SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Arkivsak: 13/1601 OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM

Transkript

1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1601 OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM Saksbehandler: Øystein Engan Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/13 Utvalg for plansaker /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Utvalg for plansaker /14 Formannskapet /14 Formannskapet /15 Formannskapet /18 Utvalg for plansaker /19 Utvalg for plansaker Vedlegg: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Innspill etter offentlig ettersyn iht oversikt i tabell 1. Andre dokumenter i saken: JERBANEVERKETS UTTALELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART REGULERINSARBEID - PLANPROGRAM FOR RØROS SENTRUM VEDR. REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM - VARSEL OM OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM REFERAT FRA MØTE VEDR. UTVIKLING AV TUFTA FREDAG VEDR: OPPSTART OG PLANPROGRM - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM VARSEL OM OPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM -SØKNAD OM OPPLYSNINGER FRA FOLKEREGISTERET OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM

2 Side 2 av PLANKOMMENTAR - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM, FORTETTING AV EIENDOMMEN OLE GULDALSGATE MULIG TILBAKEFØRING AV GAMMEL BYGNING MØTEREFERAT INNSPILL TIL SENTRUMSPLAN, RØROS BERGSTAD INNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM FLYTTING AV INNKJØRSEL- SVENSKVEIEN KOMMUNEDELPLAN RØROS SENTRUM INNSPILL TIL FREMTIDIG REVIDERING-PEDER HIORTGATA VS: INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN VS: BERGSTADENS HOTEL_INNLEVERING ARKITEKTKONKURRANSE VS: BERGSTADENS HOTEL_INNLEVERING ARKITEKTKONKURRANSE INNSPILL TIL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM, KAFFESTUGGU INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM 135/ KOMMUNEDELPLAN RØROS SENTRUM INNSPILL TIL FREMTIDIG REVIDERING MØTE REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM-INNSPILL KOMMUNEDELPLAN SENTRUM INNSPILL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HENVENDELSE ANGÅENDE STATUS I SENTRUMSPLANEN INNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM KØLKJØRARVEIEN_INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN INNSPILL NY REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM - OFFENTLIG ETTERSYN - OVERSENDELSESBREV OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM - OFFENTLIG ETTERSYN INNSPILL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM BEMERKNINGER REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM_TRAFIKK INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN MERKNADER - OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HØRINGSSVAR FRA STATENS VEGVESEN INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN UTTALELSE TIL OMRÅDEPLANEN UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM NVE`S UTTALELSE - OFFENTLIG ETTERSYN - OMRÅDEPLAN - RØROS SSENTRUM UTTALELSE TIL OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM RØROSMUSEET ØNSKER UTSATT HØRINGSFRIST

3 Side 3 av MERKNAD TIL REGULERINGSPLAN RØROS SENTRUM REGULERINGSPLAN RØROS SENTRUM-MERKNADER TIL HØRINGSUTKAST INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM UTTALELSE TILOMRÅDEPLAN FOR RØROS SENTRUM UTTALELSE FRA KJERKGATA 55 OG UTTALELSE FRA DESTINASJON RØROS UTTALELSE FRA JOHN ARNE LANGEN UTTALELSE FRA BERGSATDEN VEL UTTALELSE FRA VEGARD LIE UTTALELSE FRA EGIL HAANÆS OG INGRID RYGG HAANÆS UTTALELSE FYLKESMANNEN I TRØNDELAG UTTALELSE FRA HADZJAEV HAMATHAN REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM-POSITIV TILBAKEMELDING SAMETINGETS UTTALELSE TIL HØRING AV OMRÅDEPLAN UTTALELSE REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM-INGRID FOSSUM INNSPILL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM OFFENTLIG ETTERSYN HØRINGSUTTALELSE SENTRUMSPLANEN HØRINGSUTTALELSE SENTRUMSPLANEN HØRINGSUTTALELSE - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM FORSLAG TIL HØRINGSUTTALELSE HØRINGSUTTALELSE TIL SENTRUMSPLAN RØROS KOMMUNE UTTALELSE TIL REGULERINGSPLAN, SAKS.NR 20/ RE: HØRINGSUTTALELSE SENTRUMSPLANEN HØRINGSINNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HØRINGSINNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HØRINGSINNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HØRINGSINNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HØRINGSINNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM HØRINGSINNSPILL - REGULERINGSPLAN FOR RØROS SENTRUM INNSPILL TIL SENTRUMSPLANEN - PEDER HIORTGATA VS: HØRINGSSVAR FYLKESKOMMUNEN Saksopplysninger: Rådmannen legger nå frem revidert forslag til områdeplan for Røros sentrum til 2.gangs behandling. Planen har vært på høring, og endringer og justeringer er foreslått i Rådmannens innstilling. Planutvalget vedtok , sak 20/18 å legge planforslag for områderegulering av Røros sentrum ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen var satt til , men ble senere forlenget til Det er kommet totalt 41 høringsbrev til planen fra offentlige høringsinstanser og private interessenter. Mange høringsbrev har flere enn én signatur, og én uttalelse er fellesbrev fra en større gruppe. Dette betyr at antall høringsuttalelser er høyere enn antall høringsbrev.

4 Side 4 av 27 Hovedinntrykket etter høringen er at folk stort sett er fornøyd med det som er foreslått, og den jobben som er gjort med plandokumentene. I tabell 1 følger en oppsummering av innkomne høringsuttalelser med rådmannens vurdering. Innspillene er vedlagt saken. Innkomne høringsuttalelser fordeler seg i hovedsak på følgende tema: Trafikk og parkering Kulturminner/-miljø, bevaring og vern De ulike temaene er generalisert og gitt en noe grundigere vurdering i saksvurderingen enn i tabell 1. Nr Navn Innspill Rådmannens merknad 1. Quendrim og Kushtrim Krasniqi, Peder Hiorts gate 8 og Hamathan Hadzjaev De eier Peder Hiorts gate 8 og 10. Ønsker å sette opp plankegjerde lik det som er satt opp i nr. 14. Ønsker også å sette opp stakittgjerde mot Peder Hiorts gate og mellom eiendommene 10 og 12. Eier av nr. 10 vil tilrettelegge nødvendige arealer med terasse/balkong. Alle husene i Peder Hiorts gate har endret karakter, med unntak av nr. 8 og 10. Kvartalet Øgle og Milano har endret seg mest. Ønsker å harmonisere egen bebyggelse med omkringliggende bebyggelse. Ønsker å fjerne mye av gammel beplantning da den har blitt for stor og skaper mye skygge. De bygge dobbelgarasje på begge eiendommene. Enten to garasjer, eller én garasje med én carport, muligens med leilighet over, slik som på nr. 14. Uthus på nr. 8 rives, uthus på nr. 10 blir stående. Vil isolere Nr. 10 utvendig med panel. Mener at det da vil stå i stil med resten av bebyggelsen i området. Det skal males i en farge som harmonerer med omgivelsene. Ønsker å asfaltere innkjørsel. Ønsker støyskjerm. Kommunal brøyting gjør at det havner Innspillet dreier seg om utbyggingsplaner for én enkelt eiendom. Disse er tatt til orientering, men vil ikke bli besvart her da det vil kunne legge føringer for enkeltsaksbehandling dersom tiltakene blir omsøkt. Det vurderes å ta inn en bestemmelse som sier noe spesifikt om støyskjerm mot Johan Falkbergets vei. Brøyting er et driftsansvar og reguleres ikke av

5 Side 5 av 27 søppel på eiendommen 3. Marit Feragen Lurer på betydningen planen har for henne i Peder Hiortgata. 4. Huseiere i Peder Hiortgata Har tanker om å sette opp gjerde mot Peder Hiortgata og støyskjerm mot Johan Falkbergets vei, skifte vinduer, lage inngang fra gården til leilighet i 2. etasje. Er det muligheter for støtte til opprustning av gammel garasje? Trafikk fra Domus er sjenerende og til tider farlig. Har et ønske om at det ikke settes opp boder under Rørosmartnan. Hva er argumentasjonen for å legge Peder Hiortgata inn i vernesonen? Er det en selvfølge at Peder Hiortgata er verneverdig? Innføring av vernesone vil medføre en total endring av forutsetningene som forelå når eiendommene ble kjøpt. Vil en innføring av vernesone bety at man plutselig bor i et museum hvor ingenting kan endre eller at alt må spørres om? Alle eiendommer i Peder Hiorthgata bør kunne få muligheten til å sette opp gjerde/skjerm likt som i nr 14. Tiltaket burde dekkes av støtteordning mellom huseier og det offentlige. Vil ha en merkbar økning av tillatt BYA. Til sammenligning har Kjerkgata 65-70% BYA, Domus 100% BYA, mens Peder Hiorthgata ligger på 20% BYA. reguleringsplanen. Støyskjerming langs Johan Falkbergets vei blir omtalt senere i tabellen. Det er ikke mulig å si noe om enkeltsaker før en har sett en detaljert byggesøknad. Området viser den første villabebyggelsen på Røros. Dette er en viktig del av røroshistorien som viser hvordan stedet utviklet seg som følge av historiske hendelser som for eksempel; utbyggingen av jernbanen, utbygging av sykehus, økt biltrafikk, nye næringer osv. Det har derfor stor kunnskapsverdi. Området har vært båndlagt i kommunedelplanen for utvidelse av vernesonen siden For de fleste i Peder Hiorthgata var dermed disse forutsetningene til stede ved kjøpstidspunktet. Rådmannen foreslår å legge inn en bestemmelse om støyskjerm for området. Det er ikke aktuelt å gi offentlig støtte for oppføring av dette. Rådmannen vil ikke tilrå en økning av BYA tilsvarende Kjerkgata. Bebyggelsesstrukturen i de to områdene er totalt forskjellige og kan ikke sammenlignes. Det er ikke lagt inn muligheter

6 Side 6 av Thomas Galaaen 6. Finn Erik Engzelius 7. Drosjesentralen Røros SA En vernesone i Peder Hiorthgata vil gi endrede forutsetninger enn på kjøpstidspunktet. Peder Hiorthgata har hele tiden vært under utvikling, og det er ikke mye verneverdig igjen. Vil ha grind mot Peder Hiorthgata. Vil bygge carport/garasje på vestsiden av huset. Vil utvide den sørvendte balkongen. Anførsler angående pågående sak om anleggelse av parkeringsplasser. Påpeker utfordringene med stenging av Stengelveta, og hvilke konsekvenser dette har for tilliggende gater som må tåle økning i trafikk. Først og fremst Stigersveien, nedre Flanderborg, Lorentz Lossius gate og Finneveta. Mener at parkering utenfor sentrum vil kunne avbøte noen av ulempen, men da er rekkefølgen i tiltakene viktig. Etablering av parkeringsplasser må gjennomføres før man går til stenging av Stengelveta. Vil ha parkeringsforbud for minst to parkeringsplasser på hver side av Bergmannsgata ved Røros fysikalske. Dette for å lette tilgangen til rullestoldrosjer. Har et ønske om at vannposten blir flyttet inn på fortauet da den er trafikkfarlig. Ønsker en smidig overgang til et bilfritt sentrum. I første omgang ved at det blir stengt i helgene mellom og for mere utbygging ut over eksisterende bebyggelse, verken i Kjerkgata eller Peder Hiorthgata. Området har vært båndlagt i kommunedelplanen for utvidelse av vernesonen siden For de fleste i Peder Hiorthgata var dermed disse forutsetningene til stede ved kjøpstidspunktet. Det at det ikke er mye verneverdig igjen i området er ikke Rådmannen enig i. Det er klart at det har skjedd endringer i området, men det betyr at det er desto viktigere å bevare det som er igjen. Resten av innspillet dreier seg om konkrete byggeplaner for eiendommen og er tatt til orientering. Innspillet dreier seg om utfordringer med trafikkavvikling og evt. stenging av gater. Rådmannen er enig i reservasjonene som blir fremført og vil påpeke at reguleringsplanen ikke tar stilling til endring av kjøremønster. Dette må det startes opp et arbeid med i ettertid. Merknadene angående parkeringsforbud foran Røros fysikalske, skiltet drosjeholdeplass blir oversendt lokal veimyndighet. Vannpost er ikke noe reguleringsplanen regulerer. Reguleringsplanen legger heller ikke opp til et bilfritt sentrum, men har en ambisjon om at mere av den unødvendige trafikken på sikt flyttes ut av sentrum.

7 Side 7 av Eldbjørg Gjeldsvik, Olaug Gjeldsvik Kolden, Liv Dagrunn Gjeldsvik Austigard 9. Røros fysikalske institutt 10. Statens vegvesen Dette vil gi erfaring med hva et bilfritt sentrum vil medføre av pluss og minus. Tiltak som nevnt ovenfor vil kunne redusere piratdrosjetrafikken. Ønsker at det blir skiltet drosjeholdeplass ved busslomma på Fv30 ved ungdomsklubben og ved plattingen i Kjerkgata for samme tidsrom. Vil at det fortsatt skal være gateparkering i sentrum. Dersom det anlegges parkeringsplasser utenfor sentrum vil avstanden til boenhetene i gata bli for lang. Dersom forslaget til områdeplan blir vedtatt vil dette medføre at færre ønsker å bo i sentrum. Det vil også gi vesentlig verdiforringing for eiendommer uten parkeringsplasser på egen eiendom. Ønsker parkeringsforbud på begge sider av Bergmannsgata foran Røros fysikalske institutt for å gjøre rygging inn til trappa mulig. Fortau langs An-Magrittveien er ikke i overenstemmelse med vegnormalen og vil kreve fravik. Iht. vegnormalen er det krav om 1,5 m trafikkdeler mellom gangog sykkelvei og kjørevei. G/Svei langs Falunveien er regulert inn med 3 m trafikkdeler. Denne kan dermed reduseres. De anbefaler at minimumskravet for sykkelparkering per boenhet øker. I reguleringsplanen er det kun krav om én plass. Mener det er positivt at planforslaget legger opp til redusering av gjennomgangstrafikken gjennom sentrum slik at trafikken på skoleveiene reduseres. Reguleringsplanen legger ikke opp til endring i kjøremønster eller fjerning av gateparkering. Dette må opp som en egen sak på et senere tidspunkt. Innspillet er oversendt lokal veimyndighet. Rådmannen anbefaler at det blir lagt inn g/s-vei langs An- Magrittveien med 1,5m trafikkdeler. Langs Falunveien anbefales det å legge inn fortau, og å søke Statens Vegvesen om fravik fra veinormalene for dette. Kravet til sykkelparkering økes Det er ikke varslet innsigelse fra vegvesenet

8 Side 8 av Røroslista Hvordan skal vi møte et økende krav om å få benytte solcelle eller andre typer klimavennlige energikilder i sentrum uten at det går for mye på bekostning av verdensarvverdier? 12. Mattilsynet De innspill Mattilsynet hadde til oppstart av reguleringsarbeidet er i hovedsak ivaretatt. Fornying av gammelt ledningsnett må kombineres med annet gravearbeid der det kan være aktuelt 13. Sophie Gjesdahl Noach 14. Norconsult på vegne av Lang og Stor AS Har merknader til at Mørkstugata 4 ikke er nevnt med boligformål i 1. og 2. etasje samt næringslokale/bolig mot gård. Reguleringsplanen må vise atkomst til nordre del av eiendommen Byggegrensen for ny bebyggelse må utvides noe, ca 5 meter sydover. Byggegrensen for garasjebygning må utvides noe Garasjestørrelse må tillates større enn 35 m 2, ca inntil 80 m 2 Det må presiseres at tillatt BYA gjelder for ny bebyggelse på eiendommen 15. Unni Buvarp Ønsker å flytte uthus til annet sted på tomta, og sette opp garasje der uthuset sto. 16. Dag Wilhelmsen og Gisle Ødegård Anbefaler at veiforbindelsen mellom Sohlbergs plass og Mørkstubakken forblir som i Montering av solcelleanlegg innenfor vernesonen vil være et søknadspliktig tiltak. Det vil være opp til kommunen å vurdere om omfang, utseende, plassering o.l. vil være i tråd med vernehensynene. Dette er noe det jobbes med å utvikle løsninger på. Foreløpig er ikke disse gode nok. Det er heller ikke aktuelt å bruke Røros sentrum som testarena for nye løsninger. Tas til orientering I bestemmelsene står det at eiendommer i Mørkstugata kan ha boligformål i første etasje. Når det gjelder næringsformål i uthus, ligger dette i sentrumsformålet. Det tas inn atkomstpil i plankartet Byggegrensen utvides, både for ny bebyggelse og garasje. Garasjestørrelse endres til 80m 2 Presisering om at BYA gjelder for ny bebyggelse tas inn. Dette vil være en dispensasjon iht ny plan. Om det lar seg gjøre å få gjennomført tiltaket som dispensasjon vil være avhengig av hvordan det forholder seg til verneinteressene. Reguleringsplanen tar ikke stilling til kjøremønster

9 Side 9 av Unni Bye Wilhelmsen, Dag Wilhelmsen, Unn Ødegaard og Gisle Ødegaard 18. Destinasjon Røros 19. John Arne Langen 20. Bergstadens Vel dag, dvs. toveiskjørt Sohlbergs plass/plana må reguleres som del av boligområde B33. Påpeker at det er bygd garasje inne i gårdsrommet på nr. 55, og at denne må ha lovlig atkomst. Henviser til at det er rettet krav i jordskiftesaken om at låna må innlemmes i de private eiendommene på Sohlbergs plass. Planen må sikre lokale godkjente arrangement nødvendig disposisjonsrett og prioritet i bruken av det offentlige rom. Den må overstyre øvrige rettigheter og arrangementets regler må gjelde i arrangementsperioden. Det må være en flerårig godkjenning av arrangementet slik at kun endringer i arealbruk meldes inn årlig. Områdeplanen må gi avklaringer om offentlig toalett og avfallshåndtering Det bør utarbeides retningslinjer for salgsboder på torgplass S3 må forskjønnes. Det må innføres en restriktiv holdning til type salgsboder. Har tatt i bruk fjøset til landbruksformål. Ønsker å starte med aktiviteter for barn og unge på låven. Det er nødvendig med overnatting i forbindelse med dette. Ønsker også å ta i bruk lokalene til selskap, møter og kurs. I forbindelse med bestemmelsen om interiørvern. Ønsker mulighet for å legge laminatgulv for å ta vare på tregulv. Reguleringsplanen tar ikke stilling til privatrettslige forhold ved fastsettelse av arealbruk. Utfallet av jordskiftesaken vil ikke ha betydning for arealbruksformålet i reguleringsplanen. Det vil ikke være hensiktsmessig å regulere plana til boligformål da det ikke vil være aktuelt å tillate byggetiltak der. Reguleringsplanen regulerer arealer til offentlig eller privat formål. Når det gjelder definisjonen av hva som anses som offentlig rom i arrangementssammenheng vil dette være forskjellig fra, og uavhengig av regulert status. Disposisjonsrett over disse kan ikke fastsettes i reguleringsplan. En reguleringsplan gir ikke påbudshjemmel, kun forbudshjemmel. Når det gjelder offentlig toalett anbefaler ikke Rådmannen at kommunen påtar seg dette som driftsoppgave. Retningslinjer for utforming av salgsboder kan tas inn i reviderte skiltvedtekter. Angående S_3 se innspill fra Rørosmatn Hvorvidt det er mulig å ta i bruk låven til andre formål vil være avhengig av om bruksendringen fører til eksteriørmessige endringer. Dette er det vanskelig å ta stilling til før en har fått søknad. Formålet med interiørvernet er å sikre de delene av interiøret som har kulturhistorisk verdi. Tregulvene er alle av nyere dato. Vi vurderer at legging av laminatgulv oppå tregulvene ikke vil stride imot

10 Side 10 av Vegard Lie Ønsker at eiendommen Thomasgården, Kjerkgata 48 reguleres til sentrumsformål. 22. Egil Haanæs og Ingrid Rygg Haanæs 23. Fylkesmannen i Trøndelag Ber om at formål for veien og Thomastrøa endres til den samme for resten av Thomasgården slik at arealbruken forblir i tråd med tradisjonen og verdensarvmålene. Foreslår at interiørene i Thomasgården reguleres til bevaring. Det er lagt ved forslag til liste over rom og interiører. Ønsker ikke å avstå tomt til bussholdeplass. Det finnes mange andre alternativer for bussholdeplass som er mye bedre enn den foreslåtte. Ber om at kommunen revurderer plasseringen. På fagområdene landbruk, klima og miljø, samfunnssikkerhet og reindrift har Fylkesmannen ingen merknader til planen. Oppvekst og velferd Oppfordrer kommunen til å involvere barn og unge. Helse og omsorg Planforslaget er positivt for folkehelsen Støy Fremmer innsigelse til planen verneformålet. Rådmannen ser at bruken av Thomasgården ikke er reflektert gjennom arealbruksformålet i reguleringsplanforslaget. Rådmannen er innstilt på å endre formål i tråd med innspillet. Thomastrøa er foreslått regulert til grav- og urnelund. Dette er en videreføring av dagens arealstatus. Det er ikke planer om å utvide kirkegården til dette arealet. Det foreslås derfor å imøtekomme innspillet ved å endre arealbruksformål for Thomastrøa. Rådmannen foreslår at følgende rom i Thomasgården reguleres til bevaring: Gang og gallerirom/butikk, kjøkken og stue i andre etasje av hovedbygningen. Disse rommene er alle offentlig tilgjengelig og er preget av Ela Monsen og Henry Sollis bruk og virksomhet i gården. Tiltaket er et trafikksikkerhetstiltak for skolebuss og er hentet fra trafikksikkerhetsplanen. Det finnes ikke andre plasseringer for busslomme som kan oppfylle akkurat denne funksjonen. Rådmannen foreslår å imøtekomme innsigelsen fra fylkesmannen ved å tilpasse støybestemmelsen til T- 1442/2016

11 Side 11 av 27 inntil støyforholdene er i tråd med retningslinje T-1442/ Sametinget Har ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. 25. Ingrid Fossum Opprettholder tidligere innspill til sentrumsplanen, noe som betyr fradeling av 1 boligtomt, samt flytting av avkjørsel. Mener at saksframlegget ikke er korrekt når det sies at lesbarheten av historisk eiendoms- og jordbruksstruktur er noenlunde intakt. Gammelhuset på tunet er fradelt, så eiendommen er langt fra intakt. Ved å trekke ny bebyggelse til baksiden av fjøset, vil dette bli lite synlig fra veien. 26. Røros brann- og redningstjenest e Atkomst En naboeiendom, 135/137 ble fradelt ny tomt i Dette ble gjennomført til tross for at dette området lå innenfor kulturhistorisk bevaringsområde i kommuneplanens arealdel i I tillegg ønsker hun at fjøset kan settes i stand og brukes til stall og overnatting ved behov. Ønsker at det skal legges til rette for parkering utenfor sentrum og kjernen av vernesonen. Ønsker at brannvesenet skal være uttalepart i byggesaker i sentrum. Innspillet er tatt til orientering Eiendommen er en av de første eiendommene som ble etablert langs Svenskveien. Den representerer en bygnings- og eiendomsstruktur som det er veldig lite igjen av på Røros, og i særdeleshet i området Svenskhaugan. Gårdsbrukene i utkanten av bergstaden hadde i motsetning til gårdene i gata dyrkajord liggende rundt tunet. Eiendommen har fortsatt dyrkamarka nærmest tunet i behold. Det er viktig å bevare den gjenværende dyrkajorda som i all hovedsak ligger sør og øst for fjøset for å ivareta den historiske strukturen/forståelsen av område. Det vises til kulturhistorisk stedsanalyse for Røros sentrum. Det er ut fra kulturminnehensyn ikke aktuelt å fjerne steingjerde for å etablere ny atkomst. Når det gjelder den nye tomten fradelt fra 135/137 lå denne inne i reguleringsplan for Svenskhaugan fra Denne lå ikke inne i båndlagt sone i kommunedelplanen. Om fjøset kan brukes til overnatting vil avhenge av hvilke eksteriørmessige endringer som må til for å få gjennomført tiltaket. Det jobbes med å anlegge flere parkeringsplasser på utsiden av sentrum. Det er naturlig at brannvesenet får byggesaker til uttalelse En er enig i at arrangementer og krav til disse bør vies større

12 Side 12 av 27 Er positive til forslaget om at lokalisering og kapasitet på slokkevann skal vurderes at tas inn i planforslaget i forbindelse med utarbeidelse av detaljplaner. Det bør stilles krav om brannhydranter og ikke brannkummer. Det bør lages en lokal forskrift om arrangementer. Krav bør kunne variere i forhold til type arrangement osv. Plassering av offentlige fellesanlegg må planlegges nøye med tanke på sikkerhet/brannrisiko, utforming og materialbruk. Det må være et langsiktig mål å redusere trafikken i sentrum, alternativt at sentrum blir bilfritt. Det bør vurderes om det skal stilles strengere krav enn i TEK om nybygging i sentrum. Samtidig bør det inn forpliktende avfallsplaner sammen med byggesøknaden som viser hvordan avfall håndteres gjennom byggeperioden. 27. Rørosmuseet Planen burde ha omfattet større områder slik at andre viktige områder av Røros kunne ses i sammenheng med sentrum. Bestemmelsene for hensynssone bevaring er lite konkrete og henviser til planens formål som har flere mulige motstridende interesser. Planen legger opp til lite forutsigbarhet for huseiere. Er ikke riktig å sette spesifikke årstall som 1977 og Det må anlegges fortau langs Falunveien i stedet for gang- og sykkelvei. Dette vil redusere den visuelle barrieren av tiltaket. Det at det er regulert til gatetun i Bergmannsgata og at veibane og fortau avsluttes ved oppmerksomhet i fremtiden. Rådmannen ønsker å se nærmere på hvordan dette kan løses i fremtiden. Rådmannen er enig i at det langsiktige målet må være å redusere trafikken i sentrum. Rådmannen er enig i at en ideelt sett burde ha sett på et større område. En er imidlertid nødt til å sette grensen et sted og planområdet er allerede omfattende nok. Bestemmelsene for hensynssone bevaring er akkurat så konkrete som vi har funnet det det forsvarlig å være. Det at planens formål har motstridende interesser ligger jo i sakens natur. Planen skal forsøke å balansere interesser. Formuleringen i formålsbestemmelsen har likevel vektlagt verneinteressene mere enn andre interesser. Rådmannen er heller ikke enig i at planen fører til lite forutsigbarhet for huseierne. Det at et regelverk

13 Side 13 av 27 Finneveta, vil stå i sterk kontrast til intensjonene med planen og vil svekke forståelsen og lesbarheten av den opprinnelige bystrukturen. Begrepet tun er også helt fremmed på Røros. Bergmannsgata bør ha fortau på begges sider og kjørebane i hele strekket fra sør til nord som en gate skal ha. Det samme gjelder for Kjerkgata. Det vil være begynnelsen på fremtidige mulige endringer av den opprinnelige grunnplanen som allerede nå i planforslaget er gjort vanskeligere å lese. Kommunen bør se på muligheter for å regulere boplikten i bestemmelsene. Det at ikke tomta til Tronshartgården er regulert til bebyggelse vil svekke forståelsen av grunnplanen og gå på tvers av reguleringsplanens formål. Det er problematisk at man i bestemmelsene generelt krever kopi der hvor husrekkene har åpenbare hull. Planforslaget vil føre til mere trafikk i sentrumsgatene og økt behov for parkering. Rørosmuseet etterlyser en mer ambisiøs og fremtidsrettet plan for trafikk og parkering. Det bør lages permanente alternative løsninger for avvikling av trafikk og parkering under større arrangementer og sommersesongen. Det bør vurderes nærmere hvordan regulering av Malmplassen bør utformes både med tanke på gjennomkjøring, skilting, parkering, aktiviteter og oppstilling av turistbusser. Parkeringsløsningene bør fange opp, ikke bare normalsituasjonen, men også hvordan parkering skal løses i er komplisert og i noen tilfeller intrikat utformet, speiler kompleksiteten og utfordringsbildet, det medfører ikke automatisk mindre forutsigbarhet. Vi har ikke fått negative uttalelser fra fylkeskommunen og riksantikvaren. Rådmannen er enig i at den visuelle effekten av g/s-vei langs Falunveien må reduseres. Det at det er regulert til gatetun i Kjerkgata og nederste del av Bergmannsgata er ikke ment å medføre at gatestrukturen skal utviskes. Poenget er at veisystemet fortsatt skal bestå som i dag med kjørevei og fortau, noe som også understrekes i bestemmelsene, men kan kanskje klargjøres enda bedre. Det er ikke mulig å regulere boplikt i reguleringsplan. Dette må skje gjennom endring i lokal forskrift til konsesjonsloven Rådmannen er enig i at tomta etter Tronshartgården bør ideelt sett bør reguleres til byggeformål, men ikke i at det vil svekke forståelsen av grunnplanen at den ikke er det. Tiltaket er forelagt lokal veimyndighet. De sier at dersom denne tomta skal bebygges, vil det kreve enveiskjøring i Finneveta. Dette vil gi sterke føringer for trafikkmønsteret i hele sentrum. Dette er ikke godt nok utredet pr nå. Dersom denne tomta skal reguleres til byggeformål, må det legges inn rekkefølgebestemmelser som sier at den ikke kan bebygges før det er laget ny trafikkplan for sentrum.

14 Side 14 av 27 perioder med langt større behov. Det bør settes i gang en prosess for et framtidig anlegg som er dimensjonert både for beboerparkering og turistparkering. Det må gis mulighet for kjøring frem til alle typer byggverk som Rørosmuseet forvalter Det bør legges inn i bestemmelsene at det kan tillates midlertidig boligformål som f.eks. i Sleggveien og Eggagården Det er viktig å ikke svekke lesbarheten av Malmplassen Bestemmelsene i friluftsområdene må ikke legge begrensninger på museumsdriften. Dette gjelder atkomst og midlertidige konstruksjoner. Ferdsel på slegghaugene og røstplassen må reguleres i bestemmelsene. Det bør utarbeides en plan for synliggjøring av verdensarvverdier gjennom skilting i gata. Det er en del forhold utenfor planområdet som påvirker hvor god planen blir, blant annet parkering og atkomst. Bestemmelsen om kopi er kommunens forståelse av riksantikvarens bystrategi som vi har et ønske og en intensjon om å følge opp. Reguleringsplanen tar ikke mål av seg om å gjøre store endringer i kjøremønster og parkering. Dette skal det lages en egen plan for. Permanente løsninger for arrangement og sommersesong er ikke aktuelt å anlegge. Dette er så ekstraordinære situasjoner at det for en stor del må være basert på midlertidighet. Kjøring fram til Rørosmuseets områder og bygninger er ivaretatt Boligformål kan legges inn som en funksjon for de bygningene det gjelder. Rådmannen kan ikke se at bestemmelsene i friluftsområdene legger begrensninger på museumsdriften. Ferdsel på slegghaugene må reguleres av hvordan ferdselen påvirker kulturminnet i hensynssonebestemmelsene og fredningen etter kulturminneloven. Det kan tas inn en bestemmelse som ytterligere understreker dette Synliggjøring av verdensarvverdier gjennom skilting vil ikke tas i reguleringsplanen. 28. Røros Vekst AS Har innspill til en rekke konkrete endringer og tilføyelser til planbeskrivelsen. Disse omhandler plangrep og sentrumsformål. Rådmannen er enig i mange av betraktningene og vil se på i hvilken grad planbeskrivelsen skal oppdateres. 29. Statsbygg Støtter Rørosmuseets uttalelse Innspillet er tatt til orientering 30. Røros Arbeiderparti Det er spesielt to ting i sentrum som må løses. Fjerne unødvendig Når det gjelder utleie av egen bolig til korttids overnatting er dette noe som kan gjøres uten

15 Side 15 av Rugelsjøen Ormhaug, Næss og Tronshart gjennomgangstrafikk og få etablert et felles parkeringsanlegg over/under bakken tett inntil sentrum for både fastboende og besøkende/turister. Det må anlegges nærmiljøanlegg som kan tilrettelegges aktiviteter for alle aldre. Underformålet overnatting i sentrumsformål må vurderes på nytt. Kan komme i konflikt med krav om helårs beboelse. Bør ikke ha altfor rigide regler for tiltak som gjelder nødvendig vedlikehold. Bør være mulig å gjennomføre tiltak som hindrer uønsket gjennomkjøring i sentrumsgatene. Det må bygges felles parkeringsareal tett inntil sentrum. I Kjerkgata bør det innføres en ordning med alternativ parkering på begge sider for eksempel datoparkering. Reversible tiltak på bebyggelse må kunne utføres uten søknad. Støtter forslaget om vedlikeholdsplikt. All renovasjon i sentrumsgatene bør være under bakken. Det må være rimelig gåavstand til disse containerne for beboere. Underformålet overnatting bør vurderes på nytt. at en kommer i konflikt med boligformålet i reguleringsplanen. Det er et vilkår at utleier selv skal bo i boligen. Det er først når omfanget av utleievirksomheten er så omfattende at boligen går over til å få preg av hospits eller lignende, at boligformålet utfordres. Rådmannen er enig i at det må satses på å øke kapasiteten på parkeringsanlegg inntil sentrum Underformålet overnatting benyttes der det drives en næringsmessig utleiedrift, og der utleier ikke selv bebor eiendommen. Det er et fåtall slike hus i sentrum. Rådmannen foreslår å fjerne underformålet overnatting for områdene S_19 S_23. Nødvendig vedlikehold vil ikke hindres av reguleringsplanen. Se ovenfor 32. Rådet for Vil opprettholde dagens Reguleringsplanen tar ikke

16 Side 16 av 27 likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 33. Mali Finborud Nøren 34. Martin Aunes stiftelse 35. Fortidsminnefor eningen Den gamle bergstad trafikale situasjon. Muligheten til aktiv deltakelse i samfunnslivet blir vesentlig redusert dersom transport til og fra bestemmelsesstedet blir vanskeliggjort. Nye bygninger og trapper skal gis universell utforming. Viktig at Åsgjerdet fortsatt skal være ski/lekeområde for barn og unge om vinteren Målet om å aktivisere større deler av Røros sentrum bør tydeliggjøres. S_22 reguleres for forretning, bolig, offentlig og privat tjenesteyting uten begrensninger. Finborudgården skal utvikles i et langsiktig perspektiv i retning av handelsog servicearena og turistmål Setter pris på at planene om lydstudio er tatt inn i planene Mener at det er uheldig at noen kulturhistoriske områder ikke er med i planen. Dette gjelder særlig stasjonsområdet. Industrielt kulturlandskap er ikke nevnt under avsnittet definisjoner. For Kulturmiljø er det kun nevnt bygningsobjekter, ikke andre konstruksjoner eller spor av disse. Tun_1 og Tun_2 må fortsatt være regulert til kjørevei, men kan benyttes som gågate i enkelte perioder. Dette for å opprettholde den historiske byplanen. Det er ikke nevnt hvorvidt tidsbegrensede konstruksjoner forholder seg til kulturhistorisk verdi jfr. planens hovedformål. For torg bør det være med en formulering om at midlertidige konstruksjoner ikke er til hinder for kulturhistorisk lesbarhet. Innenfor friluftsformålet er ikke kulturminnene sikret godt nok vern. direkte stilling til kjøremønster. Det blir igangsatt arbeid med egen plan for dette. Universell utforming av atkomst til bygninger er en utfordring, men for nye bygninger er det en selvfølge og et krav. Rådmannen er enig i viktigheten av å ta vare på tilbudet i Åsgjerdet Innspillet er allerede ivaretatt i forslaget til reguleringsbestemmelser. Innspillet er tatt til orientering. Det hadde selvfølgelig vært ønskelig om vi kunne sette alle områder i sammenheng i én plan. Dette er av praktiske og kapasitetsmessige grunner ikke mulig. Merknader angående definisjoner mener Rådmannen allerede er ivaretatt i bestemmelsene. Rådmannen er enig i prinsippet om at den historiske bystrukturen skal opprettholdes men er ikke sikker på om regulering til kjørevei er den beste måten å opprettholde dette på. Det kan like gjerne gjøres i bestemmelsene til gatetunformålet. Rådmannen er ikke enig i at kulturminnene ikke er sikret godt nok vern innenfor områdene avsatt til friluftsformål. Områdene er i sin helhet innenfor hensynssone vern av kulturmiljø. I tillegg er en stor

17 Side 17 av 27 Positivt at de områdene som reguleres som hensynssone bevaring gis strenge føringer. Positivt at alle tiltak fremmes for byantikvaren. Under tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling og uttalelse fra byantikvar er det flere tiltak som forholder seg til uttrykk, håndverksteknikk og materialkvalitet. Kan være at slike arbeider må forholde seg til eldre tradisjoner og teknikker, ikke nødvendigvis kopiere eksisterende. Stiller spørsmål ved hva som er den faglige begrunnelsen for å velge 1960 som en grense for hva som skal bevares. Positivt med bestemmelsen om opprettholdelse av verneverdi. Bør også gjelde andre kulturminner enn verneverdig bebyggelse. Planlagt gang- og sykkelvei må etableres på motsatt side av Falunveien. Alternativt legges som fortau. Det er svært uheldig å regulere deler av Malmplassen til kjørevei. Uheldig at tomta etter Tronshartgården blir regulert til trafikkareal. del av de fredet etter kulturminneloven. Noe av målet med bestemmelsene har vært å forenkle søknadsprosesser og forkorte tid mellom tanke og handling. Det kan godt være at noen av tiltakene dette gjelder bør utføres på annen måte enn eksisterende men dette antas å være unntak heller enn regel. Problematikken knyttet til å velge et årstall som grense for bevaring av bygningsdeler har vært drøftet med både Riksantikvaren og Trøndelag fylkeskommune. En visuell kartlegging av gatefasader i Røros sentrum har påvist at det er svært få bygningsdeler bevart fra før 1960-tallet. Generelt sett vet en at bygningsdeler som eldre vinduer og dører hadde en helt annen kvalitet i eldre tid enn det de begynte å få på slutten av 1960-tallet og utover tallet. Utover 1960-tallet gikk en over til å lage vinduer rent maskinelt. På bakgrunn av dette har vi foreslått 1960 som grense. Sett ut fra vernehensyn burde antagelig g/s-vei vært lagt på motsatt side av Falunveien. Ut fra praktiske, trafikksikkerhetsmessige og rasjonelle hensyn må g/sveien/fortau ligge der den er planlagt. Malmplassen er kjørevei i dag. Det er ikke meningen at veien skal oppmerkes over plassen. Dette kan det sies mere om i bestemmelsene. Rådmannen er enig i at Tronshartgården må innreguleres til byggeområde.

18 Side 18 av Forretningsdrivende i Kjerkgata og Bergmannsgata Mener at mindre biltrafikk i sentrum vil svekke/skade den lokale handelen og i verste fall føre til at butikker blir lagt ned. Foreslår at det kan være gratis parkering i én eller to timer. Gågateperioden må opprettholdes som nå. God skilting på innfartsveiene må komme på plass. 37. Rørøsmat n AS Har tanker om utvikling av området rundt Reiselivets Hus. Ønsker at tomta ut mot Hans Aasens gate blir ordnet mere strukturert og tiltalende. De ønsker en stor inngjerdet plass fra husveggen ut mot krysset til uteservering. 38. Miljøpartiet De Grønne Plass for uteservering vest for Reiselivets Hus er lite aktuelt da det vil føre til at parkeringsplasser forsvinner, serveringsplass vil stå helt opp til lokalene til Ungdommens hus, at avstanden til serveringsfasilitetene i huset blir for lang og at garantien for at Røros mest trafikkerte kryss får et ansiktsløft forsvinner. Ønsker helårs bilfritt sentrum med kjøreforbud i Kjerkgata/Bergmannsgata. Ønsker håndheving av forbud mot tomgangskjøring. Ønsker ikke å tillate riving av Osloveien 6 og utbyggingen som Bergstadens hotell planlegger. Ønsker oppføring av minst 5 skiltstolper på passende steder i sentrum som skal vise til viktige severdigheter og offentlige tilbud. 39. Dagfinn Moen Vil reetablere to bygninger som tidligere har stått på hans eiendom i Ol-Kanelsaveien 3. Spørsmålet om kjøremønster er ikke en del av reguleringsplanen. Dette vil bli tatt opp som en egen sak senere. Det samme gjelder parkeringsregimet. Rådmannen er enig i at området ut mot Hans Aasens gate er lite attraktivt og strukturert. Det kan gjøres mye med plassen med enkle grep. Reguleringsplanen vil ikke være til hinder for opprustning av dette arealet. Kjøremønster og begrensninger i biltrafikk er ikke en del av reguleringsplanen og vil bli tatt opp som en egen sak på et senere tidspunkt. Osloveien 6 vurderes å ha lav verneverdi. En riving av dette huset vil muliggjøre en bedre utnyttelse av området. Skiltstolper reguleres ikke i planen. Innspillet dreier seg om utbyggingsplaner for én enkelt eiendom. Disse er tatt til orientering, men vil ikke bli besvart her da det vil kunne legge føringer for enkeltsaksbehandling dersom

19 Side 19 av 27 tiltakene blir omsøkt. 40. Trøndelag fylkeskommune Bk_3 Det er ikke satt krav om detaljplan for dette området. På grunn av tiltakets omfang og potensiale for negativ påvirkning av siktlinjene bl.a. fra kirken mener Trøndelag fylkeskommune at et nybygg bør utløse krav om detaljregulering. S_11 Trøndelag fylkeskommune har ingen avgjørende merknader til tiltaket, men viser til vår uttalelse datert til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Tufta/Nilsenhjørnet/stasjonsomr ådet for oppføring av bolig og forretningsbygg på 160/84, Kjerkgata 16. Viser i tillegg til Riksantikvarens bystrategi , som framhever at en i større grad bør videreføre den stedegne byggeskikken framfor å tillate nybygg og endringer utformet etter prinsippet om kontrast. Ht_2 Det bør spesifiseres hvilke bygninger som kan rives (plankart og bestemmelser). Det er satt krav om detaljplan for utbyggingen. I den forbindelse vil byggehøyder, volum og siktlinjer være sentrale element. T_1 og T_2 Det kan bygges nytt administrasjonsbygg for Rørosmuseet i forbindelse med etablering av nytt verdensarvsenter. Nytt bygg skal bygges der det tidligere Kokshuset sto. Det kan etableres parkering under bakken i forbindelse med dette tiltaket. Vi forutsetter at Rådmannen ser at utbyggingen på Bk_3 vil kunne ha stor innvirkning på tilliggende vernesone og foreslår å imøtekomme innspillet ved å ta inn detaljplankrav i bestemmelsene. Rådmannen er helt enig med fylkeskommunen angående S_11 og oppfølging av Riksantikvarens bystrategi. Vi mener at planforslaget svarer opp bystrategien godt. Det er ikke varslet innsigelse til planen. Innspillet angående ny bestemmelse for varslingsplikt ved gravearbeider innarbeides i planen. Resten av kommentarene er en poengtering av forskjellige momenter i plangrepet

20 Side 20 av 27 utformingen av nytt bygg gjøres i samråd med vernemyndighetene. Fylkeskommunen mener at områdeplanen er helt avhengig av at det etableres et felles parkeringsanlegg utenfor, men samtidig tett inntil sentrum. Dette må også gi føringer for arbeidet med områdeplan for Tollef Bredals vei. Foreslås å ta inn følgende bestemmelse: Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på disse kulturminnene skal varsles til Byantikvaren i god tid før tiltaket utføres. I samråd med fylkeskommunen vil Byantikvaren vurdere om det er nødvendig å utføre arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tiltaket. Unntatt fra varslingsplikten er: Graving innenfor eksisterende grøftetraseers bredde og dybde for vedlikehold av alle eksisterende typer ledninger/rør og kabler. Graving for vedlikehold av eksisterende trafikkområder som veg, fortau mm., i en dybde tilsvarende moderne påført bærelag. Graving og vanlig vedlikehold av grønt - og friområder, gårdsrom med mer, til en dybde av 0,3 m. under dagens overflate. Graving for drenering eller lignende rundt bygg yngre enn 1950 med full kjeller inntil 1 m fra ytterkant av grunnmur. 41. Riksantikvaren Riksantikvarens bystrategi skal Riksantikvaren formulerer seg

21 Side 21 av 27 Tab. 1 legges til grunn for videre forvaltning. RA oppfordrer til samarbeid mellom statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen om å finne best mulig løsning for ny g/s-vei langs Falunveien slik at ikke landskapet blir påvirket på en slik måte at grunnlaget for verdensarvstatusen blir utfordret. Riksantikvaren synes det er bra at utbyggingsområdene detaljreguleres før utbygging. Det gir større muligheter for å finne frem til gode løsninger i tråd med fremtidige behov. De vil imidlertid påpeke at nye tiltak der det er snakk om riving og utbygging, må gjøres med bakgrunn i Bystrategien. Riksantikvaren presiserer at Røros er et svært viktig kulturmiljø og verdensarv. Av dette følger forventninger om at prinsippet om beste praksis følges i planlegging og utvikling av området. Merknader med vurdering relativt sterkt angående g/s-vei langs Falunveien. De anbefaler å gå i dialog med Statens Vegvesen med fortausløsning som utgangspunkt. Det er ikke varslet innsigelse. Saksvurdering: Trafikk og parkering En stor del av innspillene dreier seg om trafikk og parkering. Områdeplanen tar ikke direkte stilling til kjøremønster eller endringer i parkeringsregime. Dette vil bli tatt tak i på et senere tidspunkt. Endringer i kjøremønster vil påvirke et større areal enn det som ligger inne i områdeplanen. Det vil også kreve en rekke tiltak som må være på plass før en omlegging kan finne sted, slik som økt kapasitet på randsoneparkering osv. Planen vil legge ut noen områder som brukes til parkering i dag, til utbyggingsområde. Dette er imidlertid områder som også ligger inne som utbyggingsområder i eksisterende plan og vil slik sett ikke medføre noen større endring i forhold til dagens situasjon. Parkeringsplassene vil ikke forsvinne straks reguleringsplanen blir vedtatt. Kulturminner/-miljø, bevaring og vern Områdeplanen er først og fremst en verneplan. Intensjonen med planarbeidet har hele tiden vært å skaffe et verktøy som tar best mulig vare på de kulturminneverdiene som er igjen i Røros sentrum. Dette har blant annet medført en utvidelse av vernesonen. Det har også medført bestemmelser som fremstår noe intrikat, og kan være vanskelige å lese og forstå. Det må gjøres en informasjonsjobb i etterkant av planarbeidet for at plandokumentene skal bli mere tilgjengelige både i form og funksjon. Gang og sykkelvei langs Falunveien

22 Side 22 av 27 I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn var det regulert inn gang- og sykkelvei langs Falunveien med 3 m trafikkdeler mellom Falunveien og gang- og sykkelveien. Det har i høringen fremkommet en del misnøye med denne løsningen. Byantikvaren i Røros har frarådet en gang- og sykkelvei på det sterkeste, og ser heller at den bygges som fortau. Begrunnelsen for dette er at en trafikkdeler mellom Falunveien og gang- og sykkelvei vil medføre et stort inngrep i hagalandskapet på vestsida av Falunveien. En trafikkdeler gjør at det fysiske inngrepet i landskapet blir langt mer omfattende ettersom mere av dyrkajorda forsvinner og de visuelle følgende av tiltaket vil bli større. Dette området er sårbart for inngrep på grunn av at det er det siste området på Røros som viser den gamle samfunnsstrukturen med overgangen by - bynært landbruk. Riksantikvaren har også viet dette plass i sin uttalelse. De har ikke anbefalt noen konkret løsning, men sier at det må finnes en løsning som ikke utfordrer verdensarvstatusen, og at det må innledes en dialog med vegvesenet om dette. Det er ikke reist innsigelse mot planen på grunn av dette forholdet. Rådmannen har forelagt spørsmålet om bygging av fortau for Statens vegvesen. De har svart at dette ikke vil være i samsvar med veinormalene i håndbok N100. Dersom veinormalene skal fravikes, må det sendes en fravikssøknad til fraviksgruppa i vegvesenet. Dette er en prosess som kan ta noe tid. Svaret på søknaden må være gitt før reguleringsplan kan vedtas. Statens vegvesen sier i sitt innspill at gang- og sykkelveien kan legges med 1,5 m trafikkdeler. Dette vil kanskje dempe det visuelle inntrykket av gang- og sykkelveien. Kanskje er det også slik at å bryte opp tiltaket med separat kjørevei og gang- og sykkelvei vil redusere det visuelle inntrykket. Det er et relativt vanlig grep å dele opp et inngrep når man skal forsøke å redusere inntrykket av det. En løsning med fortau vil medføre et sammenhengende inngrep i en bredde på 10,5 meter. Vegvesenet påpeker at en fortausløsning ikke alltid vil gi tilbud til de syklende. Fortau er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når det er få fotgjengere der, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Det betyr at syklistene enten må gå av sykkelen, sykle i veldig lav fart og på god avstand, eller sykle i veibanen i de tilfeller det er mange gående på fortauet. Trafikksikkerhetsmessig vil dermed en gang- og sykkelvei være noe tryggere enn et fortau. En gang- og sykkelvei er enklere og billigere med tanke på vinterdrift enn opphøyd fortau med kantstein. Det finnes en løsning som kalles sykkelvei med fortau. Dette gir imidlertid betydelig større driftsulemper og kostnader og anbefales ikke. Området fra Rema og opp mot der hvor Småseterveien krysser Falunveien er fredet etter kulturminneloven. Dette betyr at inngrep i dette området vil kreve dispensasjon. Det er Riksantikvaren som gir vedtak om dette. Riksantikvaren har imidlertid ikke reist innsigelse mot områdeplanen, noe de plikter dersom de akter å stanse et planlagt tiltak. Hvorvidt Riksantikvaren kan stanse et planavklart tiltak gjennom en dispensasjonsbehandling i etterkant er uklart. Foreslåtte endringer i plankart og bestemmelser På grunnlag av høringsinnspillene er følgende endringer foreslått i planforslaget. Tabellen viser kartreferanser og refererer til planbestemmelsene. Nr. Kartref. Ref. best. Forslag til endring Begrunnelse henvisning til innspill Endring som grunnlag for frafallelse av innsigelse Det tas inn en Innspill nr 23.

23 Side 23 av 27 støybestemmelse som tilpasses krav i veileder T- 1442/2016. Endringer i plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn/innspill 2. o_gs_ G/s-vei Falunveien. Reguleres som fortau. Fravikssøknad sendes Statens Vegvesen. 3. o_gs_ Fortau langs An- Magrittveien omreguleres til g/s-vei med 1,5m trafikkdeler. 4. S_ Tronshartgården. Legges ut som byggeområde. Rekkefølgebestemmelse om kjøremønster. 5. o_tun_1 o_tun_2 Tillegg i tabell 7, område S_8: Det kan ikke settes opp ny bebyggelse på tomta etter Tronshartgården før det er utarbeidet trafikkplan for Røros sentrum Gatetun Gatetun skal utformes med kjørevei og fortau på lik måte som resten av veiarealet i sentrum. 6. o_kv_ Vei over malmplassen. Vei over Malmplassen skal ikke opparbeides, men gå umerket over Malmplassen slik at de historiske strukturene ikke blir påvirket. 7. Fr_1 Fr_ Friluftsområder Grunneier kan begrense eller stenge adgangen til friluftsområdene dersom ferdsel eller bruk til friluftsformål medfører fare for at kulturminner kan ta skade. Varslingsplikt ved gravearbeider. Det tas inn en ny bestemmelse iht Innsigelse fra Fylkesmannen i Trøndelag om støykrav i bestemmelsene. Innspill nr 10, 40 og 41. Innspill nr 10. Innspill nr 27 og 35 Innspill nr 27 Innspill nr 27 Innspill nr 27 Innspill nr. 40

24 Side 24 av 27 innspill fra fylkeskommunen: Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på disse kulturminnene skal varsles til Byantikvaren i god tid før tiltaket utføres. I samråd med fylkeskommunen vil Byantikvaren vurdere om det er nødvendig å utføre arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tiltaket. Unntatt fra varslingsplikten er: Graving innenfor eksisterende grøftetraseers bredde og dybde for vedlikehold av alle eksisterende typer ledninger/rør og kabler. Graving for vedlikehold av eksisterende trafikkområder som veg, fortau mm., i en dybde tilsvarende moderne påført bærelag. Graving og vanligvedlikehold av grønt - og friområder, gårdsrom med mer, til en dybde av 0,3 m. under dagens overflate. Graving for drenering eller lignende rundt bygg yngre enn 1950 med full kjeller inntil 1 m fra ytterkant av grunnmur. 9. O_Gu_2 Thomastrøa endres fra grav Innspill nr 21