Forskning på voksnes leseferdigheter

Transkript

1 Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft Hamar Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret

2 Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger av voksnes leseferdigheter i Norge Hvem og hvor mange bør vi bekymre oss for? Kjennetegn ved svake lesere Hvilke utfordringer står vi overfor? Lesesenteret

3

4 Kartlegging av grunnleggende ferdigheter av barn, unge og voksne PIRLS (10 åringer): 2001 og 2006 (og 2011) PISA (15 åringer): 2000, 2003 og 2006 (og 2009) Nasjonale undersøkelser på ulike klassetrinn IALS og ALL (16 65 år): 1998 og 2003 (PIAAC 2011)

5 Hvorfor har leseferdigheter fått så mye oppmerksomhet? Samfunnsnivå * Betydning for utviklingen av demokratiske verdier * Makroøkonomiske perspektiver Individnivå * Tilfredsstille arbeidslivets krav * Forutsetning for sosial og kulturell fungering i et leseintensivt samfunn Lesesenteret

6 Forholdet mellom IALS og ALL 21 land deltok Gjennomført i perioden Norge deltok i runde 3 Norsk rapport lansert i 2000 Tre leseskalaer Prosa Dokument Kvantitativ

7 IALS Leseskalaene

8 Forholdet mellom IALS og ALL Utvidelse av IALS Leseferdighet Tallforståelse Problemløsning Utvidet bakgrunnsintervju bl.a. med fokus på IKT Norge med i runde 1 Runde 2 ferdig i 2008

9 To leseskalaer Prosa Dokument Using printed and written information to function in society, to achieve one s goals and to develop one s knowledge and potential Funksjonell leseferdighet

10

11

12 IALS LESEFERDIGHETSNIVÅ Nivå 1 * Enkel tekst (korte setninger + konkreter) * Ikke distraktorer * Enkel addisjon, ev. semantiske føringer Nivå 2 * Litt mer komplisert tekst, få distraktorer * Integrering av to konkrete opplysninger * Addisjon og subtraksjon

13 IALS LESEFERDIGHETSNIVÅ Nivå 3 * Flere distraktorer i teksten * Integrering av info fra ulike tekstdeler * Mestring av alle regnearter Nivå 4/5 * Kompliserte tekster av varierende lengde * Mange distraktorer * Gjerne flere regneoperasjoner i oppgaven

14 Resultater fra IALS og ALL sett med norske øyne Lesesenteret

15 HOVEDBUDSKAP NR. 1 Norge kommer godt ut av den internasjonale sammenligningen både i IALS og ALL. Lesesenteret

16 Norsk fordeling på IALS og ALL 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 20 % 10 % 0 % IALS ALL IALS ALL Prosaskalaen Dokumentskalaen Lesesenteret

17 De ti beste landene i IALS rangert etter resultatet på Dokumentskalaen Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå Sverige Norge Danmark Finland Nederland Tyskland Tsjekkia Canada Belgia (flamsk) Australia

18 Internasjonale resultater på dokumentskalaen

19 HOVEDBUDSKAP NR. 2 Norge kommer godt ut av den internasjonale sammenligningen både i IALS og ALL... men også i Norge er det betydelige grupper i alderen år som har svake og meget svake ferdigheter på de målte områdene Lesesenteret

20 Hvem skal vi bekymre oss for? OECD: Både nivå 1 og 2 representerer for svake leseferdigheter sett i forhold til kompetansekravene i arbeids- og hverdagsliv The quality of life shift occur between level 2 and 3. men: Bruk av dette kriteriet inkluderer i Norge ca. 30 % av aldersgruppen år i risikogruppen ( )

21 En mer forsiktig avgrensing av bekymringsgruppen Nivå 1 på minst en av skalaene for P, D og N som risikogruppe inkluderer 15 % i bekymringsgruppen (ca ) Nivå 1 på enten P eller D inkluderer 10 % i bekymringsgruppen (ca ) Lesesenteret

22 Prosentandel av de svakeste leserne innenfor ulike alderskategorier (Nivå 1) Aldersgruppe

23 Risikogruppen fordelt etter arbeidsmarkedstatus (Nivå 1) I arbeid Elev/Student Arbeidssøker Hjemmeværende Tidlig pensjonist Uføretrygdet

24

25 Krav til bruk av leseferdigheter i jobben Faktiske leseferdigheter Høye Lave Høye Lave Høye/middels krav og ferdigheter 42 % Kompetanse - overskudd 27 % Kompetanse - underskudd (sårbarhet) 6 % Lave/middels krav og lave ferdigheter 25 %

26 Why Literacy is Important!

27

28 DELTAKELSE I ETTER- OG VIDEREUTDANNING (DOKUMENTSKALAEN) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4/5

29

30 Uførhet og ALL-skåre år (Bratsberg, Hægeland & Raaum, 2006)

31

32 Innvandrergruppen Dokumentskalaen 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Nivå 4/5 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 0 % Norge Sverige/Danmark Vestlig land Ikke- vestlig land

33 Gjennomsnittskårer for ikke-vestlige innvandrere fordelt etter botid i Norge Mindre enn 5 år Mellom 5 og 15 år Mer enn 15 år Prosa Dokument Numeralitet

34 Gjennomsnittskårer etter utdanningsnivå Prosa Dokument 240 Tall Andre Ikke-vestlig innvandrer Andre Ikke-vestlig innvandrer Andre Ikke-vestlig innvandrer Maks ungdomsskole Videregående skole Høyere utdanning

35

36 Boklesing

37 Bruk av bibliotek

38 Besøk i bokhandel

39 Utfordringene Forebyggingsperspektivet det viktigste Språkopplæring i førskolealder Grunnleggende lese- og skriveopplæring Tidlig innsats for de som strever Fortsettende leseopplæring Tilbud for voksne (eks. BKA) Lesesenteret

40 Voksnes rettigheter (på papiret) Fra 2000: Rett til videregående opplæring for personer som er født før Fra 2002: Voksne som har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter på grunnskolens nivå, har rett til slik opplæring med hjemmel i opplæringslovens 4A-1 og 4A-2. (St.meld. Nr. 16 ( ) Lesesenteret

41 RISIKOLESERNES VURDERING AV EGEN LESEFERDIGHET (IALS) Aldersgr. Svært Godt Middels Dårlig godt % % % Lesesenteret

42 Beyond the quick fix! Lesesenteret