oss. Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er Den jeg v il være Den jeg observerer at jeg er

32 Ambivalens Ambivalens er motstridende tanker og følelser om samme sak. Vanlig i en endringsprosess. Noen ganger snakker bruker om endring og ikke endring i samme setning. Ambivalensen øker i intensitet etter hvert som problematferden øker Rådgiver forsøke å belyse og dermed løse denne ambivalensen. Skape et rom for klienten til å utforske begge sider av tvilen. Utforsker begge sider av tvilen

33 Ambivalensutforskning Ikke forandre 1. Hva er det du opplever som positivt med å drikke alkohol? (+) - Hverdagen blir artigere - Våger å treffe folk - Uroen forsvinner, det er bare her og nå, og det kjennes bedre. 2. Hva er mindre bra med å drikke alkohol? (-) - Min mann og sønn blir lei seg når jeg ikke klarer å være edru. - Angsten som forsterkes og som kommer snikende etter jeg har drukket - Strevsomt med jobbkollegaer sin mistenksomhet Forandre 4. Hva skulle være bra med å avstå fra alkohol? - Min familie ville bli glad - Bedre økonomi - Jeg ville være mer tilfreds med meg selv - Jeg ville bli kvitt angsten 3. Hvilke bakdeler finnes med å avstå fra alkohol? - Trist og kjedelig liv - Hvordan gjør man det sosialt uten alkohol - Strevsomt med alkohol sug

34 Utforske ambivalens Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikeholdssnakkssnakk Oppsummere den ene siden Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Oppsummere vedlikeholdssnakket, så oppsummere endringssnakket på den andre siden så hva tenker du om det?

35 De fire endringsprosesser i MI Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 4. Planlegge 3. Fremkalle/Lokke frem Hvordan? Hvorfor? 2. Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundament Hvor? Skal vi gå sammen?

36 1. Engasjere - grunnmuren/den relasjonelle prosessen MI er klientsentrert Lytte for å forstå brukers dilemma og verdier Ikke dømmende, støttende. Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene OARS- open question, affirmation, reflection, summaries «Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne forandringen». Carl Rogers

37 Fokusere Et samarbeid komme overens om fokus/forhandle om valg av mål meny/agenda Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for bruker Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte informasjon og råd (UTU) Det er viktig av veileder å finne fokus sammen med bruker så tidlig som mulig i MI samtalen. Hvis fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du som veileder skal forsterke: Hva som er endringssnakk. Å være for snar å finne

38 Fokus.

39 Meny/agenda Arbeid/aktivitet Familie/venner Boligsituasjon barneoppdragelse Rusmidler Parforholdet Økonomi Helse 39

40 Hva er viktig for deg? Hva har vi snakket om? Å fungere i jobb Å pleie/få en ny hobby/fritidsakt. Ditt forhold til rus Hvordan forbedre økonomisk situasjon? Fysisk aktivitet Å eie egen bolig 40

41 Fremkalle/Lokke frem Få frem bruker sin historie. Lytt etter endringssnakk Hva er bra med adferden i dag? Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan hjelpe Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov, gevinster Spør frem og tilbake i tid Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du? «Det er klienten som vet hva hvordan og hvorfor, du hjelper å finne dette»

42 Be om lov I Mi viser vi ydmykhet og respekt for brukers autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er bruker som styrer, Vi vet ikke hva bruker vet fra før og hva som er relevant Forbereder bruker på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Ivaretar samarbeid og relasjonen Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U

43 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge forskning har det stor betydning for menneskers psykiske helse at de ikke er i jobb går utover det sosiale nettverk, muligheten til inntektsgivende arbeid, selvfølelse evt Erfaringen mange har gjort seg er at. Det viser seg at mennesker med lette depresjoner har et stort utbytte av å være i jobb og holde på med fysisk aktivitet. U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

44 Ulike eksempler på U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom Cannabis og kognitiv fungering/senere psykisk helse. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge forskning og erfaringsstudier viser det seg å være en sammenheng mellom cannabisbruk i ung alder og senere psykiske problemer. U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

45 Forts eks. Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom utskrivelse av rusinstitusjon/fengsel og overdose. Er du som pårørende interessert i mer informasjon om dette? U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge forskning og erfaringsstudier viser det at 80% av overdoser skjer etter løslatelse fra fengsel, og utskrivelse av behandling. Personen har da vært rusfri over tid, har lavere toleranse, og tar muligens samme eller høyere dose som før. U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

46 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom grensesetting og atferd. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge atferdsforskning og teori har det stor betydning for barns atferd hvordan de blir møtt. Å være en autorativ voksenmodell har positiv betydning for barns atferd. Å ha fokus på det du vil at barnet skal gjøre og gi det oppmerksomhet..osv.» U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er grensetting for deg?»

47 Hvordan tilpasse samtalefokus til graden av motivasjon? Hvor klar kjenner du at du er nå for å gjøre en forandring, på en skala fra 0-10? Lav middels høy 0-3 Lav beredskap for forandring Middels beredskap for forandring Høy beredskap for forandring Hvordan fokuserer du i samtalen ut i fra motivasjon?

48 Skalering av viktighet På en skala fra 1 til 10 Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? Bruker svarer for eksempel 6 Spør nedover hvorfor 6 og ikke 4? Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.

49 Skalering av mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen? K svarer for eksempel 3 Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1 Fremmer endringssnakk..

50 Styrke mestringstillit hva betyr det? Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer Si hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

51 Oppsummering av strategier i MI Be om lov Meny/agenda UTU Ambivalensutforsking Skape diskrepans Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skalering/skala Verdiutforsking (verdikort) Bruke samtalemetodikken i MI - OARS (åpne spørsmål, bekreftelse, refleksjoner og oppsummeringer) når du bruker de ulike strategiene.

52 Endringssnakk Alt klienten sier som favoriserer forandring(alt snakk som taler for forandring/endring (av måladferden) er endringssnakk Endringssnakket er knyttet til målatferden.eks å begynne å trene, slutte å røyke, spise mindre sjokolade Klienten overtaler seg selv. Forsterk endringssnakket ikke opprettholdelsessnakket Lytt etter, responder på og oppsummer selektivt endringsnakk Når du hører endringssnakk skal du; - hente ut/utdype, Og forsterke det med å reflektere The art of listning in order to hear the language of change ( Miller) Samle de fineste blomstene i en bukett, og gi dem tilbake til K

53 Endringssnakk Å skille gullkorn fra gråstein

54 Hva er endringssnakk? Forberedende endringssnakk ( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) Desired behaviour ( ønske)- Ability til change ( evne) Reason to change ( grunn) Need to change ( behov) Commitment to change ( forpliktelse) Activation of change ( Allerede gjort) Tell about change ( ser for seg endringen/endringssnakk)

55 Lokke frem/å fremkalle endringssnakk Utforske (få frem mer om dette). Bekrefte (kommenter positivt) Reflektere (speile/reflektere det positive endringssnakket tilbake til K) Oppsummere (samle det positive i samtalen og gi det tilbake til K) Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit Se fremover eller bakover i tid Utforsk mål og verdier Be om lov til å gi informasjon UTU. Eksempler: Hva bekymrer deg med slik det er i dag? Du ønsker å lytte til kroppens signaler Du kjenner deg klar for å slutte nå? Hva ville bli bedre for deg om du ikke røykte? Hva er viktig for deg? Hvordan ser du deg selv om fem år? Endringssnakk er «gullet» i MI Når du hører endringssnakk Sett på lyskasteren!

56 Eksempel på endringssnakk og oppfølgende refleksjoner Forholdet til foreldrene mine var mye bedre før.» «Du ønsker å bedre forholdet til dine foreldre» «Det betyr mye for deg å ha et godt forhold til foreldrene dine» «Dagene blir ofte lange når jeg ikke har jobb eller skole å gå til» - «Du savner det sosiale som jobb eller skolen representerer - «Du ønsker et innhold i dagene dine»

57 Graden av endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling

58 Motstand den menneskelige refleksen Motstand mot endring er vanligvis «saksmotstand» eller relasjonsmotstand Når en person føler at selvbestemmelsen eller valgfriheten er truet kan han/hun reagere med motstand. personen ser ikke det problematiske ved atferden Motstand irelasjonen til veileder «relasjonsmotstand/ discord(disharmoni)»ofte du i setningen: Du aner ikke hvordan det er hjemme hos meg. Motstand Veileder kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring. status-quo snakk Disharmoni Merker du motstand gå tilbake til å styrke relasjonen for eksempel med å støtte autonomi. Merker du motstand mot endringen er klienten ikke klar for dette steget. Gå tilbake til forrige steg.

59 Å møte motstand- rulle med motstand Enkel refleksjon K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid Overdrivende refleksjon K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker ikke mer enn vennene mine. T: Så din kone bekymrer seg uten grunn Dobbeltsidig refleksjon K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer ikke til å gjøre det. - T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er ikke det å slutte noe du vil gjøre nå. Reformulere slik at noe positivt blir negativt: K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig. R : Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol. Understreke personlig kontroll og mulighet for valg: K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke. R: nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.

60 Oppsummere vedlikeholds snakk vs. endringssnakk Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikehold/opprettholdelses snakk Oppsummere den ene siden Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det?

61 Hvordan vet vi når personen er klar for å planlegge forandringen? - Mindre mengde statusquo snakk - Tar steg i retning av endring eks. redusert røyking, kjøpt trening sko osv. - Noe «smelter»/faller til ro i personen - Personen uttrykker hvordan det vil være i fremtiden å gjøre endringen eks tenk alt jeg kunne gjort hvis jeg sluttet å røyke - Mer endringssnakk - Stiller spørsmål om forandring eks hva gjør folk som slutter å røyke for å få det til da?

62 Planleggingen «Planlegging i MI er å være sammen med noen som legger en plan som virker» Rekapituler dvs. samle alt det viktige endringssnakket i en oppsummering og spør så nøkkelspørsmål; så hva tenker du om dette nå? Hva har du lyst å gjøre videre? Å være tilstede slik at personen selv kan utforme en plan som vil fungere for han/henne. legge en plan for hvordan endringen skal gjennomføres, og er den uttrykt til andre Feilsøk hva kan gå galt, og hvordan møte det Redusere barrierer for handling Finne støtte, hjelp, ressurser plan B og C Fremme K`s mestringstillit Gå ikke fortere enn K følg med om K sakker akterut!

63 Vedlikeholde / forebygge tilbakefall Forberede på at tilbakefall kan skje. Et tapt slag ikke tapt krig. Vite at noen spør etter en tid. Reetablere grunner til forandringen Lære å trekke frem de positive gevinstene av endringen «Lær å telle perler»

64 MI samtale MI ånden «Spirit» Verdigrunnlag/ holdningssett Respekt, empati Samarbeid, autonomi Samtaleteknikk Åpne spørsmål, støtte/bekreftelse, refleksjoner (enkle og komplekse), Oppsummering. (OARS) Motivasjonsfokus Mål for samtalen Hente frem indre motivasjon

65 Litteraturliste forslag til MI litteratur Tom Barth/Christina Næsholm; MI samtal och forhållningssett», 2018 Miller/Rollnick;»Motiverende samtale», 2016, Fagbokforlaget Carl Åke Fabring/Stephen Rollnick; «MI stöd och vägledning för motiverande samtal för praktiker», Natur og kultur Greger Rosdahl; Den motiverende samtale i teori og praksis, Munksgaard, 2016 Gregers Rosdahl: «Den motiverende samtale i teori og praksis», Munksgaard 2016 Tom Barth, Tore Børtveit, Peter Prescott; Motiverende intervju samtaler om endring», Gyldendal Akademiske Allan Zuckoff; «Finding your to change», Guildford Melinda Hohman; «Motivational interviewing in social work practice», Guilford Rollnick, Miller og Butler; «Motiverande samtal i hälso och sjukvård» att hjälpa människor att ändra beteende», Aktuelt nettsted;

66 Gå sammen to reflekter rundt spørsmålene Hvordan og hvor kan jeg anvende MI i min jobb? Hva er viktigste læringen for meg gjennom disse to dagene? De som ønsker å fordype seg MI fordypning i Alta og Narvik i 2019 gå inn på