4. Saken sendes på høring til berørte statlige myndigheter før sluttbehandling.

Transkript

1 Arkivsaknr: 2017/710 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Kjell Wiik og Jan Marvold søker om dispensasjon fra kommuneplan for å etablere bryggeanlegg med fire utliggere på hver side og bygge vei over eiendom frem til berg, g/b 26/2 - Gildeskål Rådmannens forslag til vedtak: 1. Anlegget anses ikke å hindre allmenn ferdsel eller friluftsliv. Miljøvirkningene anses å være minimale ut fra den kjennskap om forholdene som plan og eiendomsutvalget har i dag. 2. Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til at det gis dispensasjon fra arealplanen og byggeforbudet i strandsonen for etablering av flytebryggeanlegg som omsøkt. Det er positivt at anlegget skal nyttes av flere. 3. Det antas at tillatelse ikke vil sette vesentlig til side hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene anses større enn ulempene. 4. Saken sendes på høring til berørte statlige myndigheter før sluttbehandling. 5. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak.

2 Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon 2 teg1 3 teg2 4 teg3 5 teg4 6 flyfotoo 7 AR5 8 Søknad om utlegging av flytebrygge ved eiendom i Gildeskål G/B 26/2 9 Brev fra søker med kart og tilleggsopplysninger Bakgrunn for saken Søknaden gjelder dispensasjon fra arealplanen for å få legge ut ei flytebrygge på Gildeskål; i Nordvågen. Det omsøkte flytebryggeanlegget ligger i et område hvor det i kommuneplanens arealdel ikke er åpnet for dette. Landarealet her er betegnet som et rent landbruks-, naturog friluftsområde samt reindrift (LNFR-område). Tiltaket er planlagt med en landgang i bredde på 0,7 meter og en lengde på 15 meter. Videre kommer flytebrygge på 2 m x 15 m med fem utliggere hvor det er plass for 4 båter på hver side. Totalt 8 båtplasser. Søker har oppgitt to alternativer til fortøyninger: forankring med tung kjetting langs bunnen til land på andre siden av vågen eller kryssfortøyning med betongelementer. Selve bryggen bygges med flyteelementer av plast og med dekke av impregnert tremateriale. Se illustrasjon i vedlegg. Atkomst er planlagt ved sti over eiendommen frem til brygga. Søkers begrunnelse Det søkes med dette om etablering og utlegging av flytebrygge ut fra egen eiendom i Nordvågen. Ved eiendommen i Nordvågen har familien Wiik/Marvold gjennom mange år drevet med båtliv i form av fiske og tur. Det står både brygge og naust på eiendommen, og både familien og lokale innbyggere setter pris på den flotte strandtomta som hører til under eiendommen. Atkomst til båt ønskes nå gjøres lettere. Idag har vi båter på svai og tilgangen skjer enten ved å ro ut med liten jolle eller ved hjelp av dragtau. Av både sikkerhetsmessige årsaker og av hensyn til komfort ønsker vi å skape en trygg og god måte å bruke havet på. Også for de som ikke er ved god helse og som kan ha plager som gjør det vanskelig og forflytte seg mellom båter eller slite med å dra inn fartøy. Det er flere som ønsker båtplass i området, så vi har et ønske om å lage et anlegg der inntil 8 båter kan legge til på en trygg måte. På den måten vil det lettere unngås at det dukker opp mange små bryggeanlegg i området. Vi vil ha stort fokus på å ivareta miljøet i området uten for mye inngripen. Vi viser til tegninger som følger søknaden. Der kommer detaljene frem. Flytebrygga vil bygges i en slik størrelse at flere båtbrukere i området kan ha plass der. Vi planlegger 8 båtplasser og vi har tilstrekkelig med interessenter til at disse vil bli fylt opp. Bakgrunn for ønske om flytebrygge er den aktive båtbruken som vi i familien har i

3 sommersesongen. Da atkomst til båt på stedet ikke er så enkel, både med tanke på komfort og sikkerhet ønsker vi å skape en mer lettvint og trygg atkomst. Familien driver hobbyfiske og er ellers mye på havet, noe som også vil være mulig når alderdommen setter inn. Vi vil i en eventuell byggeprosess ha fokus på å ivareta miljøet og estetikken så langt det lar seg gjøre. Selve flytebrygga vil etableres i en størrelse på 15 m, da med plass til 4 båter på hver side, med utleggere mellom hver plass. Da det er langgrunt i området må vi beregne en landgang på 15 meter for å komme ut på dypt nok vann. Vågen på stedet der vi ønsker flytebrygge er ca. 140 meter bred, noe som gjør at annen båttrafikk ikke vil hindres. Det er ingen gjennomgangstrafikk i Nordvågen og området innenfor er svært grunt. Fakta om anlegget: ' Lengde totalt: 30 m. 15 meter landgang og 15 meter brygge. ' Bredde på landgang 70 cm og bredde på flytebrygge 2 meter. Utleggerne på sidene vil ha en bredde på 40 cm, og på 20 cm, annenhver slik at det er en utlegger man kan gå på ut til båt. Lengden på utliggere: Vi planlegger lengde på utliggere på 8 meter på den ene siden og 6 meter på den andre siden.. Forankring: Vi søker om ordinær landgang som går fra berg (med utgangspunkt fra lite platå litt nedpå berget) og ut til flytebrygga. Landgangen bores fast i berg, og er i aluminium. Den vil ha gelender og sklisikring. Vi vil konsentrere oss om forankring på egen side av Nordvågen, kryssfortøyning og i berg. ' Flytebrygge forankres med kryssfortøyning med betongelementer mot bunn samt i berg der også landgangen er forankret. Et alternativ er kjetting med feste på andre siden av Nordvågen. Vi ønsker vurdering av dette basert på kommunens eierskap. Kjettingen vil ligge langs bunnen og vil ikke være i veien for atkomst. Vi har vært i kontakt med Lasse Willumsen i Polarplast, som vil se på gode løsninger her. ' Selve brygga bygges med flyteelementer av plast og med dekke av impregnert tremateriale.. Atkomst til flytebrygga fra terreng: Det planlegges natursti over eiendommen frem til berget der landgangen starter. Denne er idag nedtråkket naturlig, men vi ønsker her å flytte noe stein og legge grus for å kunne gå tørt og sikkert. Dette vil kun skje på egen tomt og med minimalt inngrep på naturen. Stien vil lett kunne krysses av de som går forbi. Vedlagt ligger kart over tenkt adkomst, den avviker ikke fra nåværende adkomst via naturlig opptråkket sti. I dag ligger det båter der anlegget er planlagt. Stien er så vidt synlig og går gjennom gress og over berg/stein. Den vil ikke være bredere enn 50 cm. Vi har adkomst over egen tomt, fra bolighus og fra brygge, mens andre brukere av området kommer via sti/vei fra innerst i Nordvågen eller over Arne Magnus Wiiks tomt. ' Sesong: Flytebrygga vil dras inn på vinter. Sesongen beregnes vare fra april til oktober. En annen ting vi ønsker å nevne er at vi har fått mulighet til å kjøpe en brukt flytebrygge som ligger på land i Nordvågen. Denne eies i dag av Kofoed. Da vi anser dette som et godt og rimelig alternativ, samtidig som den allikevel ligger der på land (har gjort det i mange år) ønsker vi å benytte oss av tilbudet. Denne brygga er 10 meter lang, og kan bygges videre ut hvis vi ønsker det. Vi har søkt om 15 meter. Vi håper vi kan ha denne muligheten åpen, men hvis det ikke er aktuelt med 15 meter vil vi gjerne nøye oss med 10 meter. Dette innebærer to færre båtplasser. Fint om dere ringer oss hvis vi må bestemme oss for det ene eller det andre.

4 Prioritet en er: 10 meters flytebrygge med mulighet for forlengelse til 15. Opptil tre utliggere på hver side. Prioritet to er: 10 meters flytebrygge. To utliggere på hver side. Andre interesser Det er ikke registrert fiskeriinteresser i sjøarealene ved tiltaket ifølge kart fra fiskeridirektoratet. Selv om det planlagte tiltaket arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det i 2010 ble registrert åkerrikse i området; ca 150 m fra flytebrygga. Åkerrikse er en kritisk truet fugleart. I Norge hekker åkerrikse spredt og meget fåtallig i lavlandet rundt Oslofjorden og langs kysten opp til Trøndelag. Det er få konkrete hekkefunn, de fleste i Rogaland. I hekketiden er arten knyttet til frodig kulturmark som eng og åker. Den benytter også fuktige enger og starrmarker ved sjø og ferskvann, samt brakkområder nær dyrka mark. Overvintringsområdet for våre fugler er dårlig kjent, men er trolig i Afrika sør for Sahara. Arten ble nesten borte fra Norge på 1950-tallet. Vi har nå en liten bestand hos oss, og det har den siste 10-årsperioden vært en økning i observasjoner av syngende hanner som for perioden er vurdert til å være i intervallet (Heggøy et al. 2014). En stor andel av hannene forblir imidlertid uparet, og vi antar her at det som et årlig gjennomsnitt fortsatt hekker under 25 par i Norge. Lovgrunnlaget Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter reglene i 20-1 første ledd bokstav a til m, jf og Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.

5 Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Arealplanen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ; kommunestyret. Planen omhandler dessuten konkrete forhold. Det er ikke en kurant sak å fravike gjeldende plan. I dispensasjonssaker skal naboer og gjenboere varsles på den måten som er nevnt i PBL 21 nr.3. Videre skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Hvis kommunen vedtar ikke å gi dispensasjon sendes søknaden ikke ut til uttalelse. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1. Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Strandsonen langs sjøen er spesielt viktig som område for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskapsverdier. Den er derfor definert som et område av nasjonal interesse, og gitt et spesielt vern gjennom bygge- og deleforbudet i 1-8 i plan- og bygningsloven. Det påligger ut fra dette kommunen å være spesielt varsom med å gi dispensasjon for bygging og fradeling i 100-metersbeltet lang sjøen. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden Høring Dersom Plan og eiendomsutvalget er positiv, sendes søknaden på høring til Fylkesmannen i Nordland, Kystverket i Nordland og Nordland fylkeskommune. Vurdering: Familien Wiik eier gnr 26/2 som har egen strandlinje, naust og brygge. Til nå har båt ligget på svai. De ønsker nå å etablere flytebryggeanlegg ved Andhammaren. Området er grunt ved land og dette gjør at brygga vil stikke omtrent 30 m fra land dersom de får tillatelse til 15 m lengde på brygga. Dette er noe langt, men vil etter det rådmannen kan se, ikke vanskeliggjøre andres bruk av sjøarealene her. Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Det legges opp til at utbygging og tiltak skal skje i henhold til planer og retningslinjer som differensierer hensynene ut fra en konkret vurdering av strandsonen. Hensynet til friluftsliv, natur, kulturmiljø og landskap for allmennheten skal vektlegges, og skal ligge til grunn for planlegging og behandling av dispensasjonssøknader i kommunene. Ifølge artskart er det registrert en kritisk truet fugl i nærheten av planlagte tiltak Åkerriksa holder til på frodige enger med høyt gress eller korn der den kan gjemme seg for farer. Observasjonen som ble gjort ligger 8 år tilbake i tid. Kommunen er ikke kjent med at åkerriksa opptrer årlig i området. Flytebryggeanlegget legger ikke beslag på mark, men økt trafikk gjennom området kan virke negativt inn på fuglen dersom den er i området. Det er likevel uvisst om bruken av området vil øke, da det er de samme som dag har båter på svai som skal nytte den nye anlegget. I og med at det var en enkeltstående observasjon, mener rådmannen at vi ikke skal legge stor vekt på dette i denne saken. Søkerne bes likevel være observante på denne fuglen og gi beskjed dersom den oppdages/høres igjen. Den har en svært karakteristisk lyd: Sky fugl som omtrent aldri sees, men som til gjengjeld høres godt med sin karakteristisk ensartet knirkende lyd gjennom sommernettene. Hannene synger for det meste fra skumring til dimring ute i åkre og enger for å kalle på hunner. Lyden kan forveksles med lyden tilknyttet vanningsanlegg, og bærer nærmere en km. Fuglene spiller ofte to eller tre sammen. Avstanden mellom dem er gjerne m. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av det omsøkte tiltaket og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9

6 12. Miljøvirkningene anses å være akseptable, men saken kan ikke avsluttes før høringsinstansene har uttalt seg. Etter det rådmannen kjenner til er det få som går langs stranda akkurat i dette området. Rådmannen mener at omsøkte tiltak ikke vil hindre allmennhetens ferdsel i strandsonen dersom noen ønsker å gå her. Strandområdene nord for Andhammeren, fra naustene i Nordvågen og mot kirkestedet er mye brukt som friluftsområde. Det samme er strandsonen på Øya. I alle dispensasjonssaker skal det gjøres en konkret vurdering av konsekvensene. I denne saken mener vi at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, byggeforbudet i strandsonen og arealplanen, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Anlegget vil bedre adkomst til og fra båt fra mange som i dag har båten liggende på svai i dette området. Pr i dag er det ingen andre flytebrygger her, og rådmannen kan ikke se at anlegget vil skape ulemper for andre interesser. Det er positivt at brygga skal nyttes av flere. Rådmannen kan heller ikke se at hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Hvorvidt fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering er vanskelig å vurdere. For søker er fordelene åpenbare. For samfunnet er det en fordel at flere går sammen slik at ett anlegg gir båtplass og trygg adkomst for mange, og det kan også være en fordel å ha færre båter liggende på svai i vågen. Når det gjelder tilgjengelighet er det noe usikker om alle aldersgrupper inkludert rullatorer/rullestolbrukere vil ha nytte av tiltaket da det ikke er tilstrekkelig, sikker og trygg adkomst frem til omsøkt tiltak. Opplysningene som er gitt om adkomst via eksisterende stier i områder tilsier at det ikke er snakk om å gjøre større terrenginngrep som utløser krav om behandling etter plan- og bygningsloven. Konklusjon: Lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon anses oppfylt, og etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale søknaden. Dersom søknaden godkjennes etter høring setter kommunen vilkår i tråd med vedtatte kommunale retningslinjer.