Transkript

1 ÅRSMELDING 2008

2

3 Forord 1 1 Kort orientering om senteret Organisering Mål og strategier Kort om virksomheten i Forsknings- og utviklingsarbeid Oversikt over forskings- og utviklingsprosjekt Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene Forskergrupper ved Besøk av gjesteforskere Programområder 27 3 Diagnostisering, rådgiving/konsulentvirksomhet Diagnostisering Generell rådgiving 29 4 Etter- og videreutdanning Kurs Nasjonal konferanse Mestring og utvikling 32 5 Undervisning og veiledning GLSM - Grunnleggende lese-, skrive og matematikk undervisning Masterstudium i lesevitenskap og Literacy Studies Masterstudium i spesialpedagogikk, 1. og 2. år Norsk i allmennlærerutdanninga Veiledning av doktergrader Videreutdanning i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring, trinn Videreutdanning i norsk med vekt på lese- og skriveoplæring, trinn 36 6 Annen virksomhet Samarbeid med Utdanningsdirektoratet Samarbeid med Sametinget Samarbeid som kompetansesenter Nordisk samarbeid Annet faglig samarbeid Internasjonalt samarbeid Informasjon og kommunikasjon Utredningsarbeid ved senteret 41 7 Regnskapsoversikt Personalsituasjonen Fordeling av stillinger Sykefravær Kompetanseutvikling 47 9 Råd og utvalg Råd for Senteret HMS-utvalg Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2008 og Oppdragsbrev for Det spesialpedagogiske området området 53 Målområde A: FOU-arbeid 56 Målområde B: Kurs og konferanser 57 Målområde C: Diagnostisering og rådgiving 57 Målområde D: Undervisning og veiledning Publisert i

4

5 Forord 2008 har vært et år med mange utfordringer og stor innsats. I tillegg til de vanlige oppgavene som undervisning, veiledning, arbeid med forsknings- og utviklingsprosjekt, kursvirksomhet og diagnostisering, fikk i 2008 en del spesielle oppdrag. I slutten av februar fikk oppdraget med å skrive veilederen i leseopplæring knyttet til LK-06. Dette arbeidet skulle være sluttført før sommeren, og den nye veilederen skulle være ute på skolene før skolestart høsten Takket være velvilje, fleksibilitet og meget stor arbeidsinnsats fra ansatte på, var det mulig å gjennomføre oppdraget innenfor de oppgitte tidsfristene. I tillegg til selve skrivearbeidet skulle materiellet få en layout, det skulle trykkes, det skulle pakkes og sendes ut, og ved skolestart om høsten hadde 3183 grunnskoler og alle kommunene fått den nye veilederen. I tillegg til veilederen skulle utvikle en plan for etterutdanning av lærere. Etterutdanningen skulle gjennomføres skoleåret og være basert på det nye veiledningsmateriellet. Etterutdanningstilbudet skulle gå til ca 120 utvalgte kommuner spredt over hele landet. For å kunne gjennomføre det landsdekkende etterutdanningsopplegget innledet et samarbeid med universitetene i Agder og Tromsø og høyskolene i Bergen, Bodø, Hedmark, Sør-Trøndelag, Telemark og Østfold. En mal for et etterutdanningsopplegg ble utviklet i fellesskap, og de enkelte institusjonene har så hatt ansvaret for gjennomføringen i sine deler av landet. har hatt ansvaret for etterutdanningsopplegget i Rogaland. vil benytte sjansen til å takke de involverte universitetene og høyskolene for et positivt og godt samarbeid i planleggingen og gjennomføringen av etterutdanningsopplegget. Selv om ikke alle kommuner som kunne deltatt meldte seg på, deltar nå vel 1800 lærere i etterutdanningen. Universitetet i Stavanger har satset på å organisere forskningsarbeidet i programområder, og i tildeling av ressurser (forskningsmidler, stipendiatstillinger, stillinger for post dok.) vil programområdene bli prioritert. Det stilles strenge krav til konkrete og evaluerbare planer, faglig innhold og kompetanse hos de faglig ansvarlige for å bli godkjent som programområde. På slutten av 2008 godkjente Universitetet s første programområde. Programområdet heter Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv og har utspring i Stavangerprosjektet Det lærende barnet. I programområdet deltar kolleger fra Senter for adferdsforskning, IFU og IRIS, og samarbeidsavtalen med Stavanger kommune er også forlenget med fire år. Arbeidet med å omstrukturere forskningsarbeidet ved til nye programområder vil fortsette også i Kartlegging og vurdering av leseferdighet har alltid vært en viktig oppgave for. Senteret har ansvaret for å utvikle de nasjonale leseprøvene for 5. trinn, og i 2007 fikk senteret i oppdrag å revidere kartleggingsprøvene i lesing for 2. trinn og å utvikle et standardisert observasjonsmateriell for 1. trinn. Høsten 2008 fikk i oppdrag å utvikle kartleggingsprøver i lesing for 3. trinn og for 1. trinn i videregående skole. Etter hvert som disse kartleggingsprøvene blir ferdige vil det bli obligatorisk å bruke dem. I tillegg har senteret fått i oppdrag å utvikle en frivillig kartleggingsprøve i lesing på 6. trinn. I 2008 ble arbeidet med PIRLS 2006 avsluttet og arbeidet med PIRLS 2011 ble påbegynt. PIRLS står for Progress in International Reading Literacy Study. har hatt Forord 1

6 ansvaret for den norske delen av PIRLS i 2001og i 2006, og vil også få ansvaret for PIRLS Ekstra spennende blir det at TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) også skal gjennomføres i Dette gir interessante muligheter for å se på leseferdighet og ferdigheter i matematikk og naturfag hos elever på 4. trinn, og ser frem til et spennende samarbeid med TIMSS i Norge. Til slutt vil takke alle de samarbeidspartnerne som har bidratt til at 2008 har blitt et godt arbeidsår for senteret. vil takke fagmiljø og enkeltpersoner for faglig hjelp og støtte, vi vil takke Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet for oppdrag og konstruktive diskusjoner, vi vil takke Universitetet i Stavanger og spesielt Det humanistiske fakultet som finner plass til en enhet som ikke helt er tilpasset universitetssystemet, og vi vil takke kommuner, skoler, lærere, foreldre og enkeltelever for godt samarbeid i prosjekt og enkeltsaker. Stavanger, våren 2009 Ragnar Gees Solheim senterleder Forord 2

7 1 Kort orientering om senteret 1.1 Organisering Utvikling i korte trekk Senter for leseforsking () ble i 1992 etablert som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi lokalisert til Stavanger lærarhøgskole. Fra har senteret vært en del av Høgskolen i Stavanger/Universitetet i Stavanger. Denne modellen ble valgt fordi man ønsket å sikre vekselvirkningen mellom forskning, praksis og høyere utdanning. Den organisatoriske utfordringen har vært å sikre den nødvendige utviklingen av kompetanse på landsbasis og samtidig bidra til styrkingen av faglig kompetanse i universitetet. Senteret er organisert innenfor Det humanistiske fakultet, men med respekt for at senteret må ha en fri stilling i forhold til utadrettet virksomhet. Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. I forhold til universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) er senterleder underlagt fakultetets dekan. Senterets interne faglige ledelse består foruten av senterleder av nestleder og tre faglige koordinatorer som har sine ansvarsområder lagt inn som en funksjon i sine stillinger. Koordinatorfunksjonene har ansvaret for henholdsvis undervisning og veiledning, kurs og konferanser og diagnostisering. Det spesialpedagogiske området Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er et landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi som er lagt inn under Universitetet i Stavanger. har dermed et særlig ansvar for å ivareta spesialpedagogisk virksomhet relatert til lese- og skrivevansker/dysleksi både nasjonalt og innenfor universitetet. Som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter har senteret oppgaver innenfor kunnskapsutvikling, kompetansespredning og rådgivning i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Den årlige ressurstildelingen fra departementet til universitetet gir økonomiske rammer for den spesialpedagogiske virksomheten hvert år. " 1-4-området" Fra , som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst på nasjonalt plan, bestemte departementet at det skulle etableres et Nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Det ble utarbeidet et eget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven ble etablert som et " 18-tiltak" (senere 1-4) med departementet selv som styre. I og med omleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for " 1-4- tiltaket" overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler til Universitetet i Stavanger. Nytt navn - nye oppgaver Som en følge av utvidelsen av virksomheten bestemte departementet at senteret måtte få et nytt navn for den samlede virksomheten, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (). Det utvidede senteret har som tidligere arbeidsoppgaver i 1 Kort orientering om senteret 3

8 forhold til Universitetet i Stavanger og som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker, men skal også arbeide med alle sider ved lese- og skriveopplæring og lese- og skriveforskning. Dette vil omfatte grunnlaget for leseopplæring i tidlig alder og sider ved leseopplæringen i skolen, men også hvordan leseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteret arbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse og lesing og skriving blant minoritetsspråklige. I tillegg til de oppgavene som framgår av mandatet, har også i 2008 hatt omfattende oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med oppdragene har skjedd i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har hatt det overordnede ansvaret for gjennomføringen av oppdragene. Fig Fig. 1.1 Organisasjonskart Organisering 4

9 1.2 Mål og strategier Overordnet mål Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking har i henhold til bestemmelser gitt av Stortinget og departementet som nasjonal oppgave å sikre, utvikle og spre spesialpedagogisk kompetanse når det gjelder lese- og skrivevansker/dysleksi. Senteret har også blitt tillagt faglige oppgaver på et mer allmennpedagogisk plan med å bidra til å styrke leseopplæringen og til å arbeide for økt leselyst i utdanningssystemet. Som del av Universitetet i Stavanger har senteret som overordnet mål å bidra til å styrke universitetets faglige kompetanse på området leseopplæring og lese- og skrivevansker/dysleksi. Det overordnede målet kan uttrykkes i 5 hovedområder: A) - å drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høgt nivå i forbindelse med lese- og skriveopplæring generelt og lese- og skrivevansker/dysleksi spesielt. B) - å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse hos aktuelle brukergrupper i hele landet C) - å gi råd i forbindelse med kartlegging av lese- og skrivevansker. Ved mer alvorlige tilfeller av dysleksi også gi tilbud om diagnostisering D) - å gi undervisning og veiledning på sitt fagområde innenfor universitetets ulike studietilbud E) - å gi forskerutdanning innenfor sitt fagområde ved universitetet 1.3 Kort om virksomheten i 2008 Tjene 3 herrer s oppgaver henger sammen, selv om de ut fra styring, organisering og ressurstildeling går inn i ulike sammenhenger. En kan gjerne si at skal tjene 3 "herrer": 1. Utdanningsdirektoratet/Statped som spesialpedagogisk kompetansesenter 2. Utdanningsdirektoratet som nasjonalt senter ( 1-4-tiltak) 3. Universitetet i Stavanger som fagmiljø innenfor Det humanistiske fakultet Det må imidlertid understrekes at er ett senter med ulike oppgaver. Dette ble også framhevet i det mandatet som senteret fikk i forbindelse med at det ble et 1.2 Mål og strategier 5

10 nasjonalt senter. Det betyr at de som er tilsatt ved senteret vil få oppgaver innenfor flere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overganger mellom de ulike områdene. Det vil ikke være naturlig i en årsmelding å rapportere den faglige virksomheten separat til hver av "herrene", men derimot å legge fram en samlet årsmelding fra. Forskings- og utviklingsarbeid Forskings- og utviklingsarbeid er en av senterets sentrale oppgaver. Senteret ønsker gjennom fou-arbeid å vinne ny kunnskap på området lese- og skrivevansker/dysleksi og lese- og skriveopplæring generelt. Denne kunnskapen vil bruke for å sikre den enkelte en opplæring som både kan forebygge og avhjelpe lese- og skrivevansker og fremme en positiv lese- og skriveutvikling. Det har vært i gang 46 ulike fou-prosjekt ved. Prosjektene spenner over ulike fagområder, som for eksempel den normale lese- og skriveutvikling og lese- og skrivevansker blant barn, tenåringer og voksne, lesing og lesevansker blant tospråklige elever og komorbiditet mellom lese- og skrivevansker og ulike typer av atferdsvansker og matematikkvansker. har et omfattende arbeid med utvikling av forskjellige leseprøver og er engasjert i store nasjonale og internasjonale kartlegginger av leseferdighet hos norske elever og voksne. Forskningen ved senteret gjennomføres i en del tilfeller i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer i Europa, USA og Australia. Mer om de ulike prosjektene i pkt Det er etablert fem forskergrupper ved, og i 2008 godkjente universitetet senterets første programområde. Diagnostisering og rådgiving Senteret har et begrenset tilbud om diagnostisering og rådgivning knyttet til et mindre antall enkeltelever. Barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker skal i prinsippet få et diagnostiseringstilbud gjennom skolen/ppt-kontoret i sin hjemkommune. Senteret kan derfor bare ta seg av enkelte av de mest kompliserte sakene. Mer om diagnostisering i et eget punkt. Etterutdanning/kompetanseheving Etterutdanning/kompetanseheving utgjør en viktig del av senterets virksomhet. Et godt utbygget nasjonalt nettverk har bl.a. bidratt til et godt resultat på dette området. I denne sammenhengen har senteret også et betydelig samarbeid med faggrupper og fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samarbeid med fylkesmennenes utdanningsavdelinger og med skoleeierne (kommuner/fylkeskommuner) forsøker senteret å nå fram til sentrale målgrupper innen barnehage, skole, PP-tjenesten og tilsatte i høgre utdanning. Se også eget punkt om kursvirksomhet. Undervisning ved Universitetet i Stavanger Senteret har hatt ansvar for undervisning innen fagområdet spesialpedagogikk i samarbeid med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk og Senter for atferdsforskning. Temaområdene har vært lese- og skrivevansker/dysleksi, statistikk og metodelære. Undervisningen har vært knyttet til mastergradsstudiet i spesialpedagogikk og til allmennlærerutdanningen. har hatt spesielt ansvaret for den obligatoriske undervisningen i grunnleggende lese- og skriv- og matematikkopplæring (GLSM) i lærerutdanningen. Senterets medarbeidere har også deltatt i undervisning og veiledning i lesevitenskap i samarbeid med Institutt for kultur og språkvitenskap. Senteret har i tillegg hatt tilbud om eksternt finansiert kompetansegivende videreutdanning i samarbeid med UiS PLUSS. Mer om undervisning og veiledning i pkt. 5. Forskerutdanning 1.3 Kort om virksomheten i

11 Til sammen har det blitt arbeidet med 6 doktorgrader ved i 2008, og 5 av disse har vært doktorgradsstipendier. Midlene har kommet fra ulike kilder. Dels er det brukt egne midler, dels midler fra Universitetsfondet og fra Norges forskningsråd. En av de ansatte ved senteret har også arbeidet med sin doktoravhandling som en del av stillingen ved senteret. 1.3 Kort om virksomheten i

12

13 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 2.1 Oversikt over forskings- og utviklingsprosjekt PROSJEKTTITTEL TYPE PROSJEKT PROSJEKT- ANSVARLIG Doktorgradsprosjekt: 1. Reading comprehension - a construct in search of proper measurement 2. Early literacy development in regular and irregular orthographies 3. Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums- og konstruktvaliditet Doktoravhandling Oddny Judith Solheim TIDSROM Avsluttes 2009 Doktoravhandling Bjarte Furnes Doktoravhandling Anne Charlotte Begnum 4. Effekten av inferenstrening for leseforståelse Doktoravhandling Ida Buch-Iversen 5. Tilleggsvansker hos elever med lesevansker Doktoravhandling Anne Elisabeth Dahle 6. Norske åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonalt perspektiv Doktoravhandling Kjersti Lundetræ Andre forskningsprosjekt, nasjonale og internasjonale: 7. Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker - et tvillingprosjekt 8. Second Language Acquisition Twin Study. Internasjonalt samarbeidsprosjekt Ser på de relative bidragene til genetiske, omgivelsesmessige og genetisk-omgivelsesemessige faktorer i tilegnelsen av andrespråk Stefan Samuelsson i samarbeid med Richard Olson og Brian Byrne. Victor van Daal fungerer som koordinator. Andre deltagere i arbeidsgruppen er Dorret Boomsma, Brian Byrne, Anne Cutler, Philip Dale, Nick Ellis, Jacques Mehler, Christophe Pallier, Stefan Samuelsson, og Nuria Sebastian-Galles Prosjektet skulle vært avsluttet, men er forlenget på bakgrunn av oppsparte midler Planlagt fra 2007 og nasjonale studier har startet i Australia, Storbritannia og Nederland i Søknad om svensk, norsk og tverreuropeisk deltagele er under arbeid 2 Forsknings- og utviklingsarbeid 9

14 9. Stavangerprosjektet Det lærende barnet. En tverrfaglig studie av barns utvikling 10. Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevansker 11. Barn med AD/HD-symptomer 12. Scandinavian - British project: A research project on dietary intervention for children with autistic disorders and abnormal urinary peptide profiles 13. Utenlandsadopterte barns språklige mestring Longitudinell studie i samarbeid med Stavanger kommune Oppfølging av elever som henvises til for utredning Prosjekt med sikte på å evaluere effekt av kaseinfri diett for barn med store oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker og impulsiv atferd. Samarbeid mellom Center for Autisme, København, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo, University of Sunderland og. Prosjektet om utenlandsadopterte elevers språklige mestring. Ann-Mari Knivsberg, Elin Reikerås, Åse Kari Hansen Wagner, Liv Stuestøl, Synnøve Iversen, Inger Kristine Løge, Elsa Kaltvedt, Mona Kopperstad, Sigrun Svenneby Svendsen Ann-Mari Knivsberg og Anne Brit Andreassen Magne Nødland, Stine Fosse, Karl-L. Reichelt, Finn Egil Tønnessen, Ann-Mari Knivsberg Demetrious Haracopos, Paul Whiteley, Ann-Mari Knivsberg, Judith J. Jacobsen, Karl-L. Reichelt, Anders Seim, Paul Shattock, Maureen Pilvang, Jonna Deibjerg, Lennart Pedersen, Maja Schondel, Sarah Parlar Lorentzen. Åse Kari H. Wagner, Nina N. Gabrielsen 14. Lesefrø Utviklingsprosjekt Åse Kari H. Wagner, Gunn H. Oxborough, Trude Hoel 15. Leseglede, barnelitteratur for gassiske barn 16. Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL-prosjektet) 17. Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries. 18. Læring og IKT i barnehagen 19. Den haptiske modalitetens betydning i lesing og skriving 20. Sakprega lesing og skriving på mellomtrinnet. 21. "Bruk av lesestrategier for å beskrive leseforståelse hos elever på 5.trinn". Produksjon av barnebøker til gassiske barn Den norske delen av et oppfølgingsprosjekt av IALS, som omfatter aldersgruppen år Socrates-Adore samarbeid. Prosjektet undersøker hva som er god praksis i en rekke europeiske land. Per Henning Uppstad, Åse-Kari H. Wagner, David Wagner, Ragnar Gees Solheim, Øyvind Dahl Egil Gabrielsen, Kjersti Lundetræ Victor van Daal i samarbeid med Ragnar Gees Solheim, Ida Buch-Iversen og Ellen Heber Forventes avsluttet 2009 Pågående prosjekt (evt. lenger) IKT i førskolealder Anne Mangen Forskjeller i lesing og skriving på papir og på skjerm Undersøkja korleis lesing av fagtekstar kan støtta eleven si utvikling som skrivarar av sakprega tekst. Beskrive hvordan elever bruker lesestrategier selvstendig når de leser og se på samspillet mellom bruk av lesestrategier og leseforståelse. Anne Mangen Anne Håland Lise Helgevold, Margunn Mossige, Gunn Helen Ofstad Oxborough, Sissel Vanglo Grastveit Oversikt over forskings- og utviklingsprosjekt 10

15 Prosjekt knyttet til kartlegging og testing 22. Individual Based Literacy Assessment 23. PIRLS 2006 (Progress in International Reading Literacy Study) 24. PIRLS 2011 (Progress in International Reading Literacy Study) 25. Secondary analysis of PIRLS 2001 and 2006 data. Utvikling av individbasert kartlegging av leseferdighet blant voksne, basert på IALS-prosjektet IEA-prosjekt som ser på leseferdighet blant 10 åringer. IEA-prosjekt som ser på leseferdighet blant 10 åringer. Analyserer forandringer i Norge sammenlignet med de nordiske landene og ser på hvordan leseforståelsen blir påvirket av individuelle-, hjemme-, lærer- og skolefaktorer. 26. Bilingual spelling. Ser på interferens og fasilitering i staveutvikling hos Norsk/engelsk tospråklige barn. 27. "..det kommer an på". Hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernes planpraktisering? 28. Nasjonale prøver i lesing 29. Nasjonale kartleggingsprøver for 2. og 1. trinn 30. Data fra den obligatoriske kartleggingen på 2. trinn. 31. Nasjonale kartleggingsprøver for 3 trinn Data fra PIRLS 2006 vil brukes sammen med data fra delprosjektet for å kunne sammenholde elevers leseferdighet, innholdet i undervisning og læreres refleksjon over egen undervisning. Utvikling av nasjonale prøver i lesing for 5. trinn. Ny prøve for kartlegging av leseferdighet på 2. årstrinn Nytt standardisert observasjonsmateriell for 1. årstrinn Innsamling og bearbeiding av data fra obligatorisk kartlegging Ny prøve for kartlegging av leseferdighet på 3. årstrinn Egil Gabrielsen i samarbeid med VOX og Arbeidsdirektoratet Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim. Nasjonal forsknings-koordinator: Victor van Daal Medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Prosjektleder: Ragnar Gees Solheim. Nasjonal forsknings-koordinator: Victor van Daal Medarbeidere: Nina N. Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Victor van Daal i samarbeid med den norske PIRLS gruppen (Ragnar Solheim, Charlotte Begnum and Nina Gabrielsen), nordiske PIRLS grupper og andre nasjonale grupper. Statistisk støtte av Herman Ader Victor van Daal i samarbeid med Alexandra Gottardo (gjesteforsker i 2006) Pågående arbeid med internasjonale sammenligninger og minoritetsspråkliges situasjon i Skrevet nasjonal rapport i 2007 og flere bidrag til IEA-IRC , papers akseptert for 2007 og 2009 SSSR konferanser. Nina N. Gabrielsen Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun, Sture Nome Anne Elisabeth Dahle, Nina Gabrielsen, Astrid Skaathun, Anne Charlotte Begnum, Ragnar Gees Solheim Flere av de ansatte ved (vil variere avhengig av år og prøve) Liv Engen, Liv Stuestøl, Anne Charlotte Begnum Oversikt over forskings- og utviklingsprosjekt 11

16 32. Nasjonale kartleggingsprøver for 1. trinn i videregående skole 33. Skriveutvikling - nasjonalt og regionalt 34. "Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research" Ny prøve for kartlegging av leseferdighet på 1. årstrinn i videregående skole Prosjektets målsetting er å få kunnskap om skoleelevers skrivekompetanse på ulike skoletrinn, på nasjonalt så vel som på regionalt nivå Bokprosjektet, med den foreløpige tittelen "Challenges and Dilemmas in Socially Relevant Research" Ellen Heber, Margunn Mossige, Anne Charlotte Begnum Ragnar Thygesen i samarbeid med Rolf Bjarne Fasting Ragnar Thygesen, Lars Sigfred Evensen, Kjell Lars Berge, og Rolf Bjarne Fasting Utvikling av læremidler 35. TRAS - Tidlig registrering av språkutvikling 36. Lesing og skriving i et tospråklig perspektiv Nordisk prosjekt om utvikling av materiell for tidlig registrering av språkutvikling Lærebokprosjekt (med midler fra NFF) Ragnar Gees Solheim, Åse Kari Hansen Wagner, Jørgen Frost, Unni Espenakk, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger K. Løge, Hans Grove Åse Kari H. Wagner, Sven Strömqvist, Per Henning Uppstad Pågående Filmer for lærere som arbeider på 1. trinn 5 nye filmar på DVD-en Leik og læring. Filmane er integrert i nytt opplag av Heftet Leik og Læring. 38. Lesing er... Nasjonalt veiledningsmateriell i lesing. Består av 9 hefter og DVD. Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet 39. Boktras "Lesestimuleringspakke" i barnehager i tilknytning til TRAS, et materiell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alder 40. Vær OBS! - på elevenes leseforståelse Observasjonsmateriell for å gi informasjon om elevenes leseforståelse 41. Lesing på skjerm Veiledningshefte om lesing av digitale tekster 42. Lese- og skrivevansker Fra teori til IKT-baserte tiltak Veiledningshefte om lese- og skrivevansker, årsaksfaktorer, kartlegging og tiltak med fokus på bruk av IKT Anne Håland, Liv Stuestøl, Anne Brit Andreassen Anne Håland, Lise Helgevold, Trude Hoel, Anne Mangen, Åse Kari Hansen Wagner, Liv Engen Trude Hoel, Lise Helgevold i samarbeid med ABM-utvikling og 3 folkebibliotek og 7 barnehager Lise Helgevold, Liv Engen Anne Mangen (utgivelse feb. 2009) Ann-Mari Knivsberg, Ellen Heber (utgivelse februar 2009) Pedagogiske utviklingsprosjekt 43. Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Samarbeidsprosjekt 4 grunnskoler i Haugesund og 44. Leseglederne Litteraturformidling i skolen og hjemme. Gi godt tilbud om rykende fersk litteratur presentert av en levende og engasjert litteraturformidler. Liv Engen Trude Hoel og Anne Håland Oversikt over forskings- og utviklingsprosjekt 12

17 45. Lettlesthefter Oversikt over tilgjengelige lettlesthefter fra norske forlag som ligger på våre nettsider, Oppdateres årlig. Lise Helgevold, Jostein Tollaksen, Trond Egil Toft Kunstnerisk og kreativt utviklingsarbeid 46. Det stig av hav Skriva fyrste strofe av Mot soleglad av Arne Garborg, med kvite grasballar på eit jorde i innflyginga til Sola Lufthamn. Open Port, Kulturhovudstadsmarkeringa. Trude Hoel. Samarbeid med Bondelaget og Stavanger Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 1. Reading comprehension - a construct in search of proper measurement I dette avhandlingsarbeidet arbeides det med utfordringer knyttet til operasjonalisering av leseforståelse, med spesiell vekt på oppgaveformat. Første artikkel setter fokus på forholdet mellom intensjon og realitet i bruken av åpne oppgaver i testing av leseforståelse. Artikkelen fremhever betydningen av skåringskriteriene, og relasjonen mellom skåringskriterier på den ene siden og tekst og spørsmål på den andre siden. Forhold mellom rammeverk, oppgaver og skåringskriterier i PIRLS 2001 er brukt som eksempelmateriale. Den andre artikkelen er en empirisk analyse av øyebevegelsesmønster under besvarelse av en prøve i leseforståelse. I den tredje artikkelen undersøkes betydningen av tiltro til egne leseferdigheter for mestring av henholdsvis flervalgsoppgaver og åpne oppgaver i leseforståelsesprøver. Prosjektansvarlig: Oddny Judith Solheim Veileder: Finn Egil Tønnessen Biveileder: Atle Skaftun 2. Early literacy development in regular and irregular orthographies Prosjektet er et fireårig doktorgradsarbeid som finansieres av Norges Forskningsråd. Følgende problemstillinger gjelder for prosjektet: Hvilke prediksjonsmønstre kan identifiseres mellom språklige og kognitive ferdigheter som barn innehar i førskolealder (5 år) og deres tidlige lese- og skriveinnlæring ( klasse)? Hvilke forskjeller eksisterer mellom barn som tilhører en regulær kontra en irregulær ortografi? Datamaterialet er hentet fra en internasjonal tvillingstudie hvor om lag 1800 barn fra Norge, Sverige, USA og Australia medvirker. Hensikten med prosjektet vil være å undersøke hvordan skriftspråkrelaterte forløpere kan si noe om den påfølgende lese - og skriveutviklingen. Dette er spesielt interessant fordi majoriteten av den leseforskningen vi kjenner til i dag (om lag 70%) er gjennomført i engelskspråklige land. Denne undersøkelsen vil blant annet bidra til kunnskap om hvilke forhold ved lese- og skriveutviklingen som kan antas å være universelle og hvilke som med stor sannsynlighet varierer mellom ulike ortografier. Prosjektansvarlig: Bjarte Furnes Hovedveileder: Stefan Samuelsson 2.1 Oversikt over forskings- og utviklingsprosjekt 13

18 Biveileder: Arve Asbjørnsen Tidsperspektiv: 2006 Ð Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriumsog konstruktvaliditet. Målet med prosjektet er å sammenligne leseforståelse slik det blir operasjonalisert i PIRLS (Progress in Reading Literacy Study), i teori om leseforståelse og i praktisk pedagogikk. I de siste 10 årene har Norge deltatt i en internasjonal lesetest kalt PIRLS, som skal måle leseforståelse til elever på fjerde trinn. Målet med dette prosjektet er å undersøke aspekter ved konstrukt- og kriteriumsvaliditet for PIRLS i Norge. Konstruktvaliditet forstås her som i hvilken grad leseprøven måler konstruktet leseforståelse, mens kriteriumsvaliditet her forstås som hva en kan måle/forutsi med leseprøven og hva ikke, og i hvilken utstrekning en kan gjøre det. Et aspekt som undersøkes er om og i hvilken grad lærerens aktiviteter i leseundervisningen har en innflytelse på elevenes prestasjoner i PIRLS. Prosjektansvarlig: Anne Charlotte Begnum Veileder: Carsten Elbro Biveileder: Victor van Dahl 4. Effekten av inferenstrening for leseforståelse Studien er et doktorgradsprosjekt som fokuserer på barns evne til å gjøre inferenser når de leser. Inferens er viktig fordi all informasjon ikke alltid er eksplisitt uttrykt i teksten. Som den del av studien utvikles et undervisningsopplegg som har til hensikt å bedre 6. klassingers evne til å gjøre inferenser. Hvilke typer inferens, og hvilke aktiviteter som er mest effektive å trene blir kartlagt gjennom en gjennomgang av tidligere studier av inferens. Prosjektansvarlig: Ida Buch-Iversen Veileder: Carsten Elbro. Biveileder: Liv Engen 5. Tilleggsvansker hos elever med lesevansker Prosjektet er et 4-årig doktorgradsprosjekt finansiert av Universitetet i Stavanger. Prosjektet baserer seg på en undersøkelse/kartlegging av AD/HD-problematikk (oppmerksomhets-/konsentrasjonsvansker og vansker med hyperaktivitet og impulsivitet) og matematikkvansker hos svake lesere fra et utvalg på ca 300 elever på 4. årstinn) i grunnskolen. Det finnes få studier som retter søkelys mot samtidig forekomst av lesevansker og AD/HD-problematikk eller lesevansker og matematikkvansker eller en kombinasjon av aller tre vansketypene. Kunnskapen et slikt prosjekt kan gi, vil dermed kunne være av betydning når vansker skal kartlegges og når en skal planlegge, utarbeide og gjennomføre undervisningsopplegg for elever med slike vansker. Prosjektansvarlig: Anne Elisabeth Dahle Hovedveileder: Ann-Mari Knivsberg 6. Norske åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonalt perspektiv Problemstillinger: 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 14

19 1. Mathematical self-concept and numerical anxiety in young adults years old, depending on gender. A cross-cultural comparison. 2. Do basic skills predict youth unemployment (16-24 years old) also when controlled for fulfilled upper secondary school? -A cross country comparison. 3. Why do 15 years old Canadians perform much better than the Norwegians in PISA 2000 and 2003, when years old Norwegians perform distinctly better than the Canadians in ALL 2003? 4. What can explain the pronounced leap in basic skills from the age group to the age group in IALS and ALL? Prosjektansvarlig: Kjersti Lundetræ Hovedveileder: Egil Gabrielsen Biveileder: Reidar J. Mykletun 7. Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker - et tvillingprosjekt En longitudinell tvillingstudie som har som mål å studere den genetiske og miljømessige innflytelsen på barns tidlige språkutvikling og senere på deres tidlige lese- og skriveinnlæring. Prosjektet er et atferds-genetisk prosjekt i samarbeid med professor Richard Olson (The Colorado Learning Disabilities Research Centre) og professor Brian Byrne (The University of New England i Australia). Stefan Samuelsson har ansvar for prosjektet i Norge og Sverige. Den svenske og norske delen av prosjektet finansieres med tilskudd fra Universitetet i Stavanger (kr ,- pr år) fra august 2000 till august 2006, og Vetenskapsrådet i Sverige (kr ,- pr år) fra januar 2003 til desember Prosjektet skulle vært avsluttet, men er forlenget på bakgrunn av oppsparte midler. Prosjektansvarlig: Stefan Samuelsson i samarbeid med Richard Olson og Bryan Byrne 8. Second Language Aquisition Twin Study Prosjektet er rettet mot å studere hvordan genetiske, miljømessige og genetiskmiljømessige faktorer virker inn på tilegnelsen av andrespråk. Victor van Daal fungerer som koordinator. Andre deltagere i arbeidsgruppen er Dorret Boomsma, Brian Byrne, Anne Cutler, Philip Dale, Nick Ellis, Jacques Mehler, Christophe Pallier, Stefan Samuelsson, and Núria Sebastian-Gallés. 9. Stavangerprosjektet Det lærende barnet. En tverrfaglig studie av barns utvikling. Prosjektet er en tverrfaglig, longitudinell studie som gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune. Førskolebarns ferdigheter i språk, matematikk, motorikk og sosial fungering blir kartlagt når barna er 2 1/2 år og 4 1/2 år. De samme barnas ferdigheter i lesing, skriving og regning vil bli kartlagt når barna er 7 1/2 år og 9 1/2 år. Målet er å generere ny kunnskap om førskolebarns ferdigheter og om tidlige utviklingsfaktorers betydning for lesing, skriving og regning. Det vil også være særskilt fokus på barn som av ulike grunner har særskilte opplæringsbehov og barn som er flerspråklige. Alle de kommunale og en lang rekke private barnhager deltar. Kompetanseheving hos fagpersonell knyttet til barnehage og skole er også sentralt. Personalet i barnehagene får grundig skolering i bruk av observasjonsmateriellet som benyttes. Barnas foresatte gir skriftlig samtykke til deltakelse. Barna i prosjektet er født i perioden til og med Det er estimert at ca barn vil delta. Ca. 900 barn er påmeldt til nå. I førskolealder kartlegges barnas ferdigheter av barnas nærpersoner i barnehagene, gjennom lek og aktiviteter i daglige situasjoner. Det vil når barna når skolealder bli gitt skolering til lærene som da vil kartlegge lese-, skrive- og regneferdigheter. Prosjektet er tverrinstitusjonelt med forskere fra, Senter for atferdsforsking og Institutt for 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 15

20 førskolelærerutdanning. I løpet av 2008 er det holdt kurs, foredrag og seminar i Stavanger kommune. Det er også holdt foredrag og presentasjoner i andre kommuner og på nasjonale og internasjonale konferanser. Bokkapitler om matematikk i førskolealder og håndbok til kartleggingsmateriell er ferdigstillet. Plangruppen ansvarlig for daglig arbeid og framdrift i 2008 var: Elin Reikerås,, UiS; Liv Stuestøl,, UiS; Ann-Mari Knivsberg,, UiS; Synnøve Iversen,, UiS/Stavanger kommune; Inger Kristine Løge, Senter for atferdsforsking, UiS; Elsa Kaltvedt, Institutt for førskolelærerutdanning, UiS; Mona Kopperstad, Stavanger kommune; Sigrun Svenneby Svendsen, Stavanger kommune. 10. Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevansker Målsettingen i prosjektet er å utvikle ny kunnskap om lese- og skrivevansker, tilleggsvansker ved lesevansker og faktorer av betydning for tilegnelse av og bedring av lese- og skriveferdigheter. Deltakere er elever som henvises til for utredning grunnet store og vedvarende vansker. Det innhentes informasjon fra elev, foreldre, lærere og PP-tjenesten. Dette gjøres ved hjelp av intervju, spørreskjema, kartleggingsmateriell og tester. Prosjektet startet og går fram til Det arbeides med klargjøring av database hvor det er lagt inn data for 32 elever. Prosjektansvarlige: Ann-Mari Knivsberg og Anne Brit Andreassen. 11. Barn med AD/HD-symptomer Målsettingen med prosjektet er å evaluere effekt av kaseinfri diett for barn med store oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker og impulsiv atferd. Det er innhentet data om atferd, samt språklige, kognitive og motoriske ferdigheter hos barn før og etter en diettperiode på ett år, tre, fem og åtte år. Det er også innhentet opplysninger om gjennomføring av dietten og urinpeptidmønstre. Det er skrevet en hovedfagsoppgave og en mastergradsoppgave med data fra prosjektet, videre er det publisert konferanseforedrag og poster fra første del av prosjektet. Det arbeides med artikkel fra prosjektet. Prosjektet ledes av Magne Nødland og Stine Fosse, Madlavoll skole, Stavanger. Det utføres i samarbeid med Karl-L. Reichelt, Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo, Finn Egil Tønnessen, og Ann-Mari Knivsberg,. 12. Scandinavian - British project: A research project on dietary intervention for children with autistic disorders and abnormal urinary peptide profiles. Dette er et samarbeid mellom Center for Autisme, København, Rikshospitalet, UiO, University of Sunderland og, UiS. Målsetting i prosjektet er å kartlegge effekt av gluten- og kaseinfri diett for barn med autistiske særtrekk og avvikende urinpeptidmønstre. 74 barn deltar i prosjektet. Barna er matchet med hensyn til alder, grad av autistiske særtrekk og kognitivt funksjonsnivå. Halvparten ble tilfeldig trukket ut til å bruke diett i åtte/tolv måneder. Den andre halvparten var kontrollgruppe og fortsatte sitt ordinære kosthold. De sistenevnt har nå startet på diett, og den opprinnelige diettgruppen har fortsatt på diett. Det er foretatt kartlegging av atferd og ferdigheter før barna ble tilfeldig trukket ut til deltakelse i de to gruppene. Tilsvarende kartlegging og testing er foretatt etter åtte og tolv måneder og vil bli foretatt igjen etter 24 måneder. Den første gruppen startet på diett i slutten av juni Første artikkel fra prosjektet er sendt til tidskrift for vurdering. Prosjektet ledes av Demetrious Haracopos og utføres i samarbeid med Paul Whiteley, Ann-Mari Knivsberg, Judith J. Jacobsen, Karl-L. Reichelt, Anders Seim, Paul Shattock, 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 16

21 Maureen Pilvang, Jonna Deibjerg, Lennart Pedersen, Maja Schondel og Sarah Parlar Lorentzen. 13. Utenlandsadopterte barns språklige mestring Prosjektet fokuserer på språklig utvikling hos en gruppe utenlandsadopterte første- og andreklassinger. Med språklig mestring menes utvikling av muntlig språk, skolerelatert språk, skriftspråklige ferdigheter og læring i skolealder. Språklig fungering studeres ved hjelp av observasjon i klasserommet, intervju med foreldre og lærere, språktester, leseprøver og innsamling av skolearbeid til kvalitativ vurdering. Prosjektansvarlig: Åse Kari H. Wagner i samarbeid med Nina N. Gabrielsen 14. Lesefrø Lesefrø er et samarbeidsprosjekt mellom AMB-utvikling,, 4 barnehager og 2 folkebibliotek i 2 kommuner (Oslo; Holmlia og Kristiansand). Alle 4 samarbeidsbarnehager har stor andel minoritetsspråklige barn, og målet med Lesefrø er å drive språkstimulering ved utstrakt bruk av barnelitteratur. Folkebibliotekene leverer store boksamlinger til barnehagene som byttes ut et par ganger årlig, samarbeider med barnehagene om gode leseprosjekt i barnehagene. veileder barnehager og bibliotek i språkstimuleringsarbeidet. Prosjektet ble startet i 2008 og går over to år. Prosjektansvarlig: Åse Kari H. Wagner, Trude Hoel i samarbeid med Gunn H. O. Oxborough, 15. Leseglede, barnelitteratur for gassiske barn Produksjon av barnebøker til gassiske barn. Prosjektet skal skape leselyst og forutsetninger for å lære gjennom tilgang til et rikt utvalg bøker for barn. Målet er at hvert barn får ei bok ved start på skoleåret, men de får forskjellige boktitler. Poenget er at det skal finnes flere titler på hvert trinn, men hver elev får bare ei bok hvert år. Boka vil være eleven sin eiendom, det er altså ikke ei skolebok i vanlig forstand. Eleven kan derfor bytte boka mot ei anna bok, eventuelt gi den bort, og det er altså eleven som har full råderett over denne boka. I tillegg til de boktitlene som er delt ut på elevens trinn, kan elever låne en kamerats bok som går et trinn over eller under. Målet er at det således vil være mange titler som sirkulerer i det miljøet barnet vanker i. I løpet av de første sju åra har hvert barn fått 7 bøker, men trolig har hvert barn lest 7 ganger så mange. I blir det gjennomført et pilotprosjekt med utvikling og utgivelse av 3 bøker. Det er en forutsetning at forfatter(e) og illustratør(er) er gassiske og at produksjonen foregår i Madagaskar. Prosjektet er et samarbeid med Universitetet i Toliara. Klaus Christian Küspert fra FLM/NMS prosjektet "De grønne skoler" har hatt hånd om det praktiske arbeidet. De første bokene er utgitt i opplag på 3000 eks. Det gassiske utdanningsdepartementet har også trykt opp den første boken i et opplag på eks. Prosjektansvarlige: Per-Henning Uppstad, Åse Kari Hansen Wagner, David Wagner, Ragnar Gees Solheim, Øyvind Dahl 16. Adult Literacy and Life Skills (ALL-prosjektet) ALL er et oppfølgingsprosjekt til IALS (International Adult Literacy Survey). ALL startet opp i I tillegg til å måle voksnes leseferdighet (literacy), inngår også en kartlegging av voksnes ferdigheter på andre sentrale områder som "Numeracy", "Problem Solving" og "ICT-literacy". Det er også denne gangen Statistics Canada, Educational Testing Service (USA) og OECD som utgjør den internasjonale prosjektledelsen. ALL-prosjektet er gjennomført på oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet. Et representativt utvalg på 5800 nordmenn i aldersgruppen år har deltatt i 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 17

22 hovedundersøkelsen, som er utført via hjemmebesøk av ca. to timers varighet. Statistisk sentralbyrå har vært ansvarlig for den norske datainnsamlingen og har samarbeidet nært med med hensyn til ferdigstillelsen av prosjektet. Den internasjonale rapporten fra første runde av ALL, "Learning a living" (Statistics Canada and OECD) ble offentliggjort 11. mai Den nasjonale ALL- rapporten (Leseog mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen) ble offentliggjort 7. september Rapporten er bl.a. distribuert til alle offentlige bibliotek i Norge og til alle kommuner og fylkeskommuner. Det ble i 2005 også utarbeidet 8 artikler med utgangspunkt i ALL-undersøkelsen som er presentert i "Samfunnspeilet". Egil Gabrielsen er nasjonal prosjektleder for ALL. I samarbeid med ulike forskningsmiljøer har nasjonale prosjektleder ansvaret for en monografiserie som skal fokusere på 10 ulike temaområder som er dekket av ALLprosjektet. Prosjektansvarlig: Egil Gabrielsen Prosjektmedarbeider: Kjersti Lundetræ 17. Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries. Prosjektet er Socrates-Adore samarbeid og målgruppen er elever i aldersgruppen år. 11 land (inkludert Norge) deltar, og prosjektet har to mål: 1. Å finne eksempler på gode tiltak for elever som har vansker med lesing 2. Å utvikle et registrerings- og observasjonsverktøy som gjør det mulig å sammenligne tiltak i land med forskjellig skolesystem, forskjellig tradisjon for å gi hjelp m.m. Prosjektansvarlig: Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim, Ida Buch-Iversen i samarbeid med Ellen Heber 18. Læring og IKT i barnehagen Prosjektet består av video-observasjon, samt av øyebevegelsesstudier, og undersøker barns lek med digitale teknologier i barnehagen, spesielt pedagogiske spill. Målet er å belyse spørsmål om hva og hvordan digitale grensesnitt innvirker på barns læring, spesielt mht kognisjon og språkutvikling. Hvilken forskjell gjør det at barna klikker med en datamus og peker på en skjer, sammenlignet med pekingens funksjon ved lesing av en bildebok, med tanke på språkforståelse og innlevelse i fortellinger? Prosjektansvarlig: Anne Mangen 19. Den haptiske modalitetens betydning i lesing og skriving Prosjektet tar utgangspunkt i at ulike lese- og skriveteknologier fortsetter, og skaper, ulike haptiske affordanser (dvs måtene vi bruker hender og fingre på når vi bruker ulike teknologier - eks. PC, e-bok og trykt bok). Ved hjelp av øyebevegelsesstudier skal prosjektet gi en mer nyansert forståelse av hvordan ulike tekniske modaliteter (PC, e-bok, trykt bok, mobiltelefon) innvirker på de sansemotoriske og kognitive prosessene under lesing og skriving Prosjektansvarlig: Anne Mangen 20. Sakprega lesing og skriving på mellomtrinnet Prosjktet følgjer ei gruppe elevar på 5 trinn gjennom eit skuleår. Elevane les ulike sakprega tekstar. desse tekstane er så modellar for deira eigen sakpregaskriving. 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 18

23 Fagleg ansvarleg: Anne Håland Fagleg retleiar: Vibeke Hetmar 21. "Bruk av lesestrategier for å beskrive leseforståelse hos elever på 5.trinn". Et fireårig kvalitativt studium for å beskrive hvordan elever bruker lesestrategier selvstendig når de leser og se på samspillet mellom bruk av lesestrategier og leseforståelse. Videre ønsker en gjennom studiet å undersøke om (og og evnt. hvilke ) en ser kvalitative forskjeller mellom gutter og jenter, mellom svake og flinke lesere, hvordan de bruker lesestrategier for å forstå fagtekster. Prosjektansvarlig: Lise Helgevold Prosjektmedarbeidere: Margunn Mossige, Gunn Helen Ofstad Oxborough, Sissel Vanglo Grastveit. 22. Individual Based Literacy Assessment har nå inngått en avtale med Educational Testing Service, Princeton i USA om å utvikle og drifte en individualtest som kan brukes for å måle leseferdighet hos unge og voksne. Det planlegges både en norsk og en engelsk utgave av testen, som baseres på teorigrunnlaget for leseprøvene i IALS (International Adult Literacy Survey). Samarbeidspartnere i Norge er VOX og Arbeidsdirektoratet. Arbeidet planlegges ferdigstilt i Prosjektansvarlig: Egil Gabrielsen 23. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) 2006 PIRLS 2006 er en oppfølging av PIRLS I PIRLS 2001 deltok 35 land i en leseundersøkelse for elever på 4. trinn, og 42 land deltar i PIRLS Av de nordiske landene er Island, Norge, Sverige og Danmark med. I 2006 ble fire av tekstene fra 2001 bruk om igjen, noe som gir gode muligheter for å se hvordan leseferdigheten utvikler seg over tid. Fordi Norge har skolestart for 6-åringer, er de norske elevene litt yngre enn elevene i en del andre land. Progresjonen i leseopplæringen har også vært langsommere i Norge. I tillegg til målgruppen på 4. trinn, har Norge derfor fått anledning til å ta med et utvalg elever på 5. årstrinn i PIRLS I tillegg til selve leseprøven er det i PIRLS også omfattende spørreskjemaer til foreldre/foresatte, elevene selv, rektorene og lærerne. En egen gruppe sentralt i PIRLS har hatt ansvaret for å utvikle disse spørreskjemaene. Ragnar Gees Solheim har deltatt i denne gruppen. I Norge ble hovedundersøkelsen i PIRLS 2006 ble gjennomført i april På 4. trinn deltok 3830 elever, og på 5. trinn deltok 1673 elever. Den internasjonale rapporten fra PIRLS 2006 ble offentliggjort i slutten av november På samme tidspunkt kom også den norske PIRLS-rapporten. I 2008 har arbeidet videre med bearbeiding av dataene fra PIRLS 2006 med bl.a. tre paper-presentasjoner på store internasjonale konferanser. Victor van Daal og Ragnar Gees Solheim har vært NRC med Solheim som prosjektansvarlig. Åse Kari Hansen Wagner, Nina Nøttaasen Gabrielsen og Anne Charlotte Begnum har også vært en del av arbeidsgruppen for PIRLS (Finn Egil Tønnessen var med i prosjektet fram til sommeren 2005.) 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 19

24 24. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) 2011 PIRLS 2011 er en videreføring av de to tidligere PIRLS undersøkelsene (2001 og 2006). Arbeidet i PIRLS 2011 startet høsten 2008, og i øyeblikket ser det ut til at ca 50 land kommer til å delta i PIRLS I tillegg til målgruppen på 4. trinn, vil Norge også i 2011 ta med et utvalg elever på 5. årstrinn i PIRLS. I 2011 kommer man til å bruke tekster fra både 2001 og 2006 for å kunne se utviklingen av leseferdigheten i løpet av en 10-årsperiode. I løpet av høsten 2008 har det blitt arbeidet med å finne de nye tekstene som skal brukes i 2011, og arbeidet med utarbeidelsen av spørreskjemaene har blitt påbegynt. Ragnar Gees Solheim er med i den sentrale arbeidsgruppen (QDG) som arbeider med spørreskjemaene. I 2011 skal også TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) gjennomføres. I Norge vil det samme utvalg elever på 4. og 5. trinn delta i både PIRLS og TIMSS. På denne måten vil man i 2011 få et mer fullstendig bilde av norske elevers skoleferdigheter på de aktuelle trinnene, samtidig med at man har spennende muligheter for å se på sammenhenger mellom ferdighetene som blir kartlagt. Victor van Daal og Ragnar Gees Solheim er NRC med Solheim som prosjektansvarlig. Nina Nøttaasen Gabrielsen og Anne Charlotte Begnum er en del av arbeidsgruppen for PIRLS Secondary analysis of PIRLS 2001 and 2006 data For å analysere flere underutvalg i PIRLS, ble det utviklet en metodologi for å anslå det relative bidraget som faktorer hos elev, hjem, skole og lærer har på leseforståelse på 4. og 5. trinn. For øyeblikket blir data fra minoritetsspråklige elever i så vel Norge som Sør Afrika analysert. Det arbeides også med videre analyser av nordiske sammenligninger, og det arbeides også med sammenligninger mellom mindre like land. Victor van Daal i samarbeid med Ragnar Solheim, Charlotte Begnum and Nina Gabrielsen, og PIRLS-grupper i flere land. Støtte i det statistiske arbeidet av Herman Aer 26. Bilingual spelling I motsetning til leseferdighet hos tospråklige barn, vet man lite om staveferdighet hos tospråklige barn. I denne studien undersøker vi hvilke faktorer som ligger til grunn for staverferdighet hos barn som lærer engelsk og norsk på samme tid, og som har blitt eksponert like mye for de to språkene i hjemmet. Vi er spesielt interessert i fonologisk prosessering og ortografisk prosessering. Victor van Daal i samarbeid med Alexandra Gottardo (gjesteforsker i 2006) 27. "..det kommer an på"...hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernes planpraktisering? Prosjektet er et 3-årig delprosjekt av PIRLS 2006 og er et ledd i kvalifiseringen til 1. lektorkompetanse. Data fra PIRLS 2006 vil brukes sammen med data fra delprosjektet for å kunne sammenholde elevers leseferdighet, innholdet i undervisning og læreres refleksjon over egen undervisning. Data i delprosjektet ble innsamlet gjennom et spørreskjemaundersøkelse våren I denne delen av undersøkelsen ble det samtidig samlet inn data i forbindelse med et doktorgradsarbeid. Det vil i tillegg også være aktuelt med semistrukturerte intervjuer av en mindre gruppe lærere for å belyse deler av problemstillingen ytterligere. Prosjektansvarlig: Nina Nøttaasen Gabrielsen 2.2 Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene 20