Fordypning i Motiverende Intervju, 14 og 15. mars 2018, Svolvær Rådgiver Liv G.Salen, KoRus - Nord

Transkript

1 Fordypning i Motiverende Intervju, 14 og 15. mars 2018, Svolvær Rådgiver Liv G.Salen, KoRus - Nord

2 Dag 3 og 4 Dag 3 og 4 bygger videre på metodikken som ble gjennomgått på dag 1 og 2 (i innføringskurset). Dere har kjennskap til sentrale prinsipper i metoden, og til kommunikasjonsferdighetene som danner grunnlaget for empatisk lytting.

3 MI samtalens fire prosesser Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 2. Fokusere - meny/agenda, komme overens om samtalens fokus/målatferd 4. Planlegge - Stimulere til en beslutning - Utarbeide en handlingsplan 3. Fremkalle/Lokke frem -utforske, fokus på endringssnakk Hvordan? Hvorfor? Hvor? 1. Engasjere det relasjonelle fundament - Det relasjonelle fundamentet - Fokus på aktiv lytting og utforske personens dilemma, verdier og mål Skal vi gå sammen?

4 Følgende - Styrende guidende stil Følgende stilen hjelperen lytter mest, lytter oppmerksomt og forsøker å forstå Styrende -Hjelperen tar kommandoen og informerer, instruerer i større grad (kartleggingsfellen, tidlig fokus, etiketter, klandre, retterefleks, forelsesningsfellen, ekspertfellen).

5 Guidende stil ( MI) Å guide fra der K er til der K vil Gjennom metodikken (refleksjoner, bekreftelse, oppsummeringer, åpne spørsmål) la K overtale seg selv ved å fremkalle konstruktive tanker Info i dialog og spør etter relevans Fokusere på fortsettelsesrefleksjoner isteden for spørsmål og så tenkte du at dette ikke kan fortsette Hva gjorde du da Smyge inn forslag på en åpen måte Hvis du skulle hva.

6 Engasjere det relasjonelle fundament

7 Personsentrert/klientsentrert dvs. å arbeide ut i fra; - Personens eget syn på sin situasjon som utgangspunkt - En samarbeidende relasjon hvor personens valg og autonomi respekteres - Hvor /klar/villig/parat er personen for endring - Å lokke frem motivasjon for endring i en bestemt retning

8 ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen ( Ny ambivalens). Tiltak og plan for tilbakefall og opprettholdelse.

9 Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke mestringstillit 9

10 Forts. aksept «Det synes å være et paradoks for mange, at om man vil hjelpe en person med endring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne endringen», Carl Rogers, 1961, «On becoming a person»

11 MI spirit «fire diamanter» samarbeid Medfølelse MI SPIRIT aksept Utforske/lokke frem «Undring»

12 Aksept

13 Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg hører hva jeg sier? (Alice i Eventyrland)

14 Høykvalitetsspørsmål I MITI 4 er de mer opptatt av hva som kommer ut av spørsmålet Nå mer fokus på høykvalitetsspørsmål enn om de er åpne eller lukkede. Det som kommer ut av spørsmålet er det sentrale. Gode LS/dårlige ÅS Å bruke spørsmål som ; Oppmuntrer personen til å reflektere og utdype, fremkaller motivasjon og mer endringssnakk Hva er positivt med vanen din? Hvilke anledninger skjer dette Hva skal til for å få deg i gang? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg? Fortell mer? Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen? Hvordan kan du komme videre?

15 Hvordan formidle bekreftelse/affirmere Den mest virkningsfulle av OARS En ytring som fremhever noe positivt om klienten, om styrker, innsats, anstrengelser, intensjoner eller verdier. Ekthet og troverdighet er viktig. Må være mer enn en «heia gjeng» - forskjellen på ros og affirmasjoner Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet Beskriv ikke vurder Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du Eksempler på bekreftelse/støtte «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du har kloke tanker og ideene dine er virkelig kreative «Du er en sterk og sta person som anstrenger deg for å begynne å leve mer i overensstemmelse med det som oppleves som viktig for deg.» «Du har et stort hjerte og gjør alt for familien din»

16 Oppsummering I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller påstander, konstateringer ) Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Husk ditt datt Dette disse

17 Refleksjoner refleksiv lytting Enkle og komplekse refleksjoner -særegent med MI Å speile det personen sier til tider med nye vinkler Lokker frem og forsterker klienten sine tanker, følelser, mening, innhold i en retning(fokus) reflektere endringssnakket, nedtone status quo snakk Allianse og relasjonsbyggende. holder ordet hos K, og K kjenner seg igjen, Krever ikke et svar, avbryter ikke,

18 Ulike refleksjoner ulike retninger «Jeg trives ikke på jobben. Sjefen overøser meg med oppgaver, og jeg har vanskelig for å si nei. Noen ganger vurdere jeg å slutte, men jeg vet ikke om jeg kan få en ny jobb» - Du trives ikke på jobben - Du har vansker med å si nei å sette grenser - Din sjef forstår ikke hvordan du har det - Du vil ha en ny jobb - Du føler deg låst, ettersom du er redd for å bli arbeidsløs - Du vet ikke om du kan få deg ny jobb - Hvilken refleksjon ville du valgt? - Hvilket spor er mest hjelpsomt for pasienten å utforske videre sammen med deg som rådgiver?

19 Oppsummering av strategier i MI Bruke samtalemetodikken i MI - OARS (åpne spørsmål, bekreftelse, refleksjoner og oppsummeringer) når du bruker de ulike strategiene. Fange opp, fremkalle og forsterke endringssnakk Be om lov Meny/agenda UTU Utforske ambivalens, diskrepans, verdier(verdikort) Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skalering/skala Håndtere motstand(rulle med motstand)

20 Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent klar Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor Hva vil bruker Støtte handling Utforske og samarbeide om en god konkret plan Støtte mestringsevne

21 Fokusere

22 Fokusere Hva innebærer å fokusere; - å snevre inn, fokusere mer - et samarbeid om valg av mål for samtalen - Mer tydelig på hvor man skal - Hvilken/hvilke forandringer snakker vi om - Skape agenda - Informere - Vi kan ha spesialområder - «Forhandle» om hvor vi skal

23 Klargjøre målatferd hvor skal vi? «Vi har 15 min til rådighet i dag. Jeg har noen ting som jeg vil drøfte med deg i dag, samtidig er det viktig at du får kommet frem med det som er viktig for deg. Så hva er viktigst for deg å snakke om i dag?» - Hva vil du prate om i dag? - Hvorfor kommer du her nå? - På hvilken måte kan jeg være til hjelp?

24 Hvorfor er det viktig å fokusere Å finne frem til og klargjøre ett eller flere mål for samtalen et felles samarbeid - Unngå for tidlig fokus - Balansere klientens og rådgivers ekspertise - Forhandle om hva fokus skal være Tre scenarios; - Et klart fokus eks røyketelefon start å lokke frem og hente frem endringssnakk - En meny av mulige tema tiltak velge mellom flere alternative tema/områder for eksempel meny og agenda - Uklart fokus tiltak utforske og sortere, forsøk å zoome inn, utvikle diskrepans

25 Sjekkliste for om noe er målatferd En målatferd er en atferd hos klienten som klienten kan forandre Sjekkliste for å teste om noe er målatferd 1. Målatferden har et klientperspektiv eks å slutte å røyke 2. Målatferden er noe klienten skal/kan gjøre å begynne å trene 3. Målatferden skal ha en retning(slutte, begynne, fortsette, vedlikeholde, øke, minske, oftere, sjeldnere etc.)

26

27 «Agendamapping» å bli enig om en agenda Resultatet kan være; - et bestemt mål, flere mål der prioritering er nødvendig, et foreløpig mål, flere endringsforløp for å nå et klart og bestemt mål Menymetoden; - i agendakartlegging inngår forhandling om fokus fra en meny av mulige tema - En visuell meny som består av ulike tema som er vanlige i den settingen der dere er i, velge fra denne og sette agenda - Bruke ark med sirkler på husk alltid noen tomme sirkler - Klargjøringsprosessen består av utforskning, prioritering og vanligvis at vi beveger oss fra det generelle til det spesifikke

28 Meny/agenda Arbeid/aktivitet Familie/venner Boligsituasjon barneoppdragelse Tunge tanker Rusmidler Parforholdet Økonomi Helse 28

29 Hva er viktig for deg? Hva har vi snakket om? Å fungere i jobb Å ha familie/venner som støtter Å pleie/få en ny hobby/fritidsakt. Ditt forhold til rus Hvordan forbedre økonomisk situasjon? Fysisk aktivitet Å eie egen bolig 29

30 Å fremkalle og lokke frem.hva skal vi respondere på Status quo snakk - Jeg liker å kose meg med mat - Jeg vil ikke merke noen endring - Jeg kan ikke - Det er ikke nødvendig - Jeg ønsker ikke forandring Endringssnakk - Jeg veier for mye - Jeg vil få det bedre - Jeg kan hvis jeg vil - Jeg skal - Jeg vil gjerne endre atferd

31 Hva er endringssnakk Alt klienten sier som favoriserer forandring Det klienten sier som taler for forandring/endring (av måladferden) er endringssnakk Endringssnakket er knyttet til målatferden.det klienten sier som taler for å ikke forandre (måladferden) er opprettholdelsessnakk/status Quo snakk Klienten overtaler seg selv. Forsterk endringssnakket demp/vær strategisk i forhold til opprettholdelsessnakket Ulike typer og grad/styrke av endringssnakk - Mobiliserende Forberedende endringssnakk/forpliktende The art of listning in order to hear the language of change ( Miller) Samle de fineste blomstene i en bukett, og gi dem tilbake til K

32 Ulike former endringssnakk ( DARN-CAT) Forberedende endringssnakk( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) - Ønske - Evne - Grunn - Behov/nødvendighet - Forpliktelse - Aktivering/ta steg - Forestiller seg fremtiden etter endring

33 Å gjenkjenne ulike former for endringssnakk - Jeg ønsker å bli bedre til å delegere arbeidsoppgaver(ø) - Jeg har klart det tidligere så jeg kan klare det igjen(e) - Jeg trenger å konsentrere meg om de viktigste arbeidsoppgavene(g)(uttrykker grunner for å endre - Jeg må gjøre endringer ellers blir jeg utbrent(uttrykker behov(n) for å forandre noe og kostnader ved status quo) Mobiliserende Jeg kommer til å..jeg vil.jeg planlegger å..(intensjoner om forpliktelse C) Er klar, kommer til å, forbereder (A aktivering) Jeg kastet røykpakken i søpla forteller om atferd som bygger opp omkring endring ta steg

34 Graden av endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling

35 Lokke frem/fremkalle endringssnakk Utforske, bekrefte, reflektere, oppsummere Ambivalensvekt Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit Se fremover eller bakover i tid Utforsk mål og verdier Be om lov til å gi informasjon UTU. Eksempler: Hva bekymrer deg med slik det er i dag? Du ønsker å lytte til kroppens signaler Du kjenner deg klar for å slutte nå? Hva ville bli bedre for deg om du ikke røykte? Hva er viktig for deg? Hvordan ser du deg selv om fem år? Endringssnakk er «gullet» i MI Når du hører endringssnakk Sett på lyskasteren!

36 Hvorfor fokus på endringssnakk? Gjenspeiler ulike sider ved en persons motivasjon Argumenterer for egen Endring Vi tror best på hva man hører seg selv si Forskning dokumenterer effekt av endringssnakk

37 Vedlikeholdssnakk vs. Endringssnakk - vekting Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikeholdssnakk Oppsummere den ene siden Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Oppsummere vedlikeholdssnakk, så oppsummere endringssnakk på den andre siden så hva tenker du om det?

38 Øvelse: en smak av MI- sammensatt øvelse To roller. En forteller og en rådgiver F: tenk på en forandring du gjerne skulle gjort i livet ditt, men som du ennå ikke har gjort. R: lytt godt og forsøk å forstå fortellerens dilemma spør åpne spørsmål: Hvorfor vil du gjøre denne endringen? Hva er de tre viktigste grunner for at du vil endre dette På en skala fra 0-10 hvor viktig er det for deg å gjøre dette Følg opp med oppfølgingsspørsmål Hva kan du gjøre for å lykkes med dette Oppsummer det F har fortalt. Spør hva vil du gjøre nå til slutt

39 Håndtere opprettholdelsessnakk Ikke forsterke opprettholdelsessnakk, men heller ikke ignorere det. Røre lett borti det og gå videre. Enkel refleksjon og fokus videre Dobbeltsidig refleksjon. Begge sider av ambivalensen husk rekkefølge Betoner autonomi Skifte fokus åpent hva synes du om å la dette ligge nå og snakke videre om. Forsterke opprettholdelsessnakket veldig Så det er ingenting med dette som uroer deg

40 Hvordan kan du møte? - Empatisk refleksjon - Fortsettelsesrefleksjon fra det negative mot endring i du språk - Fortsett med et åpent spørsmål i retning endring K: «alle gutter på min alder spiller, det er faktisk viktigere enn lekser, og det trener hjernen, konsentrasjon og samarbeidsevne» R: «Spilling har flere fordeler, samtidig vil du ikke bli arbeidsløs og ikke få råd til det du liker og du vet at du må gjøre lekser, hvordan klare både å få gjort skolearbeidet og spilt?»

41 Å yte motstand en menneskelig refleks Motstand mot endring er vanlig saksmotstand Motstand mot å bli styrt mot relasjonen til rådgiver Rådgiver kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring

42 Håndtering av motstand Begrepet rulle med motstand er tradisjonelt innen MI. Dette innebærer at man praktiserer holdningsettet i MI og bruker kommunikasjonsferdighetene strategisk; - Vise respekt og aksept - Ta utgangpunkt i klientens autonomi - Lytte, ta klientens perspektiv, kommunisere empati - Tåle ambivalens og motstand - Ikke gå i forsvar - Ikke argumentere, ikke forsøke å overbevise - Ikke klandre, ikke bruke ironi - Bruk åpne spørsmål, refleksjoner og bekreftelser

43 Be om lov Gjennom å be om lov viser vi respekt for den andres autonomi og byr samtidig opp til samarbeid. Vi får muligheten å vise at vi ikke styres av forutintatte meninger om hva vi tenker at han/hun ønsker eller trenger. Forbereder klienten på hva rådgiveren vil ta opp: - er det greit at jeg som å be opp til dans I Mi viser vi ydmykhet og respekt for brukers autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er bruker som styrer, Vi vet ikke hva bruker vet fra før og hva som er relevant Forbereder bruker på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Ivaretar samarbeid og relasjonen

44 Be om lov hvordan kan det gjøres på MI vis? I MI vil man gi informasjon eller råd etter først å ha bedt om tillatelse. Så justere informasjonen ut i fra hva personens perspektiv og behov, og spør om relevansen av informasjonen du kommer med eks UTU Sjekke ut hva bruker vet fra før og hva som er relevant å gi Forbereder bruker på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U

45 U-T-U (utforske-tilby-utforske videre) U Utforske be om tillatelse, klargjør informasjonsbehov og huller eks veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Er du interessert i å høre mer om det?«. «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon (prioriter, vær tydelig, støtt klientens autonomi, ikke forutsi klientens respons, en liten bit i gangen for å holde dialogen) «I følge forskning har det stor betydning for menneskers psykiske helse at de ikke er i jobb fordi det går utover det sosiale nettverk, muligheten til inntektsgivende arbeid, selvfølelse Erfaringen mange har gjort seg er at. Det viser seg at mennesker med lette depresjoner har et stort utbytte av å være i jobb og holde på med fysisk aktivitet. U Utforske videre hva informasjonen betyr for bruker. Knytt det til brukers liv eks. «Hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

46 U-T-U informere i dialog Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom grensesetting og atferd. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» lytte og oppsummere T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge atferdsforskning og teori har det stor betydning for barns atferd hvordan de blir møtt. Å være en autorativ voksenmodell har positiv betydning for barns atferd. Å ha fokus på det du vil at barnet skal gjøre og gi det oppmerksomhet..osv.» - kort saklig og tilpasset U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er grensetting for deg?» lytte og oppsummere

47 Øvelse - Motstand Finn frem eksempler på motstandssnakk fra egen hverdag, og skriv ned replikker du har hørt. Flertydige/sammensatte ytringer Saksmotstand Relasjonsmotstand Diskuter hvordan du kan møte dem?

48

49 Å være ambivalent - Å snakke om endring og ikke endring i samme setning/samtale - Nølende, usikker, vekslende, rådvill, tvilende, urolig, uoverensstemmelse, vekslende - Klientens historie er mangesidig og motstridende(på den ene siden og på den andre siden) - Endring som kan føre noe godt og vondt med seg

50 Utforske ambivalens Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikeholdssnakk Oppsummere den ene siden Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Oppsummere vedlikeholdssnakk, så oppsummere endringssnakk på den andre siden så hva tenker du om det?

51 Eksempel på at ambivalens kan være problembevarende Ingrid er 56 år og mangeårig uføretrygdet på grunn av alkoholproblemer. Hun har ukentlige drikkeperioder som varer noen dager. De dagene hun ikke drikker er hun rastløs, urolig og bekymret for sin egen situasjon. Disse dagene tenker hun også mye på den bekymringen de voksne barna hennes uttrykker for henne. Hun synes det er ubehagelig å tenke på. Alkoholen er det eneste hun vet om som gir lindring og fred fra disse tankene. Etter noen dager blir ubehaget så stort at hun begynner på en ny drikkeperiode. Så drikker hun jevnt noen dager til hun blir så utslitt at hun må ta noen dager uten igjen.

52 Ambivalensutforskning å utforske følelser - Å knytte følelser til en tvil kan virke forløsende se for deg det livet du vil ha - Mot til å kjenne etter hvordan du har det nå - Ønsker, håp, forestille seg det gode, drømmer

53 Når skal man i MI være oppmerksom i forhold til å utforske ambivalens - Når personen har tatt en avgjørelse er på planlegging og ikke i tvil. - Hvis utforskingen leder til følelser og tanker som personen ikke takler - Når personen ikke har et reelt valg eller reelle alternativer - Når personen ikke innehar evner eller forutsetninger for å kunne ta avgjørelser og gjennomføre endringen

54 Diskrepans Uoverensstemmelse mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenlige bilder. Vi vil helst være slik som vi presenterer oss.. Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er

55 Diskrepans å skape diskrepans. Når personen..; - Manglende problemopplevelse - Liten interesse for problemet - Ofte andre som henvender seg - Mangler tro på egne evner - Frykt for å mislykkes Behandler/rådgivers rolle - Utforske hva er positivt med nåværende atferd - Forsiktig tydeliggjøre konsekvensene - Bidra til å øke bekymringen for atferd - Føre samtalen inn på fordeler med å endre atferd - Styrke mestringstillit ved lav selvtillit

56 Diskrepans hvordan møte? - Spørre fremover og bakover i tid - Skala spørsmål - Spør etter mestring når en lyktes - Se for seg et bedre liv - Se for seg livet etter endring og uten endring - Hva er det beste og det verste som kan skje - Hva og hvem er viktig for deg - Hvem er du å leve i tråd med deg selv - Etter erfaringer gode og ikke gode(ses som læring) hvilke styrker og egenskaper har du brukt tidligere

57 Skaleringspørmål På en skala fra 1-10 hvor viktig er det for deg å.(viktighet) På en skala fra 1-10, hvor stor tro har du på at du skal kunne klare å (mestringstillit) Strategien ligger i at man først følger opp med å spørre om hvorfor klienten ikke oppgir et lavere tall. Dette øker muligheten for at klienten blir mer klar over, og uttrykker den graden av motivasjon eller mestringstillit man faktisk har (.mer endringsnakk)

58 Relasjonell disharmoni (dissonans) Lær deg å lytte etter disharmoni, og tegn fra klienten; Forsvar: minimalisere, legge skyld på noe utenfor en selv legitimere Avviser rådgiver:.» hva vet du om».du aner ikke hvordan det er» Uengasjert : avbryter eller bytter tema snakker om noe annet, evt. stillhet

59 Andre veier ut av dissonans Reflekter den biten i utsagnet som kan tenkes lede mot forandring Bruk refleksjoner Spør åpent fremover Reflekter kort, det negative og fortsett med det positive(sisteregelen) Beton samarbeid Autonomi det er ditt valg, du vet hva som er best for deg

60 Hvordan kan du møte? - Empatisk refleksjon(nedtonet og ikke fokus på negativt) - Fortsettelsesrefleksjon fra det negative mot endring i du språk - Fortsett med et åpent spørsmål i retning endring K: «alle gutter på min alder spiller, det er faktisk viktigere enn lekser, og det trener hjernen, konsentrasjon og samarbeidsevne» R: «Spilling har flere fordeler, samtidig vil du ikke bli arbeidsløs og ikke få råd til det du liker og du vet at du må gjøre lekser, hvordan tror du at du skal klare både å få gjort skolearbeidet og spilt?»

61 Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent klar Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor Hva vil bruker Støtte handling Utforske og samarbeide om en god konkret plan Støtte mestringsevne

62 Hvordan vet vi når personen er klar for å planlegge forandringen? - Færre statusquo utsagn/snak - Mer endringssnakk - Økt styrke i endringsutsagnene(mer CAT) - Stiller spørsmål om forandring eks hva gjør folk som slutter å røyke for å få det til da? - Personen uttrykker hvordan det vil være i fremtiden å gjøre endringen eks tenk alt jeg kunne gjort hvis jeg sluttet å røyke - Tar steg i retning av endring eks redusert røyking, kjøpt trening sko osv. - Noe «smelter»/faller til ro i personen

63 Planleggingen «Planlegging i MI er å være sammen med noen som legger en plan som virker» Rekapituler dvs. samle alt det viktige endringssnakket i en oppsummering eks prioriter de tre sterkeste endringsutsagn og spør så nøkkelspørsmål eks; «Ut i fra det du har fortalt meg nå hva tenker du umiddelbart at du vil gjøre?» Så hvis du bestemte deg for å gå i gang hvor ville det være lurt å starte? Hva ville være det letteste å gjøre først? Hva er ditt neste skritt?-»

64 Forandringer skjer oftes når personen har en klar plan for hvordan forandringen skal lykkes og følger den I MI skal vi øke personens motivasjonen til endring og tilslutt hjelpe personen det siste stykket på vei mot forandring ved å samarbeide om å utvikle en plan, Planlegging skal skje når personen er klar Å være tilstede slik at personen selv kan utforme en plan som vil fungere for han/henne. Gå ikke fortere enn K følg med om K sakker akterut!

65 Eks på skriftlig plan (Gregers Rosendahl) De forandringer jeg er klar til å gjøre er; - Grunner til at jeg vil endre disse ting er: - De konkrete skritt jeg planlegger å ta: - Når går jeg i gang/når starter jeg: - Hvordan måte kan andre msk hjelpe meg på: - Jeg vet at planen fungerer når dette skjer: - Hindringer som kan komme i veien for min plan: - Det jeg vil gjøre hvis min plan ikke virker:

66 Vedlikehold / forebygge tilbakefall Forberede på at tilbakefall kan skje normalt i alle endringsprosesser regelen heller enn unntaket Ved tilbakefall: - Bekrefte alle små fremskritt og anstrengelser - Vær støttende - Kommunisere optimisme og tiltro. - Omformuler positivt til viktige skritt man kan lære av

67

68 Å øve MI ved å ta opp samtaler lær av Pippi; «Det har jeg aldri gjort før så det tror jeg sikkert jeg kan klare»

69 Hvordan bli god på MI? - Kurs/workshop i MI er nyttig, men ikke tilstrekkelig for å integrere metoden hos den enkelte rådgiver/behandler og implementere MI på et arbeidsfelt - Evidensbasert kunnskap sier; - opplæring i kombinasjon med veiledning på egen samtalepraksis gir best resultat, for eksempel gjennom koding av innspilte samtaler med klient (MITI, CLAMI, Miller 2014)

70 MITI 4 koding hvorfor la seg kode? - Læring: Hva er det jeg egentlig og gjør og evt. Ikke gjør i samtalene mine. Hva er jeg god til og hva kan øves mer på. - Utenfra blikk på samtalen eks er K engasjert, har vi felles fokus osv. - Hva er MI og hva er ikke MI i samtalen - Skjerpende og bevisstgjørende mht egne ferdigheter - Avlæring av noe og ny læring av annet kan gå på selvtilliten løs med det samme - MITI 4 gir ikke «karakter» på din dyktighet mange faktorer spiller inn - Forskning viser at vi lærer best MI når vi får feedback på det vi gjør

71 Elementer i MITI 4 - Globale dimensjoner på en skala fra 1-5 (lav-høy) - Fanger opp det totale inntrykket av samtalen etter to dimensjoner: - Teknisk dimensjon: - lokke frem endringssnakk, nedtone status quo snakk(1-lav-5høy) - Relasjonell dimensjon; partnerskap og empati(1-5/lavhøy) Adferdsregistrering: Hvor en teller antall ytringer i forhold til; informasjon, overtale, overtale med tillatelse, spørsmål, enkle og komplekse refleksjoner MI konsistent: bekrefte, søke samarbeid og understreke autonomi MI inkonsistent; overtale og konfrontere

72 MITI atferdsteller I O OT S ER KR Be Sam A Kon Informasjonsgiving Overtale Overtale med tillatelse Spørsmål Enkle refleksjoner Komplekse refleksjoner Bekreftelse Søke samarbeid Understreke autonomi Konfrontere Overtale

73 Global score(teknisk) lokke frem endringssnakk 1 lav 2. 3.Middels 4. 5.Høy Behandleren har ingen eksplisitt oppmerksomh et eller preferanse for klientens språk i retning av endring Behandleren fokuserer sporadisk på klientens språk i retning endringen, men går ofte glipp av muligheten til å oppmuntre til endringssnakk Behandleren fokuserer ofte på klientens språk i retning endring men går glipp av muligheter til å oppmuntre til endringssnakk Behandleren fokuserer konsekvent på klientens språk vedrørende endring og gjør en innsats for å oppmuntre til dette Behandleren viser klar og konsekvent innsats for å prøve å øke dybden, styrken og graden av klientens språk i retning endring

74 Global score(teknisk) relasjonell 1 lav 2. 3.Middels 4. 5.Høy Behandleren inntar aktivt en ekspertrolle mestparten av interaksjonen med klienten. Samarbeid eller partnerskap er fraværende Behandleren responderer overfladisk på muligheter til å samarbeide Behandleren innlemmer klientens bidrag, men gjør det på en halvhjertet eller sporadisk måte Behandleren fremmer samarbeid og maktfordeling slik at klientens bidrag påvirker samtalen på måter som den ellers ikke ville ha gjort. Behandleren fremmer og oppfordrer aktivt til maktfordeling i samspillet på en slik måte at klientens bidrag på en vesentlig måte påvirker samtalens karakter

75 - Gjentakelser hvor du bekrefter det samme kan miste sin styrke Bekreftelse - En ytring som fremhever noe positivt om klienten, om styrker, innsats, anstrengelser, intensjoner eller verdier. - Må være mer enn en «heia gjeng» - Refererer til spesifikk atferd eller personkarakteristikk - Støtteuttalelser gir ikke lengre MI+ fordi det sannsynligvis ikke er drivende for endringssnakk

76 Innsending av samtale til MI analyse - (Innspilling av egen MI samtale i format minutter på lydfil. Bruk mobil eller båndopptaker til opptak. - Etter opptak transkriberes samtalen, da transkriberer du(skriver det du og klienten sier), og velger 20 min av samtalen. - Det må komme tydelig frem i transkripsjon hva som er rådgiver/behandler sine utsagn og hva som er klientens utsagn eks; K(klient):, R(rådgiver):. Øverst på transkripsjon: fra - Rådgiver(R): Ditt navn - Klient(K): Dame i 40 årene(anonymiser) - Målatferd: å endre kostholdsvaner Transkripsjon start 5 min-25 min i samtalen.

77 Innsending av samtale frist 15.april Samtalen lastes opp og sendes til MI analyse MI analyse koder inntil 20 min av en innsendt MI samtale - MI analyse tilbyr feedback på resultatet til rådgiver/behandler - Å få veiledning og feedback på egen samtalepraksis for å utvikle god kompetanse i MI «best practice» - MI analyse bruker MITI 4 som kodingssystem som gir svar på hvor godt eller dårlig anvender en rådgiver/behandler motiverende intervju - MITI anvendes for å gi feedback på hvordan du kan forbedre de kliniske ferdighetene i bruken av MI.

78 Svolvær MI fordypning Innlevering til MI analyse i Bergen, frist 15. april? samtale på 20 min og transskripsjon Feedbackfrist fra MI analyse den 1.juni 2018 Dag 3 Svolvær 15 juni- Scandic hotell - vi tar utgangspunkt i å bruke deres samtaler som utgangspunkt for veiledningen så alle må sende samtalen og feedbacken på samtalen før 10 juni per mail til oss) Kari.hjertholm.danielsen@korusnord.no Liv.salen@korusnord.no Vi tar kontakt med de vi velger ut å bruke..

79 Hvordan holde vedlike tips til litteratur - Kurs/workshop i MI er nyttig, men ikke tilstrekkelig for å integrere metoden hos den enkelte rådgiver/behandler og implementere MI på et arbeidsfelt - Evidensbasert kunnskap sier; - opplæring i kombinasjon med veiledning på egen samtalepraksis gir best resultat, for eksempel gjennom koding av innspilte samtaler med klient (MITI, CLAMI, Miller 2014)

80 MI tilbud

81

82

83