DELOMRÅDE 25: TEINHOLMANE

Transkript

1 DELOMRÅDE 25: TEINHOLMANE VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Terrenget i Austrheim er på samme måte som terrenget i Radøy, preget av langsgående terrengformer i nordvest-sørøstlig retning. Foldene fremstår som lange smale øyer og nes med sund og trange strømmer mellom. Noen terrengformer har høyde nok til å virke rom-oppdelende i forhold til fjordlandskapet. Et slikt rom dannes rundt Teinholmane, der Litle Lindås, Skadviki og Søre Njøta avgrenser rommet mot vest, nord og øst, og det åpner seg mot Lurefjorden i sør. Rommet preges av lave, smale nes og holmer med furuskog på midten og svabergstrender rundt. Trass i naust og gammel rutebåtkai på Lite Lindås, samt noe spredt fritidsbebyggelse på enkelte av holmene, oppleves dette landskapet likevel først og fremst som et naturlandskap. Den opprevne og frodige strandsona skaper et mangfoldig og opplevelsesrikt kystlandskap av høy verdi. 0-alternativet Det er ikke lagt ut til nye utbyggingsområder i kommuneplanen, med unntak av en utvidelse av næringsområdet ved båtbyggeriet på Njøta. Området vil altså fremstå omtrent som i dag i den neste 10-årsperioden. OMFANG Alt. 3 KONSEKVENS Alternativ 3: Stor negativ konsekvens (---) ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 En luftledning fra sørvest til nordøst i Austrheim går akkurat på tvers av landskapsformene, og medfører dermed en del øyhopping. Mastene plasseres på høye punkter å terrengryggene, og ledningsspennene krysser over de mange sjøstrekningene. I dette tilfellet er det Førlandsvågen og Njøtesundet som krysses i tillegg til at mastepunktene på land eksponeres mot fjordrommet rundt Teinholmane. Dersom båtbyggeriet på Njøta utvides i henhold til kommuneplanen, kommer traséen i konflikt med dette. Anlegget har likevel størst omfang i forhold til landskapsopplevelsen. AVBØTENDE TILTAK Strekningen mellom start og mål på traséen ligger på tvers av landskapets former. Tilpasninger til terrenget vil derfor være en utfordring uansett om linja forskyves nord- eller sørover. Det er rom for avbøtende tiltak i form av traséjusteringer i dette området. Fotomontasjen viser alternativ 3 sett fra kai ved Litle Lindås, nordover k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

2 Teinholmane-området sett fra sørsøst. Alternativ 3 stiplet inn. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 97

3 Flyfoto over Litle Lindås og Førlandsvågen, sett nordover. Alternativ 3 stiplet inn k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

4 Litle Lindås og Førlandsvågen fra nord. Teinholmane og Lurefjorden sørover. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 99

5 DELOMRÅDE 26: NJØTA LANDSKAPETS VERDI Njøta fremstår som litt mer massiv enn øyene i vest, ved at den har noe større høyde, og er brattere rundt kysten. Søre Njøta er skogdekket på tuppen, og noe snauere inne på de høyereliggende myrområdene. Det er spredt boligbebyggelse midt på øya, langs vegen. Lenger sør er naturområdene mer uforstyrret. 0-alternativet På sørøstre side av Njøta er det lagt ut et større næringsområde. Dette kommer av et ønske fra grunneier om å utvikle lokalt fiske til mer turistrettet virksomhet med fiskebåtutleie, fiskemottak på land og ferieleiligheter i skråningen. Dersom disse planene blir iverksatt vil det være forenlig med en høyspentlinje i direkte berøring. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Traséen er planlagt tvers over midten av Njøta, der det finnes noe spredt bebyggelse. Den passerer rett nord for båtbyggeriet rett over dersom de utvider i henhold til kommuneplanen. Deretter ligger linja midt mellom to tun, 50 meter fra hvert av bolighusene. Videre østover går traséen gjennom utmark og mindre eksponert landskap, hvor inngrepet oppfattes som mindre omfattende. Aternativ 3.2 Alternativet innebærer sjøkabel fra Radøy over til sørspissen av Njøta. Her vil første mastepunkt komme på sørspissen av det skogdekkede neset, hvor linja visuelt blir understreket av ryddegaten i den tette skogen. Traséen går videre nordover til det planlagte næringsområdet, og krysser dette før den igjen knekkes mot mastepunktet på Kiken. Foreløpig er ikke konflikten med næringsområdet reell, men den ligger der potensielt. I første omgang er det synligheten av den ytre masta med ryddegata, som gir det største negative omfanget av dette alternativet. VERDI n stor OMFANG Alt. 3.2 Alt. 3.0 KONSEKVENS Alternativ 3.0: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 3.2: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) AVBØTENDE TILTAK Alternativ 3.2 skal være et avbøtende alternativ i forhold til at hovedalternativet (Alt. 3) går over Fosnstraumen. Alt. 3.2 gir imidlertid vel så store konsekvenser som hovedalternativet på Njøta og over Den indre Farleia. Et godt avbøtende tiltak for alt. 3.2 ville derfor være å ikke ta det i land på Njøta, men å føre sjøkabelen videre til en ilandføring på Bakka. Njøta og Njøtesundet sett fra nord Nautneset med tett skog k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

6 Njøta med Nautneset sett fra sør. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 101

7 DELOMRÅDE 27: DEN INDRE FARLEIA LANDSKAPETS VERDI Den indre farleia fra Bergen og nordover kommer opp gjennom Lurefjorden mellom Radøy og Lindås og fortsetter mellom Njøta og Bakka i Austrheim. Sundet mellom de to lange øyene er rett og relativt bredt, med flere små holmer spredt utover. Rommet har et åpent skjærgårdspreg, og er mye brukt av fritidsbåter. Eksisterende 22 kv spenner over sundet med 20 meter seilingshøyde. Dette landskapet oppleves som verdifullt og med sin åpenhet, også sårbart for inngrep. 0-alternativet I kommuneplanen er holmene dekket av LNF-område, mens sjøområene er fiske, ferdsel, natur- og friluftsområde samt et avmerket gytefelt. Planmessig ligger det altså ikke an til endringer i forhold til dagens situasjon. Prosjektet Den indre farleia er et samarbeid mellom kommuner, kystverk og havnevesen, med formål å fremme kunnskap om samferdsel og utvikling av kystkultur. Det er et mål å legge til rette for sjørelatert nytte og turistferdsel langs denne historiske seilingsleden, og det er planer om å involvere større deler av kysten i prosjektet. Man kan forvente økt fokus på landskapet i dette området, og en høyere bruksfrekvens som følge av dette prosjektet. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Traséen passerer over sundet i ett spenn. Mastene på hver side av sundet er 38 og 39 meter høye, og står på terrenghøyder mellom 32 og 36 meter over havet. Ledningsspennet ligger altså på rundt 70 meter over fjordgulvet, langt over terrenghøyden, og er dermed godt synlig fra de fleste standpunkt. Alternativ 3.2 Dette alternativet krysser sundet noe lenger sør, der det er bredere, og deles derfor opp i to spenn. Her plasseres en mast på Kiken, den lave øya midt i sundet. Mastene varier fra 15 til 38 og 37 meters høyde. Total høyde over havet på spennen stiger fra 35 i vest til ca 55 i øst. Dette alternativet fremstår med sin ekstra mast, lavere og lengre spenn og den usymmetriske høyden, som mer visuelt skjemmende og eksponert enn hovedalternativet. VERDI n stor OMFANG Alt. 3.2 Alt. 3.0 KONSEKVENS Alternativ 3.0: Stor negativ konsekvens (---) Alternativ 3.2: Stor - meget stor negativ konsekvens (---/----) AVBØTENDE TILTAK Alternativ 3.2 bør, for å være et godt avbøtende alternativ til hovedalternativet, føres i sjøkabel forbi farleia, og tas i land på Bakka istedenfor på Njøta k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

8 Den indre farleia sett fra sør. Njøta til venstre, den lave Njøtøyni midt i sundet, og bakka til høyre. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 103

9 Fotomontasjen viser alternativ 3.0 sett nordfra. Mast på Bakka er 39 meter høy k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

10 Fotomontasjen viser alternativ 3.2 sørfra. Mast på Kiken (Njøtøyni) midt i sundet er 38 meter høy. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 105

11 DELOMRÅDE 28: BAKKA LANDSKAPETS VERDI Området omfatter sørspissen av Bakkøyna, et område med spredt bebyggelse og større lynghei- og myrområder. Ved Monslaupen ligger bebyggelsen noe mer konsentrert, og er en blanding mellom småbruk og eneboliger. Sikten sørover mot linja fra disse husene er i stor grad skjermet av vegetasjon. Nedenfor bebyggelsen er kulturlandskapet åpent og beitepreget, mens utmarka er mer gjengrodd. Sør for bebyggelsen er det merket av et naturområde med verdi. Her vokser det grov nattfiol. Ved Bakka fører vegen frem til noen småbruk, og sør for disse igjen fører stier i terrenget frem til noen få spredte hytter. Landskapet er oppdelt med sund og viker, og i tillegg er små ferskvann og vegetasjon med på å dele opp landskapet i flere små rom. 0-alternativet Kommuneplanen viser sett LNF-formål på hele dette området, med unntak av spredt bebyggelse ved Monslaupen og fritidsbebyggelse ved Bakka. Område for fritidsbebyggelse utvides i kommuneplanen sørover. Et 0-alterantiv kan dermed innebære flere hytter i dette området. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Traséen går et stykke sør for bebyggelsen ved Monslaupen, og må dermed krysse enda et sund over til Bakka. Her ligger traséen i konflikt med den planlagte utvidelsen av hyttefeltet dersom dette blir bygget ut. Alternativ 3.2 Alternativet ligger enda lenger mot sør over Monslaupen, og kommer derfor ikke i konflikt ed bebyggelsen her. Beliggenheten gjør den heller mer eksponert mot Lurefjorden, som fra et landskapssynspunkt er mer uheldig. Over Bakka går den i felles trasé med hovedalternativet. VERDI n stor OMFANG Alt. 3.2 Alt. 3.0 KONSEKVENS Alternativ 3.0: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 3.2: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) AVBØTENDE TILTAK. Alternativ 3.2 bør ligge i sjøkabel frem til Bakka, og først tas på land sør for det planlagte hyttefeltet. Bakka sett fra sørvest. Spredte hytter ligger på solsida k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

12 Bakka sett fra sør. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 107

13 KART AUSTRHEIM N Alle temakart er i målestokk 1: k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

14 Alt. 3 AUSTRHEIM 1 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 109

15 Alt. 3 Alt. 3.2 AUSTRHEIM k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

16 Alt. 3 Alt. 3.2 AUSTRHEIM 3 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 111

17 DELOMRÅDE 29: KEILA VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Keila ligger i Lindås kommune, men er en del av det samme landskapet som de lange, smale øyene i Austrheim. Øya avgrenses i vest av Bakkøysundet, og i øst av Keilesundet. Bebyggelsen ligger sett konsentrert nord på øya, ved brua over til Hope og fastlandet, men noen boliger er lokalisert helt sør ved Keilegavlen. I tilknytning til bebyggelsen på Keila er landskapet jordbrukspreget, med noe dyrka mark og beite. Dette flate myrpartiet er snaut for trær i en kilometers strekning sørover fra bebyggelsen i hele øyas bredde. Denne sletta står i kontrast til den sørlige delen av øya som er delvis skogkledd, og avgresningen markeres av et rett skogbryn. Helt sør ved innløpet til Keilsundet, er landskapet preget av åpen beitemark. 0-alternativet I kommuneplanen for Lindås er Keila sett i helhet lagt ut som LNF-område. Unntaket er områder som i dag er bebygd. Disse er markert som boligområder. Kommuneplanen tilsier dermed ikke at området endres nevneverdig fra dagens situasjon. OMFANG Alt. 3.0 KONSEKVENS Alternativ 3: Middels negativ konsekvens (--) ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Linja føres over Bakkøysundet i et spenn på meters høyde. Mastene på hver side av sundet er 30 og 32 meter høye, og har en eksponert plassering på høye knauser ut mot sundet. Linja krysser deretter skrått over det åpne myrområdet, ca 200 meter fra nærmeste bolighus. Det ene mastepunktet plasseres 10 meter fra vegen. I det åpne landskapet blir linja svært eksponert. AVBØTENDE TILTAK Det er rom for avbøtende tiltak på denne strekningen. Boligområdet på Keila nord for det snaue myrpartiet. Sett mot sørøst Alternativ 3 passerer over bildestandpunktet. Sikt nordover mot boligene k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

18 Keila med det flate myrpartiet sett fra sørenden av øya. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 113

19 DELOMRÅDE 30: KEILESUNDET LANDSKAPETS VERDI Keilesundet som skiller Keila fra fastlandet, utgjør i nord et smalt fjordløp som i sør utvider seg til et noe åpnere rom utenfor boligområdet Utgjerdet. Breddene på sundet er sett bratte og skogkledde. På Utgjerdet bygges det ut boliger på begge sider av en smal grusveg som ligger på høyden, parallelt med fjorden. Boligområdet grenser mot myra i sør og kulturlandskapet i nord begge deler relativt åpne, trefattige landskap som er sårbare i forhold til inngrep. 0-alternativet I kommuneplanen er området sett vist som LNF-område, med unntak av Utgjerdet som er avsatt til boligområde for de tomtene som er skilt ut, og delvis bebygd i dag. Området vil altså, med unntak av noen ekstra hus på Utgjerdet, fremstå som i dag. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 2 Kabelalternativet er vist med ilandføring fra sjøkabel ved bebyggelsen, og lagt i grusvegen frem til riksvegen. Dersom det er mulig å gjennomføre anlegget uten å gå ut over dagens veggrunn, blir det ikke et inngrep av noe omfang. Spørsmålet er imidlertid om det lar seg gjøre å opprettholde tilgengeligheten til boligene langs vegen mens grøfta graves, eller om det må tas areal utenfor vegen til kabelgrøft. Sannsynligheten er stor for at noe av hagearealet langs vegen må tas, og erstattes etter inngrepet. Omfanget av dette vurderes som, men. Alternativ 3 Ledningsalternativet spenner over Keilsundet et stykke nord for Utgjerdet, der sundet begynner å bli smalere med bratte, skogdekte sider. Mastene på hver side er plassert litt inntrukket fra sundet, og er ikke av de høyeste langs traséen; 22 og 17 meter. Anlegget fremstår derfor ikke så eksponert mot sundet. VERDI n stor OMFANG Alt.3 KONSEKVENS Alt.2 Alternativ 2: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ 3: Middels negativ konsekvens (--) AVBØTENDE TILTAK I alternativ 2 bør det vurderes å trekke sjøkabelen lenger inn, forbi det tette boligområdet, og koble den på vegen der den ligger litt mindre presset i forhold til hagehekkene. Utgjerdet sett fra sør k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

20 Keilesundet sett fra nord. Keilesundet sett fra sør. Alternativ 3 stiplet inn. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 115

21 DELOMRÅDE 31: TYTTEBÆRNESET LANDSKAPETS VERDI Tyttebærneset ligger som en halvøy ut i Risasjøen, nesten avskåret fra land. Neset skiller seg fra omgivelsene ved at det er dekket av tett skog. Risasjøen ligger delvis skjermet fra resten av Lurefjorden av en rekke små øyer og holmer som gir mye strandlinje. Med mange grunner i sjøen i tillegg, er dette et godt oppvekstområde for fisk. Spesielt det gode torskefisket gjør Risasjøen til et populært utfartsområde for småbåter. Tyttebærneset er tilgjengelig fra land, men for båtfolket har området bruksverdi. Landtunga der Mongstad er etablert, har blitt utsatt for mange inngrep. De flekkene som finnes igjen uten tekniske inngrep er verdifulle. Landskapet omkring Tyttebærneset er sårbart for inngrep som virker visuelt forstyrrende, spesielt sett fra sjøen. 0-alternativet Tyttebærneset ligger i kommuneplanen som LNF-område. Det kommer altså til å fremstå som i dag i plan-overskuelig fremtid. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Første mast i luftspennet plasseres på Tyttebærnesets høyeste punkt. Sjøkabelen føres inn gjennom en bukt i strandlinja, og trekkes deretter opp som jordkabel et stykke inn over land frem til mastepunktet. Med sin høye plassering vil masta bli eksponert mot hele fjordrommet, noe som gjør at inngrepet oppfattes som relativt omfattende. VERDI n stor OMFANG Alt. 1 og 1.2 AVBØTENDE TILTAK: KONSEKVENS Alternativ 1: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 1.2: Middels negativ konsekvens (--) Det bør vurderes å trekke sjøkabelen i land innenfor tyttebærneset, og deretter sette første mast et stykke inn på land for å unngå eksponeringen mot sjøen. Fotomontasjen viser alternativ 1 med luftledning fra Tyttebærneset k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

22 Tyttebærneset sett fra nordvest. Sikt vestfra, på båt i Risasjøen. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 117

23 DELOMRÅDE 32: SKÅPTJØRNI LANDSKAPETS VERDI Dette landskapsområdet omfatter en stor myr som vurderes til å ha lokal verdi i kommunen. Arealet er naturlig nok flatt og åpent, men det deles i nordvest-sørøstlig retning av en terrengfold der nakent berg og noe trevegetasjon danner et skille i landskapet. Myra krysses av to andre kraftledninger, en 132 kv og en 22 kv, og er med dét ikke helt fri for inngrep. Begge disse linjene synes godt i det åpne landskapet. Landskapet er sårbart for denne type inngrep, og områdets verdi er allerede blitt noe redusert på grunn av de som er etablert. 0-alternativet Også dette området er LNF-område i kommuneplanen. Dagens situasjon brukes derfor som referansegrunnlag. ANLEGGETS OMFANG Luftspennet over myra vil slutte en trekant med de to andre linjene, og med dét båndlegge det meste av dette landskapsområdet. 300 kv-ledningen er større enn de andre, med kraftigere master og høyere spenn. Den ligger dessuten nærmere både bebyggelse og fjord, så omfanget av dette inngrepet oppleves som. VERDI n stor OMFANG Alt. 1 Alt. 1.2 KONSEKVENS Alternativ 1: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ 1.2: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 1 Alternativet ligger innenfor nærvirkningssona til boligfeltet på Utgjerdet, og til strandlinja. Linja båndlegger en større del av myra. Alternativ 1.2 Alternativet er trukket lenger unna bebyggelsen, og beslaglegger en mindre trekant av myra. AVBØTENDE TILTAK Myrområdet strekker seg fra strandlinja og inn til vegen, så med luftledning vil dette bli et konfliktfylt område å krysse uansett. Et avbøtende tiltak både for dette området, og for Tyttebærneset, er å gå lenger inn i fjorden med sjøkabel, for så å krysse med luftspennet over mot vegen i nordlige kant av myra, der den er smalere. Dette medfører imidlertid ulemper for boligene på Utgjerdet. Et annet avbøtende tiltak er å legge linja i kortes mulig linje bort til 132 kv-ledningen, og følge denne videre hele vegen til Mongstad. Myrområdet sett fra sør, over Tyttebærneset k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

24 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 119

25 DELOMRÅDE 33: HOPE VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Området mellom riksvegen og åsryggen som strekker seg fra Hellestveitnovi og Litlåsfjellet, består delvis av dyrket mark og noe bebyggelse, og er delvis båndlagt av en skytebane rettet inn mot terrengryggen. Det meste av åsen er tilplantet med gran, og riksvegen er langs store deler kantet med trevegetasjon som virker oppdelende på landskapsopplevelsen. Åsen med den tette skogen er sårbar i forhold til et ryddebelte, som vil synes utover det flate landskapet. Sørvest for riksvegen ligger Hopsvannet i et åpent myrdrag rammet inn av spredt skog. Vannet er et verdifullt tilskudd til landskapet. OMFANG 0-alternativet Med unntak av et næringsområde som dekker bensinstasjonen, og et allmennyttig formål på skytebanen, er hele Hope lagt ut som LNF-område i kommuneplanen. Det ligger altså ikke til rette for snarlig utvikling av området. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftledningen legges bak skytebanen for å unngå konflikt med denne, og parallellføres samtidig med 132 kv-ledningen frem til Mongstad. Anlegget ligger innenfor nærvirkningssonen til bebyggelsen på Hope, men er samtidig skjermet fra denne ved et godt vegetasjonsbelte. Omfanget av inngrepet er derfor moderat. Alt.3 Alt.1.2 KONSEKVENS Alt.1 Alt.2 Alternativ 1: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ 1.2: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ 3: Middels til stor negativ konsekvens (--/---) AVBØTENDE TILTAK Et avbøtende tiltak i forhold til alternativ 1.2 vil være å trekke ledningen ned fra høyden. Det må avklares med rette instans hvorvidt anlegget kan samlokaliseres med skytebanen, eller om banen kan få en annen lokalisering. Alternativ 3 bør skyves nordover for å unngå nærføringen med vannet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

26 Alternativ 1. 2 Det sørlige alternativet for luftledningen er trukket unna blinkfeltet til skytebanen, og kommer dermed høyere opp i terrenget og inn i granskogen. Den vil på grunn av både høyden og ryddebeltet bli mer synlig enn alternativ 1. I tillegg vil den utgjøre enda et nytt ledningsspenn på tvers av de etablerte traséene i området. Inngrepet er derfor av et større omfang enn alternativ 1. Alternativ 2 Kabelalternativet lokaliseres til boligvegen gjennom Hope, før det tar av opp mot vanntankene på Mølefjellet. Langs denne vegen er det mulig å grave grøft ved siden av vegbanen, og tilbakeføre denne til dagens standard etterpå. En forutsetning for at det ikke skal etterlate spor er imidlertid at gresset fortsatt blir slått over grøfta og inn til vegen. Det mest skånsomme for landskapet vil også i dette tilfellet være å forsøke å legge kabelen innenfor dagens veglegeme. Alternativ 3 Luftledningen passerer over nordre del av Hopsvannet, over vegen, til et mastepunkt på jordet, og videre opp til forankringsmast på høyden ved vanntankene. Denne traséen beslaglegger nytt areal i forhold til allerede etablerte inngrep. Den kommer i berøring med den mest verdifulle delen av landskapet, og masta på høyden vil bli eksponert mot bebyggelsen. Av de tre luftalternativene er dette det minst gunstige. Alternativ 1.2 krysser over nordre del av verdifull hasselskog Alternativ 3 vil krysse over vannet og vegen omtrent ved svingen på vegen. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 121

27 DELOMRÅDE 34: MONGSTAD LANDSKAPETS VERDI Siste del av traséen går gjennom landskap som preges av Mongstad og infrastrukturen i tilknytning til oljeraffineriet. Litlåsfjellet skjermer Mongstad fra bebyggelsen langs riksvegen. Infrastrukturen ligger på østsida av terrengryggen slik at alle inngrep knytter seg til ett felles industrilandskap mellom åsen og sjøen. Verdien i dette landskapet knytter seg til den massive industriutbyggingen som fullstendig legger beslag på landskapet og gjør det til noe helt særegent og kuriøst. Dette er en landskapsverdi som overhode ikke er sårbar i forhold til denne type inngrep, og blir derfor avmerket som n, selv om opplevelsesverdien av det kan være stor. 0-alternativet Alt areal fra høybrekket på åsen og nordøstover er innlemmet i Mongstad industriområde på kommuneplanen. Det er regulert for nytt flammetårn for Mongstad på Litlåsfjellet. Faresona rundt dette fører til at ny kraftledningstrasé skyves vestover i forhold til dagens kraftledninger, og legges langs åsryggen. Trolig kables eksisterende kraftledninger som ligger lenger øst, forbi denne faresona. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1, 1.2 og 3 Nordover fra vanntankene ved Mongstadvarden følger luftledningen toppen av åsen frem til transformatorstasjonen. Det nye flammetårnet markerer utbygging av en ny del av Mongstad, som vil bli mer eksponert mot bebyggelsen på Hope og områdene i vest. I forhold til 0-alternativet der flammetårnet er etablert, vil ledningsspennet ha omfang. Det medfører riktignok en ryddegate i den skogen som er regulert til parkbelte rundt industriområdet, men i forhold til tårnets eksponering, vil kraftledningen virke dominerende. Alternativ 2 Fra vanntankene går kabeltraséen i likhet med luftlinja gjennom naturmarka på åsen frem til trafoen. Grøfta vil føre til et treløst spor gjennom skogen. I dette naboskapet vil grøfta ikke ha noen betydning. VERDI n stor OMFANG KONSEKVENS Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alternativ 1: Ubetydelig - n negativ konsekvens (0/-) Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) AVBØTENDE TILTAK Ledningsspennet ligger nå i utkanten av regulert industriområde, og spiser noe av parkbeltet. Det bør vurderes om traséen kan føres øst for det nye flammetårnet, som en del av industriområdet, for å beholde bredden på parkbeltet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

28 Landskapsrommet rundt Mongstad sett fra sørøst. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 123

29 KART LINDÅS N Alle temakart er i målestokk 1: k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

30 Alt. 2 Alt. 1.2 Alt. 3 Alt. 1 LINDÅS 1 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 125

31 Alt. 3 Alt. 1 Alt. 1.2 LINDÅS k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

32 Alt. 1 Alt. 3 LINDÅS 3 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 127

33 Delområde Verdi/sårbarhet Omfang Konsekvens Alt. 1 Alt. 1.2 Alt. 2 (kabel) Alt. 3 Alt. 3.1 Alt. 3.2 Alt 1 Alt. 1.2 Alt. 2 Alt. 3 Alt 3.1 Alt Kollsnes Middels - n Lite - intet Intet Midd. - (-/0) (0) (-) (-) 2. Osundet Stor - Midd. - Lite (--/-) (-/0) 3. Hellevatnet Middels Middels Intet (--) (0) 4. Setersdalen Middels - stor Middels Midd. - (--) (---/--) 5. Straumsundet Stor - Stort (---/----) 6. Krossneset Middels - stor Midd. - (--/---) 7. Harkestad-Eide Middels - n Middels (--/-) 8. Tjeldstømarka Stor Stort midd. (---) 9. Stureterminalen Liten Lite (-) 10. Ådneset Middels - stor Middels (--) Øygarden samlet (--/-) (0) (---) (--) 11. Eltrevågen Middels - stor Lite (-) (-) 12. Kvalheimsvatn. Middels Lite (-) (-) 13. Havet Stor Midd. - (---) (---) 14. Byngjo Middels Lite (-) 15. Bøvågen Middels Lite (0) 16. Biaråsen Middels Lite midd. Lite (-) (+) (-) 17. Småkloppa Middels - stor Middels Midd. - (--) (--/-) (--) 18. Mjøs Middels Stort midd. Lite - intet Midd. - (--/---) (0/-) (--/---) 19. Nordangspoll. Middels Middels Stort midd. Midd. - (--) (---/--) (--/---) 20. Straume Middels Midd. - Intet (--) (0) 21. Skardåsane Middels Intet (0) 22. Saltviki Middels - stor Midd. - Lite (---) (0/+) 23. Fosnstraumen Stor - Stort (---/----) Radøy samlet (--) (0/-) (--/---) 24. Litle Lindås Middels Middels (--) 25. Teinholmane Stor - Midd. - (---) 26. Njøta Middels - stor Middels Midd. - (--) (--/---) 27. Indre farleia Stor - Stort midd. Stort (---) (---/----) 28. Bakka Middels - stor Middels Midd. - (--) (--/---) Austrheim samlet (---) (---/--) 29. Keila Middels Midd. - (--) 30. Keilsundet Middels Lite Middels (-) (--) 31. Tyttebærneset Stor - Middels Middels (--) (--) 32. Skåptjørni Middels Midd. - Middels (--/---) (--) 33. Hope Middels Lite Middels Lite - intet Midd. - (-) (--) (0) (--) 34. Mongstad Liten Liten Liten Intet Liten (0/-) (0/-) (0) (0/-) Lindås samlet (-) (-/--) (0) (--) k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

34 OPPSUMMERING Tabellen viser en sammenstiling av konsekvensgraden til de ulike traséalternativene for alle beskrevne landskapsområder. Oppsummeringen for hver kommune er gjort med utgangspunkt i konsekvensgraden for hvert delområde, men deretter justert i forhold til omfanget på traséen som helhet. Traséene dekker ulikt antall landskapsområder. En poengberegning av traséene basert kun på resultatet i hvert delområde, ville gi alternativet som omtales flest ganger en høyere poengsum enn en trasé som omtales gjennom færre områder, men som likevel har høyere konsekvensgrad i de områdene den dekker. Resultatet av beregningene er derfor moderert noe, og justert inn i konsekvens-skalaen. Det tegner seg et klart bilde av at jordkabel (alternativ 2) er mest skånsomt for landskapsbildet, mens alternativ 3 (kortest mulig sjøstrekning, og lengst luftspenn over land) gir de største negative konsekvensene. Dette er ikke noe overraskende resultat med tanke på at alternativ 3 går gjennom kommunene Øygarden og Austrheim som begge består av sårbart, nakent kystlandskap med en rekke øyer og sund. I begge kommuner går traséen fra øy til øy med relativt høye luftspenn over sundene for å ivareta seilingshøyde i disse. På grunn av den oppbrutte topografien er det vanskelig å finne gode avbøtende tiltak gjennom disse områdene. En luftledning på tvers av terrengformene vil bli eksponert og ha et omfang uansett om traséen forskyves til den en eller andre siden. Alternativ 1 er et mindre konfliktfylt luftalternativ enn alternativ 3. Dette alternativet gir små konsekvenser i Øygarden og ingen i Austrheim. Gjennom Radøy får anlegget et visst omfang, men landskapet her gir bedre muligheter for avbøtende tiltak. Vegetasjon og terrengformer vil i større grad være med på å absorbere inngrepet. I den sårbare strandsona har alternativ 1 dessuten lavere master enn alternativ 3. I dette alternativet skal ikke luftspennet krysse noen seilingsleder. Mastene trenger verken stor høyde eller eksponert plassering for å formidle overgangen mellom luftspenn og sjøkabel. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 129

35 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

36 KILDER LITTERATUR Bergen Museum: Naturhistorisk vegbok Hordaland NIJOS: nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS rapport 10/2005 Statens vegvesen: Håndbok 140 Konsekvensanalyser Lindås kommune og Fylkesmannen i Hordaland: Naturtypar i Lindås, MVA-rapport 5/ 2004 Lindås kommune: Kommuneplan (arealdelen) Radøy kommune og Fylkemannen i Hordaland: Naturtypar i Radøy, MVA-rapport 11/ 2004 Radøy kommune: Kommuneplan (arealdelen) Øygarden kommune og Fylkesmannen i Hordaland: Naturtypar i Øygarden, MVA-rapport 14/ 2003 Øygarden kommune: Forslag til kommuneplan for perioden (arealdelen) INTERNETTSIDER KONTAKTER Peter Emil Kaland, Universitetet i Bergen Håkon Matre, Regionrådet for Nordhordland Råmund Skjold, Øygarden kommune Asbjørn Toft, Radøy kommune Lars Johan Haukås, Lindås kommune Arne Aven, Austrheim kommune k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 131